NO313338B1 - Låsesylinder - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en låsesylinder for feste i en lås, hvor låsesylinderen kan fri-gjøres fra låsen bare ved samtidig bruk av en tilhørende nøkkel og et hjelpeverktøy som styrer et sperreelement til en frigjøringsstilling, hvor sperreelementet er bevegelig mellom en sperrestilling og minst en frigjøringsstilling etter dreining av sylinderkjernen fra nøk-kelens uttrekksstilling.

En sylinderlås er beskrevet i patentskrift DE-PS 597 570, hvor to pinner som strekker seg parallelt med låsesylinderens langsgående akse, fremspringer fra én låsesylinder og, under passering gjennom tilsvarende hull i låsekassebunnen og låse-kassedekselet i en tapplås, griper inn i tilpassede hull i den motstående låsesylinder. Én av de to pinner er forsynt med en fordypning som et fjærbelastet sperreelement springer inn i når låsesylindrene settes sammen. Sperreelementet er anordnet i låsesylinderens hus som har en skrå kanal hvis åpning vender ut mot sylinderkjemens ende. Åpningen strekker seg slik at den er forskjøvet i forhold til dreievinkelen i nøkkelens langsgående plan. Det er derfor nødvendig for å løsne dette feste å forskyve sylinderkjernen ved å dreie den til-hørende nøkkel i en vinkel slik at kanalåpningen står overfor nøkkelkanalen. Låseelementet kan så løsnes ved hjelp av et pinneformet hjelpeverktøy som både gjennomtrenger låse-åpningen i kanten og den skråformede kanal. Denne konstruksjon er komplisert. Dessuten vil demontering gjøre det nødvendig med en nøyaktig vinkeldreining slik at hjelpe verktøyet kan innsettes i kanalen. Dette krever relativt stor plass under monteringen slik at slike konstruksjoner finnes bare ved runde sylindere. Endelig skal det nevnes at festet av låsesylinderen også kan utføres uten den tilhørende nøkkel.

GB 384 524, US 1 987 735 og US 2 032 758 beskriver sylinderlåser med demon-teringssperreelement, og der sperreelementets funksjon avhenger av sylinderkjemens dreiestilling.

Det er et formål med oppfinnelsen å frembringe en låsesylinder av denne type som er enkel å produsere og hvor montering og demontering av låsesylinderen gjør det nød-vendig å bruke den tilhørende nøkkel og derved øke sikkerheten mot innbrudd.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved at sperreelementet er uten fjærbelastning i dets forskyvningsretninger, og er blokkert mot returforskyvning inn i frigjørings-stillingen av sylinderkjernen når sylinderkjernen står i nøkkelens uttrekksstilling.

Denne konstruksjon gir en forbedret låsesylinder. Monteringen, som kan utføres enkelt og lettvint, krever en nøkkel som hører til låsesylinderen. Sylinderkjernen må dreies med nøkkelen slik at låseelementet når sin frigjøringsstilling. I denne stilling er det mulig å innsette låsesylinderen for eksempel inn i en bøssing. Etter at låsesylinderen har blitt innsatt og dreid vil låseelementet nå låsestillingen på grunn av dreining av sylinderkjernen. Dette er også stillingen for å fjerne nøkkelen, idet sylinderkjernen blokkerer sperreelementet slik at den ikke returnerer til frigjøringsstillingen. Selv om hjelpe verktøyet skulle bli innført i denne stilling er det ikke mulig å flytte sperreelementet med den. Demontering av låsesylin deren krever derfor at den tilhørende nøkkel brukes for å dreie sylinderkjernen. Sperreelementet kan deretter bli flyttet tilbake ved hjelp av sperreverktøyet til frigjøringsstillingen som nå ikke er beskyttet. Låsesylinderen kan deretter demonteres. De nødvendige komponenter kan være fysisk små og er rimelige å produsere. De kan brukes med ovale sylindere uten større ulemper. Ettersom sammenstilling av låsesylinderen krever bruk av en nøkkel, kan ikke låsesylinderen innsettes på en uautorisert eller utilsiktet måte. Dette gir øket sikkerhet mot innbrudd. Selv om sperreelementet til en viss grad er tilgjengelig er det effektivt beskyttet mot flytting til frigjøringsstillingen. Låsesylinderen kan dessuten bare frigjøres på en bestemt måte. Sylinderkjernen må først dreies ved hjelp av nøkkelen. Sperreelementet kan så flyttes til frigjøringsstillingen ved hjelp av hjelpeverktøyet. Dette er den eneste måte å gjøre dette på. Sperreelementet flyttes fra frigjøringsstillingen til sperrestillingen ved hjelp av en tilsvarende styreflens i sylinderkjernen. Hvis to styreflenser anordnet i form av et tak er tilveiebrakt på sylinderkjernen, kan låsesylinderen installeres eller fjernes i to dreiestillinger av sylinderkjernen. Tidligere har det bare vært en eneste dreiestilling av sylinderkjernen for fjerning av låsesylinderen. Denne ovennevnte kompakte konstruksjon skyldes vesentlig det faktum at sperreelementet er konstruert som en sleide som kan bevege seg på baksiden av låsesylinderhuset på tvers av sylinderkjemens akse og som griper i låsestillingen. Følgelig hindres sperreelementet fra utilsiktet å nå frigjør-ingsstillingen og forblir i låsestillingen under stengningsvridningen etter at låsesylinderen har blitt montert. Selv voldsomme slag vil ikke kunne bringe sperreelementet ut av låsestillingen. I låsestillingen vil sperreelementets sleide gripe bak en avtrapping på tappen som fremspringer inn i låsesylinderhuset. Ettersom denne tappen er en solid komponent i låsehuset, vil selv ikke store krefter kunne bringe låsesylinderen ut av den innsatte stilling. Demontering krever innsettelse av hjelpeverktøyet inn i innløpsåpningen i sylinderhuset som strekker seg nærliggende sylinderkjernen. Hvis låsesylinderhuset er ovalt, kan innløpsåpningen for hjelpeverktøyet fortrinnsvis plasseres på buen av låsesylinderhuset som er lengst vekk fra sylinderkjernen. Følgelig er innløpsåpningen utformet som et åpent rom i låsesylinderens hus på yttersiden, og gjennomskjærer en styrenese forsynt med et skråplan for sperreelementet. Imidlertid skråner denne styrenese for sperreelementet i retning mot sylinderhusets ende hvor nøkkelen innsettes. Hjelpeverktøyet som innsettes gjennom innløpsåpningen vil derfor nå sperreelementets styrenese på en sikker måte. Imidlertid må sperreelementet flyttes ved at sylinderkjernen dreies slik at sperreelementet kan bringes til sin frigjøringsstilling ved hjelp av styrenesen. Dette fører til at sperreelementet frigjør tappen. Ytterenden av styrenesen strekker seg også inn i innløpsåpningen og hindrer derfor ikke en eventuell fjerning av låsesylinderen. Sperreelementets styrenese oppfyller også en dobbelfunksjon idet den på den ene side tjener til at sperreelementet kan flyttes tilbake ved hjelp av hjelpeverktøyet. På den annen side vil styrenesen representere en ekstra hindring som kompliserer ethvert forsøk på å fjerne låsesylinderen, og bidrar følgelig til å øke sikkerheten mot å bryte inn i låsesylinderen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med to låser av forskjellig utførelse, idet det henvises til de medfølgende tegninger, hvor fig. 1 er et sideriss av en sentral lås hvor låsesylinderen er innsatt, fig. 2 er et frontriss av låsen på fig. 1, fig. 3 er et riss av den tilhørende nøkkel, fig. 4 er et riss av hjelpeverktøyet konstruert i form av en nøkkel, fig. 5 er et forstørret riss av hjelpe verktøy ets stang, fig. 6 er et riss langs linjen VI-VI på fig. 5, fig. 7 viser sentrallåsen uten låsesylinderen innsatt (omtrent dobbel størrelse), fig. 8 er et frontriss av låsen på fig. 7, fig. 9 viser, delvis i gjennomskåret og delvis i lengdesnitt, den tilhørende låsesylinder i stillingen hvor nøkkelen kan fjernes, fig. 10 er et frontriss av låsesylinderen på fig. 9, fig. 11 er et snitt langs linjen XI-XI på fig. 9, fig. 12 er et riss som tilsvarer fig. 7 men ved innsettelse av låsesylinderen, fig. 13 er et snitt langs linjen XIII-XIII på fig. 12, fig. 14 er et snitt langs linjen XTV-XTV på fig. 12, fig. 15 er et langsgående snitt som tilsvarer fig. 12, men i en stilling hvor låsen kan fjernes, fig. 16 er snitt langs linjen XVI-XVI på fig. 15, fig. 17 er et riss som tilsvarer fig. 12, men med hjelpe-verktøyet innsatt og sperreelementet brakt ut av stilling for å kunne fjerne låsesylinderen, fig. 18 er et riss langs linjen XVIII-XVIII på fig. 16, fig. 19 er et perspektivriss av sperreelementet, fig. 20 er en espagnolett som mottar låsesylinderen, delvis i gjennomskåret og delvis i langsgående snitt, men hvor låsesylinderen ikke er innsatt, fig. 21 er et dreiet riss av fig. 20, og fig. 22 viser, delvis i langsgående snitt, et forstørret riss av espagnoletten med låsesylinderen innsatt.

Ifølge fig. 1-19, er en låsesylinder 1 tildelt en sentrallås 2. Slike låser brukes særlig i kontormøbler, for eksempel i pulter. Sentrallåsen 2 har et rørformet låsehus 3 som har et ovalt omriss og som fremspringer integrert fra en festeplate 4 av samme materiale. Denne forlengede festeplate 4 har hull 5 i kanten for innføring av festeskruer (ikke vist) som forbinder sentrallåsen 2 til møbelet.

En koplingspinne 7 er dreibart montert i rørbunnen 6 som fremspringer fra feste-platen 4. Koplingspinnen 7 er forsynt med et hode 8 av større diameter, som danner en eksentrisk plassert koplingsåpning 9. Enden av koplingspinnen 7 bærer en tverrpinne 10 som gjennomtrenger en bueformet åpning 11 i et låseelement 12 som er dreibart, i en viss utstrekning, på koplingspinnen 7. En lagringskrage 13 som fremspringer bortenfor rør-bunnen 6, og som er anordnet integrert med denne, danner to stoppskuldre 14 som er anordnet fra hverandre i en vinkel og samvirker med en aksialt rettet stopper 15 for låseelementet 12. Dette gjør det mulig å dreie låseelementet 12, som er utstyrt med en låsepinne 16, 180° i forhold til lagringskragen 13. Videre gjør inngrepet mellom pinnen og åpningen 10, 11 at koplingspinnen 7 også kan dreie 180° i forhold til låseelementet 12.

Koplingspinnen 7 er montert konsentrisk i forhold til det ovale låsehusets 3 bøyning på smalsiden. Fra rørbunnen 6 på den bortre side av koplingspinnen 7, fremspringer en tapp 17 som er anordnet parallelt med låsehusets 3 langsgående retning og har en tverrgående fordypning 18 i området som vender mot koplingspinnen 7 og som danner en avtrapping 18' som strekker seg i rett vinkel i forhold til låsehusets 3 langsgående retning.

Tappen 17 er plassert sikkert i rørbunnen 6 og kan motstå relativt store aksiale krefter. Det buede område nærliggende tappen 17 i låsehuset 3 har øverst en tverrgående fordypning 19 nærliggende rørbunnen 6.

Låsesylinderen 1 har en omkrets som er tilpasset låsehuset 3. Låsesylinderhuset S har derfor også et ovalt utseende som er kjennetegnet ved at to buede områder 20, 21 strekker seg over 180° og er sammenføyd ved hjelp av delene 22, 23 som strekker seg vinkelrett og parallelt. Sentrum av det buede område 20 er på linje med aksen som passerer gjennom sylinderkjernen 24.1 sylinderkjernen 24 løper en nøkkelkanal 25 som strekker seg langsetter og hvis ene smale side er åpen mot sylinderkjemens yttervegg. Pinnen 26 på en nøkkel 27 utformet som en flat nøkkel, kan innsettes inn i nøkkelkanalen 25. Håndtaket 28 ligger i plan med nøkkelpinnen 26. På den smale kant lengst bort fra ryggen 26', er nøkkelpinnen 26 forsynt med hakkliknende låsefordypninger 29 som tjener til å plassere tapptromler (ikke vist). Tapptromlene omfatter på kjent måte gjeme tapper og hustapper. Hustappene er fjærbelastet. Tapptromlene blir plassert av den innsatte nøkkel 27 slik at beregningslinjene mellom kjemetappene og hustappene ligger på nivået med sylinderkjemens dreieforbindelse slik at sylinderkjernen kan dreies ved hjelp av nøkkelen 27.

Som vist på fig. 3 fremspringer nøkkelhåndtaket 8 ytterligere over nøkkelpinnen 26 i låsefordypningenes 29 retning.

Sylinderkjernen som kan dreies i et sylinderhull 30 i låsesylinderhuset S, fremspringer forbi baksiden 31 på låsesylinderhuset S, og er forsynt med et koplingsfremspring 32 der. Dette er forskjøvet i forhold til sylinderkjemens langsgående akse. Forskyvningen motsvarer koplingsåpningens 9 forskyvning i forhold til koplingspinnen 7, slik at når de to står overfor hverandre kan låsesylinderen 1 innsettes i låsehuset 3.

Et sperreelement 33 er plassert på baksiden 31 av låsesylinderhuset S. Det er utført som en sleide som kan forflytte seg på tvers i forhold til sylinderkjemens 24 akse. Dens omriss svarer til omrisset av låsesylinderhuset S. En åpning 35 som er åpen ved kanten, er plassert ved den bueformede kant 34 og gjør det mulig for sperreelementet 33 å bli plassert på en del 24' på sylinderkjernen 24, idet tverrsnittet av denne er redusert av et ringformet spor.

Fra baksiden 31 av låsesylinderhuset S, fremspringer et langsgående spor 31' som åpner inn i sylinderkjernehullet 30 og strekker seg til den øverste del av det buede område 21. En tilpasset splint 36 på det sleideliknende sperreelement 33 griper inn i det langsgående spor 31', hvor den frie ende av sperreelementet tjener som sperreelementets styrenese 37 og er utstyrt med en skråflate 38. Skråflaten strekker seg nedover i retning mot baksiden av det langsgående spor 31' i låsesylinderhuset S. Skråflaten 38 har en skråning på omtrent 30°. Kanten 39 på styrenesen 37 for sperreelementet er avrundet i samsvar med det buede område 21 på låsesylinderhuset S. Kanten 39 og kantområdet 34 kan bringes på linje med kantdelene 20, 21 på låsesylinderhuset S dersom sperreelementet 33 plasseres på passende måte. Kantområdet 40 nærliggende kanten 39 er også avrundet og er tilpasset buen 21. Imidlertid er kantområdet 40 anordnet et lite stykke fra kantområdet 34, slik at det sleideliknende sperreelement 33 kan forflyttes i tverretningen i forhold til sylinderkjernen 24, idet kantområdene 34, 40 stadig forblir innenfor det ytre omriss av låsesylinderhuset S, bortsett fra sperreelementets styrenese 37.

Splinten 36 som strekker seg mot sylinderkjernehullet 30, samvirker med to styreflenser 41 på sylinderkjernen 24 anordnet som et tak. Styreflensene 41 omslutter en vinkel på omtrent 90°. Den takliknende kant 41' strekker seg vesentlig i sylinderkjemens dreieforbindelse og ligger i nøkkelkanalens 24 langsgående midtplan. Dette betyr at den takliknende kant 41', i fjernestillingen for nøkkelen, slår mot splinten 36 for sperreelementet 33 og holder sperreelementet i en stilling hvor styrenesen 37 fremspringer forbi det buede område 21 av låsesylinderhuset S, se fig. 9-11.

Et blindhull 42 er anordnet fra baksiden 31 av låsesylinderhuset S. Det strekker seg til siden av det langsgående spor 31' og er anordnet slik at det kan motta tappen 17 på låsehuset 3. Et blindhull 43 er også plassert på den andre side av det langsgående spor 31' motstående blindhullet 42. Blindhullet 43 brukes for å anordne en trykkfjær 41 og en gripetapp 45, hvis avrundede hode 45' griper i sylinderkjemens 24 fjernestilling for nøkkelen, dvs. låsestillingen, med sperreelementet 33. Derfor danner sperreelementet 33 et avrundet spor 46 ved nivået for gripetappen 45, slik at en fordypning 47 fremspringer fra bunnen av sporet. Det er utformet som et sammenhengende hull og mottar det avrundede hode 45' på en gripende måte i låsestillingen, se især fig. 18.

Låsesylinderhuset S er også forsynt med en innløpsåpning 48 for hjelpeverktøyet i det buede område 21. Dette er en bueformet fordypning som strekker seg over lengden av låsesylinderhuset S. Det buede område er omtrent 90°. Innløpsåpningen 48 kan motta den tilpassede stang 49 på et hjelpeverktøy 50. Hjelpeverktøyet 50 er nøkkelformet og har et håndtak 51 festet til stangen 49.1 tverretningen strekker seg stangen 49 seg i form av en bue som er tilpasset åpningen 48 for hjelpeverktøyet.

Hvis låsesylinderen 1 må innsettes i låsehuset 3 i sentrallåsen 2, bør den tilhørende nøkkel 27 innsettes i nøkkelkanalen 25 for sylinderkjernen 24, og sylinderkjernen 24 bør dreies litt mer enn 45° til en stilling som tilsvarer fig. 12 og 13. Den takliknende kant 41' på styreflensene 41, som er anordnet i form av et tak, vil følgelig fjerne seg fra sin stilling hvor den understøtter sperreelementet 33. Etter en passende dreining kan sperreelementet 33 derfor bringes ut av inngrep slik at splinten 36 plasseres på ett av de to styreflensene 41. Dette fører til at kanten 39 på sperreelementets styrenese 37 strekker seg på linje med det buede område 21 på låsesylinderhuset S. En sperreflens 53 dannet av en hjømefordypning 52 i sperreelementet 33, forlater også det perifere område i blindhullet 42. Når koplings-åpningen 9 og koplingsfremspringet 32 står overfor hverandre kan låsesylinderen 1 innsettes fullstendig i låsehuset 3 som vist på fig. 12-14. Hvis nøkkelen 27 dreies tilbake til fjernestillingen for nøkkelen i samsvar med fig. 15, vil sperreelementet 33 flyttes via den tilsvarende styreflens 41, idet sperreflensen 53 fremspringer inn i tappfordypningen 18, og derfor før avtrappingen 18'. Når dette skjer har sperreelementets styrenese 37 trengt inn i tverrfordypningen 19 på låsehuset 3. I denne låsestilling vil sperretappen 45 gripe sperreelementet 33 og hindre utilsiktet forflytning av dette under normal låseprosedyre.

Møblene kan derfor utstyres med sentrallåser. Låsesylinderen 1 blir så montert for eksempel ved levering. Forskjellige låsesystemer kan tilveiebringes på selve låsesylindrene. Platetromler kan også brukes i steden for tapptromler.

Selv om hjelpeverktøyets innløpsåpning 48 gjør det mulig å få adgang til låseelementets styrenese 37 etter innsettelse av låsesylinderen 1, kan ikke sperreelementet 33 flyttes tilbake ettersom det hviler med splinten 36 på den takliknende kant 41' for sylinderkjernen 24. Demontering av låsesylinderen 1 gjør det derfor nødvendig å bruke den tilhørende nøkkel 27. Etter innsettelse av den i nøkkelkanalen 25 i sylinderkjernen 24, bør sylinderkjernen 24 dreies mer enn 45°. Sperreelementet 33 vil ennå ikke nå frigjørings-stillingen. Dette kan bare utføres ved hjelp av hjelpeverktøyet 50 hvis stang 49 slår skråflaten 38 av sperreelementets styrenese 37 under passering gjennom hjelpeverktøyets innløpsåpning 48, og derfor forflytter sperreelementet 33 fra gripestillingen til frigjøringsstillingen i samsvar med fig. 17.1 denne frigjøringsstilling av sperreelementet 33 vil sperreflensen 53 frigjøres fra tappen 17. Omrisset av sperreelementet 33 ligger også innenfor låsesylinderhuset S, slik at låsesylinderen 1 kan fjernes fra låsehuset 3 i sentrallåsen 2, ved hjelp av nøkkelen 27 eller håndtaket 28.

Den nødvendige rekkefølge må ivaretas ved demontering av låsesylinderen 1. Hvis for eksempel hjelpeverktøyet 50 innsettes først, kan nøkkelen 27 ikke innføres da håndtaket 51 på hjelpeverktøyet 50 vil hindre innsettelsesbanen for håndtaket 28 for nøkkelen 27.

Låsesylinderen 1 kan også brukes med en espagnolett 54 uten modifisering, som det fremgår på fig. 20-22. Låsedekselet 56 som stenger en låsekasse 55, er utstyrt med en lagringsbøssing 57 som understøtter et rørformet låsehus 58. I motsetning til den første utførelse, har denne lås en rund utforming. Bare mottaksåpningen 59 samsvarer med låsesylinderhusets S omriss av låsesylinderen 1. Låsehuset 58 er utstyrt med et radialt rettet fremspring 60. Dette gjør det mulig å bruke låsehuset 58 i forbindelse med en dreieknapp som kan flytte stangen 61 for espagnoletten 54 frem og tilbake over låsehuset 58 samtidig med en dreining av en tilsvarende dreiestang som passerer gjennom espagnoletten 54, men som ikke er vist.

I denne versjon har låsehuset 58 også en tapp 17 med fordypning 18. Dessuten er en koplingspinne 7 med koplingsåpning 9 montert i låsehuset 58. Med en slik utførelse er det mulig å bruke låsesylinderen 1 med låsehuset 58 for espagnoletten 54 på den beskrevne måte, slik at etter at nøkkelen 27 fjernes, oppnås låsestillingen vist på fig. 22, hvor sperreelementet 3 forflyttes fra den takliknende kant 41' slik at låseelementets styrenese 37 trenger inn i en tverrgående fordypning 61 i låsehuset 58. Da sperreelementet 33 med sperreflensen 53 griper inn i fordypningen 18 samtidig, er det ikke mulig å fjerne låsesylinderen 1 med mindre de beskrevne tiltak settes i verk. Forskjellige møbler kan derfor utstyres med samsvarende låsesylindre på et senere tidspunkt.

Claims (7)

1. Låsesylinder for feste i en lås, hvor låsesylinderen (1) kan frigjøres fra låsen bare ved samtidig bruk av en tilhørende nøkkel og et hjelpeverktøy som styrer et sperreelement (33) til en frigjøringsstilling, hvor sperreelementet (33) er bevegelig mellom en sperrestilling og minst en frigjøringsstilling etter dreining av sylinderkjernen (24) fra nøkkelens uttrekksstilling,karakterisert vedat sperreelementet (33) er uten fjærbelastning i dets forskyvningsretninger, og er blokkert mot returforskyvning inn i frigjøringsstillingen av sylinderkjernen (24) når sylinderkjernen (24) står i nøkkelens uttrekksstilling.

2. Låsesylinder ifølge krav 1,karakterisert vedat sylinderkjernen (24) har en styreflens (41) for forflytning av sperreelementet (33) til låsesitllingen.

3. Låsesylinder ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den omfatter to styreflenser (41) som er anordnet i form av et tak.

4. Låsesylinder ifølge ett av kravene 1-3,karakterisert vedat sperreelementet (33) er utformet som en sleide som kan forflytte seg på tvers i forhold til sylinderkjemens (24) akse på baksiden av låsesylinderhuset (S) og som sperrer i låsestillingen.

5. Låsesylinder ifølge ett av kravene 1-4,karakterisert vedat sperreelement-sleiden (33) låser på en avtrapping (18<1>) på en tapp (17) som rager inn i låsesylinderhuset (S).

6. Låsesylinder ifølge ett av kravene 1-5,karakterisert vedat et hjelpeverktøys innløpsåpning (48) på låsesylinderhuset (S) er tilveiebrakt nærliggende sylinderkjernen (24).

7. Låsesylinder ifølge ett av kravene 1-6,karakterisert vedat innløpsåpningen (48) er utformet som et fritt rom i låsesylinderhuset (S) på yttersiden og gjennomskjærer et sperreelements styrenese (37) forsynt med en skråflate (38).