NO314848B1 - Protein for inhibering av kollagenfremkalt blodplateaggregering, DNA som koder for proteinet, vektor som omfatter et slikt DNA, vertscelletransformert medvektoren, fremgangsmåter for fremstilling og rensing avproteinet, farmasöytiskpreparat - Google Patents

Protein for inhibering av kollagenfremkalt blodplateaggregering, DNA som koder for proteinet, vektor som omfatter et slikt DNA, vertscelletransformert medvektoren, fremgangsmåter for fremstilling og rensing avproteinet, farmasöytiskpreparat Download PDF

Info

Publication number
NO314848B1
NO314848B1 NO19940771A NO940771A NO314848B1 NO 314848 B1 NO314848 B1 NO 314848B1 NO 19940771 A NO19940771 A NO 19940771A NO 940771 A NO940771 A NO 940771A NO 314848 B1 NO314848 B1 NO 314848B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
protein
seq
dna
inhibitor
sequence
Prior art date
Application number
NO19940771A
Other languages
English (en)
Other versions
NO940771L (no
NO940771D0 (no
Inventor
Christiane Noeske-Jungblut
Bernard Jacques Haendler
Joern Reiner Kraetzschmar
Wolf-Dieter Schleuning
Alejandro Alagon
Lourival Possani
Delia Anatolia Cuevas-Aguirre
Original Assignee
Schering Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Schering Ag filed Critical Schering Ag
Publication of NO940771L publication Critical patent/NO940771L/no
Publication of NO940771D0 publication Critical patent/NO940771D0/no
Publication of NO314848B1 publication Critical patent/NO314848B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K14/00Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • C07K14/435Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • C07K14/43504Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans from invertebrates
    • C07K14/43563Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans from invertebrates from insects
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P7/00Drugs for disorders of the blood or the extracellular fluid
    • A61P7/02Antithrombotic agents; Anticoagulants; Platelet aggregation inhibitors
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Tropical Medicine & Parasitology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Insects & Arthropods (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Toxicology (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)

Description

Oppfinnelsen angår et protein som inhiberer kollagenfremkalt blodplate- aggregering, avledet fra Triatoma pallidipennis og derivater derav. Proteinet anvendes som et medikament for inhibering av kollagenfremkalt, human blodplateaggregering eller av cancer med metastatiske tumorceller.
Kjent teknikk
Kollagen er den kraftigste, kjente fremkaller av human blodplateaggregering. Ved f.eks. skade på karveggen og eksponering mot kollagen adhererer blodplater hurtig og blir aktivert. (Baumgartner, H.R. (1977) Thromb. Haemostas. 37, 1-16; Hawiger, J. (1987) Human Pathol. 18, 111-122).
Kollagenfremkalt blodplateaggregering av humane blodplater representerer således en risikofaktor for pasienter som gjennomgår blodkarpåvirkende prosedyrer, f.eks. angioplasti eller sepsis, for dem som lider av myokardialt infarkt, og blant annet for dem som restitueres fra behandling for myokardialt infarkt.
Inhibitorer av den kollagenfremkalte blodplateaggregering innbefatter syntetiske oligopeptider svarende til en
kollagensekvens, et slangegiftprotein og kalin, et protein fra blodiglen. De syntetiske oligopeptider inhiberer den kollagenfremkalte blodplateaggregering ved binding til blodplatene. En ulempe er at de har en effekt på blodplateaggregering bare i
en relativt høy dose (ca. 70 ug/ml av peptidet gir 65% inhibering) . Se Bevers et al. (1985) "Collagen Derived Octapeptide Inhibits Platelet Procoagulant Activity Induced by the Com-bined Action of Collagen and Thrombin", Thrombosis Research, 37, 365-370, Karniguian et al. (1983) "Effeet of a Collagen Derived Octapeptide on Different Steps of the Platelet/Collagen Interaction", Thrombosis Research 32:593-604, og Caen et al. (1981) "Oligopeptides with specific inhibiting properties of collagen-induced aggregation, process for preparing the same and pharmaceutical compositions containing them", EPA
0 040 149. Den inhiberende mekanisme av slangegiftprotein er fremdeles ukjent. Se Smith et al., 11 Identification of 50 kDalton snake venom proteins which specifically inhibit platelet adhesion to collagen". Thrombosis and Haemostasis (1991, 65, 678 (sammendrag fra Xlllth Congress of the International Society on Thrombosis and Haemostasis, 30. juni - 6. juli 1991 1 Amsterdam). Kalin reagerer med kollagen, og det reagerer ikke med blodplater. Det er således ikke spesifikt for blodplate-kollageninteraksjon, men reagerer også med kollagen i
fravær av blodplater. Se Munro et al. (1991) "Calin - a platelet adhesion inhibitor from the saliva of the medicinal leech", Blood Coagulation and Fibrinolysis, 2, 179-184.
Beskrivelsen til europeisk patentsøknad EP 0 480 651 (Merck & Co., Inc., publisert 15. april 1992) beskriver et protein som har en molekylvekt på ca. 16 kDalton og en evne til å inhibere kollagenfremkalt aggregering av humane blodplater, hvilket protein er avledet fra spyttkjertelen til iglen Haemaenteria officinalis.
Andre inhibitorer av slik aggregering etterstrebes som har varierte eller forbedrede egenskaper.
Oppfinnelsen tilveiebringer et naturlig isolert, syntetisk fremstilt eller rekombinant protein som inhiberer kollagenfremkalt aggregering av pattedyrblodplater, og som isoleres eller er isolerbart fra spyttet til pattedyr-blodsugende insekter.
Primatblodplater er mer foretrukne, og mest foretrukne er humane blodplater. Blodplatene fra andre arter er også sensible, f.eks. hester, sauer, kveg, griser, hunder og katter.
Syntetisk fremstilte proteiner kan fremstilles i henhold til J. M. Steward og J.D. Young (1984), Solid Phase Pep-tide Synthesis, Pierce Chem. Company, Fockford III og i henhold til Methoden der Organischen Chemie (Houben/Weyl), vol. 15/nr. 1 og 2, E. Wiinsch (red.), Thieme Verlag Stuttgart, 1974 .
Foretrukket er et protein ifølge oppfinnelsen som er isolert eller er isolerbart fra spyttet til underfamilien (lat. Faminia) Triatomae og mer foretrukket til Triatoma pallidipennis.
Oppfinnelsen omfatter et protein som inhiberer kollagenfremkalt aggregering av pattedyrblodplater, kjennetegnet ved at proteinet har følgende aminosyresekvens: a) sekvensen i aa) sekv.id. nr. 1,
bb) sekv.id. nr. 2 eller
cc) sekv.id. nr. 3
eller
b) alleliske modifikasjoner eller muteiner av sekvensene i hvilke som helst av sekv.id. nr. 1 til 3 med i det
vesentlige samme aktivitet,
eller
c) protein i henhold til hvilke som helst av sekv.id. nr. 1 til 3 eller deres modifikasjoner eller muteiner nevnt
under b), omfattende posttranslasjonelle modifikasjoner med i det vesentlige samme aktivitet.
Ved en foretrukket utførelsesform er proteinet et rekombinant protein.
Ved en ytterligere utførelsesform er proteinet fritt for glykosylering.
Oppfinnelsen omfatter også et cDNA eller DNA kjennetegnet ved nevnte cDNA eller DNA
a) koder for et protein med følgende aminosyresekvens: a) sekvensen i aa) sekv.id. nr. 1,
bb) sekv.id. nr. 2 eller
cc) sekv.id. nr. 3
eller
b) koder for et protein som har en sekvens av aminosyrer i henhold til hvilke som helst av sekv.id. nr. 1 til 3 med
minst én allelisk modifikasjon eller mutein og som koder for et protein med i det vesentlige samme aktivitet som nevnte protein med aminosyresekvens som nevnt under(a).
Proteinet ifølge oppfinnelsen omfatter et modent protein og et preprotein som har en signalsekvens som går forut for den N-terminale del av det modne protein. Signalsekvensene kan ses i figurene 13a og 13b, og de kan gjenkjennes ved deres negative nummerering. Den starter med Met-Lys-Val-Ile-Ile- og slutter med -His-Ala-Phe-Ala. Signal sekvensen er ansvarlig for penetrering av membranen etter proteinbiosyntese. Proteinet som utskilles, er det modne protein som starter med Glu-Glu-Cys-Glu-Leu- .... Signal sekvensen spaltes før sekresjon.
Oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis et cDNA eller DNA kjennetegnet ved at det har den følgende nukleotid-sekvens:
a) nukleotidsekvensen i
aa) sekv.id. nr. 4,
bb) sekv.id. nr. 5 eller
cc) sekv.id. nr. 6
eller
b) en sekvens av nukleotider i henhold til hvilke som helst av sekv.id. nr. 4 til 6 med minst én allelisk modifikasjon eller mutein og som koder for et protein med i det vesentlige samme aktivitet som proteinene kodet for av sekvensene som nevnt under(a).
En ytterligere del ved oppfinnelsen er en vektor kjennetegnet ved at den omfatter et cDNA eller DNA i henhold til krav 4 eller 5, en egnet signalpeptid-kodende sekvens, en egnet promoter og, om nødvendig, en egnet "enhancer". Vektorer er beskrevet i detalj i litteraturen angitt i eksemplene, og også i europeiske patentpublikasjoner EP 0 480 651, 0 462 632 og 0 173 177.
En ytterligere del av oppfinnelsen er en eukaryotisk eller prokaryotisk vertscelle transformert med en vektor som ovenfor angitt.
Den mest foretrukne vertscelle er en babyhamster-nyrecelle.
Oppfinnelsen omfatter i tillegg en fremgangsmåte for fremstilling av et protein i henhold til oppfinnelsen, kjennetegnet ved at fremgangsmåten omfatter dyrkning av en vertscelle transformert med en vektor omfattende genet som koder for proteinet, og isolering og rensing av proteinet. De eksakte utførelsesformer er beskrevet i eksemplene ifølge oppfinnelsen, og den generelle metode kan avledes fra teknikkens stand som nevnt i beskrivelsen, spesielt i eksemplene ifølge oppfinnelsen.
Den industrielle anvendelse av proteinene ifølge oppfinnelsen er anvendelsen av proteinene som et farmasøytisk preparat, som er kjennetegnet ved at det omfatter et protein ifølge oppfinnelsen i assosiasjon med farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer. Detaljer er angitt i delen Anvendelighet i foreliggende beskrivelse.
Alleliske modifikasjoner som nevnt ovenfor, omfatter forandring i sekvensen til nukleotidene eller aminosyrene, forandring av genotypen eller fenotypen. Minst ett nukleotid eller én aminosyre kan være substituert, utelatt eller inn-skutt .
De fleste utelatelser, innskudd og substitusjoner i særdeleshet er ikke forventet å fremkalle radikale forandringer i egenskapene til proteinet ifølge oppfinnelsen. Da det er vanskelig å forutsi den eksakte effekt av substitusjon, utelatelse eller innskudd, vil sammenligning av funksjonene til det muterte protein med de karakteristiske funksjoner til proteinet ifølge oppfinnelsen, klargjøre hvorvidt det forand-rede protein har en sammenlignbar aktivitet.
Den genetiske kode er degenerert, dvs. at de fleste aminosyrer er kodet for av mer enn ett kodon av tre nukleotider. Følgelig kan allelisk variasjon i nukleotidsekvensen forandre eller ikke forandre aminosyresekvensen. Alleliske variasjoner er derfor primært på DNA-nivået og kan også fore-ligge sekundært på aminosyresekvensnivået.
DNA-sekvensen som koder for proteinet ifølge oppfinnelsen, kan være modifisert ved konvensjonelle teknikker for å fremkalle variasjoner i det sluttelige protein ifølge oppfinnelsen som fremdeles har hovedsakelig den samme aktivitet som proteinet ifølge oppfinnelsen. Aktiviteten måles i henhold til eksempel 1. Således kan én eller flere aminosyrer, f.eks. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 ... opp til 15 aminosyrer, adderes, substitueres eller fjernes som vil gi proteinet ifølge oppfinnelsen hovedsakelig den samme aktiviteten. Substitusjoner kan generelt foretas i henhold til følgende tabell 1 når det er ønskelig å modulere aminosyresekvensen til proteinet ifølge oppfinnelsen fint.
Vesentlige forandringer i funksjon eller immunologisk identitet foretas ved å velge substitusjoner som er mindre konservative enn de i tabell 1, dvs. å velge rester som av-viker mer signifikant i sin effekt på opprettholdelse av (a) strukturen av polypeptidryggraden i området for substitu-sjonen, f.eks. som en arkformet eller spiralformet oppbygning, (b) ladningen eller hydrofobisiteten av molekylet, eller (c) massen av sidekjedene.
Muteiner er definert ved homologi mellom to sammen-lignede proteiner. Ekspresjonshomologi omfatter likheter av aminosyrene og brudd ("gaps") i sekvensene til begge sammen-lignede sekvenser. Likhet av aminosyrer er f.eks. definert i
tabell l.
Fortrinnsvis har proteinet en sekvens av aminosyrer med en homologi på minst 60%, fortrinnsvis minst 80%, og helst minst 90% og fortrinnsvis minst 95% av sekvensen vist i én av sekv. id. nr. 1 til 3.
Som tidligere nevnt, omfatter oppfinnelsen variasjon av DNA. Disse sekvenser hybridiserer under stringente betingelser til DNA-sekvensen definert i én av sekv. id. nr. 4 til 6. Fortrinnsvis har cDNA eller DNA en sekvens av nukleotider med en homologi på minst 60%, fortrinnsvis minst 80%, helst minst 90%, og fortrinnsvis minst 95% av sekvensen vist i en av sekv. id. nr. 4 til 6. Homologien kan måles ved hybridisering beskrevet i R. Knippers, Molekulare Genetik, 1982, 3. utg., Georg Thieme Verlag Stuttgart, New York.
Med "posttranslasjonelle variasjoner" som nevnt ovenfor, menes variasjoner under eller etter translasjon, slik som glykosylering, dannelse av disulfidbroer og kjemiske modifikasjoner av aminosyrer.
Glykosylering er én av de biosyntetiske hovedfunk-sjoner av det endoplasmiske retikulum og/eller Golgi-apparatet. Sekvensen og forgreningen av oligosakkaridene dannet i retikulum, kan forandres i Golgi-apparatet, lysosomene eller plasmamembranen. 01igosakkaridene kan være N-kjedede oligosakkarider (asparaginkjedede) eller 0-kjedede oligosakkarider (serin-, treonin- eller hydroksylysinkjedede). Glykosyleringen er avhengig av den produserende celletype og artene fra hvilke celletypen er avledet. Mengden og formen av glykosylering kan influeres av forbindelser som beskrevet i europeisk patentsøk-nad EP 0 222 313. Forandringer i glykosylering kan påvirke funksjonen av proteinet.
Normalt er det modne protein ifølge oppfinnelsen gly-kosylert.
Proteiner danner ofte kovalente intrakjedebindinger. Disse disulfidbindinger dannes mellom cystein-SH-aminosyrer i det foldede protein eller i proteinet som foldes under translasjon. Bindingene stabiliserer den tredimensjonale struktur av proteinet. Slike disulfidbindinger dannes sjelden i pro-teinmolekyler som fremdeles er i cellecytosolen fordi den høye intracellulære konsentrasjon av det -SH-reduserende middel glutation bryter de fleste slike bindinger. Så snart proteinene er utenfor cytoplasmaet, utskilles eller er på celleover-flaten, danner de ofte ytterligere kovalente intrakjedebindinger.
Videre kan aminosyrene forandres som beskrevet i PCT-søknad WO 91/10684. Andre forandringer av sidekjedene av aminosyrene er mulige.
En foretrukket homologi er minst 90%, mer foretrukket minst 95%, meget mer foretrukket minst 98% og helst forandr-ingen av én eller to aminosyrer.
Proteinet ifølge oppfinnelsen har minst en renhet på 40%, fortrinnsvis 60%, mer foretrukket minst 80% og helst minst 90%. Renheten defineres av proteinmengden i forhold til den totale proteinmengde. Under anvendelse av rensing i to trinn, først ved Sepharose-gelfiltrering (se eksempel 2) og deretter ved HPEC (se eksempel 15), kan ikke noe annet protein utenom proteinene ifølge oppfinnelsen påvises ved metodene beskrevet i eksempel 15.
Den beste utførelsesform av oppfinnelsen er proteinet nevnt i sekv. id. nr. 1 uttrykt i transfiserte babyhamster-nyreceller.
Oppfinnelsen omfatter i tillegg en fremgangsmåte for rensing av proteinet ifølge oppfinnelsen omfattende (a) et trinn for gelfiltrering under anvendelse av "Superose 12" (se eksempel 2) og (b) et trinn for elektroforesekromatografi-system med høy ytelse (se eksempel 15).
Anvendelighet av forbindelsene
Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser farmakologisk aktivitet og kan derfor være anvendbare som farmasøytiske midler. De kan anvendes i et farmasøytisk preparat omfattende et protein ifølge oppfinnelsen i assosiasjon med en farmasøyt-isk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.
I særdeleshet utviser proteinet ifølge oppfinnelsen inhibering av kollagenfremkalt blodplateaggregering av adhesjon av tumorceller, fortrinnsvis metastatiske tumorceller, til kollagen.
Medikament mot blodplateaggregering
Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser inhibering av blodplateaggregering. Testsystemet er beskrevet i eksempel 1. Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser en signifikant inhibering av blodplateaggregering i en konsentrasjon på 0,5 til 50 ug protein spytt i 0,5 ml, eller 0,5 til 250 ug protein i 0,7 ml renset protein (bare renset i henhold til eksempel 2).
Testen av det mest foretrukne protein, proteinet av sekv. id. nr. 1, utviser en verdi av IC50 på 50 nmol/1 av høyrenset protein i henhold til eksempel 2 og 15. Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser en inhibering av blodplateaggregering ved konsentrasjoner fra 5 nmol/1 til ca.
1.000 nmol/1.
Resultatene fra in vitro-testsystemene indikerer at proteinene ifølge oppfinnelsen kan anvendes som et medikament, eller kan anvendes for medisinsk behandling. Testresultatene kan overføres fra in vi tro-systemet til in vivo-systemet fordi dette er et etablert system innen området. R.J. Shebuski et al. (1990), Thrombosis and Haemostasis, 64:576-581.
Proteinene administreres ved intraperitoneale injeksjoner som gis daglig eller 2 til 3 ganger pr. uke. Når dyrene mottar daglige injeksjoner for å oppnå en blodkonsentrasjon på 100 nmol/1, har de en redusert blodplateaggregering.
Ingen alvorlig bivirkning observeres under disse betingelser .
Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser denne inhibering av blodplateaggregering hos mus ved daglige doser for å oppnå en blodkonsentrasjon på fra 10 nmol/1 til 1.000 nmol/1.
Proteinene ifølge oppfinnelsen er derfor anvendbare for behandling av atherosklerotiske eller trombotiske sykdoms-lesjoner, eller for forhindring av reokklusjon etter behandling av myokardialt infarkt. Med andre ord kan proteinene ifølge oppfinnelsen anvendes som et antiatherosklerotisk og antitrombotisk middel i pattedyr, innbefattende mennesker, f.eks. ved behandling av atherosklerotiske/trombotiske lesjoner, f.eks. på grunn av brudd av atherosklerotiske plakker, eller de som skyldes perturbasjon eller fjerning av endotelium, f.eks. i sepsis eller transplantasjoner for å behandle ustabil angina. Det kan også anvendes for å forhindre reokklusjon etter behandling av myokardialt infarkt ved fibri-nolyse eller ved angioplasti (PTCA). Hvis fibrinolytisk terapi
(med streptokinase, t-PA eller andre plasminogenaktivatorer)
anvendes for å behandle myokardialt infarkt, kan proteinene ifølge oppfinnelsen anvendes som et hjelpemiddel for å forhindre reokklusjon av blodkaret. Behandling av myokardialt infarkt med et ballongkateter (PTCA) skader også karveggen, og dette kan føre til dannelsen av en ny trombe. Dette kan forhindres ved administrering av proteinene ifølge oppfinnelsen under og etter prosedyren. Proteinene kan ikke bare anvendes ved koronar angioplasti, men er også anvendbare i andre angioplasti anvende 1 s e s område r .
Det beskrives således:
a) anvendelse av et protein ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament for behandling av atherosklerotisk eller trombotisk sykdom, eller for forhindring av reokklusjon etter behandling av myokardialt infarkt (proteinene er anvendbare for profylaktisk virkende medikamenter); b) en metode for behandling av atherosklerotisk eller trombotisk sykdom eller for forhindring av reokklusjon etter behandling av myokardialt infarkt, som omfatter administrering av en sykdomsundertrykkende, effektiv mengde av proteinet ifølge oppfinnelsen til en pasient med behov for slik behandling,-c) et farmasøytisk preparat for behandling av atherosklerotisk eller trombotisk sykdom eller for forhindring av
reokklusjon etter behandling av myokardialt infarkt, som omfatter et protein ifølge oppfinnelsen og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.
For disse indikasjoner vil den egnede dose selvsagt variere, avhengig av f.eks. den forbindelse ifølge oppfinnelsen som anvendes, verten, administreringsmåten og arten og strengheten av den tilstand som behandles. Generelt er imid-lertid tilfredsstillende resultater i dyr angitt å kunne erholdes ved daglige doser for å oppnå en blodkonsentrasjon på fra 10 til 1.000 nmol/1, fortrinnsvis ved daglige doser på fra
30 til 300 nmol/1.
Proteinene ifølge oppfinnelsen kan administreres ved enhver konvensjonell rute, i særdeleshet enteralt, oralt, f.eks. i form av tabletter eller kapsler, eller parenteralt, f.eks. i form av injiserbare løsninger eller suspensjoner.
Proteinet ifølge sekv. id. nr. 1 er den foretrukne forbindelse.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer farmasøytiske preparater omfattende forbindelser ifølge oppfinnelsen i assosiasjon med minst én farmasøytisk bærer eller fortynningsmiddel. Slike preparater kan fremstilles på konvensjonell måte. Se Remington's Pharmaceutical Science, 15. utg., Mack Publish-ing Company, Easton, Pennsylvania (1980).
Medikament mot metastatiske tumorceller
Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser adhesjonsinhibering av metastatiske tumorceller til kollagen. Testsystemet er beskrevet i eksempel 14. Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser en signifikant adhesjonsinhibering av metastatiske tumorceller til kollagen i en konsentrasjon på 1 til 100 ug proteinspytt i 0,5 ml, eller 1 til 500 ug protein i 0,5 ml renset protein (bare renset i henhold til eksempel 2).
Testen av det mest foretrukne protein, proteinet ifølge sekv. id. nr. 1, utviser en verdi for IC50 på
100 nmol/1 av det høyrensede protein ifølge eksempel 2 og 15. Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser adhesjonsinhibering av metastatiske tumorceller til kollagen i en konsentrasjon på fra 10 til 2.000 nmol/1.
Resultatene fra in vi tro-testsystemene indikerer at proteinene ifølge oppfinnelsen kan anvendes som et medikament eller kan anvendes for medisinsk behandling. Testresultatene kan overføres fra in vi tro-systemet til in vivo-systemet fordi det er et etablert system innen området. Chan et al. (1990), Science, 2: 1600-1602.
Proteinene ifølge oppfinnelsen kan administreres under eller etter kirurgiske operasjoner av primærtumoren for å forhindre dannelse av metastaser av atskilte tumorceller som kan gå inn i blodstrømmen under operasjonen. Disse anti-metastatiske virkninger kan undersøkes i en "eksperimentell" og "spontan" dyremodell som beskrevet av Chan et al. (1990), Science, 2: 1600-1602. Proteinene ifølge oppfinnelsen administreres ved intraperitoneale injeksjoner som gis daglig eller 2 til 3 ganger pr. uke. Når dyr mottar daglige injeksjoner for å oppnå en blodkonsentrasjon på 200 nmol/1, har de en redusert adhesjon av metastatiske tumorceller målt ved telling av verdien av sentre av avleirede, metastatiske celler. Ingen alvorlig bivirkning observeres under disse betingelser.
Proteinene ifølge oppfinnelsen utviser denne adhesjonsinhibering av metastatiske tumorceller til kollagen i mus ved daglige doser for å oppnå en blodkonsentrasjon på fra 20 til 2.000 nmol/1, fortrinnsvis konsentrasjoner på fra 60 til 600 nmol/1.
Proteinene ifølge oppfinnelsen er derfor anvendbare for behandling av cancer, fortrinnsvis cancer med metastatiske tumorceller, helst cancer med rike metastatiske tumorceller.
Det beskrives således;
a) anvendelse av et protein ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et medikament for behandling av cancer med
metastatiske tumorceller. (Proteinene er anvendbare for profylaktisk virkende medikamenter administrert før f.eks. kirur-gisk fjerning av tumorer) ; b) en metode for behandling av cancer med metastatiske tumorceller, som omfatter administrering av en sykdomsundertrykkende, effektiv mengde av proteinet ifølge oppfinnelsen til en pasient med behov for slik behandling; c) .et farmasøytisk preparat for behandling av cancer med metastatiske tumorceller, som omfatter et protein ifølge oppfinnelsen og en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.
For disse indikasjoner vil den egnede dose selvsagt
variere avhengig av f.eks. den forbindelse ifølge oppfinnelsen som anvendes, verten, administreringsmåten og arten og strengheten av den tilstand som skal behandles. Generelt er imidler-tid tilfredsstillende resultater i dyr angitt å kunne erholdes ved en daglig dose for å oppnå en blodkonsentrasjon på fra 20 til 2.000 nmol/1, fortrinnsvis ved daglige doser på 60 til
600 nmol/1.
Proteinene ifølge oppfinnelsen kan administreres på en hvilken som helst konvensjonell måte, i særdeleshet enteralt, oralt, f.eks. i form av tabletter eller kapsler, eller parenteralt, f.eks. i form av injiserbare løsninger eller suspensjoner.
Proteinet ifølge sekv. id. nr. 1 er den foretrukne forbindelse.
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer farmasøytiske preparater omfattende forbindelser ifølge oppfinnelsen i assosiasjon med minst én farmasøytisk bærer eller fortynningsmiddel. Slike preparater kan fremstilles på konvensjonell måte. Se Remington'3 Pharmaceutical Science, 15. utg., Mack Publish-ing Company, Easton, Pennsylvania (1980).
Oppsummering av oppfinnelsen
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en inhibitor av den kollagenfremkalte aggregering av humane blodplater. Den nye, spesifikke inhibitor er naturlig forekommende, er et protein (dvs. ikke et oligopeptid) og inhiberer også tumorcelle-kollageninteraksjon. En slik inhibitor er til stede i spyttet til det blodsugende insekt Triatoma pallidipennis. Se eksempel 1.
Oppfinnelsen angår således et renset og isolert protein som inhiberer kollagenfremkalt aggregering av humane blodplater. Proteinet er isolerbart fra Triatoma pallidipennis. Oppfinnelsen angår også farmasøytiske preparater inneholdende et protein, og som kan anvendes for behandling av trombotiske lesjoner eller for forhindring av reokklusjon etter behandling av myokardialt infarkt, og bl.a. for behandling av progresjon av metastase.
Oppfinnelsen tilveiebringer således en verdifull farmakologisk aktiv substans, f.eks. et nytt protein som spesifikt inhiberer den kollagenfremkalte blodplateaggregering med en høy spesifikk aktivitet; et nytt protein som spesifikt interfererer med blodplate-kollageninteraksjonen uten å for-årsake frigivelse av intrablodplatebestanddeler, f.eks. ATP, som har en uønsket bivirkning i seg selv; et nytt protein for farmasøytisk bruk ved behandling av atherosklerotiske og trombotiske sykdommer eller for forhindring av reokklusjon etter behandling av myokardialt infarkt; et nytt protein som interfererer med tumorcelle-kollageninteraksjon og som f.eks. kan anvendes for å forhindre tumorcellemetastase.
En undersøkelse av karakteristikaene og egenskapene til inhibitoren ga følgende resultater: 1) Inhibitoren er ikke en fibrinogen-reseptorantagon-ist fordi forsøk med økende fibrinogenkonsentrasjoner ikke viste noen innflytelse på den inhiberende aktivitet. Se eksempel 3. 2) Den er ikke en tromboksan-antagonist fordi den forhindrer den kollagenfremkalte aggregering av blodplater på forhånd behandlet med aspirin, men ikke den U46619- (en trom-boksanetterligning) fremkalte aggregering. Se eksempel 4. 3) Den er sannsynligvis ikke en inhibitor av den proteinkinase C-formidlede signaltransduksjonsbane fordi aggregeringen fremkalt av forbolestere (forbol-12-myristat-13-ace-tat) , ikke inhiberes. Se eksempel 4. 4) Den inhiberer frigivelsesreaksjonen av kollagen-behandlede blodplater. Se eksempel 5. 5) Den inhiberer ikke blodplateaggregering fremkalt av trombin eller ADP. Se eksempel 6. 6) Inhibitoren reagerer ikke med kollagen. Mens pre-inkubering av inhibitoren med kollagen ikke gir en forøkt inhiberende aktivitet, fører en forlenget inkubering av blodplatene med inhibitoren til en høyere inhiberende styrke. Se eksempel 7. 7) Inhiberingen av blodplateaggregeringen blir rever-sibel ved tilsetning av en stor mengde kollagen. Se eksempel 7. 8) Proteaseinhibitorer har ingen målbar innflytelse på aktiviteten. Se eksempel 8. 9) Den inhiberende aktivitet er høyere i nærvær av Mg<2+->ioner. Se eksempel 9. 10) Inhibitoren forhindrer adhesjon av blodplater til en kollagenmatriks på en doseavhengig måte. Se eksempel 10.
Disse resultater innebærer sterkt at inhibitoren er en kollagenreseptorantagonist med høy spesifikk aktivitet, f.eks. IC50 = 2,5 ug pr. ml av "Superose"-samlefraksjonen beskrevet nedenfor (basert på delvis renset inhibitor) og ICS0 = 50 nmol/1 av høyrenset protein (renset i henhold til de fort-løpende trinn beskrevet i eksempel 2 og 15). 11) Inhibitoren ble inkubert med trypsin bundet til en Sepharose-matriks. Den inhiberende aktivitet ble fullstendig tapt ved proteolytisk oppslutning. Se eksempel 11 som viser at inhibitoren er et protein. 12) Inhibitoren er ikke spaltbar av kollagenase. Se eksempel 12. 13) I henhold til gelfiltreringskromatografi i nærvær av 150 mM NaCl har inhibitoren en molekylvekt på 20 kDa ± 5 kDalton, dvs. ca. 20 kDalton. Se eksempel 13. Verdien av det ikke-glykosylerte protein (se sekv.id. nr. 1) beregnet for cDNA-sekvensen, er 18.923 dalton. 14) Inhibitoren forhindrer adhesjon av svært metastatiske tumorceller (MTLn3) til kollagen på en doseavhengig måte. Se eksempel 14.
Inhibitoren ifølge oppfinnelsen binder ikke til (eller reagerer med) kollagen, binder til blodplater og forår-saker ikke flokkulering av kollagen.
Kollageninhibitorproteinet ifølge oppfinnelsen kan rutinemessig isoleres fra spytt til det blodsugende insekt Triatoma pailidipennis, f.eks. som beskrevet i eksemplene. Konvensjonelle spytthøstingsmetoder er fullt ut anvendbare for å tilveiebringe spyttutgangsmaterialet. Insektet Triatoma pallidipennis er alminnelig utbredt og er således lett tilgjengelig i Sentral- og Sør-Amerika. Det er kjent som en vektor for Trypanosoma cruzi.
I andre aspekter av oppfinnelsen er det tilveiebrakt DNA-sekvenser, vektorer inneholdende disse sekvenser, celler inneholdende angitte vektorer og fremgangsmåter for rekombinant fremstilling av proteiner ifølge oppfinnelsen. Også tilveiebrakt er isolerte og/eller rekombinante DNA-sekvenser (f.eks. genomisk eller cDNA) som koder for et protein (f.eks. naturlig forekommende) som inhiberer kollagenfremkalt aggregering av humane blodplater. I et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen rekombinant fremstilte proteiner i-følge oppfinnelsen, f.eks. som har de sekvenser som er angitt her.
Med uttrykket "isolert" menes at inhibitoren ifølge oppfinnelsen eller annen entitet er til stede i en form separert fra (renset fra) komponenter med hvilke det er naturlig kombinert eller med hvilke det fremstilles rekombinant eller syntetisk.
Alle grader av slik isolering eller rensing er innbefattet generisk. Foretrukne er grader av isolering eller rensing, hvorved inhibitoren er anvendbar for farmasøytiske formål. Eksempelvis kan slike grader av isolering (f.eks. aktivi-teter eller renheter) rutinemessig oppnås ved kromatografiske teknikker slik som de som anvendes i eksemplene. Ytterligere rensinger, f.eks. til homogenitet, kan rutinemessig oppnås under anvendelse av konvensjonelle metoder, slik som de som er beskrevet i følgende publikasjoner: Methods of Enzymology, vol. 182, Guide to Protein Purification, red. Murray P. Deutscher, Academic Press 1990;
Protein Purification Applications - A Practical Approach, red. E.L.V. Harris og S. Angel, IRL-Press 1990;
Protein Purification, Principles and Practice, Robert Scopes, Springer-Verlag 1982;
og
Protein Purification, Principles, High Resolution Methods and Applications, red. J.-C. Janson og L. Ryden, VCH-utgivere 1989.
Renhet kan bestemmes ved hvilke som helst av et utall rutinemetoder, f.eks. SDS-polyakrylamidgelelektroforese, ana-lytisk HPLC, etc. Renset inhibitor kan anvendes for å bestemme aminosyresekvensen av proteinet i henhold til metoder som fullt ut er fagmessige for fagmannen. Hewick, R.M. et al.
(1981), J. Biol. Chem. 256, 7990-7997.
Proteinet ifølge oppfinnelsen innbefatter ikke bare proteinet isolert fra de eksemplifiserte insektarter, men også enhver annen organisme som kan inneholde inhibitoren. I tillegg innbefatter inhibitoren ifølge oppfinnelsen inhibitorer med beslektet struktur, f.eks. en kollagenfremkalt blodplateaggregeringsinhibitor isolert fra en annen organisme som har en hovedsakelig lik aminosyresekvens.
Da dette protein isoleres fra et bitende insekt og dets naturlige anvendelse tilsynelatende er å holde et bitesår hos en vert upåvirket av blodklumper i en lengre tidsperiode for å bevirke inntak av et blodmåltid, er det meget sannsynlig at andre slike kollagenfremkalte blodplateaggregeringsinhibi-torer vil kunne finnes i spyttet til andre blodsugende organ-ismer, spesielt insekter, f.eks. hos andre konus-nesede Reduviid-insekter av underfamilien Triatominae, slik som Triatoma infestana, T. dimidiata, T. maculata, Rhodnius prolixus, PanstrongyluB megistus og P. infestans.
Proteiner ifølge oppfinnelsen innbefatter monomere, enkeltkjedede, molekylære former, dvs. de som ikke er kovalent eller ikke-kovalent bundet til andre polypeptidkjeder. Også andre molekylære former av proteinet beskrives, f.eks. dimerer eller andre oligomerer, tertiære strukturer dannet med andre polypeptider, fragmenter av proteinet, etc. Både glykosylerte og uglykosylerte former er innbefattet, idet begge former lar seg fremstille rutinemessig ved ekspresjon fra f.eks. pattedyr (glykosylerte) eller bakterieceller (uglykosylerte).
Aminosyresekvensen til inhibitorproteinet ifølge oppfinnelsen kan anvendes for å bestemme sekvensen til egnede DNA-prober som kan anvendes for å finne nye inhibitorer, f.eks. i andre arter. Slike prober kan syntetiseres rutinemessig, f.eks. under anvendelse av automatiserte DNA-syntetiseringsanordninger, og screening av genomiske eller cDNA-biblioteker er på lignende måte rutinemessig for fagmannen. (Se internasjonal publikasjon WO 90/07861 datert 26. juli 1990).
Eksempelvis angår oppfinnelsen DNA-sekvenser som vist i figur 12a-c, 13a og b og 22-24. Enn videre angår oppfinnelsen DNA-sekvenser som koder for muteiner som ovenfor definert. Sekvensen for -18- til +5-regionen i figurene 18, 21 og 24 er avledet fra de tilsvarende cDNA-sekvenser i full lengde av inhibitor 1 og 2.
Foreliggende oppfinnelse innbefatter derfor også DNA-sekvensen svarende til (kodende for) både den naturlige DNA-sekvens (gen) for inhibitoren når den er isolert fra det naturlige miljø, f.eks. i løsning eller på en vektor, så vel som muteiner derav, enten naturlig forekommende, f.eks. i andre arter, i isolert form eller syntetisk, f.eks. som fremstilt ved seterettet mutagenese. Metoder for screening av genetiske biblioteker av forskjellige arter med en egnet probe er konvensjonelle innen faget. Metoder for fremstilling av muteiner er også rutinemessige og konvensjonelle for fagmannen, så vel som screeningsmetoder for testing av virksomheten av slike nye proteiner, f.eks. som beskrevet her.
Egnede muteiner, enten syntetiske eller naturlig forekommende (i isolert form), er de som har minst en fraksjon, f.eks. minst 5%, fortrinnsvis minst 50%, og helst minst 90% av den biologiske aktivitet, f.eks. kollagenfremkalt blod-plateaggregeringsinhibering, av naturlig forekommende, isolert T. pallidipennis-inhibitor som beskrevet her.
Egnede muteiner vil avvike fra de naturlige proteiner i enhver mulig modifikasjon, innbefattende utelatelse, addi-sjon og/eller substitusjon av én eller flere aminosyrer, så lenge som vesentlig biologisk aktivitet bibeholdes, og fortrinnsvis er den biologiske aktivitet hovedsakelig upåvirket. Slike muteiner er ekvivalenter av de naturlige proteiner. På lignende måte innbefatter ekvivalenter av DNA-sekvensene beskrevet her, alleliske varianter, sekvenser som koder for de ekvivalente muteiner diskutert her, og DNA-sekvenser som er homologe dermed.
Inhibitoren av kollagenfremkalt blodplateaggregering av humane (og andre pattedyr) blodplater ifølge oppfinnelsen kan anvendes som et antiaterosklerotisk og antitrombotisk middel i pattedyr, innbefattende mennesker, f.eks. for å behandle atherosklerotiske/trombotiske lesjoner, f.eks. på grunn av brudd av atherosklerotiske plakker, de avledet fra angioplasti (PTA(PTCA) eller de som skyldes perturbasjon eller fjerning av endotelium, f.eks. i sepsis eller transplantater. Den kan også anvendes for å behandle ustabil angina og/eller for å forhindre reokklusjon etter behandling av myokardialt infarkt. Detaljer ved slike anvendelser, f.eks. doseområder, adrainistreringsregimer (fortrinnsvis oralt eller parenteralt), etc, kan bestemmes rutinemessig, f.eks. ved analogi med og/eller rutinemessig sammenligning med andre antitrombotiske midler slik som t-PA-, streptokinase eller andre blodplate-aggregeringsinhibitorer slik som Iloprost, etc.
Inhibitoren ifølge oppfinnelsen kan også anvendes for å forhindre metastase av tumorceller ved blokkering av deres passasje gjennom bindevevet. Den er anvendbar for å forhindre metastase av alle inntrengende tumorer, f.eks. melanoma. Det etterfølgende angis uten at det ønskes å være bundet til noen bestemt teori. Ved metastase må tumorcellene penetrere gjennom basalmembranen og den interstitielle matriks. Begge matriser er rike på forskjellige kollagentyper. Spredningen av tumorcellene krever interaksjon med disse proteiner. Bevis på rol-len til kollagenreseptoren (VLA 2) i denne interaksjon er vist f.eks. av Chan et al. (1990, Science 2, 1600-1602) som klonet VLA 2-positive tumorceller som dannet vesentlig mer metastatiske tumorkolonier. Kramer og Marks (J. Biol. Chem. 1989, 264, 4684-4688) var i stand til å blokkere festingen av humane melanomceller til kollagen med et antistoff mot VLA 2. Se også: PA US 73234708-A "Monoclonal antibody against plate-lets - which inhibit platelet reaction with collagen and are used for detecting and treating cancer", U.S. Dept. Health and Human Services. Inhibitoren ifølge oppfinnelsen som er en kollagenreseptorantagonist, forhindrer interaksjon av tumorceller med den omgivende matriks og inhiberer således metastase .
Den er også anvendbar som en standard for bestemmelse av effektiviteten av nye inhibitorer som kan utvikles, f.eks. ved modifisering av strukturen av foreliggende inhibitor via standard mutagenese, ledet mutagenese, f.eks. utelatelser og/eller innskudd av sekvenser, proteinmodifikasjoner, etc. Inhibitoren ifølge oppfinnelsen kan også anvendes som et standard antitrombotisk middel i screeningsprosedyrer som tester effektiviteten av forskjellige forbindelser som et antitrombotisk middel, eller som en standard for bestemmelse av effektiviteten av forbindelser som blokkerer effektene av slik kollagenfremkalt blodplateaggregering, f.eks. hos pasienter som lider av levringsmangler.
Beskrivelse av tegningene
Forskjellige andre mål, trekk og medfølgende fordeler ved oppfinnelsen vil fullt ut bli erkjent ettersom denne let-tere vil kunne forstås i forbindelse med de ledsagende tegn-inger, hvori lignende referanseangivelser angir de samme eller lignende deler gjennom de forskjellige betraktninger, og hvori: figur 1 viser den doseavhengige inhibering av human blodplateaggregering med spyttet av Triatorna;
figur 2 viser den doseavhengige inhibering av human blodplateaggregering med "Superose"-ansamlingen av spyttet av Triatoma;
figur 3 viser gelfiltreringsmønsteret på "Superose 12" ,-
figur 4 viser uavhengigheten av aggregeringsinhiber-ing av fibrinogenkonsentrasjoner;
figur 5 viser forhindring av kollagenfremkalt aggregering av blodplater forbehandlet med aspirin;
figur 6 viser ingen reaksjon av inhibitoren med kollagen;
figur 7 viser den proteolytiske oppslutning av inhibitoren;
figur 8 viser stabiliteten av inhibitoren overfor kollagenase;
figur 9 viser bestemmelsen av molekylvekten av inhibitoren;
figur 10 viser rensingen av inhibitoren til homogenitet ;
figur 11 viser størrelsen av PCR-produkter;
figur 12a viser DNA-sekvensen av det subklonede PCR-produkt av type 1 og den avledede, aminosyresekvens;
figur 12b viser DNA-sekvensen av det subklonede PCR-produkt av type 2 og den avledede aminosyresekvens;
figur 12c viser DNA-sekvensen av det subklonede PCR-produkt av type 3 og den avledede aminosyresekvens;
figur 13a viser den komplette DNA-sekvens av det klonede cDNA av inhibitor 1 og den tilsvarende aminosyresekvens ,-
figur 13b viser den komplette DNA-sekvens av det klonede cDNA av inhibitor 2 og den tilsvarende aminosyresekvens ;
figur 14 viser ekspresjonsplasmidet innbefattende DNA som koder for inhibitoren;
figur 15 viser molekylvekten av det modne, rekombinante protein påvist ved antistoffer som spesifikt gjenkjenner det modne protein;
figur 16 viser den modne proteinsekvens av inhibitor-1;
figur 17 viser den modne proteinsekvens av inhibitor-2;
figur 18 viser den modne proteinsekvens av inhibitor-3;
figur 19 viser den DNA-kodende sekvens av det modne protein av inhibitor-1;
figur 20 viser den DNA-kodende sekvens av det modne protein av inhibitor-2;
figur 21 viser den DNA-kodende sekvens av det modne protein av inhibitor-3;
figur 22 viser den DNA-kodende sekvens av preproteinet av inhibitor-1;
figur 23 viser den DNA-kodende sekvens av preproteinet av inhibitor-2;
figur 24 viser den DNA-kodende sekvens av preproteinet av inhibitor-3;
figur 25 viser strømningsdiagrammet for å finne frem til cDNA ifølge oppfinnelsen, og
figur 26 viser de N-terminale aminosyrer av proteinet ifølge oppfinnelsen i sekv.id. nr. 10.
Liste over sekv. id. nr.:
Sekv. id. nr. 1 viser den modne proteinsekvens av inhibitor-1 ,-
sekv. id. nr. 2 viser den modne proteinsekvens av
inhibitor-2;
sekv. id. nr. 3 viser den modne proteinsekvens av inhibitor-3;
sekv. id. nr. 4 viser den DNA-kodende sekvens av det modne protein av inhibitor-1;
sekv. id. nr. 5 viser den DNA-kodende sekvens av det modne protein av inhibitor-2;
sekv. id. nr. 6 viser den DNA-kodende sekvens av det modne protein av inhibitor-3;
sekv. id. nr. 7 viser den DNA-kodende sekvens av preproteinet av inhibitor-1;
sekv. id. nr. 8 viser den DNA-kodende sekvens av preproteinet av inhibitor-2;
sekv. id. nr. 9 viser den DNA-kodende sekvens av preproteinet av inhibitor-3; og
sekv. id. nr. 10 viser de N-terminale aminosyrer av det modne protein.
I det foregående og i de etterfølgende eksempler er alle temperaturer angitt ukorrigert i grader Celsius, og med mindre annet er angitt, er alle deler og prosenter på vekt-basis. De fullstendige beskrivelser av alle søknader, patenter og publikasjoner angitt ovenfor og i det etterfølgende, er herved inkorporert ved referanse.
Eksempler
Aktivitet av proteinet ifølge oppfinnelsen ( eksempel 1) Aggregeringen dannet av humane blodplater i nærvær av kollagen, inhiberes når spytt av Triatoma pallidipezmis eller renset protein tilsettes. Inhiberingen korrelerer med konsentrasjonen av spytt eller protein. Insektene ble stimulert til å avgi sitt spytt på en silikonbehandlet glassplate ved mekanisk stimulering av probszis. Det utstøtte materiale ble oppsamlet under anvendelse av silikonbehandlede pasteur-uttreknings-pipetter. 500 ul blodplaterikt plasma (300.000 blodplater/ul) ble inkubert med forskjellige spyttmengder (1,25-20 ug protein i 20 pl) eller med forskjellige mengder av "Superose"-ansam-ling (0,5-10 ug protein i 200 ul) fra eksempel 2 ved 37°C i et aggregometer. Etter 1 minutt ble 1 ug kollagen tilsatt, og økningen i lystransmisjon (aggregering) ble overvåket. Se figurene 1 og 2.
Rensing av proteinet ( eksempel 2)
Det viktige trinn ved rensing av proteinet er anvendelsen av gelfiltrering under anvendelse av "Superose 12". 2 ml (5 mg protein) spytt ble kromatografert over en "Superose 12" HR 16/50 kromatografikolonne (Pharmacia) i 10 mM Tris/HCl, pH 7,4; 0,0001% "Pluronic F68". Deretter ble inhibitoren eluert med 10 mM Tris/HCl, pH 7,4; 0,0001% "Pluronic F68", 200 mM NaCl. Se figur 3. Inhibitoransamlingen inneholder 25 ug/ml protein. 5 ug protein utviser en 70% inhibering av aggregering. Aggregeringen av blodplater uten inhibitor er definert som 100% aggregering og 0% inhibering. I overensstemmelse med dette ble de andre data beregnet.
Inhiberingen er uavhengig av fibrinogen ( eksempel 3)
Den inhiberende aktivitet som utvises ifølge oppfinnelsen, er uavhengig av konsentrasjonen av tilsatt fibrinogen. 500 ul gelfiltrerte blodplater ble kombinert med fibrinogen og 50 ug spytt. Etter inkubering i 1 minutt ved 37°C ble 1 ug kollagen tilsatt, og aggregeringen ble overvåket. Verdiene representert ved søylene 2 og 4 (med spytt), viser ingen signifikante for-skjeller, hvori verdiene representert ved søyle 1 og 3 (uten spytt) korrelerer med konsentrasjonen av fibrinogen. Se figur 4.
Test for å påvise mekanismen av blodplateaggregering fremkalt av proteinene ifølge oppfinnelsen ( eksempel 4)
For å studere mekanismen av proteinet ifølge oppfinnelsen ble enkelte standardforbindelser tilsatt til et testsystem hvori
alternativt proteinet ifølge oppfinnelsen eller buffer er til stede. Aktiviteten til proteinet ifølge oppfinnelsen forandres ikke signifikant når forbindelsen aspirin tilsettes (søyle 4). Effekten av forbindelsene U46619 og PMA kan ikke influeres av proteinet ifølge oppfinnelsen. Derfor er proteinet ifølge oppfinnelsen ikke noen tromboksanantagonist og sannsynligvis
ingen inhibitor av proteinkinase C.
Søyle 1 og 2: 500 ul blodplaterikt plasma (300.000 blodplater/ul) ble inkubert med proteinet ifølge oppfinnelsen (søyle 2) (200 ul "Superose"-ansamling) eller med buffer (søyle 1) ved 37°C i 1 minutt. 1 ug kollagen ble deretter tilsatt, og aggregeringen ble overvåket i et aggregometer.
Søyle 3 og 4: 500 ul blodplaterikt plasma ble inkubert med
1 mM aspirin i 20 minutter ved romtemperatur: Deretter ble proteinet ifølge oppfinnelsen (søyle 4) eller buffer (søyle 3) tilsatt. Etter en inkuberingsperiode på 1 minutt ved 37°C ble 1 ug kollagen tilsatt, og aggregeringen ble overvåket.
Søyle 5 og 6: 500 ul blodplaterikt plasma ble inkubert med proteinet ifølge oppfinnelsen (søyle 6) eller buffer (søyle 5) i 1 minutt ved 37°C. Deretter ble U46619 (1 uM) tilsatt, og aggregeringen ble overvåket.
Søyle 7 og 8: 500 pl blodplaterikt plasma ble inkubert med proteinet ifølge oppfinnelsen (søyle 8) eller buffer (søyle 7) ved 37°C i et aggregometer. Etter 1 minutt ble 10 ng PMA (forbol-12-myristat-13-acetat) tilsatt, og aggregeringen ble overvåket.
Resultatene er vist i figur 5.
Blodplatefrigivelsesreaksjon ( ATP- måling) ( eksempel 5)
Når blodplater og kollagen er til stede, kan proteinet ifølge oppfinnelsen inhibere aktiveringen av blodplatene. ATP anvendes som en indikator for aktivering. 500 ul blodplaterikt plasma ble inkubert med 200 ul protein ifølge oppfinnelsen ("Superose"-ansamling) eller H20 ved 37°C i 1 minutt. Deretter ble 1 ug kollagen tilsatt. Aggregeringen ble overvåket i 10 minutter. Deretter ble 200 ul av suspensjonen kombinert med 250 pl Hepes-buffer, pH 7,4, 100 mM luciferin og 5 ug/ml luci-ferase. Luminescensen ble deretter målt.
Det totale ATP-innhold av blodplatene ble bestemt etter lyse av blodplatene med "Nonidet P40".
Inhibering av blodplateaggregering fremkalt av forskjellige substanser ( eksempel 6)
Proteinet ifølge oppfinnelsen er spesifikt for kollagenfremkalt blodplateaggregering. 500 pl filtrerte blodplater (300.000 blodplater/pl) ble inkubert med proteinet ifølge oppfinnelsen i 1 minutt ved 37°C. Aggregeringen ble deretter fremkalt med kollagen (2 ug/ml), trombin (0,06 U/ml) eller ADP (1-10"<5> M) , og aggregeringen ble overvåket.
Inhibering av kollagenfremkalt aggregering ( eksempel 7) Proteinet ifølge oppfinnelsen reagerer ikke med kollagen. Inhiberingen av kollagenfremkalt blodplateaggregering i nærvær av proteinet kan nøytraliseres med et overskudd av ytterligere tilsatt kollagen. Den kollagenfremkalte aggregering (2 ug/ml) av 500 pl blodplaterikt plasma ble målt med følgende modifikasjoner : 1: kontroll, uten inhibitor;
2: protein ifølge oppfinnelsen (100 ug spytt) preinkubert 10 minutter med humane blodplater før tilsetning av kollagen;
3: inhibitor (100 ug spytt) preinkubert 10 minutter med
kollagen før tilsetning av blodplaterikt plasma.
4, 5, 6: etter måling av aggregering ble 2, 5 og 10 ug kollagen tilsatt til probe nr. 2, og aggregeringen ble igjen målt. Se figur 6.
Innvirkning av proteaseinhibitorer på den inhiberende aktivitet ( eksempel 8)
Proteinet ifølge oppfinnelsen er ingen protease. Proteaseinhibitorer (2 mM PMSF, 2 mM leupeptin, 2 mM aprotinin) eller buffere ble inkubert i 15 minutter med "Superose"-ansamlingen (200 pl). Blodplaterikt plasma ble deretter tilsatt, og aggregeringen ble startet med kollagen (2 ug/ml).
Inhiberingen er avhengig av nærvær av Mg<2*> ( eksempel 9) Kationet Mg<3+> øker inhiberingen av blodplateaggregering med proteinet ifølge oppfinnelsen. Kationet Ca<2*> har ingen signifikant innflytelse på inhiberingen av blodplateaggregeringen.500 pl blodplaterikt plasma ble kombinert med 2 mM Mg<2+> eller Ca<2+ >og 40 pg spytt eller buffer. Etter inkubering i 1 minutt ved 37°C ble 1 pg kollagen tilsatt,og aggregeringen ble overvåket.
Blodplater inkubert med proteinet ifølge oppfinnelsen, utviser redusert adhesjon til kollagen ( eksempel 10)
Når blodplater inkuberes med proteinet ifølge oppfinnelsen, taper de delvis sin evne til å binde kollagen. En 96-brønns plate ble belagt med kollagen (type I ved 4°C over natten) . 1-107 blodplater pr. brønn ble inkubert med forskjellige mengder av inhibitor og 2 mM Mg<2+> i 20 minutter ved 37°C under omrøring. De ble vasket med PBS, og de adhererende blodplater ble fiksert med 2,5% glutardialdehyd i 2 timer ved 37°C. Blodplatene ble deretter fjernet fra brønnen og tellet under et mikroskop.
Inkubering av inhibitoren med trypsin- Sepharose ( eksem-
pel 11)
Proteinet ifølge oppfinnelsen oppsluttes av trypsin bundet til Sepharose. Oppslutningen av proteinet ifølge oppfinnelsen res-ulterer i et fullstendig tap av aktiviteten av proteinet ifølge oppfinnelsen. 200 pg spytt ble kombinert med trypsin bundet til Sepharose eller med buffer eller med Sepharose, og trypsin-Sepharose ble kombinert med buffer. Alle satser inneholdt 150 mM NaCl for å forhindre ikke-spesifikk adsorpsjon til matriksen. Etter inkubering over natten ved romtemperatur under omrøring ble satsene sentrifugert, og supernatantene ble tilsatt til en aggregeringsbestemmelse (500 pl blodplaterikt plasma, 1 pg kollagen). Den proteolytiske oppslutning ble overvåket på en SDS-polyakrylamidgel. Se figur 7.
Inkubering av inhibitoren med kollagenase- Sepharose ( eksempel 12)
Proteinet ifølge oppfinnelsen er ikke spaltbart av en kollagenase. Kollagenase (Clostridium histolyticum) ble bundet til Sepharose og anvendt i følgende satser: 1.100 pl kollagenase-Sepharose + 60 pl protein ifølge
oppfinnelsen + 140 pl H20 + 10 pl buffer.
2.100 pl 150 mM NaCl, 50 mM Tris/HCl, pH 7,4 + 60 pl protein
ifølge oppfinnelsen + 140 pl H20 + 10 pl buffer.
3.100 pl kollagenase-Sepharose + 200 pl H20 + 10 pl buffer.
Som kontroll ble kvegserumalbumin koplet til Sepharose og ble anvendt i følgende satser: 4.100 pl BSA-Sepharose + 60 pl protein ifølge oppfinnelsen +
140 pl H20 + 10 pl buffer.
5.100 pl BSA-Sepharose + 200 pl H20 + 10 pl buffer.
protein: "Superose"-ansamling
buffer: 140 mM Tris/HCl, pH 7,4, 100 mM CaCl2.
Satsene ble sentrifugert, og 200 pl av hver super-natant ble inkubert med 500 pl blodplaterikt plasma i 1 minutt ved 37°C. 1 pg kollagen ble deretter tilsatt, og aggregeringen ble overvåket. Aktiviteten av kollagenase-Sepharose ble overvåket ved inkubering av dette med kollagen, og ved utførelse av en SDS-polyakrylamidgelelektroforese. Se figur 8.
Molekylærmassebestemmelse av inhibitoren ved gelfiltrering
( eksempel 13)
Det rensede protein ifølge oppfinnelsen utviser en molekylvekt på 20.000 ± 5.000 dalton, målt ved "Superose 12"-kolonnefil-trering. "Superose"-ansamlingen fra 2 ml spytt (se eksempel 2) ble kromatografert over en "Superose 12" HR16/50-kolonne i Tris/HCl, pH 7,4, 150 mM NaCl, 0,0001% "Pluronic F68". Kveg-seruraalbumin (molekylvekt 67 kDa), chymotrypsinogen (molekylvekt 25 kDa), ribonuklease (molekylvekt 14 kDa) ble anvendt som molekylvektmarkører. Se figur 9.
Adhesjon av tumorceller til kollagen nedsettes i nærvær av proteinet ifølge oppfinnelsen ( eksempel 14)
Proteinet ifølge oppfinnelsen inhiberer adhesjon av tumorceller til en kollagemnatriks. Vandrende tumorceller kan derfor forhindres delvis eller fullstendig fra å avleires i or-ganer eller blodkar når proteinet ifølge oppfinnelsen forelig-ger i pasientens blod eller plasma. MTLn3-celler (rottebryst-tumorceller) ble merket med <51>Cr. En brønnplate ble belagt med kollagen (type III) ved 4°C over natten. 2-10<4> merkede celler i 500 pl DMEM F12-medium, 20 mM Hepes, 1 mM bikarbonat, 1% BSA ble først inkubert med 0, 2, 5 eller 10 pl protein ifølge oppfinnelsen ("Superose"-ansamling, 0,5 mg protein/ml) i 10 minutter ved 37°C. Denne suspensjon ble deretter overført til en kollagenbelagt brønn og inkubert i 2 timer ved 37°C. Brønnene ble deretter vasket, og adhererende celler ble fjernet med 1 M NaOH. Radioaktiviteten av de adhererende celler ble tellet.
Rensing av inhibitoren til homogenitet ( eksempel 15) Proteinet ifølge oppfinnelsen isolert i henhold til eksempel 2, renses til homogenitet ved anvendelse av et elektroforese-kromatografisystem med høy ytelse. Den delvis rensede inhibitor ble anbrakt på et elektroforesesystem med høy ytelse
(HPEC) fra Applied Biosystems, Inc. (Foster City, CA). Elek-troforesen ble utført på en 7,5% polyakrylamidgel i et Tris/- glysin-buffersystem i henhold til fabrikantens instruksjoner. Prøvebufferen inneholdt SDS, men ikke noe reduksjonsmiddel (f.eks. DTT), og aliquoten ble ikke oppvarmet før den ble anbrakt på gelen. Proteinet ble suksessivt eluert fra gelen, påvist ved måling av absorpsjonen ved 230 nm og fraksjonert. Fraksjoner som hadde inhiberende aktivitet, ble analysert ved en SDS-polyakrylamidgelelektroforese (12,5% SDS-polyakrylamidgel, beiset med Coomassie Brilliant Blue). Se figur 10.
Aminosyreanalyse ( eksempel 16)
Proteinprøver ble fordampet til tørrhet og hydrolys-ert i 6 N HC1 inneholdende 2% fenol i 24, 48 og 72 timer. Cys-teininnholdet ble bestemt som cysteinsyre etter permaursyreok-sidasjon (Moore, J. Biol. Chem. 238, 235-27 (1963)). Tryptofan ble målt etter hydrolyse i 4 N N-metansulfonsyre i 24 timer
(Simpson et al., J. Biol. Chem. 251, 1936-1940 (1976)). Prøvene ble deretter analysert på en aminosyreanalysator. Ana-lysene viste følgende resultater (angitt i % av alle aminosyrer) : Gly = 8,3%; Ala = 1,6%; Ser = 8,9%; Thr = 10,7%;
Val = 8,7%; Leu = 6,6%; Ile = 2,5%; Pro = 4,5%; Cys = 3,0%; Met = 1,0%; His = 2,3%; Tyr = 4,3%; Asp = 6,2%; Glu = 7,2%; Lys = 11,0%; Arg = 1,8%; Asn = 5,7%; Gin = 2,3%; Phe = 2,5% og Trp = 1,1%.
Aminosyresekvensering ( eksempel 17)
Proteinet ble sekvensert på en Applied Biosystems, Inc. (ABI) (Foster City, CA) automatisk aminosyresekvensator i henhold til fabrikantens instruksjoner. Sekvensen av aminosyrer 1-20 (fra N-enden) er:
PCR- forsterkning, subkloning og DNA- sekvensering av hovedfrag-menter av tre former av inhibitor- cDNA fra Triatoma pallidi - pennis - spyttkjertel- cDNA ( eksempel 18) Del 1. Fremstilling av Triatoma pallidipennis - spyttkjertel- RNA og syntese av første streng av cDNA Ved å starte med det totalt rensede RNA fra spyttkjertlene ble sekvensene av RNA transkribert ved reverstranskriptase under dannelse av første streng av cDNA. Et spesielt oligodeoksynukleotid ble anvendt for priming av første streng av cDNA-syntese. Totalt RNA ble isolert fra spyttkjertelen til Triatoma pallidipennis i en prosedyre som innbefattet oppløsning av vev i guanidiniumtiocyanat og etterfølgende ultrasentrifugering av lysatet på en cesiumkloridpute (Sambrook, J. Fritsch, E.F., Maniatis, T.: Molecular Cloning, kapittel 7, 18-22, Cold Spring Harbor Laboratory PresB, 1989). 10 pg av totalt spyttkjertel -RNA som således ble erholdt, ble anvendt for å syntet-isere den første streng av komplementært DNA (cDNA). For dette formål ble Moloney murint leukemivirus-reverstranskriptase, den tilsvarende reaksjonsbuffer, deoksynukleotider og RNase-blokk II fra et kommersielt tilgjengelig "1. strengs syntese-sett" (Stratagene Cloning Systems, La Jolla, CA, USA) anvendt som beskrevet i fabrikantens protokoll. Oligodeoksynukleotidet inkorporert i annealeringstrinnet av reaksjonen for priming av første streng av cDNA-syntesen, var ikke et av dem som var innbefattet i "1. strengs syntesesettet", men var en linker-primer (tilført mengde: 1,4 pg) tatt fra det kommersielt tilgjengelige "ZAP-cDNA"-syntesesett (Stratagene Cloning Systems) . Dets sekvens er som følger (en Xhol-restriksjonsendo-nukleasegjenkjennelsessekvens er understreket; se også sammen-draget i figur 25)
Del 2. PCR- forsterkning av inhibitor- cDNA- fragmenter fra den første streng av cDNA fra spyttkjertel
Ved å ta aminosyresekvensen som ble bestemt ved Edman-nedbryt-iling av det rensede protein ifølge oppfinnelsen, ble tre oligodeoksynukleotider og ett linkeroligodeoksynukleotid utformet og syntetisert. Basert på utvalgte strekninger av aminosyresekvensen bestemt for N-enden av renset inhibitor {eksempel 17), ble tre degenererte oligodeoksynukleotider utformet og syntetisert for forsterkning av hoveddelen av inhibitor-cDNA. Deres sekvenser er som følger ("|") står for deoksyinosin, to bokstaver i parenteser delt av en skråstrek, indikerer stil-linger hvor to forskjellige deoksynukleotider er inkorporert, den tilsvarende aminosyresekvens er angitt i trebokstavskode under deoksynukleotidsekvensen, en Sphl-restriksjonsendonuk-leasegjenkjennelsessekvens er understreket):
Oligodeoksynukleotidene svarer til forskjellige delvis overlappende deler av aminosyresekvensen funnet ved Edman-nedbrytning. Oligodeoksynukleotid nr. 3 omfatter oligodeoksynukleotid nr. li begynnelsen og oligodeoksynukleotid nr. 2 i slutten.
Et ytterligere oligodeoksynukleotid ble fremstilt med en sekvens avledet fra linker-primeren anvendt for priming av første streng av cDNA-syntese (se del 1):
Etter syntesen på en Applied Biosystems "PCR-Mate" 391 DNA-syntetisator ble de fire deoksyoligonukleotider renset via gelfiltrering på kommersielt tilgjengelige NAP-5-kolonner (Pharmacia Biosystems) og anvendt som primere i tre separate polymerasekjedereaksjoner (PCR; US patentskrift 4 800 159) som beskrevet nedenfor. Reagenser fra et kommersielt tilgjengelig "GeneAmp"-DNA-forsterkningssett med "AmpliTag" rekombinant Tag-DNA-polymerase fra Perkin-Eimer Ce tus (Norwalk, CT, USA) ble anvendt i henhold til fabrikantens protokoll. 5% (2,5 pl) av den totale mengde av den første streng av cDNA syntetisert fra totalt RNA fra spyttkjertel av Triatoma (se del 1), tjente som templat i hver av de tre PCR-reaksjoner. Oligodeoksynuk-leotidprimerne ble kombinert på følgende måte: Oligodeoksynuk-1eotider nr. 1 og nr. 4 i PCR-reaksjon nr. 1, oligodeoksynukleotider nr. 2 og nr. 4 i PCR-reaksjon nr. 2, oligodeoksynukleotider nr. 3 og nr. 4 i PCR-reaksjon nr. 3. De tre PCR-reaksjoner ble inkubert i en Perkin Eimer Cetus varme-DNA-syklis-er ingsanordning under anvendelse av følgende sykliseringsprogram med 38 sykluser omfattende sykliseringstrinn nr. 1 - nr. 3:
<*>første trinn: 3 minutter ved 94°C
<*> sykliseringsprogram:
<*>sykliseringstrinn nr. 1: 1 minutt og 30 sekunder ved 94°C
♦sykliseringstrinn nr. 2: 2 minutter ved 40°C ♦sykliseringstrinn nr. 3: 3 minutter ved 72°C (Sekvensen av sykliseringstrinn nr. 1 - nr. 3 ble gjentatt 38 ganger).
♦sluttrinn: 10 minutter ved 72°C.
5% (5 ul) av de totale reaksjonsvolumer ble separert via elektroforese på en 1,5% agarosegel under anvendelse av en 123 baseparstige-DNA-størrelsesstandard (Gibco-BRL Life Technologies, Gaithersburg, MD, USA). Etter beising av gelen med etidiumbromid ble enkle DNA-bånd funnet for hver av de tre PCR-reaksjoner, og deres tilsynelatende størrelser i henhold til DNA-størrelsesstandarden var tilnærmet 530 til 560 basepar (fig. 11, fra venstre mot høyre: 123 baseparstige, PCR-reaksjoner nr. 1, nr. 2, nr. 3).
Del 3. Subkloning og sekvensering av inhibitor- cDNA- fragmenter
DNA-fragmentet inneholdt i det gjenværende volum av PCR-reaksjon nr. 1 (se 2.), ble isolert etter elektroforese på en 1,5% agarosegel i en prosedyre som innbefattet binding til og eluering av DNA fra NA-45 DEAE-membranen (Schleicher & Schuell, D-3354 Dassel, Tyskland), etterfulgt av ekstraksjon med n-butanol og etanolutfelling (Sambrook, J., Fritsch, E.F., Maniatis, T.: Molecular Cloning, kapittel 6, 24-27, Cold Spring Harbor Laboratory Press, 1989) . Endene av det gjenvunne DNA-fragment ble gjort egnet for ligering til en vektor ved dobbelt oppslutning med restriksjonsenzymene SphI og Xhol (Boehringer Mannheim GmbH, D-6800 Mannheim, Tyskland) og ble deretter ekstrahert to ganger med fenol/kloroform (1:1) og deretter to ganger med kloroform. 3 pg av DNA av plasmidvek-toren "pGEM"-5Zf(-) (Promega, Madison, WI, USA) ble linearisert via en dobbelt oppslutning under anvendelse av restriksjonsenzymene SphI og Sali (Boehringer Mannheim GmbH) og ble deretter separert på og isolert fra en 1,5% agarosegel som beskrevet ovenfor. 50% av det oppsluttede og ekstraherte, forsterkede DNA-fragment og 2 0% av det oppsluttede og gelrensede vektor-DNA ble kombinert, etanolutfelt og ligert under anvendelse av reagensene og protokollen for et kommersielt tilgjengelig "DNA-ligeringssett" (Stratagene Cloning Systems). Hele ligeringsreaksjonen ble anvendt for transformasjon av kommersielt tilgjengelig "Epicurian Coli XLl-Blue Supercompetent Cells" (Stratagene Cloning Systems) i henhold til fabrikantens protokoll. Hele transformasjonsreaksjonen ble anbrakt på LB-agarplater inneholdende ampicillin (100 pg/ml). 20 av de ampicillinresistente E. coli-cellekloner funnet etter inkubering, ble propagert i LB-kraft inneholdende arapicillin (100 pg/ml), og deres plasmid-DNA ble isolert i en alkalisk lyse "miniprep"-prosedyre (Sambrook, J., Fritsch, E.F., Maniatis, T.: Molecular Cloning, kapittel 1, 25-28, Cold Spring Harbor Laboratory Press, 1989). Etter dobbelt oppslutning av plasmid-DNA fra de 20 kloner med restriksjonsendonukleasene SphI og SacI (Boehringer Mannheim GmbH) og elektroforese på en 1,5% agarosegel ble 13 av disse funnet å bære et DNA-innskudd med en tilsynelatende størrelse på ca. 580 bp ("positive kloner"). DNA-sekvensering ble utført på det fenol/kloroform-ekstraherte plasmid-DNA av 5 av disse positive kloner under anvendelse av et kommersielt tilgjengelig "Sequenase" versjon 2,0 DNA-sekvenseringssett (United States Biochemical Corporation, Cleveland, OH, USA) etter priming med både T7- eller SP6-primere (Promega). De komplette innskuddssekvenser av de forskjellige plasmider ble bestemt på denne måte. En enkelt åpen leseramme kan identifiseres i hver av de fem innskuddssekvenser. Tre typer av innskuddssekvenser ble funnet med hensyn på aminosyresekvensene avledet fra den åpne leseramme, tre av de sekvenserte plasmidkloner hørte til type nr. 1 og én hver til type nr. 2 og type nr. 3 av den avledede aminosyresekvens. De komplette DNA-innskuddssekvenser av én represen-tant for hver av de tre plasmidtyper nr. 1 - nr. 3 er vist i figur 12 sammen med aminosyresekvensen translatert fra den åpne leseramme. Sekvensen av de første 15 aminosyrer avledet fra hver type av plasmidinnskudd, er identisk med den som ble bestemt for aminosyrestilling 6 til 20 av N-enden av inhibitoren isolert fra Triatoma saliva (eksempel 17).
Lokalisering, isolering og kloning av et gen som koder for en blodplateaggregeringsinhibitor ( eksempel 19)
Et genomisk bibliotek inneholdende klonede restrik-sjons fragment er fra en restriksjonsendonukleaseoppslutning av T. pallidipennis- DlUA ble screenet med probene på replikatfilteropphentere ("lifts") i henhold til standardmetoder. Kloner som hybridiserer med proben, ble utvalgt. DNA-innskuddet fra disse kloner ble deretter ytterligere subklonet i henhold til standardmetoder inntil et DNA av minimumsstørrelse ble isolert som binder til proben.
Disse fragmenter ble sekvensert og deretter overført inn i en egnet eukaryotisk ekspresjonsvektor ved innføring av den kodende region inn i en ekspresjonsvektor inneholdende alle elementene som er nødvendig for ekspresjon, f.eks. en promotersekvens, en terminatorsekvens og et replikasjonsutspring, og som alle var operativt kjedet til PAI-genet (PAI = blodplateaggregeringsinhibitor), så vel som en seleksjons-markør for isolering av den således dannede ekspresjonsvektor. Ekspresjonsvektoren ble deretter transformert inn i den eukaryotiske vert for hvilken den var utformet, og PAI-ekspresjonsproduktet ble isolert.
Sekvensering av genet som koder for blodplateaggregeringsinhibitor ( PAI) ( eksempel 20)
Enkelt- og dobbeltstrenget DNA-sekvensering ble ut-ført under anvendelse av dideoksynukleotidkjedeterminerings-metoden som beskrevet i Sanger et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA (1977) 74, 5463-5467.
Screening av genomiske biblioteker og mutante kloner for nye sekvenser beslektet med T . pallidipennis - sekvensen ( eksempel 21)
Som ovenfor angitt, ble probene avledet fra aminosyresekvensen av inhibitoren isolert fra T. pallidipennis, anvendt for å screene andre genomiske biblioteker for sekvenser beslektet med foreliggende inhibitor. På lignende måte ble biblioteker av mutante inhibitorer, fremstilt ved rutinemessig mutagenese av vektorer inneholdende genet for T. pallidipennis- inhibitoren som fremstilt ovenfor med NNMG og ved seterettet mutagenese, screenet med hensyn til aktivitet.
Isolering, karakterisering og sekvensering av komplette cDNA-kloner for to proteiner ifølge oppfinnelsen som isoformer
( eksempel 22)
a) Generell fremgangsmåte
Et cDNA-bibliotek avledet fra polyA{+)-RNA ekstrahert fra T. pallidipennis, ble screenet med proben ifølge eksempel 18 på replikatfilteropphentere i henhold til standardmetoder. Positive kloner ble renset ved separat utspredning og repeti-sjon av plakkfilterhybridiseringen. cDNA av de lengste cDNA-kloner ble sekvensert ved dideoksynukleotidmetoden ifølge Sanger.
b) Konkret beskrivelse av utprøvningene
Del 1. Konstruksjon av et cDNA- bibliotek fra Triatoma pallidipennis - spyttkjertel- RNA
Tilnærmet 500 pg totalt RNA isolert fra Triatoma pallidipennis-spyttkjertler som beskrevet ovenfor (eksempel 18, del 1.), ble anvendt for isolering av polyA<+->mRNA via dobbelt affinitetskromatografi på oligo(dT)-cellulose. For dette formål ble et kommersielt tilgjengelig "mRNA-rensesett" (Pharmacia Biosystems GmbH, W-7800 Freiburg, Tyskland) anvendt i to påfølgende runder av anrikning som beskrevet i fabrikantens instruksjoner. Det sluttelige utbytte etter det andre rense-trinn var 13 pg polyA<+->mRNA. 5 pg av dette preparat ble anvendt for konstruksjonen av et cDNA-bibliotek i "Lambda ZAP II"-bakteriofagvektoren med reagensene og prosedyrene av det kommersielt tilgjengelige "ZAP-cDNA Gigapack II Gold"-klonesett (Stratagene Cloning Systems). 33% av det sluttelige utbytte av den første cDNA-fraksjon etter
størrelsesfraksjonering ble ligert til 2 pg av bakteriofagvektor-DNA. Etter pakking av hele
ligeringsreaksjonen i 7 separate pakkereaksjoner ble et uforsterket cDNA-bibliotek med totalt 20-10<6> uavhengige, rekombinante fag, erholdt.
Del 2. Isolering av inhibitor- cDNA- kloner fra Triatoma palli - dipennis - spytt- cDNA- biblioteket
Totalt 5-10<5> rekombinante fag fra cDNA-biblioteket beskrevet ovenfor (1.), ble screenet via DNA-DNA-hybridisering av doble plakkopphentere på "Biodyne" A-nylonmembraner (Pall BioSupport, East Hills, NY, USA). Hybridisering ble utført i en løsning inneholdende 5 x SSC, 5 x Denhardts løsning, 0,2% SDS og 100 ug/ml denaturert fenolekstrahert, sonikert (lydbe-handlet) laksesperma-DNA (Sigma Chemical Company, St. Louis, MO, USA) med en radiomerket DNA-probe fremstilt som beskrevet nedenfor. Innskudds-DNA av en plasmidklon av type nr. 1 fra eksempel 18 ble isolert etter dobbelt oppslutning under anvendelse av restriksjonsendonukleasene SphI og SacI som beskrevet ovenfor. Tilnærmet 25 ng av det gjenvunne innskudds-DNA ble radiomerket under anvendelse av et "Prime-IT Random Primer"-merkesett (Stratagene Cloning Systems) i nærvær av [a-<32>P] dCTP (3000 Ci/mmol; Amersham Buchler, W-3300 Braunschweig, Tyskland) . Det merkede DNA-fragment ble separert fra ikke-inkorporert radioaktivitet ved kromatografi på en "NAP-5"-kolonne (Pharmacia Biosystems). Filterhybridisering og vasketemperatur var 50°C, det sluttelige vasketrinn var i 2 x SSC med 0,2% SDS. Etter autoradiografi ved -70°C i 48 timer ble mer enn
300 plakker funnet å gi signaler på begge replikafiltere. Bak-teriofagene fra 80 områder rundt slike positive signaler ble eluert fra den opprinnelige overlagsplate og ble utspredt på nytt separat, til en densitet som muliggjorde rensing av enkelte fagkloner. Plakkhybridiseringsprosedyren beskrevet ovenfor, ble gjentatt under anvendelse av den samme DNA-probe, og totalt 76 uavhengige fagkloner som ga positive signaler, ble isolert fra platene.
Del 3. Karakterisering og sekvensering av inhibitor- cDNA-kloner
Fagklonene ble separat underkastet "in vivo-eksi-sjons"-prosedyren beskrevet i protokollen fra Stratagenes cDNA-bibliotek-konstruksjonssett referert til ovenfor. "Miniprep"-plasmid-DNA fra 76 forskjellige pBluescript SK-plasmidkloner isolert etter "in vivo-eksisjon", ble spaltet i en dobbelt oppslutning med restriksjonsendonukleasene Eco RI og Xhol (Boehringer Mannheim), ble separert på en 1,5% agarosegel og beiset med etidiumbromid. En rekke forskjellige innskuddsstørrelser varierende opp til tilnærmet 620 basepar, ble observert. DNA-sekvensering med T3- og T7-primere (Stratagene Cloning Systems) ble utført som beskrevet ovenfor på plasmid-DNA av 8 kloner som ble funnet å bære de største DNA-innskudd av alle undersøkte 76 uavhengige kloner. cDNA-kloner ble således identifisert som tilhørte to klasser i henhold til aminosyresekvensen translatert fra den åpne leseramme, én klasse svarende nøyaktig til type nr. 1 plasmidinnskudd (6 kloner, kalt "inhibitor-1") beskrevet i eksempel 18 (3), og den andre klasse til type nr. 2 plasmidinnskudd (2 kloner, kalt "inhibitor-2"). Ytterligere DNA-sekvenseringsforsøk ble utført for å bekrefte de hittil etablerte sekvenser, under anvendelse av ytterligere syntetiske oligodeoksynukleotider basert på de kjente sekvenser:
5'-endene av mesteparten av de lengste, uavhengige kloner ble funnet å være identiske, med en 5•-utranslatert region på 5 basepar, hvilket antyder at cDNA av de komplette mRNA-transkripter innbefattende transkripsjonsinitierings-punktet, var blitt klonet. Det komplette DNA og de avledede aminosyresekvenser av cDNA-klonene for inhibitor-1 og inhibitor-2 er vist i figur 13. Spaltningssetet mellom signalpep-tidet og modent protein er utledet fra den N-terminale aminosyresekvens beskrevet i eksempel 17.
Ekspresjon og sekresjon av rekombinant inhibitor i stabilt transfiserte babyhamsternyre- ( BHK) celler ( eksempel 23)
a) Generell fremgangsmåte
Den kodende sekvens fra cDNA-klonene ble deretter
overført inn i en egnet eukaryotisk ekspresjonsvektor ved innføring av den kodende region inn i en ekspresjonsvektor inneholdende alle de elementer som er nødvendige for ekspresjon, f.eks. en promotersekvens, en terminatorsekvens og et replikasjonsutspring hvor alle er operativt kjedet til PAI-genet, så vel som en seleksjonsmarkør for isolering av den således dannede ekspresjonsvektor. Ekspresjonsvektoren ble deretter overført inn i den eukaryotiske vert for hvilken den var utformet, og PAI-ekspresjonsproduktet ble isolert.
b) Konkret beskrivelse av utprøvningene
Del 1. Konstruksjon av ekspresjonsplasmider for inhibitoren
under anvendelse av pMPSV/ CMV- vektoren
To oligodeoksynukleotider ble syntetisert for PCR-forsterkning av inhibitorkodende sekvenser fra både inhibitor-1- og inhibitor-2-plasmid-cDNA-kloner. Ett av disse (nr. 9) ble utledet fra den kodende streng av regionen rundt ATG-ini-tieringskodonet, forlenget med en 5•-hale innbefattende en Hindlll-gjenkjennelsessekvens og et optimalisert "Kozak-sete"
(Kozak, M.: Point mutations define a sequence flanking the AUG initiation codon that modulates translation by eukaryotic ribosomes. Cell 44, 283-292, 1986), mens den andre (nr. 10) ble utledet fra den ikke-kodende streng av regionen rundt TAA-termineringskodonet av de åpne leserammer, forlenget med en 5<1->hale innbefattende en HindiII-gjenkjennelsessekvens (gjen-kjennelsessekvenser av restriksjonsendonuklease JJindlll er understreket, det optimaliserte "Kozak-sete" for effektiv translasjonsinitiering er indikert med stjerner, delene av sekvensene som svarer til den ene eller andre streng av de opprinnelige cDNA-klonsekvenser, er angitt i kursiv):
Under anvendelse av tilnærmet 3 ug av hvert cDNA-klonplasmid som templat ble to separate PCR-forsterkninger utført i nærvær av de to oligodeoksynukleotidprimere nr. 9 og nr. 10 som beskrevet ovenfor (eksempel 18, del 2.), med imid-lertid 18 istedenfor 38 sykluser, omfattende sykliseringstrinn nr. 1 - nr. 3. De forsterkede, kodende sekvenser av inhibitor-1 og inhibitor -2, som bærer det optimaliserte Kozak-sete, men som mangler et fullstendig polyadenyleringssignal (5'-....AATAAA -31) funnet umiddelbart 3<1> av termineringa-kodonet av de opprinnelige cDNA-kloner, ble deretter isolert og gjort egnet for ligering via oppslutning med restriksjonsendonuklease Hindlll (Boehringer Mannheim) og etterfølgende ekstraksjonstrinn som beskrevet ovenfor (eksempel 18, del 3.). 3 pg av plasmid-DNA av pMPSV/CMV-HE-vektoren (Wirth, M., Schu-macher, L., Hauser, H.: Construction of new expression vectors for mammalian cells using the immediate early enhancer of the human cytomegalovirus to increase expression from heterologous enhancer/promoters. I: Conradt, H.S. [red.], Protein Glycosyl-ation: Cellular, Biotechnical and Analytical Aspects. Bind 15, 49-52, VCH-utgivere, Weinheim, 1991; Kråtzschmar, J., Haendler, B., Bringmann, P., Dinter, H., Hess, H., Donner, P., Schleuning, W.-D.: High-level secretion of the four salivary plasminogen activators from the vampire bat Deamodua rotundua by stably-transfected baby hamster kidney cells. Gene, (1992) 116: 281-284) ble linearisert via oppslutning med restriksjonsendonuklease Hindlll og isolert som beskrevet. Det gjenvunne plasmid-DNA ble defosforylert under anvendelse av 1 enhet av kalveintestinal alkalisk fosfatase (Boehringer Mannheim), ble underkastet ekstraksjonsprosedyren og deretter anvendt for subkloning av de inhibitorkodende PCR-fragmenter som beskrevet i eksempel 18, del 3.
DNA av de erholdte pMPSV/CMV-inhibitor-1- eller -2-konstruksjoner som bærer HindiII-innskudd, ble oppsluttet med restriksjonsendonuklease EcoRI (Boehringer Mannheim), og i halvparten av tilfellene ble et ScoRI-restriksjonsfragment på ca. 580 basepar observert, som indikerer de konstruksjoner hvor det inhibitorkodende innskudd er i den korrekte orienter-ing med hensyn til den myeloproliferative sarcoma-virus pro-motor av pMPSV/CMV-vektoren. De fullstendige inhibitorkodende innskudd av slike pMPSV/CMV-inhibitor-1- og -2-konstruksjoner ble deretter sekvensert under anvendelse av oligodeoksynukleotider nr. 5 - nr. 8, og to ytterligere primere (oligodeoksynukleotider nr. 11 og nr. 12) avledet fra den innskudds-flankerende region av ekspresjonsvektoren for å sjekke muta-sjoner som kunne ha blitt innført under PCR-forsterkning:
To konstruksjoner for ekspresjon av inhibitor-1 og inhibitor-2 i pattedyrceller som koder for proteiner identiske i deres aminosyresekvens med dem som er vist i figur 13, ble således erholdt. Et skjematisk kart av konstruksjonene er angitt i figur 14 ("Amp": ampicillinresistensmarkør, "MPSV-promoter": myeloproliferativ sarcomaviruspromoter, "SJ": SV40-intron innbefattende dets spleiseforbindelser, "polyA-region": SV40-polyadenyleringsregion, "CMV-forsterker": cytomegalo-virusforsterker, "ori": pBR322-replikasjonsutspring).
Del 2. Transfeksjon og seleksjon av BHK- celler
Plasmid-DNA av to resekvenserte pMPSV/CMV-inhibitor-1- og -2-konstruksjoner ble isolert under anvendelse av "Qiagen-tip 100"-kolonner (Qiagen Inc. Chatsworth, CA, USA). Likeledes ble to plasmider som bærer resistensmarkørgener, ett for hygromycin B-kinase (pSK/HMR272, konstruert via subkloning av et BamHL-Hindlll-fragment inneholdende HSVtk-promoteren kjedet til hygromycin B-kinasegenet i BluescriptSK, hvilket fragment er tatt fra pHMR272-vektoren beskrevet i: Bernhard, H.U., Krammer, G., Rowekamp, W.G.: Construction of a fusion gene that confers resistance against hygromycin B to mammalian cells in culture, Experimentl Cell Research 158, 237-243, 1985) og den andre for puromycin-N-acetyltransferase (pSV2pacAp; de la Luna, S., Soria, I., Pulido, D., Ortin, J., Jimenez, A.: Efficient transformation of mammalian cells with constructs containing a puromycin-resistance marker, Gene 62, 121-126, 1988), fremstilt. Tilnærmet 20 pg av inhibitor-1-eller -2-ekspresjonskonstruksjonen, 6 pg av det puromycinres-istente plasmid og 2 pg av det hygromycinresistente plasmid anvendt for transfeksjon av babyhamsternyre- (BHK) celler som beskrevet i (Kråtzschmar, J., Haendler, B., Bringmann, P., Dinter, H., Hess, H., Donner, P., Schleuning, W.-D.: (1992) High-level secretion of the four salivary plasminogen activators from the vampire Desmodus rotundus by stably-transfected baby hamster kidney cells. Gene, 116: 281-284) under anvendelse av "Lipofectin Reagent" (Gibco-BRL Life Technologies). En dobbelt seleksjonsprosedyre ble anvendt under anvendelse av DMEM/10% FCS (Gibco-BRL Life Technologies) inneholdende
0,7 mg/ml hygromycin B (Calbiochem Corporation, La Jolla, CA, USA) og 5 pg/ml puromycin (Sigma Chemical Company). Bland-ingene av dobbeltresistente BHK-celler transfisert med pMPSV/CMV-inhibitor-1 eller -2 erholdt etter to ukers seleksjon, ble dyrket i serumfritt OPTI-MEM (Gibco-BRL Life Technologies) som beskrevet i (Kråtzschmar, J., Haendler, B,, Bringmann, P., Dinter, H., Hess, H., Donner, P., Schleuning, W.-D.: High-level secretion of the four salivary plasminogen activators from the vampire Desmodus rotundus by stably-transfected baby hamster kidney cells. Gene, (1992); 116: 281-284). De kondisjonerte medier ble oppsamlet etter 24 timer, ble be-fridd for cellebestanddeler via sentrifugering ved 2000 x g og lagret fryst.
Del 3. Påvisning av rekombinant inhibitor i BHK- cellekultur-supernatanter
Aliquoter av de kondisjonerte medier ble testet med hensyn til inhibitorproduksjon i en Western blot (se eksempel 24). Anti-inhibitor-antiserumet reagerer spesifikt med et 19 kDa protein tilstedeværende i det kondisjonerte medium fra pMPSV/CMV-inhibitor-1-transfiserte BHK-celler fra pMPSV/CMV-inhibitor-2-transfiserte BHK-celler. Ingen reaksjon ble observert med kontrollmedier fra celler transfisert med en pMPSV/CMV-konstruksjon som ikke inneholder inhibitorinnskud-det, eller med friskt kontroilmedium (se figur 15). Ekstrakter av de transfiserte celler gir bare et svakt signal som indikerer at de rekombinante proteiner utskilles i mediet. I tillegg til den immunologiske påvisning av de to rekombinante inhibitorformer kan supernatantene av de transfiserte BHK-celler også testes i en funksjonell utprøvning. Inhiberingen av kollagenfremkalt blodplateaggregering kan måles i en aggre-geringsutprøvning som beskrevet i eksempel 1.

Claims (1)

1. Protein som inhiberer kollagenfremkalt aggregering av pattedyrblodplater, karakterisert ved at proteinet har følgende aminosyresekvens: a) sekvensen i aa) sekv.id. nr. 1, bb) sekv.id. nr. 2 eller cc) sekv.id. nr. 3 eller b) alleliske modifikasjoner eller muteiner av sekvensene i hvilke som helst av sekv.id. nr. 1 til 3 med i det vesentlige samme aktivitet, eller c) protein i henhold til hvilke som helst av sekv.id. nr. 1 til 3 eller deres modifikasjoner eller muteiner nevnt under b), omfattende posttranslasjonelle modifikasjoner med i det vesentlige samme aktivitet.
2. Protein ifølge krav 2, karakterisert ved at proteinet er et rekombinant protein.
3. Protein ifølge krav 3, karakterisert ved at proteinet er fritt for glykosylering.
4. cDNA eller DNA, karakterisert ved at nevnte cDNA eller DNA a) koder for et protein med følgende aminosyresekvens: a) sekvensen i aa) sekv.id. nr. 1, bb) sekv.id. nr. 2 eller cc) sekv.id. nr. 3 eller b) koder for et protein som har en sekvens av aminosyrer i henhold til hvilke som helst av sekv.id. nr. 1 til 3 med minst én allelisk modifikasjon eller mutein og som koder for et protein med i det vesentlige samme aktivitet som nevnte protein med aminosyresekvens som nevnt under(a).
5. cDNA eller DNA, karakterisert ved den følgende nukleotid-sekvens: a) nukleotidsekvensen i aa) sekv.id. nr. 4, bb) sekv.id. nr. 5 eller cc) sekv.id. nr. 6 eller b) en sekvens av nukleotider i henhold til hvilke som helst av sekv.id. nr. 4 til 6 med minst én allelisk modifikasjon eller mutein og som koder for et protein med i det vesentlige samme aktivitet som proteinene kodet for av sekvensene som nevnt under(a).
6. Vektor, karakterisert ved at den omfatter et cDNA eller DNA i henhold til krav 4 eller 5, en egnet signalpeptid-kodende sekvens, en egnet promoter og, om nødvendig, en egnet "enhancer",
7. Eukaryot eller prokaryot vertscelle, karakterisert ved at den er transformert med en vektor i henhold til krav 6.
8. Vertscelle i henhold til krav 7, karakterisert ved at den er en babyhamster-nyrecelle.
9. Fremgangsmåte for fremstilling av et protein ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter dyrking av en vertscelle transformert med en vektor omfattende genet som koder for proteinet, og isolering og rensing av proteinet .
10. Fremgangsmåte for rensing av proteinet i henhold til hvilke som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter (a) et trinn for gelfiltrering under anvendelse av "Superose 12" og (b) et trinn for høytrykkselektroforesekromatografi-system.
11. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter et protein i henhold til hvilke som helst av kravene 1 til 3, i assosiasjon med et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller bærer.
12. Anvendelse av et protein ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 3 for fremstilling av et medikament for tera-peutisk anvendelse for inhibering av kollagenfremkalt, human blodplateaggregering, profylaktisk eller i en akutt situasjon.
14 . Anvendelse av et protein ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 3 for fremstilling av et medikament for behandling av cancer med metastatiske tumorceller.
NO19940771A 1991-09-05 1994-03-04 Protein for inhibering av kollagenfremkalt blodplateaggregering, DNA som koder for proteinet, vektor som omfatter et slikt DNA, vertscelletransformert medvektoren, fremgangsmåter for fremstilling og rensing avproteinet, farmasöytiskpreparat NO314848B1 (no)

Applications Claiming Priority (4)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US75621191A 1991-09-05 1991-09-05
US81488491A 1991-12-31 1991-12-31
US91438392A 1992-07-17 1992-07-17
PCT/EP1992/002052 WO1993005150A1 (en) 1991-09-05 1992-09-04 Collagen-induced platelet aggregation inhibitor

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO940771L NO940771L (no) 1994-03-04
NO940771D0 NO940771D0 (no) 1994-03-04
NO314848B1 true NO314848B1 (no) 2003-06-02

Family

ID=27419489

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19940771A NO314848B1 (no) 1991-09-05 1994-03-04 Protein for inhibering av kollagenfremkalt blodplateaggregering, DNA som koder for proteinet, vektor som omfatter et slikt DNA, vertscelletransformert medvektoren, fremgangsmåter for fremstilling og rensing avproteinet, farmasöytiskpreparat

Country Status (16)

Country Link
EP (1) EP0530937B1 (no)
JP (2) JPH07506959A (no)
KR (1) KR100232683B1 (no)
AT (1) ATE169674T1 (no)
AU (1) AU672584B2 (no)
CA (1) CA2117174A1 (no)
DE (1) DE69226580T2 (no)
DK (1) DK0530937T3 (no)
ES (1) ES2121817T3 (no)
FI (1) FI112801B (no)
HU (1) HU218830B (no)
IL (4) IL119491A (no)
NO (1) NO314848B1 (no)
NZ (1) NZ244246A (no)
RU (1) RU2128705C1 (no)
WO (1) WO1993005150A1 (no)

Families Citing this family (12)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NZ293261A (en) * 1994-09-12 1998-11-25 Schering Ag Recombinant pallidipin protein, asp-pallidipin, which inhibits collagen induced platelet aggregation inhibitor
GB2304048A (en) * 1995-08-12 1997-03-12 John William Carson Medicament containing saliva extract
JP3837519B2 (ja) 2002-10-02 2006-10-25 国立大学法人三重大学 血小板凝集阻害活性を有するブラジルサシガメ由来のTi−3蛋白質
JP3837518B2 (ja) 2002-10-02 2006-10-25 国立大学法人三重大学 血小板凝集阻害活性を有するブラジルサシガメ由来のTi−4蛋白質
AU2003227721A1 (en) * 2003-05-02 2004-11-23 Paion Gmbh Intravenous injection of non-neurotoxic plasminogen activators for the treatment of stroke
WO2004104025A1 (en) * 2003-05-21 2004-12-02 Ares Trading S.A. Method of chromatographic analysis of a protein solution
EP1760092A1 (en) * 2005-08-26 2007-03-07 Applied Research Systems ARS Holding N.V. System for screening cells for high expression of a protein of interest
JP2009510105A (ja) 2005-09-28 2009-03-12 バイオバスキュラー インコーポレーティッド 血小板および細胞の接着、細胞移動、および炎症を阻止するための方法および組成物
JP5332178B2 (ja) * 2007-11-02 2013-11-06 東洋紡株式会社 多色ルシフェラーゼの検出方法
JP5747370B2 (ja) * 2009-03-31 2015-07-15 国立大学法人浜松医科大学 高病原性口腔細菌の高感度検出法
CN109125355B (zh) * 2018-08-03 2022-07-08 昆明医科大学第一附属医院 心脉隆抗血小板及抗血栓药理应用
CN112354570B (zh) * 2019-07-11 2022-02-11 北京理工大学 一种多维微流控电泳芯片及检测装置,检测方法

Also Published As

Publication number Publication date
EP0530937A1 (en) 1993-03-10
DK0530937T3 (da) 1999-05-10
AU2502292A (en) 1993-04-05
NO940771L (no) 1994-03-04
FI941052A (fi) 1994-03-04
IL119492A0 (en) 1997-01-10
AU672584B2 (en) 1996-10-10
HUT70271A (en) 1995-09-28
FI112801B (fi) 2004-01-15
RU2128705C1 (ru) 1999-04-10
JPH07506959A (ja) 1995-08-03
IL119491A (en) 2000-11-21
FI941052A0 (fi) 1994-03-04
IL119491A0 (en) 1997-01-10
DE69226580T2 (de) 1999-03-04
IL103065A0 (en) 1993-02-21
JP2003313199A (ja) 2003-11-06
WO1993005150A1 (en) 1993-03-18
KR100232683B1 (ko) 1999-12-01
ES2121817T3 (es) 1998-12-16
NO940771D0 (no) 1994-03-04
HU9400662D0 (en) 1994-06-28
EP0530937B1 (en) 1998-08-12
NZ244246A (en) 1994-03-25
IL103065A (en) 2001-11-25
ATE169674T1 (de) 1998-08-15
HU218830B (hu) 2000-12-28
DE69226580D1 (de) 1998-09-17
RU94045930A (ru) 1996-07-20
CA2117174A1 (en) 1993-03-18

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US5759542A (en) Compositions and methods for the delivery of drugs by platelets for the treatment of cardiovascular and other diseases
JP3136551B2 (ja) インターロイキン1β前駆体変換酵素をコードするDNA
JP3051995B2 (ja) 酸化抵抗性トロンボモジュリン類縁体
DK176140B1 (da) Flagermusspyt-plasminogenaktivatorer
Møller et al. Structural requirements for glycosyl‐phosphatidylinositol‐anchor attachment in the cellular receptor for urokinase plasminogen activator
NO314848B1 (no) Protein for inhibering av kollagenfremkalt blodplateaggregering, DNA som koder for proteinet, vektor som omfatter et slikt DNA, vertscelletransformert medvektoren, fremgangsmåter for fremstilling og rensing avproteinet, farmasöytiskpreparat
RU2186110C2 (ru) Рекомбинантный белок asp-паллидипин, способ его производства и очистки, вектор, штамм, фармацевтическая композиция
AU708102B2 (en) Chimeric MCP and DAF proteins with cell surface localizing domain
US5589360A (en) Polypeptide, DNA fragment encoding the same, drug composition containing the same and process for producing the same
MXPA97001720A (en) Process for the manufacture of a modified palidipine, inhibitor of platelet aggregation induced by colag
US5756454A (en) Collagen-induced platelet aggregation inhibitor
JPH10215885A (ja) 新規lep
CA2150909A1 (en) Clotting inhibitor made from protostomia saliva
US5801017A (en) Production of recombinant factor Xa inhibitor of leech Hirudo medicinalis
AU4581200A (en) Protease activated receptor 2 variants
JP2002125671A (ja) 新規rsbU−1
JPH11155576A (ja) RsbV−1