NO761964L - - Google Patents

Description

Tittel: Kombinert håndtak og kodelås.

Foreliggende oppfinnelse angår et kombinert håndtak og kodelås

for dørklinker, nærmere bestemt en kodelås innrettet til å tilpasses vanlige sidehengslede dører, for å gi maksimal sikkerhet uten bruk av en nøkkel som kan mistes, stjeles eller kopieres.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til et kombinert håndtak og kodelås for dørklinker, beregnet for å kunne tilpasses vanlige sidehengslede dører og å gi maksimal sikkerhet uten bruk av en nøkkel som kan mistes, stjeles'eller kopieres. Med den foreliggende oppfinnelse er det ikke nødvendig

å forandre døren utover de vanlige åpninger for vanlige låser og håndtak. Når låsen er montert anbringes et ytre håndtak utenpå en koaksial konus som kan dreies først i en retning og deretter i

den annen retning for innstilling av en ønsket kombinasjon. Det finnes minst 3540 kombinasjoner. Videre gir oppfinnelsen den mulighet at når en viss kombinasjon er kjent, kan låsen omstilles iløpet av få sekunder fra en kombinasjon til en annen, hvorved det unngås en kostbar utskifting av nøkkel slik som ved nøkkellåser.

Når døren er låst, kan håndtaket ikke dreies, og dørklinken trekkes ikke tilbake. Derimot gjør en slureanordning i det indre av håndtaket det mulig å dreie håndtaket i begge retninger når døren er låst, når det brukes tilstrekkelig kraft, hvorved skader på låsen unngås.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til et kombinert håndtak og kodelås for dørklinker.

Et videre formål med oppfinnelsen er å komme frem til en kodelås som er beregnet til å kunne tilpasses vanlige hengslede dører, og å gi maksimal sikkerhet uten at det brukes noen nøkkel som kan mistes, steles eller kopieres.

Et videre formål med oppfinnelsen er å komme frem til et kombinert håndtak og kodelås for dørklinker, og som ikke krever noen forandring ved en dør utover de vanlige åpninger for normale håndtak og låser.

Et videre formål med oppfinnelsen er å komme frem til et kombinert håndtak og kodelås for dørklinker der kombinasjonen raskt kan forandres.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å komme frem til et kombinert håndtak og kodelås for dørklinker, omfattende en slureanordning i det indre av håndtaket som gjør det mulig å dreie håndtaket i begge retninger, når døren er låst og når det brukes stor kraft, hvorved det unngås ødeleggelse av låsen.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å komme frem til et kombinert håndtak og kodelås for dørklinker der kombinasjonen velges ved dreiing av en enkelt skive monter t koaksialt med et ytre dør-håndtak.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av utførelses-eksempler vist på de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv et kombinert håndtak og kodelås for dørklinker i henhold til den foreliggende oppfinnelse, slik anordningen vil se ut montert i en vanlig hengslet dør og med en vanlig låseslå. Fig. 2, 3 og 5 viser i perspektiv delene i en adskilt anordning i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 4 viser i perspektiv den ytre skive i anordningen.

Fig. 6 viser et lengdesnitt gjennom anordningen, med låsen ulåst.

Fig. 7 viser et tverrsnitt etter linjen 7-7 i fig. 6.

Fig. 8 viser et tverrsnitt etter linjen 8-8 i fig. 6.

Fig. 9 viser et snitt etter linjen 9-9 i fig. 6.

Fig. 10 viser et snitt etter linjen 10-10 i fig. 6.

Fig. 11 viser et lignende lengdesnitt som fig. 6, med låsen i låsestilling..

Fig. 12 viser et tverrsnitt etter linjen 12-12 i fig. 11.

Fig. 13 viser et lengdesnitt gjennom en del av anordningen etter at en kombinasjon er valgt og håndtaket er dreid en vinkel på 90°.

Fig. 14 viser et lengdesnitt etter linjen 14-14 i fig. 13.

Fig. 15 viser et lengdeoppriss, delvis i snitt etter linjen 15-15 i fig. 14, og illustrerer fremgangsmåten for forandring av kombinasjonen.

I fig. 1-10 samt fig. 12 er det kombinerte håndtak og kodelås 10 beregnet for innmontering i et rundt hull 11 i en vanlig dør 12,

for styring av en vanlig låseslå 13. Låseslåen 13 omfatter et par plater 14 og 15 mellom hvilke er innsatt en forskyvbar del 16 som ved forskyvning påvirker en låsetunge 17. Bevegelsen av den forskyvbare del 16 styres av rotasjonen av en stang 18 med hovedsakelig C-formet tverrsnitt, og som rager gjennom åpninger i platene 14 og 15 og' den forskyvbare del 16. Dreining av stangen 18 i den ene eller

annen retning-gjør at den ene kant på stangen fører den forskyvbare del 16 mot venstre, som vist i fig. 2, slik at tungen 17 trekkes tilbake.

Stangen 18 er forbundet med et hus 19 som inneholder en fjær 22 hvis ender 20 og 21 rager ut fra huset 19. Med endene 20 og .21 sperret, som det blir beskrevet i det følgende holder fjæren stangen 18

i midtstilling, som vist i fig. 2, med tungen 17 utskjøvet. Etter dreining av stangen 18, som dét skal beskrives mer utførlig i det følgende, ved at et av håndtakene 9 dréies og deretter slippes, vil fjæren 22 dreie stangen 18 tilbake til midtstilling, og tungen 17 føres ut.

Anordningen?. 10 omfatter ytre og indre håndtak 23 og 24, innrettet til å monteres innbyrdes koaksialt på motsatte sider av døren 12. Begge håndtak 23 og 24 har vanlig konisk form, og er hule for å kunne inneholde deler, av mekanismen i anordningen 10. Den indre ende av håndtaket 24 er utvendig gjenget, ved 2.5, og rager gjennom en midtre åpning i en indre skive 26. Forbindelsen med den indre skive 26 går via en innvendig gjenget ring 27 som er skrudd til på håndtaket 24 slik at håndtaket kan dreies i forhold til skiven 26. Videre, og som best vist i fig. 10, har den indre ende av håndtaket 24 et buet spor 28 i sin ende for innføring av en ende av stangen 18. Således forårsaker dreining av håndtaket 24 dreining av stangen 18 og påvirkning av låsemekanismen 13, søm beskrevet ovenfor.

Gjennom sentrum av håndtaket 24 rager en aksel 30 som med en ende er forbundet med en skive 31 ved den ytre ende av håndtaket 24. Forbundet med den indre ende av akslen 30 er en radielt ragende stift 32 som med sin ytre ende griper inn i et kamspor 33 i den indre skive 26. Dreining av skiven 31 og akslen 30 gjør derfor at stiften 32 beveger seg i kamsporet 33, slik at akslen 30 forskyves aksialt. Med akslen 30 og skiven 31 i den stilling som er vist i fig. 6 er skiven 31 i en stilling lengst fra døren 12. Derimot vil en dreining på 90° med klokken av.-;:skiven 31 forårsake at akslen 30 beveger seg innover til den stilling som er vist i fig. 11.

Dreining av skiven 31 utover 90° hindres av en stift 35 forbundet med skiven 26 ved enden av kamsporet 33. Når skiven 31 dreies tilbake til den stilling som er vist i fig. 6, føres akslen 30 utover av en fjær 34 anbragt mellom håndtaket 24 og akslen1: 30. Som det skal forklares i det følgende er det denne dreining av skiven 31 og den aksiale bevegelse av akslen 30 som utnyttes for å låse igjen og låse opp anordningen 10 fra innsiden av døren 12.

Anordningen 10 omfatter en kamhylse 37, med et midtre langstrakt, hult parti 38 som i en ende henger sammen med enden av et massivt parti 39 med minsket diameter og hvis annen ende har en riflet flate 40. Fra midten av den riflede flate rager et utvendig gjenget parti

41 med minsket diameter. Partiet 39 av hylsen 37 rager gjennom den indre hule ende av håndtaket 23, med partiet 41 anbragt inne i håndtaket 23. På det gjengede parti 41 er anordnet en slureplate 42 hvis ene ende har en riflet flate 43 som passer sammen med den riflede flate 40 på kamhylsen 37. Slureplaten 42 ligger i en sirkel-formet fordypning 44 inne i håndtaket 23, og innbyrdes dreining mellom slureskiven og håndtaket hindres av et par stifter 45, vist i fig. 12, som er innsatt i periferiområdet for skiven,42 og

forsenkningen 44.

For å holde de riflede flater 40 og 43 mot hverandre er en mutter 46 skrudd inn på enden av det gjengedé parti 41 av hylsen 37, og

en f jaer 47 med en skive 48 i hver ende er anbragt mellom mutteren

46 og slureskiven 4-2. Følgelig vil, ved at fjæren 47 trykker

slureskiven 42 mot kamhylsen 37, dreining av dørhåndtaket 23 forårsake dreining av slureskiven 42, via stiftene 45, samt dreining av kamhylsen 37. Etter monteringen lukkes den ytre ende av håndtaket med en skive 49 som presses på plass.

Som best vist i f dg. 2, 6 og 9, har den annen ende av det'midtre parti 38 av kamhylsen 37 et par kraver 50 og 51, idet kraven 50

har større diameter enn det midtre parti 38, og kraven 51 har større diameter enn kraven 50. I endeflaten til kraven 51 motsatt den side som vender mot kraven 50, er et par hovedsakelig G-formede spor 52, av hilke det ene er innrettet til å inneholde en ende av stangen 18, avhengig av hvorvidt anordningen 10 monteres i en høyre- eller venstreslående dør. Hylsen 37 utgjør således resten av forbindelsen mellom håndtakene 23 og 24 ved at en ende av stangen 18 er forbundet med sporet 8 i håndtaket 24 for å dreies sammen

med dette, og den annen ende av stangen 18 er forbundet med et av sporene 52 i hylsen 37 som er forbundet med håndtaket 23, som tidligere beskrevet. Således utgjør stangen 18 og hylsen 37 en akselanordning som rager koaksialt mellom håndtakene 23 og 24 for å dreies sammen med disse, idet akselanordningen griper inn i og aktiverer låseslåen 13 ved dreining av et av håndtakene 23 eller 24.

Det midtre området 38 har et tverrgående hull der det er innsatt en bevegelig stift 55. Den ene ende av stiften 55 har et hode 56, og en fjær 57 er anbragt mellom hodet 56 og den indre vegg i partiet 38, hvilken ...f jær omgir stiften 55 og presser den nedover, som vist i fig. 6. Stiften 55 og fjæren 57 kan innsettes i partiet 38 gjennom et større hull 58 i partiet 38, motsatt hullet 54. Når stiften 55 og fjæren 57 en gang er satt inn i partiet 38 hindres de i å beveges ut av dette ved at det innføres et forskyvbart element 60 i partiet 38. Det forskyvbare element 60 har form av en bolt med en sylindrisk side som ligger an mot den sylindriske indre flate av partiet 38.

Den annen side av det forskyvbare element 60 har to plane flater

61 og 62 med en mellomliggende kamflate 63, og hodet 56 på stiften 55 er innrettet til å gli langs flatene 61 - 63. Det forskyvbare element 60 føres aksialt gjennom partiet 38<p>g hindres i å dreies i dette samt i å føres ut av dette av en stift 64 som rager på tvers gjennom elementet og griper inn i et par aksiale spor 65 på innbyrdes motsatte sider i partiet 38 av hylsen 37. Inne i hylsen 37 er anbragt en fjær 67 og et stempel 68 mellom en ende av det forskyvbare élement 60, inntil flaten 61, og partiet 39 av hylsen 37. Fjæren 67 og stemplet 68 trykker det forskyvbare element 60 mot høyre sett i fig. 6. I denne stilling hviler hodet 56 på stiften 55 mot flaten 61, og fjæren 57 holder stiften 55 igjen i tilbaketrukket stilling slik at den ytre ende av stiften ikke rager ut fra ytterflaten av det midtre parti 38 av hylsen 37. Når derimot det forskyvbare element 60 føres mot høyre, sett i fig. 6, til den stilling som er vist i fig. 11, under sammentrykking av fjæren 67, ^glir hodet 56 på stiften 55 langs kamflaten 63 og blir liggende mot flaten 62, slik at fjæren 57 presses sammen og stiften 55 blir ragende ut fra ytterflaten til det midtre parti 38 av hylsen 37.

Bevegélsen av det forskyvbare element 60 styres av skiven 31 og akslen 30. Det forskyvbare element 60 går i ett med en aksel 69 som rager gjennom huset 19 og stangen 18 og ligger an mot enden av akslen 30. Med skiven 31 og akslen 30 i den stilling som er vist i fig. 6 vil fjæren 67 og stemplet 68 føre det forskyvbare element

til den stilling som er vist i 6, med stiften 55 inntrukket.

Med skiven 31 og akslen 30 ført til den stilling som er vist i fig.

11 vil akslen 69 samtidig være ført mot venstre, som vist i fig.

11, og fjærene. 67 og 57 vil være trykket sammen slik at stiften 55 rager ut.

Anordningen 10 omfatter videre en låsehylse 70 montert på partiet

38 av kamhylsen 3 7 for aksial bevegelse i forhold til denne.

Låsehylsen 70 har i sin overflate to diagonale spor 71 og 72 som krysser hverandre, idet skjæringspunktet 73 befinner seg rett over hullet 54 i partiet 38 av hylsen 37 når delene er i den stilling som er vist i fig. 6. Når det forskyvbare element føres til den stilling som er vist i fig. 11 rager enden av stiften 55 inn i sporene 71 og 72. Ettersom hylsen 70 hindres i å rotere, ved hjelp av midler som skal beskrives senere, vil dreining av kamhylsen 37 gjøre at hylsen 70 beveger seg mot kravene 50 og 51 ved enden av hylsen 37, på grunn av samvirket mellom stiften 55 og sporet 71 eller 72. Med stiften 55 trukket tilbake til den stilling som er vist i

fig. 6 kan derimot kamhylsen 37 dreies helt uavhengig av hylsen

70.

Låsehylsen 70 omfatter også en radielt ragende, hovedsakelig rektangulær, plan vinge 75 hvis funksjon skal beskrives i det følgende i samme plan som vingen 75 og anbragt over skjæringspunktet 73, ragende bakover fra den fremre ende av låsehylsen 70 er et koblingselement 76. Hylsen 70 trykkes mot den stilling som er vist i fig. 6 ved hjelp av en fjær 77, som med en ende ligger an mot hylsen 70.

Anordningen 10 omfatter videre en innerskive 80 som med en side 81 er innrettet til å ligge an mot utsiden av døren 12, som vist i fig. 6, hvorved siden 81 av underskiven 80 omfatter en ring 82 som rager inn i et hull 11 i døren 12 og sentrerer hele anordningen 10. Fra ringen 82 rager to stifter 83 aksialt og holder igjen fjærendene 20 og 21 under dreining av huset 19. Aksialt fra ringen 82 rager også et par innvendig;* gjengede sy lindre 84 gjennom hullet 11 i døren 12, gjennom hull i platene 14 og 15, og gjennom åpninger i den forskyvbare del 16, til kontakt med en tilsvarende ring 85 forbundet med siden 86 av den indre skive 26. Et par halvsirkelformede hylser 87 forbundet med ringen 85 omgir endene av sylindrene 84. Et par hull 88 i den indre skive 26 er på linje med sylinderne 84. Ved at et par bolter 89 skrus gjennom hullene 88 i den indre skive 86 og inn i sylinderne 84 vil således underplaten 80 og den indre skive 23 forbindes med den motsatte side av døren 12. Alle de øvrige deler er forbundet med enten den indre skive 26 eller underplaten 80.

Den annen side 91 av underplaten 80 går over i en skive 92 med minsket diameter, og underplaten 80 har et gjennomgående hull 93.

På siden 91 av underplaten 80 er en første og annen forsenkning 94 og 95, og i forsenkningen 94 ligger den annen ende av fjæren 77 an. Et lite hull 9 6 går aksialt gjennom underplaten 80, i forsenkningen 95, i et vertikalplan gjennom aksen-for underplaten 80, og et par hull 97 og 98 går aksialt gjennom underplaten 80, i forsenkningen 95, i et horisontalplan gjennom aksen av underplaten 80. Flere innbyrdes adskilte hull 99 går radielt inn i skiven 92 fra dennes ytterkant. Hullene 99 går bare delvis gjennom skiven 92, og inneholder fjærene 100 og lagerkulene 101, som vist best i fig. 8. Et ytterligere hull 99',. i samme plan som hullet 96, går helt inn til forsenkningen 95 og inneholder en fjær 102 og en låsestift 103. Med den ytre ende av låsestiften 103 liggende i ytterflaten av skiven 9 2 befinner den indre ende av stiften seg umiddelbart over hullet 96. Virkemåten for låsestiften 103 skal forklares nærmere i det følgende.

Kodelåsdelen av anordningen 10 omfatter en ytre innstillingskonus 105, en indre innstillingskonus 130 og låseringer 112 og 120.

Den ytre innstillingskonus 105 har en plan indre flate som ligger

an mot siden 91 på underplaten 80, og omgir skiven 92. Det indre parti 106 av innstillingskonusen 105 har en indre.diameter som er litt større enn diameteren av skiven 92, og har en riflet indre overflate 10 7. Som vist i fig. 8 ligger lagerkulene 101 an mot riflene 107, slik at konusen 105 inntar en av et fast antall stillinger bestemt av riflene 107. Kulene 101 gir også en klikkende lys når innstillingskonusen 105 dreies i forhold til underplaten 80.

Det fremre parti 108 av innstillingskonusen 105 har større indre diameter enn partiet 106 og ha::en riflet indre overflate 109. På ytterflaten av innstillingskonusen 105 er flere tall, et for hver rifle 107 og 109. I det viste eksempel er det 60 rifler 107 og 109 og 60 tall med lik innbyrdes avstand, fra 1 til 60, rundt utsiden av innstillingskonusen 105. Det ønskede tall på innstillingskonusen 105 kan innstilles ved hjelp av et merke 110 på den ytre flate av underplaten 80.

Låseringen 112 har flere radielt innoverragende hull 113 i sin omkrets, og hvert hull 113 inneholder en fjær 114 og en kule 115. Den ytre diameter av.låseringen 112 er litt mindre enn den indre diameter av partiet 108 på innstillingskonusen 105, og låseringen 112 befinner seg koaksialt med denne, slik at kulene 115 griper inn i riflene 1G9. Låseringen 112 har også en krave 116 med minsket diameter ragende ut fra siden, motsatt den side som ligger an mot partiet 106 på innstillingskonusen 105. En radielt ragende, hovedsakelig rektangulær åpning 117 går gjennom kraven 116 og et stykke inn i låseringen 112..

Låseringen 120 har en indre diameter som er omtrent lik den ytre diameter av kraven.116, en tykkelse lik tykkelsen av kraven 116 og en ytre diameter som er mindre enn den ytre diameter av låseringen 112. Låseringen 120 har også flere radielle hull .120 som rager innover fra ytterflaten, og hvert av hullene 121 inneholder en fjær 122 og en kule 123. Låseringen 120 har også en rediell, hovedsakelig rektangulær åpning 104 innrettet til å komme på linje med åpningen 117 i kraven 116, og som har en dybde som er lik dybden av åpningen i låseringen 112.

Den indre innstilingskonus 130 har en indre diameter som er noe større enn den ytre diameter.av låseringen 120 og en indre riflet overflate 131. Den indre innstillingskonus 13 0 monteres koaksialt med den ytre innstillingskonusD 105, med sin indre flate liggende an mot den ytre flate av låseringen 112, og med kulene 103 i låseringen 120 ragende inn i riflene 131. Den utad vendende flate av den indre innstillingskonus 130 har flere tall, et for hver rifle 131.

I det viste eksempel er det 60 rifler i innstillingskonusen 130,

og på den utover vendende flate finnes tallene 1-60.

Mens det meste av den utover vendende flate av innstillingskonusen 130 er konisk, er den indre ende 132 sylindrisk og har en åpning 133. Som vist i fig. 7, inneholder åpningen 133 en skrallemekanisme som omfatter en arm 134 lagret for å dreie om en bolt 135 og påvirkes av en fjær 136. Fjæren 136 trykker armen 134 utover til anlegg mot riflene 109 på den indre overflate på partiet 108 av innstillingskonusen 105. Når innstillingskonusen 105 dreies med klokken, som vist i fig. 7, holdes armen 134 i en av riflene 109, og gjør at den indre innstillingskonus 130 dreier sammen med den ytre innstillingskonus 105. Derimot, når den ytre innstillingskonus 105 dreies mot klokken, som vist i fig. 7, trykkes fjæren 136 sammen, og armen 134 kan bevege seg ut av riflene 109, slik at den hopper fra rifle til rifle og gjør at den indre innstillingskonus 130 blir liggende i ro mens den ytre innstillingskonus 105 dreies.

Den siste hovedkomponent av anordningen 10 er den ytre skive 140. Skiven 140 omfatter et sylindrisk parti 141 med et gjennomgående aksialt hull 142 som ender i en innsnevring 143 og utenfor denne en forsenkning 14 4. I forsenkningen 14 4 ligger den indre ende av håndtaket 23, mens innsnevringen 14 3 dekker over hylsen 70 som er bevegelig i hullet 14 2, og innsnevringen 143 ligger i overgangen mellom partiene 38 og 39 av kamhylsen 37, som er roterbar i hullet 142. Ragende fra den annen ende av det sylindriske .-iparti 141 på

den ytre skive 140 er en hylse 14 5 som har den indre diameter lik den indre diameter av hullet 142 og en ytre diameter som er litt mindre enn den indre diameter av låseringen 112. Hylsen 145 rager gjennom låseringen 112 , og den indre flate av det sylindriske parti 141 ligger an mot kraven 116 og låseringen 120. Den frie enden av hylsen 145 går frem til forsenknigen; 95 i underplaten 80 og har et par aksiale hull 146 og 14 7 med indre gjenger og som ligger på linje med hullene 97 og 98 i underplaten 80. Ved innsetting av et par bolter 148 og 150 gjennom hullene 97 og 98 i underplaten 80 og inn i de gjengede hull 146 og 147 i hylsen 145 blir den ytre skive 140

fast forbundet med underplaten 80.

Som tidligere nevnt ligger låsehylsen 70 inne i hylsen 145 på

den ytre skive 14 0 og kan beveges inne i denne mellom stillingene vist i fig. 6 og 13, hvilket skal beskrives nærmere. Hylsen 145

har en slisse 149 i hele sin lengde i det øvre parti for innføring av vingen 75 på låsehylsen 70. Slissen 149 rager også delvis inn i det sylindriske parti 141 for å gi plass for vingen 75. Fra den ytre flate av det sylindriske parti 141 av skiven 140 rager flere hull 151 radielt innover, og hvert hull 151 inneholder en fjær 152

og en kule 153 som griper inn i riflene 131 på den indre innstillingskonus 130.

Den ytre skive 140 omfatter et hult konisk parti 154 som rager fra enden av det sylindriske parti 141 ved forsenkningen 144. Den ytre overflate av det koniske parti 154 utgjør en forlengelse av den ytre overflate av den ytre innstillingskonus 105, og den indre overflate har en form som motsvarer den ytre koniske overflate av den indre innstillingskonus 130. Det koniske parti 154 har et vindu 155 gjennom hvilket tallene på den indre innstillingskonus 130

kan ses. I vinduet 155 kan monteres en linse 156 for forstørrelse av tallene langs den indre innstillingskonus 130. En strek 157 på linsen 156 kan brukes for å innstille et ønsket tall på den indre innstillingskonus 130.

Som en del av mekanismen for skifting av kombinasjon i kodemekanismen til anordningen 10 har den indre skive 26, underplaten 80 og låseringen 112 gjennomgående hull. 29, 90 og 118 som kan bringes på linje med hverandre, og låseringen 120 har et ikke gjennomgående hull 125 som kan bringes på linje med disse. En fjernbar pinneformet nøkkel 160 kan føres inn gjennom hullet 29 i den indre skive 26

og gjennom hullet 90 i underplaten 80, idet hullene 29 og 90

alltid er på linje med hverandre, samt inn i hullene 118 og 125

i låseringene 120 og 112, under visse betingelser som skal beskrives nærmere.

Fig. 6, 7 og 8 viser anordningen 10 opp-låst fra innsiden. For å låse opp døren fra innsiden dreies skiven 31 mot klokken, og beveger seg samtidig utover ca. 10 mm mens da£dreies 90°, idet stiften 32 beveger seg i kamsporet 33, og fjæren 34 beveger akslen 30 mot høyre, som vist i fig. 6. Når akslen 30 beveges mot høyre kan fjæren 67 og stemplet 68 skyve det forskyvbare element 60 i samme retning, fordi akslen 69 ligger an mot akslen 30. Når det forskyvbare element 60 beveger seg sammen med akslene 69 og 30

blir hodet 56 på stiften 55 liggende an mot flaten 61 på det forskyvbare element 60, .og fjæren 57 gjør at stiften 55 trekkes inn i hylsen 37.

Med anordningen 10 i denne ulåste tilstand kan låseslå-mekanismen

13 påvirkes til å trekke låseslåen 17 tilbake ved at enten det ytre håndtak 23 eller det indre håndtak 2.4 dreies i den ene eller annen retning. Dreining av det ytre håndtak 23 bevirker dreining av stangen 18 via den mellomliggende kamhylse 37, mens det indre håndtak 24 dreier stangen 18 direkte.

Låsing av døren utføres ved at skiven 31 i det indre dørhåndtak 24 dreies med klokken en vinkel på 90°, til den stilling som er vist i fig. 11. Når skiven 31 dreies beveger den seg innover ettersom en stift 32 går langs kamsporet 33. Når akslen 30 beveger seg innover skyver den akslen 6 9 og det forskyvbare element 60 foran seg, slik at hodet 56 på stiften 55 beveger seg fra flaten 61 til flaten 62 via kamflaten 60.. Samtidig med dette trykkes fjærene 57 og 67 sammen, og stiften 54 blir ragende ut fra den ytre flate av partiet 38 på hylsen 37 og inn i sporene 71 og 72, ved krysningspunktet 73, i låsehylsen 70. Med anordningen 10 i den ovenfor beskrevne låste tilstand og ikke innstilt til å åpnes, kan ikke slåmekanismen 13 betjenes. Dvs. at det ytre håndtak 23 er forbundet med kamhylsen 37 via stiftene 45 og slureplaten 42. Når håndtaket 23 dreies dreier også hylsen 37, og skyver låsehylsen 70 aksialt innover. Hvis anordningen ikke er iniTBtilt .til å åpnes vil denne betjening føre vingen 75 på låsehylsen, som er fast forbundet med hylsen 70, tett inntil kraven 116 på låseringen.112 og/eller låseringen 120. Ettersom låsehylsen 70 ikke kan beveges fremover, kan ikke kamhylsen 37 dreies, og hindrer derved ytterligere dreining av dørhåndtaket 23 og følgelig aktivering av slåmekanismen 13 og inntrekking av låseslåen 17.

Øket kraft for dreining av dørhåndtaket 2 3 vil gjøre at håndtaket 23 roterer uten å trekke låseslåen 17 tilbake, og uten at det påføres skade på noen del av anordningen 10. Dette oppnås på grunn av slureskiven 42 som er montert i håndtaket 23. Den riflede flate 43 på slureskiven 42 passer sammen med den riflede flate 40 på enden av partiet 39 av hylsen 37, og holdes i stilling av trykket fra fjæren 47. Imidlertid vil øket dreiekraft på håndtaket 23 gjøre at riflene 40 og 43 slipper forbi hverandre, ved at slureskiven 42 og håndtaket 23 beveges aksialt i forhold til hylsen 37 under sammentrykking av fjæren 47. Dette gjør at håndtaket 23 og skiven 4 2 kan dreie;;uten at hylsen 37 dreier.

Med skiven 31 i den stilling som er vist i fig. 11, og anordningen 10 låst, kan slåmekanismen 13 aktiveres ved utvelging av den riktige kombinasjon på følgende måte: Som vist i fig. 6, 7 og 8 vil dreining av den ytre innstillingskonus 105 med klokken bevirke dreining av den indre innstillingskonus 130, på grunn av det tidligere beskrevne samvirke mellom armen 134 og riflene 109 i innstillingskonusen 105. Ved å observere tallene på den indre innstillingskonus 130 gjennom linsen 156 kan den indre innstillingskonus 130 dreies med klokken inntil det riktige tall blir synlig under streken 157 på linsen 156, samtidig med dreiningen av. den indre innstillingskonus 130 dreies låseringen 120. Dette skjer fordi kulene 123 holdes av fjærene 122 i riflene 131 på den indre innstillingskonus 130. Når det riktige tall på den indre innstillingskonus 130 er inretilt under streken. 157 vil videre sporet 124 i låseringen 120 være på linje med vingen 75 på låsehylsen.

Den ytre innstillingskonus 105 kan nå dreies mot klokken inntil det riktige tall blir liggende på linje med merket 110 øverst på underplaten 80. Når den ytre innstillingskonus 105 dreies mot klokken, vil armen 134 trykke fjæren 136 sammen, slik at den indre innstillingskonus 130 blir liggende i ro. Videre vil fjærene i52 trykke kulene 153 i den ytre skive 140 inn i riflene 131 på den indre innstillingskonus 131, slik at konusen 130 holdes i ro når den ytre innstillingskonus 105 dreier. Ettersom låseringen 120 er koblet til den indre innstillingskonus 130 ved hjelp av fjærene 122 og kulene 123, vil låseringen 120 også bli liggende i ro samtidig.

Derimot vil låseringen 112 dreie sammen med den ytre innstillingskonus 105, fjærene 114 holder kulene 115 i;riflene 109 i partiet 108 av den ytre innstillingskonus 105, slik at låseringen 112 bringes til å dreie sammen med den ytre innstilLingskonus 105. Dreining av konusen 105 på underplaten 80 bringer sporet 117 på linje med sporet 124 og med vingen 75 på låsehylsen. Denne stilling er vist i fig.

13 og 14, og dreining av håndtaket 23 er nå mulig. Når håndtaket

23 dreies, sammen med kamhylsen 37, vil stiften 55, som rager inn i etav sporene 71 eller 72 i låsehylsen 71 bevirke aksial forskyvning innover av låsehylsen 70. Ettersom sporene 117 og 124 i låseringene 112 og 120 nåi er på linje med vingen 75 på låsehylsen, beveges vingen 75 på låsehylsen forover til den stilling som er vist i fig. 13, inn i sporene 117 og 124.. Dette gjør at håndtaket 23, kamhylsen 37 og stangen 18 kan dreies, hvorved slåmekanismen 13 påvirkes og trekker låseslåen 17 tilbake.

Koblingselementet 76 forbundet med låsehylsen 70 er innrettet til

å forhindre innskyvning av låsestiften 103 når håndtaket 23 dreies bare litt, enten anordningen 10 er. i låst eller ulåst tilstand.

Når låsestiften 55 bevirker bevegelse forover av låsehylsen 70, føres koblingselementet 76 inn under låsestiften 103, som vist i fig. 13, og eventuelt inn i hullet 96 i underplaten 80. Med koblingselementet 76 i denne stilling kan ikke låsestiften 103 beveges innover, og forblir i inngrep med riflene 10 7 i partiet 106 av den ytre innstillingskonus 105.. Dette forhindrer utilsiktet forandring av kombinasjonen. Normalt vil låsestiften 103 trykkes av fjæren 102 med sin øvre ende inn i riflene 107 på den ytre innstillingskonus 105. Dette letter innstillingen og gir en klikkende lyd under dreiningen av den ytre innstillingskonus 105, som tidligere nevnt.

For å forandre kombinasjonen er det først nødvendig å vite den eksisterende kombinasjon. Når låseringene 112 og 120 er i de stillinger som er vist i fig. 14, er alle hullene 29, 90, 118 og 125 på linje med hverandre. I såfall kan den pinneformede nøkkel 160 føres inn gjennom hullet 29 i den indre skive 26, gjennom hullet 90 i underplaten 80 og inn i hullene 118 og 125 i'låseringene 112

og 120. Med den pinneformede nøkkel 160 i denne stilling hindres låseringene 112 og 120 i å dreies. Den ytre innstillingskonus 105 kan dreies med klokken, og vil trekke med seg den indre innstillingskonus 130, som tidligere beskrevet, til et nytt valgt tall. Deretter kan den ytre innstillingskonus 105 dreies mot klokken til et nytt valgt tall for denne, idet den indre innstillingskonus 130 blir liggende i ro. Under dreiningen av den ytre og indre innstillingskonus 105 og 130 holdes låseringene 112 og 120 i ro, slik at sporene 117 og 124 blir liggende på linje med vingen 75 i låsehylsen. Dessuten trykkes fjærene 114 og 122 sammen, slik at kulene 115 og 123 slipper forbi riflene 109 og 131, hvorved innstillingskonusene 105 og 130 dreier uavhengig av låseringene 112 og 120. Når nå den pinneforméde nøkkel 160 trekkes ut er låsen på nytt kodet, og fortsatt dreining av den ytre innstillingskonus 10 5 vil påvirke den indre innstillingskonus 130 og låseringene 112 og 120, slik som tidligere beskrevet.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det således kommet frem til et kombinert håndtak og kodelås D for betjening av en dørslå-mekanisme 13 som er beregnet til å passe i vanlige hengslede dører, for å gi maksimal sikkerhet uten bruk av en nøkkel som kan mistes, stjeles eller kopieres. Med anordningen 10 trengs^ ikke døren 12 å bearbeides utover de vanlige åpninger som trengs for konvensjonelle dørhåndtak og låser. Montert i en dør har det ytre dørhåndtak 23 like ved seg en koaksial innstillingskonus 105 som kan dreies først i en retning og deretter i en annen retning, for innstilling av en ønsket kombinasjon. Med 60 tall på innstillingskonusene 105 og 130 oppnås 3540 mulige kombinasjoner. Videre gjør anordningen 10 det mulig for brukeren, når en anvendt kombinasjon er kjent, iløpet av noen sekunder å skifte fra en kombinasjon til en annen, hvorved det unngås utgifter til. utskifting.av nøkkel som ellers må gjøres ved nøkkel-betjante låser.

Når anordningen. 10 er låst -og håndtaket 23 forsøkes dreiet, vil ikke låseslåen 17 trekkes inn. Det inngår også en slureanordning som omfatter en slureskive 42 som gjør det mulig å dreie håndtaket i begge retninger når døren er låst og det anvendes stor nok dreiekraft, hvorved det unngås at anordningen 10 skades.

Anordningen 10 gir utmerket synlighet for tallene på innstillerne 105 og 130, og innstillingskonusen 105 styrer den skjulte innstiller 130. Anordningen 10 kan åpnes meget raskt bare med bruk av en hånd, idet den ytre innstiller 105 først dreies i en retning, hvilket dreier den indre innstillingskonus 130 som er synlig gjennom linsen 156. Deretter, ved å dreie den ytre innstillingskonus 105 i den annen retning inntil det riktige tall blir liggende ut for merket 110, er anordningen 10 ulåst. Låsing av anordningen 10 utføres ved ganske enkelt å dreie skiven 31 i det indre håndtak 24 en vinkel på 90°.

Claims (3)

1. Kombinert håndtak og lås beregnet for montering i en dør for betjening av en dørklinke, omfattende koaksiale ytre og indre håndtak montert for dreining på innbyrdes motsatte sider av døren, en akselanordning ragende koaksialt mellom håndtakene for dreining sammen med disse, idet akselanordningen påvirker dørklinken ved dreining av akslen ved bruk av det ene eller det annet av håndtakene, karakterisert ved at en hylseanordning (70) er anordnet på akselanordningen (18, 37) for aksial forskyvning, idet hylseanordningen har en radialt ragende vinge (75) , at en første og annen låsering (112, 120) er anordnet koaksialt med akselanordningen, idet låseringene har et første og annet spor (117, 124) som kan innrettes etter vingen på hylseanordningen, hvorved låseringene hindrer aksial forskyvning av hylseanordningen og betjening av dørklinken unntatt når begge de to spor er på linje med vingen på hylseanordningen, samt at det er anordnet midler (105) koaksialt med og i nærheten av det ytre dørhåndtak,. hvilke midler er koblet til den første og annen.låsering for uavhengig bevegelse av låseringene for innretting av det første og annet spor etter vingen på hylseanordningen, for opphevelse av låsingen.

2. Kombinert håndtak og lås som angitt i krav 1, karakterisert ved at hylseanordningen har diagonale spor (71, 72), at en stift (55) er arcrdnet inne i akselanordningen og er aksialt bevegbar i forhold til denne, vinkelrett på aksen for akselanordningen, inn i og ut av sporene i hylseanordningen, idet akselanordningen er dreibar for påvirkning av dø rklinken (13) uavhengig av hylseanordningen når stiften er trukket ut av sporene i hylseanordningen, hvorved dreining av akselanordningen forårsaker aksial bevegelse av hylseanordningen når stiften rager inn i sporene, og at det er anordnet midler (77) for å drive pinnen ut av sporene i hylseanordningen, samt en manuelt betjenbar^ kamanordning (63) for å føre stiften inn i sporene i hylseanordningen for derved å låse døren.

3. Kombinasjon av håndtak og lås.som angitt i krav 1, karakterisert ved at midlene (105) for dreining av låseringene omfatter.ytre og indre konsentriske innstillere (105, 130) i nærheten av det ytre dø rhåndtak (23) og med innstillings-merker på de utover vendende flater, at det er anordnet midler (134) som forbinder innstillerne for dreining av den indre innstiller ved hjelp av den ytre innstiller i en første dreieretning, midler (123) som kan.bringes til å forbinde den første låsering (112) med den ytre innstiller, samt midler. (123) som kan bringes til å forbinde den annen låsering (120) med den indre innstiller for dreining sammen med denne, hvorved den ytre innstiller er dreibar i en første retning der den dreier den indre innstiller og den første og annen låsering for å bringe sporene (124) i den annen låsering (120) på linje med vingen (75) på hylseanordningen, samt at den ytre innstiller er dreibar i en motsatt dreieretning der den dreier den første låsering (112) for å bringe det første spor (117) i den første låsering (112) på linje med det annet spor og vingen på hylseanordningen, idet den indre innstiller og den annen låsering forblir i ro under dreining av den ytre innstiller og den første låsering i den motsatte dreieretning.