NO315233B1

NO315233B1 - Prolegemidler av paclitaxelderivater

Info

Publication number: NO315233B1
Application number: NO19962231A
Authority: NO
Inventors: Paul M Scola; Dolatrai Mohanla Vyas; John F Kadow
Original assignee: Bristol Myers Squibb Co
Priority date: 1995-06-06
Filing date: 1996-05-31
Publication date: 2003-08-04
Also published as: HUP9601524A3; MX9601994A; ZA964261B; NO962231D0; ATE222259T1; PT747385E; EP0747385B1; NZ286723A; AU5471896A; CN1066151C; CA2176191A1; EP0747385A1; HU9601524D0; PL187883B1; DE69622933D1; RU2162082C2; TW354293B; JPH08337589A; CN1144805A; PL314637A1

Abstract

Palcitaxelderivater med antitumoregenskaper har formelen (I), eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav. hvor bl. a. Rer -CO(0)R; Rer hydroksy; R2 er hydrogen; Rer hydroksy eller -OC(0)R; Rer metyl;6 og R6 er hydrogen; Rer -OC(0)R; Rog R7 danner sammen en oksogruppe; Rog Rer uavhengig av hverandre C i--alkyl, C--alkenyl eller -Z-Rhvor Z er en direkte binding eller Q--alkyl og Rer aryl, substituert aryl C--cykloalkyl eller heteroaryl; p er 0; Rd og Re er hydrogen; Rf er hydrogen, Rx er C.-cykloalkyl, C-alkenyl eller C..alkyl, hvor alle eventuelt er substiuert med fra 1 til 6 like eller forskjellige halogenatomer, eller Rx er et radikal med formelen. hvor D er en binding eller C..alkyl, og Ra, Rog R° er uavhengig av hverandre hydrogen,. nitro, amino, C--alkylamino, di C--alkylamino, halogen, C--alkyl eller C--alkoksy. Det omtales også farmasøytiske preparater som inneholder paclitaxelderivater, samt anvendelse av derivatene.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en kjemisk forbindelse, samt et farmasøytisk preparat og anvendelse av den kjemiske forbindelse til inhibering av tumorvekst i pattedyr. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen paclitaxel-derivater, farmasøytiske preparater derav, samt anvendelse av dem som antitumor-midler.

Taxol® (paclitaxel) er et naturprodukt ekstrahert fra barken av stillehavsbarlind, Taxus brevifolia. Det har vist seg at det har utmerket antitumor-aktivitet i dyre-modeller in vivo, og senere undersøkelser har klargjort en unik virkemåte som involverer unormal polymerisasjon av tubulin og avbrytelse av mitose. Det er nylig blitt god-kjent for behandling av hardnakket, fremskreden ovarie-kreft og brystkreft, og undersøkelser som omfatter andre krefttyper har vist lovende resultater. Resultatene av kliniske undersøkelser av paclitaxel er gitt av tallrike forfattere, så som Rowinsky og Donehower i "The Clinical Pharmacology and Use of Antimicrotubule Agents in Cancer Chemotherapeutics", Pharmac. Ther., vol. 52, 1991, p. 35-84; Spencer og Faulds i "Paclitaxel, A Review of its Pharmacodynamic and Pharmacokinetic Properties and Therapeutic Potential in the Treatment of Cancer", Drugs, vol. 48 {5), 1994, p. 794-847; sårat av K.C. Nicolaou et al. i "Chemistry and Biology Taxol", Angew. Chem., Int. Ed. Engl., vol. 33, 1994, p. 15-44, samt i publikasjonene som er sitert i disse.

tiden kliniske forsøk i Europa og i USA. Strukturene til paclitaxel og Taxotere® e-r vist nedenfor sammen "med det konvensjonelle nummereringssystem for molekyler som hører til denne klasse. Et slikt nummereringssystem benyttes også i denne søknad.

Taxol® : R Ph; R' = acetyl

Taxotere®: R = tert-butoksy; R<1> = hydrogen

Én ulempe med paclitaxel er dens meget begrensede vannløselighet, noe som gjør det nødvendig å formulere den i ikke-vandige farmasøytiske vehikler. Sn vanlig anvendt bærer er "Cremophor EL", som selv har uønskede bivirkninger i mennesker. Følgelig har flere forsøksteam fremstilt vannløseiige derivater av paclitaxel, hvorav noen er beskrevet i de etterfølgende publikasjoner:

(a) US-patent 4.942.184; (b) US-patent 5.059.699; (c) US-patent 4.960.790; (d) Europeisk patentsøknad 0.588.959 Al, publisert 8.september 1993; (e) Vyas et al., Bi porganic s Medicinål Chemistrv T.^ f. tprs. vol. 3, '1993, ?. 1357-1360, (f) Nicoiaou et ai., Nature, vol. 364, 1993, p.

464-466;

(g) Europeisk patentsøknad 0.604.910 t publisert

6. juli 1994.

Forbindelsene Ifølge den foreliggende oppfinnelse er vannløselge fosfonooksymetyi-karbamatderivater av paclitaxel er, samt farmasøytisk akseptable salter derav. Saltenes vannløselighet letter fremstilling av farmasøytiske preparat er.

Antitumor-forbindelsene ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de har formelen I, eller farmasøytisk akseptable salter derav

hvor

Ri er hydroksy, -CO(0)R<x> eller -0C(0)0R<x>,

R<2> er hydrogen, hydroksy, -0C(0)R<K> eller -OC(0)0R<*>, r2' er hydrogen, hydroksy eller fluor,

r<6>' hydrogen eller hydroksy,

r<6> er hydrogen, eller R<2> og R° kan sammen danne en oksiranring eller en binding,

r<3> er hydrogen, hydroksy, Ci_$-aikyloksy, -OCONR^R<3-2 >, -0C(0)R<x> eller -OC(0)0R<x>,

r<8> er.metyl eller hydroksymetyl, eller R<&> og R^ kan sammen danne en cykiopropanring,

R<9> er hydroksy eller -0C(0)R<x>,

under de forutsetninger- at R^ og R^ danner cyklopropanring, er R-<1> er hydrogen; når R- og R° danner oksiranring eller dobbeltbinding, er r<2->' og ' hydrogen; når R<2> er hydroksy, -0C(0)R<x> eller -0C(0)0R<K> er R<2>' hydrogen; og når r<2*> sr fluor, er R^ hydrogen,

den ene av R<7> og R<7>' er hydrogen og den andre er hydroksy, -OC(0)R<x> eller -OC(0)OR<x>,' eller R<7> og R<7>' kan sammen danne en oksogruppe,

R^1 og Rl2 er uavhengig av hverandre C]__5-alkyl, hydrogen, aryl eller substituert aryl,

bA og r5 er uavhengig av hverandre Ci-5-alkyl, C2-6-alkenyl, C2-6_alkynyl eller -Z-R<1>^, hvor Z er en direkte binding, Ci-g-aikyi eller C2-6-alkenyl, og R^O er aryl, substituert aryl, Cs-g-cykloalkyl eller heteroaryl,

p er 0 eller 1,

Rd og Re er uavhengig av hverandre hydrogen, C^-g-alkyl, aryl, substituert aryl eller fosfonobeskyttende gruppe,

RE er hydrogen eller hydroksy,

Rx er <C>3_6-cykloalkyl, C2-6"alkeny1 ell^r C^-g-alkyl, hvor alle eventuelt er substituert med fra 1 til 6 like eller forskjellige halogenatomer, eller Rx er et radikal med formelen

hvor

D er en binding eller C^-g-alkyl, og

Ra, RD og R<c> uavhengig av hverandre er hydrogen, nitro, amino, C]__g-alkylaminor di-Ci-g-alkylamino, halogen, Ci-g-alkyl, hydroksy.eller C^-g-alkoksy.

Mer spesifiserte utførelser av de kjemiske forbindelser er angitt i kravene 2 og 3.

Oppfinnelsen vedrører også et farmasøytisk preparat som er kjennetegnet ved at det inneholder en antitumor-effektiv mengde av en forbindelse med formel I i

kombinasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, eksipienser, tynnere eller adjuvanser. For å

inhibere tumorer i en pattedyr-vert administreres det til

pattedyr-verten en antitumor-effektiv mengde av en forbindelse mé<*>d formelen I.

Oppfinnelsen vedrører således også anvendelse av den kjemiske forbindelse til fremstilling av et farmasøytisk preparat til inhibering av tumorvekst i et pattedyr.

I søknaden gjelder, dersom annet ikke spesielt er angitt, følgende definisjoner. Antallet etter symbolet "C" angir antallet karbonatomer en spesiell gruppe kan inneholde. F.eks. betyr "Ci_g-alkyl" en uforgrenet eller forgrenet, mettet karbonkjede, som har fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler er metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, sek-butyl, isobutyl, tert-butyl, n-pentyl, sek-pentyl, isopentyl, samt n-heksyl.

Avhengig av sammenhengen kan "Ci-g-alkyl" også være Ci-g-alkylen som danner bro mellom to grupper. Eksempler omfatter propan-1,3-diyl, butan-1,4-diyl, 2-metyl-butan-1,4-diyl, etc. "C2-6~alkenyl" betyr en uforgrenet eller forgrenet karbonkjede som har minst én karbon-karbon-dobbeltbinding og har fra 2 til 6 karbonatomer. Eksempler omfatter etenyl, propenyl, isopropenyl, butenyl, isobutenyl, pentenyl, samt heksenyl. Avhengig av sammenhengen kan "C2-6-alkenyl" også være C^-g^l^endiyl som danner bro mellom to grupper. Eksempler omfatter etylen-1,2-diyl (vinylen), 2-metyl-2-buten-l,4-diyl, 2-heksen-1,6-diyl, etc. "C2-6-alkynyl" betyr en uforgrenet eller forgrenet karbonkjede som har minst én karbon-karbon-trippelbinding og fra 2 til 6 karbonatomer. Eksempler omfatter etynyl, propynyl, butynyl og heksynyl.

"Aryl" betyr aromatisk hydrokarbon som har fra 6 til 10 karbonatomer. Eksempler er fenyl og naftyl. "Substituert aryl" betyr aryl som er uavhengig substituert med fra 1 til 4 (men fortrinnsvis fra 1 til 3) grupper valgt blant Ci-g-alkanoyloksy, hydroksy, halogen, C]__g-alkyl, trifluormetyl, C^-g-alkoksy, aryl, C2-6~alkenyl, Ci_g-alkanoyl, nitro, amino, C^-g-alkylamino, di-C]__g-alkylamino, samt amido. "Halogen" betyr fluor, klor, brom og jod.

"Heteroaryl" betyr en fem- eller seksleddet aromatisk ring som inneholder minst 1 og opptil 4 ikke-karbonatomer valgt fra oksygen, svovel og nitrogen. Eksempler på

heteroaryl omfatter tienyl, furyl, pyrrolyl, imidazolyl, pyrazolyl, tiazolyl, isotiazolyl, oksazolyl, isoksazolyl, triazolyl, tiadiazolyl, bksadiazolyl, tetrazolyl, tiatria-zolyl, oksatriazolyl, pyridyl, pyrimidyl, pyrazinyl, pyridazinyl, triazinyl, tetrazinyl og lignende ringer.

"Hydroksybeskyttende grupper" omfatter, men er ikke

begrenset til, etere, så som metyl, tert-butyl, benzyl, p-metoksybenzyl, p-nitrobenzyl, allyl, trityl, metoksymetyl, metoksyetoksymetyl, etoksyetyl, tetrahydropyranyl, tetra-hydrotiopyranyl, dialkylsilyletere, så som dimetylsilyl-eter, samt trialkylsilyletere, så som trimetylsilyleter, trietylsilyleter og tert-butyldimetylsilyleter; estere, så som benzoyl, acetyl, fenylacetyl, formyl, mono-, di- og trihalogenacetyl, så som kloracetyl, dikloracetyl, tri-kloracetyl og trifluoracetyl; samt karbonater, så som metyl, etyl, 2,2,2-trikloretyl, allyl, benzyl og p-nitro-fenyl.

"Fosfono" betyr gruppen -P(0)(0H)2, og "(fosfonooksymetyl)oksy" betyr gruppen -OCH2OP(0)(OH) 2-

"Fosfonobeskyttende grupper" betyr grupper som kan anvendes for å blokkere eller beskytte den fosfonofunksjo-nelle gruppe. Fortrinnsvis er slike beskyttende grupper de som kan fjernes ved metoder som ikke påvirker resten av molekylet merkbart. Egnede fosfonooksybeskyttende grupper er velkjente for fagfolk på området, og omfatter f.eks. benzyl- og allylgrupper.

Ytterligere eksempler på hydroksy- og fosfonobeskyttende grupper finnes i standard referansearbeider, så som Greene og Wuts, "Protective Groups in Organic Synthesis", 2. utg., 1991, John Wiley & Sons, og McOmie; og

"Protective Groups in Organic Chemistry", 1975, Plenum Press. Metoder til innføring og fjerning av beskyttelses-grupper finnes også i slike lærebøker.

"Farmasøytisk akseptabelt salt" betyr et metall-eller aminsalt av den sure fosfonogruppe, hvor kationet ikke bidrar'vesentlig til den aktive forbindelses toksi-sitet eller biologiske aktivitet. Egnede metallsalter

omfatter salter 'med litium, natrium, kalium, kalsium, barium, magnesium, sink og aluminium. Foretrukne metallsalter er natrium- og kaliumsalter. Egnede aminsalter er salter med f.eks. ammoniakk, trometamin (TRIS), trietylamin, prokain, benzatin, dibenzylamin, klorprokain, kolin, dietanolamin, trietanolamin, etylendiamin, glukamin, N-metylglukamin, lysin, arginin og etanolamin, for å nevne noen få.

Med betegnelsen "taxan" eller "taxankjerne" menes enheter med grunnstrukturen:

Cyklopropangruppen som kan være dannet av R^ og R^ i formelen I, kan alternativt benevnes "7fi, 81i-metano"-gruppe, slik som i Tetrahedron Letters, vol. 35, nr.- 43, 1994, p. 7893-7896, eller som "cyklopropa"-gruppe som i US-patentskrift 5.254.580. Når R<2> og R<6> danner en binding, vil det selvfølgelig være en dobbeltbinding mellom C<7> og

I forbindelser med formelen I omfatter eksempler på Rx metyl, hydroksymetyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyi, isobutyl, klormetyl, 2,2,2-trikloretyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, etenyl, 2-propenyl, fenyl, benzyl, bromfenyl, 4-aminofenyl, 4-metyl-aminofenyl,■4~metylfenyl, 4-metoksyfenyl og lignende. Eksempler på R<4> og R<5> omfatter 2-propenyl, isobutenyl, 3-furanyl (3-furyl), 3-tienyl, fenyl, naftyl, 4-hydroksy-fenyl, 4-metoksyf enyl, 4-^f luorf enyl, 4-trif luormetylf enyl, metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl^ tert-butyl, etenyl, 2-propenyl, 2-propynyl, benzyl, fenetyl, fenyletenyl, 3,4-dimetoksyfenyl, 2-furanyl (2-furyl) , 2-tienyl, 2-(2-furanyl)etenyl, 2-metylpropyl, cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheksylmetyl, cykloheksyletyl og lignende.

Forbindelsene som har den■generelle formel I oppviser en vesentlig inhiberende effekt overfor unormal celleformering, . og har terapeutiske egenskaper som gjør det mulig å behandle pasienter som har patologiske tilstander forbundet med en unormal celleformering. De patologiske tilstander omfatter den unormale celleformering av ondartede eller ikke-ondartede celler i forskjellige vev og/eller organer, så som muskel-, ben- og/eller bindevev; huden, hjernen, lungene og kjønnsorganene; lymfe- og/eller nyresystemet; brystceller og/eller blodceller; leveren, fordøyelsessystemet og bukspyttkjertelen, samt skjold-brukskjertelen og/eller binyrene. Disse patologiske tilstander kan også omfatte psoriasis; faste tumorer; ovarie-, bryst-, hjerne-, prostata-, tarm-, mage-, nyre-og/eller testikkelkreft; Karposi's sarkom; cholangio-karsinom; koriokarsinom, neuroblastom; ■ Wilm's tumor; Hodgin's sykdom; melanom; multippel myeloma; kronisk lymfe-leukemi; samt akutt eller kronisk granulocyttisk lymfom. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er særlig anvendelige i behandling av ikke-Hodgin's lymfom, multippel myeloma, melanom og ovarie- og urotel-, spise-rør-, lunge- og løsemiddelkreft. Produktene ifølge oppfinnelsen kan anvendes for å hindre eller forsinke opp-treden eller gjenopptreden eller å behandle disse patologiske tilstander.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved fremgangsmåter som er kjent fra den konvensjonelle organiske kjemi. Reaksjonsskjema I, som viser en fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formelen I, er bare vist som illustrasjon og er ikke å anse som be-grensende for fremgangsmåtene til fremstilling av forbindelsene ved andre fremgangsmåter.

"Syren" i en forbindelse med formel II er en vilkårlig syre som er i stand til å kontrollere C'3-amino-gruppen. Eksempler på syresalter omfatter salter dannet

med mineralsyrer, så som HC1, H2SO4 eller HNO3, eller med organiske syrer, så som trifluoreddiksyre, eddiksyre, p-toluensulfonsyre, metansulfonsyre, etc. Trinn (a) omfatter frigjøring av C3'-aminogruppen med base, etterfulgt av omsetning av den frigjorte aminogruppe med en forbindelse med formelen III, hvor R^<3> og R<14> uavhengig av hverandre er Ci_g-alkyl, aryl, substituert aryl eller fosfonobeskyttende gruppe. Basen kan være enhver base for nøytrali-sering av den aminoprotonerende syre og som også funksjonerer som en akseptor av proton dannet under reaksjonen mellom aminet og klorformiat med formelen III. Eksempler på foretrukne baser omfatter uorganiske baser eller organiske baser, så som diisopropyletylamin, trietylamin, pyridin, dimetylaminopyridin, etc.

Når r<!3> og/eller r<!4> er en fosfonobeskyttende gruppe, fjernes den i trinn (b) for å frembringe ytterligere forbindelser med formel I.

Reaksjonsskjema I

'Fremstillingen av forbindelser med formel II er godt beskrevet i PCT-patentsøknad WO 94/14787, som ble publisert 7. juli 1994. Kort fremstilles de ved trinn som omfatter:

(a) kobling av oksazolinet med formel V

med C^-hydroksy av taxan med formel VI til dannelse av en forbindelse med formel VII

og

(b) bringing av en forbindelse med formel VII i kontakt med en syre som er i stand til å åpne oksazolin-ringen i forbindelsen med formelen VII til dannelse av en forbindelse med formelen II eller et salt derav.

Oksazoliner med formelen V er allerede godt beskrevet i PCT-patentsøknad WO 94/14787, som ble publisert 7. juli 1994.

I formlene II, III, V, VI og* VII ovenfor er p, R^,

R1, R2, R2', R3, R4, R5, R6, R6', R7, R<7>', R<8> og R<9> slik som angitt ovenfor.

Det er nå kjent mange publikasjoner som lærer hvordan paclitaxel-taxankjérnesubstituenter kan omdannes til andre grupper. Til å benytte disse etablerte metoder eller nærliggende varianter derav kan det lett fremstilles taxaner med formelen VI. Når det f.eks. gjelder omforming av C4-acetoksy til andre funksjonelle grupper, se S.H. Chen et al., J. Organic Chemistry, vol. 59, 1994, p. 6156-6158, og PCT-patentsøknad WO 94/14787, som ble publisert 7. juli 1994. For omdanning av C2-benzoyloksy til andre

grupper henvises det til S.H. Chen et al., Biorganic and Medicinal Chemistry Letters, vol. 4, nr. 3, 1994, p. 479-482, og europeisk patentsøknad 617.034 Al, publisert 28. september 1994. For modifisering av C10-acetyloksy henvises det til J. Kant et al., Tetrahedron Letters, vol. 35, nr. 31, 1994, p. 5543-5546, og CIS-patentskrift 5.294.637. For fremstilling av CIO og/eller C7 usubstituerte (deoksy) derivater, henvises det til europeisk patentsøknad 590.267 A2, publisert 6. april 1994, og PCT-patentsøknad WO 93/06093, publisert 1. april 1993. For fremstilling av 715,8B-metano-, 6a, 7a-dihydroksy-og 6,7-olefingrupper henvises det til R.A. Johnson, Tetrahedron Letters, vol. 35, nr. 43, 1994, p. 7893-7896, US-patentskrift 5.254.580 og europeisk patentsøknad 600.517 Al, publisert 8, juni 1994. For fremstilling av C7/C6 oksiran henvises det til X. Liang og G.I. Kingston, Tetrahedron Letters, vol. 36, nr. 17, 1995, p. 2901-2904. For fremstilling av C7-epi-fluor henvises det til G. Roth et al., Tetrahedron Letters, vol. 36, (1993) p. 1609-1612. For fremstilling av C7-estere og karbonater henvises det til US-patentskrift nr. 5 272 171 og S.H. Chen et al., Tetrahedron, vol. 49, nr. 14, 1993, p. 2805-2828. For 9a-og 911-hydroksytaxaner henvises det til L.L. Klein, Tetrahedron Letters, vol. 39, nr. 13, p. 2047-2050, PCT-patentsøknad WO 94/08984, publisert 28. april 1994, US-patentskrift 5.352.806, samt PCT-patentsøknad WO 94/20485, publisert-15 september, 1994.

De spesifikke eksempler som følger belyser fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Fremgangsmåten kan tilpasses til variasjoner for fremstilling av forbindelser ifølge oppfinnelsen som ikke er spesielt beskrevet. Variasjoner av fremgangsmåten etter fremstilling av den samme forbindelse på litt annen måte vil dessuten være innlysende for fagfolk på området.

I etterfølgende forsøk er alle temperaturer i °C dersom ikke noe annet er angitt. De kjernemagnetiske resonans (NMR) -spektrale karakteristika refererer til kjemiske skifts (8), uttrykt i deler pr. million (ppm) i forhold til tetrametylsilan (TMS) som referansestandard. Det relative areal som er gjengitt for de forskjellige skifts i proton NMR-spektraldata tilsvarer antallet hydrogenatomer av en spesiell funksjonell type i molekylet. Naturen til skiftene'når det gjelder multiplisitet angis som bred singlett (bs eller br s), bred dublett (bd eller br d), bred triplett (bt eller br t), bred kvartett (bq eller br q), singlett (s), multiplett (m), dublett (d), kvartett (q), triplett (t), dublett av dublett (dd), dublett av triplett (dt), samt dubletter av kvartett (dq). Løsningsmidlene som anvendes for opptaking av NMR-spektra er aceton-dg (deuterert aceton), DMSO-dg (perdéuterodimetylsulfoksid), D2O (deuterert vann), CDCI3 (deuterokloroform), samt andre konvensjonelle deutererte løsningsmidler. Den infrarøde (IR) spektrale beskrivelse omfatter bare absorpsjonsbølgetall (cm-<1>), som har verdi som identi-fisering av funksjonell gruppe.

"Celite" er et registrert varemerke for Johns-Manville Products Corporation for diatoméjord.

Forkortelsene som benyttes her er konvensjonelle for-kortelser som anvendes mye på området. Noen av disse er: DAB (deacetylbaccatin-III), MS (massespektroskopi), HRMS (massespektroskopi med høy oppløsning), Ac (acetyl), Ph (fenyl), v/v (volum/volum), FAB (hurtig atombombardement), NOBA (m-nitrobenzyl-alkohol), min [minutt(er)], h [time (r) ], *0C (tert-butoksykarbonyl), CBZ eller Cbz

(benzyloksykarbonyl), Bn (benzyl), Bz (benzoyl), Troe (2,2,2-trikloretyloksykarbonyl), DMS (dimetylsilyl), TBAF (tetrabutylammoniumfluorid), DMA? (4-dimetylarninopyridin), TES (trietylsilyl), DMSO (dimetylsulfoksid), THF (tetrahydrofuran), HMDS (heksametyldisilazan), MeOTf (metyltriflat).

1. Fremstilling av O- klormetyl- S- butylkarbonotioat

Fremstilling av O-klormetyl-S-butylkarbonotioat ble utført ved fremgangsmåten som beskrevet av M. Folkman og F. Lund i "Synthesis", 1990, -p. 1159. 16,0 ml (200 mmol). Butantiol ble tilsatt dråpevis til en løsning av natriummetoksid i metanol (43 ml, 200 mmol, 25 vekt%, Aldrich), som var avkjølt til 0°C, og den resulterende blanding ble omrørt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert i vakuum, og det gjenværende faststoff suspendert i 300 ml vannfri etyleter. Den heterogene løsning ble deretter avkjølt til -78°C, og en løsning av 17,6 ml (200 mmol) klormetylklorformiat i 70 ml eter ble tilsatt dråpevis i løpet av 40 minutter. Den resulterende løsning ble omrørt ved -78°C i ytterligere 2 timer, og reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 13 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter sugefiltrert under anvendelse av en pute av "Celite", de oppsamlede salter ble vasket med eter, og filtratet ble konsentrert i vakuum. Den resulterende, gjenværende olje ble renset ved fraksjonert destilla-sjon (kokepunkt 103-107°C, husvakuumJ25-30 mbar, kokepunkt ifølge litteraturen 99-101°C, 24 mbar). En'midtfraks jon frembrakte 18.g (52% utbytte) av det ønskede O-klormetyl-S-butylkarbonotioat.

' lH NMR (300 MHz, CDCI3) 5 5,72 (2H, s) , 2,90 (2Hr dd, J = 8,7, 8,7 Hz), 1,63-1,51 (2H, m) , 1,45-1,31 (2H, m), 0, 91-0,82 (3H, m) .

2. Fremstilling av O- jodmetyl- S- butylkarbonotioat

En løsning av 10,0 g (0,054 mol) av 0-klormetyl-S-butylkarbonotioat i 10 ml aceton ble tilsatt til en løsning av 16,4 g (0,108 g, 2 ekvivalenter) natriumjodid og 0,461 g (0,0054 mol, 0,1 ekvivalent) natriumhydrogenkarbonat i 200 ml aceton ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til 45°C og omrørt i 2 timer. På dette tidspunkt ble en prøve av reaksjons- . blandingen konsentrert i vakuum og den gjenværende olje undersøkt med ^H NMR, noe som viste forbruk av utgangsmateriale og dannelse av et eneste produkt. Den gjenværende reaksjonsblanding ble deretter filtrert ved anvendelse av en pute av "Celite" og filtratet konsentrert i vakuum. Den gjenværende olje ble deretter delt mellom vann og pentan, og det organiske sjikt ble vasket med vandige løsninger av 5%-ig natriumhydrogenkarbonat, 1%-ig natriumtiosulfat, samt saltlake. De vandige sjikt ble til-bakeekstrahert med pentan, og de kombinerte organiske løs-ninger ble tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum. Den resulterende gjenværende olje ble renset med NMR-anaiyse, og det ønskede O-jodmetyl-S-butylkarbonotioat ble anvendt uten ytterligere rensing. <3->H NMR (300 MHz, CDCI3) 5 5,93 (2H, s, nedfelt skift fra tilsvarende klorforbindelse), 2,83 (2H, dd, J = 8,7, 8,7 Hz), 1,62-1,51 (2H, m) , 1, 48-1,36 (2H, m) , 0,92-0,84 (3H, m). 3. Fremstilling av tetrabutylammonium- dibenzylfosfatsalt 15,0 (0,054 mol) dibenzylfosfat ble tilsatt til en løsning av tetrabutylammoniumhydroksid (40 vekt% i vann, Aldrich, 35,0 g, 0,054 mol) i vann ved romtemperatur, og den resulterende homogene løsning ble avkjølt i et bad av tørris og aceton inntil størkning var fullstendig. Fjerning av vann ved lyofilisering frembrakte det ønskede salt som en viskøs olje, som ble anvendt uten ytterligere rensing. 4. Fremstilling av O- dibenzylfosfonooksymetyl- S- butyl karbontioat

En løsning av rått O-jodmetyl-S-butylkarbonotioat (0,054 mol) i 20 ml THF ble tilsatt til en løsning av 28,5 g (0,054 mol) tetrabutylammoniumdibenzylfosfat i 150 ml THF ved romtemperatur, og den resulterende blanding ble omrørt i 24 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter filtrert under anvendelse av en pute av "Celite", og filtratet ble konsentrert i vakuum. Den gjenværende olje ble renset med flash-kromatografi (eluert med heksaner/ etylacetat), hvorfra en midt f raks jon frembrakte 10,0 g (42,5% utbytte) av det ønskede O-dibenzylfosfonooksometyl-S-butylkarbohotioat som en lysegul■olje.

1H NMR (300 MHz, CDCI3) 6 7,34 (10H, brs), 5,62 (2H, d, J = 14,0 Hz), 5,05 (4H, d, J = 7,8 Hz), 2,82 (2H, dd, J = 7,3 Hz), 1,62-1/51 (2H, m) , 1,41-1,30 (2H, m), 0,89 (3H, dd, J = 9,4 Hz).

5. Fremstilling av O- dibenzylfosfonooksometyl- klorformiat

1,29 ml (0,0160 mol, 1,2 ekvivalenter) destillert sulfurylklorid ble tilsatt i én porsjon til en løsning av 5,7 g (0,0134 mol, 1,0 ekvivalent) av O-dibenzylfosfonooksymetyl-S-butylkarbonotioatet i diklormetan avkjølt til

-40°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved denne temperatur i 20 minutter. På dette tidspunkt ble kjølebadet fjernet og reaksjonsblandingen oppvarmet til romtemperatur og om-rørt i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter konsentrert, i vakuum og den gjenværende olje utsatt for høy-vakuum for fjerning av biprodukter fra reaksjonen og eventuelt gjenværende sulfurylklorid. ^H NMR-analyse av

det rå klorformiat viste cs. 60% omforming av utgangs-materiaiet -O-dibenzylfcsfonooksymetyl-S-butyikarbonotioat til det tilsvarende' klorformiat, som ble anvendt uten ytterligere rensing i den etterfølgende omforming. -N NMR, utvalgte resonanser for klorformiat (300 MKz, CDCI3) 6 5,59 (2H, d, J = 14,0 Hz), oppfelt skift i forhold til det tilsvarende tiokarbonat), 5,10 (4H, d, J = 1, 8 Hz, nedfelt skift i forhold til det tilsvarende tiokarbonat). 6. Fremstilling av N- deben2oyl- M-{[( dibenzylfosfonooksymetyl] oksy} karbonyl- 2'- O- benzoylpaclitaxel ( Ia)

Til en løsning av klorformiatet (ca. 0,0080 mol, 1,7 ekvivalenter ved 60% omforming) i diklormetan avkjølt til 0°C ble det tilsatt 4,7 ml (0,0208 mol, 5 ekvivalenter) diisopropyletylamin etterfulgt av 4,0 g (0,00449 mmol) av N-debenzoyl-2'-O-benzoylpaclitaxel-hydroklorid (Ila). Ytterligere 4,7 ml (0,0208 mol) diisopropylamin ble deretter tilsatt, kjølebadet ble fjernet, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i ytterligere 1,5 time. Reaksjonsblandingen ble deretter tynnet med etylacetat og reaksjonen undertrykket ved tilsetning av mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat. Det organiske sjikt ble deretter fjernet og vasket med en mettet, vandig ammoniumkloridløsning etterfulgt av saltlake. De vandige sjikt ble deretter tilbake-ekstrahert med etylacetat, og de kombinerte organiske sjikt ble tørket over natriumsulfat og konsentrert i vakuum til dannelse av et lyse-gult, oljeaktig fast stoff. Rensing av det rå faststoff med flash-kromatografi (eluert med heksan/etylacetat) frembrakte 2,9 g (55% utbytte) av det ønskede dibenzylfosfat som et hvitt, fast stoff.

<!>h NMR (300 MHz, CDCI3) 5 8,19-8,11 (2H, m) , 7,98-7,89 (2H, m), 7,61-7,18 (21H, m), 7,10-7,07 (1H, m), 6,43 (1H, dd, J = 8,6-8,6 Hz), 6,12 (1H, d, J = 9,9 Hz), 5,78-5,61 (4H, m), 5,18 (1H, dd, J = 5,2 Hz, 14,2 Hz), 5,01-4,92 (2H, m), 4,75-4,55 (2H, m), 4,51-4,42

<1H, m), 4,31-4,27 (2H, m), 3,86 (1H, d, J = 7,2 Hz), 3,62 (1 Hz, brs), 2,67-1,65 (16H, m inkludert singletter ved 2,51, 2,23, 2,01 og 1,22, 3H hver), 1,21 (3H, s), 1,15 (3H, s); massespektrometri (M + Na <+>) 1210. 7. Fremstilling av N- debenzoyl- N-[( fosfonooksymetyl)-■

6ksy] karbonyl- 2'- O- benzoylpaclitaxel ( Ib)

200 ml etylacetat ble tilsatt til 3,0 g 10% palladium-på-karbon i en Parr-hydrogeneringsbeholder . En løsning av 2,9 g (0,0024 mol) av N-debenzoyl-N-{[(di - benzylf osf onooksy) metyl] oksy} karbonyl-21 -0-benzoylpa.cli-taxel (Ia) i 50 ml acetylacetat ble deretter tilsatt, og reaksjonsbeholderen ble forbundet med et Parr-hydrogener-ingsapparat. Reaksjonsblandingen ble deretter evakuert i ca. 1 minutt under anvendelse av husvakuum og deretter

satt under trykk med hydrogengass til ca. 3,5 kg/cm^. Denne prosedyre ble gjentatt tre ganger, hvoretter reaksjonsbeholderen ble holdt på ca. 3,5 kg/cm<2> og rystet i 12 timer. Reaksjonsblandingen ble deretter filtrert under anvendelse av en trakt av sintret glass (fin porøsitet), og under denne prosess ble ca. 50 ml metanol tilsatt for å løse den fosfatfrie syre fullstendig og lette filtrer-ingen. En prøve av filtratet som inneholdt pro-legemidlet

ble konsentrert i vakuum og analysert ved høytrykks-væskekromatografi {85% renhet iakttatt). Det gjenværende filtrat ble deretter tilsatt til en løsning av trietanolamin i etylacetat (0,1 M, 23 ml, 0,0023 mol, 0,95 ekvivalent), og den resulterende løsning ble konsentrert i vakuum. Det rå pro-legemiddelsalt ble renset ved C18-kromatografi ved middels trykk. Ved denne prosess ble det rå fosfataminsalt opptatt som en suspensjon i 5%-ig acetonitril i vann (50-80 ml) og tilsatt til C18-søylen (like-vektsinnstilt med 5%-ig acetonitril i vann). En gradient-eluering ble benyttet (5% acetonitril, 95% vann, 10%:90%, 15%:85%, 20%:80%, 25%:75%, 30%:70%), og fraksjoner som inneholdt forbindelsen (Ib) (> 95% renhet ifølge høy-trykks-væskekromatografi) ble kombinert og konsentrert i vakuum for å fjerne acetonitril. Den gjenværende vandige løsning av forbindelsen Ib ble deretter frosset og vann ble fjernet ved lyofilisering, hvorved det ble oppnådd 1,34 g (51% utbytte) av forbindelsen Ib som et lyst, hvitt, fast stoff.

<3->H NMR (300 MHz, CD30D:CDCl3 ca. 2:1, v/v)) 8 8,11-8,02 (4H, m), 7,66-7,35 (11H, m), 7,24 (1H, dd, J= 7,2-7,2 Hz), 6,24 (1H, dd, J = 8,7, 8,7 Hz), 5,65-5,43 (5H, m), 4,97 (1H, d, J = 8,4 Hz), 4,37 (1H, dd, J= 6,5, 10,7 Hz), 4,25-4,19 (2H, m) , 3, 85-3,79 (7H,

■m), 3,33-3,29 (6H, m), 2,54-1,66 (16H, m, inneholdende singletter ved 2,49, 2,16, 1,97 og 1,66, 3H hver), 1,18 (3H, s), 1,13 (3H, s);

massespektrometri (M-l) 1006 (overensstemmelse).

Ved å følge stort sett samme fremgangsmåter som beskrevet ovenfor, kan følgende forbindelser ifølge oppfinnelsen fremstilles.

Forbindelsen med formelen I ifølge oppfinnelsen er et effektiv tumorinhiberende middel og anvendelig i human-og/eller veterinærmedisin. F. eks. er de effektive til behandling av tumorer i et in vivo-'f orsøk som beskrevet i EP-patentsøknad 604.910 Al, publisert 6. juli 1994. I én test ble det i Balb/c x DBA2F^ (CDFi) hybridmus implantert subkutant 0,1 ml av en 2%-ig (vekt/volum) grøt av M109-lungekarcinom (slik som beskrevet i W. Rose, "Evaluation of Madison 109 Lung Carcinoma as a Model for Screening Antitumor Drugs", "Cancer Treatment Reports", vol. 65, nr. 3-4, 1981, p. 299-312. Testforbindelsene og referanse-legemidlet, paclitaxel, administreres intravenøst til grupper av mus. Hver gruppe mottar en'forbindelse ved et forskjellig dosenivå, og tre eller fire forskjellige dosenivåer evalueres pr. forbindelse. Testforbindelsene evalueres dessuten på tilsvarende måte oralt.

Mus følges daglig for overlevelse inntil de dør, eller ca. 90 dager etter tumor-implantering, avhengig av hva som inntrer først. Én gruppe mus pr. forsøk blir værende ubehandlet og funksjonerer som kontroll. Tumorer måles også én eller to ganger ukentlig, og størrelsen i mm anvendes for å estimere tumorvekt i overensstemmelse med den publiserte fremgangsmåte (ibid). Gjennomsnittlige overlevelsestider av mus (T) behandlet med forbindelse sammenlignes med gjennomsnittlig overlevelsestid for parallelle kontrollmus (C). Forholdet mellom de to verdier for hver forbindelses-behandlet gruppe av mus multipliseres med 100 og uttrykkes som en prosentangivelse (dvs. % T/C). Dessuten bestemmes gjennomsnittstiden for behandlede grupper og for kontrollgruppen for at tumoren skal vokse til 1 g, uttrykt som T-C-verdier, i dager. Jo større T-C-verdien er, desto større er forsinkelsen i primær tumor-vekst. Forbindelser som oppviser % T-C > 1,25% og/eller T-C > 4,0 dager betraktes for å være aktive i denne M109 SC-modell.

Forbindelsen Ib (som trietanolaminsalt) ble evaluert

i overensstemmelse med protokollen ovenfor. I én test, ved intravenøs administrering i doseområdet 20-45 mg/kg/injek-sjon gitt én gang daglig i fem dager ved begynnelse på dag 4 etter tumorimplantering, hadde den T/C-verdier på 132

fra 145% og T-C-verdier på fra 8,8 til 14,0. Når forbindelsen ble gitt oralt i en mengde på 200-400 mg/kg/administrering én gang daglig i fem dager ved begynnelsen på dag 4 etter tumorimplantering, hadde den T/C-verdier på fra 132 til 179% og T-C-verdier på fra 10,5 til 24,3 dager.

For inhibering av tumorer hos mennesker og/eller andre pattedyr administreres således det til en tumor-bærende vert en antitumor-effektiv mengde av forbindelsen med formel I.

Til behandling av forskjellige tumorer kan forbindelsen med formelen I ifølge oppfinnelsen anvendes på lignende måte som paclitaxel, se f.eks. Physician's Desk Reference, 49. utg., Medical Economics, p. 682, 1995. Doseringen, administreringsmåten og -planen for forbindelsen ifølge oppfinnelsen er ikke spesielt begrenset. En onkolog som er fagmann på området kreftbehandling, vil være i stand til å finne, uten å måtte eksperimentere alt for mye, en passende behandlingsprotokoll for administrering av forbindelsen ifølge oppfinnelsen. Således kan forbindelsen med formel I administreres på vilkårlig passende måte, parenteralt eller oralt. Parenteral administrering omfatter intravenøs, intraperitoneal, intramusku-lær og subkutan administrering.

Dosene som anvendes for å gjennomføre fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen er de som gjør det mulig -å admini-strere profylaktisk behandling eller å frembringe en maksimal terapeutisk respons. Dosene varierer, avhengig av typen administrering, den spesielle forbindelse som velges og de personlige karakteristika for individet som behandles. Generelt er dosene de som er terapeutisk effektive for behandlingen av forstyrrelser forårsaket av abnorm celleformering. Forbindelsen ifølge oppfinnelsen kan administreres så som ofte som nødvendig for å oppnå den ønskede terapeutiske virkning. Noen pasienter kan reagere hurtig på forholdsvis høye eller lave doser, og deretter kreve middels vedlikeholdsdose eller ingen vedlikeholdsdose i det hele tatt. Ved intravenøs administrering kan dosene f.eks. være i størrelsesorden fra 20 til 500 mg/m<2> i løpet av fra 1 til 100 timer. Ved oral administrering kan doseringen være i området fra 5 til 1000 mg/ kg/dag av kroppsvekt. Den aktuelle dose som anvendes vil variere med det spesielle preparat som formuleres, administreringsmåten og det spesielle sted, den spesielle vert og type tumor som behandles. Mange faktorer som modifiserer virkningen til legemidlet vil det bli tatt hensyn til når det gjelder bestemmelse av dosering, så som pasientens alder, vekt, kjønn, diett og fysiske tilstand.

Oppfinnelsen vedrører også farmasøytiske preparater som inneholder en antitumor-effektiv mengde av forbindelsen I i kombinasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere, eksipienser, tynnere eller adjuvanser. Preparatene kan fremstilles ved konvensjonelle metoder. Eksempler på formulering av paclitaxel eller derivater derav finnes f.eks. i US-patentskrifter 4.960.7 90 og 4.814.470, og slike eksempler kan følges for å formulere forbindelsen ifølge oppfinnelsen. F.eks. kan forbindelsen med formel I formuleres i form av tabletter, piller, pulverblandinger, kapsler, injeksjoner, løsninger, stikk-piller, emulsjoner, dispersjoner, blandet i matvarer, samt i andre egnede former. Den kan også fremstilles i form av sterile, faste preparater, f.eks. frysetørket, og om nød-vendig kombinert med andre farmasøytisk akseptable eksipienser. Slike faste preparater kan rekondisjoneres med sterilt vann, fysiologisk saltløsning, eller en blanding av vann og et organisk løsningsmiddel, så som propylen-glykol, etanol og lignende, eller et annet sterilt inji-serbart medium umiddelbart før anvendelse for parenteral administrering.

Typiske farmasøytisk akseptable bærere er f.eks. manitol, urea, dekstraner, laktose, potet- og mais-stivelser, magnesiumstearat, talkum, vegetabilske oljer, polyalkylenglykoler, etylcellulose, poly(vinyl)pyrrolidon, kalsiumkarbonat, etyloleat, isopropylmyristat, benzyl-benzoat, natriumkarbonat, gelatin, kaliumkarbonat, kisel-syre. Det farmasøytiske preparat kan også inneholde ikke-toksiske hjelpesubstanser, så som emulgerings-, konserver-ings-, fuktemidler og lignende, f.eks. sorbitanmonolaurat, trietanolaminoleat, polyoksyetylenmonostearat, glyceryl-tripalmitat, dioktyl-natriumsulfosuksinat og lignende.

Claims

1. Kjsmisk forbindelse, karakterisert ved at den har formelen ■(!) eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav karakterisert ved ar R<1> er hydroksy, -CO(0)R<x> eller -OC(0)OR<x>, R<2> er hydrogen, hydroksy, -OC(0)R<X> eller -OC(0)OR<s>, R<2>' er hydrogen, hydroksy eller fluor, r<6>" er hydrogen eller hydroksy, R^ er hydrogen, eller R<2> og R^ kan sammen danne en oksiranring eller en binding, R<3> er hydrogen, hydroksy, Ci-g-alkyloksy, -OCO<N>R^R<12,><->QC(0)Rx eller -0C(0)ORx, R<8> er metyl eller hydroksymetyl, eller R^ og R2- kan sammen danne en cyklopropanring, R<9> er hydroksy eller -OC(0)R<x>, under de forut setninger at r<8> og R<2> danner cyklopropanring, er R<2>' er hydrogen; når R<2> og R*> danner oksiranring eller dob— beltbinding, er R<2>' og R^<1> hydrogen; når R<2> er hydroksy, -OC{0)R<x> eller -0C<O)0R<x>, er R<2>' hydrogen; og. når R<2>' er fluor, er R<2> hydrogen, den ene av R<7> og R<7>' er hydrogen og den andre er hydroksy, -OC(0)Rx eller -OC(0)OR<x>, eller R<7> og R<7>' kan sammen danne en oksogruppe,R^-l og R^-2 er uavhengig av hverandre Ci_6-alkyl, hydrogen, aryl eller substituert aryl, R<4> og R° er uavhengig av hverandre C]__g-alkyi, C2-g-alkenyl/ C^-g-alkynyl eller -Z-R<10>, hvor 2 e* en direkte binding, C]__g-alkyl eller C2-g-alkenyl, og R-° er aryl, substituert aryl, Cj-g-cykloalkyl eller heteroaryl, p er 0 eller 1, R°^ og Re er uavhengig av hverandre hydrogen, C]__g-alkyl, aryl, substituert aryl eller fcsfonobeskytten.de gruppe, R1 er hydrogen eller hydroksy, Rx er C3_5-cykloalkyl, C2-g-alkenyl eller C^-g-alkyi, hvor alle eventuelt er substituert med fra 1 til 6 like eller forskjellige halogenatomer, eller Rx er et radikal med formelen hvor D er en.binding eller C]__g-alkyi, og "Ra, RD og Rc uavhengig av hverandre er hydrogen, nitro, amino, Ci_g-alkylamino, di-C]__g-alkylamino, halogen, C]__g-alkyl, hydroksy eller C]_-g-alkoksy.

2. Forbindelse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at R- er -CO{0)R<x>; R<2> er hydroksy; R<2>' er hydrogen; R<3> er hydroksy eller -OC (0) Rx; R8 er meryl; R^ og R^' er hydrogen; R<9> er -OC(0)Rx; R7 og r7' danner sammen en oksogruppe; R^ og R^ er uavhengig av hverandre Ci_g-alkyl, C2-g-alkenyl eller -Z-R<1>^ hvor Z er en direkte binding eller C^-g-alkyi og R<1®> er aryl, substituert aryl, C3_g-cykloalkyi eller heteroaryl; p er 0; R^ og Re er hydrogen; R<r> er hydrogen, Rx er C3_g-cykloalkyl, C2-g-alkenyl eller C]__g-alkyi, hvor alle eventuelt sr substituert med fra 1 til 6 like eller forskjellige.halogenatomer, eller Rx er et sadikal med formelen hvor D er en binding eller Ci-g-alkyl, og Ra, PP og R<c> er uavhengig av hverandre hydrogen, nitro, amino, C]__6-alkylamino, di-Ci_<g>-alkylamino, halogen, Ci_g-alkyl eller C]__g-alkoksy.

3. Forbindelse i samsvar med krav 2, karakterisert ved at den er N-debenzoyl-N-[(fosfonooksy-metyl)oksy]karbonyl-2<1->O-benzoylpaciitaxel.

4. Trietanolaminsaltet av forbindelsen ifølge krav 3.

5. Farmasøytisk preparat;, karakterisert ved at det omfatter en antitumor-effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav I og en farmasøytisk akseptabel bærer.

6. Anvendelse av en forbindelse ifølge krav 1, til fremstilling av et farmasøytisk preparat til inhibering av tumorvekst i et pattedyr.

1. Anvendelse i samsvar med krav 6, hvor det farmasøytiske preparat er for oral administrering.