NO314844B1

NO314844B1 - Flerglassvindu omfattende et transparent substrat med flere tynne sjikt fortermisk og/eller solar beskyttelse

Info

Publication number: NO314844B1
Application number: NO19942976A
Authority: NO
Inventors: Olivier Guiselin; Jean-Pierre Brochot; Pascal Petit
Original assignee: Saint Gobain Vitrage
Priority date: 1993-08-12
Filing date: 1994-08-11
Publication date: 2003-06-02
Also published as: PL304618A1; US20010053439A1; CA2129488A1; TW334396B; SG52638A1; HU9402337D0; FI943720A; US6287675B1; EP0638528B1; NO942976L; ATE154922T1; ES2105558T3; EP0638528A1; FI110937B; US6673427B2; HU217802B; JP2006176404A; FI943720A0; SI0638528T1; NO942976D0

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et flerglassvindu omfattende et transparent substrat, særlig av glass, som er belagt med flere tynne sjikt omfattende minst et metallsjikt som virker mot solarstråling og/eller infrarød stråling med stor bølge-lengde .

Slike substrater finner anvendelse ved fremstilling av termiske og/eller solar-beskyttelsesisolasjonsglass.

De fremstilte vinduer egner seg både for bygninger og for biler, særlig for å redusere klimatiseringsinnsats og/eller å redusere den høye overheting som skyldes den stadig økende bruk av glassoverflater i boliger.

En kjent type pålegging av sjikt for å gi glass slike egenskaper består av minst et metallisk sjikt, for eksempel et glass-sjikt, som befinner seg anordnet mellom to sjikt av et dielektrisk materiale av metalloksyd-typen. Denne oppbygning oppnås generelt ved en suksessjon av avsetninger gjennomført ved en teknikk som benytter undertrykk, for eksempel katodisk forstøvning understøttet av et magnetfelt.

Likeledes er det fra WO 90/02653 kjent et arkformet glass, ment for biler og der glass-substratet "ytterst" i forholdet til de som sitter i kjøretøyet er utstyrt med en oppbygning av fem sjikt på den indre flate i kontakt med mellomsjiktet av termoplastisk materiale. Denne oppbygning består av to sjikt av sølv som befinner seg mellom tre sinkoksydsjikt idet det sølvsjikt som ligger nærmest det ytre substrat som bærer sj iktoppbygnlngen har en tykkelse som er noe større enn tykkelsen i det andre sølvsjikt.

De lagdelte glass eller vinduer ifølge denne søknad benyttes som frontruter, noe som forklarer hvorfor de oppviser meget høye lystransmisjonsverdier TL i størrelsesorden 75 for å overholde de gjeldende sikkerhetsnormer og derfor sannsynlig-vis oppviser en meget høy solfaktor SF.

Dette homogen!tetsaspekt er meget interessant fordi det er meget efterspurt i dag av arkitekter på bygningsområdet.

Videre kan vinduets visuelle utseende, både i refleksjon og transmisjon, påvirkes og kontrolleres ved en adequat selek-sjon av materialene og de relative tykkelser for de tre belegg av dielektrisk materiale.

Foreliggende oppfinnelse angår således et flerlassvindu omfattende et transparent substrat, særlig av glass, belagt med flere tynne sjikt, omfattende i rekke-følge:

et første belegg av dielektrisk materiale,

en første film med reflekterende egenskaper i det

infrarøde område, særlig basert på metall,

et andre belegg av dielektrisk materiale,

en andre film med reflekterende egenskaper i det

infrarøde område, særlig basert på metall,

- et tredje belegg av dielektrisk materiale,

og dette vindu karakteriseres ved at tykkelsen av den første film med reflekterende egenskaper i det infrarøde område, det vil si filmen som er nærmest bærersubstratet, tilsvarer fra 50 til 70 % og fortrinnsvis 65 K> av tykkelsen til den andre film med reflekterende egenskaper i det infrarøde område, på en slik måte at det visuelle utseende av flerglassvinduet ved ekstern refleksjon forblir identisk uansett innfallsvinkel, idet verdiene av a<*> og b<*> i det kolorimetriske system (L, a", b<*>, c*) forblir uendret, mindre enn 3 og med negativt fortegn.

Således velger man i henhold til en ikke-begrensende variant av oppfinnelsen en optisk tykkelse for det første sjikt som omtrent er likt den til det tredje. Man velger så fortrinnsvis en optisk tykkelse for det andre belegg som er lik eller mer enn 110 % av summen av de optiske tykkelser for de to andre belegg, fortrinnsvis utgjørende ca. 110 til 120 ia av denne sum.

En annen variant angår de relative tykkelser av beleggene av dielektrisk materiale som fortrinnnsvis omfatter å velge en optisk tykkelse for det andre belegg som er større enn den optiske tykkelse for det tredje belegg. Den optiske tykkelse for det første belegg kan således tilsvare minst 110 % av den optiske tykkelse til det tredje, helst minst 110 til 140 særlig 115 til 135 £ og aller helst ca. 125 $ > av den optiske tykkelse til dette. I det eksempel som er vist i figuren er det særlig å anbefale å velge den optiske tykkelse av det andre belegg av dielektrisk materiale omtrent lik summen av de optiske tykkelser til de to andre.

Både i det ene og det andre tilfellet tillater slike relative andeler mellom de optiske tykkelser for beleggene å oppnå refleksjonsfarver og også transmisjonsfarver som er estetisk akseptable, særlig blått eller grønt.

Den andre variant oppviser et ytterligere forhold i forhold til den første i den grad den optimaliserer "ikke-sensibili-teten" til enheten av belegg mot variasjoner i tykkelse for de forskjellige sjikt belegget inneholder. Dette betyr at lette tykkelsesvariasjoner for et av sjiktene i oppbyggingen ikke gir seg utslag i flagrante feil fra et vindu til et annet eller over overflaten av et og samme vindu. Dette er et meget viktig punkt ved industriell fremstilling der man fremstiller vinduer med store dimensjoner og/eller i stor serie med det formål å bevare utseende og ytelse er så jevne som mulig fra vindusserie til en annen og ikke minst fra en sone til en annen 1 det samme vindu.

Uttrykkt ved materialvalg for denne oppbygging av tynne sjikt er det å anbefale over hvert sjikt med refleksjonsegenskaper i det infrarøde området, særlig av metall, å legge på et fint "barriere"-sjikt, særlig hvis de dielektriske egenskaper som følger derpå avsettes ved reaktiv katodeforstøvning i nærvær av oksygen. Disse barrieresjikt beskytter således metall-sjiktene mot kontakt med oksygen ved å bli partielt oksydert selv under avsetningen av det overliggende dlelektrlske sjikt. Disse barrieresjikt er fortrinnsvis på basis av nikkelkromlegeringer, titan eller tantal, og har en tykkelse på 1 til 3 nanometer.

Når det gjelder sjiktene med IR-egenskaper oppnås det gode resultater med sølvsjikt.

Beleggene av dielektrisk materiale er særlig på basis av tantaloksyd, sinkoksyd, tinnoksyd, nioboksyd, titanoksyd eller blandinger av visse av disse oksyder. Det kan likeledes gjennomføres at minst et av sjiktene består av to på hverandre lagte oksydsjikt, det ene av tinnoksyd og det andre av et oksyd som tillater å forbedre fuktingen av sjikt med IR-refleksjonsegenskaper som tantaloksyd eller nioboksyd i henhold til det som er beskrevet i FR-søknad 93/01546 av 11. februar 1993 og det som er sagt i EP-søknad 94 400 289.1, eller også av titanoksyd. -

Hvert av de forskjellige oksyder som er angitt ovenfor oppviser fordeler. Således oppviser tinnoksyd og sinkoksyd høye avsetningshastigheter når de avsettes ved reaktiv katodeforstøvning og dette er av stor betydning industrielt. På den annen side tillater tantaloksyd og nioboksyd å oppnå en samlet varighet for oppbygningen i forhold til mekanisk eller kjemisk påvirkning og favoriserer videre en bedre fukting av sølvsjiktene når disse ligger under. Blandede oksyder kan gi et kompromiss mellom hastighet og avsetning/- holdbarhet og anordning på hverandre av to oksydsjikt tillater å innstille omkostningene for primærmaterialene og den bedre fuktbarhet for sølvsjiktene.

Det er likeledes verdt å merke seg en ytterligere fordel forbundet med anvendelsen av tantaloksyd: et vindu utstyrt med en oppbygning med et slikt dielektrisk materiale kan være blått både i refleksjon og i transmisjon, noe som er estetisk gunstig, og likeledes overraskende, fordi det i transmisjon er vanlig å oppnå en farve som er komplementær til den som oppnås i refleksjon fordi de tynne sjikt er lite eller ikke absorberende.

Den foretrukne utførelsesform av oppbygningen ifølge oppfinnelsen består i å velge en tykkelse på 7 til 9 nanometer for det første metallsjikt, en tykkelse på 11 til 13 nanometer for det andre. Likeledes velger man fortrinnsvis en optisk tykkelse for det første og det tredje belegg av dielektrisk materiale mellom 60 og 90 nanometer idet deres geometriske tykkelse fortrinnsvis ligger mellom 30 og 45 nanometer. Den optiske tykkelse av det andre belegg velges slik at den ligger mellom 140 og 170 nanometer mens den geometriske tykkelse særlig ligger mellom 70 og 80 nanometer. Det skal her minnes om at den optiske tykkelse på i og for seg kjent måte defineres ved produktet av reell geometrisk tykkelse for sjiktet og refraksjonsindeksen for det mate-rialet sjiktet er bygget opp av. I henhold til tilsiktet type oksyd varierer indeksen særlig mellom 1,9 og 2,1 for oksyd av tinn eller tantal til ca. 2,3 for oksyder av typen nioboksyd.

Substratet som er dekket med oppbyggingen ifølge oppfinnelsen kan som nevnt ovenfor med fordel Innarbeides i et flersjikts-vindu og særlig som et av glassene i et isolerende dobbeltvindu. I dette sistnevnte tilfellet oppviser dobbeltvinduet vanligvis en lystransmisjonsverdi mellom 60 og 70 H> og en solfaktor SF på 0,32 til 0,42, karakteristika som gjør enhetene meget egnet for anvendelse i bygninger. Videre oppviser de fortrinnsvis en refleksjon ved visuell be-traktning som quasl er uendret uansett innfallsvinkel for betraktningen, verdiene a", b<*> i det kolorimetriske system (L, a", b<*>, c<*>) forblir uendret, under 3 og negative.

De kan også utgjøre en del av et laminert vindu, særlig med en lystransmis jon i størrelsesordenen 70 5é.

Detaljer og fordelaktige karakteristika ved oppfinnelsen vil fremgå av de følgende eksempler i lys av den vedlagte figur.

Det skal påpekes at i alle eksempler skjer at den suksessive avsetning av sjiktene i oppbyggingen ved katodisk forstøvning understøttet av et magnetfelt mens andre avsetningsteknikker kan benyttes så sant de tillater en god kontroll og en god styring av tykkelsene for sjiktene som avsettes.

Substratene på hvilke oppbyggingen avsettes er substrater av silisium-soda-kalkglass med tykkelse 4 mm bortsett fra for de siste eksempler 7 til 10 der substratene har en tykkelse på 6 mm. I dobbeltvinduer monteres de med et ytterligere substrat som er identisk med det første men bart, med et mellomrom med gass med en tykkelse på 10 mm bortsett fra de siste eksempler 7 til 10 der gassrommet har en tykkelse på 12 mm.

Figur 1 viser oppbygningen ifølge oppfinnelsen men overholder ikke proporsjonene når det gjelder tykkelsen til sjiktene for bedre å illustrere oppfinnelsens lære. Man ser substratet 1 som definert ovenfor hvorpå det er anordnet et første sjikt av tinn- eller tantaloksyd 2, et første sjikt av sølv 3, et barrieresjikt av en Ni-Cr-legering eller av titan (partielt oksydert) 4, et andre sjikt av tinn- eller tantaloksyd 5, et andre sølvsjikt 6, et andre barrieresjikt 7 identisk med det første og til slutt det siste sjikt 8 av et av de samme oksyder.

Innretningen for gjennomføring av avsetningen omfatter minst et forstøvningskammer utstyrt med katoder med mål av egnet materiale under hvilket substratet 1 føres suksessivt. Avsetningsbetingelsene for hvert av sjiktene er som følger: sjiktene 3 og 6 på basis av sølv avsettes ved hjelp av et

sølvmål under et trykk på 0,8 Pa i argonatmosfære sjiktene 2, 5 og 8 avsettes, når de er basert på SnOg, ved reaktiv forstøvning ved hjelp av et tinnmål under et trykk

på 0,8 Pa og i en argon:oksygenatmosfære med 36 volum-5É

oksygen,

sjiktene 2, 5 og 8 avsettes, når de er basert på TagOs eller NbaOg, ved reaktiv forstøvning ved hjelp av henholdsvis et tantalmål eller et niobmål, under et trykk på 0,8 Pa og i en argon:oksygenatmosfære med ca. 10 volum-H> oksygen,

sjiktene 4 og 7 på basis av Nl-Cr (eller titan) avsettes ved hjelp av et mål av nikkel-krom-legering (eller titan), hele tiden under det samme trykk og under en argon atmosfære.

Energidensiteten og forbiføringshastighetene for substratet 1 justeres på i og for seg kjent måte for å oppnå de ønskede sjlkt-tykkelser.

I alle de følgende eksempler bortsett fra det siste er det tantaloksyd som velges som dielektrisk materiale for sjiktene 2, 5 og 8.

Eksemplene 1 til 5

Eksemplene 1, 2 og 5 er sammenlignlngseksempler dithen at 1 de tre tilfeller har de tre sølvsjikt 3 og 6 enten i det vesentlige samme tykkelse (eksempel 1) eller forskjellig tykkelse men dithen at asymmetrien er invers i forhold til det som er angitt ifølge oppfinnelsen (eksemplene 2 og 5).

Eksemplene 3 og 4 er i henhold til oppfinnelsen.

Tabell 1 nedenfor angir, for hvert av eksemplene, arten og tykkelsen (i nanometer) av sjikt-oppbygningen. Barriere-sjiktene 4 og 7, angitt med Ni-Cr, men disse er i realiteten partielt oksydert når sjiktene først er avsatt.

Tabell 2 antyder for hvert av de foregående eksempler lystransmisjonsverdiene Tl i prosent, solfaktoren SF, beregnet i henhold til norm DIN 67507 (tillegg A 233) i prosent, den dominerende bølgelengdeverdi X-dom-t i nanometer samt den dermed forbundne farverenhet f.r. i prosent. Likeledes antydes lysrefleksjonsverdlene RL i prosent, den dominerende refleksjonsbølgelengde X-dom-R og refleksjonsrenheten r. r. i prosent idet de kolorlmetriske målinger er gjennomført ved normalt innfall. Alle målinger angår substrat montert som dobbeltvindu under henvisning til belysning D^5. Videre har man i tabell 3 angitt de dominante bølgelengde-verdier ved refleksjon, X-dom-r, refleksjonsrenheten r.r. for visse av de foregående eksempler (substratene er hele tiden montert som dobbeltvinduer), men denne gang målt med en innfallsvinkel i forhold til perpendikulæren på substratet på henholdsvis 60° og 70°.

Det ble gjennomført ytterligere målinger av koiorimetrien i innfallsvinkler på 0<*> og 60°, denne gang i systemet (LM, a<*>, b"), dette for eksemplene 2 og 3 samt for eksempel 5 som på ethvert punkt er identisk med eksempel 3 bortsett fra at sølvsjiktene 3 og 6 er byttet om og som derfor ligger utenfor oppfinnelsens betingelser.

Tabell 4 angir verdiene a<**> og b<*> samt c<*> kalt metning og er lik kvadratroten av summen av kvadratene av a<**> og b<*1>.

Fra disse verdier kan man trekke de følgende konklusjoner.

Ved loddrett Innfall er det ved å sammenholde de forskjellige tykkelser med de to sølvsjikt og kun slik at sølvsjiktet som er nærmest substratet signifikant det tynneste, at man kan oppnå vinduer som er blå i refleks.

Det skal påpekes at vinduene ifølge oppfinnelsen, særlig fordi det valgte dielektrikum er tantaloksyd, er blå også i transmisjon.

Kun eksemplene 3 og 4 oppviser X-dom-r-verdier i størrelses-orden 486 nanometer og X-dom-t-verdier på 490 nanometer i henhold til tabell 2.

I motsetning til dette oppviser vinduene 1 eksemplene 1 og 5 ved refleksjon en farvetone i retning av gult mens de i eksempel 2 er i retning av purpurrødt.

Videre er farverenheten ved refleks i eksempel 2, nær 10 Sé, godt over den I eksemplene 3 og 4 ifølge oppfinnelsen (denne verdi er ennu høyere for eksempel 5.).

Imidlertid oppviser vinduene ifølge eksemplene 3 og 4 ifølge oppfinnelsen en god selektivitet på minst 1,6 eller 1,7 med en solarfaktor som er lik eller under 42

Oppnåelsen av en gunstig kolorimetri ifølge oppfinnelsen skjer således ikke på bekostning av de antisolare beskyttel-sesytelser for det angjeldende vindu.

Tabellene 3 og 4 tillater å bedømme homogenitetskarakteren for utseende i refleks for vinduene ifølge visse av de foregående eksempler. I tabell 3 fastslår man at vinduet ifølge eksempel 3 i henhold til oppfinnelsen bevarer en blåfarve i refleks med en X-dom-r-verdi som forblir quasi-konstant mot 486 ved 0° til 481 ved 70" mens refleksjonsrenheten likeledes forblir meget moderert.

I motsetning til dette går vinduet ifølge eksempel 1 der sølvsjiktene har omtrent samme tykkelse, fra en gul refleks-farve ved normalt innfallende lys til en blåfarve og så til fiolett ved 60 og derefter 70".

Fra tabell 4 kan man bekrefte at kun eksempel 3 ifølge oppfinnelsen tillater å bevare et identisk refleksjonsfarve-aspekt uansett innfallsvinkel idet verdiene a<**> og b<*> forblir quasi-uendret på samme måte som metningen c<*.>

Dette er ikke tilfelle med vinduene ifølge eksemplene 2 til 5 der verdiene for a<*> og bM endres totalt med innfallsvinkelen. Således går verdien a<*1> for vinduet i eksempel 2 fra en meget høy positiv verdi på 2,2 ved 0°, til en meget lav og negativ verdi på -1 ved 60* .

Kun eksemplene ifølge oppfinnelsen gir således selektivitet og homogenitet for utseende.

Eksemplene 6 og 7

Disse to eksempler benytter denne gang som dielektrisk materiale ikke tantaloksyd men tinnoksyd og benytter enten titan i eksempel 6 eller Ni-Cr i eksempel 7 som barrieresjikt.

Tabell 5 angir tykkelsene (i nanometer) som benyttes for hvert av disse sjikt i oppbyggingen:

De således belagte substrater monteres 1 dobbeltvlnduer som forklart ovenfor. De fotometriske målinger på dobbeltvinduene er oppført 1 tabell 6 med målinger skjedd ved normalt innfallende lys.

Disse vinduer oppviser på samme måte som vinduene i eksemplene 3 og 4 ingen signifikant modifisering av det visuelle utseende i refleks uansett målingsvinkel. De oppviser i refleks en farve som av og til befinner seg mot grønt, for eksempel 6 og mot blått, for eksempel 7, farver som imidlertid er meget nøytrale i lys av de meget lave renhetsverdier de er forbundet med.

De laminerte vinduer som omfatter substratene som er dekket med oppbyggingen ifølge oppfinnelsen bevarer den gunstige kolometri som observeres når det gjelder monolitiske substrater eller montert som dobbeltvinduer.

Også substratet som var belagt med en oppbygging Ifølge eksempel 3 ble satt sammen med et annet substrat av samme type men uten sjiktet ved hjelp av en standard polyvinyl-butyralfilm med tykkelse 0,3 mm.

Tabell 7 angir for dette laminerte vindu de allerede forklarte verdier, Tl, f.r., X-dom-r, a<*> og b<*> når det gjelder utseende under refleksjon fra den side av substratet som er utstyrt med sjiktoppbyggingen idet de samme enheter ble benyttet som tidligere.

I denne tabell 7 fastslår man at det å innarbeide substratene som er belagt ifølge oppfinnelsen i en laminert vindus-struktur ikke endrer den estetiske kolorimetri, det således oppnådde laminerte vindu forblir i blått eller grønt både i transmisjon og i refleksjon.

De foregående eksempler 3, 4 og 6 ifølge oppfinnelsen angår den tidligere antydede første utførelsesform av oppfinnelsen, det vil si at man overholder er relativt tykkelsesvalg mellom de tre oksydsjikt 2, 5 og 8 som er spesifisert og omtrent som følger: tykkelsen av sjikt 2 er omtrent lik den til sjikt 8 mens tykkelsen til sjiktet 5 "i midten" er noe større enn summen av tykkelsen av de to andre 2 og 8 (i eksemplene snakker man Indifferent om geometrisk tykkelse eller optisk tykkelse fordi de tre sjikt består av et og samme oksyd).

Den andre utførelsesform ifølge oppfinnelsen skal illustreres ved hjelp av de følgende eksempler og særlig ved hjelp av eksempel 8. I denne utførelsesform er tykkelsesforholdene mellom de tre oksydsjikt 2, 5 og 8 noe modifisert idet den optiske tykkelse for sjikt 2 er vesentlig (ca. 25 <$ >) større enn den til sjikt 8. Den optiske tykkelse for sjikt 5 (eller summen av de optiske tykkelser for de forskjellige undersJikt dette består av) er her heller omtrent likt summen av de optiske tykkelser for de to andre sjikt 2 og 8.

Eksempel 8

Substratet ifølge dette eksempel 8 dekkes av en oppbygging nær den som er beskrevet i eksempel 7: sjiktene 2, 5 og 8 er likeledes av tinnoksyd men med forskjellige tykkelser.

Tabell 8 antyder de forskjellige tykkelsesverdier (i nanometer) for alle sjikt 1 oppbyggingen.

Substratet monteres i dobbeltvindu. De fotometriske målinger realiseres på dette dobbeltvindu og er oppført i tabell 9, målt ved perpendikulært innfall:

Ved å sammenligne disse resultater med de som oppnås særlig i forbindelse med eksempel 7 fastslår man at man oppnår verdier Tl og SF som er identiske. Når det gjelder utseende under refleksjon befinner dette seg likeledes i det blå med en farve som er noe mer nøytral fordi renheten er ca. 1 og verdiene a" og b<H> begge er vesentlig under 1. En annen fordel ved typen oppbygning ifølge eksempel 7 er at den lettere muliggjør lette tykkelsesvariasjoner for oppbyggingssjiktene fra et punkt til det neste på substratet uten å indusere modifikasjoner i det visuelle utseende.

Også hvis man gjennomfører målinger av a" og b<*> i refleksjon på forskjellige punkter av substratet ifølge eksempel 8, montert som dobbeltvindu, fastslår man at differansene for verdien forblir totalt sett under 1, det vil si at det er differanser som ikke kan erkjennes av det menneskelige øye, selv om sjiktene oppviser lokale tykkelsesvariasjoner på ± 4 % hver.

Dette er meget viktig på det industrielle plan fordi dette tillater lettere å oppnå vinduer som samtidig er homogene, det vil si som ikke oppviser lokale utseende modifikasjoner, og som er reproduserbare, det vil si et identisk utseende fra et vindu til et annet eller fra en serie vinduer til en annen. Dette angir, for en gitt fabrikasjonslinje, som har sin egen grense uttrykt som ytelse og særlig uttrykt som regularitet for det oppnådde sjikt, at en slik oppbygning viser seg mindre "følsom" enn andre overfor tykkelsesvariasjoner for sjiktene som legges på i linjen og som derfor, totalt sett, har en god optisk kvalitet.

Hvis man motsatt legger på en gitt optisk kvalitet kan man, med denne type oppbygning, benytte fabrikasjonsllnjen under mindre drastiske forhold eller benytte en linje som er litt mindre sofistikert.

Man kan også merke seg at det i industriell målestokk likeledes er fordelaktig at sjiktet 5 er av en tykkelse som omtrent er lik summen av tykkelsene til sjiktene 2 og 8. Det er således tilstrekkelig å benytte to mål, her tinn, der man kan regulere avgitt ytelse "en gang for alle" i de respektive avsetnlngskammere: sjiktet 2 oppnås så ved passasje av substratet under et av målene med reguleringer som tilsetter avsetning av en på forhånd definert adequat tykkelse. På samme måte oppnås sjiktet 8 ved føring av substratet under det andre mål med reguleringer som tillater å oppnå avsetning av en tykkelse som også her er definert på forhånd. Når det gjelder sjiktet 5 oppnås dette ved konsekutiv føring av substratet under hvert av målene slik at det på substratet legges på en sjikttykkelse tilsvarende den til sjiktet 2 (eller 8) og derefter en sjikttykkelse tilsvarende den til sjiktet 8 (eller 2) altså summen av tykkelsene av de to sjikt, uten å måtte ty til et tredje mål.

Eksemplene 9 til 12

Disse eksempler har til formål å optimalisere fuktbarheten og således ytelsen til minst et av sølvsjiktene. Her følges de anvisninger som er gitt i den tidligere EP-søknad 94 400 289.8: - Når det gjelder eksemplene 9 og 10 er sjiktene 2 og 8 som tidligere av tinnoksyd mens sjikt 5 er oppdelt i to på hverandre lagte sjikt, det første 5 av tinnoksyd, det andre 5' av tantaloksyd (for eksempel 9) eller av nioboksyd (for eksempel 10). Et tynt metallisk undersjikt kan eventuelt tilveiebringes på sølvsjiktet 6, enten av NiCr eller av Sn. - Når det gjelder eksemplene 11 og 12 er sjiktet 2 også oppdelt i to på hverandre lagte sjikt, det første 2 av tinnoksyd, det første 2<*> av tantaloksyd (for eksempel 11) eller av nioboksyd (for eksempel 12). Et tynt metallisk undersjikt kan eventuelt anbringes på sølvsjiktet 3.

Når det gjelder eksemplene 9 og 10 optimaliseres fuktbarheten for det andre sølvsjikt 9 mens når det gjelder eksemplene 11 og 12 blir fuktbarheten for de to sølvsjikt 3 og 6 optimali-sert .

Tabell 10 summerer opp tykkelser, hele tiden i nanometer, for de tilstedeværende sjikt:

Man fastslår en lett forbedring av antisolar-egenskapene for hele oppbygningen. Videre bidrar anvendelsen av oksyder som er kjent for sin hardhet, som tantaloksyd eller nioboksyd, til en optimalisering av hårdheten for den totale oppbygning og særlig for den mekaniske hårdhet. Denne økning av den mekaniske motstandsevne er særlig utpreget for eksemplene 11 og 12.

Som en konklusjon oppviser vinduene ifølge oppfinnelsen både en god selektivitet i størrelsesorden 1,70, et visuelt utseende som er homogent og behagelig for øyet (særlig en blå eller grønn farve under refleksjon og eventuelt også under transmisjon), samt et spektrum av lystransmisjonsverdier som gjør vinduene meget egnet for anvendelse som solarbeskyttel-sesvinduer i bygninger, særlig i form av dobbeltvinduer, der oppbygningen av tynne sjikt fortrinnsvis finnes på flate 2.

(flatene nummereres konvensjonelt utenfra innover i forhold til det angjeldende rom.)

Substratene som er belagt med sjikt ifølge oppfinnelsens retningslinjer kan likeledes med fordel benyttes for fremstilling av laminerte vinduer.

Claims

1. Flerglassvindu omfattende et transparent substrat (1), særlig av glass, belagt med flere tynne sjikt, omfattende i rekke-følge: et første belegg (2) av dielektrisk materiale, en første film (3) med reflekterende egenskaper i det infrarøde område, særlig basert på metall, et andre belegg (5) av dielektrisk materiale, en andre film (6) med reflekterende egenskaper i det infrarøde område, særlig basert på metall, et tredje belegg av dielektrisk materiale (8),karakterisert ved at tykkelsen av den første film (3) med reflekterende egenskaper i det infrarøde område, det vil si filmen som er nærmest bærersubstratet, tilsvarer fra 50 til 70 Sé og fortrinnsvis 65 K> av tykkelsen til den andre film (6) med reflekterende egenskaper i det infrarøde område, på en slik måte at det visuelle utseende av flerglassvinduet ved ekstern refleksjon forblir identisk uansett innfallsvinkel, idet verdiene av a<*> og b" i det kolorimetriske system (L, a<*>, b<*>. c<H>) forblir uendret, mindre enn 3 og med negativt fortegn.

2. Flerglassvindu ifølge krav 1, karakterisert ved at den optiske tykkelse for det andre belegg av dielektrisk materiale (5) er lik eller større enn 110 % av summen av de optiske tykkelser for de to andre belegg (2, 8) av dielektrisk materiale, fortrinnsvis 110 til 120 1> av summen.

3. Flerglassvindu ifølge krav 2, karakterisert ved at de optiske tykkelser for det første belegg (2) av dielektrisk materiale og det tredje belegg (8) av dielektrisk materiale er omtrent like.

4. Flerglassvindu ifølge krav 1, karakterisert ved at den optiske tykkelse av det første belegg (2) av dielektrisk materiale er større enn den optiske tykkelse til det tredje belegg (8) av dielektrisk materiale og at den optiske tykkelse for det første belegg (2) tilsvarer minst 110 %, fortrinnsvis 110 til 140 % og aller helst ca. 125 % av den optiske tykkelse til det tredje belegg (8).

5. Flerglassvindu ifølge krav 4, karakterisert ved at den optiske tykkelse for det andre belegg av dielektrisk materiale (5) er omtrent lik summen av optiske tykkelser for det første og tredje dielektriske belegg (2, 8).

6. Flerglassvindu ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hvert av sjiktene (3, 6) med refleksjonsegenskaper i det infrarøde området er belagt på et fint metallisk, partielt oksydert barrieresjikt (4, 7), særlig på basis av en nikkelkrom-legering eller av titan, og fortrinnsvis med en tykkelse på 1 til 3 nanometer.

7. Flerglassvindu ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sjiktene med refleksjonsegenskaper i det infrarøde område (3, 6) er på basis av sølv.

8. Flerglassvindu ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at minst ett av de tre belegg av dielektrisk materiale (2, 5, 8) er på basis av tantaloksyd, tinnoksyd, sinkoksyd, nioboksyd, titanoksyd eller en blanding av disse oksyder, eller også består av et første sjikt av tinnoksyd med et derpå lagt andre sjikt av tantaloksyd, nioboksyd eller titanoksyd.

9. Flerglassvindu ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at tykkelsen av det første sjikt med reflekterende egenskaper (3) er mellom 7 og 9 nanometer.

10. Flerglassvindu ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at tykkelsen av det andre sjikt med reflekterende egenskaper (6) er mellom 11 og 13 nanometer.

11. Flerglassvindu ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den optiske tykkelse for det første (2) og tredje (8) belegg av dielektrisk materiale ligger mellom 60 og 90 nanometer og at den optiske tykkelse for det andre belegg (5) av dielektrisk materiale ligger mellom 140 og 170 nanometer.

12. Flerglass- og særlig dobbelglassvlndu Ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at de oppviser en lystransmis jon Tl mellom 60 og 70 56 og en solfaktor SF på 0,32 til 0,42.

13. Flerglass-, særlig dobbeltglassvindu ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 11, karakterisert ved at det oppviser en farve i eksternt innfallende lys og eventuelt også ved lys i transmisjon, i det blå området, særlig når beleggene 2, 5 og 8 er av tantaloksyd.