NO315461B1 - Bitumenbane - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en bitumenbane med flere bitumensjikt, hvilken bane innbefatter et bærersjikt og minst to på en første side av bærersjiktet på hverandre lagte bitumensjikt. Slike bitumenbaner er kjent og finnes eksempelvis beskrevet i DE 27 35 823 Al. En fremgangsmåte for fremstilling av en slik bitumenbane er eksempelvis beskrevet i DE 34 13 264 C2.

Standard-bitumenbaner består av et bærerinnlegg, som er impregnert med bitumen eller polymerbitumen og har et dekksjikt på hver side. Disse dekksjikt består eksempelvis av fylt oksydbitumen, polymerbitumen modifisert med termoplastiske polymerer (SBS) eller polymerbitumen modifisert med termoplastiske kunststoffer (APP). En god avtetning ved hjelp av en bitumenbane må i hovedsaken oppfylle to viktige funksjoner. Banen må varig kunne være tett, ved hjelp av den for det meste tosidige belegging av bærersjiktet. Denne funksjon sikres ved anvendelsen av høyverdige polymermodifiserte belegg. Dessuten er kvaliteten i overlappingsforbindelsene et meget viktig punkt. Gode egenskaper for SBS-polymermodifiserte belegg er deres elastisitet og de gode koldbølgeegenskaper. Disse egenskaper forefinnes ved en bane som er belagt på begge sider. De gir imidlertid ikke alltid de beste resultater med hensyn til god sammensveising eller sammenklebing i overlappingsområdene. En ulempe ved de SBS-modifiserte belegg er at ved leggingen av disse baner kreves det en høy sveiseenergi, for å gjøre beleggene flytende. Dette betyr at sjiktene for oppnåelse av en sikker sammensveising må varmes opp så kraftig at bærerinnlegget vil kunne skades.

For å bøte på denne ulempe er det eksempelvis kjent å legge et ekstra bitumensjikt på banens underside (se DE 34 13 264 C2). Dette ekstra sjikt velges slik at dets viskositet under fremstillingen ligger minst 6000 mmVsekund lavere enn viskositeten til det direkte under bærerinnlegget liggende sjikt. En fordel med denne løsning er at den nødvendige temperatur i sveisesjiktet kan holdes lavere under sveisingen. Faren for en beskadigelse av bærerinnlegget blir således betydelig redusert. Tykkelsen til dette ekstra sjikt velges slik at det forefinnes tilstrekkelig bitumen for sammensveising, men heller ikke mer, for å holde merkostnadene så lave som mulig. Praksis har vist at dette ekstra sjikt bør være minst 0,8 mm for å kunne oppnå en god sammensveising.

I de kjente bitumenbaner kan det også være plassert to på hverandre lagte bitumensjikt på begge sider av bærersjiktet. Likeledes er det også mulig å anordne to på hverandre lagte bitumensjikt på en side av bærersjiktet, mens det på bærersjiktets andre side bare forefinnes ett bitumensjikt.

Ved en legging blir slike bitumenbaner anordnet slik ved siden av hverandre at de overlapper hverandre langs de tilgrensende kantområder. I dette overlappingsområde blir de ved siden av hverandre liggende baner sammenklebet eller sammensveiset. Man har sett som en ulempe at forbindelsen mellom det godt sveisbare nedre sjikt og det vanskelig sveisbare øvre sjikt ofte ikke er optimal og vil kunne føre til en dårlig forbindelse mellom banene. Dette har man kunnet fastslå ved hjelp av avrivingsforsøk.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme en bitumenbane av den innledningsvis nevnte type slik at det kan opnås en optimalisering av sammenheftingen i skjøtområdet, med en varig tetningskvalitet.

Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen med de trekk som er angitt i karakteristikken i patentkrav 1. Fordelaktige videreutviklinger av den nye bitumenbane er angitt i de uselvstendige patentkrav. Patentkrav 6 vedrører en fremgangsmåte for legging av den nye bitumenbane.

Ved den nye utforming av bitumenbanen vil banene ved leggingen bli liggende direkte mot hverandre med sjikt av samme bitumenmateriale i overlappingsområdet. Ved sammensveisingen eller sammenklebingen i overlappingsområdet blir altså like beleggmasser forbundne med hverandre. Dette betyr en optimalisering av fastheftingen i skjøtområdet. Derved at innbyrdes godt samrnensveisbare sjikt forbindes med hverandre i skjøtområdet, oppnås en særlig god tetthett.

Den ønskede kvalitet til slike bitumensjikt kan oppnås dersom de tilsettes høyverdig harpiks. På denne måten kan man for et SBS-polymerbitumensjikt ikke bare redusere viskositeten betydelig, men vil også kunne senke mykningspunktet minst 10°K.

De to bitumensjikt i overlappingsområdet vil flytendegjøres med samme hastighet og med mindre energitilførsel, og det oppnås en optimal forbindelse. Av særlig betydning er den nye bitumenbane i de tilfeller hvor bitumenbane legges bare i ett lag, fordi sveise-tettheten da blir av enda større betydning.

Bredden til den langs lengdekantene påførte stripe velges slik at stripen i hovedsaken svarer til bredden av overlappingsområdet.

Ved en fordelaktig utførelsesform av bitumenbanen er det på bærersjiktets andre side anordnet minst ett bitumensjikt, på hvis utside strimmelen er plassert langs banens lengdekant. Det ytterste av de på bærersjiktets andre side anordnede bitumensjikt kan på sin utside være belagt med et beskyttelsessjikt i områdene utenfor stripen. Beskyttelses-sjiktet kan enten være en vanlig strøing av skiferkorn, granulat eller lignende eller kan være i form av en folie av metall, plast eller et flormateriale.

Nedenfor skal et utførelseseksempel av en bitumenbane ifølge oppfinnelsen forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig.IA og IB i sterkt skjematisk og forstørret form viser et snitt gjennom to utførelsesformer av en bitumenbane i området ved dens ene lengdekant, mens fig. 2 likeledes sterkt skjematisk, men i mindre målestokk, viser et sideriss av tre med overlapping lagte bitumenbaner ifølge fig. IA, sett i banenes lengderetning.

Den i fig. IA viste bane har et bærersjikt 1 som på sin, i fig. IA nedre side har et indre bitumensjikt 2. Utenpå dette er det et andre, ytre bitumensjikt 3.1 som under leggingen danner undersiden av banen. På den i fig. IA øvre side, som ved leggingen representerer banens overside, er det i kantområdet langs banens ene lengdekant påført en stripe 3.2 av et bitumensjikt. Stripens bredde b er liten relativt banens totaltbredde B og stripen består av det samme bitumenmateriale som anvendt i det ytterste bitumensjikt 3.1 på banens underside. I tilgrenshing til denne stripe 3.2 er det på bærersjiktets 1 overside påført et ytterligere bitumensjikt 4, som strekker seg fra stripen 3.2 og til den i fig. IA ikke viste andre bane-lengdekant. Bitumensjiktet 4 består av et annet bitumenmateriale enn i bitumensjiktet 3.1 og i stripen 3.2. Bitumensjiktene 2 og 4 kan være av samme eller av ulike materialer. Består de av ulike materialer, så kan også bi tumensj iktene 2 og 3.1 bestå av samme materiale. Bitumensjiktet 3.1 og stripen 3.2 er på utsiden på vanlig måte forsynt med et skillesjikt 6.1 henholdsvis 6.2. Dette skillesjikt kan eksempelvis bestå av talkum, sand eller av en folie, som fjernes på vanlig måte ved leggingen.

I området utenfor stripen 3.2 er oversiden til det direkte på bærersjiktet 1 lagte bitumensjikt 4 forsynt med et strøbelegg 5.

Ved den ovenfor beskrevne anordning har det vist seg som fordelaktig å la bitumensjiktene 2,3.1 og 3.2 være av APP-polymerbitumen, mens bitumensjiktet 4 er av SBS-polymerbitumen. Viskositeten under sveisingen vil ved APP-polymerbitumen være vesentlig lavere enn for SBS-polymerbitumen, selv om mykningspunktet ligger på en høyere temperatur.

Fig. IB viser en andre utførelsesform av en bitumenbane. Denne bitumenbane skiller seg fra den i fig. IA viste bare med hensyn til anordningen av kantstripen. Forøvrig har banen samme oppbygning som i fig. IA. I fig. IB er det for de enkelte sjikt benyttet samme henvisningstall som i fig. IA, med tillegg av en apostroff.

På den i fig. IB øvre side er det på bæresjiktets 1' overside påført et bitumensjikt 4' som strekker seg over hele banebredden. I kantområdet langs banens ene lengdekant er stripen 3.2' plassert. Stripen har en bredde b og stripen består av det samme bitumenmateriale som i det ytterste bitumensjikt 3.1' på banens underside. Stripen er som vist lagt på oversiden av det heldekkende bitumensjikt 4<*>. ;Nedenfor gis det noen eksempler på en mulig oppbygging av en bitumenbane ifølge fig. IA og IB, idet de enkelte sjikt er kjennetegnet med de foran anvendte henvisningstall. ;Eksempel 1: Polvmerbitumenavtetning som øvre lag ( Fig. IA) ;Sjikt 1: Bærerinnlegg av polyesterflor 250 g impregnert med SBS-modisert ;bitumen, ;Sjikt 2: Undersidig belegg med SBS-modifisert bitumen, ;Sjikt 3.1: Et ekstra undersidig polymerbelegg såsom sjikt 2 uten fyllstoff og med ;en tilsetning av 5% harpiks, ;Sjikt 3.2: Belegg i overlappingsstripen med samme materiale som i sjikt 3.1, ;Sjikt 4: Oversidig belegg som sjikt 2, men med 0,5% mer SBS-modifisert ;bitumen, ;Sjikt 5: Påstrøing av skiferkom, ;Sjikt 6.1: Undersidig påkasjert PE-folie, ;Sjikt 6.2: Påkasjert stripe av PP-folie. ;Eksempel 2: Polvmerbitumenavtetning som mellomlegg ( Fig. IA) ;Sjikt 1: Bærerinnlegg av glassflor eller en glassnett-komposittbærer impregnert ;med SBS-modifisert bitumen, ;Sjikt 2: Undersidig belegg med SBS-modifisert bitumen, ;Sjikt 3.1: Ekstra undersidig belegg som sjikt 2 uten fyllstoff og med en tilsats på 5% harpiks. ;Sjikt 3.2: Belegg på overlappingstripen med samme materiale som i sjikt 3.1, ;Sjikt 4: Oversidig belegging som sjikt 2, ;Sj ikt 5: Påkasj ering a v et tynt PP-flor, ;Sjikt 6.1: Undersidig påkasjert PE-folie, ;Sjikt 6.2: Påkasjert stripe av PP-folie. ;Utviklingen av bitumenbaner i avtetningssektoren tenderer til stadig mer bruk av koldselvklebende baner. Også i et slikt tilfelle kan bitumenbaner av den foran beskrevne type benyttes. Man vil også her være sikret en sikker sammenklebing i overlappingsområdet og således varig tetthet, fordi under sammenklebingen sjikt med samme kvalitet får innbyrdes kontakt. Brukes koldselvklebende belegg kan disse sjikt gjøres tynnere. Det ekstra sjikt 3.1 påføres da vanligvis med en tykkelse på 0,5 mm. Sjiktet 3.2 kan ha samme tykkelse og kan være påført det i dette tilfelle gjennomgående sjikt 4 i form av en stripe med bredde b. ;Eksempel 3: Polvmerbitumenavtetning som mellomlegg ( Fig. 1BV ;Sjikt 1': Bærerinnlegg av glassflor- eller glassnett-komposittbærer impregnert med ;SBS-modifisert bitumen, ;Sjikt 2': Undersidig belegg med SBS-modifisert bitumen, ;Sjikt 3.F: Ekstra undersidig koldselvklebende belegg av polymerbitumen med en ;tilsats på 10% av en blanding av ulike harpikser, ;Sjikt 3.2': Belegging i overlappingsstripen med samme materiale som i sjikt 3.1, Sj ikt 4<*>: Oversidig belegging som sj ikt 2,

Sjikt 5': Påkasjering av et tynt PP-flor,

Sjikt 6.1': Undersidig påkasjert silikonisert PE-folie, avtrekkbar ved leggingen, Sjikt 6.2': Påkasjert stripe av silikonisert PE-folie, avtrekkbar ved leggingen.

Eksempel 4: Polvmerbitumenavtetning som øvre lag Fig. 1BV

Sjikt I': Bærerinnlegg av polyesterflor 250 g impregnert med SBS-modifisert

bitumen,

Sjikt 2': Undersidig belegg med APP-modifisert bitumen,

Sj ikt 3.1': Ekstra undersidig belegg som sj ikt 2',

Sj ikt 3.2': Belegg i overlappingsstripen som i sj ikt 3.1',

Sjikt 4': Oversidig belegg med SBS-modifisert bitumen,

Sj ikt 5': Påstrøing av skiferkorn,

Sj ikt 6.1': Undersidig påkasj ert PE-folie,

Sjikt 6. 2' : Påkasjert stripe av PP-folie.

Ved leggingen blir de ved siden av hverandre liggende bitumenbaner anordnet slik at eksempelvis den på tegningen til høyre tilsluttende bitumenbane overlapper den hosliggende bane med sin nedre overflate, altså med bitumensjiktet 3.1 med bredden b, slik at bitumensjiktet 3.1 blir liggende direkte mot stripen 3.2.1 dette område vil det tilveiebringes en homogen forbindelse mellom de to baner.

Denne anordning av bitumenbanene under leggingen er vist meget skjematisk i fig. 2. Av tegnemessige årsaker er avbøyningen i overlappingsområdene vist rettvinklet, selv om det i praksis her naturligvis oppstår et skrått overgangsområde.

Det er vist tre bitumenbaner Dl, D2 og D3 i lagt tilstand. Banene overlapper hverandre slik i de tilgrensende områder at, som antydet i overgangsområdet mellom bitumenbane Dl og D2, en del av det på undersiden av en bane anordnede bitumensjikt Dl blir liggende mot stripen 3.2 i den underliggende bitumenbane, slik at banene kan sammensveises her. Oversiden er som allerede beskrevet, forsynt med et strømateriale 5.

Claims (6)

1. Bitumebane med flere bitumensjikt, hvilken bane har et bærer sjikt 1 og minst to på en første side av bærersjiktet 1 på hverandre lagte bitumensjikt (2,3.1), karakterisert ved at det på bærersjiktets (1) andre side, langs en lengdekant av banen, er plassert en bitumensjiktstripe (3.2) hvis bredde (b) er liten relativt banens bredde (B) og som består av samme bitumenmateriale som i det ytterste bitumensjikt (3.1) på bærersjiktets (1) første side.

2. Bitumenbane ifølge krav 1, karakterisert ved at det på bærersjiktets (1) andre side er anordnet minst et bitumensjikt (4) som grenser til den langs banens lengdekant forløpende bitumenstripe (3.2), består av et annet bitumenmateriale enn i stripen og strekker seg fra stripen og til banens andre lengdekant.

3. Bitumenbane ifølge krav 1, karakterisert ved at det på bærersjiktets (1') andre side er anordnet minst et bitumensjikt (4'), på hvis utside den nevnte strimmel (3.2') langs banens lengdekant er pålagt.

4. Bitumbane ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at det ytterste av de på bærersjiktets (1) andre side anordnede bitumensjikt (4) på sin utside, i områdene utenfor stripen (3.2), er belagt med et beskyttelsessjikt (5).

5. Bitumenbane ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at det på utsiden av det ytterste bitumensjikt (3.1) og på utsiden av den langs lengdekanten forløpende stripe (3.2) er påført et skillemiddel (6.1, 6.2).

6. Fremgangsmåte for legging av bitumenbaner ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at man anordner bitumenbanene slik at hver banes andre side er oversiden og at en hosliggende andre bitumenbane (D2) legges slik ved den lengdekant av en første bitumenbane (Dl) hvor bitumenstripen (3.2) er anordnet, med en bredde (b) mindre enn banens bredde (B), at den vil overlappe den første bitumenbane (Dl) på oversiden med en bredde (b) omtrent tilsvarende bitumenstripens (3.2) bredde, hvorved det nederste bitumensjikt (3.1) på den andre bitumenbane (D2) blir liggende direkte på stripen (3.2) og den første og andre bitumenbane (D1,D2) sammensveises eller sammenklebes i overlappingsområdet.