NO313367B1

NO313367B1 - Munnvasksammensetninger, konsentrater og pakninger derav, samt anvendelse til fremstilling av medikamenter

Info

Publication number: NO313367B1
Application number: NO19991302A
Authority: NO
Inventors: Erling Johansen; Thor Olsen
Original assignee: Thor Olsen
Priority date: 1996-09-18
Filing date: 1999-03-17
Publication date: 2002-09-23
Also published as: JP2006199702A; ATE238761T1; DE69721556D1; AU4342497A; JP2001500874A; NO991302D0; JP3895388B2; GB9719780D0; PT939613E; EP0939613A1; WO1998011866A1; US20020044910A1; US20030152530A1; GB2318977A; CA2266409C; ES2197364T3; CA2266409A1; EP0939613B1; JP4746441B2; NO991302L

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører kalsium- og fosfatholdige sammensetninger for bruk som munnvaskemiddel eller dentalt rensemiddel. Oppfinnelsen angår især løsninger overmettet med kalsium og fosfat, deres fremstilling og anvendelse.

Med "overmettet" med kalsium og fosfat menes her en høyere konsentrasjon av kalsiumioner og ortofosfationer til stede i løsningen enn i en løsning som er mettet med disse ioner.

I britisk patentpublikasjon GB 1090340, publisert i 1967, beskrives sammensetninger for gjenoppherding av dental emalje, omfattende fluorid, kalsium, fosfat og natriumklorid, hvorved det ved kontakt med saliva (spytt) oppnås overmettede løsninger slik at det dannes hydroksyapatitt. Ettersom saliva er nødvendig for å danne den overmettede løsning, er de foretrukne sammensetninger i form av produkter slik som tyggegummi. Imidlertid er det kjent at saliva allerede er overmettet med kalsium og fosfat under de fleste forhold. Det gis ingen beskrivelse om hvordan en overmettet løsning fremstilles ab initio, hvilken deretter kan benyttes effektivt i form av en munnvask eller en dentalrens. Videre nevnes det intet om muligheten for å utelukke fluorid; eller for dannelsen av oktakalsiumfosfat i den overmettede løsning i saliva. I alle tilfeller hvor det er fravær eller en vesentlig redusert mengde av saliva, vil ikke disse sammensetninger funksjonere slik som beskrevet.

En overmettet løsning blir beskrevet i den amerikan-ske patentpublikasjon US 5427768, hvilken er overmettet med kalsiumfosfat og karbondioksid og blir benyttet til å avsette apatitt på tenner. Imidlertid bevirkes overmetningen i dette tilfelle ved frigjøring av karbondioksid, og karbonat absor-beres av tennene, hvilket resulterer i en avsatt mineralfase med dårligere bestandighet mot dental-karies.

I britisk patentpublikasjon GB 1408922, publisert i 1975, beskrives en oral behandlingspakke omfattende to faser for sekvensiell anvendelse på tenner, hvor de isolerte faser omfatter forbindelser av henholdsvis kalsium (50-35000 ppm) og fosfat (50-40000 ppm). Imidlertid blir det ikke gitt noen beskrivelse eller veiledning vedrørende hvordan det skal fremstilles en enfase, mettet løsning med disse konsentrasjons-områder, som dekker fire størrelsesordener. Eksempel 3 i publikasjonen beskriver to faser som ved blanding faktisk vil resultere i øyeblikkelig presipitering av kalsiumfosfater.

En ytterligere løsning inneholdende kalsium og fosfat er beskrevet i britisk patentpublikasjon GB 1509977, publisert i 1978. Denne løsning omfatter én komponent inneholdende kalsiumioner (minst 3 0 ppm) og en annen komponent inneholdende minst 100 ppm fluorid, hvor én eller begge komponenter også inneholder fosfationer (minst 0,1 M) slik at det ved blanding av komponentene kan avsettes hydroksyapatitt derfra på tennene. Imidlertid er ikke slike løsninger stabilt overmettede (faktisk beskrives det i patentpublikasjonen at fosfationer kun kan innbefattes i løsningen som inneholder kalsiumioner (ved lav konsentrasjon), hvilket ikke vil gjøre det mulig å fremstille en stabil, ikke-presipiterende, overmettet løs-ning) , og inneholder mer fluorid enn det som er ansett å være klinisk sikkert ved svelging ved et uhell. Igjen finnes ingen henvisning til hvordan det frembringes avsetninger av oktakalsiumfosfat.

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en sammensetning egnet for bruk som dentalt rensemiddel eller munnvaskemiddel, med formulering og særpreg slik det fremgår av det selvstendige patentkrav 1.

Med den foreliggende oppfinnelse ble det også tilveiebragt en konsentratsammensetning med utforming og særpreg slik det fremgår av det selvstendige patentkrav 13.

Med den foreliggende oppfinnelse ble det tilveiebragt en ytterligere konsentratsammensetning, med utforming og særpreg slik det fremgår av det selvstendige krav 14. Videre blir det med den foreliggende oppfinnelse tilveiebragt en pakning, med utforming og særpreg slik det fremgår av det selvstendige krav 15.

En ytterligere pakning blir tilveiebragt med oppfinnelsen, med utforming og særpreg slik det fremgår av det selvstendige krav 16.

Videre blir det med den foreliggende oppfinnelse tilveiebragt anvendelse av sammensetningen eller pakningen ifølge oppfinnelsen, til fremstilling av et medikament for behandling eller forhindring av tilstander i det bløte vev i munnhulen.

Videre blir det med den foreliggende oppfinnelse tilveiebragt anvendelse av en sammensetning eller pakning i henhold til oppfinnelsen, til fremstilling av et medikament for behandling eller forhindring av enhver sykdom, lidelse eller tilstand som påkrever remineralisering eller modning av oralt hardt vev.

Det blir med den foreliggende oppfinnelse videre tilveiebragt.anvendelse av en sammensetning ifølge oppfinnelsen, til fremstilling av et medikament for en del av et flerkomponentsbehandlingsprogram.

Sluttelig blir det med den foreliggende oppfinnelse tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av en løsning overmettet med hensyn til kalsium og fosfater, for bruk som et oralt rensemiddel, idet løsningen har formulering og særpreg slik det fremgår av det selvstendige patentkrav 34.

Selv om saliva, slik det tidligere er nevnt, normalt er overmettet med hensyn til kalsium og fosfater, inneholder de overmettede løsninger i henhold til den foreliggende oppfinnelse vesentlig høyere konsentrasjoner av disse ioner. Ettersom graden av overmetning i saliva er varierende fra individ til individ, er det ikke mulig å fremholde definitivt hvor mye ytterligere overmettede løsningene i forhold til den foreliggende oppfinnelse er, men de kan i mange tilfeller inneholde i størrelsesorden fra 5 til 10 ganger konsentrasjonene av kalsium og fosfationer i forhold til normal saliva.

De overmettede løsninger ifølge den foreliggende oppfinnelse må fremstilles like før anvendelsen på grunn av den store graden av overmetning, og risikoen for presipitering av kalsiumfosfat (mineral) fra løsningen.

Følgelig tilveiebringes det med den foreliggende oppfinnelse en sammensetning som er egnet for bruk som en dental rensevæske eller munnvaskemiddel, idet sammensetningen omfatter: (a) en kalsiumkomponent (kalsiumråløsning) som i seg selv omfatter en vandig løsning av kalsiumioner med konsentrasjon i området 4-80 mM og med 40-400 mM stabiliseringsmiddel; og forbundet dermed men adskilt

derfra,

(b) en fosfatkomponent (fosfatråløsning) som i seg selv omfatter en vandig løsning av (orto)fosfationer med konsentrasjon i området 1-64 mM og med 40-4 00 mM

stabiliseringsmiddel;

hvorved komponentene ved blanding og før bruk danner en løsning som er overmettet med hensyn til kalsiumfosfater og i hovedsak er uten karbondioksid og har pH i området 5-8.

De overmettede løsninger i henhold til den foreliggende oppfinnelse forblir stabile i det minste i den tiden og under de betingelser hvorved de benyttes. Med dette menes at den overmettede løsning forblir i hovedsak overmettet med hensyn til kalsium og ortofosfationer i den tiden som løsningen normalt benyttes for rensing eller utvasking i munnhulen. Etter denne tidsperioden kan løsningen begynne å inneholde noe presipitat av kalsiumfosfater som vil bevirke redusert terapeutisk virkning. Derfor kan løsningen hensiktsmessig forbli overmettet i munnhulen i opp til 5 minutter, især opp til 2-3 minutter og nødvendigvis opp til ca. 1 minutt, hvorved alle målingene er tatt ved kroppstemperatur. Det vil imidlertid innses at ved lavere temperaturer, slik som romtemperatur eller omgivelsestemperatur, vil den overmettede løsning forbli sådan i vesentlig lengre tids-perioder, slik som opp til 2 timer, især opp til 1 time og nødvendigvis i den tid det tar å benytte den overmettede løsning som nettopp er blitt blandet som et dentalt rensemiddel eller munnvaskemiddel, hvilket kan være i området fra ca. 3 minutter til ca. 15 minutter.

Komponentene, henholdsvis (a) og (b), inneholder fortrinnsvis ikke noe fosfat eller kalsium, selv om mindre mengder (opp til 10-20 % av hver - mindre ved høyere pH og omvendt) kan tolereres.

Den overmettede løsning har fortrinnsvis en pH fra 5 til 8, mer foretrukket fra 6 til 7,5, slik som 6,5 til 7,5; især foretrukket med pH omtrentlig nøytral slik som 7,0 + 0,2. pH i hver råløsningskomponent kan variere vidt, for komponent (a) er.den i området 1 til 12,5, foretrukket 3,5 til 8, mer foretrukket 4 til 7,5; for komponent (b) er den i området 2 til 13, fortrinnsvis 4 til 8,5, mer foretrukket 5 til 7,5. pH-verdiene for komponentene (a) og (b) når pH i den overmettede løsning skal være omtrentlig nøytral, er henholdsvis 4 - 7,5, mer foretrukket 4-6, især ca. 4; og 5 - 7,5, fortrinnsvis 7 - 7,3, mer foretrukket ca. 7,2.

Konsentrasjonen av kalsiumioner (totalt Ca<2+>, dvs. frie og kompieksdannende) i den overmettede løsning er fortrinnsvis i området fra 2 til 40 mM, slik som 2-21 mM, mer foretrukket i området 2,5-16 mM. Ved ca. nøytral pH er konsentrasjonen av kalsiumioner i den overmettede løsning hensiktsmessig i området fra 2,5 til 10 mM, fortrinnsvis 3-5 mM, for eksempel 3,87, 4,5 eller 5mM kalsiumioner. Særlig hensiktsmessig er det når konsentrasjonen av kalsiumioner er 4,5 til 5 mM, for eksempel 4,74 mM, især for å fremme dannelse av oktakalsiumfosfat.

Komponent (a) inneholder mest foretrukket kalsium som kalsiumklorid. Andre kilder til kalsium som er blitt benyttet i munnvaskemidler innbefatter kalsiumnitrat, kalsiumhydroksid eller kalsiumkarbonat, eventuelt innbefattende en mindre mengde kalsiumfosfat, oppløst i en syre slik som Hel. Foretrukne kilder for kalsium er kalsiumnitrat og kalsiumhydroksid, men kalsiumklorid er mest foretrukket. Konsentrasjonen av kalsiumioner i komponent (a) er hensiktsmessig dobbelt av den i den overmettede løsning, og derfor hensiktsmessig i området fra 4 til 80 mM. Området er fortrinnsvis 4-40 mM, mer foretrukket 5-32 mM, særlig 5-20 mM, og især ca. 10 mM, for eksempel 9,47 mM.

Konsentrasjonen av fosfationer (totalt(orto)fosfat) i den overmettede løsning er fortrinnsvis i området fra 0,5 til 32 mM, fortrinnsvis 1-20 mM, slik som 1,5-10 mM. Ved omtrent nøytral pH er konsentrasjonen av fosfat hensiktsmessig i området fra 2 til 6 mM, fortrinnsvis 2-4 mM, for eksempel 2, 3, 3,4 eller 3,87 mM. Særlig hensiktsmessig er det når konsentrasjonen av fosfationer er 2,7-3,4 mM, for eksempel 2,96 mM, for å fremme dannelse av oktakalsiumfosfat.

Komponent (b) inneholder fortrinnsvis fosfat som en blanding av énbasisk fosfat med tobasisk fosfat. For å være i overensstemmelse med den høyst foretrukne pH i den overmettede løsning (pH = 7,0 ± 0,2), er forholdet én:tobasisk fosfat i området 1:2-1:8, fortrinnsvis 1:2,5-1:3,5, slik som ca. 1:3. Ved høyere konsentrasjoner av kalsium og fosfat i råløsningene bør mengden av tobasisk fosfat økes i forhold til énbasisk fosfat.

Alternativt kan en pH-justerende forbindelse, slik som alkalimetallhydroksid eller ammoniumhydroksid eller tre-basisk fosfat slik som et tri(alkalimetall)fosfat, bli benyttet, for å gi den foretrukne pH i den overmettede løs-ning. Ettersom mengden av hydroksid er vanskeligere å måle enn den for tobasisk fosfat, foretrekkes det å bruke énbasiske fosfater og tobasiske fosfater. Et annet alternativ er å benytte en kombinasjon av fosforsyre med et tobasisk eller tribasisk, slik som tri(alkalimetall)fosfat. Foretrukne alkalimetaller i denne sammenheng er natrium og kalium, især natrium.

Konsentrasjonen av fosfater i komponent (b) er hensiktsmessig dobbelt av den i den overmettede løsning, og er derfor fortrinnsvis i området fra 1 til 64 mM, fortrinnsvis 2-4 0 mM, slik som 3-2 0 mM, fortrinnsvis ved de foretrukne pH-områder 4-12 mM, mer foretrukket 4-8 mM, for eksempel 5,92 mM. Fosfatene innbefattes fortrinnsvis i form av deres natrium-, kalium- eller ammoniumsalter, mer foretrukket blir natrium-salter benyttet. I tilfeller hvor forhøyning av blodtrykket på grunn av virkninger av natriumioner er av bekymring, kan imidlertid mono- og di-kaliumfosfater benyttes.

For å muliggjøre bruk av høye konsentrasjoner av kalsium og fosfat, innbefatter løsningene et stabiliseringsmiddel som omfatter ett eller flere salter av ufarlige ioner slik som kationene Na<+>, K<+>, NH4<+>, Mg<++> og Sr<++>, og anionene Cl", C03<=>, HC03", S04<=> og N03", men fortrinnsvis omfatter primært natriumklorid eller kaliumklorid, hvorav natriumklorid er mest foretrukket bortsett fra når løsningen benyttes av blodtrykks-økningsømfintlige pasienter.

Når natriumklorid er til stede som stabilisator, er konsentrasjonen derav i den overmettede løsning fortrinnsvis i området' fra 40 mM til 400 mM, mer foretrukket 80-200 mM, slik som ca. 100 mM. Konsentrasjonen av NaCl er ikke meget avhengig av pH, men det er viktig ikke å redusere konsentrasjonen vesentlig under dette område, ellers vil presipitering finne sted istedenfor en overmettet løsning. Alternative stabiliser-ingsmidler kan benyttes gitt at de er fysiologisk akseptable, slik som andre alkalimetallhalider slik som KC1 eller andre forbindelser med tilsvarende virkning, slik som ammonium-klorid, men NaCl er høyst foretrukken. Den lavere ende av området for stabilisatorkonsentrasjon benyttes når den lavere ende av området for kalsium og fosfatkonsentrasjoner blir benyttet, og omvendt.

Mengden av stabilisator i hver komponent er tilstrekkelig til å sikre at kalsium og fosfationer forblir i overmettet løsning straks komponentene (a) og (b) er blandet. Konsentrasjonen av natriumklorid (når den benyttes i begge komponenter) i hver komponent er tilsvarende den i den overmettede løsning, og er derfor fortrinnsvis i området fra 4 0 mM til 4 00 mM, mer foretrukket 80 - 200 mM, slik som 100 mM. Innbefattelse av en stabilisator i begge komponentene (a) og (b) tillater bruk av konsentrasjoner høyere enn ellers mulig av kalsium- og fosfationer, på grunn av virkningen av stabili-satoren på den totale ionestyrken og således på aktiviteten av kalsium- og fosfationer ("salteffekt"). Økning av mengden av stabilisator som er til stede øker de mulige mengder av kalsium- og fosfationer som kan være til stede uten hurtig eller spontan presipitering. På grunn av den påtenkte bruken av den overmettede løsning som et munnvaskemiddel, bør imidlertid mengden av NaCl til stede i hver komponent (a) og (b) begrenses således at den overmettede løsning er omtrentlig isotonisk, for å unngå irritasjon eller smerte i munnhulen. Forholdet mellom NaCl til stede i komponent (a) og komponent (b), er i størrelsesorden ca. 1:1.

Ettersom en mengde av natrium- og kloridioner i råmaterialet eller i de overmettede løsninger kan komme fra andre bestanddeler enn natriumklorid, kan følgende mengder av hvert ion være til stede, som en rettledning: i overmettet løsning, kan klorid være til stede i området fra 0 til 0,5 M, fortrinnsvis 0,05-0,3 M, mer foretrukket 0,05-0,25 M, for eksempel 0,103 M; og natrium (ion) kan være til stede i tilsvarende konsentrasjon uavhengig valgt blant tilsvarende områder, for eksempel 0,107 M. I kalsium- eller fosfat-råløsningene (a) eller (b), kan begge ioner igjen være til stede i tilsvarende konsentrasjoner i området fra 0 til 1 M, fortrinnsvis fra 0 til 0,6 M, mer foretrukket fra 0-0,5 M, for eksempel 0,098 M (Na<+>) og 0,117 M (Cl") i kalsiumråløsning (a); og for eksempel 0,108 M (Na<+>) og 0,098 M (Cl") i fosfatråløs-ning (b).

Forholdet mellom konsentrasjonene av kalsium og fosfat i den overmettede løsning er fortrinnsvis fra 1:1 til 5:3; mer foretrukket 4:3 til 5:3, for å øke mengden av oktakalsiumf osf at som blir dannet.

Den overmettede løsning kan også inneholde andre fysiologisk akseptable ioner. På grunn av dannelsen av overmettet løsning (slik det er beskrevet ovenfor) ved blanding, er det imidlertid overraskende blitt funnet at det ikke er nødvendig å innbefatte fluorid for klinisk funksjonalitet. Men dersom det skulle være ønskelig å innbefatte fluorid, er det til stede i den overmettede løsning i området 0-10 mM, fortrinnsvis 0-2,5 mM, slik som 0-0,5 mM, for eksempel 0,25 mM. Dette foretrukne område tilsvarer en maksimumskonsentrasjon på ca. 50 ppm, fortrinnsvis 5-10 ppm. Innbefattelse av fluorid i de overmettede løsninger i henhold til oppfinnelsen behøver ikke å påkreve justering av kalsium- og/eller fosfationkonsen-trasjonene; i disse overmettede løsninger blir det dannet fluorid- og kalsiumfluoridkomplekser.

Der hvor fluorid skal være til stede er det foretrukket å tilføre dette til komponent (b). Det bør ikke

tilføres i det hele tatt til komponent (a). Derfor må omtrent den dobbelte konsentrasjon av fluorid være til stede i fosfatkonsentrat (b), slik det er beskrevet ovenfor for den overmettede løsning. Faktumet at de overmettede løsninger i henhold til oppfinnelsen er klinisk effektive til remineralisering av tenner i fravær av fluorid, er overraskende, særlig ut fra vektleggingen på å innbefatte fluorid i remineraliserende

kjente løsninger. For eksempel ble det vist i Koulorides in Experimental Changes of Enamel Mineral Density [i Harris: Art and Science of Dental Caries Research, s. 355-378 (Acad. Press, NY, 1968)], at i eksperimenter for gjenoppherding av emalje ved bruk av kalsium/fosfat-løsninger, resulterte til-satsen av fluorid til løsningen i en (ca.) fire ganger økning i hardheten i dentalemaljen sammenlignet med tilsvarende løs-ninger uten fluorid.

Et annet eventuelt ion som kan være til stede i den overmettede løsning er sink, i området 0-1 mM, slik som 0-0,5 mM, fortrinnsvis i området 0-0,1 mM. Sink er særlig fordel-aktig til å fremskynde heling av sår og til å senke løselig-heten av mineralet som dannes (for eksempel hydroksyapatitt og især oktakalsiumf osfat) . Når det er til stede er mengden av sink fortrinnsvis valgt slik at det tilføres opp til 50 mg, mer foretrukket ca. 15 mg, pr. behandlingsdose.

Der hvor sink skal være til stede i den overmettede løsning tilføres det fortrinnsvis til komponent (a) selv om det også kan tilføres, ved lavere konsentrasjoner, til komponent (b) . Derfor må det dobbelte av konsentrasjonen av sink være til stede i kalsiumkonsentrat (a), i forhold til hva som er spesifisert ovenfor for den overmettede løsning.

Andre kjente tilsatser kan være til stede i den overmettede løsning, slik som smak- eller fargestoffer, eller konserveringsmidler. Mintsmak er særlig foretrukket der hvor den overmettede løsning skal benyttes av "normale" pasienter (men det kan være et irritasjonsmoment for benmargstransplan-terte (BMT)- eller bestrålte pasienter). Av de vanlige konserveringsmidler foretrekkes natriumbenzoat i konsentrasjoner som er utilstrekkelige til i vesentlig grad å endre pH i den overmettede løsning, ellers må forholdet én:tobasiske fosfater justeres for å oppnå den ønskede pH.

Imidlertid er andre bestanddeler som er kjente i henhold til kjent teknikk i kalsium/fosfat-løsninger fortrinnsvis utelukket fra sammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Derfor er de vandige overmettede løsninger som her beskrives mest foretrukket i hovedsak uten: karbondioksid; alkohol; silikat; acetat eller andre organiske syresalter; cheleringsmiddel; antinukleeringsmiddel; fluorfos-fat; og lignende.

Løsningene (innbefattende konsentrater, råløsninger og overmettede løsninger) beskrevet her består fortrinnsvis i hovedsak av kalsiumioner, ortofosfationer, natriumioner, kloridioner og eventuelt fluoridioner og/eller sinkioner, i konsentrasjonene som allerede er blitt spesifisert, og dersom ønskelig, fargestoffer, smaksstoffer og konserveringsmidler. Mer foretrukket er løsningene i hovedsak uten noen andre ioner eller bestanddeler som ikke normalt er til stede i saliva.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer videre et system for fremstilling av en oral rensevæske som omfatter en overmettet kalsiumfosfatløsning, hvor systemet omfatter (a) en kalsiumråløsning inneholdende kalsiumioner i en konsentrasjon på 2-4 0 mM og natriumklorid eller en annen fysiologisk akseptabel stabilisator i konsentrasjon 40-400 mM; (b) en fosfatrå-løsning adskilt fra kalsiumråløsningen, idet fosfatråløsningen inneholder fosfationer i konsentrasjon 0,5-32 mM; og natriumklorid eller et annet fysiologisk akseptabelt stabiliseringsmiddel i konsentrasjon 40-400 mM; og (c) anordninger for å kombinere kalsiumråløsningen og fosfatråløsningen rett før anvendelsen derav, for å danne en overmettet løsning av kalsiumfosfat.

Et foretrukket system er ett hvor pH i råløsningene opprettholdes slik at pH i den overmettede løsning er i området 5-8. Andre foretrukne trekk med systemet vil være innlysende fra den foregående beskrivelse.

Med den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes derfor videre en fremgangsmåte for fremstilling av en overmettet kalsiumfosfatløsning for bruk som en oral rensevæske, idet løsningen omfatter: kalsium i en konsentrasjon på 2-4 0 mM;

fosfat i en konsentrasjon på 0,5-32 mM;

natrium i en konsentrasjon på 0-0,5 M;

klorid i en konsentrasjon på 0-0,5 M,

idet fremgangsmåten omfatter (a) å fremstille en kalsiumrå-løsning omfattende 4-80 mM kalsiumioner og 40-400 mM natriumklorid; (b) separat å fremstille en fosfatråløsning omfattende

1-64 mM fosfater og 40-400 mM natriumklorid; og (c) å blande råløsningene (a) og (b).

En foretrukken fremgangsmåte er å fremstille kalsium-råløsningen (a) ved å fortynne et kalsiumkonsentrat med tilstrekkelig vann til å danne kalsiumråløsningen; og å fremstille fosfatråløsningen (b) ved å fortynne et fosfatkonsentrat for å danne fosfatråløsningen.

Derfor blir komponentene (a) og (b) (råløsningene) som skal blandes for å danne den overmettede løsning i henhold til oppfinnelsen, fortrinnsvis tilveiebragt som to respektive konsentrater (dvs. at hvert konsentrat separat skal blandes med vann for å danne de respektive råløsninger før sammen-blanding for å danne den ferdige, overmettede løsning eller munnvaskemidlet).

For eksempel kan et eventuelt smakstilsatt og farget kalsiumkonsentrat tilveiebringes i en beholder (slik som en 25 ml beholder) som pakkes sammen med et eventuelt smakstilsatt og farget fosfatkonsentrat tilveiebragt i en annen 25 ml beholder, sammen med instruksjoner for fortynning, med for-rinnsvis destillert vann.

Derfor tilveiebringes det med den foreliggende opp-innelse videre en sammensetning, omfattende: (a) et kalsiumkonsentrat som i seg selv omfatter en vandig løsning av kalsiumioner i området 8-2120 mM, slik som 10-2080 mM, fortrinnsvis 25-1300 mM, for eksempel 360 mM, og 0-6,5 M natriumklorid eller tilsvarende stabilisator som beskrevet ovenfor, for eksempel ca. 3,7 M; og forbundet dermed men adskilt derfra, (b) et fosfatkonsentrat som i seg selv omfatter en vandig løsning av fosfationer i området 2-1440 mM, slik som 4-1300 mM, fortrinnsvis 20-780 mM, for eksempel 225 mM; og en stabilisatormengde av en fysiologisk akseptabel stabilisator slik som et alkalimetall eller ammoniumhalid, slik som 0-

6,5 M Natriumklorid, for eksempel 3,71 M NaCl; hvorved det ved fortynning av hvert konsentrat med vann i et område fra 1:1 til 1:64, fortrinnsvis 1:4 til 1:64, slik som ca. 1:40 (konsentrat:vann), for eksempel 1:37, og derpå blanding av de to råløsninger som således er dannet, i mengdeområder fra 3:7

til 7:3, fortrinnsvis 4:6 til 6:4, mer foretrukket ca. 1:1 (kalsiumråløsning (a) :fosfatråløsning (b)), hvorved det dannes en overmettet løsning som er egnet for bruk som munnvaskemiddel eller dentalt rensemiddel.

Kalsiumkonsentratet inneholder fortrinnsvis natrium (ioner) i området spesifisert ovenfor for NaCl i konsentrat (a), og klorid i området 0-10,7 M, for eksempel 4,43 M. Fosfatkonsentratet inneholder fortrinnsvis klorid i området gitt ovenfor for NaCl i konsentrat (b); og natrium (ioner) i området 0-9,38 M, fortrinnsvis 0,05-11,4 M, slik som 0-9,5 M, for eksempel 4,11 M. Sink kan være til stede i kalsiumkonsentratet i konsentrasjonsområdet 0-640 mM, fortrinnsvis 0-260 mM, slik som 0-65 mM, for eksempel 1,9 mM. Fluorid kan være til stede i fosfatkonsentratet i konsentrasjonsområdet 0-500 mM, fortrinnsvis 0-325 mM, slik som 0-65 mM, for eksempel 19 mM.

Eventuelle fargestoffer, smaksstoffer og/eller konserveringsmidler kan også være til stede, slik det er beskrevet ovenfor.

Pakningen inneholder fortrinnsvis pasientinstruk-sjonene (i) separat blanding av innholdet i hver av de oven-nevnte 25,0 ml beholdere med 925 ml vann (for et sluttvolum på 950 ml) eller 13,2 ml volumer av konsentrat skal fortynnes for å danne 0,5 1 råløsning; (ii) deretter å blande minst 8 ml av hver løsning, fortrinnsvis i et forhold 1:1, men ikke mindre enn 30 % kalsiumråløsning og ikke mer enn 70 % kalsiumrå-løsning; og (iii) hvordan disse ferdige, fortynnede, overmettede løsninger skal benyttes som munnvaskemidler eller rensemiddel for munnhulen.

Imidlertid er det mer foretrukket at råløsningene (komponent (a) og (b)) tilveiebringes ferdigblandet slik at pasienten eller helsepersonellet som skal tildele den overmettede løsning kun har å blande de to komponenter for å danne den overmettede løsning, hvorved fortynningstrinnet unngås. Det er derfor hensiktsmessig at råløsningene (a) og (b) tilveiebringes i separate, enhetsdosebeholdere, slik som steriliserte hermetisk forseglede 15 ml beholdere, slik som dem tilgjengelige fra Rommel A.G. (Stuttgart, Tyskland).

Pakningene kan meget hensiktsmessig inneholde multipler på 3 0 doser med instruksjoner for et passende behandlingsprogram slik det her er blitt beskrevet. For eksempel ved OTC-bruk kan en pakke inneholde 3 0 doser som en måneds daglig behandling, eller for klinisk bruk kan en slik pakke omfatte en ukes behandling. Alternativt kan en pakke for klinikken tilveiebringe 120 doser omfattende en måneds behandling, avhengig av behandlingsprogrammet som skal følges.

Dental karies er et ubikvitært problem, særlig hos eldre pasienter. Den dominerende form av dental karies hos eldre pasienter er rotoverflatelesjoner og periodiske karieslesjoner. De overmettede løsninger ifølge den foreliggende oppfinnelse er blitt funnet å ha en særlig gunstig virkning når de benyttes som del av et flerkomponent forebyggende behandlingsprogram. Dette behandlingsprogram tar sikte på samtidig å øke tannmotstandsdyktigheten, å senke syreangreps-raten og å øke de intra-orale fysiologiske vedlikeholds-prosesser. For eksempel blir de overmettede løsninger fortrinnsvis benyttet i forbindelse med behandlingskomponenter valgt blant: A. Oral hygiene: valgt blant tanntrådpussing, vanlig tannpuss med fluoridtannpasta og rensing av tannoverflater med bomullsdotter. Daglig bruk av fluoridtannpasta er for å opprettholde fluoridnivåene oppnådd ved trinn B nedenfor; B. Typisk fluoridanvendelse: for eksempel selvdosering av fluoridgel ved hjelp av spesiallagde kanaler av myk plast (slik som Mouthguard<®->materiale), f.eks. nøytral natriumfluoridgel inneholdende 0,5-1 % F. Fluoridanvendelsen er fortrinnsvis etterfulgt av at munnen renses grundig med vann for å fjerne resterende gel og for å forhindre svelging av fluorid; og C. Spyttkjertelstimulering: for eksempel ved en ikke-søtet tyggegummi for pasienter med xerostomi (tørr munn) for å stimulere spyttutsondring.

Det er særlig foretrukket at et slikt forebyggende behandlingsprogram bør følges før restitusjonsprosedyrer foretas hos høyst kariesømfintlige pasienter. Reminerali-seringen av noen lesjoner vil lette gjennomføringsprosedyrene ved styrking av vevet. Også ømfintligheten hos tennene senkes ettersom lesjonen reherder og eksponerte dentalkanaler lukkes. Det er videre ønskelig å bedre kjemien i friske tannoverflater før omfattende gjenoppbygnings- eller reparasjonsarbeider startes, særlig ettersom mange remineraliserte lesjoner ikke behøver å repareres, såfremt ikke pasienten ønsker reparasjon av estetiske årsaker.

Behandling ved bruk av overmettede løsninger i forbindelse med komponent B er blitt funnet å være særlig gunstig, spesielt hos kreftpasienter. Kreft i alle dets former er høyst tilstedeværende i dagen samfunn, og mange av behand-lingene forbundet med de ulike former innehar alvorlige bivirkninger. For eksempel av de én million mennesker i USA som utvikler kreft hvert år, lider over 400000 personer av orale komplikasjoner fra kreftbehandlingen. I tillegg er det 25000 personer pr. år som utvikler leukemi. Uheldigvis påvirker de fleste kreftbehandlinger normalt vev så vel som syke celler. Ettersom behandlingen blir mer intens og mer virkningsfull, øker virkningene på normalt vev, og munnhulen blir ofte stedet for alvorlige bivirkninger.

De orale komplikasjoner av kreftbehandling er som et minimum smertefulle, og som det mest alvorlige, livstruende. Disse orale bivirkninger (især hos pasienter som underkastes kjemoterapi og strålebehandling for kreft i hodet og nakke, innbefatter Hodgkins sykdom og lymfom) innbefattende mukositt, xerostomi, osteoradionekrose, candidiasis og sekundære infeksjoner slik som herpes. Kjemoterapeutiske medikamenter bevirker også en mangfold av symptomer som kan påvirke spisingen, slik som stomatitt, sår hals, endring i smaksopplevelse, magekramper, følelse av metthet, nausea, oppkast eller diaré. Feilernæring er derfor en vanlig konsekvens av de orale komplikasjoner. Andre bivirkninger innbefatter monoliasis, dysfagi, tannoverømfintlighet og voldsom dental karies.

Benmargstransplantasjon (BMT) er for eksempel blitt funnet å være virkningsfullt ved behandling av leukemi, lymfom og noen faste tumorer. Før en benmargstransplantasjon fore-skrives intensiv kjemoterapi og total kroppsbestråling (for allogeniske BMT-pasienter) på pasienten i et forsøk på å ødelegge alle kreftceller. Doseringene må være så høye at benmargen ødelegges og etterlater pasienten helt avhengig av hjelpebehandling til forsvar mot infeksjon inntil ny marg innpodes og starter å funksjonere.

Denne intensivbehandling setter BMT-pasienter i behov av dental intervensjon, ettersom pasientens immunsystem under-trykkes. Majoriteten av BMT-pasienter som dør gjør dette på grunn av en infeksjon. Reversert isolasjon og profylaktiske antibiotika er virksomme til å forhindre mikrobielle infeksjoner bortsett fra infeksjoner som kommer i munnen. Således kan mikroorganismer ankomme blodstrømmen gjennom ulcerasjoner i orale slimhinner, resulterende i septikemi og i mange tilfeller dødsfall. Studier har vist at 25 % av dødsfallene fra infeksjoner var av oral opprinnelse (slik det for eksempel er dokumentert i Research Report on Leukaemia, utgitt ved Office of Cancer Communications, National Cancer Institute, NH Publication nr. 88-329, 1988, og Epstein, J.B. i Infection prevention in bone marrow transplantation and radiation patients, NCl Monogr. 9 73-85, 1990).

Mukositt er derfor en vanlig konsekvens ikke bare ved (høydose) strålingsbehandling, men også for pasienter som underkastes benmargtransplantasjon. Denne smertefulle tilstand vises tre dager etter induksjonsterapien og fortsetter vanligvis inntil innpoding finner sted. Smerten er ofte så høy at pasienten ikke kan spise og behøver en høy dose av morfin. Dette setter pasienten ytterligere ut av spill slik at parenteral ernæring er nødvendig for å opprettholde næringsnivåene. Mukositt bevirkes av ikke-spesifikke inhibitoriske virkninger av det kjemoterapeutiske middel og bestråling på mitosis av de hurtigdelende epitelceller. Atrofiske endringer og eventuelt ulcerasjon er et resultat av denne reduksjon i fornyelsesraten av de basale epitelceller. Tapet av integritet av epitelium tilveiebringer en åpning for ankomst av orale mikroorganismer ved tidspunktet for maksimal myelosuppresjon (nadir). Den orale flora er blitt funnet å være den hyppigste kilde til sepsis hos kreftpasienter med granulocytopeni. (NH, ibid). Ikke-keratinisert mukosa er mer sårbar for kjemoterapeutiske midler enn keratinisert mukosa; følgelig er den høyst vaskulære overflate på bunnen av munnen et hyppig sted for ankomst for den orale flora.

Ytterligere degenererende og vaskulære endringer i submukosa, xerostomi og reaktivering av latente virus, påvirker epitelium direkte. Lokale irritasjoner slik som mistilpassede dentale anordninger og oppsprukne eller grove reparasjoner, kan ytterligere kompromittere den orale mukosa.

Selv om klorheksidin er blitt vist å være anvendbar til forhindring av bakterie- og soppinfeksjon, er det ingen konsistente funn om verdien av klorheksidin til reduksjon av mukositt hos kreftpasienter. Det virker trolig på den sekundære mikrobielle initiering av allerede påvirket vev. Prob-lemet med dets anvendelse er at straks mukositt starter, gjør alkoholinnholdet i klorheksidinsammensetningene det vanskelig for pasienten å gjøre bruk av selv en halv styrke. Det er vanskelig å tvinge pasienter som opplever sterk smerte og som allerede er på morfin, til å bruke noe som øker smerten.

Mange av disse bivirkninger kan minimeres med rigorøse, preventive betingelser. I forbindelse med oral preventiv behandling, er kjemisk bedring av det orale miljø vesentlig for å beholde den mukosale barriere intakt. Det er nå overraskende blitt funnet at den kjemiske bedring med den overmettede løsning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, fortrinnsvis sammen med et flerkomponent behandlingsprogram slik det er blitt beskrevet ovenfor, er virksomt til å senke mukositt og å øke overlevelse og restitusjon. De foreliggende overmettede løsninger er virksomme til behandling eller forhindring både av det bløte vev og de problemer med hardt vev eller bivirkninger som er nevnt ovenfor.

De overmettede løsninger ifølge den foreliggende oppfinnelse er derfor anvendbare ved behandling eller forhindring av enhver sykdom, lidelse eller tilstand som krever (a) remineralisering eller metning av hardt oralt vev (ettersom disse løsninger i vesentlig grad øker den naturlige, pågående remineraliseringsprosess); og (b) antiinflammatorisk, innbefattende antimukositt, og antiinfektivt, innbefattende antiseptisk, behandling av periodontalt bløtt vev. Virkningene på bløtt vev med disse løsninger er særlig uventede og innbefatter positive effekter på tannkjøttet, bløte og harde palataler, tunge og munngulv. Inflammasjon, ulcerasjon, erytem og erupsjoner i slimhinnemembranen kan alle behandles eller forhindres med disse overmettede løsninger.

Det visualiseres derfor at de følgende pasientgrupper vil ha gunstige virkninger av bruken av de overmettede løs-ninger i henhold til oppfinnelsen: Onkologipasienter som er underkastet strålebehandling og/eller kjemoterapi, både under behandling og etter behandling så lenge som salivafunksjonen er svekket (måneder til år) ;

Benmargstransplantasjonspasienter som ofte utvikler fatale infeksjoner i munnhulen under og etter behandling. Det overmettede kalsium/fosfat-munnvaskemiddel senker mukositt og øker overlevelsen og restitusjonen, sparer pasienten for smerte og ubehag og forkorter sykehusoppholdet. Hos pasienter med graft versus host-reaksjon kan endringene i spyttkjertlene og oral mukosa vare i flere år og være meget smertefulle;

Pasienter som lider av medisinske tilstander hvor spyttutsondringen er redusert eller fraværende (xerostomi). Spesifikke eksempler innbefatter Sjøgrens syndrom, forskjellige tilknyttede vevsnedbrytende tilstander, og medfødt fravær av spyttkjertler;

Pasienter med nedsatte salivafunksjoner på grunn av tildosering av forskjellige medikamenter, som har en bivirk-ning som bevirker svekkelse av salivafunksjonen (psykiatriske tilstander, høyt blodtrykk, "tørr munn"-reaksjoner på medisinering, etc);

AIDS-pasienter, for å styre deres dårlige mukositt og monoliasis som finner sted i fremskredne tilstander av syk-dommen ;

Pasienter med høy følsomhet mot dental karies uten spesifikk systemisk sykdom;

Pasienter med inflammatoriske og/eller ulcerative lesjoner i munnhulen - enten akutte, kroniske eller periodiske; og

Hvilke som andre pasienter, innbefattende pasienter med følsomme tenner, og dem som ønsker å styrke tennene mot dental karies og å fremme bedre oral helse - ved å kombinere en fluoridbehandling med munnvask med overmettet løsning.

For remineralisering bør de overmettede løsninger benyttes i det minste to ganger og opp til ti ganger pr. dag ved en tid når ingen mat eller drikke inntas i minst 3 0 minutter etter rensing. Dersom det kombineres med fluoridgel, skal den overmettede løsning benyttes etter fluoridbehand-lingen. Ved anvendelsen antas det at de foretrukne overmettede løsninger i henhold til denne oppfinnelse danner, i munnhulen når saliva er til stede, en blanding med 4,7-5 mM kalsium; og 3-3,3 mM fosfat; ved pH 6,9-7,1.

Kreft- eller BMT-pasienter kan behøve ca. fem behandlinger pr. dag. I tilfelle alvorlig mukositt kan de overmettede løsninger benyttes opp til tolv ganger pr. dag. Vanligvis er fra 15 til 40 ml av den ferdige overmettede løsning nødvendig pr. behandling, omfattende totrinns-rensing. For eksempel ved tilfellet av en 20 ml-behandling, renser pasienten først med 10 ml av den overmettede løsning i ca. 1 minutt, spytter ut, og gjentar deretter prosedyren.

Remineralisering etter det preventive behandlingsprogram som er nevnt tidligere kan fullføres hos "normale" pasienter etter ca. 2 uker med to daglige behandlinger etterfulgt av ca. 1 uke med én daglig behandling; imidlertid kan behandlingen deretter fortsette. Kreft- eller BMT-pasienter kan ha behov av å fortsette behandlingen uendelig eller i det minste inntil tilbakekomst av normal salivafunksjon, hvorpå behandlingen kan følge mønsteret for "normale" pasienter.

Derfor blir det med den foreliggende oppfinnelse ytterligere tilveiebragt en fremgangsmåte for (a) remineralisering av tenner; (b) forebygging eller lindring av mukositt for tilfeller med behov av slik behandling; og (c) forhindring av infeksjon i munnhulen hos pasienter med svekket immunsystem, hvorved fremgangsmåten omfatter periodisk rensing av munnhulen med en overmettet løsning slik det er blitt beskrevet ovenfor.

Eksempler

Den foreliggende oppfinnelse vil nå bli illustrert med henvisning til de etterfølgende eksempler.

EKSEMPEL 1; Sammensetning til salivaerstatning

Den følgende sammensetning er egnet for anvendelse av pasienter/personer med nedsatt salivautsondring (dvs. å fukte og smøre munnhulen og å virke som et salivasubstitutt eller en erstatningsløsning).

Salivasubstituttet omfatter to separate konsentrat-løsninger, hvorav hver fortynnes med vann og lagres separat. Omtrent like volumer av de to løsninger blandes rett før innførsel i munnhulen. De to løsninger er:

A. Et friskt minttilsatt kalsiumkonsentrat; og

B. Et friskt minttilsatt fosfatkonsentrat, fremstilt som følger:

A_. Kalsiumkonsentrat

B_. Fos f atkonsentrat

Hver av disse to konsentrater ble fylt i en separat 25,0 ml beholder av høytetthetspolyetylen. Hver beholder ble forseglet med en åpningsavslørende krympefilm og plassert i en pappeske. Pakningen og/eller esken(e) ble merket med følgende retningslinjer: Fjern krympefilmen og hetten. Hele innholdet i beholderen skal blandes med 925 ml vann før anvendelse. En målekopp (innbefattet i pakningen) bør benyttes for å blande sammen like volumer av den fortynnede kalsiumløsning (12,5 ml) og fortynnede fosfatløsning (12,5 ml). Umiddelbart etter blanding bør en halvdel av innholdet i målekoppen benyttes til å rense munnhulen i 1 minutt, og dette repeteres med det resterende innhold i målekoppen. For de beste resultater anbefales det at følgende renseprosedyre følges: Uke 1-2 rense munnen to ganger pr. dag (morgen og kveld) i 2

minutter.

Uke 4-6 rense munnen én gang pr. dag (morgen og eller kveld)

i 2 minutter.

Deretter rense munnen to ganger pr. uke i 2 minutter.

Den overmettede løsning kan benyttes til rensing av munnen så ofte det er nødvendig for å fukte og smøre munnen, som et hjelpemiddel til erstatning av nedsatt salivautsondring. Når rensingen er ferdig spyttes løsningen ut.

Den kjemiske sammensetning av disse ferdige, fortynnede råløsninger vil være som følger:

Kalsiumråløsning ( 25, 0 ml konsentrat + 925 ml vann)

Fosfatråløsning ( 25, 0 ml konsentrat + 925 ml vann)

Eksempel 2: Remineraliseringsløsning

Overmettede løsninger i henhold til oppfinnelsen kan alternativt fremstilles ved: A. Kalsiumkonsentrat ( 1 US gallon - 3785 ml) B. Fosfatkonsentrat ( 1 US gallon - 3785 ml)

I hvert tilfelle strøs saltene sammen i en 4000 ml rustfri stålbeholder. De tilføres deretter gradvis til 2000 ml vann for overrisling i en 4000 ml Erlenmeyer-kolbe. Så snart reaksjonen har roet seg, tilføres tilstrekkelig vann til å få 1 US gallon (3785 ml) . Konsentratet føres deretter gjennom et stort 4 0 cm filterpapir til en plastbeholder. Deretter pakkes konsentratet i 25 ml volumer i 30 ml plasttuber.

For å tilberede remineraliseringsløsningen fortynnes 25 ml av hvert konsentrat separat med 925 ml (1 US kvart) drikkevann for å danne råløsninger. 3 0 ml av hver råløsning blandes sammen for å danne remineraliseringsløsningen.

Eksempel 3: Remineralisering av karieslesjoner

hos eldre pasienter

To studier ble utført uavhengig av hverandre.

Studie 1

Totalt 171 pasienter ble studert. Alderen hos pasientene varierte fra 2 1/2 til 76 år. Data fra 30 pasienter, med alder 45 år og eldre, er innbefattet i dette eksempel. Pasientene ble valgt på grunn av eksisterende omfattende karies og/eller dokumenterte historier med stor kariesømfintlighet over flere år.

På grunnlag av generell helsestatus ble de 3 0 deltagende personer delt i to grupper. De 18 pasienter innbefattet i Gruppe A led av ulike diagnostiserte sykdommer innbefattende diabetes, høyt blodtrykk, Parkinsons sykdom og kreft, og mottok ulike typer medikamenter. I kontrast til dette besto Gruppe B av 12 sunne individer som ikke var på noen medisinering. Dette eksempel dekker bare de første 4 år med behandling.

Studie 2

Flere enn 500 pasienter av alle aldre deltok i dette studie, men dette eksempel innbefatter bare funn hos 94 pasienter med alder 45 år og eldre.

I begge studier ble de preventive prosedyrer forklart og demonstrert for hver pasient enten individuelt eller i små grupper, og skrevne instruksjoner ble også tilveiebragt. Kort fremsatt, var de preventive prosedyrer som følger: 1. Oral hygiene: Tanntrådrensing, vanlig tannbørsting med fluoridtannpasta, og rensing av tannoverflater med bomullsdotter. 2. Rettede fluoridanvendelser: Selvdosering av fluoridgel ved hjelp av spesiallagde biter av myk plast (Mouthguard<®> materiale). Nøytral natriumfluoridgel inneholdende 1 % F ble foreskrevet for de fleste pasienter. I noen tilfeller ble det benyttet gel med kun halve konsentrasjonen av F. Den opprinnelige plan for hjemmebehandling besto av to 5 minutters anvendelser pr. dag i 2 uker, etterfulgt av en daglig anvendelse i ytterligere 2 uker. Etter hver behandling ble munnen renset grundig med vann for å fjerne resterende gel og å forhindre svelging av fluorid. Hos noen pasienter ble et begrenset antall hjelpebehandlinger foreskrevet på individuell basis ved ulike tider under studieperioden. 3. Remineraliserende munnvask: Sammensetningen av den remineraliserende overmettede løsning ved pH 7,0 (± 0,2) var 4,7 mM Ca, 2,96 mM P04, 0,107 M Na, 0,103 M Cl og 0,25 mM fluorid.

Remineraliseringsløsningen ble fremstilt i hovedsak i henhold til Eksempel 2, men med tilsats av 19 mM fluorid i fosfatkonsentratet; resulterende i 0,5 mM fluorid i fosfatrå-løsningen (følgelig 0,25 mM i den overmettede løsning). De to råløsninger (som ble lagret separat og blandet som beskrevet i Eksemplene 1 og 2 umiddelbart før anvendelse) omfattet:

Kalsiumråløsning ( a)

Fosfatråløsning ( b)

En rens på 2 minutter ble foreskrevet etter hver rettet fluoridanvendelse. Når fluoridgelbehandlingen var ferdig, ble pasienter med begrenset salivautsondring spurt om å fortsette å benytte renseløsningene to ganger pr. dag etter tannbørsting. 4. Spyttkjertelstimulering: En ikke-søtet tyggegummi ble fremstilt og foreskrevet for pasienter med xerostomi for å stimulere salivautsondring.

De to studier som er beskrevet var avvikende på flere måter. I studie 1 var ikke pasientene under nøye overvåkning etter de første 4-6 uker, da de preventive behandlingsprose-dyrer var ferdige. Noen pasienter ble tilbakekalt bare ved intervaller på 6 til 12 måneder for gjenundersøkelse, mens andre ble undersøkt ved kortere intervaller for å få restitu-erende eller periodontal behandling. Ved alle avtaler ble opp-rettholdelse av god oral hygiene vektlagt. Ytterligere tilfør-sler av renseløsning ble holdt tilgjengelig for alle deltagere under det første år, men etterfølgende fluoridgel og remine-raliseringsløsning ble gitt i hovedsak til pasienter med nedsatt salivafunksjon. Således fulgte ikke alle deltagerne den samme rutine etter den opprinnelige preventive behandling. I kontrast ble deltagerne i studie 2 nøye overvåket og gitt remineraliseringsløsninger som forespurt og fluorid slik det ble ansett nødvendig. Pasienter som syntes å ha stabil oral helse ble tilbakekalt mindre hyppig enn onkologipasienter som hadde større risiko for å miste tennene.

Funnene i begge studier bekrefter evnen til med behandlingssystemet å remineralisere aktive karieslesjoner. Den største suksess ble oppnådd med rotoverflatelesjoner.

Forekomsten av nye karieslesjoner i begge grupper sank til nær null. Fluoridinnholdene i emalje, dentin og sement økte markert, til et nivå hvor krystallittene syntes å bli mer bestandige mot demineralisering. Det faktum av karies-bestandigheten vedvarte over flere år, tillater ytterligere tiltro til denne forklaring. Noen av pasientene hadde nå ikke hatt noen hull i opp til 16 år; og flere i opp til 10 år. Fordelen er helt klart ikke bare et midlertidig fenomen, men representerer en permanent økning i tannbestandigheten mot karies.

Eksempel 4: Kliniske studier på BMT-pasienter -

Virkninger på bløtt vev

For å stimulere salivautsondring, ble BMT-pasienter forsynt med inert tyggegummi. De ble også gitt individuell veiledning om hensiktsmessig tannhygiene, så vel som ernær-ingsråd.

For å minimere farene for septikemi ble det innført rigorøs styring av de orale betingelser. Dette eksempel pre-senterer funnene fra en retrospektiv studie med sammenligning av pasienter som mottok en intens oral preventiv behandling

(innbefattende løsningen ifølge den foreliggende oppfinnelse)

under sykehusoppholdet, med dem som ikke mottok slik behandling .

Benmargstransplantasjonsprotokollene var de samme for alle pasienter. Behandlingsbetingelsene for autologe benmargstransplantasjonspasienter var:

For allogene benmargstransplantasjonspasienter, var behandlingsbetingelsene:

Cytoksan 60 mg/kg/dag x 2

Total kroppsbestråling 300 Rads/QDX gitt to ganger per dag

Alle pasienter mottok opplæring om forebyggelse og omfattende dentalt stell før terapien. Alle pasienter full-førte deres dentalbehandling før de gikk i terapi. Før terapien begynte ble alle pasienter holdt ved betingelser med daglig bruk av spesiallagde fluoridtrakter med 2 % natriumfluorid. (Fluoridgel plasseres i den spesiallage trakten og settes inn i munnen i ca. fem minutter to ganger pr. dag.) Klorheksidin ble benyttet så lenge som pasienten kunne tolerere dette - vanligvis inntil begynnelse av mukositt.

Alle BMT-resipienter ble henvist fra Hematology-Oncology Division of New England Medical Center, Boston, M.A.,

USA.

Gruppe 1 19 BMT-pasienter som hadde mottatt grundig dentalt stell før ankomst til terapien, ble tildelt spesiallagde f luoridtrakter med 2 % natriumf luorid og Peridex<®->rensevæske b.i.d., uten noen oppfølgende dentalbehandling. Salin- og peroksidrensemidler, 2-2-2-løsninger, Peridex<®> og Nystantin<®>, ble benyttet. Profylaktisk antibiotika og acyclovir ble benyttet.

Gruppe 2 3 9 BMT-pasienter som hadde mottatt grundig dentalt stell før ankomst til terapien, og gjennom sykehusoppholdet, ble tildelt spesiallagde fluoridtrakter med 2 % natriumfluorid og Peridex<®->rensemiddel b.i.d., og overmettede kalsium/f osf at-remineraliseringsrensevæsker i henhold til Eksempel 3. ( 2 US f 1. oz. (59 ml) ble benyttet 4-5 ganger per dag). Peridex<®> og Nystantin<®> ble benyttet. Profylaktisk antibiotika og acyclovir ble benyttet.

Opptegnelsene om 58 benmargstransplantasjonspasienter (19 allogene; 39 autologe) i en alder av 20-57 år ble gjennom-gått med hensyn til lengde av opphold (etter transplantasjon), dager med nøytropeni, dager med morfin, dager med feber, dager med infeksjon, total parenteral ernæring (TPN) og varighet av mukositt.

Når allogene og autologe transplantasjoner ble adskilt, hadde de allogene transplantasjonspasienter større vanskeligheter ved alle målinger enn de autologe. I alle tilfel-ler hvor det ikke var foretatt dental preventiv behandling ble det utviklet alvorlig og langvarig mukositt; i ett av disse tilfeller ledet en systemisk infeksjon med opphav i munnen til pasientens død. De allogene pasienter som hadde hatt den dentale preventive behandling hadde meget mild mukositt bortsett fra dem som utviklet graft vs. host-reaksjon (reaksjon mot innpoding fra annen organisme) og døde.

Resultatene av denne retrospektive studie demon-strerer at en preventiv anvendelse av en overmettet kalsium/fosfat-løsning i henhold til denne oppfinnelse kan beskytte oral mukosa, behandle og forhindre mukositt og redusere alvorligheten av infeksjon og lengden av opphold i reversert isolasjon.

Eksempler 5 & 6: Sinkholdige munnrensemidler

I henhold til metodene i Eksemplene 1 og 2, ble de følgende råløsninger fremstilt fra de følgende konsentrater, og blandet (komponent (a): komponent (b) = 1:1) for å danne en overmettet løsning med pH 7 inneholdende (5) sink. men i hovedsak ikke noe fluorid; og (6) fluorid og sink:

Eksempler 7- 9: Munnrensemidler med ikke- nøytral pH

I henhold til metodene ifølge Eksempler 1 og 2, ble de følgende råløsninger fremstilt fra de følgende konsentrater, og blandet (komponent (a): komponent (b) = 1:1) for å danne en overmettet løsning med ikke-nøytral pH:

Eksempel 7 - Overmettet løsning med pH 6, 5

EKSEMPEL 7

I dette eksempel ble ioner tilført som følger:

I disse eksempler ble ioner tilført som følger:

Eksempel 10

Den overmettede løsning dannet i henhold til Eksempel 7 kunne alternativt være dannet av kalsium (komponent (a)) råløsningen og konsentratløsningene beskrevet der, men med erstatning av fosfat (komponent(b))-råløsningen og

konsentratløsningene med:

Eksempel 11

De følgende konsentrater ble fremstilt i henhold til metoden ifølge Eksempel 1

I tilfellet med løsning A var fortynningen fra konsentrat til råløsning 3 8 ganger som i Eksempel 1, mens i tilfellet med løsning B var fortynningen fra konsentrat til råløsning 4 0 ganger.

Claims

1. Sammensetning egnet for bruk som dentalt rensemiddel eller munnvaskemiddel, karakterisert ved at sammensetningen omfatter: (a) en kalsiumkomponent (kalsiumråløsning) som i seg selv omfatter en vandig løsning av kalsiumioner med konsentrasjon i området 4-80 mM og med 40-400 mM stabiliseringsmiddel; og forbundet dermed men adskilt derfra, (b) en fosfatkomponent (fosfatråløsning) som i seg selv omfatter en vandig løsning av (orto)fosfationer med konsentrasjon i området 1-64 mM og med 4 0-4 00 mM stabiliseringsmiddel; hvorved komponentene ved blanding og før bruk danner en løsning som er overmettet med hensyn til kalsiumfosfater og i hovedsak er uten karbondioksid og har pH i området 5-8.

2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den overmettede løsning forblir overmettet i minst 1 minutt ved kroppstemperatur.

3. Sammensetning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at komponentene (a) og (b) i hovedsak består av kalsiumioner, ortofosfationer, natriumioner, kloridioner og eventuelt fluorid og/eller sinkioner, og/eller fargestoffer, smaksstoffer og/eller konserveringsmidler, men i hovedsak er uten andre bestanddeler enn dem som normalt er til stede i saliva.

4 . Sammensetning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den overmettede løsning forblir overmettet ved rom- eller omgivelsestemperatur i minst én time.

5. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den overmettede løsning har pH omtrent nøytral.

6. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter: (a) en kalsiumkomponent (kalsiumråløsning) som i seg selv omfatter en vandig løsning av kalsiumioner med konsentrasjon i området 5-20 mM og med 80-200 mM stabiliseringsmiddel, og forbundet dermed men adskilt derfra, (b) en fosfatkomponent (fosfatråløsning) som i seg selv omfatter en vandig løsning av (orto)fosfationer med konsentrasjon i området 4-8 mM og 80-200 mM stabiliseringsmiddel hvorved komponentene ved blanding og før bruk danner en løsning overmettet med hensyn til kalsiumfosfater, hvor den overmettede løsning i hovedsak er uten karbondioksid og andre bestanddeler som normalt ikke er til stede i saliva, bortsett fra eventuelt fluorid og/eller sinkioner, og/eller fargestoffer, smaksstoffer og/eller konserveringsmidler; og hvor den overmettede løsning har pH i området 5-8.

7. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at konsentrasjonen av kalsiumioner i kailsiumråløsningen er i området 5-20 mM.

8. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at konsentrasjonen av fosfationer (total (orto)fosfat) i fosfatråløsningen er i området 4-8 mM.

9. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at komponent (b) omfatter en blanding av énbasisk fosfat med tobasisk fosfat i forholdet 1:2-1:8.

10. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at stabiliseringsmidlet omfatter natriumklorid.

11. Sammensetning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hver av komponentene (a) og (b) omfatter både natriumioner og kloridioner, hver uavhengig i konsentrasjonsområdet 0-0,5 M.

12. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter: (a) en kalsiumkomponent (kalsiumråløsning) som i seg selv omfatter en vanlig løsning av kalsiumioner med konsentrasjon i området 5-32 mM og med 80-2 0 0 mM stabiliseringsmiddel; og forbundet dermed men adskilt derfra, (b) en fosfatkomponent (fosfatråløsning) som i seg selv omfatter en vandig løsning av (orto)fosfationer med konsentrasjon i området 3-20 mM og 80 - 200 mM stabiliseringsmiddel hvorved komponentene ved blanding og før bruk danner en løsning overmettet med hensyn til kalsiumfosfater, hvor den overmettede løsning i hovedsak er uten karbondioksid og andre bestanddeler som normal ikke er til stede i saliva, bortsett fra eventuelt fluorid og/eller sinkioner, og/eller fargestoffer, smaksstoffer og/eller konserveringsmidler, og hvor den overmettede løsning har pH i området 5-8.

13. Konsentratsammensetning, karakterisert ved at den omfatter: (a) et kalsiumkonsentrat som i seg selv omfatter en vandig løsning av kalsiumioner og et stabiliseringsmiddel; og forbundet dermed men adskilt derfra, (b) et fosfatkonsentrat som i seg selv omfatter en vandig løsning av fosfationer og stabiliseringsmiddel, hvor kalsium- og fosfationene og stabiliseringsmidlet er til stede i slike mengder at det ved fortynning av hvert av konsentratene (a) og (b) med vann derved blir dannet komponenter (a) og (b), henholdsvis, slik det er definert i krav 1, og hvorved det ved blanding av de to råløsninger (a) og (b) som derved blir dannet, blir fremstilt en løsning overmettet med hensyn til kalsiumfosfater og i hovedsak uten karbondioksid og med pH i området 5-8, og hvor løsningen forblir overmettet i minst 1 minutt ved kroppstemperatur.

14. Konsentratsammensetning, karakterisert ved at den omfatter: (a) et kalsiumkonsentrat som i seg selv omfatter en vandig løsning av kalsiumioner i konsentrasjonsområdet 8-2120 M og med opp til 6,5 M stabiliseringsmiddel, og forbundet dermed men adskilt derfra, (b) et fosfatkonsentrat som i seg selv omfatter en vandig løsning av fosfationer i konsentrasjonsområdet 2-2440 mM og med opp til 6,5 M av et stabiliseringsmiddel, hvorved det ved fortynning av hvert av konsentratene (a) og (b) med vann og deretter blanding av de to råløsninger (a) og (b) som derved blir dannet, fremstilles en løsning overmettet med hensyn til kalsiumfosfater og i hovedsak uten karbondioksid, med pH i området 5-8, og hvor mengden av stabiliseringsmiddel er tilstrekkelig til å sikre at kalsium- og fosfationene forblir i overmetning i minst 1 minutt ved kroppstemperatur.

15. Pakning, karakterisert ved at den omfatter en konsentratsammensetning i henhold til krav 13 eller krav 14, i tillegg til instruksjoner for fortynning av hvert av konsentratene (a) og (b) med vann og deretter blanding av de resulterende råløsninger (a) og (b).

16. Pakning, karakterisert ved at den inneholder en råløsningssammensetning i henhold til hvilke som helst av krav 1-12, i tillegg til instruksjoner for blanding av råløsningskomponentene (a) og (b), og deretter for bruk av den resulterende overmettede løsning som et munnvaskemiddel eller et rensemiddel for munnhulen.

17. Pakning ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved at instruksjonene videre omfatter hvordan nevnte råløsninger skal benyttes i forbindelse med en topisk fluoridanvendelse.

18. Pakning ifølge krav 17, karakterisert ved at det topiske fluorid omfatter 0,5-1 % fluorid ?

19. Pakning ifølge krav 15, karakterisert ved at det topiske fluorid omfatter 2 % natriumfluorid.

20. Anvendelse av sammensetningen eller pakningen i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, til fremstilling av et medikament for behandling eller forhindring av tilstander i det bløte vev i munnhulen.

21. Anvendelse ifølge krav 20, til fremstilling av et medikament for behandling eller forhindring av infeksjoner som har sin opprinnelse i munnen.

22. Anvendelse ifølge krav 21, hvor infeksjonen er eller er et resultat av candidiasis, monoliasis, reaktivering av latente virus og/eller sekundære infeksjoner, slik som herpestyper, og/eller septikemi.

23. Anvendelse ifølge krav 20, til fremstilling av et medikament for behandling eller forhindring av dysfagi.

24. Anvendelse ifølge krav 23, hvor dysfagien er forbundet med stomatitt, sår hals, smaksendringer, magekramper, følelse av metthet, kvalme, oppkast og/eller diaré.

25. Anvendelse ifølge krav 20, til fremstilling av et medikament for behandling eller forhindring av ulcerasjon av oral mukosa; inflammasjon av oralt bløtt vev; eller erupsjoner eller lesjoner i den orale slimhinnemembran.

26. Anvendelse ifølge krav 20, til fremstilling av et medikament for behandling eller forhindring av mukositt, erytem eller xerostomi.

27. Anvendelse av en sammensetning eller pakning i henhold til et hvilket som helst av kravene 1-16, til fremstilling av et medikament for behandling eller forhindring av enhver sykdom, lidelse eller tilstand som påkrever remineralisering eller modning av oralt hardt vev.

28. Anvendelse i henhold til et hvilket som helst av kravene 20-27, til fremstilling av et medikament for behandling av benmargstransplantasjons- eller AIDS-pasienter.

29. Anvendelse i henhold til et hvilket som helst av kravene 20-27, til fremstilling av et medikament for behandling av kreftpasienter som er underkastet kjemoterapi eller strålebehandling.

30. Anvendelse av en sammensetning ifølge hvilke som helst av kravene 1 til 12, til fremstilling av et medikament for en del av et flerkomponentsbehandlingsprogram.

31. Anvendelse ifølge krav 30, hvor flerkomponentsbehandlingsprogrammet omfatter en topisk fluoridanvendelse.

32. Anvendelse ifølge krav 31, hvor det topiske fluorid omfatter 0,5-1 % fluorid.

33. Anvendelse ifølge krav 31, hvor det topiske fluorid omfatter 2 % natriumfluorid.

34. Fremgangsmåte for fremstilling av en løsning overmettet med hensyn til kalsium og fosfater, for bruk som et oralt rensemiddel, idet løsningen omfatter: kalsiumioner i en konsentrasjon i området 2-40 mM; (orto)fosfationer i en konsentrasjon i området 0,5-32 mM; og natriumioner i en konsentrasjon i området 0-0,5 M,karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter a) å tilveiebringe en kalsiumråløsning omfattende 4-80 mM kalsiumioner og 0-400 mM natriumklorid; (b) å tilveiebringe en fosfatråløsning omfattende 1-64 mM (orto)fosfater og 0-400 mM natriumklorid; og (c) å blande råløsningene (a) og (b), hvorved det fremstilles en løsning overmettet med hensyn til kalsiumfosfater og i hovedsak uten karbondioksid, med pH i området 5-8, og hvor mengden av stabiliseringsmiddel er tilstrekkelig til å sikre at kalsium- og fosfationene forblir i overmetning i minst 1 minutt ved kroppstemperatur.