NO314732B1 - Fremgangsmåte og anordning for sentrering av et rör ned i en brönn - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en borehullaktivert sentreringsanordning for å sentrere rør i et borehull for undersøkelse og produksjon av hydrokarboner. Sentreringsanordningene bæres inne i enten lengder av foringsrør eller skjøter eller begge, og forblir generelt innenfor den maksimale ytre profil av rørstrengen for ikke å forstyrre bevegelsen og plasseringen av rørstrengen i borehullet. Rørstrengen kan roteres, resiprokeres og sirkuleres, hvilket forbedrer evnen til plassering av rørstrengen i et sterkt avvikende eller langtrekkende borehull. Så snart rørstrengen er på plass, kan sentreringsanordningene utplasseres ved en av flere forskjellige metoder, slik at stempler som er montert i åpninger i den perifere vegg av rørstrengen beveger seg utover med tilstrekkelig kraft til å bevege rørstrengen bort fra veggene i borehullet, tilstrekkelig til å danne et komplett ringrom for sementering. Når brønnen er sementert, kan pluggene i de rørformede stempler destrueres ved en av flere metoder, for å åpne perforeringer til formasjonen.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for å atskille et rør fra veggene i et borehull.

I prosessen med å etablere en olje- eller gassbrønn, blir brønnen typisk utstyrt med en anordning for selektiv avstenging av fludiumforbindelser med visse soner i formasjonen for å unngå forbindelser med uønskede fluida. En typisk fremgangsmåte for å styre soner, med hvilke brønnen er i fludiumforbindelse, er ved å føre foringsrør ned i brønnen og tette ringrommet mellom det ytre av foringsrøret og veggene i brønnhullet med sement Deretter kan foringsrøret og sementen perforeres ved forutvalgte steder med en perforeringskanon eller liknende, for å etablere fluid forbindelse med produktholdige soner i formasjonen. Sementen hindrer også fluidene i tilstøtende soner, som ellers er skilt fra den interessante sonen av skifer, en sprekk eller andre geologiske tilstander, fra å gå utenom den geologiske tetning ved å bevege seg langs borehullet eller foringsrøret. Områder hvor foringsrøret er i kontakt med veggen i borehullet blir dessverre ikke omgitt av sement, og tetter ikke borehullet fra vandrende fluida.

Et antall innretninger kalt sentreringsanordninger, har blitt utviklet for å skille rørstrengen fra veggen inn i borehullet under sementeringsprosessen. Et eksempel på en typisk sentreringsanordning er en buefjær-sentreirngsanordning som omfatter flere langstrakte fjærmetall strimler som bøyes utover fra rørstrengen. Buefjærene er typisk anordnet ved skjøtene i foringsrøret, i sett, for å skyve foringsrøret bort fra veggen i borehullet. Under installasjon av rørstrengen i borehullet, skaper imidlertid buefjærene betydelige friksjonskrefter som reduserer den mulige rekkevidde av en brønn. Buefjærene er også noe skjøre, og utsatt for brekkasje.

Et annet eksempel på en sentreringsanordning for sementeringsoperasjoner er U.S. Patent No. 2,654,435 utstedt 6. oktober 1953 til Oliver. Oliver innretningen omfatter en sko som er festet på enden av foringsrørstrengen, hvor skoen omfatter buefjærer som blir holdt i en sammenfoldet stilling av en stamme som strekker seg gjennom veggen av skoen til en indre holder. Når rørstrengen er i den ønskede posisjon i borehullet, blir foringsrørstrengen satt under trykk for å tvinge en plugg fra en åpning i enden på skoen. Pluggen er forbundet med holderen som utløses fra stammen når pluggen tvinges fra åpningen, hvilket utløser buefjærene for å sentralisere foringsrøret. Som en alternativ anordning kunne to eller flere sko installeres i samme streng, med holdere forbundet langs ett skaft ved endepluggen. Det er klart at dette systemet omfatter et komplisert utplasseringsapparat som kan være utsatt for feil eller for tidlig utplassering. Det ville dessuten være upraktisk å installere et stort antall sentreringssko i en foringsrørstreng som ville være nødvendig i en horisontal brønn, siden man måte stole på bare en plugg.

Følgelig er det et mål for den foreliggende oppfinnelse å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for å sentrere rør i et borehull, som overvinner eller unngår de overnevnte begrensninger og ulemper med den kjente teknikk. Et videre mål for den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for å skille et rør fra veggene i et borehull, som forblir innenfor profilen av røret, mens røret blir beveget inn i og rundt borehullet.

Et ytterligere mål for den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for å skille et rør fra veggene i et borehull, hvor mekanismen for atskillelse senere kan brukes for fluidforbindelse mellom røret og borehullet.

De overnevnte og andre mål og fordeler med den foreliggende oppfinnelse oppnås med fremgangsmåten og apparatet som definert med de i kravene anførte trekk.

Et apparat bestående av et stempel som monteres i en åpning i den perifere vegg av røret for å strekke seg generelt radielt utover fra røret til kontakt med veggen i borehullet, og å bevege røret bort fra denne. En utplasseringsanordning utplasserer stemplet fra en tilbaketrukket stilling som er generelt innenfor den maksimale ytre profil av røret, til en utstrakt stilling hvor stemplet strekker seg generelt radielt fra åpningen til kontakt med veggen i borehullet, slik at under utplassering, kan stemplet bevege røret bort fra veggen i borehullet under kraften av utplasseringsanordningen. Det er en festeanordning for å feste røret i den utstrakte stilling for å holde røret borte fra veggen i borehullet.

Noen av målene og fordelene ved oppfinnelsen er nevnt, og andre vil fremgå fra den følgende beskrivelse, under henvisning til tegningene, hvor figur 1 viser et tverrsnitt av et borehull i jorden, med et foringsrør som er atskilt fra veggene i borehullet ved flere borehullaktiverte sentreringsanordninger som benytter trekkene ved den foreliggende oppfinnelse, figur 2 viser et forstørret enderiss av foringsrøret, 2-2 på figur 1, figur 3 viser et tverrsnitt fra enden, i likhet med figur 2, før foringsrøret er sentrert, og med de borehullaktiverte sentreringsanordninger i tilbaketrukket stilling innenfor den maksimale ytre profil av røret, figur 4 viser et forstørret utsnitt av en første utførelse av den borehullaktiverte sentreringsanordning, figur 5 viser et utsnitt i likhet med figur 4, av en annen utførelse av den borehullaktiverte sentreringsanordning, figur 6 viser et utsnitt av en tredje utførelse av sentreringsanordningen, figur 7 viser et utsnitt av en fjerde utførelse av sentreringsanordningen, figur 8 viser et utsnitt av en femte utførelse av sentreringsanordningen, figur 9 viser et utsnitt av en sjette utførelse av sentreringsanordningen, figur 10 viser et utsnitt av en sjette utførelse av sentreringsanordningen og en perforering som er laget i formasjonen, figur 11 viser et utsnitt av en sjuende utførelse av sentreringsanordningen, figur 12 viser et utsnitt av den sjuende utførelse av sentreringsanordningen, som gir katodisk beskyttelse for foringsrøret, figur 13 viser et utsnitt av en åttende utførelse av sentreringsanordningen, og figur 14 viser et utsnitt av en innretning for å utplassere de borehullaktiverte sentreringsanordninger.

Det henvises først til figur 1, som viser et borehull W som er boret inn i grunnen G. Slike brønner blir ofte boret for undersøkelse og produksjon av hydrokarboner, så som olje og gass. Det viste borehullet W omfatter en generelt vertikal seksjon A og en radial seksjon B som leder til en horisontal seksjon C. Borehullet W har trengt gjennom flere formasjoner, hvorav en eller flere kan være en hydrokarbonholdig sone. Borehullet W blir dessuten boret spesielt for å ha en horisontal seksjon C med et langt spenn av kontakt med en spesiell sone som kan være en hydrokarbonholdig sone. Med et langt spenn i kontakt med den produktholdige sone, er det sannsynlig at mer av hydrokarbonproduktene vil bli produsert. Dessverre er det tilstøtende soner som har fluida så som sjøvann, som kan komme inn i produksjonsstrømmen og som må utskilles ved en tilleggskostnad. Følgelig bør fluidkommunikasjon med slike soner fortrinnsvis unngås.

For å unngå slik forbindelse med ikke produktholdige soner, blir borehullene typisk foret og sementert, og deretter perforert langs de produktholdige soner. I meget avvikende deler av et borehull, så som den radiale seksjon B og den horisontale seksjon C av det viste borehullet W, har foringsrøret en tendens til å ligge an mot veggene i borehullet, og hindre sement fra å omgi foringsrøret slik at det levnes et tomrom hvor slike borehullfluida som sjøvann kan bevege seg langs borehullet og entre foringsrøret langt fra den formasjonen i hvilken det blir produsert. I det viste borehullet W, er en fåringsrørstreng 60 ført inn i borehullet og er atskilt fra veggene i borehullet W med flere borehullaktiverte sentreringsanordninger, generelt indikert ved tallet 50. De borehullaktiverte sentreringsanordninger 50 trekkes inn i foringsrøret 60 mens det blir ført inn i borehullet W. Så snart foringsrøret 60 er passende plassert i borehullet W, blir sentreringsanordningene 50 utplassert slik at de stikker seg utover fra foringsrøret som vist på figur 1. Sentreringsenhetene 50 beveger foringsrøret fra veggene i borehullet hvis foringsrøret 60 ligger an mot veggen, eller hvis foringsrøret er innenfor en forutbestemt nærhet til veggen i borehullet W og etablerer dermed et ringformet fritt rom rundt foringsrøret 60. Sentreringsanordningene 50 holder avstanden mellom foringsrøret 60 og veggene i borehullet W mens sement blir injisert i det ringformede frie rommet for å feste foringsrøret 60. Deretter kan brønnen behandles som hvilken som helst annen brønn.

Sentreringsanordningene 50 er bedre vist på figur 2 og 3, hvor de er anordnet i henholdsvis utstrakt og tilbaketrukket stilling. Det henvises spesielt til figur 2, hvor sju sentreringsanordninger 50 er vist for å understøtte foringsrøret 60 bort fra veggene i borehullet W, skjønt bare fire er egentlig i kontakt med veggene i borehullet W. Man må innse og forstå at sentreringsanordningene virker sammen for å sentrere foringsrøret 60 i borehullet W. Plasseringen av sentreringsanordningene 50 i foringsrøret 60 kan anordnes på en av mange forskjellige måter. Det er spesielt å foretrekke at sentreringsanordningene 50 anordnes slik at de stikker utover fra alle sider av periferien til foringsrøret 60, slik at foringsrøret 60 kan løftes bort fra veggen i borehullet W uansett rotasjonsvinkelen til foringsrøret 60. Det er også å foretrekke at sentreringsanordningene 50 er regelmessig atskilt langs foringsrøret 60, slik at hele lengden av foringsrøret 60 er sentrert. I en foretrukken utførelse er for eksempel sentreringsanordningene 50 anordnet i en spiralformasjon rundt foringsrøret 60, slik at etterfølgende sentreringsanordninger 50 langs spiralen er forskjøvet med 60 graders vinkel rundt foringsrøret i forhold til nærliggende sentreringsanordninger 50, og forskjøvet omkring femten centimeter i lengderetningen fra den nærliggende sentreringsanordning 50. Det er derfor en sentreringsanordning 50 plassert i samme vinkel hver nitti centimeter langs foringsrøret 60. I en annen foretrukken utførelse er sentreringsanordningene 50 anordnet i to parallelle spiraler, slik at hver sentreringsanordning 50 har en sentreringsanordning plassert diametralt motsatt den. Med denne anordningen er sentreringsanordningene 50 plassert i tretti graders vinkel, men har omlag tretti centimeters lengdeavstand mellom etterfølgende sentreringsanordninger 50 på hver spiral. Det er således en sentreringsanordning med samme vinkel hver 180 centimeter. Tretti graders atskillelse av sentreringsanordningene skulle være mer enn tilstrekkelig for å dekke hele periferien til foringsrøret 60 og sentrerer foringsrøret 60, uansett dets rotasjonsvinkel. Det må forstås at disse er bare to mulige representative anordninger, og at et utall andre plasseringer av sentreringsanordningene 50 er mulig. Det kan for eksempel tenkes at sentreringsanordriingene 50 kan plasseres bare i en radial orientering, eller innen en forutbestemt radius av foringsrøret, som kan strekke seg langs hele lengden, eller for et lengdeområde av foringsrøret 60.

Det henvises nå til figur 2 og 3, hvor de sju viste sentreringsanordninger 50 er gjensidig atskilt rundt foringsrøret 60 og sikrer at orienteringen av foringsrøret 60 i borehullet W ikke vil ødelegge den sammenlagte effekt av sentreringsanordningene 50 for å sentrere foringsrøret 60. Når foringsrøret 60 sentreres, skapes det et ringformet rom 70 rundt foringsrøret 60 inne i borehullet W. Foringsrøret 60 føres inn i borehullet W med sentreringsanordningen 50 trukket tilbake som vist på figur 3, hvilket gir en betydelig klaring rundt foringsrøret 60, slik at dette kan følge bøyer og svinger i borehullet W. Slike bøyer og svinger oppstår spesielt i høyt avvikende eller horisontale brønner. Med sentreringsanordningene trukket tilbake, kan foringsrøret 60 bli rotert og resiprokert for å arbeide seg inn i en passende posisjon inne i borehullet. Den slanke dimensjon av foringsrøret 60 med sentreringsanordningene 50 trukket tilbake vil dessuten tillate at det føres inn i borehull som har liten dimensjon eller som har små koplinger eller andre hindringer som fører inn i brønnhodet.

På figur 2 og 3 og følgende figurer, som skal beskrives nedenfor, har sentreringsanordningene 50 små bulete områder 80 på utsiden av foringsrøret 60. Det er å foretrekke at man ikke har noen dimensjon som stikker ut fra f5ringsrøret, for å minimalisere drag og mulige opphengninger mens man beveger foringsrørstrengen, men som skal diskuteres nedenfor, er de ytre dimensjoner av de bulete områder nødvendige for operasjon av sentreringsanordningene 50. Man må også forstå at de bulete områder 80 er avrundet for å gli bedre langs veggene i borehullet W, og at foringsrørstrengen 60 vil omfatte skjøteseksjoner 90 som vil strekke seg radielt lenger ut enn de bulete områder 80. Skjøteseksjonene 90 presenterer den maksimale ytre profil av konvensjonelle fBringsrørstrenger. Siden den utstikkende del av de tilbaketrukne sentreringsanordninger 50 ligger innenfor den maksimale ytre profil av foringsrørstrengen 60, mener man at de ikke presenterer noe problem med å føre inn foringsrøret.

Sentreringsanordningene 50 kan ta mange former, som man kan forstå bedre etter å vurdere de forskjellige utførelser som vist og beskrevet her. Den første utførelsen av sentreringsanordningene 50, ifølge den foreliggende oppfinnelse, er vist på figur 4, og omfatter et stempel 120 og en knapp 130 som er montert i en åpning 150 i foringsrøret 60. Stemplet 120 er et generelt sylinderformet, hult rør som har en gjennomgående innvendig passasje 129. Knappen 130 er et noe større og kortere rørformet element med et hull 131 for å motta stemplet 120. Knappen 130 er festet i åpningen 150 med skruegjenger 151, slik at den ikke strekker seg inn i det indre av foringsrøret 60, men har et bulet område som strekker seg utover fra foringsrøret 60. En o-ring 152 danner en trykkfast tetning mellom knappen 130 og foringsrøret 60.

Stemplet 120 er anordnet for aksial bevegelse gjennom knappen 130 fra en tilbaketrukken stilling, hvor det er vist i utstrakt stilling, så som vist på figur 2 og figurene 5 til 7. Stemplet 120 og knappen 130 er montert i foringsrøret 60 slik at deres akser sammenfaller og er rettet utover, fortrinnsvis radialt utover, i forhold til aksen til foringsrøret 60.

Stemplet 120 omfatter en plugg 121 som er festet i passasjeveien 129 med skruegjenger 122.1 den første utførelse, fyller ikke pluggen 121 hele passasjen 129, men er tilnærmet tykkelsen av foringsrøret 60. En o-ring 123 danner en trykkfast tetning mellom stemplet 120 og pluggen 121. Stemplet 120 omfatter videre en indre ende 125 og en fjern ende 127. Ved den indre ende 125, er den ytre perifere kant 126 skrånet utover, slik at det danner det bredeste området av stemplet 120. Ved den fjerne ende 127, er den ytre perifere kant 128 skrånet eller avsmalnet innover for å lette installasjonen av stemplet 120 i knappen 130, som skal beskrives nedenfor.

Stemplet 120 er montert i et sentralt hull 131 i knappen 130, som fortrinnsvis er koaksial med åpningen 150 i foringsrøret 60 og blir holdt på plass av en sneppring 132. Sneppringen 132 er plassert i et sneppring spor 133 som er frest i den innvendige vegg av knappen 130.

Stemplet 120 omfatter tre radiale stempelspor 141,142 og 143 som er frest inn i utsiden av stemplet. Det første av de tre stempelsporene er det radiale festesporet 141, og er plassert nær den indre ende 125 for å engasjeres av sneppringen 132 når stemplet 120 er helt utstrakt. Det andre av de tre stempelsporene er det sentrale radiale spor 142, og er sentralt plassert langs det ytre av stemplet 120 for å engasjeres av sneppringen 132 når stemplet 120 er delvis utplassert. Det siste av de tre sporene er det radiale holdespor 143 som er plassert nær den fjerne ende 127 for å engasjeres av sneppringen 132 når stemplet 120 er i den tilbaketmkne stilling. Som stemplet 120 er vist på figur 4 i den tilbaketiukne stilling, er sneppringen 132 engasjert i det radiale festespor 143.

Sneppringen 132 er laget av et sterkt, elastisk materiale for å settes inn i sneppringsporet 133, slik at dens indre periferi strekker seg inn i den sentrale hull 131, og mer spesielt inn i hvert av de radiale sporene 141, 142 og 143. Sneppringen 132 er elastisk som bemerket ovenfor, slik at den kan avbøyes dypt inn i sneppring sporet 133 for å gli langs det ytre av stemplet 120 og tillate at stemplet 120 beveges fra den tilbaketrukne stilling til den utstrakte stilling. Sneppringen 132 må også være sterk for å hindre at stemplet 120 beveger seg uten at en tilstrekkelig aktiveringskraft blir utøvet på stemplet 120 til å avbøye sneppringen 132 ut av en av de radiale sporene 141, 142 og 143 og dypt inn i sneppring sporet 133.

De radiale stempelsporene 141, 142 og 143 har en form som i forbindelse med sneppringen 132 tillater at stemplet 120 beveger seg i en retning, men ikke i den andre. I den retningen, i hvilken sneppringen 132 tillater bevegelse, krever sneppringen 132 en aktiverings- eller utplasseirngskraft av en viss mengde før den vil tillate bevegelse av stemplet 120. Mengden av aktiverings- eller utplasseringskraften avhenger av fjærkonstanten i sneppringen 132, friksjonskraften mellom sneppringen 132 og stemplet 120, formen av stempelsporene, samt andre faktorer.

Stempelsporene 141,142 og 143 har hver en skrånet eller avsmalnet kant 141 A, 142A og 143A mot en indre ende 125 på stemplet 120. Den skrå eller avsmalnede kant har en tendens til å skyve sneppringen 132 inn i sneppring sporet 133 når stemplet 120 beveges utover fra foringsrøret 60. Stempelsporene 141, 142 og 143 har en motsatt kant 141B, 142B og 143B som er rettvinklet med det indre av stemplet 120, og som vil fanges opp på den indre del av sneppringen 132. Følgelig vil ikke sneppringen 132 tillate at stemplet 120 beveger seg innover i foringsrøret 60 når det har engasjert ett av stempelsporene 141,142 og 143. Stempelsporene 141,142 og 143 har en base eller bunn 141C, 142C og 143C som er forsenket innover fra det indre av stemplet 120 for å tillate stempelsporene 141,142 og 143 å motta hele sneppringen 132. Den smalnende perifere kant 128 ved den fjerne ende 127 på stemplet 120 skyver også sneppringen 132 inn i sneppring sporet 133 når stemplet 120 installeres i det sentrale hull 131 i knappen 130. Knappen 130 omfatter videre en tetteanordning for å gi en trykkfast tetning mellom stemplet 120 og knappen 130. Knappen omfatter spesielt to O-ringer 136 og 137 som er plassert på hver side av sneppringen 132 i O-ring sporene 134 og 135. O-ringene 136 og 137 tetter mot det ytre av stemplet 120 for å hindre fluida fra å passere gjennom det sentrale hull 131 i knappen 130. O-ringene 136 og 137 må gli langs det ytre av stemplet 120 og passere stempelsporene 141,142 og 143, og samtidig opprettholde den trykkfaste tetning. Følgelig er det et trekk i den foretrukne utførelse at avstanden mellom O-ringene 136 og 137 er bredere enn hvert av stempelsporene 141, 142 og 143, og atskilt med en annen avstand i sammenlikning med avstanden mellom stempelsporene. Derfor, når stemplet 120 beveger seg gjennom det sentrale hull 131 fra den tilbaketrukne stilling til den utstrakte stilling, er en av O-ringene 136 og 137 i tettende kontakt med den glatte overflate på stemplet 120, mens den andre kan være overfor ett av stempelsporene 141, 142 og 143. Begge O-ringene 136 og 137 vil aldri ligge over stempelsporene 141, 142 og 143 samtidig, men minst en O-ring vil alltid være i tettende kontakt med overflaten på stemplet 120.

Stemplet 120, som bemerket ovenfor, omfatter videre en utad avsmalnende perifer kant 126 på den indre ende 125, som tjener som en stopper mot knappen 130 for å begrense den utadgående bevegelse av stemplet 120. Knappen 130 omfatter en skrå kant 139 for å engasjere den utad skrånende perifere kant 126, hvor den indre ende er tilnærmet på linje med den indre ende av knappen 130. Derfor er stemplet 120 helt forsenket i knappen 130 og klar av det indre av foringsrøret 60.

Som bemerket ovenfor, er sentreringsanordningene 50 fra begynnelsen plassert i den tilbaketrukne stilling, slik at foringsrøret 60 kan føres inn i brønnen W uten drag og forstyrrelser fra sentreringsanordninger 50, som strekker seg utover. Sneppringen 132 er engasjert med holdesporet 143 for å holde stemplet i den tilbaketrukne stilling til stemplet beveges utover. Som man kan se fra formen på holdesporet 143, vil ikke den rettvinklede skulderkant 143B gli forbi sneppringen 132, og stemplet er derfor hindret fra å bevege seg innover i foringsrøret 60 fra den tilbaketrukne stilling.

Så snart foringsrøret 60 er på plass i borehullet W for permanent installasjon, skal stemplene 120 utplasseres til den utstrakte posisjon. En utplasseringsanordning, som skal diskuteres nedenfor, gir en utplasseringskraft på den indre ende 125 av hvert stempel 120, for å overvinne motstanden fra sneppringen 132 i holdesporet 143 og forårsake at den skrå kant 143A og holdesporet 143 skyver sneppringen 132 inn i sneppringsporet 133. Utplasseringskraften beveger videre stemplet 120 utover gjennom det sentrale hull 131, slik at sneppringen 132 engasjerer det sentrale sporet 142 og festesporet 141 i rekkefølge.

Den ensidige påvirkning mellom sneppringen 132 og det sentrale spor 142 og festesporet 141 er lik den gjensidige påvirkning mellom sneppringen 132 og holdesporet 143, siden stempelsporet 141,142 og 143 alle har liknende form. Under utplassering vil sneppringen 132 først engasjere det sentrale spor 142. Sneppringen 132 vil ha vært presset inn i sneppring sporet 133 med den skrå kant 143A, og vil gli langs det ytre av stemplet 120 til den snepper over den rettvinklete kant 142B og inn i det sentrale spor 142. Hvis den fjerne ende 127 på stemplet 120 har kommet i kontakt med veggen i borehullet W, vil stemplet 120 skyve foringsrøret bort fra veggen i borehullet W for å sentrere foringsrøret 60. Hvis imidlertid stemplet 120 møter slik motstand at det ikke kan strekke seg helt ut til den utstrakte stilling, vil det sentrale spor 142 opprettholde noe klaring fra veggen i borehullet W.

Som vist på figur 2 og 3, blir foringsrøret 60 og sentreringsanordningene 50 valgt på basis av størrelsen til borehullet W, slik at stemplene 120 kan strekke seg helt ut til den utstrakte stilling og kontakt med veggene rundt det meste av foringsrøret 60. Følgelig, under utplassering av stemplet 120, venter man at utplasseringskraften vil bevege stemplet 120 til dets helt utstrakte stilling hvor sneppringen 132 vil sneppe inn i det sentrale spor 142, og deretter bli skjøvet tilbake inn i sneppring sporet 133 av den skrå kanten 142A når stemplet 120 beveger seg til sin helt utstrakte stilling. Sneppringen 132 vil så sneppe inn i festesporet 141 over den rettvinklete kant 141B. Den rettvinklete kant 141B hindrer at stemplet 120 trekker seg tilbake inn i foringsrøret 60, og det samme gjør de rettvinklete kanter 142B og 143B.

På omtrent samme tidspunkt som sneppringen 132 engasjerer festesporet 141, vil den utad skrånende kant 126 på den indre ende 125 av stemplet 120 engasjere den skrå kant 139 på knappen 130 for å stoppe den utadgående bevegelse av stemplet 120. Følgelig, så snart sneppringen 132 snepper inn i festesporet 141, kan ikke stemplet 120 strekke seg lengre utover, og kan ikke trekkes tilbake. Festesporet 141 kan alternativt være utstyrt med rettvinklete kanter på begge sider i stedet for å ha en skrå kant 141A, men den skråkant 141A hjelper til å føre O-ringen 137 over det radiale spor 141, i stedet for å fange og kanskje skjære O-ringen 137. De skrå kantene 128, 143A, 142A og 141A langs stemplet 120 tjener alle til å gi en myk bevegelse av O-ringene 136 og 137 til kontakt med det ytre av stemplet 120.

En annen utførelse av sentreringsanordningen 50 er vist på figur 5, hvor komponenter av den andre utførelsen som er lik komponenter i den første utførelsen er betegnet med samme tall, men med prefiks "2". På figur 5 er derfor stemplet indikert med tallet 220 hvor stemplet i den første utførelse er indikert med tallet 120.

Sentreringsanordningen 50, ifølge den andre utførelsen, omfatter et stempel 220 som er praktisk talt identisk med stemplet 120 i den første utførelsen. Den andre utførelsen omfatter videre en sko 261 forbundet med den fjerne ende av stemplet 220 med skruegjenger 263. Skoen 261 gir sentreringsanordningen 50 en større kontaktoverflate mot formasjonen for bruk i tilfelle formasjonen er myk slik at stemplet kan skyves inn i formasjonen i stedet for å skyve foringsrøret bort fra formasjonen. En O-ring 264 er anordnet for å tette mellom skoen 261 og stemplet 220. Skoen 261 omfatter videre en buet bakvegg 262 for å ligge over knappen, og en buet ytre overflate for å danne en kontur med lavt drag, i likhet med buleformen på knappen. Det skal også bemerkes i forbindelse med den følgende diskusjon, at skoen 261 omfatter en innvendig passasje 265 i forbindelse med passasjen 229 i stemplet 220.

Den andre utførelsen av sentreringsanordningen 50 omfatter en plugg 221 som er vesentlig forskjellig fra pluggen 121 i den første utførelsen. Pluggen 221 er spesielt konstruert for å fjernes fra stemplet 220 når foringsrøret 60 er ferdig installert i borehullet W slik at fluida så som olje og gass er i stand til å passere fra formasjonen og inn i foringsrøret 60. Pluggen 221 omfatter en tynn vegg 221A som er konstruert til å ha styrke til å motstå de krefter og trykk som er involvert med å føre foringsrøret 60 inn i borehullet W og å utplassere stemplene 220. Den tynne veggen 221A vil imidlertid senere bli destruert ved et hvilket som helst av et antall fremgangsmåter for å åpne passasjen 229 for passering av fluida. Materialet i pluggen 221 kan for eksempel være spesielt utvalgt til å kunne destrueres med syre, slik at pluggen 221 kan destrueres med en syrebehandling av brønnen gjennom foringsrøret 60. Foringsrøret 60 og stemplet 220 er fortrinnsvis laget av stål, og pluggen 221 kan være laget av aluminium eller magnesium eller plast eller annet passende syredestruerbart materiale. Mens en tykkvegget plugg fremdeles ville bli destruert av syrebehandlingen, vil den tynne vegg 22IA tillate at pluggen blir destruert på en meget kortere tid. En typisk syrebehandling ville være saltsyre.

Alternativt kan pluggen 220 destrueres ved å utsette foringsrøret 60 for et betydelig trykk for å sprenge pluggen 221. Hvis det er et betydelig trykk i formasjonen, kan foringsrøret 60 utstyres med et vakuum for å senke trykket inni røret, slik at formasjonstrykket vil sprenge pluggen 221.1 det sistnevnte tilfellet, vil ikke avfallet fra pluggen 221 forstyrre produksjonen av olje eller gass fra formasjonen. Det skal bemerkes at det kan være andre fremgangsmåter for å fjerne pluggen 221, som en fagmann i denne teknikken kan benytte.

Den tredje utførelsen av oppfinnelsen er vist på figur 6 med pluggen fjernet og passasjen klar for fluid til å bevege seg fra formasjonen og inn i foringsrøret som indikert med pilene. Mens pluggen er vist som helt fjernet, må man forstå at det kunne være rester av pluggen rundt periferien av passasjen 329. Hvis pluggen er laget av et materiale som blir destruert med syre eller utsatt for korrosjon, er det sannsynlig at resten av pluggen, etter kontakt med borehullfluida eller senere syrebehandling, ville bli fjernet fra stemplet 320. Så snart kommunikasjon med formasjonen er etablert ved å fjerne pluggen, kan formasjonen bli utviklet som en hvilken som helst konvensjonell brønn, så som ved den tidligere nevnte syrebehandling eller ved frakturering av formasjonen med betydelig trykk for å forbedre kommunikasjonen eller produksjonen fra formasjonen.

En fjerde utførelse av oppfinnelsen er vist på figur 7, som omfatter en fjerde utførelse av pluggen 421. De komponenter i den fjerde utførelsen som er lik komponenter av en tidligere utførelse er nummerert på samme måten, men med prefiks "4", slik at stemplet på figur 7 er betegnet med tallet 420. Den fjerde utførelsen omfatter spesielt en plugg 421 utformet av et rør med en lukket ende, med et rørformet område 42IA, og et lukket endeområde 42IB. Pluggen 421 er festet på stemplet 420 med skruegjenger som i de tidligere to utførelsene, men strekker seg inn i det indre av foringsrøret 60 forbi den indre ende på stemplet 420. Det rørformede område 42 IA strekker seg inn i det indre av foringsrøret 60, og den lukkede enden er helt inne i foringsrøret når stemplet 420 er i den utstrakte stilling. En kappeanordning, så som en borkrone eller annet utstyr, kan således kappe den lukkede endedel 42 IB og åpne passasjen 429 for passering av fluida fra formasjonen inn i foringsrøret 60. Fluidforbindelse med formasjonen blir derfor oppnådd ved mekanisk destruksjon av pluggen 421. Som med de tidligere beskrevne utførelser, så snart pluggen 421 er destruert, eller i dette tilfellet kappet, er foringsrøret 60 i fluidforbindelse med formasjonen ved den fjerne ende av stemplet 420.

En femte utførelse av sentreringsanordningen 50 er vist på figur 8, hvor som tidligere, like komponenter er likt nummerert, men med prefiks "5". I den femte utførelse er stemplet 520 kompakt, og har ingen innvendig passasje. Den femte utførelsen har heller ikke en knapp. Den femte utførelsen er rettet mot en anvendelse hvor sentreringsanordningene 50 blir installert i skjøtene 62 i stedet for i rørlengdene 61. Skjøtene 62 forbinder de etterfølgende rørlengder 61 med skruegjenger 63 som en konvensjonell skjøtemuffe, men i stedet for å la rørlengdene 61 butte mot hverandre inne i skjøten 62, blir rørlengdene 62 holdt fra hverandre for å gi plass for stemplene 520 til å strekke seg inn i det indre av foringsrøret 60. Ved denne utførelsen kan man benytte konvensjonelle, billige foringsrørlengder uten skjøter, og uten de ytterligere maskineringskostnader for å anordne sentreringsanordninger. Sentreringsfunksjonen ville bare utføres ved skjøtene 62.

Stemplet 520 beholder den samme ytre form som de tidligere utførelser, men sneppringen 532 og O-ringene 536 og 537 er montert i åpningen 550 i skjøten 62. Det skal bemerkes at den fjerne ende av stemplet 520 er på linje med utsiden av skjøten 62, og derfor er innenfor den ytre profil av foringsrøret 60 mens foringsrøret 60 blir ført inn i borehullet W. Sentreringsanordningen i følge denne utførelsen er ment å være den enkleste av konstruksjonene.

Den sjette utførelse, vist på figur 9, gir flere fordeler over tidligere utførelser. I den sjette utførelsen er pluggen 621 installert i stemplet 620 fra den fjerne ende av dette,

i stedet for den indre ende som i de tidligere utførelser. For det annet er pluggen festet i passasjen i stemplet 620 ved en sneppring 674 i stedet for å festes med skruegjenger. Knappen 630 og stemplet 620 kan således installeres i foringsrøret 60 før pluggen 621 installeres, og pluggen 621 settes ganske enkelt inn fra utsiden av stemplet 620 til sneppringen 674 snepper på plass.

Stemplet 620 omfatter spesielt et område med redusert diameter nær den indre ende av stemplet, med et frest spor 675. Pluggen 621 omfatter en sneppring 674 som er plassert i et sneppring spor 674A for å engasjere sporet 675 i området av stemplet 620 med redusert diameter. Pluggen 621 settes inn i den fjerne ende av stemplet 620, og omfatter en base-ende 678 med et smalnende område 679 for å lede pluggen 621 ned lengden av passasjen 629 (figur 10). Sneppringen 674 skyves inn i sneppring sporet 674A av den skrå overflaten inne i stemplet 620 som fører til området med redusert diameter, til sneppringen 674 snepper inn i sporet 675. Pluggen 621 omfatter videre en O-ring 677 plassert i et O-ring spor 676 for å danne en trykkfast tetning mellom stemplet 620 og pluggen 621.

Pluggen 621 er forskjellig fra de tidligere pluggutførelser på en annen vesentlig måte. Pluggen 621 omfatter en eksplosiv ladning for å perforere formasjonen, så vel som for å fjerne seg selv fra stemplet 620, og for å åpne passasjen 629 (figur 10). Pluggen 621 omfatter spesielt en ladning av et eksplosivt materiale 671 inne i en hylse 672. Basen eller den indre ende av pluggen 621 omfatter en detonator 673 for å detonere det eksplosive materialet 671. Detonatoren 673 kan opereres med elektriske eller hydrauliske midler som er kjent i sprengningsteknikken, men den eksplosive ladning 671 er imidlertid ikke ment til å detoneres før stemplet 620 er utplassert til den utstrakte stilling og foringsrøret 60 er sementert på plass.

Det henvises nå til figur 9 og 10. Den eksplosive ladning 671 ventes å skape en stor perforering 680 i den nærliggende formasjon. Detonasjon av ladningen 671 vil også destruere pluggen 621 og åpne passasjen 629 i stemplet 620. Passasjeveien 629 vil således være klar slik at formasjonen er i kommunikasjon med foringsrøret 60. Denne utførelsen skulle være gunstig i sammenlikning med konvensjonelle perfo-reringsanordninger som må trenge gjennom foringsrøret og det ringformede lag av sement, som vil absorbere en stor del av sprengningsenergien. Den foreliggende oppfinnelse vil derimot konsentrere hele sprengningsenergien ved formasjonen, og skape en stor og utstrakt perforering 680. Med en stor perforering 680 i formasjonen, vil produksjonen av hydrokarboner økes eller bli mer effektiv.

En spesiell fordel med den sjette utførelse, er at siden den eksplosive ladning 671 kan installeres fra utsiden av stemplet 620, trenger ikke ladningen 671 å installeres i foringsrøret 60 før like før foringsrøret 60 skal føres inn i borehullet W. Følgelig kan ladningene 671 oppbevares trygt i en avstand fra de fleste mennesker, for å minimalisere deres risiko.

Det skal også bemerkes, at skjønt den sjette utførelsen kan løse oppgaven med å sentrere foringsrøret som i tidligere diskuterte utførelser, er det ikke nødvendig at denne utførelsen brukes for sentrering. Foringsrøret 60 kan med andre ord sentreres med andre midler, så som ved konvensjonelle sentreringsanordninger, og stemplene 620 kan så brukes bare for perforering av formasjonen.

En sjuende utførelse av den foreliggende oppfinnelse er vist på figur 11, hvor de komponenter av sentreringsanordningen 50 som er lik tidligere komponenter er likt nummerert, men med prefiks "7". Den sjuende utførelsen likner den første utførelsen som er vist på figur 4, med tillegg av katodisk beskyttelsesmateriale 785 i passasjeveien. Det katodiske beskyttelsesmateriale 785 er et metallisk offermateriale som gir katodisk beskyttelse for foringsrøret når det er i borehullet Stemplet 720 blir utplassert når foringsrøret 60 er plassert på et passende sted, og offermaterialet vil korrodere preferensielt eller korrodere i stedet for foringsrøret 60 for å gi en beskyttelse for dette. Mens man innser at det er en begrenset mengde av katodisk beskyttelse, er det konvensjonelt å anordne katodisk beskyttelse for foringsrør 60 ved overflaten. Den katodiske beskyttelse som gis av den sjuende utførelsen av sentreringsanordningen, tilbyr.midlertidig beskyttelse til den konvensjonelle permanente katodiske beskyttelse er etablert. Blant folk som arbeider i felten, anses den permanente beskyttelse, av forskjellige grunner, som ikke særlig effektiv i begynnelsen, skjønt den senere gir beskyttelse for hele foringsrørstrengen for å hindre at foringsrøret blir korrodert gjennom. Den katodiske beskyttelse som tilbys av et begrenset antall sentreringsanordninger 50 i den sjuende utførelse skulle gi den ønskede midlertidige beskyttelse. Man må også forstå at den katodiske beskyttelse kan brukes i forbindelse med andre utførelser som diskutert ovenfor, så vel som andre typer av sentreringsanordninger. Mens den sjuende utførelse vil gi sentrering for et rør eller foringsrør, trenger den ikke å brukes for sentrering i det hele tatt.

Som man best kan se på figur 12, er den sjuende utførelse av sentreringsanordningen 50 vist i utstrakt stilling, med en del av offermaterialet korrodert bort. Pluggen 721 for denne utførelsen er fortrinnsvis permanent, slik at passasjen 729 er permanent blokkert. Siden det vil ta noen tid for offermaterialet å korrodere bort, og det fortrinnsvis tar så lang tid som mulig, er det upraktisk å la stemplet 720 tjene som en perforering til formasjonen.

Offermaterialet er som nevnt ovenfor et metall som er valgt for sine elektrokjemiske egenskaper, og kan støpes på plass i stemplet eller støpes separat og festes i stemplet med skruegjenger 787. I sistnevnte tilfelle, kan stemplet 720 i den opprinnelige utførelse bli selektivt utstyrt med de katodiske beskyttelsesinnsatser på stedet.

På figur 13 er det vist en åttende utførelse av oppfinnelsen, som likner den sjette utførelse vist på figur 9.1 den åttende utførelse blir pluggen 821 satt inn fra utsiden av foringsrøret 60 etter at stemplet 820 er installert i foringsrøret 60. Lik den andre utførelsen, omfatter pluggen 821 en tynn vegg som kan destrueres med trykk eller syre eller andre metoder. Inne i hylsen 872 er det et fraktur-proppemateriale 890 som kan tvinges inn i formasjonen hvis pluggen 821 blir destruert med trykk, eller hvis pluggen 821 blir syrebehandlet under trykk. Fraktur-proppematerialet 890 vil således bli tvunget inn i formasjonen og vil holde frakturene åpne for senere utvikling og produksjon. Hylsen 872 og fraktur-proppematerialet 890 gir andre fordeler idet borkaks fra boring av borehullet W ikke kan samle seg i passasjen 829 mens foringsrøret 60 blir ført inn i borehullet W. Fylling av passasjen 829 med proppe-materialet 890 gir således en gunstigere anordning. Det skal bemerkes at noen materialer, så som borkaks mettet med tapsprevensjonsmateriale og boreslam blir brukt fordi de er nødvendige for å utforme borehullet, og ikke fordi de forbedrer formasjonens produktivitet. Det trengs ofte meget utviklingsarbeid for å reparere eller gå forbi skade som er forårsaket under boring av brønnen. Følgelig, hvis stemplene 820 skulle samle de uønskede materialer som nevnt overfor, ville brønnen kreve ytterligere arbeid for å bringe formasjonen til produksjon, siden de uønskede materialer ville være tilstede ved veggene i borehullet og i passasjeveien til formasjonen.

En annen fordel med denne siste utførelse er, at hvis formasjonen er myk, vil materialet 890 danne en ytterligere kontaktflate med veggen i borehullet W. Dette aspektet likner operasjonen av skoen 261 på figur 5, unntatt at i denne siste utførelse er materialet 890 innenfor den ytre profil av stemplet 820.

Stemplene kan fylles med andre materialer for andre formål. For eksempel kan stemplet utstyres med en magnet eller et radioaktivt materiale eller andre slike materialer som kan lokaliseres ved sensorer som senkes ned i borehullet. Følgelig kan lokaliseringen av stemplene som inneholder slike materialer bestemmes i forhold til soner og formasjoner i brønnen under logging. Under senere operasjoner kan således stemplet brukes som en markør for å lokalisere en spesiell sone.

På figur 14 er det vist en ulplasseringsanordning 910 for å skyve sentreringsanordningene 50 utover fra den tilbaketrukne stilling til den utstrakte stilling. Utplasseringsanordningene 910 omfatter et skaft 911, og en avsmalnende eller bulet seksjon 912 for å engasjere baksiden av stemplene og skyve dem utover når anordningen 910 beveges nedover gjennom foringsrøret 60. En forskyvningsplugg 914 tetter skaftet 911 til innsiden av foringsrøret 60 slik at anordningen 910 kan føres ned gjennom foringsrøret 60 med hydraulisk trykk, som en konvensjonell pigg. Så snart anordningen 910 er på bunnen kan den ha annen bruk, som en plugg eller den kan være i veien slik at den må fiskes eller bores ut. Alternativt kunne skaftet 911 koples til dens bakre ende 915 ved en mekanisk ledd, ril en rørstreng for å skyves ned i foringsrøret 60 fra brønnhodet og trekkes opp igjen. Den bulete del 912 omfatter også en motsatt avsmalning for å trekkes ut av foringsrøret 60 enten ved leddet eller ved en fiskeanordning som henter opp anordningen 910 ved bunnen av foringsrøret 60.

Sentreringsanordningene 50 kan også utplasseres med hydraulisk trykk i foringsrøret som nevnt ovenfor. Følgelig kan foringsrørtrykket pumpes opp ved overflaten, slik at det stenger en ventil ved basen av foringsrøret 60 og overskrider aktiverings- eller utplasseringskraften som er nødvendig for å bevege stemplene fra den tilbaketrukne stilling til den utstrakte stilling. Følgelig ville pumpene eller andre anordninger for å skape trykk, frembringe den nødvendige utplasseirngskraft for stemplene.

I operasjon, og for å gjennomgå oppfinnelsen, skal foringsrøret 60 føres inn i en brønn. Det er å foretrekke at foringsrøret 60 blir sentrert slik at et ringrom med sement kan injiseres og festes rundt hele periferien av foringsrøret for å tette dette fra formasjonen. En rekke sentreringsanordninger 50 installeres i foringsrøret 60 slik at stemplene er i sin tilbaketrukne stilling. Mens de er i den tilbaketrukne stilling, er sentreringsanordningene 50 innenfor den maksimale ytre profil av foringsrøret 60, slik at de ikke forstyrrer installasjonen av foringsrøret 60. Sentreringsanordningene kan installeres i visse deler foringsrøret, eller kan installeres langs hele lengden av dette og anordnes slik at de stikker ut fra alle sider av foringsrøret 60. Visse sentreringsanordninger kan imidlertid være forutbestemt til visse funksjoner. For eksempel, fra logg-rapporter og andre analyser, kan man bestemme seg for ikke å produsere et visst område av formasjonen, og det område av foringsrøret som ventes å falle sammen med den ikke-produserende del vil bli utstyrt med plugger som er permanente, så som pluggen 121 på figur 4.1 nærliggende soner kan det være ønskelig å perforere formasjonen med en rekke eksplosive plugger, så som pluggen 621 på figur 9. I et annet område,-kan plugger 821 brukes for å etablere kommunikasjon med formasjonen uten å perforere formasjonen. Et antall plugger som har et offermateriale 785, som vist på figur 11, kan plasseres med mellomrom langs lengden av foringsrøret 60.

Som nevnt ovenfor i forbindelse med den sjette utførelse, kan sprengladningene installeres i stemplene når rørlengdene er klare til å føres inn i borehullet. Under håndtering og installering av sprengladningene, kan unødvendig personell fjernes fra boredekket som en ytterligere sikkerhetsforanstaltning.

Foringsrøret 60 blir ført inn i hullet for å plasseres på et passende sted i borehullet W. Uten det konvensjonelle, utvendig monterte sentreringsutstyr, kan foringsrøret 60 roteres og resiprokeres for å arbeide det forbi innsnevringer eller andre hindringer i hullet Sentreringsanordningene 50 vil ikke forstyrre fluidbanen gjennom foringsrørstrengen, slik at foringsrøret kan sirkuleres for å fjerne borkaks fra enden av foringsrørstrengen. Foringsrøret kunne også utstyres med fluida som er mindre tette enn de resterende brønnfluida, så som boreslam, slik at brønnen ville flyte. Det er klart at sentreringsanordningene 50, ifølge den foreliggende oppfinnelse, tillater en variasjon av fremgangsmåter for å installere foringsrøret i den ønskede posisjon i borehullet W. Så snart foringsrøret 60 er i en passende posisjon, blir sentreringsanordningene utplassert for å sentrere foringsrøret. Som diskutert ovenfor, er det flere fremgangsmåter for å utplassere sentreringsanordningene. Foringsrøret kan settes under trykk med pumper for å frembringe en betydelig hydraulisk kraft for å utplassere stemplene. Det er mulig at ikke alle stemplene blir utplassert samtidig, men når de siste utplasseres, vil foringsrøret bli skjøvet bort fra veggen i borehullet W. Alternativt kan en slik anordning som vist på figur 14 brukes til å utplassere stemplene. Foringsrøret ville i denne sistnevnte operasjonsmodus bli sentrert fra topp til bunn. Så snart alle stemplene er utplassert og sneppringene har festet dem i den utstrakte stilling, slik at stemplene stikker utover mot veggen i borehullet kan sement injiseres i ringrommet som utformes ved sentrering av foringsrøret.

Foringsrøret 60 kan gis tid til å teste seg mens produksjonsrørstrengen monteres og installeres i foringsrøret. Det er viktig å bemerke, at ved dette punkt i prosessen med å etablere brønnen, at foringsrøret og borehullet er tettet fra formasjonen. Følgelig er det ennå ikke noe problem med å styre trykket i formasjonen eller tap av trykk-kontrollfluida til formasjonen. I en konvensjonell kompletteirngsprosess blir en perforerings-streng montert for å skape perforeringer i foringsrøret nær den hydrokarbonholdige sone. Følgelig blir fluida med stor tetthet ført inn i borehullet for å opprettholde et tilstrekkelig trykk til å unngå en utblåsnings-situasjon. Mens produksjonsstrengen blir montert og ført inn i brønnen, vil noe av fluidet lekke inn i formasjonen. Hvis ikke disse fluida blir erstattet i brønnen, vil trykket reduseres til brønnen blir ustabil. Følgelig må produksjonsrørstrengen installeres raskt for å begynne produksjon av brønnen så snart denne er perforert.

Med den foreliggende oppfinnelse er imidlertid slike problemer unngått. Så snart foringsrøret er satt på plass, kan produksjonsrørstrengen monteres og installeres før pluggene er destruert. Prosessen med å etablere en brønn omfatter således videre trinn med å destruere pluggene med syre eller sprengning under trykk, eller med andre metoder som diskutert ovenfor. I tilfelle med sprengladning, hvis detonatorene er hydraulisk aktiverte, må det hydrauliske trykk som er nødvendig for å detonere detonatorene være betydelig høyere enn det hydrauliske trykk som utøves på stemplene under utplassering.

En variasjon av prosessen for å etablere en produserende brønn ville være å anordne en produksjonstreng med en eller flere pakninger, slik at noen av sentreringsanordningene ville bli åpnet, mens andre er forseglet for senere utvikling.

Siden produksjonsstrengen allerede er på plass i brønnen, kan produksjonen begynne når man har etablert kommunikasjon med formasjonen. Følgelig blir brønnen brakt i produksjon på en mer ønskelig måte. Det skal bemerkes at prosessen for å anordne katodisk beskyttelse for hele foringsrørstrengen kan ivaretas i en rimelig tidsramme i stedet for så snart som mulig for å hindre skade, siden foringsrøret er beskyttet mot korrosjon av stemplene med katodisk beskyttelse.

Det må forstås at oppfinnelsen er beskrevet for foringsrør i borehull for produksjon av hydrokarboner, hvilket omfatter mange anvendelser. Noen brønner er for eksempel skapt som uttømningsbrønner, hvor fluida pumpes ned i formasjonen for å bevege oljen mot en annen brønn som produserer oljen. Det sentrerte rør kan også føres inn i et større rør som allerede er satt i jorden. På en borerigg til sjøs vil for eksempel et stigerør være installert mellom plattformen og brønnhodet på sjøbunnen. Inne i stigerøret blir det ført andre rør som fortrinnsvis er sentrert. Sentreringsanordningene 50, ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan være passende anordninger for slike anvendelser. Det

er andre anvendelser for sentreringsanordningen ifølge denne oppfinnelsen som ikke er diskutert, men som vil ligge innenfor oppfinnelsens omfang. Følgelig må det forstås at den foregående beskrivelse og tegningene viser oppfinnelsen, og er gitt for forklaring og forståelse. Oppfinnelsens omfang er ikke begrenset av den foregående beskrivelse og av tegningene, men må bestemmes ut fra kravene.

Claims (9)

1. Apparat for å skille et rør fra veggen i et borehull, omfattende flere stempler

(120) innrettet for montering i åpninger i rørets (60) perifere vegg og anordnet på alle sider av røret for utadgående bevegelse for å bringes i kontakt med veggen i borehullet (W) og å bevege røret bort fra denne for dermed å sentrere røret i borehullet, en anordning (910) for å forskyve stemplene (120) fra en tilbaketrukket stilling i det vesentlige innenfor rørets (60) ytre profil til en utskjøvet stilling hvor stemplene (120) rager ut fra rørets (60) åpninger til kontakt med borehullets vegg, hvor røret beveges bort fra borehullets vegg av stemplene under påvirkning fra utskyvingsanordningen (910), og en anordning (132, 141) for å låse stemplene i den utskrevne stilling for å holde røret i avstand fra borehullveggen,karakterisert vedat stemplene (120) er anordnet slik i rørets (60) vegg at deres indre ender i det vesentlige er klar av rørets utboring og gir tull åpning i røret i stemplenes (120) utstrakte stilling.

2. Apparat ifølge krav 1,karakterisert vedat hvert stempel (120) omfatter et i det vesentlige rørformet element med en indre passasje (129) og en plugg (121) for å blokkere passasjen, idet pluggen er laget for å destrueres til å åpne passasjen.

3. Apparat ifølge krav 1,karakterisert vedat utskyvingsanordningen omfatter en skyver (910) som er bevegelig gjennom røret (60), for å påvirke stemplenes (120) indre ender og forskyve stemplene til deres utstrakte stillinger.

4. Fremgangsmåte for å installere et rør (60) i et borehull (W) som gjennomskjærer jordformasjoner, hvor røret fortrinnsvis er atskilt fra veggene i borehullet ved å føre røret (60) inn i borehullet, hvor en del av røret har flere stempler (120) installert i åpninger (150) i rørets (60) vegg for utadgående bevegelse fra en tilbaketrukket stilling generelt innenfor rørets (60) ytre profil, til en utskjøvet stilling hvor stemplene (120) rager ut fra røret og utplasserer stemplene med tilstrekkelig kraft, fra den tilbaketrukne stilling til den utskjøvne stilling når røret er på plass i borehullet, for å bevege de deler av røret (60) som er i kontakt med borehullets vegg bort fra denne, slik at røret blir atskilt fra veggene i borehullet,karakterisert vedå fastlåse stemplene (120) i den utskjøvne stilling for å holde røret (60) i avstand fra borehullets vegg på en slik måte at stemplenes indre ender (125) i den utskjøvne stilling i det vesentlige befinner seg utenfor rørets (60) lysåpning, slik at stempelets indre ende i det vesentlige flukter med boringen når stempelet er uttrukket i den utskjøvne stilling, for å sikre full lysåpning i røret.

5. Fremgangsmåte for å installere et rør (60) i et borehull (W) som gjennomskjærer jordformasjoner, hvor røret fortrinnsvis er atskilt fra veggene i borehullet ved å føre røret (60) inn i borehullet, hvor en del av røret har flere stempler (120) installert i åpninger (150) i rørets (60) vegg av røret for utadgående bevegelse fra en tilbaketrukket stilling generelt innenfor rørets (60) ytre profil, til en utskjøvet stilling hvor stemplene (120) rager ut fra røret og utplasserer stemplene med tilstrekkelig kraft, fra den tilbaketrukne stilling til den utskjøvne stilling når røret er på plass i borehullet, for å bevege de deler av røret (60) som er i kontakt med borehullets vegg bort fra denne, slik at røret blir atskilt fra veggene i borehullet,karakterisert vedå fastlåse stemplene (120) i den utskjøvne stilling for å holde røret (60) i avstand fra borehullets vegg på en slik måte at stemplenes indre ender (125) i den utskjøvne stilling i det vesentlige befinner seg utenfor rørets (60) lysåpning.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedetter utplassering og festing av stemplene (120) i utskjøvet stilling, å injisere sement i ringromrnet mellom borehullet og røret (60).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat stemplene (120) har en passasjeanordning (129) som kan åpnes selektivt og som strekker seg gjennom stemplene (120) for å danne en fluidpassasje mellom rørstrengens (60) indre og en jordformasjon, og å åpne passasjen for å etablere kommunikasjon mellom rørstrengens indre og en formasjon.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedå bevege en utskyvingsanordning (910) i lengderetningen gjennom røret (60) til kontakt mellom stemplene (120) med tilstrekkelig kraft til å utskyve stemplene til kontakt med borehullets vegg og å tvinge røret (60) bort fra borehullets vegg til en mer sentrert posisjon.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedhydraulisk å føre en plugganordning (910) gjennom rørstrengen med tilstrekkelig kraft til å skyve ut stemplene (120) til kontakt med borehullets vegg og dermed tvinge røret (60) bort fra borehullets vegg til en mer sentrert posisjon.