NO312684B1 - Anordning for tildanning av en åpning fra en förste brönnboring til en andre brönnboring - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt komplettering av underjordiske brønner som har sideboringer som strekker seg fra hovedboringer, nærmere bestemt en anordning for tildanning av en åpning fra en første brønnboring til en andre brønnboring, hvor den første brønnboring har et parti som krysser den andre brønnboring, idet den første brønnboring er foret med et foringsrør som med et første avsnitt strekker seg i det minste delvis aksielt inne i den andre brønnboring, med et andre avsnitt går sideveise over den andre brønnboring, og med et tredje avsnitt går sideveis ut fra den andre brønnboring.

Det er godt kjent innenfor teknikken ved boring av underjordiske brønner å utføre en hovedboring ned i jorden og deretter foreta en eller flere boringer sideveis ut fra disse. Vanligvis blir hovedboringen først foret og sementert, og deretter blir et verktøy kjent som en ledekile plassert i hovedboringens foringsrør. Ledekilen er spesielt utformet for å avbøye fresekroner og borkroner i en ønsket retning for. å danne en siderettet boring. En fres, ellers referert til som et skjærverktøy, blir senket ned i hovedboringen opphengt i et borerør og blir bøyd radielt utad av ledekilen for å frese et vindu i hovedboringens foringsrør og sementen. Retningsboreteknikker kan deretter bli brukt for å rette videre boring av sideboringen etter ønske.

Sideboringen blir deretter foret ved å innsette et rørformet forlengelsesrør fra hovedboringen, gjennom vinduet tidligere kappet i hovedboringens foringsrør og sement, og inn i sideboringen. I en typisk operasjon med sideboringsforingsrør forløper forlengelsesrøret noe oppad inn i hovedboringens foringsrør og gjennom vinduet når foringsrøroperasjonen er avsluttet. På denne måte oppnås en overlapping der sideboringens forlengelsesrør er opptatt i hovedboringens foringsrør over vinduet.

Sideboringens forlengelsesrør blir så sementert på plass ved å presse sement mellom forlengelsesrøret og sideboringen. Sementen blir vanligvis også presset mellom forlengelsesrøret og vinduet, og mellom foringsrøret og hovedboringens foringsrør hvor de overlapper. Sementen gir en tetning mellom forlengelsesrøret, foringsrøret i hovedboringen, vinduet og sideboringen.

Det vil lett forstås at fordi forlengelsesrøret overlapper foringsrøret i hovedboringen over vinduet, går radielt utad gjennom vinduet og sementeres på plass, vil adkomst til hovedboringen under forlengelsesrøret være hindret ved dette punkt. For å oppnå adkomst til hovedboringen under forlengelsesrøret må en åpning tilveiebringes gjennom forlengelsesrøret. Etter som forlengelsesrøret går radielt utad og nedad fra hovedboringen, er imidlertid skjæring av en åpning inn i den hellende indre overflate av forlengelsesrøret i beste fall vanskelig. Videre er det ønskelig å oppnå "fullprofil-adkomst" til hovedbrønnboringen under forlengelsesrøret slik at verktøy med samme dimensjoner kan avledes inn i enten sidebrønnboringen, hovedbrønnboringen under forlengelsesrøret eller en hvilken som helst annen ekvivalent sidebrønnboring som går fra hovedbrønnboringen.

Flere anordninger og fremgangsmåter for å skjære åpningen gjennom forlengelsesrøret

for å få adkomst til den nedre del av hovedboringen har vært foreslått. Hver av disse har imidlertid en eller flere ulemper som gjør deres bruk uhensiktsmessig eller uøkonomisk. Enkelte av disse ulemper innbefatter unøyaktig posisjonering og orientering av åpningen som skal skjæres, kompleks innsetting og frigjøring av deler av anordningene og fare for å etterlate deler av anordningen i brønnen som gjør det nødvendig med en påfølgende utfiskingsoperasjon. Videre gir intet i den kjente teknikk noen lære om anordninger eller en fremgangsmåte for å oppnå fullprofil-adkomst til (1) hovedbrønnboringen under krysningen mellom hoved- og sidebrønnboringene og (2) alle sidebrønnboringer med ekvivalent boring som går fra hovedbrønnboringen.

Fra US patent 5353876 er det kjent ulike fremgangsmåter og innretninger for utførelse av operasjoner i forbindelse med sideboringer. Det er blant annet derfra kjent å bore gjennom et foringsrør for derved å få adgang til hovedboringen under der hvor sideboringen går ut.

Ut fra det foranstående kan det sees at det er ønskelig å tilveiebringe en anordning for å få adkomst til det nedre parti av hovedbrønnboringen på er hensiktsmessig og økonomisk måte, med mulighet for nøyaktig posisjonering og orientering av åpninger som skal skjæres, hvilken anordning ikke er komplisert å innsette og frigjøre, og som reduserer faren for å etterlate deler av anordningen i brønnen. Videre er det ønsket å etablere fullprofil-adkomst til hovedbrønnboringen under krysningen mellom hoved- og sidebrønnboringene. Det er følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en slik anordning for komplettering av en underjordisk brønn.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en anordning som nevnt innledningsvis, kjennetegnet ved at den innbefatter en forankringsstruktur beregnet til forankring inne i det nevnte første avsnitt av foringsrøret, og en aksialt langstrakt fresestyring for et freseverktøy aksialt tilknyttet forankringsstrukturen og beregnet til å strekke seg i det minste delvis inn i foringsrørets nevnte andre avsnitt, hvilken fresestyring har en styreprofil som strekker seg aksialt gjennom forankringsstrukturen.

Anordningen kan videre fordelaktig ha en i styreprofilen inkorporert låseprofil for kobling med et plasserings- og/eller henteverktøy.

Særlig hensiktsmessig kan styreprofilen strekke seg aksialt og krysse, det vil si delvis gå ut ved den enden av fresestyringen som ligger lengst fra forankringsstrukturen.

Særlig fordelaktig kan det på utsiden av fresestyringen være en eller flere aksialt forløpende fluidumpassasjer.

Anvendelsen av den viste anordning muliggjør en hensiktsmessig og økonomisk tildanning av en åpning gjennom en rørkonstruksjon i en underjordisk brønn. Anordningen er ikke komplisert å posisjonere og hente opp fra den underjordiske brønn, og reduserer faren for etterlating av partier av anordningen i brønnen reduseres. FIG. lviser et lengdesnitt gjennom en underjordisk brønn som viser en anordning ifølge oppfinnelsen for å gi adkomst til et nedre parti av en hovedbrønnboring, fig. 2 viser et forstørret enderiss av anordning, sett fra linjen 1-1 i fig. 1, og fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom den underjordiske brønn ifølge fig. 1, og viser anordningen der en åpning blir dannet gjennom en krysning mellom et forlengelsesrør i en sidebrønnboring og et foringsrør for hovedbrønnboringen. Fig. 1-3 viser et eksempel på den foreliggende oppfinnelse. I den følgende detaljerte beskrivelse av utførelser av oppfinnelsen som er vist i de vedlagte figurer blir retningsbegreper slik som "øvre", "nedre", "oppad", "nedad", etc. benyttet i forhold til de illustrerte utførelser som de er avbildet i de vedlagte figurer, der retningen oppad er mot toppen av den tilsvarende figur, og retning nedad er mot nedkant av den tilsvarende figur. Det skal også forstås at utførelsene kan benyttes i vertikale, horisontale, inverterte eller skrånende orienteringer uten å avvike fra prinsippene ifølge oppfinnelsen. Det skal også forstås at utførelsene er skjematisk fremstilt i de vedlagte figurer.

Begrepet "aksiell" blir brukt for å definere en retning langs enten en bestemt brønnboring, et verktøy benyttet i en brønnboring eller en rørvare som forefinnes i en brønnboring. Begrepet "sidebrønnboring" er akseptert innenfor industrien og benyttes her som å bety en brønnboring som divergerer fra stam- eller hovedbrønnboringen. Begrepene "radiell" og "sideveis" (uten anvendelse av begrepet "sidebrønnboring") blir benyttet for å definere en retning normalt på eller vinkelrett på en aksiell retning. Begrepene "rotasjonsmessig innretting", "rotasjonsmessig flukt", "rotasjonsmessig orientering" og "rotasjonsmessig orientert" blir benyttet for å angi eller beskrive posisjonen til et trekk eller verktøy i forhold til en kjent nedihullsretning, slik som den høye side av brønnboringen eller en bestemt asimut-retning.

Det skal forstås at fresekroner og freser vanligvis vanligvis benyttet for å skjære stål eller annet metallisk materiale slik som i foringsrør eller brønnverktøy. Vanligvis blir fresekroner og freser benyttet for å skjære aksielt og/eller radielt. Videre blir borkroner og bor vanligvis brukt for å bore, skjære eller fjerne sement og/eller jordformasjon fra en brønnboring. Borekroner blir vanligvis brukt for å skjære på enden av boret i en aksialretning. Imidlertid kan fresekroner og freser bli brukt for å skjære jordformasj onen og sement, mens borkroner kan benyttes for å skjære stål og annet metallisk materiale.

Det skal forstås at begrepene "fresekrone", "fres", "borekrone" og "bor" alle er typer av skjærverktøy og blir benyttet her ombyttelig med hverandre. Det skal også forstås at begrepene (verbene) "frese", "bore", "frest", "boret", "fresende" og "borende" alle refererer til en skjærende handling og kan benyttes om hverandre. Det skal forstås at en "pilotfres" eller en "pilotbor" vanligvis er et skjærende verktøy som blir benyttet til å skjære, frese, bore eller fjerne en første boring inne i, eller en del av, jordens formasjon, sement, en rørvare, et brønnverktøy; den første boring, eller parti, som blir fjernet kan deretter benyttes til å styre en påfølgende frese- eller boreoperasjon.

Videre, mens en bestemt fremgangsmåte eller anordning fremlagt her kan referere til, eller bli beskrevet som å benytte eller innbefatte, enten en fres, fresekrone, bor, borekrone eller en bestemt type fres eller bor, skal det forstås at fagmannen kan variere det bestemte skjærverktøy. Videre, mens en bestemt fremgangsmåte eller anordning fremlagt her kan referere til, eller bli beskrevet som å bruke eller innbefatte, et enkelt skjærverktøy eller flere skjærverktøy, skal det forstås at fagmannen kan variere antallet skjærverktøy benyttet ved en bestemt fremgangsmåte eller anordning. For eksempel kan en pilotfres eller pilotbor benyttes isammen med ytterligere skjærverktøy i en enkelt enhet for å komplettere en freseoperasjon i en enkelt tur. Det er videre tenkt på at et enkelt skjærverktøy kan benyttes for å gjennomføre hele freseoperasjonen, eller at flere turer inn i brønnboringen ved å bruke ulike kombinasjoner av skjærverktøy kan være nødvendig for å gjennomføre freseoperasjonen.

I figurene 1-3 er det vist bruk av en ny fresestyring 190 som har et ankerparti 192 plassert nær en øvre ende 194 av fresestyringen. Ankerpartiet 192 er innsatt i forlengelsesrøret 28f nedad fra forlengelsesrøropphenget 32f og blir benyttet til aksielt og rotasjonsmessig posisjonere fresestyringen 190 i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f på en måte som vil bli mer fullstendig beskrevet nedenfor. Fresestyringen 190 innbefatter en stort sett aksielt gående fresestyirngsflate eller styreprofil 196 som tjener til å lede en fres eller pilotfres 198 mot forlengelsesrørpartiet 52f.

Med fordel har styreprofilen 196 et stort sett sirkulært tverrsnitt, men andre former kan benyttes for eksempel kan styreprofilen ha et heksagonalt eller spiralmessig riflet tverrsnitt for hurtigere å tillate fluidsirkulasjon i ringrommet mellom pilotfresen 198 og styreprofilen 196.

Som vist i FIG. 1 og 3, synes styreprofilen 196 å være rettlinjet og fresestyringen 190 synes å være bøyd. Disse utseender skyldes hensiktsmessigheten for deres illustrering innenfor grensene av tegningsstørrelsene. Det skal imidlertid forstås at fresestyringen 190 kan være rettlinjet og styreprofilen 196 kan være bøyd.

Selv om ankerpartiet 192 er vist som en integrert komponent av fresestyringen 190, skal det forstås at ankerpartiet kan være separat festet til fresestyringen 190. Ankerpartiet 192 innbefatter her øvre og nedre holdekiler 202 og en omkretsmessig forløpende rusk-barriere 204. Holdekilene 202 får gripekontakt med forlengelsesrøret 28f på vanlig måte når ankerpartiet 192 er satt for å hindre aksiell og rotasjonsmessig forskyvning av fresestyringen 190 i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f. Det skal forstås at en enkelt holdekile kan benyttes istedenfor de mange holdekiler 202. Imidlertid er flere holdekiler 202 foretrukket på grunn av deres typiske enkelhet ved utfresing for fjerning, dersom slik fjerning er nødvendig.

Rusk-barrieren 204 kan være ekspansjonspakning-tetningselementer som tettende kontakter forlengelsesrøret 28f på vanlig måte når ankerpartiet 192 blir innsatt, det skal imidlertid forstås at slikt tettende inngrep ikke er nødvendig etter som, i den foretrukne utførelse, rusk-barrieren 204 blir benyttet for å hindre at borkaks og annet rusk og rask ansamler seg omkring holdekilene 202 og gjør fresestyringen 190 vanskelig å hente opp. Følgelig er det heller ikke nødvendig at rusk-barrieren 204 utstrekker seg radielt når ankerpartiet 192 blir innsatt i forlengelsesrøret 28f.

FIG. 1 viser fresestyringen 190, innbefattende ankerpartiet 192, som det blir plassert like etter at fresestyringen 190 har blitt anordnet inne i forlengelsesrøret 28f og orientert til å tillate fresing gjennom forlengelsesrørpartiet 52f. Fresestyringen 190 blir befordret nedad inn i forlengelsesrøret 28f opphengt fra en wireline, glattline, produksjonsrør eller annen vanlig teknikk (ikke vist). Et innvendig låseprofil 200 utformet på fresestyringen 190 i dens øvre ende 194 tillater inngrep med den med et konvensjonelt låseverktøy (ikke vist) for å befordre fresestyringen inn i forlengelsesrøret 28f, og for å hente opp fresestyringen fra hovedbrønnboringen 12f.

Ankerpartiet 192 kan innsettes i forlengelsesrøret 28f under forlengelsesrøropphenget 32f med vanlige teknikker, slik som innsetting av wireline eller på produksjonsrør, etc. I tillegg, dersom fresestyringen 190 blir befordret med produksjonsrør eller borerør, kan ankerpartiet 192 bli innsatt ved manipulering av fresestyringen 190 fra jordens overflate, eller ankerpartiet kan hydraulisk innsettes ved påsetting av fluidtrykk gjennom produksjonsrøret eller borerøret. Det skal forstås at andre teknikker og innretninger for innsetting av ankerpartiet 192 kan benyttes.

I figurene l-3blir ankerpartiet 192 innsatt i forlengelsesrøret 28f, men det skal forstås at ankerpartiet alternativt kan innsettes i hovedbrønnboringens foringsrør 14f over forlengelsesrøropphenget 32f. For rotasjonsmessig orientering av fresestyringen 190 i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f blir ankerpartiet 192 tilsvarende rotasjonsmessig innrettet i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f. Følgelig blir ankerpartiet 192 rotasjonsmessig innrettet i forhold til forlengelsesrøret 28f når det blir innsatt i dette, for eksempel ved bruk av et alminnelig gyroskop. Således, når ankerpartiet 192 er satt i forlengelsesrøret 28f, vil den rotasjonsmessige og aksielle orientering av fresestyringen 190 dermed være fiksert i forhold til forlengelsesrørpartiet 52f.

Det vises spesielt nå til FIG. 2 hvor et riss er representativt vist i en nedre ende 206 av fresestyringen 190, hvor risset blir tatt fra linjen 1-1 i FIG. 1.1 FIG. 2 kan det sees at en ytre sideflate 208 av fresestyringen 190 innbefatter en serie omkretsmessig avstandsbeliggende og aksielt forløpende riller 210. Rillene 210 danner fluidumpassasjer. Som vist i FIG. 2 er det anordnet fire riller 210 som er stort sett er halvsirkulære, men andre antall riller og andre former, slik som rektangulære, kan benyttes for rillene.

FIG. 2 viser en alternativ utforming av fresestyringen 190 der styreprofilen 196 går aksielt nedad den nedre ende 206, som dermed danner en skjellformet fordypning på den nedre ende. Styreflaten 196 kan således med fordel tilveiebringe en bane for eksempelvis borkaks, rusk og rask som dannes når forlengelsesrørpartiet 52f blir frest gjennom, for å hindre ansamling av slikt borkaks og rusk og rask omkring den nedre ende 206. Slik ansamling av borkaks og rusk og rask omkring den nedre ende 206 kunne etterpå hindre grei opphenting av fresestyringen 190 fra forlengelsesrøret 28f. I tillegg kan styreprofilen 196 som vist i FIG. 2 også med fordel tilveiebringe klaring for eventuelle riper eller uregelmessigheter frembragt på den indre overflate av forlengelsesrørpartiet 52f når det blir frest gjennom, idet slik klaring deretter tillater enkel opphenting av fresestyringen 190 fra forlengelsesrøret 28f oppad forbi slike riper eller uregelmessigheter.

Det vises spesielt nå til FIG. 3 hvor pilotfresen 198 har frest gjennom forlengelsesrørpartiet 52f og inn i den indre kjerne 40f av ledekilen 20f. Styreprofilen 196 har rettet pilotfresen 198 aksielt nedad og sideveis mot forlengelsesrørpartiet 52f. Pilotfresen 198 har blitt drevet av en slammotor festet til kveilrøret 212 hvor pilotfresen henger, eller er for eksempel tilknyttet et borerør som går til jordens overflate for å frese aksielt nedad gjennom forlengelsesrørpartiet 52f og inn i den indre kjerne 40f, som dermed danner en indre boring 214 i denne.

Dersom slam blir sirkulert gjennom kveilrøret 212 (eller eventuelt borerøret, etc.) mens pilotfresen 198 freser, kan borkaks dermed produsert bli sirkulert tilbake til jordens overflate med slammet. Slik retursirkulasjon av slammet kan sørges for ved å danne en tilleggsåpning gjennom fresestyringen 190, anordne aksielt gående spalter på styreflaten 196, eller ellers anordne en tilstrekkelig strømningsbane for retursirkulasjon.

I en foretrukken utførelse strømmer retursirkulasjonen i ringrommet mellom styreprofilen 196 og kveilrøret 212 eller borerøret og/eller slammotoren. Hvor borerøret blir benyttet istedenfor kveilrøret 212, kan borerøret ha spiralspor skåret inn i dens ytre overflate for å oppta retur-sirkulasjonsstrømmen. Hvor en slammotor blir brukt, kan den sentraliseres med for eksempel finner eller en riflet stabiliseirngsring plassert på denne, for å tillate retur-sirkulasjonsstrømning i ringrommet mellom det og styreflaten 196. Følgelig er kveilrøret 212 eller borerøret og/eller slammotoren tilstrekkelig radielt redusert i forhold til styreflaten 196 for å tillate tilstrekkelig retur-sirkulasjonsstrømning i ringrommet mellom dem.

Pilotfresen 198 har med fordel flanker 216 med fullt mål eller riflede puter (ikke vist) med fullt mål festet til denne for å hindre sideforskyvning av pilotfresen inne i fresestyringen 190 og inne i den indre kjerne 40f ved penetrering av forlengelsesrørpartiet 52f. Pilotfresen 198 blir ledet aksielt nedad og sideveis mot forlengelsesrørpartiet 52f etter hvert som kveilrøret 212 eller borerøret blir forskjøvet aksielt nedad. Av denne årsak tillater samvirkende aksielt glideinngrep mellom pilotfresen 198 og styreprofilen 196 at pilotfresen blir nøyaktig rotasjonsmessig og radielt rettet mot ledekilens indre kjerne 40f. Når pilotfresen 198 kontakter forlengelsesrørpartiet 52f, vil inngrepet mellom pilotfresen 198 og styreprofilen 196 stort sett hindre både sideveis og rotasjonsmessig forskyvning av pilotfresen i forhold til rørpartiet 52f.

Kveilrøret 212 kan utstyres med et antall utad ragende ytre fremspring (ikke vist), slik at den aksielt nedad rettede forskyvning av pilotfresen 198 i forhold til fresestyringen 190 stoppes når pilotfresen freser fullstendig gjennom den indre kjerne 40f. Fremspringet kan aksielt kontakte fresestyringen 190 når pilotfresen 198 utstrekker seg en forutbestemt avstand utad fra fresestyringen.

Etter at pilotfresen 198 har frest seg fullstendig gjennom den indre kjerne 40f, kan kveilrøret 212 eller borerøret forskyves aksielt oppad for dermed å fjerne pilotfresen 198 fra den indre kjerne 40f og forlengelsesrørpartiet 52f, og til å trekke tilbake pilotfresen og kveilrøret 212 fra innsiden av fresestyringen 190. Pilotfresen 198, slammotoren og kveilrøret 212 kan deretter hentes opp til jordens overflate.

Etter at pilotfresen 198 har blitt fjernet fra fresestyringen 190, kan den innvendige boring 214 bli utvidet. For eksempel kan en styrenese og fres benyttes til vesentlig å utvide den indre boring 214, og en rømmer kan benyttes for å avslutte og/eller dimensjonere den indre boring. Dersom styreprofilen 196 er tilstrekkelig stor, kan visse av utvidelsestrinnene bli utført med fresestyringen 190 i den stilling som er vist i FIG. 3, fresestyringen leder dermed de andre skjærverktøy mot boringen 214.

Fresestyringen 190 blir imidlertid med fordel hentet opp fra forlengelsesrøret 28f før det ovenfor beskrevne boreutvidelsestrinn blir utført. Opphenting av fresestyringen 190 oppnås for eksempel ved låsing av et konvensjonelt verktøy (ikke vist) inn i låseprofilet 200 og påføring av en tilstrekkelig oppad rettet kraft mot denne for å avspenne ankerpartiet 192. Holdekilen 202 blir dermed trukket tilbake og griper ikke lenger mot forlengelsesrøret 28f, fresestyringen 190 kan forskyves oppad gjennom hovedbrønnboringen 12f til jordens overflate.

Pluggelementet 46 f kan freses gjennom eller på annen måte fjernes ved for eksempel å hente det opp til jordens overflate. Slik opphenting av pluggelementet 46f blir med fordel utført etter at fresestyringen 190 er hentet opp.

Opphenting av pilotfresen 198 separat fra opphenting av fresestyringen 190 frembringer ulike fordeler. For eksempel kan pilotfresen 198 og slammotoren erstattes eller omdresses uten behov for opphenting av fresestyringen 190. Som et annet eksempel oppviser fresestyringen 190 uten kveilrøret 212 eller pilotfresen 198 opptatt i denne en enklere "oppfisket" utforming. Som nok et eksempel kan bankeinnretninger (ikke vist) benyttes når fisking eller annen opphenting gjøres av fresestyringen 190, mens bankeinnretninger ikke i alminnelighet blir brukt på kveilrør 212 eller borerør under de ovenfor beskrevne borfresing- og utvidelsesoperasjoner, på grunn i det minste delvis av usikkerhet fremkalt av bankeinnretningene med hensyn til hvor pilotfresen 198 er plassert. Disse og andre fordeler med den ovenfor beskrevne fresestyring 190 vil være kjent for fagmannen.

Claims (4)

1. Anordning for tildanning av en åpning fra en første brønnboring (26f) til en andre brønnboring (12f), hvor den første brønnboring (26f) har et parti (18f) som krysser den andre brønnboring (12f), idet den første brønnboring (26f) er foret med et foringsrør (28f) som med et første avsnitt (34f) strekker seg i det minste delvis aksielt inne i den andre brønnboring (12f), med et andre avsnitt (52f) går sideveis over den andre brønnboring (12f), og med et tredje avsnitt går sideveis ut fra den andre brønnboring (12f), karakterisert ved at anordningen innbefatter en forankringsstruktur (202) beregnet til forankring inne i det nevnte første avsnitt (34f) av foringsrøret (28f), og en aksialt langstrakt fresestyring (190) for et freseverktøy (198) aksialt tilknyttet forankringsstrukturen (202) og beregnet til å strekke seg i det minste delvis inn i foringsrørets nevnte andre avsnitt (52f), hvilken fresestyring (190) har en styreprofil (196) som strekker seg aksialt gjennom forankringsstrukturen (202).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved en i styreprofilen (196) inkorporert låseprofil (200) for kobling med et plasserings- og henteverktøy.

3. Anordning ifølge krav log2, karakterisert ved at styreprofilen (196) strekker seg aksialt og krysser over den enden (206) av fresestyringen (190) som ligger lengst fra forankringsstrukturen (202).

4. Anordning ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved én eller flere aksialt forløpende, på utsiden av fresestyringen (190) tilformede fluidumpassasjer (210).