NO314217B1

NO314217B1 - Såpebasert gelet kosmetikkpreparat

Info

Publication number: NO314217B1
Application number: NO20004390A
Authority: NO
Inventors: Patricia Ann Hall-Puzio; Anne Elisabeth Vickery Gale
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1998-03-05
Filing date: 2000-09-04
Publication date: 2003-02-17
Also published as: AU750830B2; ES2178395T3; DE69901795D1; HUP0101006A2; ATE218848T1; NZ506765A; PT1058536E; PL342652A1; CZ20003242A3; GT199900036A; MXPA00008687A; HUP0101006A3; CA2322292A1; BR9908575A; WO1999044576A1; NO20004390L; PL196417B1; CO5070613A1; CZ299559B6; EP1058536A1

Description

Område for oppfinnelsen

Den foreliggende oppfinnelsen er rettet på kosmetikkpreparater som deodoranter og antiperspiranter som er basert på såpe-gelede systemer som gir redusert irritasjon når de påføres på huden. Preparatene kan være i form av en gel, en stift, et mykt fast stoff eller en krem. Den foreliggende oppfinnelse er rettet på klare, gjennomskinnelige og opake produkter, særlig klare kosmetikk-gelpreparater (f.eks. deodorant) og nærmere bestemt et mykt gel- eller stiftpreparat som er gelet ved å anvende et såpe-gelingsmiddel, og som gjør redusert hudirritasjon mulig og allikevel har forbedret klarhet.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Gelpreparater, så som såpegelede preparater, har vist seg å være hensiktsmessige og effektive bærere for påføring av forskjellige aktive ingredienser på huden. Slike aktive ingredienser innbefatter (men er ikke begrenset til) antiperspiranter, deodoranter, parfymer, solfiltre, kosmetika, hudmykgjørere, insektsavvisende midler, medikamenter og lignende. Slike gelpreparater kan være i form av en gel, et mykt fast stoff, en krem og/eller en stift. Ved å gni et slikt produkt som inneholder en passende mengde oppløst eller dispergert aktiv ingrediens mot huden, påføres en film av preparatet på den hudoverflate som den myke gel eller stift gnis mot. Således etterlates den aktive ingrediens i preparatfilmen på et ønsket område av hudens overflate.

Konvensjonelle såpe-gelede basisformuleringer (dvs. basis-gelpreparater som er gelet ved anvendelse av et såpe-gelingsmiddel) for avsetning av den aktive ingrediens, innbefatter vanligvis som hovedbestanddeler en blanding med fra 3 til 10 vekt% av preparatets totalvekt, av et alkalimetallsalt av en fettsyre som primært inneholder 12-18 karbonatomer, f.eks. natriumstearat- eller natriumpalmitatsåpe, og et egnet løsningsmiddel som såpen er løselig i f.eks. vann, organiske løsningsmidler som lavere enverdige alkoholer og/eller glykoler, eller blandinger derav. Produktformene beskrevet over (stifter, geler, myke faste stoffer, kremer) kan bli formulert slik det er kjent i faget, avhengig blant annet av benyttet mengde gelingsmiddel. F.eks. formes stiften ved å helle en blanding av de forskjellige komponenter i en hensiktsmessig utformet støpeform og la preparatet gele og avkjøle, hvorved preparatet stivner.

Et typisk eksempel på en vannbasert kosmetisk stiftformulering er beskrevet i US patentskrift nr. 4 322 400, hvor preparatet innbefatter en blanding av vann, natriumstearat, en kosmetisk aktiv ingrediens og opp til 5 vekt% av preparatets totalvekt av natriumklorid som tenderer til å øke gelens stivnepunkt. Preparatet kan også eventuelt inneholde opp til 10 vekt% av en eller flere glykoler, så som propylenglykol eller polypropylenglykoler med molekylvekter på opp til 25.000.

Andre gelstiftformuleringer, som er hovedsakelig fri for vann, er beskrevet blant annet i US patentskrift nr. 5 284 649. Preparatet ifølge dette patentskrift innbefatter en blanding med 1-20 vekt% av preparatets totalvekt av en fettsyresåpe, et sinkpyridinetion som et deodorantaktivt stoff og 7-95 vekt% av preparatets totalvekt av et polart løsningsmiddelsystem som løser såpen. Egnede løsningsmidler i det polare løsningsmiddelsystem innbefatter lavere enverdige alkoholer som etanol eller propanol, glykoler som etylenglykol og propylenglykol, og polypropylenglykoler som dipropylenglykol, tripropylenglykol og høyere glykoler.

I tillegg beskrives i US patentskrift nr. 4 504 465 en vannfri stiftformulering basert på en blanding med 3-10 vekt% såpe, 6-70 vekt% av en alifatisk flerverdig alkohol som inneholder 2 eller 3 karbonatomer og fra 2 til 3 hydroksygrupper, f.eks. etylenglykol, propylenglykol, trimetylenglykol eller glyserol, og fra 20 til 80 vekt% av et kondensasjonsprodukt med formelen R(OC3H6)a(OC2H4)bOH, hvor R enten er hydrogen eller en hydrokarbonkjede med 2-20 karbonatomer og hvor a og b begge er fra 0 til 35 og a+b er fra 5 til 35. Det beskrevne foretrukne løsningsmiddelsystem innbefatter en blanding av en lavere alkanol, som etanol, propylenglykol, og en største mengde med polypropylenglykol, polyetylenglykol eller kondensater av propylenoksid og C2.2o-alkoholer.

I europeisk patentpublikasjon EP 284765 Bl beskrives en såpebasert kosmetikkstift-formulering med forbedret transparens og et mer tiltalende utseende, hvor løsningsmiddelet anvendt til å formulere stiften er dipropylenglykol eller en blanding av dipropylenglykol og propylenglykol.

En ikke-såpebasert antiperspirantformulering i form av en stift er beskrevet i US patentskrift nr. 5 200 174 hvor løsningsmiddelsystemet innbefatter en blanding av 2-oksasolidinon og en eller flere hydroksy-løsningsmidler innbefattende lavere alkanoler, glykoler som propylenglykol, og polyglykoler som polyetylen- og polypropylenglykoler. I eksemplene anvendes spesielt dipropylenglykol og kombinasjoner av dipropylenglykol og propylenglykol.

Gelstiftformuleringer som inneholder både en glykol og vann er også kjent. I f.eks. US patentskrift nr. 4 702 916 beskrives et analgesisk stiftpreparat som innbefatter en blanding med 10-65 vekt% av en alkohol, 6-10 vekt% såpe og 10-30 vekt% vann. Alkoholkomponenten er fortrinnsvis propylenglykol.

Et av problemene forbundet med anvendelse av såpebaserte produkter er at de kan være harde for huden hos noen forbrukere og medføre hudirritasjon og lede til utvikling av erytem. Ved å erstatte såpen med andre gelingsmidler som dibenzylidenalditol, som i US patentskrift nr. 5 200 174 nevnt over, kan irritasjonsproblemet reduseres, men disse formuleringer medfører stabilitetsproblemer og øker prisen på produktet.

I japansk patentpublikasjon nr. 63-270614 beskrives en såpefri gelbase som innbefatter en blanding med 0,1-5 vekt% av en karboksyvinylpolymer anvendt som gelingsmiddel, 30-80 vekt% av en flerverdig alkohol og vann. Eksempler på de beskrevne flerverdige alkoholer innbefatter propylenglykol, 1,3-butylenglykol, dipropylenglykol, tripropylenglykol og heksylenglykol. Dette preparat er angitt å være hudvennlig.

Et stiftpreparat som også er angitt å ha redusert hudirritasjon, samtidig som det er transparent, er beskrevet i US patentskrift nr. 5 128 123. Dette preparat innbefatter, i tillegg til såpe og en flerverdig alkohol, et løsningsmiddel som propylenglykol, opp til 40 vekt% av en alkoksylatkopolymer som er et kondensat av etylenoksid og propylenoksid, eller et addisjonsproduktkondensat av etylenoksid og propylenoksid med etylendiamin.

I en samtidig søknad med samme søker som i denne søknad (US patentskrift nr. 5 730 963), beskrives et tiltak som er egnet for anvendelse sammen med såpebaserte og ikke-såpebaserte gelingssystemer som omfatter anvendelse av utvalgte glykoler med høyere molekylvekt.

Irritasjon kan i virkeligheten være et kumulativt resultat av flere ingredienser. Til nå synes den vanlige oppfatning vedrørende fremstilling av hudvennlige kosmetikkformuleringer å være (a) utelate såpe fullstendig fra formuleringen og erstatte denne med et ikke-såpebasert gelingsmiddel, (b) redusere såpemengden som er til stede i formuleringen og innbefatte en annen, mindre irriterende sam-bygger som alkylenoksidkondensater eller (c) utelate både såpen og irriterende lavere alkoholer, som etanol, fra formuleringen. Anstrengelser for å finne additiver som gir redusert irritasjon har ikke alltid vist seg vellykkede på grunn av stabilitetsproblemer.

Søkingen etter forbedrede produkter innbefatter ikke bare slike som gir redusert irritasjon, men den innbefatter også søking etter produkter som har andre ønskede egenskaper og muligheten til å oppnå mer enn et mål.

I det siste har det i lys av en omfattende konsumentappell vært lagt ned store anstrengelser på å tilveiebringe blant annet klare gelpreparater, så som klare stiftpreparater eller myke gelpreparater som beholder klarheten i en lengre tidsperiode (dvs. som har en stabil klarhet) slik at det har lang holdbarhet. Et særlig problem med gelpreparater når det gjelder å oppnå klarhet, er å unngå at det dannes krystaller i preparatet blant annet under lagringstiden og inntil produktet er brukt opp av forbrukeren.

I det forannevnte US patentskrift nr. 5 128 123 beskrives kosmetikkstift-preparater som ikke bare er mildere, men som også er klare og som inneholder den ovenfor nevnte alkoksylatkopolymer og i tillegg et basisk amin som klaringsmiddel. I dette patentskrift beskrives videre at klaringsmiddelet fortrinnsvis velges blant aminoalkanoler som inneholder 2-6 hydroksylgrupper, og særlig effektive er propanolamidene.

I US patentskrift nr. 5 128 123 defineres også hva som menes med begrepet "klar" med hensyn til det beskrevne stiftpreparat. Nærmere bestemt har begrepet "klar" sin vanlige ordboksdefinisjon. Således vil en klar stift, i likhet med glass, gjøre at en gjenstand bak stiften kan ses lett gjennom denne. I dette patentskrift stilles klare stifter opp mot gjennomskinnelige stifter som tillater lys å passere gjennom, men som sprer lyset slik at det vil være umulig å identifisere gjenstander bak den gjennomskinnelige stift. I dette patentskrift vises også at i kjent teknikk er det forskjell mellom klare, gjennomskinnelige og opake stifter, og det defineres klare, gjennomskinnelige og opake stifter basert på transmittans av lys med bølgelengder i området 400-900 nm gjennom en 1 cm tykk prøve.

I US patentskrift nr. 5 458 880 beskrives at ved å innlemme et natriumsalt av et metylkarboksyderivat av etoksylert laurylalkohol (f.eks. natriumlauret-13-karboksylat som definert i "CTFA International Cosmetic Ingredient Dictionary (4.utg. 1991)) i et såpe-gelet stiftpreparat, kan det oppnås en gjennomsiktig klar stift som beholder gjennomsiktigheten og klarheten i lengre tidsperioder.

I US patentskrift nr. 5 424 070 beskrives at ved å innlemme en "Eumulgin"-forbindelse (f.eks. "Eumulgin L", som er PPG-2-Ceteareth-9, som definert i den forannevnte "CTFA International Cosmetic Ingredient Dictionary" i et såpe-gelet stiftpreparat, kan det oppnås en gjennomsiktig klar stift som beholder slik gjennomsiktighet og klarhet i lengre tidsperioder.

Verken US patentskrift nr. 5 458 880 eller US patentskrift nr. 5 424 070 fokuserer på muligheten for reduksjon av hudirritasjon.

Uansett det foregående, så er det fortsatt ønskelig å tilveiebringe et kosmetisk gelpreparat, så som et gelpreparat i form av en deodorant som kan være i form av en myk gel, et mykt fast stoff, en krem eller en hard stift, og som gjør redusert hudirritasjon mulig. Det er videre ønskelig å tilveiebringe et slikt preparat som er klart og som beholder klarheten i lengre tidsperioder. Følgelig er det et første mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe kosmetikkpreparater som inneholder et såpebasert gelingssystem og som gjør redusert hudirritasjon mulig.

Det er et ytterligere mål med oppfinnelsen å tilveiebringe et utvalg av forskjellige kosmetikkprodukter (dvs. produkter som kan anvendes som en bærer for påføring av en kosmetisk aktiv ingrediens, f.eks. et antiperspirantaktivt stoff eller duftstoff på huden), som kan være klare, gjennomskinnelige eller opake, og som kan være i form av fast stoff, krem, gel, mykt fast stoff, etc., og som gjør redusert hudirritasjon mulig.

Et annet mål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et basispreparat, som kan være i form av fast stoff, krem, gel, mykt fast stoff, etc, hvori det kan være innlemmet en kosmetisk aktiv ingrediens for å tilveiebringe et kosmetisk gelpreparat som inneholder et såpe-gelingsmiddel og som gjør redusert hudirritasjon mulig, selv om glykoler er innlemmet i formuleringen.

Et ytterligere mål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et kosmetikkpreparat som er gelet f.eks. med et såpe-gelingsmiddel, og som har innlemmet glykoler og kosmetisk aktive ingredienser (f.eks. en deodorantaktiv ingrediens), som gjør redusert hudirritasjon mulig.

Et ytterligere mål med utvalgte utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et deodorantpreparat, særlig i form av en myk gel eller stift, som inneholder glykoler og som gjør redusert hudirritasjon mulig.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et såpebasert gelet preparat omfattende som irritasjonshindrende middel minst ett polyetylenglykol-diisostearat som har en midlere etoksyleirngsgrad på 40-100.

Diisostearatet er egnet for anvendelse ved formulering av stabile kosmetikkpreparater, og diisostearatet er kompatibelt med slike formuleringer. Anvendelsen av diisostearatet reduserer irritasjon forårsaket av preparatene.

Nærmere beskrivelse av oppfinnelsen

Polyetylenglykoldiisostearater som er anvendelige ved denne oppfinnelse har en midlere etoksyleirngsgrad på 40-100, særlig 80-95, og spesielt 90. Blandinger av slike diisostearater kan også anvendes. Mengden av denne komponent i det ferdige kosmetikkpreparat bør være i området 0,05-5,0 vekt% basert på totalvekten av det ferdige kosmetikkpreparat, særlig 1,0-2,5 vekt% og spesielt 2,0 vekt%. Selv om det ikke er kjent hvorfor disse komponenter har et lavt irritasjonspotensiale og hvorfor de er kompatible med de såpebaserte systemer, så antas det at "iso"-gruppen er viktig for å oppnå disse virkninger.

Disse polyetylenglykoldiisostearater kan fremstilles ved teknikker som er beskrevet i faget, som av R.G. Harry, (revidert av W.W. Myddleton) "Cosmetic

Materials - Their Origins, Characteristics, Uses and Dermatological Action", bind 2, (Chemical Publishing Co., Inc., 1963), f.eks. på sider 354-356. Noen av disse materialer kan anskaffes fra firmaer som er spesialisert på slike produkter, som "PEG-90 Diisostearat" fra Scher Chemical Inc., Clifton, New Jersey.

Det geldannende middel anvendt ved den foreliggende oppfinnelse, kan være et av de som konvensjonelt anvendes i faget. Et foretrukket geldannende middel, som er hensiktsmessig i deodorant-gelpreparater, er en såpe som er et metallsalt av en eller flere fettsyrer med kjedelengde på 12-22 karbonatomer. Foretrukket er alkalimetall, f.eks. natrium- eller kaliumsalter av fettsyrer med 12-22 karbonatomer. Fettsyredelen i såpen er fortrinnsvis en forholdsvis ren mettet eller umettet Ci2-22-syre, innbefattende myristin-, palmitin-, stearin-, olje-, linol-, linolen- og margarinsyre, samt blandinger derav. Naturlig forekommende kilder for slike syrer innbefatter kokosnøttolje, storfetalg, lanolin, fiskeolje, palmeolje, peanøttolje og lignende.

Foretrukne såper vil således innbefatte natriumstearat, natriumpalmitat, kaliumstearat, kaliumpalmetat, kaliummyristat og natriummyristat, med natriumstearat som mest foretrukket. Generelt anvendes natriumsåpene til å formulere stifter, hvor stiftens hardhet er direkte proporsjonal med mengden natriumstearat. Kaliumsåpene kan anvendes til å danne myke geler.

Den mest foretrukne såpe er natriumstearat, som i virkeligheten er en blanding av natriumsalter av fettsyrer med karbonkjedelengde fra C]2til C22i forskjellige forhold. Når det gjelder de forskjellige såpe-gelingsmidler som kan benyttes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, se US patentskrift nr. 5 424 070, som det er henvist til tidligere.

Såpen kan være til stede i preparatet i en mengde på 2-12 vekt%, mer foretrukket 3-10 vekt%, mest foretrukket 5-9 vekt%, av preparatets totalvekt.

Preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse kan være i form av en myk gel, en hard stift, et mykt fast stoff eller en krem (spesielt et gelpreparat) og inneholder et konvensjonelt såpe-gelingsmiddel. Slike såpe-gelingsmidler innbefatter dem som er valgt fra gruppen bestående av konvensjonelle såpe-gelede basisformuleringer. Basis-gelpreparatene gelet ved anvendelse av et såpe-gelingsmiddel for avsetning av den aktive ingrediens innbefatter vanligvis som største bestanddeler en blanding av f.eks. 3 til 10 vekt% (av preparatets totalvekt) av et alkalimetallsalt av en fettsyre som først og fremst inneholder f.eks. 12 til 18 karbonatomer (f.eks. natriumstearat- eller natriumpalmitatsåpe), og et egnet løsningsmiddel hvori såpen er løselig, f.eks. vann, organiske løsningsmidler (som lavere enverdige alkoholer og/eller glykoler), eller blandinger derav. Produktformene beskrevet over (stifter, geler, myke faste stoffer, kremer) kan formuleres som kjent i faget, avhengig blant annet av mengde benyttet gelingsmiddel. F.eks. formes stiften ved å helle en blanding av de forskjellige komponenter i en hensiktsmessig utformet støpeform og så la preparatet gele og avkjøle, hvorved preparatet stivner.

Andre eksempler på såpe-gelede systemer innbefatter glyserinsåper. Bestemte eksempler på slike glyserinsåpepreparater kan innbefatte gelingsmiddelet i en mengde på 12-15 vekt% basert på totalvekten av det ferdige preparat, og materialet gelet med gelingsmiddelet i en mengde på 40-85 vekt% basert på totalvekten av det ferdige preparat.

Ved å benytte komponenten polyetylenglykoldiisostearat i basisgelpreparatet, som i den foreliggende oppfinnelse, blir preparatet betydelig mindre irriterende for huden enn konvensjonelle såpebaserte gelformuleringer.

Et viktig trekk ved denne oppfinnelse er at kosmetikkpreparatene er mer stabile, f.eks. sammenlignet med preparater som inneholder andre irritasjonshindrende stoffer. F.eks., selv om et materiale som diisostearyldimerat er i stand til å danne en mikroemulsjonsformulering som gir redusert irritasjon, så har det ikke tilstrekkelig kompatibilitet med de såpebaserte gelsysterrier til å gi et stabilt produkt.

Det kan dannes andre såpebaserte gelede systemer som får et klart utseende ved å anvende denne oppfinnelse.

Glykoler typisk anvendt i disse systemer kan påvirke utseendet, irritasjon og løselighet av tilsatte nøkkelingredienser. Denne oppfinnelse gjør brukeren i stand til å danne formuleringer med glykoler innen et bredt molekylvektområde, og enda oppnå ønskelige resultater.

Preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse, som virker som en bærer for å avsette en kosmetisk aktiv ingrediens på huden, kan også innbefatte vann, slik som i konvensjonelle gelpreparater. Vann kan bli innlemmet i preparatet i mengder på opp til 88 vekt% av preparatets totalvekt. Når preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse inneholder vann, er vann innlemmet i preparatet i en mengde fortrinnsvis i området fra 5 vekt% til 88 vekt% av preparatets totalvekt. Foretrukne vannholdige preparater inneholder fra 5 vekt% til 40 vekt% vann, mer foretrukket fra 10 vekt% til 30 vekt% vann, av preparatets totalvekt. Vannet virker som et fortynningsmiddel for ingrediensene i preparatet og kan påhjelpe oppløsningen av aktive stoffer eller andre ingredienser som er tilsatt i preparatene, samt påhjelpe gelingen av preparatet og dannelsen av en mer gjennomsiktig gel.

Andre valgfrie ingredienser kan også være innlemmet, så som duftstoffer, overflateaktive stoffer, hudmykgjørende midler, bakteriedrepende midler, en kosmetisk aktiv ingrediens, fargestoffer, klaringsmidler og opasifiserende midler, absorbenter, silikoner og polymerer.

Den kosmetisk aktive ingrediens innlemmet i preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan være slike som er konvensjonelt kjent i faget og kan innbefatte antiperspirantaktive midler, deodorantaktive midler, insektsavvisende midler, sol filtre, etc., som diskutert tidligere og som beskrevet i US patentskrift nr. 4 322 400. Andre aktive stoffer innbefatter fungisider, analgesika, hudmykgjørende midler, ultrafiolett-absorbere, talkum, etc. Andre aktive ingredienser er dem beskrevet i US patentskrift nr. 4 382 079.

Avhengig av identitet og funksjon, kan de aktive stoffer tilsettes i gelpreparatet i forskjellige konsentrasjoner, dvs. i tilstrekkelige mengder til å oppnå den ønskede virkning. F.eks. kan deodorantaktive stoffer tilsettes til såpebaserte gelpreparater i konsentrasjoner på opp til 3 vekt% aktiv ingrediens, av preparatets totalvekt. Den aktive bestanddel må være stabil i miljøet i gelpreparatet. F.eks. når gelingsmiddelet er en såpe som natriumstearat, må alle aktive bestanddeler være stabile i det alkaliske miljø dannet av bæreren natriumstearat/glykol eller natriumstearat/vann/glykol.

Ved å gni det kosmetiske gelpreparat ifølge den foreliggende oppfinnelse på huden, kan den innlemmede kosmetiske aktive ingrediens bli avsatt i en film av basisgelpreparatet på huden, samtidig som det oppnås en film med redusert hudirritasj onspotensiale.

Dersom det er ønskelig å danne kosmetikkprodukter med en antiperspirant-hensikt og/eller -virkning, bør et antiperspirantaktivt materiale også bli innlemmet i preparatet. Forskjellige antiperspirantaktive materialer som kan benyttes i preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse, innbefatter konvensjonelle aluminium-og aluminium/zirkoniumsalter, samt komplekser av aluminium/zirkonium-salter og en nøytral aminosyre som glysin, slik det er kjent i faget. Se både EP 512 770 Al og WO 92/19221 for beskrivelse av antiperspirantaktive materialer. De antiperspirantaktive materialer som beskrives der, innbefattende sure antiperspirantmaterialer, kan bli innlemmet i preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Egnede materialer innbefatter aluminiumklorhydroksid, aluminiumklorid, aluminiumseskiklorhydroksid, zirkonylhydroksyklorid og aluminiumklorhydrol-propylenglykol-kompleks. Disse innbefatter eksempelvis aluminiumklorhydrat, aluminiumklorid, aluminiumseski-klorhydrat, zirkonylhydroksyklorid, aluminium-zirkonium-glysin-kompleks (f.eks. aluminium-zirkonium-triklorhydreksgly, aluminium-zirkonium-pentaklorhydreksgly, aluminium-zirkonium-tetraklorhydreksgly og aluminium-zirkonium-oktoklor-hydreksgly), aluminiumklorhydreks PG, aluminiumklorhydreks PEG, aluminiumdiklorhydreks PG og aluminiumdiklorhydreks PEG. De aluminiumholdige materialer kan som gruppe henvises til som antiperspirantaktive aluminiumsalter. Generelt kan de forannevnte antiperspirantaktive metallmaterialer være antiperspirantaktive metallsalter. I utførelsesformene som er antiperspirantpreparater ifølge den foreliggende oppfinnelse, behøver slike preparater ikke inneholde aluminiumholdige metallsalter og kan innbefatte andre antiperspirantaktive materialer, innbefattende andre antiperspirantaktive metallsalter. Generelt kan det anvendes aktive antiperspirantingredienser av kategori I opplistet i "Food and Drug Administration's Monograph" vedrørende antiperspirant-medikamenter for fritt salg. I tillegg kan nye medikamenter som ikke er opplistet i Monografien, så som aluminiumnitrathydrat og kombinasjon av dette med zirkonylhydroksyklorider og nitrater, eller aluminium-stanoklorhydrater, kan bli innlemmet som en antiperspirantaktiv ingrediens i antiperspirantpreparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Foretrukne antiperspirantaktive stoffer som kan bli innlemmet i preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse innbefatter de effektforsterkende aluminiumsalter og de effektforsterkende zirkonium/aluminiumsalt-glysinmaterialer, som har en forsterket virkning på grunn av forbedret molekylfordeling, kjent i faget og diskutert eksempelvis i WO 92/19221.

Mengden antiperspirantaktivt materiale innlemmet i stiftpreparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse er fortrinnsvis en antiperspiranteffektiv mengde, dvs. en mengde som reduserer svettestrømmen fra stedet (f.eks. armhulen hos mennesker) hvor antiperspirantmaterialet er påført. For deodorantprodukter anvendes en konsentrasjon på 0,5-20 vekt%, mer bestemt 0,5-5,0 vekt%, basert på preparatets totalvekt. For et antiperspirantprodukt kan det anvendes en mengde på 5,0-25 vekt%, nærmere bestemt 5-20 vekt%, enda mer bestemt 7-15 vekt%, og særlig 7-12 vekt%, basert på preparatets totalvekt. Mengden benyttet antiperspirantmateriale avhenger av virkningen av det bestemte antiperspirantmaterialet, samt maksimalmengden som ikke gir noen reduksjon i klarheten hos det ferdige produkt.

For utførelsesformer av oppfinnelsen som inneholder en antiperspirant (enten i en konsentrasjon betegnet "deodorant" eller i en konsentrasjon betegnet "antiperspirant"), så foretrekkes det også å innlemme et stabiliseringsmiddel. Eksempler på egnede stabiliseirngsmidler innbefatter kosmetisk akseptable alkalimetallsalter, baser, aminer og andre nitrogenholdige forbindelser, særlig guanidinkarbonat (beskrevet i US patentskrift nr. 5 490 979).

Selv om det er tatt i betraktning at de kosmetiske preparater ifølge denne oppfinnelse er særlig anvendelige som deodoranter, f.eks. sammen med anvendelse av et anti-bakterielt middel, et aromastoff eller små mengder av antiperspirantaktive stoffer, så kan disse preparater også formuleres som antiperspiranter ved å anvende effektive konsentrasjoner av antiperspirantaktive stoffer.

Kjente bakteriostater som kan anvendes i preparatene innbefatter bakteriostatiske kvaternære ammoniumforbindelser (cetyltrimetylammoniumbromid), 2-amino-2-metyl-l-propanol (AMP), cetylpyridinklorid, 2,4,4'-triklor-2'-hydroksy-difenyleter ("Triclosan"), N-(4-klorfenyl)-N'-(3,4-diklorfenyl)urea ("Triclocarban") og forskjellige sinksalter (f.eks. sinkrisinoleat). Bakteriostaten kan, som illustrasjon, være innlemmet i preparatet i en mengde på 0,01-1,0 vekt% av preparatets totalvekt. "Triclosan" kan, som illustrasjon, være innlemmet i en mengde fra 0,01 vekt% til 0,5 vekt% av preparatets totalvekt.

I henhold til dette har søkerne, som et ytterligere aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, funnet at ved å innlemme i preparatet et overflateaktivt stoff valgt blant anioniske og ikke-ioniske overflateaktive stoffer, så øker preparatets klarhet vesentlig og det kan oppnås et preparatet som er i det minste gjennomskinnelig (dvs. at det er gjennomskinnelig eller klart). F.eks. vil innlemmelse av ikke-ioniske og/eller anioniske overflataktive stoffer i såpe-gelede preparater øke klarheten i preparatet vesentlig.

Hudmykgjørende og overflateaktive stoffer kan også være innlemmet, særlig dem valgt blant (a) alkoksylerte alkoholer med en karbonkjedelengde mellom 2 og 20 karbonatomer. F.eks. er alkoksylerte alkoholer hvor alkoholdelen er valgt blant alifatiske alkoholer med 2-18, og nærmere bestemt 4-18 karbonatomer, og alkylenoksiddelen er valgt blant etylenoksid, polyoksyetylen og polyoksypropylen med et antall alkylenenheter på 2-53 (og nærmere bestemt fra 2 til 15 enheter), særlig anvendelige. Bestemte eksempler innbefatter "Laureth-4" og "Isosteareth-21".

(b) polymere etere - f.eks. "Poloxamer 407".

(c) alkoksylerte aminer - f.eks. "Poloxamine 1307" og "Poloxamine 908". (d) alkoksylerte karboksylsyrer med en karbonkjedelengde mellom 2 og 20 karbonatomer - f.eks. "PEG-100-stearate2.

Eksempler på egnede materialer innbefatter isostearylisostearat, isostearylpalmitat, benzyllaurat, PEG 12 og særlig alkylbenzoater som C12-C15 lineære alkylbenzoater. De ikke-flyktige hudmykgjørende midler kan innbefatte blandinger. Eksempler på slike blandinger innbefatter isostearylisostearat og C|2-i5-alkylbenzoat og isostearylbenzoat og benzyllaurat.

Eksempelvis vil anioniske og ikke-ioniske overflateaktive stoffer som kan benyttes som klaringsmidler ifølge dette aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, innbefatte "Poloxamine 1307", "PPG-2-Ceteareth-9" og natrium-lauret-13-karboksylat. Eksempelvis kan det overflateaktive stoff eller blandingen av overflateaktive stoffer være innbefattet i preparatet i en mengde fra 3 vekt% til 10 vekt% av preparatets totalvekt.

Forskjellige ytterligere komponenter, så som fargestoffer, innbefattende farger og pigmenter, fyllstoffer, duftstoffer, etc., kan være innlemmet i gelpreparatene ifølge dette aspekt av den foreliggende oppfinnelse. Duftstoffer og fargestoffer er slike som tidligere konvensjonelt har vært innlemmet i kosmetikkstifter. Det henvises blant annet til US patentskrift nr. 5 114 717 og US patentskrift nr. 5 380 707 angående forskjellige duftforbindelser som er blitt innlemmet i kosmetiske stiftpreparater. Denne oppfinnelse er ikke begrenset til anvendelse av slike duftforbindelser, men kan innbefatte duftforbindelser som konvensjonelt anvendes enten for klare eller ikke-klare stifter.

Når disse ytterligere komponenter er til stede, så kan de eksempelvis være innlemmet i preparatene i mengder i området fra 0,1 vekt% til 3,0 vekt% av preparatets totalvekt.

Forskjellige andre valgfrie komponenter kan være innlemmet i preparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse. F.eks. kan preparatene i tillegg til glykolkomponentene, vann og såpe-gelingsmidlene, og f.eks. i tillegg til den deodorantaktive ingrediens (hvor preparatet er et deodorantgelpreparat), også innbefatte hudmykgjørende midler, fyllstoffer, gelateringsmidler (f.eks. etylen-diamintetraeddiksyre), lauramid DEA, antioksidanter (f.eks. natriummetabisulfitt), pH-regulerende midler og andre løseliggjørende midler som konvensjonelt kjent i gelformuleringer.

Andre valgfrie komponenter som konvensjonelt inkorporeres i de såpebaserte geler er beskrevet i US patentskrift nr. 4 504 465.

I en bestemt utførelsesform av oppfinnelsen kan det fremstilles deodorantpreparater. Fortrinnsvis tilsettes deodorantaktive stoffer i disse preparater i et område fra 0,01 til 2 vekt%, mer foretrukket fra 0,05 til 0,75 vekt% av preparatets totalvekt.

Når en deodorantaktiv ingrediens tilsettes til den kosmetisk aktive ingrediens, kan preparatet anvendes som en deodorant i form av et gelpreparat. En foretrukket kategori med deodorantaktive ingredienser er bakteriedrepende stoffer, og det mest foretrukne i deodoranter av såpebaserte gelpreparater ifølge den foreliggende oppfinnelse, er 2,4,4'-triklor-2'-hydroksydifenyleter ("Triclosan"). Andre bakteriedrepende ingredienser innbefatter bakteriostatiske kvaternære ammoniumforbindelser som cetyltrimetylammoniumbromid, cetylpyridinklorid, benzetoniumklorid, diisobutyfenoksyetoksyetyldimetylbenzylammoniumklorid, N-alkylpyridinklorid, N-cetylpyridinbromid, natrium-N-lauroylsarkosin, natrium-N-palmetoylsarkosin, lauroylsarkosin, N-myristoylglysin, kalium-N-lauroylsarkosin og stearyltrimetylammoniumklorid. De bakteriedrepende eller bakteriostatiske forbindelser er vanligvis til stede i et område på 0,01-1,0 vekt% av preparatets totalvekt, fortrinnsvis er 0,05-0,5 vekt% av den bakteriedrepende eller bakteriostatiske forbindelse til stede.

Konvensjonelle deodorantaktive materialer for forming av deodorant-gelpreparater (innbefattende deodorant-gelpreparater som inneholder såpe-gelingsmidler) ifølge dette aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, er beskrevet i de tidligere nevnte US patentskrifter nr. 4 322 400 og 4 759 924. Disse deodorantaktive materialer innbefatter kjente deoparfymer.

I tillegg kan det også anvendes mindre mengder antiperspirantaktive stoffer, så som i området 2-10 vekt%, særlig 4-8 vekt% av preparatets totalvekt.

Et eksempel på et deodorant-gelpreparat innen rammen for dette aspekt av den foreliggende oppfinnelse, er angitt i det følgende. Dette preparat er et eksempel og begrenser ikke den foreliggende oppfinnelse. Preparatet innbefatter i vekt% av preparatets totalvekt:

(a) 2-12 vekt% av et gelingsmiddel,

(b) 10-95 vekt% av en løsningsmiddelkomponent, så som glykoler, som er gelet med gelingsmiddelet, (c) Deodorantaktive ingredienser i tilstrekkelig mengde til å ha en deodoriserende virkning, og (d) 0,05-10 yekt%, fortrinnsvis 2,0 vekt%, av et irritasjonshindrende middel valgt blant PEG-diisostearatene opplistet over, særlig PEG-90-Diisostearate,

(e) 1 -8 vekt%, særlig 4-6 vekt% av et overflateaktivt stoff,

(e) 0-88 vekt% vann.

Et mer spesifikt eksempel på et deodorant-gelpreparat ifølge den foreliggende oppfinnelse, som ikke er ment å begrense den foreliggende oppfinnelse, er angitt i det følgende, i vekt% av preparatets totalvekt: (a) 3-10 % av en såpe som innbefatter metallsalter av minst en fettsyre som har en karbonkjedelengde i området 12-22 karbonatomer,

(b) 0-25 % vann,

(c) 40-80 % av en løsningsmiddelkomponent,

(d) 0-0,3 % av et bakteriedrepende middel, så som "Triclosan",

(e) 0,05-10 % av et irritasjonshindrende middel valgt blant PEG-diisostearatene opplistet over, særlig PEG-90-Diisostearate, (f) 1-8 %, særlig 4-6 %, av et overflateaktivt stoff, og (g) eventuelt 0-2,5% duftstoff og farge.

Bestemte eksempler på overflateaktive stoffer som kan være innlemmet som klaringsmidler ifølge dette aspekt av den foreliggende oppfinnelse, innbefatter "Poloxamine 1307", "PPG-2-Ceteareth-9" og natrium-lauret-13-karboksylat. Imidlertid er de ikke-ioniske og/eller anioniske overflateaktive stoffer som kan benyttes som klaringsmidler ved den foreliggende oppfinnelse, ikke begrenset til de ovenfor angitte tre overflateaktive stoffer. Forskjellige andre kjente ikke-ioniske og/eller anioniske overflateaktive stoffer kan benyttes.

Det ikke-ioniske og/eller anioniske overflateaktive stoff er innbefattet i preparatet i tilstrekkelig mengde til å forbedre preparatets klarhet. Eksempelvis innbefattes dette overflateaktive stoff (eller blanding av overflateaktive stoffer) i preparatet i en mengde fra 3 vekt% til 10 vekt% av preparatets totalvekt.

Preparater ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved å benytte konvensjonelle teknikker for forming av gelpreparater, innbefattende stifter, geler, myke faste stoffer og kremer. F.eks. for fremstilling av stiftpreparater ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan komponentene i flytende (smeltet) form bli blandet sammen og deretter hellet i dispenseremballasje eller støpeformer, hvoretter de får gele. Oppvarming av komponentene til 60-90 °C er vanligvis nødvendig for å tilveiebringe komponentene i flytende form for den nødvendige blanding. I lys av bearbeidingen ved forholdsvis høy temperatur, så er det ønskelig å tilsette duftstoffene forholdsvis sent under blandingen, slik det er vanlig i faget, for å unngå fordampning av duftstoffene.

Gelpreparatene ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendes som slike produkter som konvensjonelt anvendes av forbrukeren. Således blir den myke gel eller stiften gnidd f.eks. mot det området på kroppen hvor påføring er ønsket. Eksempelvis i tilfellet en deodorant i form av myk gel eller stift for påføring i armhuleområdet, så blir den myke gel eller stiften gnidd mot armhuleområdet for å avsette det deodorantaktive stoff på huden. Ved bruk blir enden på stiften eksponert fra den konvensjonelle dispenseremballasje og kan etter bruk bli ført tilbake inn i dispenserbeholderen inntil neste gangs bruk.

I tilfellet en flytbar gel, vil forbrukeren presse ut en passende mengde av produktet fra emballasjen gjennom spalter eller porer i toppen av emballasjen og påføre den utpressede mengde ved å gni toppen av forpakningen mot huden.

Den foreliggende oppfinnelse skal bli beskrevet i forbindelse med bestemte og foretrukne utførelsesformer. Det vil være underforstått at det ikke er ment å begrense oppfinnelse til disse utførelsesformer. Tvert i mot, så er det ment å dekke alle endringer, modifikasjoner og ekvivalenter som kan være innbefattet innen ideen og rammen for oppfinnelsen slik den er definert i de vedføyde krav.

Noen eksempler på formuleringen hvor denne oppfinnelse kan anvendes innbefatter:

Fast stoff Mykt fast stoff

Flytbar gel Krem

Selv om beskrivelsen er svært spesifikk med hensyn til klar deodorantstift eller myke gelpreparater, så er den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til klare gelpreparater eller til myke gel- eller stiftpreparater, eller til deodorantpreparater, men innbefatter innen rammen forskjellige kosmetiske produkter, avhengig av det kosmetisk aktive materiale som er innlemmet i preparatet.

I den foreliggende beskrivelse hvor det er beskrevet at preparater innbefatter eller omfatter bestemte komponenter eller materialer, så har oppfinnerne tatt i betraktning at preparater ifølge den foreliggende oppfinnelse også kan bestå hovedsakelig av, eller bestå av, de angitte komponenter eller materialer. Følgelig kan alle beskrevne preparater ifølge den foreliggende oppfinnelse angitt i beskrivelsen, bestå hovedsakelig av, eller bestå av, de angitte komponenter eller materialer.

I den foreliggende beskrivelse er forskjellige komponenter i de beskrevne preparater angitt med navnet de har i "CTFA International Cosmetic Ingredient Dictionary" (4. utg. 1991).

Den foreliggende oppfinnelse er ved et av sine aspekter rettet på klare eller gjennomskinnelige gelpreparater. Med klar og gjennomskinnelig mener vi de vanlige ordboksdeifnisjoner av disse begreper. Et klart gelpreparat innebærer således at en gjenstand bak gelpreparatet lett kan ses, slik som for glass. Et gjennomskinnelig gelpreparat, selv om lys kan passere gjennom, vil medføre at lyset spres slik at det vil være umulig å identifisere gjenstander bak den gjennomskinnelige gel. Opake geler tillater ikke lys å passere gjennom. Ved den foreliggende oppfinnelse er det således en distinksjon mellom "klare" og "gjennomskinnelige" geler, og mellom disse geler og "opake" geler. Opake preparater er også innbefattet.

Som nevnt tidligere er det innen rammen for den foreliggende oppfinnelse innbefattet "myke geler" og stifter. Stiftformen kan skilles fra en myk gel ved at i en stift kan det formulerte produkt beholde formen i lengre tidsperioder utenfor emballasjen, produktet vil ikke i vesentlig grad miste sin utforming (bortsett fra noe krymping på grunn av fordampning av løsningsmiddel). Myke geler kan hensiktsmessig være pakket i beholdere som har utseende som en stift, men som føres ut gjennom åpninger (f.eks. spalter eller porer) i toppen på emballasjen.

På kosmetikkområdet klassifiseres systemer som myke geler eller stifter, avhengig av viskositeten eller hardheten alene. Det er typisk underforstått at myke geler er myke, deformerbare produkter, mens stifter er tydelig frittstående faste stoffer. Med reologisk analyse er f.eks. en kommersiell deodorantstift bestemt til å ha en platå-lagringsmodul G' (co) på omtrentlig IO<5>Pa og en kompleks viskositet på IO6Pa s, begge målt ved en vinkelfrekvens på 0,1 rad/s). På den annen side vil en kommersiell antiperspirant i form av myk gel være bestemt til å ha en verdi for G' (co) på omtrentlig 10<3>Pa og en kompleks viskositet på 10<4>Pa-s (ved 0,1 rad/s). Anvendelse av den foreliggende glykolkomponent gir særlig gode resultater i forbindelse med såpebaserte preparater (f.eks. deodoranter i form av gelpreparater som er gelet ved å benytte et såpe-gelingsmiddel).

Det har lenge vært kjent at såpebaserte deodorant-gelpreparater som inneholder tilstrekkelig såpe til å danne en hensiktsmessig gel, kan medføre hudirritasjon når en person påfører den på huden. Forskjellige grader av irritasjon er blitt observert, både når væske anvendt til å formulere det såpe-gelede preparat er vann eller en konvensjonell alkohol som etanol, eller en glykol som propylenglykol, selv om de vannbaserte preparater viser betydelig mindre irritasjon. Av denne årsak har det vært antatt at det primære hudirriterende stoff var såpen, og at irritasjon ikke kunne unngås ved bare å bytte ut væsken i formuleringen med såpen. Imidlertid er det uventet funnet at anvendelse av polyetylenglykol-diisostearat-materialene beskrevet over medfører en signifikant redusert irritasjon når slike såpe-gelede preparater påføres på huden.

De følgende eksempler er gitt for å belyse oppfinnelsen. I eksemplene og ellers i beskrivelsen av oppfinnelsen, har kjemiske symboler og terminologien de vanlig benyttede meninger. Temperaturer er i °C. Mengdene av komponentene er i vekt% basert på angitt standard, dersom ingen annen standard er angitt så er det basert på preparatets totalvekt. Forskjellige navn og kjemiske komponenter anvendt i denne søknad innbefatter dem som er opplistet i "CTFA International Cosmetic Ingredient Dictionary" (Cosmetics, Toiletry and Fragrance Association, Inc., 4.utg. 1991).

Eksempler

Eksempel A

Generell fremgangsmåte

Fremgangsmåter for satsvis fremstilling av mengder på 100-2.500 g.

Løsningsmiddelet ble veid ut i et stort begerglass på en vekt med to desimaler. Løsningsmiddelet ble oppvarmet til 75 °C på en elektrisk kokeplate under kontinuerlig omrøring. Temperaturen ble registrert med et motstandstermometer. Begerglasset ble dekket med aluminiumfolie for å hindre varme- og materialtap. Mens løsningsmiddelet ble oppvarmet, ble "Triclosan" veid ut på en vekt med tre desimaler og så tilsatt til løsningsmiddelet. Natriumstearat ble veid ut i en plastskål, deretter tilsatt sakte til løsningsmiddelet under kontinuerlig omrøring. Blandingen ble omrørt inntil en klar løsning var oppnådd. Det overflateaktive stoff ble veid ut på en vekt med to desimaler og tilsatt til blandingen samtidig som temperatur og omrøring ble opprettholdt. Det irritasjonshindrende middel ble tilsatt og blandingen omrørt inntil den var klar. Tetranatrium EDTA ble blandet med vannet, deretter tilsatt, og temperaturen fikk synke til 65 °C. Parfyme og farge ble veid ut og tilsatt til preparatet, og blandingen ble omrørt i ytterligere 5 minutter og deretter hellet i hensiktsmessige beholdere.

Eksempler 1-11

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel A ble benyttet til å fremstille produktene vist i eksempler 1-11 i tabell 1, med materialmengdene opplistet der. Natriumstearatet bestod av en materialblanding fra dobbeltpresset og trippelpresset stearinsyre.

i

Eksempler 12-17

Fremgangsmåten beskrevet i eksempel A ble benyttet til å fremstille deodorant-preparater ved å anvende ingrediensene opplistet i tabell 1.

Eksempel B

Evaluering av irritasjon

Hver av formuleringene i eksempler 1-11 ble bedømt med hensyn til tendensen til å medføre hud-erytem ved å benytte "21-døgns kumulativ irritasjonstest". I denne test ble 0,2 g av ufortynnet deodorant påført daglig i 21 døgn (unntatt ukeslutt) på den samme 2 cm kvadratiske hudflekk som ble tildekket mellom påføringene. Hver ukedag under testperioden foretok trenet personell en gradering av hudflekken hvor testmaterialet var påført med hensyn til tegn på irritasjon, og påførte testmaterialet på nytt. Prøvepersonene måtte oppfylle bestemte kriterier for å være med, blant annet at de ikke var gravide eller ga bryst, var over 18 år og fri for medisinske betingelser som kunne innvirke på testen. Det anvendte graderingssystem er som følger:

0 Ingen synlig reaksjon.

0,5 Papel eller papelvesikulær respons og/eller tørrhet uten erytem.

1,0 Minimal/tvilsom erytem.

1,5 Minimal/tvilsom erytem fulgt av papel eller papelvesikulær respons og/eller tørrhet. 2,0 Tydelig erytem.

2,5 Tydelig erytem, fulgt av papel eller papelvesikulær respons og/eller tørrhet.

3,0 Tydelig erytem og tydelig ødem med eller uten vesikler.

Det totale antall poeng ble beregnet ved å summere de individuelle poeng etter 21 døgn av testen. Poeng i helgene var antatt å være det samme som poenget på den foregående fredag. Normaliserte poeng er det totale antall poeng dividert med det totale antall avlesninger for alle forsøkspersoner og multiplisert med 21 (antall avlesninger) og med 10 (for å normalisere til 10 forsøkspersoner). Normaliserte poeng ble analysert ved anvendelse av ANOVA (variansteknikkanalyse beskrevet i Duncan, A.J., "Analysis of Variance", Quality Control and Industrial Statistics (Irwin Publishers, Homewood, IL 1986)), innbefattende innvirkningene av prøveperson og produkt. Produktsammenligninger ble gjort på 5% nivå basert på Fishers minste signifikante forskjeller.

Forskjellene mellom alle tre produkter er statistisk signifikante.

Følgelig kan det ved anvendelse av den foreliggende oppfinnelse oppnås et kosmetikkpreparat (særlig et gelpreparat som en myk gel eller stift), innbefattende deodorant-gelpreparater som er gelet ved å anvende et såpe-gelingsmiddel, som har redusert hudirritasjonspotensiale. Videre kan det oppnås slike preparater som har redusert hudirritasjonspotensiale, og som allikevel er minst gjennomskinnelige (og i noen tilfeller klare).

Slik det vil være åpenbart ut fra det foregående, så er preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendelig som et preparat for påføring av aktive kosmetiske ingredienser på f.eks. huden hos en person. Preparatet har forskjellige anvendelser, avhengig av hvilken aktiv kosmetisk ingrediens som er innlemmet. Når f.eks. den aktive kosmetiske ingrediens er en deodorantaktiv ingrediens (f.eks. et antimikrobielt middel som "Triclosan", eller en parfyme), så kan preparatet anvendes som et deodorantpreparat for påføring på kroppens armhuleområder for å redusere vond kroppslukt. Imidlertid er preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til deodorantpreparater (f.eks. når et insektsavvisende middel, et solfiltermiddel, et hudmykgjørende middel, etc, er innlemmet i preparatet, så kan preparatet være et insektsmiddel, en solbeskyttende stift, en hudmykgjører, etc), og er ikke begrenset til påføring i armhuleområdene på kroppen.

Claims

1. Såpebasert gelet preparat, karakterisert vedat det omfatter som irritasjonshindrende middel minst ett polyetylenglykol-diisostearat som har en midlere etoksyleringsgrad på 40-100.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat mengden polyetylenglykol-diisostearat i preparatet er i området 0,05-5,0 vekt% basert på preparatets totalvekt.

3. Preparat ifølge krav 2, karakterisert vedat mengden polyetylenglykol-diisostearat i preparatet er i området 1,0-2,5 vekt%.

4. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat den gjennomsnittelige etoksyleirngsgrad for polyetylenglykol-diisostearatet er 80-95.

5. Preparat ifølge krav 1-4, karakterisert vedat det er en deodorant.

6. Preparat ifølge krav 1-4, karakterisert vedat det også inneholder en kosmetisk aktiv ingrediens.

7. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat det omfatter minst ett geldannende middel som er en såpe valgt blant metallsalter av en eller flere fettsyrer som har en kjedelengde på 12-22 karbonatomer.

8. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat det omfatter et basis-gelpreparat som er gelet ved å anvende et såpe-gelingsmiddel som utgjør 3-10 vekt% av preparatets totalvekt, et alkalimetallsalt av en fettsyre som inneholder 12-18 karbonatomer, og et kompatibelt løsningsmiddel hvori såpen er løselig, valgt blant vann, lavere enverdige alkoholer, glykoler og blandinger derav.

9. Preparat ifølge krav 1, karakterisert vedat det også omfatter minst ett stoff valgt blant: (a) antiperspirantaktive ingredienser, (b) parfymer, (c) bakteriedrepende midler, (d) irritasjonshindrende midler, (e) hudmykgjørende midler, og (f) overflateaktive stoffer.