NO313161B1 - Fremgangsmåte og anordning for testing av gjengede rörsammenkoblinger på et oljefelt - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning og fremgangsmåter for testing av tettheten til gjengede rørsammenkoblilnger på et oljefelt. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen fremgangsmåter for trykksetting av en rørkoblings indre for å påvise svikt i én eller flere av sammenkoblingens pakninger.

Ulike teknikker og utstyr er blitt brukt for testing av tettheten til fluidbarrierer og pakninger. US-patent 3.795.138 og 3.934.464 angir metoder og utstyr for å teste sprekk-styrken i plastrør. US-patent 4.077.250 angir metoder for å bestemme ved hvilket trykk et metallrør sprekker. US-patent 4.416.147 og 4.413.501 angir en hydrostatisk testing eller en metode for trykktesting, for å bestemme tettheten til henholdsvis en rørskjøt og et fleksibelt rør. US-patent 3.872.713 angir metoder for å påvise lekkasje i et røropp-heng, og mer spesielt for testing av et arrangement i en undersjøisk brønnhode-pakning, hvilke metoder omfatter overvåkning av den indre diameter i en rørstreng under pakningsarrangementet.

For fagmenn innen området rør i oljefelt og deres gjengede sammenkoblinger er det akseptert at, på tross av teoretisk tetthet i rør for oljefelt og/eller teoretisk tetthet i gjengede sammenkoblinger av rør som danner en rørstreng, den faktiske tettheten i en rørsammenkobling i praksis vil bestemmes i oljefeltets borerigg eller i området ved rørstativet, der sammenkoblingen utføres. Utstyret og metoden for å utføre denne funksjonen må derfor være robust og allikevel svært pålitelig.

Mange rørkoblinger i oljefelt testes for tiden ikke på borested etter sammenkobling, på grunn av tiden og kostnaden tilknyttet denne testingen. Imidlertid taler kostnader og forsinkelser i forbindelse med utbedring av en utett sammenkobling som er plassert nedihulls, til fordel for økt bruk av metoder og utstyr for testing av hver enkelt gjenget sammenkobling på borestedet umiddelbart etter prosedyren med sammenkobling. Videre øker fordelene ved testing av hver enkelt gjenget sammenkobling ved utvidet bruk av rør i dype brønner, ved utvidet bruk av sammenkoblinger tilpasset større trykk-forskjeller og/eller korrosivt nedihullsfluid, og ved utvidet bruk av gjengede sammenkoblinger, der flere og etterhvert svært avanserte pakninger benyttes.

Ulike metoder er blitt foreslått spesielt for testing av tettheten i hver rørsammenkobling utført på brønnstedet. Ved bruk av ekspansjonspakninger for å isolere rørelementet som skal testes, kan rørets indre trykksettes, som omtalt i US-patent 3800596. Når det indre av rørsammenkoblingen er trykksatt, kan det indre trykket overvåkes med en konvensjonell måler, og en minskning i trykket over tid kan indikere en utetthet i den gjengede sammenkoblingen, som vist i US-patent 3.795.138. Alternative metoder for påvisning av lekkasje fra en sammenkobling i et oljefelt benytter en gassdetektor eller lukter, som vist i US-patent 4.926.680 og 4.998.435. US-patent 4.081.990 angir videre teknologi for å utføre en hydrostatisk trykktest på et rør for bruk i oljefelt. US-patent 4.548.069 angir et forholdsvis komplisert testredskap for trykktesting i det indre av en rørsammenkobling for bruk i oljefelt.

Andre fagmenn innen området for testing av tettheten ved gjengede sammenkoblinger av rør for bruk i oljefelt, har benyttet utstyr og metoder som trykksetter det ytre av en gjenget sammenkobling. US-patent 3.921.437 og 4.185.492 angir sammensatte innretninger for å danne et forseglet kammer utenfor sammenkoblingen, slik at dette kammeret kan trykksettes og et trykktap i dette kammeret vil, dersom det oppdages, indikere utetthet i sammenkoblingen. US-patent 5.209.105 angir teknikker for både utvendig og innvendig testing av rørsammenkoblinger og særlig en teknikk for utøvelse av en test ved lavt trykk for å indikere lekkasje ved en pakning i sammenkoblingen, hvilken lekkasje ikke nødvendigvis forekommer ved høyere testtrykk.

På bakgrunn av de vanskelighetene og kostnadene som er forbundet med å danne et pålitelig kammer for trykksatt fluid på utsiden av en gjenget sammenkobling, testes de langt fleste rørsammenkoblinger for bruk i oljefelt ved høyt trykk inne i sammenkoblingen, med utstyr for å påvise utetthet tilknyttet enten med et fall i innvendig trykk, eller med en visuell eller kjemisk påvisning av fluider som unnslipper utvendig fra sammenkoblingen.

På tross av de fremskrittene som er gjort innen trykktesting av tettheten i sammenkoblinger utført på brønnstedet, har betydelige problem i stor grad begrenset aner-kjennelsen av denne prosedyren innen industrien med olje- og gassutvinning. Mange gjengede sammenkoblinger i rør for bruk i oljefelt baserer seg på flere pakninger i hver sammenkobling, slik at hver pakning er i stand til å tette sammenkoblingen, i det minste for den relativt korte tiden som kreves for å utføre en test. På denne måte kan en metall-mot-metall skulderpakning og en konisk sidepakning i en sammenkobling lekke, mens en O-ring eller annen elastomer pakning plassert nedstrøms i forhold til skulder- og sidepakningen pålitelig kan motstå testtrykket. Dette reservearrangementet med flere pakninger kan være ønsket for å oppnå utvidet levetid for sammenkoblingen, men virker svært ugunstig inn på sammenkoblingens tetthetstest. Dersom pakningen med O-ring holder tett under testingen, vil sammenkoblingen plasseres nedihulls, der høy temperatur og korrosivt nedihulls fluid kan passere forbi den utettete skulderen og sidetetningen for å svekke O-ringpakning, slik at svikt da foranlediges i sammen-koblingstetning.

Et annet betydelig problem ved tidligere kjent metoder for testing av tettheten i rør-sammenkoblinger for bruk i oljefelt, knytter seg til det betydelige tidsforbruket som er nødvendig for å gjennomføre en test på en pålitelig måte. For eksempel kan, dersom både metall-mot-metall sidepakningen og O-ringspakningen plasserte nedstrøms i en sammenkobling er utette under en test, gjengene nedstrøms for O-ringspakningen danne en nedstrøms tetting som umuliggjør påvisning av en fluidlekkasje i en periode på ca. 30 minutter eller mere. Følgelig vil en lekkasje langsomt passere både sidepakningen og O-ringspakningen og vil deretter sakte bevege seg i grenseområdet mellom de møtende gjengene, der gjengefett eller annet smøremiddel hindrer at fluid unnslipper sammenkoblingen under testperioden. De som kjenner med denne teknikken, vil forstå at kostnadene som her er forbundet med sammenkobling og testing av hver rørsammenkobling for bruk i oljefelt, sjeldent tillater at så mye tid benyttes til å finne en lekkasje i en sammenkobling. Følgelig passerer regelmessig sammenkoblinger inspeksjon med en eller flere utette pakninger, og dette påvises senere, når kostnadene forbundet med reparasjon av en utett sammenkobling er svært høye.

Ytterligere problemer knyttes til utstyret som benyttes for å teste tettheten av gjengede rørsammenkoblinger for bruk i oljefelt, relateres til den høye kostnaden knyttet til selve testprosedyren. Utstyr som pålitelig kan teste gjengede rørsammenkoblinger i et laboratoriemiljø, kan som oftest ikke benyttes pålitelig på brønnstedet, der miljøet er svært annerledes, og der en ferdig sammenkoblet kobling kan være svært tilgriset utvendig, og der operatøren av testutstyret ikke nødvendigvis er fullstendig utlært i bruken av testutstyret. Dersom rørsammenkoblingen er trykksatt innvendig, må utsiden av sammenkoblingen regelmessig rengjøres manuelt, slik at gasspåvisning eller annet testutstyr vil kunne oppdage utstrømning av fluider fra sammenkoblingen. Ytterligere problemer forbundet med tidligere kjente testprosedyrer knyttes til subjektiviteten som kreves av en testoperatør for å bestemme om sammenkoblingen er forskriftsmessig satt sammen.

Ulempene ved tidligere kjent teknikk er avhjulpet ved den foreliggende oppfinnelse, og forbedrede fremgangsmåter og anordninger er i det etterfølgende angitt for på en enkel og pålitelig måte å teste tettheten i en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt ved et brønnområde, for derved vesentlig å øke påliteligheten av en nedihulls sammenkobling, slik at de totale kostnadene ved hydrokarbonutvinning og produksjon reduseres.

I henhold til foreliggende oppfinnelse, er en rørsammenkobling for bruk i oljefelt trykksatt innvendig ved eller i nærheten av brønnområdet. Fortrinnsvis er hver sammenkobling trykktestet umiddelbart etter tiltrekning av sammenkoblingen, slik at en utett sammenkobling raskt kan løsnes fra hverandre for å inspiseres, repareres eller byttes ut etter behov, og sammenkoblingen kan igjen trekkes til og testes.

Teknikken i foreliggende oppfinnelse baserer seg på en relativt lilten deformasjon av sammenkoblingens materiale, i det tilfellet der en lekkasje passerer én eller flere av sammenkoblingens pakninger. Ved en brutt sidepakning vil trykksatt fluid passere til et hulrom plassert aksialt mellom flankepakningen og O-ringspakningen, og sammenkoblingens materiale radialt utenfor dette tomrommet vil deformeres svakt radialt utover som resultat av det økede trykket. Denne radiale refleksjon eller deformasjon kan måles med en innretning med deformasjonssensor eller annet testutstyr som angitt senere, der utgangssignalet fra sensoren inntas i en datamaskin som bearbeider og viser testdataene, og som i tillegg kan bestemme og gi signal til operatøren om sammenkoblingen passerer testen eller ikke. Som et alternativ til en innretning med deformasjonssensor, kan en lasersensor benyttes for å måle deformasjon i materialet ved sammenkoblingen. Denne utførelsen har den store fordelen at det ikke kreves at sensoren eller testanordningen har fysisk berøring med sammenkoblingen under testen. En ytterligere utførelse benytter en fiberoptisk ledning for å måle deformasjon i sammenkoblingen som resultat av at trykksatt fluid passerer en eller flere av sammenkoblingens pakninger. Denne utførelsen har den fordelen mht. sikkerhet at elektrisk utstyr kan holdes adskilt fra det utsatte boredekket, der sammenkoblingen er trukket til.

En vesentlig fordel med foreliggende oppfinnelse er at en relativt kort tidsperiode, for eksempel 30 sekunder, er nødvendig for på pålitelig måte å gjennomføre en tetthetstest i en rørsammenkobling. Deformasjon av sammenkoblingsmaterialet kan måles på ett eller flere steder i hver sammenkobling, slik at svikt i en sidepakning kan oppdages, selv om pakningen plassert nedstrøms aksielt adskilt fra sidepakningen er bibeholdt, ved å benytte en sensor som gir utslag på materialdeformasjon i området mellom sidepakningen og pakningen plassert nedstrøms. Alternativt kan en svikt både i sidepakningen og pakningen plassert nedstrøms oppdages ved å benytte en annen sensor for materialdeformasjon, slik at deformasjoner i materialet nedstrøms for pakningen av O-ringtype måles. Følgelig vil operatøren under testen være i stand til på en pålitelig måte å bestemme om én eller flere av de sammensatt pakningene i sammenkoblingen har sviktet under test, og det er ikke nødvendig å vente for trykksatt fluid til å passere gjennom gjengene for å bestemme om sammenkoblingen er utett.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å gi forbedring av fremgangsmåter og en anordning for pålitelig testing av tettheten til pakningene til en gjenget sammenkobling for rør i et oljefelt. Fremgangsmåtene er i den foreliggende oppfinnelse basert på sammenkoblingens indre trykk, og testen kan utføres enkelt og sikkert på brønnstedet.

Det er ytterligere et formål med denne oppfinnelsen å teste tettheten til pakninger i en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt med sammensatte pakninger, ved å bestemme sammenkoblingens materialdeformasjon som er et resultat av lekkasje forbi én eller flere av de sammensatte pakningene. Denne fremgangsmåten tillater at en testoperatør på pålitelig måte bestemmer om en oppstrøms pakning i en gjenget sammenkobling har sviktet, selv om en nedstrøms pakning i den gjengede sammenkoblingen holder det trykksatte fluidet inne i sammenkoblingen.

Det er et vesentlig trekk ved denne oppfinnelsen at en test av en rørsammenkobling for bruk i oljefelt kan utføres raskt og rimelig. Lekkasje av fluid gjennom hele den gjengede sammenkobling er ikke nødvendig for å bestemme hvorvidt sammenkoblingen er tett eller ikke.

Ytterligere et trekk ved oppfinnelsen vedrører den høye påliteligheten og nøyaktig-heten av testprosedyren for rørsammenkoblinger for bruk i oljefelt. Fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse kan i stor grad bistå en testoperatør til pålitelig bestemmelse av om én eller flere av de sammensatte pakningene i en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt har sviktet under test.

Ytterligere et vesentlig trekk med foreliggende oppfinnelse er at laserteknologi på pålitelig måte kan benyttes for å måle deformasjon i sammenkoblingens materiale. Denne utførelsen krever ikke at testanordningen eller sensoren har fysisk berøring med sammenkoblingen for å utføre tetningstesten.

Det er et særskilt trekk ved foreliggende oppfinnelse at sensoren som benyttes for å måle deformasjon i sammenkoblingens materiale, som resultat av at sammenkoblingens indre er trykksatt, kan være følsom for radial deformasjon av ytterflaten til sammenkoblingen, eller for utvidelse av omkretsen til sammenkoblingen. En deforma-sjonsmåler for omkretsen kan således benyttes for å måle sammenkoblingens deformasjon, eller det kan benyttes en fiberoptisk ledning som har en gitt lengde, festet til sammenkoblingen for å måle ekspansjonen av sammenkoblingens omkrets. I henhold til en foretrukket utførelse er testsensoren direkte påvirket av radial deformasjon av ytter-flaten til den gjengede sammenkobling.

En fordel med denne oppfinnelsen er at utgangssignalet fra sensoren for materialdeformasjon i sammenkoblingen, kan innlastes i en datamaskin, der dataene kan bear-beides og vises. Om ønsket kan datamaskinen gi en signatur som kan sammenlignes enten av datamaskinen selv eller av testoperatøren med en grunnsignatur, for å bestemme hvorvidt en spesiell gjenget sammenkobling passerer tetthetstesten eller ikke. Alternativt kan det velges en maksimalverdi for deformasjon i materialet, og datamaskinen benyttes til å bestemme hvorvidt denne verdi er overskredet, for så å gi signal til operatøren om testresultatet.

Disse og ytterligere formål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil bli tydeliggjort fra den følgende detaljerte beskrivelse, der henvisninger er gitt til de ved-lagte figurer og tegninger. Fig. 1 er en forenklet billedlig fremstilling av utstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse for testing av tetthet ved en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt. Fig. 2 er et snitt av en typisk gjenget tapp og muffe rørsammenkobling for bruk i oljefelt som kan testes med den teknikk som er angitt i foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et snitt av en typisk rørsammenkobling for bruk i oljefelt som kan testes med den teknikk som angis i foreliggende oppfinnelse Fig. 4 viser en anordning for deformasjonsangivelse i henhold til foreliggende oppfinnelse posisjonert for testing av tettheten ved en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt. Fig. 5 viser en anordning for deformasjonsangivelse som vist i fig. 4, sett ovenfra. Fig. 6 viser forenklet et lasertestutstyr i henhold til foreliggende oppfinnelse for testing av tettheten av en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt. Fig. 7 viser forenklet utstyr for fiberoptisk testing av tettheten i en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt. Fig. 8 viser grafisk materialdefleksjon som en funksjon av tid, og illustrerer både en sammenkobling med svikt og en tilfredsstillende sammenkobling i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 illustrerer sammenkoblingens materialdefleksjon som en funksjon av tiden for en feilet sammenkobling i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 illustrerer sammenkoblingens materialdefleksjon som en funksjon av tid for en tilfredsstillende sammenkobling i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 viser noe forenklet et passende system 10 i henhold til foreliggende oppfinnelse for testing av tettheten i en gjenget sammenkobling 12 som strukturelt binder sammen et øvre rør 14 og et nedre rør 16 for bruk på et oljefelt. Røret kan være en borestreng, et foringsrør, eller et produksjonsrør, som vanligvis har en lengde på ca. 10 m. I henhold til foreliggende oppfinnelse kan systemet dessuten inkludere en alminnelig pumpe for trykksetting 18, en trykkmåler eller annen trykkangivende innretning 20, et par deformasjonsmålere 22 og 24 for omkretsen, en trykkomformer 26, og en datamaskin 28. Pumpen 18 gir trykksatt fluid, for eksempel vann, til det indre i røret 14 via en tilførsel 30, slik at det indre av sammenkoblingen 12 trykksettes. Røret over og under sammenkoblingen 12 som testes, kan forsegles med konvensjonelle innretninger, slik som ekspansjonspakninger (ikke vist), som vanligvis benyttes ved hydrostatiske testprosedyrer i feltet. Det ønskede trykknivå oppnås ved å observere trykkmåleren 20, og ved jevnlig å styre ventilen 32 kan et ønsket nivå på trykket i sammenkoblingen 12 bibeholdes. Utgangssignalet fra sensorene 22 og 24 sendes videre til datamaskinen via henholdsvis overføringene 34 og 36, mens en avlesning av trykknivået i det indre av sammenkoblingen 12 kan omformes via omformeren 26 til et korresponderende elektrisk signal som samtidig føres til datamaskinen 28 ved overføringen 38. Avgitt resultatet fra datamaskinen 28 kan inkludere en skjermvisning 40, og datamaskinen 28 kan styre aktiveringen av en visuell eller hørbar alarm 42, som senere drøftet. Fig. 2 fremviser en type gjenget rørsammenkobling 12 med tapp dg muffe for bruk i oljefelt, hvilken sammenkobling kan testes i henhold til foreliggende oppfinnelse. En fagmann på området vil forstå at dette er en sammenkobling med et generelt krage-formet element som har en akse koaksielt med aksen 15 av rørene 14 og 16, som vist i fig. 1. Sammenkoblingen 12 inkluderer, som vist i fig. 2, et tappelement 44 på den nedre enden av røret 14, og et muffeelement 46 på den øvre delen av røret 16, der tapp- og muffeelementene er mekanisk koblet sammen med gjengene 48. Væske-føringen gjennom røret er derved definert med en hovedsakelig sylindriske indre flate 50 i rørene 14 og 16, med den rørformede overflaten 52 som ytterflaten i røret.

Sammenkoblingen 12 inkluderer, som vist i fig. 2, fire uavhengige pakninger som hver teoretisk er i stand til i det minste midlertidig å motstå trykk i det indre av sammenkoblingen: (1) en metall-mot-metall skulder eller endepakning 54, som kan ha flater enten perpendikulært til aksen 15 eller svakt vinklet i forhold til planet perpendikulært til aksen 15, (2) en metall-mot-metall sidepakning 56 plassert nedstrøms (i forhold til fluidet) for skulderpakningen, der sidepakningen på vanlig måte er svakt vinklet eller konisk i forhold til aksen 15, for å skape en pålitelig metall-mot-metall pakning ved sammensetningen av rørene, (3) en elastomisk pakning 58, som kan ha enten en sirkulær eller rektangulær tverrsnittsform, og som kan dannes av en hvilken som helst passende gummi, elastomer eller materiale av metall/gummi/elastomer, og (4) pakning som dannes av de motstående gjengene 48. Sammenkoblingen 12 har, som vist i fig. 2 og 3, en elastomisk pakning med i utgangspunktet en generelt rektangulær tverrsnittsform, men denne pakningen kan imidlertid deformeres til en hovedsakelig U-form eller M-form av de motstående gjenger. Som tidligere bemerket kan gjengene 48 ikke danne en pålitelig, uavhengig pakning over en betydelig tidsperiode, men hindrer vanligvis forholdsvis effektivt lekkasje fra sammenkoblingen under en relativt kort testperiode. En fagmann på området vil forstå at sammenkoblingen, som vist i fig. 2, kan testes på konvensjonell måte ved å benytte en gassdetektor med et innløp ved siden av den siste gjengen 60 i boksen 46. I henhold til foreliggende oppfinnelse og som angitt detaljert under, vil lekkasje av trykksatt fluid forbi pakningene 54 og 56 forårsake et utadløpende radialt avvik i materialet 62 i sammenkoblingen, hvilket avvik er overdrevet i fig. 2 for å illustrere konseptet som benyttes for å teste utetthet i pakningen. Fig. 3 angir en vanlig rørsammenkobling 12 for bruk i oljefelt, hvilken sammenkobling kan testes i henhold til foreliggende oppfinnelse. En nedre og en øvre ende på hvert av rørene 14 og 16 har en gjenget tapp 64, og tilstøtende tappender er koblet sammen strukturelt med en koblingsmuffe 66. Tappendene og muffen 66 kan kobles sammen med gjengene 48, som tidligere nevnt, og sammenkoblingen 12 inkluderer uavhengige pakninger 54, 56, 58 og 48 mellom muffen 66 og hvert av rørene 14 og 16, som tidligere beskrevet. Det er et særskilt trekk ved oppfinnelsen at metall-mot-metall pakningen 56 er aksielt forskjøvet i forhold til O-ringspakningen 58, slik at en trykk-økning i hulrommet 68 mellom en utett pakning 56 og en tett pakning 58 kan forårsake deformasjon av sammenkoblingen ved den ytre overflaten av muffen 66 radialt utover fra hulrommet 68, som vist i fig. 3. Deformasjonen av sammenkoblingen 70 er også i fig. 3 overdrevet som forklaring, og det kan sees at røret 14 og muffen 66 danner en pålitelig pakning, da ingen signifikant deformasjon forekommr i det ytre flateområdet 72 av muffen 66, mens pakningene ved røret 16 og muffen 66 ikke besto trykktesten, som bevist med deformasjon av ytterflaten 70 i det området som er radialt utenfor og aksielt på samme nivå som hulrommet 68 mellom pakningen 56 med svikt og intakte pakningen 58.

Det vises nok en gang til fig. 1, der fremgangsmåten ved den foreliggende oppfinnelse kan innledes ved å spenne fast to måleinstrumenter 22 og 24 rundt omkretsen av koblingen 2 for registrering av endringer eller deformasjon i omkretsen. Måleinstrumentene 22 og 24 er hvert elektrisk knyttet til en datamaskin 28 som gir en visuell anvisning 40 og et aktiveringssignal til en hørsels- eller synsalarm 42. Sammenkoblingen 12 er i dette eksempelet av muffetypen vist i fig. 3, og måleinstrumentene 22 og 24 overvåker således deformasjon eller endring av omkretsen i området ved ytter-flatene, henholdsvis 72 og 70. Den deformasjonen av materialet radialt utover i muffen øker ytterdiameter svakt, slik at omkretsen av hver fastspente holder i sin tur tiltar. Et måleinstrument for registrering av deformasjon i hver av de fastklemte holderene, hvilken registrering angir deformasjon eller endring i omkretsen, vil gi indikasjoner på deformasjon av overflaten i sammenkoblingen ved punktene 72 og 70. Som tidligere forklart, kan denne radiale deformasjonen, selv om den er liten og ikke synlig, overvåkes nøyaktig med måleutstyr, for å gi en pålitelig indikasjon av svikt i én eller flere av pakningene i den gjengede rørsammenkoblingen. Hvert måleinstrument 22 og 24 for registrering av deformasjon eller endring av omkretsen kan være av typen angitt i US-patent 4.957.002.

Etter at måleinstrumentene har blitt spent fast til sammenkoblingen, kan ventilen 32 åpnes, slik at det indre av de sammenkoblede rørene 14 og 16, og derved det indre av sammenkoblingen 12, trykksettes med en pumpe. Et elektronisk signal angir trykket i koblingen og oversendes via ledningen 38 til datamaskinen. Det kan benyttes ulike fremgangsmåter for bearbeiding av data fra sensorene og fra trykkføleren 26, men en utførelse av denne oppfinnelsen angir signalene fra instrumentene 22 og 24 for deformasjonsmåling som en funksjon av tiden over den perioden der sammenkoblingen 12 er trykksatt ved pumpen 18.

Med henvisning til fig. 8, kan datamaskinen 28 vise radial deformasjon (som er knyttet til deformasjon av omkretsen) som en funksjon av tiden. Pumpetrykket er angitt ved tiden 0, og linjen 160 kan representere tiden som kreves for å øke trykket i røret, slik at en markant deformasjon av materialet i sammenkoblingen bevirkes. Linjen 162 utgjør økningen i trykk, og linjen 164 indikerer at det har vært målbar radial ekspansjon av sammenkoblingen, hvilken ekspansjon er som forventet når trykket øker i sammenkoblingen 12. Ettersom den radiale ekspansjonen er hovedsakelig konstant og ikke øker over et akseptabelt nivå, indikerer linjen 164 til operatøren en godtagbar sammenkobling i forhold til signalene fra måleinstrumentet 22, som svarer til en akseptabel radial deformasjon i området 72.

Linjen 166 som vist i fig. 8, er en indikasjon på målingene ved måleinstrumentet 24, som er et resultat av radial deformasjon av sammenkoblingen i området 70 som vist i fig. 3. Lekkasjen ved pakningene 54 og 56 forhøyer således trykket i hulrommet 68, og bevirker en radial ekspansjon av sammenkoblingen i området 70, hvilken ekspansjon er overført i sin tur via måleinstrumentet 24 til datamaskinen og angis med linjen 166. Dersom sammenkoblingen hadde varig tette pakninger, ville begge måleinstrumentene gi en linje omtrent som linjen 164, og nærværet av linjen 166 angir en radial deformasjon over et akseptabelt nivå som i sin tur indikerer en feil i sammenkoblingen, slik at alarmen 42 kan aktiveres. I dette tilfellet må boreoperatøren åpne sammenkoblingen, og enten trekke den til på nytt etter inspeksjon, rensing og/eller reparasjon av én eller flere av tetningsflatene av metall og/eller utskiftning av den elastomiske tetningen, eller hele sammenkoblingen kan trekkes til på nytt med en ny muffe. I begge tilfeller må sammenkoblingen igjen testes og dersom den passerer, vil neste muffe trekkes til og testes.

Fig. 4 og 5 angir foretrukne utførelser av en testjigg 74 i henhold til den foreliggende oppfinnelse for å påvise deformasjon av materialet i ytterflaten til en rørsammen-kobling for bruk i oljefelt. Igjen antas at sammenkoblingen 12 er av muffetype, og at overflatemålinger ved minst to ulike nivåer langs sammenkoblingen (for eksempel områdene 72 og 70) er foretrukket. Testjiggen 74 består av en ramme 81 og en arm 78 som er svingbart festet til rammen 81 om en dreieakse 80. Fig. 4 viser et snitt fra siden ut fra fjæren 84 og inn mot den vertikale platen 48 som er omtalt senere, slik at den bakre del av rammen og dørelementet 112 er vist i tverrsnitt. Berøringsstøtte-elementet 82 er radialt bevegelig i forhold til rammen 81, og har et nedre deforma-sjonsberøring 88 og en midtre deformasjonsberøring 86. Akselen 100 er, som vist i fig. 5, således fri til å bevege seg i sporet 83, som vist i fig. 4. Støtteelementet 82 for berøringene er spent radialt innover ved fjæren 84 eller ved en annen forspennings-innretning.

I fig. 5 vises rammen 81 med to parallelle vertikale plater 96 og 98 som er adskilt for å holde støtteelementet 82 for sensoren. Hver plate har en integrert og utover ragende platedel, henholdsvis 102 og 104. Et dørelement 112 i jiggen har hovedsakelig en C-formet tverrsnittsform, som vist i fig. 5, der dørelementet er svingbart festet til platedelen 102 rundt et hengsel 106. Den frie ende av dørelementet 112 kan med sperren 108 kobles sammen med platedelen 104. Jiggen 74 kan derved bevege seg i anlegg med sammenkoblingen, og dørelementet 112 kan stenges og sperres fast. Deretter kan et posisjoneringselement 114 aktiveres for å trekke sammenkoblingen 12 til berøring med begge flatedelene 102 og 104, for derved å holde testjiggen 74 i fast posisjon i forhold til aksen 15. For å aktivere posisjonselementet 114, svinger opera-tøren håndtaket 120, slik at det gjengede elementet 116 og berøringputen 118 beveger seg radialt i forhold til aksen 15. Puten 118 holder derved jiggen 74 i riktig posisjon under testen, dvs. holdt fast mellom puten 118 og platedelene 102 og 104.

Når dørelementet 112 er sperret, vil hver enkelt av den øvre deformasjonssensoren 92 festet til den radiale innadgående enden av armen 78, og så vel den midtre deforma-sjonsberøringen 86 som den nedre deformasjonsberøringen 88 festet på støtte-elementet 82 være i berøring med den ytre overflaten av sammenkoblingen 12. Testjiggen 74 har tre aksialt adskilte berøringer, hver i stand til å oversende radial deforma-sjonsbevegelse i et valgt nivå langs røret til en sensor, med den midtre berøringen 86 som referanseberøring. En av de øvre og nedre berøringene, for eksempel berøring 92, er svingbart festet i forhold til de andre berøringene, som vist i fig. 4, slik at hver av de tre aksielt med mellomrom anordnede berøringene vil være i berøring med sammenkoblingen. Hver berøring 92, 86 og 88 har fortrinnsvis et berøringpunkt 90 på sammenkoblingen, hvilket kan være svakt avrundet for å hindre berøringen i å forme en grop i sammenkoblingens materiale som resultat av forspenningsfjæren 84. En målskive 76 er generelt avbildet for bevegelse i forhold til sensoren 77 som resultat av svingbar bevegelse av armen 78 i forhold til rammen 81. Lignende målskive og sensor kan benyttes for å oppdage bevegelse av berøringene 90 og 86 i forhold til rammen. Sensoren i seg selv kan være av luftspaltetype, LVDT, lasertype eller annen konvensjonell forskyvningssensor med ønsket nøyaktighetsgrad. Testjiggen må følgelig gi støtte til tre berøringer i sammenkoblingen (1 referanseberøring og 2 måleberøringer) hver radialt bevegelig som følge av radial deformasjon av en ytterflate av sammenkoblingen, der hver berøringbevegelse påvises med en laserforskyvningssensor. Signalet fra hver av de tre forskyvningssensorene på testjiggen, hver enkelt mottagelig for radial bevegelse av en ytterflate av sammenkoblingen, kan overføres til datamaskinen via en elektrisk ledning 94. Når berøringene er generelt satt i posisjon, som vist i fig. 4 og 5, kan en hammer benyttes til å banke lett på sammenkoblingen og derved "sette" berøringene på sammenkoblingen som forberedelse for testen. Sensorene som benyttes med jiggen, som vist i fig. 4 og 5, måler hver ønskelig radial deformasjon av den ytre overflaten av sammenkoblingen. Forsøk indikerer at denne radiale deformasjonen er hovedsakelig lik et angitt nivå i sammenkoblingen (deformasjon av omkretsen er hovedsakelig lik), slik at tester ikke kreves ved ulike posisjoner langs omkretsen til sammenkoblingen. Berøringen 86 fungerer som et utgangspunkt eller en referanseberøring, mens berøringene 92 og 88 hver overvåker deformasjonen i et utvalgt område av sammenkoblingen, for eksempel områder 72 og 70, som vist i fig. 3. Utformingen av testjiggen med trepunkts berøring, som vist i fig. 4 og 5, unngår kalibreringsprosedyrer som vanligvis er nødvendige når kun øvre og nedre måleinstrumenter for deformasjon i omkretsen er benyttet. Følgelig har jiggen angitt her store fordeler ved økt pålitelighet og redusert testtid sammenlignet med utførelsen vist i fig. 1. Utformingen av trepunkts testjigg resulterer i hovedsak i at hver av berøringene beveger seg hovedsakelig like mye når sammenkoblingen passerer testen. Utgangssignalet fra en eller begge av berøringene 88 og 92 vil være vesentlig forskjellig fra den midlere berøringen 86, hvis lekkasje forekommer mellom muffen 66 og enten det øvre eller nedre røret. Utformingen av jiggen som vist i fig. 4 og 5 forutsetter ikke kali-brering av sensorene forbundet med berøringene 82 og 88 for å bestemme hvorvidt en akseptabel radial deformasjon har skjedd ved området 72 og 70, hvilken deformasjon indikerer en pålitelig sammenkobling, eller en uakseptabel deformasjon ved et eller begge av områdene 72 og 70, hvilken deformasjon indikerer en pakningsfeil og derved avvisning i henhold til testen fra datamaskinen. Det skal her bemerkes at sammenkoblingen kan testes ved eksempelvis et trykk mellom 10.000 psi og 20.000 psi, og en testperiode under hvilken sammenkoblingen er trykksatt, på mindre enn 30 sekunder. Den samlede testprosedyren for en bestemt sammenkobling kan derved gjennomføres på noen få minutt eller mindre.

Fig. 9 viser en representativ utskrift som kan vises på skjermen 40 for testoperatøren, eller som kan skrives ut til en hard kopi (papir) for å beholde en registrering av rør-sammenkoblingene ved et oljefelt. Som i fig. 8, er radial deformasjon angitt som en funksjon av tid. I fig. 9 og 10 er resulterende radial deformasjon fra hver av sensorene i forbindelse med berøringene 92 eller 88 sammenlignet med radial deformasjon fra referansesensorene sammenkoblet med berøringen 86. Dersom den radiale deformasjonen av sammenkoblingen fra sensoren som skriver seg fra berøringen 92 korresponderer hovedsakelig med den radiale deformasjonen av referansesensoren som korresponderer til berøringen 86 under en trykktest, vil resultatet fra sensoren 92 fratrukket resultatet fra den radiale deformasjonssensoren 86 bli nærmest null, slik at resultatet blir testangivelsen 184 vist i fig. 10.

Dersom det er en ubetydelig forskjell mellom resultatet fra en av sensorene knyttet til berøringene 92 eller 88 sammenlignet med referansesensoren forbundet med berøringen 86, kan det grafiske resultatet som en funksjon av tid avbildes som vist i fig. 9. For sammenkoblingen vil, som vist i fig. 3, svikt i pakningene 54 og 56 øke den radiale deformasjonen ved punktet 70 sammenlignet med et punkt mellom punktene 72 og 70. I en periode av testen med lavt trykk vil ingen signifikant forskjell mellom resultatene fra sensorene forbundet med berøringene 86 og 88 resultere i en linje 170, som vist i fig. 9. Ytterlige økning av testtrykket gir en radialt utover rettet bevegelse i sammenkoblingen i området ved berøringen 88 sammenlignet med samtidig deformasjon i området ved berøringen 86, slik at resultatet blir en angivelse ved linjen 172, som vist i fig. 9. En fortrinnsvis maksimal radial deformasjonsforskjell er til slutt nådd, som bevist med linjen 174. Den påfølgende minskningen av trykket vil resultere i linjene 176 og 178 som indikerer en elastisk deformasjon av sammenkoblingens materiale. Den påfølgende økning i trykk er grafisk avbildet ved linjen 180 som vist i fig. 9, og som derved bekrefter feil ved pakningene 54 og 56 og det nedre røret 16. Trykket i det indre av sammenkoblingen kan så reduseres, slik at resultatet blir en testlinje 182, ved hviket tidspunkt testen avsluttes.

Det bør understrekes at datamaskinen kan sammenligne signaturen ved testangivelsen med en referansesignatur for å bestemme hvorvidt sammenkoblingen har passert eller sviktet under test, selv om en operatør også kan bestemme dette ved å sammenligne den akseptable angivelsen i fig. 10 og den uakseptable angivelsen i fig. 9. Det bør også bemerkes at en signatur av sammenkoblingens ytterrflatedeformasjon, som en funksjon av tid, ikke er nødvendig for å bestemme hvorvidt sammenkoblingen passerer eller svikter under testen, særlig når testjiggen 74, som vist i fig 4 og 5, er benyttet. For denne utførelsen må enten datamaskinen eller operatøren sette et maksimalt deformasjonsnivå for sensorene som korresponderer med berøringene 88 og 92 sammenlignet med referansesensoren som korresponderer til berøringen 86. Så snart denne deformasjonsforskjellen overskrider den valgte maksimale verdien, vil sammenkoblingen svikte under testen.

Fig. 6 viser ytterligere en utførelse av den foreliggende oppfinnelse, der laserteknologi er benyttet for å måle radial deformasjon av ytterflaten av en rørsammenkobling ved på forhånd valgte aksiale steder (nivå) langs sammenkoblingen. Et par lasere 128 og

130 er posisjonert ved et nivå fra en til to meter over riggdekket 139. Hver av laserstrålene er rettet radialt mot et særskilt aksialt sted på sammenkoblingen, som tidligere beskrevet, og laserstrålene 132 og 134 er skilt langs omkretsen med en vinkel på fra 30 til 60° i forhold til hverandre. Et kamera 137 er posisjonert for å motta retursignaler og vise resultatet på en skjerm 40 dersom dette er ønskelig. Hver laser er koblet sammen med datamaskinen 28. Alternativt kan en Keyence LC serie laser benyttes. Hver av laserstrålene 132 og 134 fra henholdsvis laseren 128 og 130 er foretrukket rettet mot sidekanten (tangentielt til den ytre overflaten av sammenkoblingen) og kan overvåke radial deformasjon av den ytre overflaten av sammenkoblingen ved ett eller flere aksielt adskilte steder. Følgelig kan en enkel laser benyttes i stedet for et par lasere som angitt i fig. 6.1 tillegg kan en kamera- eller speilinnretning benytte hver laser for å motta signalene som returneres fra sammenkoblingen, og derved overvåke radial deformasjon av ytterflaten til sammenkoblingen.

For å oppnå en fast posisjonering av lasere og kamera i forhold til sammenkoblingen benyttes en posisjoneringsbrakett 122. Braketten 122 har øvre og nedre utsparede plater 122 og 126 som kan være i berøring med henholdsvis rørene 14 og 16, slik at den radiale posisjoneringen av lasere og kamera med hensyn på sammenkoblingen 12 vil forbli konstant under hver av disse testene. Denne radiale posisjoneringen kan alternativt besørges ved å understøtte lasere og kamera på et teststativ 138 som i sin tur kan være justerbart festet til riggdekket 139. Da det nedre røret 16, og derved sammenkoblingen 12 er hovedsakelig fast i forhold til riggdekket, fikseres hovedsakelig posisjoneringen av stativet 138 i testutstyret i forhold til sammenkoblingen 12. Utstyret vist i fig. 6 er foretrukket, ettersom lasere er i stand til å svært raskt gi indikasjon på radial deformasjon ved et valgt sted langs ytterflaten i sammenkoblingen, og ettersom deformasjonsmåling av materialet med laser tillater høy oppløsning, og er derved i stand til å påvise radial deformasjon i størrelsesorden 1 mikron eller mindre. Denne laserteknikken har også en betydelig fordel med lav kostnad forbundet med oppsett av utstyret og videre den fordelen at utstyret ikke trenger berøre sammenkoblingen 12 under testen. Som tidligere bemerket kan man utelate posisjonerings-braketten 122, og laser og kamera kan posisjoneres med teststativet 138, slik at ingen komponenter i testutstyret behøver å være i berøring med sammenkoblingen eller rørene som er koblet sammen.

Fig. 7 viser ytterligere en utførelsesform av oppfinnelsen, der en klemring 144 er koblet sammen med en fiberoptisk streng 142 for å påvise ekspansjon av omkretsen, for derved å indikere en godtatt eller en avvist sammenkobling. En sender/mottaker 148 av fiberoptikk er anordnet, med overføringen 150 som kobler senderen/mottakeren 148 sammen med datamaskinen 28. Punktene 144 og 146 på den fiberoptiske strengen 142 kan være fast i forhold til klemringen ved at de er limt eller festet på annen egnet måte. Ekspansjon av omkretsen av klemringen 140 indikerer derved ekspansjon av omkretsen i sammenkoblingen ved et passende aksialt sted. Strekket i fiberoptikk-strengen mellom punktene 144 og 146 indikerer derved radial deformasjon av ytter-flaten i den gjengede sammenkoblingen. Signalene som sendes gjennom fiberoptikk-strengen, endres som et resultat av den svake ekspansjonen av strengen mellom punktene 144 og 146 som svar på forhøyd trykk i sammenkoblingen. Datamaskinen 28 er i stand å bestemme hvorvidt den deformasjon av den ytre overflate av røret ved det aksiale stedet av klemringen 140 er innenfor eller overskrider en akseptabel grense. Selv om det ikke er angitt i fig. 7, vil en fagmann på området forstå at ytterligere en fiberoptisk streng kan anordnes for å oppdage radial bevegelse av den ytre overflaten av sammenkoblingen ved et lavere punkt langs den gjengede sammenkoblingen 12. I tillegg kan en midtre klemring med fiberoptisk streng benyttes for å gi et referanse-signal på lik linje med det signalet som ble gitt med sensoren 86 tidligere nevnt i beskrivelsen.

Anordningen og fremgangsmåtene i foreliggende oppfinnelse gir derved en forholdsvis enkel og rimelig prosedyre for på en pålitelig måte å bestemme hvorvidt én eller flere av de sammensatte overflødige pakningene i en gjenget rørsammenkobling for bruk på et oljefelt har sviktet, og har derved gitt en pålitelig metode for hurtig å teste tettheten i hver gjengede sammenkobling, etterhvert som de er trukket til ved brønn-stedet. Enhver form for passende datamaskin kan benyttes for prosessering av data fra sensorene, og for å vise utgangssignalet til en operatør, og for å bestemme hvorvidt maksimal godtagbar radial deformasjon av rørets ytre overflate har funnet sted. Som tidligere nevnt kan fremgangsmåten i den foreliggende oppfinnelse benyttes både på en tapp- og muffesammenkobling og på en koblingstypesammenkobling. Ulike målere kan benyttes for å angi ekspansjon av omkretsen i sammenkoblingen ved et bestemt sted, hvilket igjen indikerer radial deformasjon, så som deformasjonsmålere, luftspaltesensorer, LVDT-type sensorer, elektriske målere eller fiberoptiske sensorer. I henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er imidlertid sensorene direkte påvirket av radial bevegelse av ytterflaten av sammenkoblingen ved et bestemt sted langs denne. En egnet laser i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan være av typen produsert av "Adrens Tech, Inc." i La Puenta, California, og i særdeleshet en LBS serie laser. Følgelig vil det med bruk av berøringer (fortrinnsvis to eller flere), som beskrevet ovenfor, være mulig på en enkel måte å benytte ulike typer deformasjons-sensorer. De ulike utførelser er, som vist i fig. 4-6, særlig egnede for nøyaktig kontroll av tettheten til en gjenget sammenkobling. Testutstyret kan settes opp til en høyde på én til to meter over riggdekket, og testjiggen kan enten festes til sammenkoblingen, som vist i fig. 5, eller testutstyret kan posisjoneres radialt i forhold til sammenkoblingen, som vist i fig. 6.

En fagmann på området vil forstå at selv om forskjellige anordninger og fremgangsmåter er blitt diskutert over for testing av tettheten av to ulike typer av gjengede rør-sammenkoblinger, som vist i fig. 2 og 3, så kan utstyr og fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen på pålitelig måte benyttes for å teste pakningstettheten til ulike typer av gjengede sammenkoblinger, og særlig for å teste pakningstettheten til førsteklasses sammenkoblinger med en eller flere metall-mot-metall pakninger adskilt fra gjengenes inngrep. For eksempel kan en sammenkobling med tapp og muffe i en ringromssikring ha to sett med metall-mot-metallskulder og sidepakninger aksielt adskilt ved de motstående gjengene i sammenkoblingen med tapp og muffe. En sensor kan benyttes for å måle om den nedre flankepakningen har sviktet, en annen sensor kan benyttes for å måle hvorvidt den øvre sidepakningen har sviktet. Dersom, for eksempel, den nedre sidepakningen har sviktet, men den øvre sidepakningen har holdt tett under testtrykk, vil tidligere kjent utstyr kunne indikere at sammenkoblingen har passert testen, siden fluid ikke har sluppet ut av sammenkoblingen. I henhold til foreliggende oppfinnelse vil operatøren imidlertid raskt kunne bestemme at den nedre sidepakningen av sammenkoblingen med tapp og muffe har sviktet i ringromssikringen, og signaliserer derved at den gjengede sammenkoblingen bør trekkes til på ny og testes igjen, eller sammenkoblingen bør avvises og en ny sammenkobling bør trekkes til og testes. Et særskilt trekk ved denne oppfinnelsen er at påliteligheten ved overflødig og aksielt adskilte pakninger langs den gjengede rørsammenkoblingen kan testes ved å måle radial deformasjon av ytterflaten til røret i en aksial posisjon mellom to av de aksielt adskilte pakningene. Ulike teknikker kan benyttes for å overføre signaler mellom datamaskinen og hver av sensorene, lasere, kamera etc.

En fagmann på området vil forstå at sammenkoblingen som testes, kan trykksettes med enhver passende væske eller gass, og at ulike metoder og utstyr kan benyttes for å trykksette en sammenkobling innvendig for utøvelse av testen.

Claims (10)

1. Anordning for bestemmelse av tettheten til en eller flere pakninger i en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt, hvilken sammenkobling er satt sammen på brønnstedet, karakterisert ved organ for innvendig trykksetting av den gjengede sammenkoblingen på brønnstedet, minst én sensor for å måle radial utover rettet deformasjon av en ytterflaten i den gjengede sammenkoblingen ved et valgt sted aksielt langs den gjengede sammenkoblingen, og en datamaskin som mottar signaler fra minst én sensor, for derved å bestemme tettheten til den gjengede sammenkoblingen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den minst ene sensoren har minst to aksielt adskilte sensorer, og at anordningen omfatter en testjigg for understøttelse av disse sensorene, idet testjiggen har et posisjoneringselement for radial posisjonering av testjiggen i en fast posisjon i forhold til den gjengede sammenkoblingen.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at testjiggen har et presselement som presser minst én av disse minst to sensorene til berøring med ytterflaten i sammenkoblingen.

4. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at testjiggen har et dreieelement for dreibar innfesting av minst én av disse minst to sensorene i forhold til de(n) andre av disse minst to sensorene.

5. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at testjiggen har et hengslet dørelement for åpning og lukking omkring den gjengede sammenkobling, og en sperre for midlertidig sikring av dørelementet i dets lukkede posisjon.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den minst ene sensoren har minste en første og en andre aksielt adskilte testsensor for materialdeformasjon og en tredje referansesensor for materialdeformasjon som gir en referanseverdi for akseptabel radial deformasjon av en ytre overflate i en rørsammen-kobling.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at datamaskinen har organer for å sammenligne utgangssignalet fra én eller flere av sensorene med en deformasjonsverdi valgt på forhånd, og organer for å generere et signal som indikerer svikt i tettheten under testen, dersom signalene fra sensorene overskrider verdien valgt på forhånd.

8. Fremgangsmåte for å bestemme tettheten til én eller flere aksielt adskilte pakninger i en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt, karakterisert v e d at det indre av rørsammenkoblingen trykksettes, radial deformasjon av en ytterflate i den trykksatte rørsammenkoblingen måles ved ett eller flere steder langs den aksiale lengderetningen av den gjengede sammenkoblingen mellom adskilte pakninger, og den målte radiale deformasjon sammenlignes med et godtagbart deformasjonsnivå for å bestemme tettheten til den gjengede sammenkoblingen.

9. Fremgangsmåte for å bestemme tettheten til én eller flere aksielt adskilte pakninger i en gjenget rørsammenkobling for bruk i oljefelt, karakterisert v e d at det indre av rørsammenkoblingen trykksettes, minst to sensorer posisjoneres i berøring med minst to korresponderende aksielt adskilte steder langs en ytterflate av sammenkoblingen, radial bevegelse måles ved hver av de minst to sensorene som er i berøring med de minst to aksielt adskilte stedene langs ytterflaten av den gjengede sammenkoblingen, og den målte radiale bevegelsen sammenlignes med et godtagbart deformasjonsnivå for å bestemme tettheten til den gjengede sammenkoblingen.

10. • Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at måling av radial bevegelse utføres ved at radial deformasjon i sammenkoblingen måles ved minst tre aksielt adskilte steder langs den gjengede sammenkoblingen, slik at minst én av målingene er en referansemåling og hver av de øvrige målingene sammenlignes med referansemålingen.