NO315634B1 - Stötabsorberingssystem for fottöy - Google Patents

Description

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

Denne oppfinnelsen angår fottøy med et støtabsorberingssystem. Spesielt en støtabsorberende kassett for forbedret heldemping og stabilitet i en sko.

Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en støtabsorberende kassett beregnet for anvendelse i hælområdet av midtsålen til en fottøyartikkel omfattende et kassettfundament. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av støtab-sorberende kassett beregnet for anvendelse i hælområdet av midtsålen til en fottøy-artikkel omfattende forming av en kassett med et fremre område og et bakre område. Videre angår oppfinnelsen en støtabsorberende sammensetning for en sko og også en anvendelse av en støtabsorberende kassett.

Moderne idrettssko kombinerer mange elementer med spesifikke funksjoner som arbeider sammen for å bære og beskytte foten. Fottøyfremstillere lager ten-nissko, basketballsko, løpesko, baseballsko, fotballsko, vektløftingssko og spasersko til bruk i disse spesifikke sportsaktiviteter. Hver skotype tilveiebringer en spesifikk kombinasjon av grep, støtte og beskyttelse for foten for å øke ytelse.

US-A1 5 092 060 og US-A1 5 311 674 beskriver støtabsorberende "kassetter" anbrakt i en lomme i skohælen, idet støtputeelementet i form av en kjegle eller halv-kule stikker opp fra et fundament.

US-A1 1 781 715, US-A1 4 815 221 og US-A1 4 449 306 omtaler såler med slisser i fremfoten samt materialdetaljer.

Fig. 4 er en fremstilling av skjellettet 50 til en menneskefot, som sørger for den nødvendige styrken for å bære vekten av legemet under mange aktiviteter. Foten består av 26 sammenbundne ben, kategorisert i tre hovedgrupper: tåleddene 52 (den distale gruppen), mellomfoten 62 (den midtre gruppen), og ankelen 72 (den bakre gruppen). Selv om mange av leddene mellom disse benene er festet ved hjelp av bånd (sener) og således er relativt ubøyelige, er det antall av bevegbare ledd som er viktige for fotfleksibilitet og stabilitet.

Leggbenene (skinnbenet og leggbenet, ikke vist) er bevegbart forbundet med ankelbenet 77 til foten for å danne ankelleddet. Leddet av hengseltypen formet av disse benene tillater både ryggbøyning (oppoverbevegelse) og plantarbøyning (ned-overbevegelse) av foten. Ankelbenet 77 ligger over og er bevegbart sammenbundet med hælbenet 78 for å danne det subtalare (vrist-) leddet, som muliggjør at foten be-veger seg i en generell roterende, side-til-side bevegelse. Denne utover- og innover-bevegelse av foten under gange eller løping er forbundet med denne bevegelse omkring vristleddet.

Mellomfoten 62 består av mellomfotsben 63-67 som er relativt lange ben som strekker seg forover over midtpartiet av foten, og leddforbinder ankelen 72 og tåleddet 52. Mver av mellomfotsbenene er innrettet med og leddet til en av tåleddene. F.eks. har det første mellomfotsbenet 63 et mellomfotsbenhode 63a som er leddet til stortåen ved det proksimale tåleddet 57a til den femte eller minste tå. De første, andre og tredje mellomfotsbenene 63-65 er festet ved deres proksimale ende til henholdsvis de ytre, midtre og indre kiler. De proksimale endene av de fjerde og femte mellomfotben 66, 67 er leddet til det terningformede benet 76.

Tåleddet 52 omfatter fjorten ben 53a-57c som er forbundet med tærne, og er hengselfestet til mellomfotbenet 63-67 for betydelig bevegelse. Stortåen 53 er den fremtredende tåen for å bære vekt, tilveiebringe fremdriftskraft og for stabilisering av foten. Bevegelsene av disse benene i foten spiller en integral rolle til å styre prona-sjonen og supinasjon av foten.

En sko er avdelt i to generelle deler, en øvre og en såle. Den øvre er konstruert for komfortabelt å omhylle foten, idet sålen tilveiebringer feste, beskyttelse og en holdbar slitasjeoverflate. Det er ønskelig å tilveiebringe sålen med økt beskyttelse og demping for foten og benet. Følgelig innbefatter sålen til en løpesko typisk flere lag, innbefattende et elastisk støtabsorberende eller dempelag som en midtsåle og en bakkekontaktende ytre såle eller ytre såle som sørger for både slitestyrke og feste. Sålen sørger også for et bredt, stabilt fundament for å bære foten under bakkekon-takt.

Forskjellige materialer i forskjellige utforminger har blitt benyttet i midtsålen for å forbedre demping og for å tilveiebringe effektiv fotstyring. Noen sko benytter materialer med forskjellig hardhet for å tilveiebringe dempning og fotkontroll. Mange sko benytter imidlertid kun etylvinylacetat (EVA) for demping. Cellene til dette skummet har en tendens til å bryte sammen under bruk, og i virkeligheten eliminere nytten av midtsålen over tid.

Selv om mange forskjellige typer av sko har blitt konstruert for spesifikke sportsaktiviteter, har det åpenbart aldri vært en sko konstruert for skateboardsporten. En skateboardsko bør ha en tynn midtsåle, slik at en skateboarder kan «føle» brettet under bruk, og ved anvendelse av forskjellige fotposisjoner for å utføre stunt, for å opprettholde bedre kontroll av bevegelsene til skateboardet. I tillegg må skoen sørge for tilstrekkelig fjæring (dempning) for å forhindre hælskader når en skateboarder ut-fører en hoppmanøver og lander på skateboardet, veidekket eller på en annen hard overflate.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Målet med foreliggende oppfinnelse oppnås ved en støtabsorberende kassett ifølge det selvstendige krav 1 og videre ved en fremgangsmåte for fremstilling av en støtabsorberende kassett ifølge krav 8. Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås også ved en støtabsorberende sammensetning for en sko ifølge krav 18 og ved en anvendelse av den støtabsorberende kassetten ifølge krav 22.

Oppfinnelsen angår et skosålestøtabsorberingssystem i form en støtabsorbe-rende kassett for midtsålen. Spesielt krever en skateboardutøver en sko med en tynn såle, slik at han kan få «brettfølelse» gjennom sålen til hans føtter. «Brettfølelsen» muliggjør at skateboarderen bedre kan styre brettet. Imidlertid på grunn av at skate-boarderne utfører mange hoppmanøvre fra ramper, rekkverk o.l., som kan variere i høyde fra 2 til 15 fot, har hælknusing (skade) fra støtet vært et problem. Den foreliggende oppfinnelse sørger således for å tilveiebringe en tynn støtabsorberende kassett for en skosåle for å minimalisere hælskade, og sørge for andre såleegenskaper for sporten med skateboard som er beskrevet nedenfor.

En støtabsorberende kassett kan omfatte et kassettfundament, første og andre sett av deformerbare støtelementer med et bredt fundament og en smalere spiss festet til kassettfundamentet og et støtelement med redusert høyde som har et bredt fundament og en smal spiss festet til kassettfundamentet mellom de første og andre settene av støtputeelementer. Støtputeelementene kan være formet som avkortede kjegler, eller hemisfærisk utformet. De første og andre settene av støtelementer kan være av lik høyde. Den støtabsorberende kassetten kan være fremstilt ved å forme kassettfundamentet og støtelementene og så feste det første settet av støtelementer til det fremre av kassettfundamentet, og feste det andre settet av støtelementer til det bakre av kassettfundamentet og feste støtelementet med redusert høyde til kassettfundamentet mellom de første og andre settene av støtelementer. Kassettfundamentet og støtelementene kan være laget av polyuretan, hvori polyuretanet kan være i området av 57 til 68 durometer (hardhetsgrad). Støtelementene kan også være laget av andre materialer, slik som Sorbathan™.

Den støtabsorberende kassetten kan innbefatte et kassettfundament, første og andre sett av støtelementer og et støtelement med redusert høyde. De første og andre settene av støtelementer kan være av samme høyde, og hver av støtelemen-tene kan være formet i likhet med avkortede kjegler eller kan være hemisfærisk utformet. Den laterale siden av yttersålen og midtsålen kan ha en økt radius for å forbedre en skateboarders fotkontroll, og radiusen kan være i området av 7 til 18°.

Et støtabsorberende system for en skateboardsko er omtalt hvor et innersålebrett har et flertall av fremfotslisser festet til en midtsåle. Midtsålen har en tynn fremfotseksjon og en hællomme. En støtabsorberende kassett omfattende et kassettfundament og et flertall av støtelementer er festet til hællommen. En yttersåle er forbundet til midtsålen og til den støtabsorberende kassetten, og yttersålen har en lateral side med en økt radius som er i området av 7 til 18°. En tåbeskyttelse kan være festet til yttersålen. I tillegg kan innersålebrettet ha et flertall av helslisser for å forbedre støtdempning. Yttersålehælpartiet kan også ha en krumning på 25° og yttersåletå-partiet kan ha en krumning på 45°. Detaljene i en eller flere av utførelsene av oppfinnelsen er fremlagt i de vedføyde tegningene og beskrivelsen nedenfor.

Andre trekk og mål og fordeler med oppfinnelsen vil komme frem fra beskrivelsen og tegningene, og fra kravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1A er et sideriss av en sko av en type som kan innbefatte støtdempnings-systemet i henhold til oppfinnelsen; Fig. 1B er et splittet, perspektivriss av skoen i fig. 1A; Fig. 1C er et planriss av en innleggsåle; Fig. 2A og 2B er henholdsvis topp- og sideriss av en utførelse av en støtab-sorberende kassett; Fig. 2C og 2D er henholdsvis topp- og sideriss av en alternativ utførelse av en støtabsorberende kassett; Fig. 2E og 2F er henholdsvis topp- og sideriss av en annen utførelse av en støtabsorberende kassett; Fig. 2G og 2H er henholdsvis topp- og sideriss av enda en annen utførelse av en støtabsorberende kassett; Fig. 3A er et bunnptanriss av sålen vist i fig. 1A; Fig. 3B og 3C er tverrsnittriss av sålen i fig. 3A tatt langs linjen 1-1 med alternative utførelser av de støtabsorberende kassettene holdt deri; Fig. 3D er et tverrsnittareal av sålen i fig. 3A tatt langs linje 2-2; Fig. 3E og 3F er tverrsnittriss av sålen i fig. 3A tatt langs linje 3-3 med alternative utførelser av de støtabsorberende kassettene inneholdt deri; og

Fig. 4 er en fremstilling av skjellettet til menneskefoten.

DETALJERT BESKRIVELSE

Fig. 1A er et sideriss av en skateboardsko 1 av en type som kan innbefatte støtdempningssystemet til den følgende oppfinnelse. Skateboardskoen innbefatter en såle 2 og overdel 4 som kan være av enhver konvensjonell utforming festet til denne. Sålen 2 innbefatter nye egenskaper som er forklart nedenfor, og har en heikrumning 3 og en tåkrumning 5 som også vil forklares nedenfor.

En skateboardsko 1 er vist i tegningene for kun illustrative formål. Annet fottøy, slik som offroadsko, snowboard- (snøbrett-) støvler o.l., kan innbefatte de nye såle-egenskapene som beskrevet nedenfor. Det skal også forstås at tegningene ikke er tegnet i målestokk, og for å lette referansene har like elementer blitt nummerert likt i de forskjellige tegningene.

Fig. 1B er et splittet, perspektivriss av skateboardskoen 1 i fig. 1A. En inner-såle 6, for å bære en brukers fot passer innen overdelen 4. Innersålen 6 omfatter konvensjonelt et tynt lag av trikot eller annet bløtt materiale. Innersålen 6 er formet for å generelt forme seg til formen av bunnen til foten, og omfavner bunnen av brukerens fot når skoen brukes. Overdelen er festet til vevet eller ikke-vevet innersålebrett 8 som hjelper overdelen til å opprettholde sin form.

Sålen 2 omfatter en midtsåle 10, støtabsorberende kassett 20, yttersåle 30 og tåbeskyttelse. Midtsålen 10 har en tynn fremfotseksjon 12 og spor 14 for å sørge for fleksibilitet i dette området av foten. Formet omkring de utvendige kantene av sporene 14 er en leppe eller hevet område 16. Midtsålen inneholder også en hællomme 18 som er formet for å motta den støtabsorberende kassetten 20. Midtsålen er fortrinnsvis laget av et kompresjonsstøpt etylvinylacetat (CMEVA), som er mer holdbart enn et konvensjonelt EVA-materiale. En tåbeskyttelse er festet til yttersålen, og til slutt er en yttersåle 30 festet til midtsålen. Yttersålen har åpne områder eller kanaler 32 som svarer til sporene 14 og mottar leppen 16 av midtsålen 10. Yttersålen 30 er vist med flere åpninger eller diskontinuiteter 33a, 33b, 33c og 33d omkring sin bunnutsidekant; imidlertid kunne utsidekantene til yttersålen (både laterale og mediale sider) være kontinuerlige. Midtsålen, den støtabsorberende kassetten, tåbeskyttelsen og den ytre sålen kan være bundet sammen ved å benytte teknikker slik som liming eller støping.

Fig. 1C er et planriss av et innersålebrett 8 til hvilken overdelen 4 i fig. 1B kan være festet. Innersålebrettet er fortrinnsvis laget av et stivt, ikke-vevet materiale som er omkring 1 til 1,5 mm tykk; innersålebrettet kunne imidlertid være tykkere laget fra et annet materiale. Fremfotslisser 9 og stjerneformede hælskår 11 er vist skåret helt gjennom innersålebrettet, men kan være skåret til en mindre dybde. Fremfotslissene og de stjerneformede hælskårene er omkring 1 mm brede og tjener til å forbedre bøyningsegenskapene til innersålebrettet. Slissene og skårene kunne imidlertid være i området av 0,6 mm til 1,5 mm brede, og kunne være lengere eller kortere enn illust-rert, og kunne være eller mindre i antall og være av andre utforminger. Slissene og skårene bør ikke være så brede at lim eller annet bindingsmateriale vil sive gjennom til overdelen under fremstilling av skoen, eller så brede at sålen taper for mye av dens elastisitet.

Et datastyrt system ble benyttet for å generere fremfotbøyningsdata ved må-ling av mengden av kraft i pund påkrevet for å bøye fremfoten til en sko med 45°. En sko som inneholder en innleggssåle med de beskrevne fremfotslisser krevde 24% mindre kraft for å bøye seg til 45° vinkelen enn en sko med en massiv innleggssåle av den samme tykkelse og materiale. Likeledes ble et datastyrt tyngdekraftdrevet støtsystem, som stemmer overens med American Society of Testing Materials (ASTM) standarder for fottøy, ble benyttet for å tilveiebringe kraftdeformasjonsdata. Testmetoden var basert på toppkrefter generert ved heltreff under fotbevegelse. Testresultater av en sko som inneholder en innleggssåle med stjerneformede hælskår viste at dempning i hælområde kunne forbedres med omkring 3% i forhold til en sko med en massiv innleggssåle av samme materiale og tykkelse.

Fig. 2A og 2B er henholdsvis topp- og sideriss av en utførelse av en støtab-sorberende kassett 20. Den støtabsorberende kassetten inneholder fem støtelemen-ter 21 til 25. Et første sett av støtelementer 21, 22, et andre sett av støtelementer 23, 24 og et sentralt støtelement 25 med redusert høyde har alle en avkortet kjegleform. De avkortede kjegleformede støtelementene kommer ikke til et punkt, men har et flatt toppområde, og er festet til et kassettfundament 27. Det første settet av støtelemen-ter 21, 22 er forbundet til den fremre delen av kassettfundamentet 27, som er nærmest fremfotområdet 12 til sålen når den er på plass i hællommen 18 (se fig. 1B), og det andre settet av støtelementet 23, 24 forbundet til den bakre delen av kassettele-ment 27.1 den viste utførelsen, har det første settet av støtelementer fundamentpar-tier 21a, 22a med en diameter D på omkring 27 mm, og toppområdet 21b, 22b har en diameter d på omkring 17 mm. Det andre settet av støtelementer har fundamentpar-tier 23a, 24a med en diameter på omkring 25 mm, toppområde 23b, 24b har en diameter på omkring 15 mm, og er festet til den bakre delen av kassettfundamentet 27. Det sentrale støtelementet 25 har en fundamentdiameter E på omkring 12 mm, en toppdiameter e på omkring 7 mm, og er forbundet i midten av, eller mellom, de første og andre sett av støtelementer. De første og andre settene av støtelementer har noe forskjellige fundament og toppdiametere for å ta hånd om koningen eller vinkelen til hælen av foten. Følgelig er det første settet av støtelementer 21, 22 med noe større diameter lokalisert nærmest fremfotområdet, og det andre settet av støtelementer 23, 24 med noe smalere diameter er lokalisert nærmest det bakre av skoen.

Som best vist i fig. 2A, har kassettfundamentet 27 en generell egglignende form som former seg til fundamentpartiene 21a-24a av de første og andre sett av støtelementer. Kassettfundamentet har en lengde A på omkring 56 mm, en lengde B på omkring 53 mm og en lengde C på omkring 51 mm. Selvfølgelig kunne kassett-fundamentmålene A, B og C være større eller mindre avhengig av skohælstørrelsen og andre konstruksjonsvalg. I utførelsen vist i fig. 2B, er kassettfundamentet 27 og de første og andre settene av støtelementer hver omkring 6 mm tykke, slik at ved sitt tykkeste punkt, er den støtabsorberende kassetten omkring 12 mm tykk. Senterstøt-elementet 25 er omkring 4 mm tykt.

Den støtabsorberende kassetten 20 er kun 12 mm tykk for å minimalisere den totale tykkelsen av skohælen. En tynn såle er viktig for skateboardere, som muliggjør at de mottar «brettfølelse» gjennom sålene av deres sko til deres føtter. Denne «brettfølelsen» muliggjør at skateboarderen bedre kan styre skateboardet. Den støt-absorberende kassetten 20 kan imidlertid være i området av 8 mm til 16 mm tykk avhengig av den antatte bruk. F.eks., for å øke brettfølelsen på bekostning av noe av-dempningn og noe holdbarhet, kan en profesjonell skateboarder velge en sko som har en kassett som er kun 8 mm tykk, idet en nybegynner som ønsker mer avdempning og holdbarhet vil velge en sko med en tykkere støtabsorberende kassett.

Med referanse til fig. 2A, 1B og 4 er de fem støtelementene 21-25 til den støt-absorberende kassetten 20 strategisk anordnet for å bære helbenet 78. Det har blitt fastslått at fundamentdiameterne til de første og andre settene av støtelementer 21, 22 og 23, 24 bør være så store som mulig innen områdene av kassettfundamentet 27 for å tilveiebringe de best mulige avdempningsegenskapene, på grunn av at de første og andre settene av støtelementer fungerer for å fordele den initielle kraften fra støt av skosålen til de ytre kantene av hælbenet. Etter initielt støt, kontakter det sentrale støtelementet 25 yttersålen og trykkes sammen for å tilveiebringe dempning for sen-teret av hælbenet 78. Følgelig komprimeres hver av de fem støtelementene for fjæring og/eller dempe støtet. Den doble støtabsorberingsevnen til dette doble opp-hengssystemet tilveiebringer forbedret dempning for hælen til en bruker for å forhindre haelskade.

En datastyrt tyngekraftstøttester ble benyttet for å tilveiebringe deformasjons-data av en sko som inneholder den støtabsorberende kassetten 20. Systemet stemmer overens med ASTM-standarder for fottøy, og testmetoden ble basert på toppkrefter under hælslag. Testresultatene viste at en sko innbefattende den støtabsorbe-rende kassetten 20 fungerte godt ved absorbering av støt, og returnerte mellom 42 og 45% av energien fra hælslaget til foten.

Fig. 2C og 2D er topp- og sideriss av en alternativ utførelse av en støtabsorbe-rende kassett 40, som har fem støtelementer 41-45. Et første og andre sett av støt-elementer 41, 42 og 43, 44 og et støtelement 45 med redusert høyde er hemisfærisk utformet og festet til et kassettfundament 47. Den støtabsorberende kassetten 40 er lik i konstruksjon med kassetten 20 i fig. 2A ved at de to sett av støtelementer er anordnet omkring kassettfundamentet 47 for å avdempe hælbenet, og det mindre sen-terstøtelement 45 er forbundet til kassettfundamentet 47 mellom de andre fire støt-elementene. Kulene 41-45 er imidlertid ikke avkortet, og i steden avrundet ved toppen. Når hælstøt skjer, virker de utvendige settene av støtelementene først til å ab-sorbere støtet og så trykkes senterstøtelementet sammen en kort tid senere. Dette doble støtabsorberingssystemet tilveiebringer bedret hælstøtabsorbsjon for å hjelpe til med å minimalisere hælskade. Fig. 2E og 2F er topp- og sideriss av en annen alternativ utførelse av en stø-tabsorberende kassett 80 med fem støtelementer 81-85. Støtelementene er generelt konisk utformet og er festet til kassettfundamentet 87. Som vist er det første settet av støtelementer 81, 82 og det andre settet av støtelementer 83, 84 tykkere enn kassettfundamentet 87. Som forklart ovenfor, er tykkelsen av den totale støtabsorberende kassetten 80, og hver av de forskjellige komponentene av kassetten, et konstruksjonsvalg. Fig. 2G og 2H er topp- og sideriss av enda en annen alternativ utførelse av en støtabsorberende kassett 91-95. Et første sett av støtelementer 91, 92 og et andre sett av støtelementer 93, 94 er generell trapesformet, hvorved et støtelement 95 med redusert høyde har en generelt diamantform. Som best vist i fig. 2G, har kassettfundamentet 97 en trapesformet form, med skarpe i steden for avrundede hjørner, for å forme seg til kantene av det første og andre settet av støtelementer. Som vist i fig. 2H, er kassettfundamentet 97 også tynnere enn de første og andre settene av støt-elementer 91, 92 og 93 og 93, 94, men dette er et konstruksjonsvalg som forklart ovenfor.

Generelt har det blitt funnet at geometriske utforminger som har større fundamenter og mindre topper er best tilpasset for bruk som støtelementer. Kombinert med deres posisjoner på kassettfundamentet, forbedrer støtelementene støtdempnings-evnen til skoen. Toppen av hvert støtelement kontakter yttersålen under støt, og minskningen i masse (i sammenligning med andre utformede støtelementer, slik som en sylinder) resulterer i mindre kompresjonskraft og derfor en mer styrt dempning av støtet. Med andre ord, trykkes de mindre toppene av støtelementene seg lettere sammen for å tilveiebringe en økt dempningseffekt, og elementene omfavner hælbenet etter som kraft er påført.

Det vil være åpenbart for en som er faglært på området at andre utforminger kan være benyttet for å forme støtelementene, og at kassettfundamentet likeledes kunne være modifisert for å oppnå de ønskede støt- og dempningseffekter. Det er imidlertid foretrukket at den bredere diameteren eller fundamentet av støtelementene er festet til kassettfundamentet, slik at toppen av hvert støtelement først kontakter yttersålen ved støt. Dette er en riktig betraktning for en skateboarder, på grunn av at slik posisjonering av støtelementplasseringen tilveiebringer både en styrt dempningseffekt og avdempning for å forhindre hælskade. Dempningseffekten sikrer at skoen ikke slår tilbake i en høy grad ved støt, som er viktig for en skateboarder som strever med å holde kontroll ved landing på skateboardet eller annen overflate etter en hoppmanøver. Imidlertid kunne noen eller alle toppene til støtelementene være orien-tert for å vende mot kassettfundamentet for å tilveiebringe noe forskjellige støtopp-løsningsegenskaper. Hælstøtabsorberingskassettene 20, 40, 80 og 90 er passende laget av polyuretan, men andre støtdempningsmaterialer kunne vært benyttet. For sporten med skateboarding, har det blitt funnet at et polyuretan med en tetthet i området av 57 til 63 durometer er ideelt, hvori en durometer er et mål på tetthet av et materiale kjent for de som er faglært på området. Tettheten av polyuretan kan imidlertid være økt eller minsket for å tileiebringe mer eller mindre avdempning. Avvei-ningen ved anvendelse av et mindre tett materiale for å oppnå mer avdempning er et lite tap av fotkontroll for en skateboarder. Imidlertid hvis mindre avdempning er ønskelig, kan så polyuretanet benyttet i å danne kassetten være i området av 65 + 3 dyrometer for å tilveiebringe et tettere materiale.

Støtabsorberingskassetten kan være fremstilt i et stykke av samme materiale. F.eks. kan en støpeform være benyttet for å fremstille en enhetlig polyuretanstøtab-sorberende kassett. Alternativt kan fundamentet og støtputeelementene være sepa-rat fremstilt og så festet sammen. Denne alternative fremgangsmåten er fordelaktig hvis støtputeelementene skal lages av et polyuretan med forskjellig tetthet enn fun-damentelementet, eller av andre materialer slik som Sorbathane™.

Fig. 3A er et øvre riss av yttersålen 30 vist festet til midtsålen 10 (se fig. 1B). Yttersålen er laget av en slitesterk gummi med en høy «NBS» grad, som er ren gummislitestyrkegrad. Yttersålen har en generelt glatt, krummet lateral utsidekant 34, og en generelt glatt, krummet midtre utsidekant 35. Også vist er en rekke av laterale koppenheter 36 og mediale koppenheter 37 som er nyttige for festet. Et gjennom-skinnelig vindu 38 i hælområdet kan også være anordnet slik at en kunde kan se kassetten i fig. 2A ved kjøp av skoen. Fig. 3B er et tverrsnittsareal av sålen 2 tatt langs linje 1-1 i fig. 3A. Vist er midtsålen 10, den støtabsorberende kassetten 20 og ytre sålen 30. Yttersålen er mellom omkring 2 og 5 mm, og den støtabsorberende kassetten er omkring 12 mm, slik at tykkelsen av hælområdet til sålen 2 er mellom 14 og 17 mm. Yttersålen kan imidlertid være laget noe tykkere for å forbedre slitestyrke. Dette er sammenlignbart med en hælsåletykkelse på opptil 25 mm for noen løpesko. I tillegg skal det bemerkes at det hællommen 18 (se fig. 1B) til midtsålen former seg til kantene av kassettfundamentet 27, og således til kantene av støtelementer 21-24, som forbedrer binding av kassetten og midtsålen. En god tilpasning av kassetten innen midtsålen sikrer at kassetten ikke vil komme ut av stilling under bruk. Fig. 3C er et tverrsnittsareal av sålen 2 tatt langs linje 1-1 i fig. 3A med den alternative utførelsen av støtabsorbeirngskassetten 40 installert deri. Dimensjonene

til yttersålen 30, kassetten 40 og hælområdet av sålen 2 er sammenlignbare med de som beskrevet ovenfor med hensyn til fig. 3B. I tillegg, som beskrevet ovenfor, former hællommen 18 av midtsålen 10 seg til kantene av kassettfundamentet 47 og støtele-menter 41-44 for å sikre en god passform.

Med referanse til fig. 3B og 3C, har krumningen av den laterale utvendige kanten 34 en radius på 12°, idet krumningen av den mediale ytre kanten 35 er 6°. Den større krumningen av den laterale utvendige kanten 34, som kan være fortsatt langs det utvendige partiet av midtsålen 10, tillater en skateboardutøver å opprettholde sty-ring for en lengere tidsperiode etter som han ruller sin fot utover på skateboardet under manøvrering. Selv om en lateral utvendig krumning på 12° er spesifisert, kunne en mindre eller større krumning være benyttet. Generelt kan den laterale utvendige krumningen passende være 7 til 18°. Den innvendige kantkurvaturen på 6° er typisk for de fleste idrettssko, og er tilstrekkelig på grunn av at det er mindre hevearmvirk-ning, eller rulling av foten mot den mediale siden. Selvfølgelig kan en større eller mindre krumning likeledes være benyttet på den mediale kanten.

Fig. 3D er tverrsnittriss tatt tangs linje 2-2 i fig. 3A i fremfotarealet til sålen 2.1 dette området, er tykkelsen av midtsålen 10 omkring 6 mm, og den tykkeste delen av ytresålen 30 er omkring 4 mm. Den tykkeste delen av yttersålen i fremfotområdet, f.eks. mellom piler x-x er således omkring 10 mm, selv om en tykkere yttersålen er benyttet kan dette målet være i området av 10 mm til 15 mm. Et tynt fremfotsåleom-råde muliggjør at en skateboardutøver får en «følelse» for skateboardet, og tillater at skosålen bøyer seg lett etter som utøveren forandrer posisjoner og utfører manøvre på skateboardet. Tynnheten av sålen i fremfotområdet i kombinasjon med kanalen 32 og fremfotslissene 9 på innersålebrettet 8 tillater skosålen å lettere bøye seg etter som mellomfothodene 63a-67a til mellomfotbenet 62 (se fig. 4) bøyer seg under bevegelse av foten. Dette er ikke fordi en korrelasjon har blitt observert mellom fremfot-fleksibilitet i en skosåle og hælstøtdempning. Spesielt synes det som en fleksibel fremfotsåleseksjon som tillater foten å bøye seg naturlig også fremmer den riktige posisjoneringen av hælen innen skoen. Følgelig, når en skateboarder er i ferd med å støte mot en overflate, er hans hæl posisjonert riktig innen skoen for å oppnå den fulle fordel av hælstøtabsorberingskassetten. Fig. 3E og 3F er tverrsnittriss tatt linje 3-3 i fig. 3A for å illustrere de forskjellige lagene som bygger opp sålen 2, hvor fig. 3E inneholder den støtabsorberende kassetten 20 og fig. 3F inneholder den støtabsor-berende kassetten 40. Som vist i både fig. 3E og 3F er midtsålen 10 tykkest i hælområdet i nærheten av de støtabsorberende kassettene 20 og 40, og blir tynnere etter som den nærmer seg tåområdet 5. Yttersålen 30 varierer mellom 2-5 mm langs leng-den av sålen. Krumningen av yttersålen ved det bakre partiet 3 av skoen er omkring 25°, og krumningen i tåområdet er omkring 45°. De bakre og tåkrumningene ble valgt for å tillate en glatt overgang når en skateboarder utfører en «toe off» eller «heel roll» bevegelse, men større eller mindre krumning kan være benyttet.

En tåbeskyttelse er også anordnet, laget av et holdbart gummimateriale, for å beskytte det øvre materialet av skateboardskoen fra for tidlig slitasje. Tåbeskyttelsen er nødvendig på grunn av visse manøvre utført av skateboardutøvere som involverer sleping eller skraping av tåområdet til skoen på underlaget eller på selve skateboardet.

Claims (22)

1. Støtabsorberende kassett (20, 40, 80, 90) beregnet for anvendelse i hælområdet av midtsålen (10) til en fottøyartikkel omfattende: et kassettfundament (27, 47, 87, 97); karakterisert ved at den videre omfatter: et første sett for deformerbare støtputeelementer (21, 22; 41, 42; 81, 82;

91, 92) som hver har et bredt fundament og en smalere topp, festet til det fremre av fundamentpartiet; et andre sett av deformerbare støtputeelementer (23, 24; 43,44; 83, 84; 93, 94); som hver har et bredt fundament og en smalere topp, festet til det bakre av fundamentpartiet; og minst et støtputeelement (25, 45, 85, 95) med redusert høyde som er kortere enn minst et støtputeelement til enten det første eller andre settet av støtputeelemen-ter, og det har et fundament som er mindre enn fundamentet til enhver av de første og andre settene av støtputeelementer og har en smalere topp og er festet til kassettfundamentet mellom de første og andre settene av støtputeelementer.

2. Støtabsorberende kassett ifølge krav 1, karakterisert ved at støtputeelementene er formet lik avkortede kjegler.

3. Støtabsorberende kassett ifølge krav 1, karakterisert ved at støtputeelementene er hemisfærisk utformet.

4. Støtabsorberende hælkassett ifølge krav 1, karakterisert ved at det første og andre settet av støtputeelementer (21, 22; 41,42; 81, 82; 91, 92) (23, 24; 43, 44; 83, 84; 93, 94); er av lik høyde.

5. Støtabsorberende kassett ifølge krav 1, karakterisert ved at fundamentet til hver av det første settet av støtpute-elementer (21, 22; 41, 42; 81, 82; 91, 92) er større enn fundamenter til hver av det andre settet av støtputeelementer (23, 24; 43, 44; 83, 84; 93, 94).

6. Støtabsorberende kassett ifølge krav 1, karakterisert ved at fundamentet til hver av de første, andre og støtpute-elementer med redusert høyde er festet til kassettfundamentpartiet (27, 47, 87, 97).

7. Støtabsorberende kassett ifølge krav 1, karakterisert ved at toppen av minst en av støtputeelementene er festet til kassettfundamentpartiet (27,47, 87, 97).

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en støtabsorberende kassett (20, 40, 80, 90) beregnet for anvendelse i hælområdet av midtsålen (10) til en fottøyartikkel omfattende: forming av et kassettfundament (27, 47, 87, 97) med et fremre område og et bakre område; karakterisert ved at den videre omfatter: forming av et første sett av støtputeelementer (21, 22; 41, 42; 81, 82; 91, 92) hver har et fundament og en smalere topp; forming av et andre sett av støtputeelementer (23, 24; 43, 44; 83, 84; 93, 94), hver har et fundament og en smalere topp; forming av et støtputeelement (25, 45, 85, 95) med redusert høyde som er kortere enn minst et støtputeelement til enten det første eller andre settet av støt-puteelementer, støtputeelementer med redusert høyde har et fundament som er mindre enn fundamentet til enhver av det første settet og det andre settet av støt-puteelementer og har en smalere topp; og festing av det første settet av støtputeelementer til det fremre området av kassettfundamentet, det andre settet av støtputeelementer til det bakre området av kassettfundamentet og støtputeelementer med redusert høyde til kassettfundamentet mellom de første og andre settene av støtputeelementer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at kassettfundamentet (27,47, 87, 97) fremstilles av polyuretan.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at polyuretan anvendes i området av 57 til 68 durometer.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at støtputeelementene (21, 22; 41, 42; 81, 82; 91, 92) (23, 24; 43, 44; 83, 84; 93, 94) lages av polyuretan.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at polyuretan anvendes i området av 57 til 68 durometer.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at kassetten (20, 40, 80, 90) formes, slik at toppene til støtdempningselementene vender bort fra kassettfundamentet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at kassetten (20, 40, 80, 90) formes slik at kassetten formes slik at minst en av toppene til støtdempningselementene vender mot kassettfundamentet.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at CMEVA anvendes som midtsålestøtdempningsmate-riale.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at hællommen utformes for å forme seg til formen av den støtabsorberende kassetten (20, 40, 80, 90).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at innersålebrettet inneholder hælskår.

18. Støtabsorberende sammensetning for en sko, karakterisert ved at det omfatter: en midtsåle (10) med en tynn fremfotseksjon (12) og en hællomme (18); en støtabsorberende kassett (20, 40, 80, 90) omfattende et kassettfundament (27,47, 87, 97), et første flertall av støtputeelementer (21, 22; 41, 42; 81, 82; 91, 92) forbundet til et fremre parti av fundamentet, et andre flertall av støtputeelementer (23, 24; 43, 44; 83, 84; 93, 94) forbundet til et bakre parti av fundamentet, og et støtpute-element (25,45, 85, 95) med redusert høyde, hvori hvert av støtputeelementene har et fundament og en smalere topp, og hvori støtputeelementet med redusert høyde er kortere enn minst en av de første eller andre flertall av støtputeelementer, har et fundament som er mindre enn enhver av de første eller andre settene av støtputeele-menter, og er forbundet til et senterparti av kassettfundamentet, kassetten er plassert i hællommen; og en fleksibel yttersåle (30) er forbundet til midtsålen og til den støtabsorberende kassetten, hvori yttersålen innbefatter et tåområde og et hælparti, og innbefatter en krummet lateral utvendig kant.

19. Støtabsorberende sammensetning ifølge krav 18, karakterisert ved at det videre omfatter et innersålebrett forbundet til midtsålen (10) som inneholder et flertall av hælskår.

20. Støtabsorberende sammensetning ifølge krav 18, karakterisert ved at den krummede laterale utvendige kanten har en krumning i området på 7 til 19°.

21. Støtabsorberende sammensetning ifølge krav 18, karakterisert ved at hælpartiet til yttersålen (30) har en krumning på 25°.

22. Anvendelse av en støtabsorberende kassett ifølge kravene 1 - 7 hvor kassetten omfatter: et kassettfundament (27, 47, 87, 97); et første sett for deformerbare støtputeelementer (21, 22; 41, 42; 81, 82;

91, 92) som hver har et bredt fundament og en smalere topp, festet til det fremre av fundamentpartiet; et andre sett av deformerbare støtputeelementer (23, 24; 43, 44; 83, 84; 93, 94); som hver har et bredt fundament og en smalere topp, festet til det bakre av fundamentpartiet; og minst et støtputeelement (25, 45, 85, 95) med redusert høyde som er kortere enn minst et støtputeelement til enten det første eller andre settet av støtputeelemen-ter, og det har et fundament som er mindre enn fundamentet til enhver av de første og andre settene av støtputeelementer og har en smalere topp og er festet til kassettfundamentet mellom de første og andre settene av støtputeelementer, idet en midtsåle (10) formes av støtdempingsmateriale som har en tynn fremfotseksjon (12) og en hællomme (18); midtsålen forbindes til et innersålebrett; den støtabsorberende kassetten plasseres i hællommen; og festing av en fleksibel yttersåle til midtsålen og den støtabsorberende kassetten til fremstilling av en såle.