NO315258B1 - Anvendelse av 5'-substituerte nukleosider - Google Patents

Anvendelse av 5'-substituerte nukleosider Download PDF

Info

Publication number
NO315258B1
NO315258B1 NO19973529A NO973529A NO315258B1 NO 315258 B1 NO315258 B1 NO 315258B1 NO 19973529 A NO19973529 A NO 19973529A NO 973529 A NO973529 A NO 973529A NO 315258 B1 NO315258 B1 NO 315258B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
treatment
bvdu
amplification
resistance
adriamycin
Prior art date
Application number
NO19973529A
Other languages
English (en)
Other versions
NO973529D0 (no
NO973529L (no
Inventor
Rudolf Fahrig
Angela Steinkampzucht
Original Assignee
Resprotect Gmbh
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from DE19545892A external-priority patent/DE19545892A1/de
Application filed by Resprotect Gmbh filed Critical Resprotect Gmbh
Publication of NO973529D0 publication Critical patent/NO973529D0/no
Publication of NO973529L publication Critical patent/NO973529L/no
Publication of NO315258B1 publication Critical patent/NO315258B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/70Carbohydrates; Sugars; Derivatives thereof
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K45/00Medicinal preparations containing active ingredients not provided for in groups A61K31/00 - A61K41/00
    • A61K45/06Mixtures of active ingredients without chemical characterisation, e.g. antiphlogistics and cardiaca
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K33/00Medicinal preparations containing inorganic active ingredients
    • A61K33/24Heavy metals; Compounds thereof
    • A61K33/243Platinum; Compounds thereof
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Inorganic Chemistry (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Saccharide Compounds (AREA)
  • Plural Heterocyclic Compounds (AREA)
  • Steroid Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører anvendelse av 5'-substituerte nukleosider.
Forekomsten av "legemiddelresistens" er hovedgrunnen for mis-lykkede behandlinger ved kreft-kjemoterapi. Tumorer som til å begynne med reagerer merkbart på cytostatika vil meget hyppig komme seg igjen etter en viss behandlingstid og er da resistente mot virkningen av forskjelligartede anti-neoplastiske legemidler. Selv om problemet med "legemiddelresistens" har vært kjent siden 1948 da man begynte med kreft-terapi med cytostatika, er det hittil ikke funnet noen måte til å forhindre resistensdannelsen. Karakteristisk for alle hittil undersøkte høyresistente tumorer og cellelinjer er amplifikasjonen (mangfoldiggjøringen) av en liten gruppe gener. Som følge av denne DNA- eller genamplifikasjon kan det påvises en forhøyet ekspresjon av disse gener som fører til resistens overfor legemiddelet. Som følge av denne DNA-amplifikasjon kan det påvises en forhøyet ekspresjon av forskjellige gener. Beskyttelsesproteiner som tjener til å fjerne giftstoffer fra cellen, kan således dannes i økt grad (P-glykoprotein). Denne virkning betegnes også som "flermedikamentresistens" ("multi-drug-resistance" eller
MDR) .
I tillegg til MDR samsvarer amplifikasjonsgraden av visse gener, fremfor alt visse onkogener, med graden av malignitet. Således er overlevelsessjansene ved en amplifikasjon av ERW2, RASKI, INT3, HST1, MYC og KS RAM ved magekreft (Hirohasi, S., og Sugimura, T. "Genetic alterations in human gastric cancer", Cancer cells (Cold Spring Habor), 3:49-52, 1991) og av ERBB2 og MYC ved ovarialkarsinom meget dårlige.
(Sasano, H., Garrett, C.T., Wilkinson, D.S., Silverberg, S., Comerford, J. og Hyde, J.( "Protooncogene amplification and tumor ploidy in human ovarian neoplasm", Hum. Pathol., 21:382-391, 1990). Ved brystkreft samsvarer amplifikasjonen av MYC {Borg, A., Baldetorp, B., Ferno, M., Olsson, H., og Sigurdsson, H. "C-myc amplification is an independent prognostic factor in postmenopausal breast cancer", Int. J. Cancer, 51:687-691, 1992) og ko-amplifikasjon av INT2 og HST1
med sykdomsforløpet (Borg, A., Sigurdsson, H., Clark, G.M. et al., "Association of INT2/HST1 coamplification in primary breast cancer with hormone-dependent phenotype and poor prognosis", Br. J. Cancer, 63:136-142, 1991). Amplifikasjonen av ERBB2 (Descotes, F., Pavy, J.-J., og Adessi, G.L., "Human breast cancer: Correlation study between HER-2/neu amplification and prognostic factors in an unselected population", Anticancer Res., 13:119-124, 1993) og av EGFR er forbundet med et dårlig sykdomsforløp (Klijn, J.G.M., Berns, P.M.J.J., Schmitz, P.I.M. og Foekens, J.A. "The clinical significance of epidermal growth factor receptor (EGF-R) in human breast cancer: a review on 5232 patients", Endocr. Rev., 13:3-17, 1992). Ved øsofaguskarsinom samsvarer ko-amplifikasjonen av HST1 og INT2 med graden av metastasering (Tsuda, T., Tahara, E., Kajiyama, G., Sakamoto, H. Terada, M. og Sugimura, T., "High incidence of coamplification of hst-1 and int-2 genes in human esophageal carcinomas", Cancer Res. 49:5505-5508, 1989).
Sammenfattet kan det konstateres at den ved kronisk behandling med cancerogene cytostatika induserte genamplifikasjon ikke bare fører til resistens overfor denne behandling, men også til overekspresjon av visse onkogener som kontrollerer graden av malignitet.
Det er altså beskrevet en rekke substanser som motvirker den ervervede legemiddelresistens. Hertil hører de av Kennedy {Kennedy, A.R., "Prevention of Carcinogenesis by Protease Inhibitors", Cancer Res., 54:1999-2005, 1994) beskrevne arbeider over de anti-cancerogene virkninger av proteaseinhibitorer. Disse kan undertrykke cancerogenindusert gen-amplif ikasjon til det nesten normale nivå. Kennedy iakttok at bestrålingsindusert genamplifikasjon undertrykkes på samme måte som tilsvarer deres evne til å undertrykke bestrålingsindusert transformasjon slik at det kunne trekkes en slutning angående en sammenheng mellom de to prosesser. Utover dette virker proteaseinhibitorer som antagonister for (ko-rekombinogene) tumor-promotorer ved utløsning av transformasjon in vitro. Proteaseinhibitorer beskrives også som virkningsfulle anti-promotorer i in vivo undersøkelser (Troll, W., Klassen, A. og Janoff, A. "Tumorigenesis in mouse skin: inhibition by synthetic inhibitors■of proteases", Science (Washington DC), 169:1211-1213, 1970).
Fra litteraturstedet Moscow, I. A., og Cowan, K. H., "Multi-drug resistance", J. Nati. Cancer. Inst. 80:14-20, 1988, er det kjent at Verapamil motvirker MDR. Denne "kalsiumkanal-blokker" forhøyer cytotoksisiteten ved forhøyelse av den intracellulære akkumulasjon av legemidler. Sannsynlig skjer dette ved en virkning på P-glykoproteinet eller andre trans-portproteiner. Toksisiteten av denne og lignende substanser som f.eks. kinidin, står i veien for deres kliniske anvendelse .
Ut fra dette er det et formål for den foreliggende oppfinnelse å angi en virksom substans for å forhindre, henholdsvis redusere, resistensdannelse overfor cytostatikabehandling.
Foreliggende oppfinnelse vedrører således anvendelse av (E) - 5-(2-bromvinyl)-2'-deoksyuridin (BVDU),(E)-5-(2-bromvinyl)-l-p-D-arabinofuranosyluracil,(E)-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksy-4'-tiouridin, 5-jod-2•-deoksycytidin, 5-jod-2<1->deoksyuridin, 2'-deoksy-5-trifluormetyluridin■ i kombinasjon med minst ett cytostatikum for fremstilling av et legemiddel for å forhindre eller redusere resistensdannelse ved cytostatikabehandling.
Det har overraskende vist seg at de ovennevnte 5<1->nukleosider forhindrer eller i det minste svekker utvikling av cancerogenindusert genamplifikasjon. Derved åpnes muligheten for at man ved samtidig tilførsel av disse nukleosider med et cytostatikum kan hindre at det oppstår resistens."overfor disse legemidler og at også graden av malignitet kan påvirkes.
De ovennevnte 5 *-nukleosidene kan inneholdes i legemiddelet i en mengde som fører til at det i blodet oppnås en konsen-tras jon fra 0,02 /ig/ml til 10 fig/ ml. I forsøk kan det vises at det optimale område ligger ved 0,05 fig/ ml til 5 fig/ ml.
Ett eller flere cytostatika kan da være tilstede i legemiddel sammensetningen i de vanlige hittil kjente mengder (Oshiro, Y., Piper, C.E., Balwierz, P.S. og Garriot, M.L.
(1992) "Genotoxic properties of (E)-5-(2-bromvinyl-2'-deoksyuridin (BVDU)", Fundamental arid Applied Toxicology, 18, 491-498) . Eksempler på cytostatika er cyklofosfamid og andre alkylerende midler, anti-metabolitter som metotrexat, alkalo-ider som vinblastin, antibiotika som bleomycin, cisplatin såvel som andre stoffer. Ytterligere eksempler på cytostatika kan tas fra "Rote Liste 1995", utgitt på "Cantor Verlag fiir Medizin und Naturwissenschaften", Aulendorf/Wiirtt., 1995.
Bærerstoffene, tilsetningsstoffene og hjelpestoffene tilsvarer dem som til nå har vært kjent fra teknikkens stand. Legemiddelet kan derved foreligge i fast eller flytende form eller også som spray-preparat.
Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av modellforsøk.
A. Modellsubstanser
For undersøkelsen av amplifikasjonsfenomener anvendes en hamstercellelinje som inneholder et virus (Simian virus 40) i genomet. For denne cellelinje er det kjent at en tilførsel av genotoksiske substanser, men også forskjellige "ikke-genotoksiske" cancerogener og tumor-promotorer, fører til amplifikasjon av SV40-DNA i hamstergenomet. Metoden baseres på at merket SV4 0-DNA som tjener som probe hybridiseres med hamstercelle-DNA som inneholder SV40-DNA i amplifisert kopi-antall. Mengden av bundet probe gir informasjon om amplifikasjonsgraden av det integrerte virus-DNA.
For bestemmelse av amplifikasjonsgraden måles samtidig med målingen av SV4 0-DNA albumingen-DNA. Albumingenet blir nemlig i motsetning til SV40-DNA, ikke amplifisert i cellen. Verdien av det relative SV40-DNA innhold fås deretter fra forholdet mellom signalet for den med SV4 0-DNA hybridiserte" DNA-probe og signalet for den med albumingen hybridiserte DNA-probe fra de samme SV4 0-transformerte embryonale C0631 hamsterceller.
Som modellsubstanser tjente:
1. Mutagene og rekombinogene genotoksiske cancerogener (positiv kontroll)
Trietylenmelamin (TEM)
4-nitrokinolin-l-oksyd (4-NQO)
2. Ikke-cancerogener (negativ kontroll) som hverken induserer mutasjoner eller rekombinasjoner
Aceton
Dimetylformamid
3. Ko-rekombinogene tumor-promotorer
Mezerein
12-0-tetradekanoyl-forbol-13-acetat (TPA)
Chrysarobin
Kumarin
4 . Rekombinogene ikke-genotoksiske cancerogener med ukjent virkningsmekanisme
Tioacetamid
Acetamid
5. Testosteron etter metabolisering ved hjelp av rottelever-mikrosomer (S9-Mix) såvel som uten S9-Mix.
Testosteron virker
med S9-Mix anti-rekombinogen og
uten S9-Mix ko-rekombinogen
Virkningen av de ovennevnte modellsubstanser alene eller i kombinasjon med et cancerogen ble undersøkt i genamplifika-sj onssystemet.
Resultatene med mode11substansene er sammenfattet i fig. l til 3.
Det ikke-cancerogene aceton og dimetylformamid viser ingen virkning.
Alle andre substanser, de ikke-genotoksiske cancerogener med ukjent virkningsmekanisme, tioacetamid og acetamid, de genotoksiske cancerogener TEM og 4-NQO såvel som tumor-promoterene Mezerein, 12-0-tetradekanoyl-forbol-13-acetat (TPA) , chrysarobin og kumarin øker hver for seg SV40-gen-amplif ikas j onen.
Testosteron med S9-Mix nedsetter den amplifiserende virkning av metotrexat (MTX), uten S9-Mix forhøyer det den amplifiserende virkning av amino-6-merkaptopurin (AMP).
Disse resultater viser en overensstemmelse mellom utløsningen av rekombinasjon og SV40-genamplifikasjon.
B. Hemming av cancerogenindusert genamplifikasjon med ( E)- S-( 2- bromvinyl)- 2'- deoksyuridin f BVDU)
Resultatene er sammenfattet i fig. 4 til 7.
BVDU hadde i forsøket med gjær (fig. 4) en anti-rekombinogen og ko-mutagen virkning. Denne virkning var i nærvær av levermikrosomer (S9-Mix) i lavere konsentrasjoner mer synlig enn i fravær av S9-Mix og også mye mer utpreget. En metabolisering av BVDU forsterker altså den anti-rekombinogene virkning.
BDVU viser i klinisk relevante doser en hemming av AMP-indusert genamplifikasjon. Virkningen begynner ved omtrent 0,05 ug/ ral og fører doseavhengig ved 5 fig/ ml til en'fullstendig hemming av den AMP-induserte genamplifikasjon (fig. 5). Det uavhengige gjentagelsesforsøk bekrefter resultatet (fig. 6)". Utover dette synes BVDU alene å nedsette den spontane amplifikasjonsgrad lett.
Tilsetning av S9-Mix viser likeledes en nedsettelse av AMP-indusert genamplifikasjon. Denne skjer ganske visst i et lavere doseområde enn i forsøkene uten S9-Mix. En mulig metabolisering av BVDU synes altså ytterligere å forsterke den amplifikasjonshemmende virkning (fig. 7). Dette ville ytterligere kunne forsterke relevansen av resultatene.
Sammenfattende kan det sies at BVDU hemmer cancerogenindusert genamplifikasjon. Dette åpner den mulighet at man med samtidig tilførsel av BVDU med et cytostatikum kan forhindre at det oppstår resistenser overfor dette legemiddel og at maligniteten kan nedsettes.
C. Forhindring av dannelse av "multi-leaemid del- resistens" fMDR) i humane og animalske tumorceller overfor cytostatikabehandling ved samtidig tilførsel av BVDU
Den humane tumorcellelinje K562-WT (fig. 8) og tutnorcelle-1injen F4 6-WT fra mus (fig. 9) (WT = villtype = følsom overfor cytostatikabehandling = ingen amplifikasjon av MDR-genet) ble behandlet i flere uker med gradvis økende konsentrasjoner av adriamycin. I løpet av behandlingen ervervet cellene en resistens overfor denne behandling. Hvis 20 ng/ml adriamycin ved en behandlingstid av 4 dager virker sterkt toksisk overfor ikke-resistente celler, så er cellene etter langtidsbehandling med gradvis økende konsentrasjoner blitt fullstendig uømfintlige overfor 2 0 ng/ml adriamycin (fig. 8 og 9). Resistensdannelsen beror på amplifikasjonen av MDR-genet. Dette ble påvist ved hjelp av "Northern-Technik", en metode for påvisning av RNA-molekyler, altså transkripsjon av et gen under anvendelse av MDR-genet som probe (fig. 10). Resistente celler fremviser et bånd mens ikke-resistente celler (tilstanden ved begynnelsen av behandlingen) ikke fremviser noen bånd.
I parallellforsøk ble adriamycin tilført sammen med enten 0,5 eller 1 jig/ml BVDU (BVDU virker, i humane tumorceller, giftig først fra omtrent 10 fig/ ml og i celler fra mus fra omtrent 8 jig/ml) (fig. 8 og 9) . BVDU forhindrer resistensdannelsen overfor adriamycin. Tumorcellene blir ømfintlige overfor cytostatikabehandlingen og dør ut. Virkningen av BVDU er så sterk at behandlingen må avbrytes med hvilepauser (vekst uten substanser) slik at forsøket dermed strekker seg over 6 til 8 uker.
BVDU + adriamycin behandling fører til en vesentlig svakere amplifikasjon av MDR-genet enn adriamycinbehandling alene (fig. 10). Virkningen av BVDU-behandlingen er i realiteten ennå mye større enn det svekkingen av båndene viser. Ved slutten av behandlingen blir nemlig bare celler tilbake som i det minste har oppnådd en viss resistens overfor adriamycin-behandlingen. De celler som, som følge av BVDU-behandlingen, er forblitt ikke-resistente, er da allerede døde. Den egent-lig relevante og ved hjelp av Northern-metoden ikke forståelige virkning består derfor i at de ikke-resistente celler, som måles i inaktiveringskurvene (fig. 8 og 9), dør bort.
Da resistensdannelsen overfor cytostatikabehandling i humane tumorer likeledes beror på amplifikasjon av MDR-genet, er den mulighet tilveiebragt at man ved kombinasjon av BVDU med et vilkårlig valgt cytostatikum kan gjennomføre terapi.i lavere doser og over lengre tidsrom enn tidligere. Forøvrig er for-hindringen av resistensdannelsen av stor betydning også for andre anvendelser.
D. Forhindring av dannelse av " multi- medikament- resistens" ( MDR) i tumorceller overfor cytostatikabehandling ved samtidig tilsetning av anti- rekombinogene 5'- substituerte nukleosider
Fra fig. 11 og 12 kan det sees at den anti-rekombinogene virkning ikke bare gjelder spesifikt for BVDU, men er også en egenskap ved alle 5'-substituerte nukleosider. Fig. 11 viser derved den anti-rekombinogene virkning av (E)-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksyuridin, (E)-5-(2-bromvinyl) -1-p-D-arabinofuranosyluracil og (E)-5-(2-bromvinyl-2'-deoksy-4'-tiouridin i Saccharomyces cerevisiae MP1, og Fig. 12 viser den anti-rekombinogene virkning av S-jod-2'-deoksycytidin, 5-jod-2<1->deoksyuridin og 2'-deoksy-5-trifluormetyluridin i Saccharomyces cereviciae MPl.
Tumorcellelinjen F4-6-WT fra mus (WT = villtype = ømfintlig overfor cytostatikabehandling = ingen amplifikasjon av MDR-genet) ble behandlet over flere uker med gradvis økende konsentrasjoner av adriamycin. I løpet av behandlingen ervervet cellene en resistens overfor denne behandling. Hvis 2 0 ng/ml adriamycin ved en behandlingstid på 4 dager virker sterkt toksisk overfor ikke-resistente celler, så er cellene etter langtidsbehandling med gradvis økende konsentrasjoner blitt fullstendig uømfintlige overfor 20 ng/ml adriamycin (fig. 13 og 14). Resistensdannelsen beror på amplifikasjon av MDR-genet. Dette ble påvist ved hjelp av Northern-metoden, en metode for påvisning av RNA molekyler, altså transkripsjon av et gen under anvendelse av MDR-genet som probe (fig. 15). Resistente celler fremviser et bånd, mens ikke-resistente celler (tilstand ved begynnelse av behandlingen) ikke fremviser noen bånd. Nivået av p-aktin RNA ble også sammenligningsvis analysert.
P-aktin ble benyttet som intern kontroll for RNA-mengden.
I parallellforsøk ble adriamycin tilført sammen med 1 jig/ml av hvert 51-substituerte nukleosid. Alle seks 5'-substituerte nukleosider forhindrer resistensdannelsen overfor adriamycin. Tumorcellene blir ømfintlige overfor cytostatikabehandlingen og dør ut. Virkningen av de 5'-substituerte nukleosider var så sterk at behandlingen måtte avbrytes med hvilepauser (vekst uten substanser) slik at forsøket dermed strakk seg over 6 til 8 uker.
Fig. 15 viser "Northern Blot" analyse av RNA: ekspresjon av MDR-genet i tumorcellelinjen F4-6-WT fra mus.
Nivået av (3-aktin mRNA ble også sammenligningsvis analysert, p-aktin ble benyttet som intern kontroll for RNA mengden. Båndene viser henholdsvis pos. adriamycin-resistente F4-6-WT celler
neg. adriamycin-ømfintlige F4-6-WT celler
1. 1fig/ml (E)-5-(2-bromvinyl)-2 '-deoksyuridin + adriamycin 2. 1 fig/ ral (E)-5-(2-bromvinyl)-1-p-D-arabiriofuranosyluracil + adriamycin 3. l fig/ val (E) -5- (2-bromvinyl-2 ' -deoksy-4 ' -tiouridin + adriamycin
4. l fig/ ml 5-jod-2 '-deoksycytidin + adriamycin
5. l /xg/ml 5-jod-2'-deoksyuridin + adriamycin
6. l [ ig/ ml 2 1 -deoksy-5-trifluormetyluridin + adriamycin
7. l/ig/ml (E) -5-(2-bromvinyl)-2 ' -deoksyuridin (BVDU) + adriamycin
Behandling med 5<1->substituert nukleosid + adriamycin fører til en vesentlig svakere amplifikasjon av MDR-genet enn adriamycinbehandling alene (fig. 15). Virkningen av behandlingen er i virkeligheten ennå mye større enn det som svekkingen av båndene uttrykker. Ved' slutten av behandlingen blir nemlig bare celler tilbake som i det minste har ervervet en <y>iss resistens overfor adriamycin-behandlingen. De celler som, som følge av BVDU-behandlingen, er forblitt ikke-resistente er jo alle allerede tidligere dødd ut. Den egentlige relevante og ved hjelp av Northern-metoden ikke forståelige virkning består derfor i at de ikke-resistente celler, som ble målt i inaktiveringskurvene (fig. 13 og 14), er dødd ut.

Claims (7)

1. Anvendelse av (E)-5-(2-bromvinyl)-2<1->deoksyuridin (BVDU),(E)-5-(2-bromvinyl)-1-p-D-arabinofuranosyluracil,(E)-5-(2-bromvinyl)-2■-deoksy-4<1->tiouridin, 5-jod-2'-deoksycytidin, 5-jod-21-deoksyuridin, 2'-deoksy-5-trifluormetyluridin i kombinasjon med minst ett cytostatikum for fremstilling av
et legemiddel for å forhindre eller redusere resistensdannelse ved cytostatikabehandling.
2. Anvendelse som angitt i krav l, hvor (E)-5-(2-bromvinyl)-2'-deoksyuridin (BVDU) anvendes.
3. Anvendelse som angitt i krav l, hvor (E)-5-(2-bromvinyl)-1-p-D-arabinofuranosyluracil anvendes.
4. Anvendelse som angitt i krav 1, hvor (E)-5-(2-bromvinyl)-2<1->deoksy-4'-tiouridin anvendes.
5. Anvendelse som angitt i krav 1, hvor 5-jod-2'-deoksycytidin anvendes.
6. Anvendelse som angitt i krav 1, hvor 5-jod-2<1->deoksyuridin anvendes.
7. Anvendelse som angitt i krav l, hvor 2'-deoksy-5-trifluor-metyluridin anvendes.
NO19973529A 1995-02-01 1997-07-31 Anvendelse av 5'-substituerte nukleosider NO315258B1 (no)

Applications Claiming Priority (3)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE19503152 1995-02-01
DE19545892A DE19545892A1 (de) 1995-12-08 1995-12-08 Verwendung von (E)-5-(2-Bromovinyl-)-2'-deoxyuridine (BVDU) zur Resistenzbildung bei der Zytostatikabehandlung und Arzneimittel, enthaltend BVDU
PCT/DE1996/000169 WO1996023506A1 (de) 1995-02-01 1996-01-31 Verwendung von 5' substituierten nukleosiden zur hemmung von resistenzbildung bei der zytostatikabehandlung und arzneimittel, enthaltend diese nukleoside

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO973529D0 NO973529D0 (no) 1997-07-31
NO973529L NO973529L (no) 1997-10-01
NO315258B1 true NO315258B1 (no) 2003-08-11

Family

ID=26012025

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19973529A NO315258B1 (no) 1995-02-01 1997-07-31 Anvendelse av 5'-substituerte nukleosider

Country Status (12)

Country Link
US (1) US6589941B1 (no)
EP (1) EP0806956B1 (no)
JP (1) JPH11502515A (no)
KR (1) KR100330602B1 (no)
AT (1) ATE222765T1 (no)
BR (1) BR9607109A (no)
DE (1) DE59609590D1 (no)
DK (1) DK0806956T3 (no)
ES (1) ES2180730T3 (no)
NO (1) NO315258B1 (no)
PT (1) PT806956E (no)
WO (1) WO1996023506A1 (no)

Families Citing this family (25)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
ATE413881T1 (de) * 1997-08-08 2008-11-15 Celmed Oncology Usa Inc Verfahren und zubereitungen um resistenz gegen biologische oder chemische therapien zu überwinden
ATE212661T1 (de) 1998-01-23 2002-02-15 Newbiotics Inc Durch enzymkatalyse erhaltene therapeutische substanzen.
US7462605B2 (en) * 1998-01-23 2008-12-09 Celmed Oncology (Usa), Inc. Phosphoramidate compounds and methods of use
DE19842578A1 (de) * 1998-09-17 2000-03-23 Max Delbrueck Centrum Verwendung von Nucleosiden, Nucleobasen und deren Derivaten zum Herabsetzen thrombocytopenischer Nebenwirkungen von Cytostatika
CA2378187C (en) 1999-07-22 2011-09-13 Newbiotics, Inc. Methods for treating therapy-resistant tumors
US6683061B1 (en) 1999-07-22 2004-01-27 Newbiotics, Inc. Enzyme catalyzed therapeutic activation
US20030212037A1 (en) * 2000-12-21 2003-11-13 Christopher Boyer Use of bvdu for inhibiting the growth of hyperproliferative cells
EP1251836A2 (en) * 1999-12-23 2002-10-30 NewBiotics, Inc. Use of bvdu for inhibiting the growth of hyperproliferative cells
EP1359921A4 (en) 2001-01-19 2006-09-06 Newbiotics Inc METHOD FOR THE TREATMENT OF AUTOIMMUNE DISEASES AND INFLAMMATORY DISEASES
DE10108851A1 (de) * 2001-02-23 2002-09-12 Resprotect Gmbh Verwendung von 5'-substituierten Nukleosiden und/oder deren Prodrugs zur resistenzfreien Therapie von Infektionskrankheiten
DE10313035A1 (de) * 2003-03-24 2004-10-07 Resprotect Gmbh Methode zur Verstärkung der apoptotischen Wirkung von Zytostatika ohne Erhöhung toxischer Nebenwirkungen
US20060269596A1 (en) * 2005-01-12 2006-11-30 Gary Liversidge Controlled release compositions comprising an acylanilide
HUP0600042A3 (en) * 2006-01-19 2012-12-28 Debreceni Egyetem New medical use of thiolated pyrimidine-mononucleotides and -nucleosides
DE102006037786A1 (de) 2006-08-11 2008-03-20 Resprotect Gmbh Nukleoside, diese enthaltendes Arzneimittel und deren Verwendung
US7964580B2 (en) 2007-03-30 2011-06-21 Pharmasset, Inc. Nucleoside phosphoramidate prodrugs
US20090068286A1 (en) * 2007-09-11 2009-03-12 Resprotect, Gmbh Method of treating cancer by administration of 5-substituted nucleosides
EP2135601A1 (en) * 2008-06-20 2009-12-23 Capsulution Nanoscience AG Stabilization of amorphous drugs using sponge-like carrier matrices
DE102008030091B4 (de) 2008-06-25 2011-03-03 Resprotect Gmbh Uracilderivate und deren Verwendung
WO2012040127A1 (en) 2010-09-22 2012-03-29 Alios Biopharma, Inc. Substituted nucleotide analogs
PL2709613T5 (pl) 2011-09-16 2020-12-14 Gilead Pharmasset Llc Metody leczenia hcv
CA2860234A1 (en) 2011-12-22 2013-06-27 Alios Biopharma, Inc. Substituted phosphorothioate nucleotide analogs
NZ631601A (en) 2012-03-21 2016-06-24 Alios Biopharma Inc Solid forms of a thiophosphoramidate nucleotide prodrug
NZ630805A (en) 2012-03-22 2016-01-29 Alios Biopharma Inc Pharmaceutical combinations comprising a thionucleotide analog
SG10201706949VA (en) 2013-01-31 2017-09-28 Gilead Pharmasset Llc Combination formulation of two antiviral compounds
MX2016002185A (es) 2013-08-27 2016-06-06 Gilead Pharmasset Llc Formulacion combinada de dos compuestos antivirales.

Family Cites Families (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB1069096A (en) * 1962-11-23 1967-05-17 Ile De Rech S Scient Et Ind So New organic derivatives of nucleotides and method for their manufacture
GB1473148A (no) * 1974-09-16 1977-05-11
US4902678A (en) * 1982-02-12 1990-02-20 Syntex (U.S.A.) Inc. Anti-viral compositions
NL8700366A (nl) * 1987-02-13 1988-09-01 Stichting Rega V Z W Combinatie van fu met bvdu als middel tegen adenocarcinoom.
US5250296A (en) * 1990-11-29 1993-10-05 Takeda Chemical Industries, Ltd. Immunostimulant agent containing interleukin-2 and 5'-deoxy-5-fluorouridine
US6011000A (en) * 1995-03-03 2000-01-04 Perrine; Susan P. Compositions for the treatment of blood disorders
US5831064A (en) 1996-07-25 1998-11-03 The Trustees Of Columbia University In The City Of New York Kaposi's sarcoma-associated herpes virus (KSHV) interferon consensus sequence binding protein (ICSBP) and uses thereof
ATE212661T1 (de) 1998-01-23 2002-02-15 Newbiotics Inc Durch enzymkatalyse erhaltene therapeutische substanzen.

Also Published As

Publication number Publication date
EP0806956A1 (de) 1997-11-19
NO973529D0 (no) 1997-07-31
BR9607109A (pt) 1997-11-04
DE59609590D1 (de) 2002-10-02
ES2180730T3 (es) 2003-02-16
DK0806956T3 (da) 2003-01-06
US6589941B1 (en) 2003-07-08
PT806956E (pt) 2003-01-31
MX9705758A (es) 1997-10-31
WO1996023506A1 (de) 1996-08-08
ATE222765T1 (de) 2002-09-15
EP0806956B1 (de) 2002-08-28
KR19980701862A (ko) 1998-06-25
JPH11502515A (ja) 1999-03-02
KR100330602B1 (ko) 2002-08-22
NO973529L (no) 1997-10-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO315258B1 (no) Anvendelse av 5&#39;-substituerte nukleosider
Soussain et al. Ibrutinib monotherapy for relapse or refractory primary CNS lymphoma and primary vitreoretinal lymphoma: Final analysis of the phase II ‘proof-of-concept’iLOC study by the Lymphoma study association (LYSA) and the French oculo-cerebral lymphoma (LOC) network
Kantarjian et al. Phase I study assessing the safety and tolerability of barasertib (AZD1152) with low-dose cytosine arabinoside in elderly patients with AML
US20200397786A1 (en) Therapeutic agent for lung cancer that has acquired egfr-tki resistance
Moen et al. Imatinib: a review of its use in chronic myeloid leukaemia
McKeage et al. Phase II study of ASA404 (vadimezan, 5, 6-dimethylxanthenone-4-acetic acid/DMXAA) 1800 mg/m2 combined with carboplatin and paclitaxel in previously untreated advanced non-small cell lung cancer
Emura et al. Potentiation of the antitumor activity of α, α, α-trifluorothymidine by the co-administration of an inhibitor of thymidine phosphorylase at a suitable molar ratio in vivo
Mizutani et al. Enhancement of sensitivity of urinary bladder tumor cells to cisplatin by c‐myc antisense oligonucleotide
Nguyen et al. Azacitidine and decitabine have different mechanisms of action in non-small cell lung cancer cell lines
Yotsumoto et al. NRXN1 as a novel potential target of antibody-drug conjugates for small cell lung cancer
Kitazono-Saitoh et al. Interaction and cross-resistance of cisplatin and pemetrexed in malignant pleural mesothelioma cell lines
EP3209694B1 (en) Therapeutic agents and use thereof
Yokoyama et al. Combination of vitamin K2 plus imatinib mesylate enhances induction of apoptosis in small cell lung cancer cell lines
Arif et al. Significant effect of anti-tyrosine kinase inhibitor (Gefitinib) on overall survival of the glioblastoma multiforme patients in the backdrop of mutational status of epidermal growth factor receptor and PTEN Genes
Jalal et al. Pemetrexed in second line and beyond small cell lung cancer: a Hoosier Oncology Group phase II study
US20140275214A1 (en) Custirsen treatment with reduced toxicity
Lea et al. DNA metabolism in liver and kidney tumors of different growth rates
Lapointe et al. Phase II study of troxacitabine in chemotherapy-naive patients with advanced cancer of the pancreas
US20200055934A1 (en) Therapeutic agents and use thereof
Ni et al. Two-in-one combination therapy of fluoronucleoside analogues and triplex forming oligonucleotides
Janković et al. The combination of sulfinosine and 8-Cl-cAMP induces synergistic cell growth inhibition of the human neuroblastoma cell line in vitro
US11324720B2 (en) Antiproliferative DNA polymerase inhibitor
MXPA97005758A (en) Use of nucleosidos substituted in the position 5&#39;for formation of resistance in the citostatic treatment, and pharmacy that contains these nucleosi
AU2017100644A4 (en) Bufadienolide for treatment of non-small cell lung cancer
Krajnik et al. Cellular drug resistance in lung cancer

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees