NO312661B1 - Offshore lasting av hydrokarboner til en utadragende arm på et fartöy - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved offshore lasting av hydrokarboner fra en stasjonær lossestasjon (1) til et dynamisk posisjonert fartøy (2) som under lastingen dreies etter den rådende bølgeretning, hvor hydrokarbonene føres gjennom minst to bøyelige lasterør (61-65) som henger i adskilte buer fra Iossestasjonen (1) til inntakskoblinger (71-75) anordnet på en utadragende arm (6) på fartøyet (2). Armen (6) omfatter en innerarm (3) med minst ett innerarmsrør (31-33) forbundet til mottaksanlegg (7) på fartøyet (2) og en ytterarm (5) med minst ett ytterarmsrør (51-53) forbundet til minst én av inntakskoblingene (71-75). Innerarmen (3) og ytterarmen (5) er leddforbundet (12) om en første vertikal akse (10), og innerarmsrørene (31-33) og ytterarmsrørene (51-53) er forbundet via minst én overføringssvivel (81-83) anordnet i den første vertikale akse (10).

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved offshore lasting av hydrokarboner fra en stasjonær lossestasjon til et dynamisk posisjonert fartøy som under lastingen dreies etter den rådende bølgeretning, hvor hydrokarbonene føres gjennom minst to bøyelige lasterør som henger i adskilte buer fra lossestasjonen til inntakskoblinger anordnet på en utadragende arm på fartøyet, hvorfra hydrokarbonene føres gjennom rør og svivler til mottaksanlegg på fartøyet.

Ved utvinning av hydrokarboner fra reservoarer som befinner seg under havbunnen,

er det ofte ønskelig å laste hydrokarbonene til et fartøy for lagring eller frakt til land. Denne lastingen kan skje fra en flytende lagerbøye, en fast eller flytende lagertank,

eller fra produksjonsutstyr som befinner seg på havbunnen. Fartøyet kan være et tankskip, men det kan også være en annen konstruksjon, eksempelvis en flytende plattformkonstruksj on.

Under lastingen kan fartøyet holdes hovedsakelig i ro med forankring eller dynamisk posisjonering. Ved dynamisk posisjonering detekterer sensorer hele tiden fartøyets posisjon og bevegelser, og på bakgrunn av signaler fra sensorene, styres propeller som bringer fartøyet til ønsket posisjon. Ved lasting til et dynamisk posisjonert skip er det nødvendig at skipet ligger med baugen mot den rådende bølgeretning, eventuelt rådende vindretning. For å kunne laste under alle værforhold, må skipet derfor kunne dreies 360° under lastingen. Enkelte steder med stabil vindretning er det tilstrekkelig med mindre dreiing av skipet, eksempelvis 270°. Ved lasting til andre typer fartøyer enn skip vil det kunne være tilsvarende behov for å kunne dreie fartøyet. Dersom været blir for dårlig, og fartøyets bevegelser blir for store, løsnes koblingene mellom lasterørene og fartøyet, slik at lasterørene eller koblingene ikke skal skades.

Ved lastingen benyttes ett eller flere lasterør som må være bøyelige, idet fartøyet på grunn av sjøens bevegelser aldri vil ligge helt i ro. På grunn av krav til styrke, er lasterørene likevel forholdsvis stive, og må behandles med forsiktighet. Dersom det ikke gjøres noe for å forhindre det, vil den nevnte dreiingen av fartøyet under en dynamisk posisjonering føre til at lasterøret eller lasterørene vris, og dersom det er flere lasterør, vil lasterørene kunne berøre hverandre og gni mot hverandre og påføre hverandre siderettede krefter, hvilket kan føre til at lasterørene skades.

Lasting av hydrokarboner kan skje fra en undersjøisk bøye til et dreiehode på undersiden av et skip. Dette er en teknisk god løsning som kan benyttes i farvann med høy sjø, men den er kostbar.

Lasting av hydrokarboner kan også skje til en arm på et skip, hvilket er rimeligere enn

å benytte et skip med et dreiehode.

GB 2 168'939 beskriver lasting av hydrokarboner fra et rørsystem på havbunnen til et skip via et stigerør som inneholder flere rør. Stigerøret strekker seg fra et fundament på havbunnen til en bøye som via en multisvivel kan forbindes til en arm på skipet. Multisvivelen inneholder flere konsentriske ringrom, som på svivelens underside er forbundet til hvert sitt rør, og på multisvivelens overside er forbundet til rør som fører hydrokarbonene videre til skipet. Hydrokarbonene i de forskjellige rørene kan dermed føres adskilt gjennom multisvivelen, samtidig som skipet tillates å dreie. Det ovennevnte problem forbundet med gnidning og siderettede krefter mellom rørene på grunn av at de berører hverandre ved en dreiing av fartøyet er dermed løst. Multisvivelen med flere konsentriske ringrom er imidlertid en komplisert og kostbar innretning, og det er derfor ønskelig å kunne løse problemet på en enklere og rimeligere måte.

Norsk patentsøknad nr. 20000739 beskriver en fremgangsmåte og en anordning ved offshore lasting av hydrokarboner fra en stasjonær lossestasjon til et dynamisk posisjonert fartøy som under lastingen dreies etter den rådende bølgeretning, hvor hydrokarbonene føres gjennom minst to bøyelige rør som henger i adskilte buer fra lossestasjonen til fartøyet. Hvert av rørene henger i sin ene ende i en svivel anordnet i lossestasjonen, og henger i sin andre ende i en svivel anordnet i fartøyet. Dreiingen av fartøyet etter den rådende bølgeretning utføres som en kombinasjon av en dreiing av fartøyet om dets egen akse og en bevegelse langs en bue om lossestasjonen.

US patent nr. 5 205 768 viser en anordning til overføring av hydrokarboner fra en lossestasjon til en arm på et fartøy. Hydrokarbonene føres via rør gjennom en multisvivelanordning anordnet på armen, og videre til mottaksanlegg på fartøyet.

Oppfinnelsens hensikt er å tilveiebringe en anordning til bruk ved offshore lasting av hydrokarboner fra en stasjonær lossestasjon til et dynamisk posisjonert fartøy ved hjelp av lasterør, hvor fartøyet under lastingen dreies etter den rådende bølgeretning, hvor dreiingen ikke eller kun i liten grad skal forårsake vridning av lasterørene eller berøring mellom lasterørene.

Hensikten oppnås i henhold til oppfinnelsen med en anordning av den innledningsvis nevnte art som er kjennetegnet ved de trekk som er anført i kravene.

Oppfinnelsen vedrører således en anordning ved offshore lasting av hydrokarboner fra en stasjonær lossestasjon til et dynamisk posisjonert fartøy som under lastingen dreies etter den rådende bølgeretning, hvor hydrokarbonene føres gjennom minst to bøyelige lasterør som henger i adskilte buer fra lossestasjonen til inntakskoblinger anordnet på en utadragende arm på fartøyet, hvorfra hydrokarbonene føres gjennom rør og svivler til mottaksanlegg på fartøyet. Lossestasjonen kan være en flytende eller undersjøisk bøye eller en undervannsmanifold som er forbundet til et rørsystem på havbunnen,

eller en annen fast eller flytende konstruksjon, eksempelvis en lossearm på en lagerbøye. Lasterørene henger fortrinnsvis i kjedelinjer, da dette gir minst påkjenning

både på lasterørene og inntakskoblingene, men dette er ingen betingelse for oppfinnelsen.

I et første aspekt av oppfinnelsen omfatter armen en innerarm med minst ett innerarmsrør forbundet til mottaksanlegget på fartøyet, og en ytterarm med minst ett ytterarmsrør forbundet til minst én av inntakskoblingene. Innerarmen og ytterarmen er leddforbundet i en første vertikal akse, og innerarmsrørene og ytterarmsrørene er innbyrdes forbundet via minst én overføringssvivel anordnet i den første vertikale akse.

I et annet aspekt av oppfinnelsen omfatter armen foruten innerarmen og ytterarmen også en mellomarm med minst ett mellomarmsrør, anordnet mellom innerarmen og ytterarmen. Innerarmen og mellomarmen er leddforbundet i en første vertikal akse, og mellomarmen og ytterarmen er leddforbundet i en annen vertikal akse. Innerarmsrørene og mellomarmsrørene er innbyrdes forbundet via minst én overføringssvivel anordnet i den første vertikale akse, og mellomarmsrørene og ytterarmsrørene er innbyrdes forbundet via minst én overføringssvivel anordnet i den annen vertikale akse.

Ved lasting av hydrokarboner kan fartøyet med innerarmen dreies, mens ytterarmen står hovedsakelig i ro. Dersom armen også omfatter en mellomarm kan denne ved begynnende dreiing stå hovedsakelig i ro, den kan følge innerarmens dreiing, eller den kan innta en mellomstilling. Ved stor dreiing av fartøyet vil mellomarmen måtte innta en mellomstilling mellom innerarmens og ytterarmens dreiestilling.

Når ytterarmen står hovedsakelig i ro, står lasterørene som er forbundet til ytterarmen også hovedsakelig i ro, og det skjer ingen vridning av lasterørene eller berøring mellom lasterørene.

I det første aspekt av oppfinnelsen, hvor armen ikke omfatter noen mellomarm, er det ikke mulig å dreie fartøyet så mye som 360° uten å dreie ytterarmen. For å oppnå en dreiing av fartøyet på 360° kan ytterarmen dreies noe, hvilket kun fører til en liten vridning av lasterørene.

I det annet aspekt av oppfinnelsen, hvor armen også omfatter mellomarmen, kan fartøyet dreies 360° uten at ytterarmen dreies. Dersom det er ønskelig, er det imidlertid også i dette tilfelle mulig å dreie ytterarmen noe.

Inntakskoblingene omfatter fortrinnsvis svivler som tillater at ytterarmen dreies noe uten at denne dreiingen overføres til lasterørene. Uansett om inntakskoblingene omfatter svivler eller ikke, er den nødvendige dreiing av ytterarmen så liten at det ikke oppstår noen berøring mellom lasterørene.

I og med at overføringssvivlene som forbinder innerarmsrørene, ytterarmsrørene og eventuelt mellomarmsrørene er anordnet i de vertikale akser som danner leddakser for innerarmen, ytterarmen og eventuelt mellomarmen, dreies overføringssvivlene samtidig med og like mye som innerarmen, ytterarmen og eventuelt mellomarmen. Det oppstår dermed ingen vridning eller forskyvning av innerarmsrørene, ytterarmsrørene og eventuelt mellomarmsrørene ved dreiingen av fartøyet.

Innerarmsrørene, ytterarmsrørene og eventuelt mellomarmsrørene kan omfatte forgreninger eller sammenkoblinger. Fortrinnsvis er imidlertid hvert innerarmsrør, eventuelt via et korresponderende mellomarmsrør, forbundet til et korresponderende ytterarmsrør via en overføringssvivel anordnet i den eller hver av de vertikale akser, slik at innerarmsrørene og ytterarmsrørene er forbundet i en én til én konfigurasjon. Ytterarmsrørene, innerarmsrørene og eventuelt mellomarmsrørene danner dermed sammenhengende rør fra ytterarmen til innerarmen, hvor rørene føres videre til mottaksanlegget.

Den relative dreiing av innerarmen, ytterarmen og eventuelt mellomarmen kan utføres med aktuatorer, som kan være hydrauliske sylindrer.

Inntakskoblingene og ytterarmsrørene er fortrinnsvis forbundet via en inntaksmanifold, for forgrening eller samling av fluidstrømmer mellom lasterørene og ytterarmsrørene. Det er på denne måte mulig å benytte forskjellig antall lasterør og ytterarmsrør, hvilket kan være aktuelt på grunn av forskjellig innhold og forskjellige strømningsmessige forhold i rørene.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere i tilknytning til en beskrivelse av bestemte utførelser, og med henvisning til tegningene, hvor:

fig. 1 viser et skip som laster hydrokarboner fra en lossestasjon via en arm,

fig. 2 viser en utførelse av armen på fig. 1 i større målestokk, vist i en midtstilling,

fig. 3 viser armen på fig. 2 i en 90° stilling,

fig. 4 viser armen på fig. 2 i en 90° stilling, hvor lasterørene er noe vridd,

fig. 5 viser en annen utførelse av armen på fig. 1, vist i en midtstilling,

fig. 6 viser armen på fig. 5 i en 90° stilling,

fig. 7 viser armen på fig. 5 i en 180° stilling.

Fig. 1 viser et fartøy i form av et skip 2 som ligger i sjøen, og som laster hydrokarboner i form av olje fra en stasjonær lossestasjon 1. Lossestasjonen 1 er en undervannsmanifold som er forbundet til et rørsystem 15 på havbunnen, som i sin tur står i forbindelse med ikke viste oljeproduserende brønner i et hydrokarbonreservoar.

Fem bøyelige lasterør 61-65 henger i adskilte buer fra undervannsmanifolden 1 til inntakskoblinger 71-75 anordnet på undersiden av en utadragende arm 6 på skipet 2. Inntakskoblingene 71-75 fremgår ikke av fig. 1, men er vist på fig. 5 og 6.

De adskilte buer av lasterør 61-65 er mellom undervannsmanifolden 1 og skipet 2 ført over en horisontal, sylindrisk undervannsbøye 16 som er forbundet til havbunnen med en fortøyningsline 9. Hensikten med undervannsbøyen 16 er å avlaste strekket i lasterørene 61-65.

Inntakskoblingene 71-75 er anordnet i en koblingsbøye 8 (se fig. 5), som er festet til armen 6 med ikke viste løsbare koblinger. Dersom været blir for dårlig, må lasterørene 61-65 kobles fra skipet 2, slik at de ikke skal bli skadet av påkjenninger fra bølgene og bevegelser av skipet. De løsbare koblingene som holder koblingsbøyen 8 fast til armen 6 blir da løst, og koblingsbøyen 8 med lasterørene 61-65 faller ned i sjøen, og blir hengende fra undervannsbøyen 16. Koblingsbøyen 8 inneholder oppdriftslegemer, og vil derfor søke mot overflaten, hvilket gjør det mulig å finne den når den igjen ønskes koblet til armen 6.

Under lastingen føres oljen fra brønnene, gjennom rørsystemet 15 på havbunnen, gjennom lasterørene 61-65, inntakskoblingene 71-75 til rør i armen 6, hvilke vil bli omtalt nærmere i den følgende beskrivelse av oppfinnelsen. Fra armen 6 går oljen til mottaksanlegg 7 omfattende prosessutstyr og lagertanker i skipet 2. Lastingen skjer således samtidig med produksjonen, men det skal forstås at oppfinnelsen er like anvendbar ved lasting fra en lagerbøye. Armen 6 er på fig. 1 vist anordnet i en side av skipet 2. Det skal imidlertid forstås at oppfinnelsen, slik den vil bli forklart i det følgene, ikke er avhengig av armens 6 plassering, og at den kunne ha vært plassert eksempelvis i skipets baug. Det skal videre forstås at oppfinnelsen er like anvendbar ved lasting av gass, eller ved vanninjeksjon eller gassinjeksjon i hydrokarbonreservoaret.

Skipet holdes hovedsakelig i ro med dynamisk posisjonering, hvilket vil si at sensorer hele tiden detekterer skipets posisjon og bevegelser, og på bakgrunn av signaler fra sensorene, styres propeller som bringer skipet mot ønsket posisjon. Ved lasting til et dynamisk posisjonert skip er det nødvendig at skipet ligger med baugen mot den rådende bølgeretning, eventuelt rådende vindretning, og for å kunne laste under alle værforhold, må skipet derfor kunne dreies 360° under lastingen.

Fig. 2 viser en utførelse av armen på fig. 1 i større målestokk. Armen 6 omfatter en innerarm 3 og en ytterarm 5 som er dannet av rammeverk 17 som omfatter bjelker og stivere. Innerarmen 3 og ytterarmen 5 er via ledd 12 leddforbundet om en første vertikal akse 10, slik at ytteramen 5 er svingbar i horisontalplanet i forhold til innerarmen 3 og skipet 2. Fig. 2 viser armen 6 i en midtstilling, hvor den peker vinkelrett ut fra skipet 2. Ved dreiing av skipet 2 ut fra midtstillingen under lastingen av olje på grunn av endring av den rådende bølge- eller vindretning, står ytterarmen 5 hovedsakelig i ro, slik at lasterørene 61-65 også står hovedsakelig i ro, mens innerarmen 3 følger skipet.

På innerarmen 3" er det anordnet tre innerarmsrør 31-33, som på skipet 2 går over i mottaksrør 101-103 som er forbundet til mottaksanlegget 7 for hydrokarbonene. Tilsvarende er det på ytterarmen 5 anordnet tre ytterarmsrør 51-53 som via permanente koblinger 21-23, eksempelvis i form av flenser, er forbundet til inntakskoblingene 71-75, se fig. 5. Armen 6 er vist skjematisk, og det skal forstås at den også kan omfatte en gangvei, rekkverk, rørfester og annet som ikke inngår i oppfinnelsen.

Innerarmsrørene 31-33 og ytterarmsrørene 51-53 er forbundet via overføringssvivler 81-83 anordnet i den første vertikale akse 10. I og med at overføringssvivlene 81-83 er anordnet i den første vertikale akse 10 som danner leddakse for den relative dreiing av innerarmen 3 i forhold til ytterarmen 5, dreies overføringssvivlene 81-83 samtidig med og like mye som den relative dreiing av innerarmen 3 i forhold til ytterarmen 5. Det oppstår dermed ingen vridning av eller forskyvning mellom innerarmsrørene 31-33 og ytterarmsrørene 51-53 ved dreiing av skipet 2.

Det ses at hvert innerarmsrør 31-33 er forbundet til et korresponderende ytterarmsrør 51-53 via en korresponderende overføringssvivel 81-83. Det dannes dermed sammenhengende rørforbindelser fra de permanente koblinger 21-23, gjennom ytterarmsrørene 51-53, gjennom overføringssvivlene 81-83, innerarmsrørene 31-33 og videre til mottaksrørene 101-103 for overføringen av olje fra lasterørene 61-65. Fig. 3 viser armen 6 i en 90° stilling, det vil si en stilling hvor skipet 2 med innerarmen 3 er dreiet 90° i forhold til ytterarmen 5. Det forstås at skipet 2 med innerarmen 3 kunne ha vært dreiet 90° i motsatt retning, slik at den samlede mulige dreiing uten å dreie ytterarmen 5 utgjør 180°. Fig. 4 viser armen 6 i en 90° stilling, det vil si den samme stilling som på fig. 3, men hvor både skipet 2, innerarmen 3 og ytterarmen 5 er dreiet ytterligere 90°. I forhold til midtstillingen, vist på fig. 1 og 2, er dermed skipet dreiet 180°, og ved å dreie skipet 2 mellom stillingen vist på fig. 4 og en stilling hvor skipet er dreiet 180° i motsatt retning, er det dermed mulig å dreie skipet 360°. Det ses at inntakskoblingene 71-75 (se fig. 5) er anordnet i en rekke, og at lasterørene 61-65 er innbyrdes dreiet, slik at et plan som er dannet av lasterørenes buer er noe vridd. Lasterørene 61-65 berører imidlertid ikke hverandre. Dersom inntakskoblingene 71-75 er ikke-roterbare koblinger, vil dreiingen av ytterarmen 5 medføre at lasterørene 61-65 vris. Inntakskoblingene 71-75 kan imidlertid omfatte svivler, og i så fall vil ikke dreiingen av ytterarmen 5 medføre at lasterørene vris. Hvorvidt en vridning av lasterørene er akseptabel eller ikke, vil måtte vurderes i hvert enkelt tilfelle, ut fra lasterørenes lengde, fleksibilitet og styrke.

Innerarmen 3 og ytterarmen 5 kan være fritt dreibare i forhold til hverandre, og stillingen av ytterarmen 5 vil i såfall bestemmes av lasterørene 61-65. Det er imidlertid foretrukket at dreiingen av innerarmen 3 i forhold til ytterarmen 5 er styrt av det samme system som styrer den dynamiske posisjonering av skipet 2. Dette kan gjøres med en aktuator for relativ dreiing av innerarmen 3 i forhold til ytterarmen 5 om den første vertikale akse 10. En slik aktuator kan utgjøres av en tannkrans som er fast innfestet til ytterarmen 5, med senter i den første vertikale akse 10, og en hydraulisk motor som er fast innfestet i innerarmen 3, og som via et tannhjulsdrev dreier tannkransen, slik at ytterarmen 5 dreies. Den hydrauliske motor kan igjen være styrt av det dynamiske posisjoneringssystem som, basert på signaler fra en detektor som eksempelvis via den samme tannkrans detekterer ytterarmens dreiestilling, styrer tilførsel av hydraulikkolje til motoren.

Fig. 5 viser en utførelse av armen 6 som omfatter en innerarm 3 med tre innerarmsrør 31-33 som via mottaksrør 101-103 er forbundet til mottaksanlegg 7 på skipet 2, en mellomarm 4 med mellomarmsrør 41-43, og en ytterarm 5 med ytterarmsrør 51-53 som via permanente koblinger 21-23 er forbundet til inntakskoblingene 71-75. Innerarmen 3 og mellomarmen 4 er leddforbundet med ledd 12 i en første vertikal akse 10, og mellomarmen 4 og ytterarmen 5 er leddforbundet med ledd 13 i en annen vertikal akse 11. Innerarmsrørene 31-33 og mellomarmsrørene 41-43 er forbundet via overføringssvivler 81-83 anordnet i den første vertikale akse 10, og mellomarmsrørene 41-43 og ytterarmsrørene 51-53 er forbundet via overføringssvivler 91-93 anordnet i den annen vertikale akse 11.

Det som er beskrevet om armen 6 vist på fig. 2-4 og dens funksjon gjelder også for armen 6 vist på fig. 5, med de samme henvisningstall, og dette skal ikke gjentas. Det forstås at armen 6 på fig. 5 befinner seg i en midtstilling, hvor den peker vinkelrett ut fra skipet 2. Det forstås videre at det som med henvising til fig. 2-4 er beskrevet om

den første vertikale akse 10, leddene 12, overføringssvivlene 81-83 og deres funksjon gjelder tilsvarende for den annen vertikale akse 11, leddene 13 og overføringssvivlene 91-93, idet mellomarmen 4 danner et mellomledd mellom innerarmen 3 og ytterarmen 5 og mellomarmsrørene 41-43 danner mellomrør mellom innerarmsrørene 31-33 og

ytterarmsrørene 51-53. Tilsvarende vil en aktuator som ovenfor beskrevet kunne anvendes til relativ dreiing av innerarmen 3 og mellomarmen 4 om den første vertikale akse 10, og en tilsvarende aktuator vil kunne anvendes til relativ dreiing av mellomarmen 4 og ytterarmen 5 i den annen vertikale akse 11.

Det ses at hvert innerarmsrør 31-33 er forbundet til et korresponderende mellomarmsrør 41-43 via en korresponderende overføringssvivel 81-83 anordnet i den første vertikale akse 10, og at hvert mellomarmsrør 41-43 er forbundet til et korresponderende ytterarmsrør 51-53 via en korresponderende overføringssvivel 91-93 anordnet i den annen vertikale akse 11. Det dannes dermed sammenhengende rørforbindelser fra de permanente koblinger 21-23 til innerarmsrørene 31-33. Fig. 6 viser armen på fig. 5 i en 90° stilling, det vil si en stilling hvor skipet 2 med innerarmen 3 er dreiet 90° i forhold til ytterarmen 5. Det ses at dreiingen er utført ved en dreiing av leddene 12 i den første vertikale akse 10, mens leddene 13 i den annen vertikale akse 11 har beholdt den stilling som er vist på fig. 5. Dreiingen kunne imidlertid ha vært utført som en dreiing kun av leddene 13 i den annen vertikale akse 11, eller som en kombinasjon av dreiing av leddene 12 og 13. Fig. 7 viser armen på fig. 5 i en 180° stilling, det vil si en stilling hvor skipet 2 med innerarmen 3 er dreiet 180° i forhold til ytterarmen 5. Det ses at dreiingen er utført ved en dreiing av både leddene 12 og 13. Det forstås at skipet 2 med innerarmen 3 kunne ha vært dreiet 180° i motsatt retning, slik at den samlede mulige dreiing uten å dreie ytterarmen 5 utgjør 360°. Fig. 5 og 6 viser inntakskoblingene 71-75, som er omtalt ovenfor. Det ses at inntakskoblingene 71-75 og lasterørene 61-65 har et antall på fem, mens de permanente koblinger 21-23 og ytterarmsrørene 51-53 har et antall på tre. Inntakskoblingene 71-75 og ytterarmsrørene 51-53 er forbundet via en inntaksmanifold 14 i ytterarmen 5, hvor de tre ytterarmsrørene forgrenes til de fem lasterørene. Dette kan være av økonomisk/praktiske årsaker, idet det kan være ønskelig med et lavt antall svivler på armen 6, samtidig som det for ikke å få for stor motstand i lasterørene, som kan være svært lange, er nødvendig med et stort antall lasterør. Videre muliggjør manifolden en differensiert forgrening eller samling av forskjellige typer fluidstrømmer mellom lasterørene 61-65 og ytterarmsrørene 51-53. Et eksempel på dette er at skipet 2 kan utføre en samtidig oljelasting, gassinjeksjon og vanninjeksjon. De tre rørforbindelsene på armen benyttes da til hvert sitt fluid, som i manifolden forgrenes til tre rør for oljelasting, ett rør for gassinjeksjon og ett rør for vanninjeksjon.

Oppfinnelsen har i det foregående blitt forklart med hensyn på en foretrukket utførelse. Det skal imidlertid forstås at varianter av oppfinnelsen vil kunne gjøres innenfor rammen av kravene, eksempelvis tilknyttet plasseringen av overføringssvivlene. Et eksempel på en slik variant er å plassere overføringssvivlene på armens underside, med adkomst til overføringssvivlene via leidere fra en gangbro på armen.

Claims (12)

1. Anordning ved offshore lasting av hydrokarboner fra en stasjonær lossestasjon (1) til et dynamisk posisjonert fartøy (2) som under lastingen dreies etter den rådende bølgeretning, hvor hydrokarbonene føres gjennom minst to bøyelige lasterør (61-65) som henger i adskilte buer fra lossestasjonen (1) til inntakskoblinger (71-75) anordnet på en utadragende arm (6) på fartøyet (2), hvorfra hydrokarbonene føres gjennom rør og svivler til mottaksanlegg (7) på fartøyet (2), karakterisert ved at armen (6) omfatter en innerarm (3) med minst ett innerarmsrør (31-33) forbundet til mottaksanlegget (7) på fartøyet (2), og en ytterarm (5) med minst ett ytterarmsrør (51-53) forbundet til minst én av inntakskoblingene (71-75), at innerarmen (3) og ytterarmen (5) er leddforbundet (12) i en første vertikal akse (10), og at innerarmsrørene (31-33) og ytterarmsrørene (51-53) er innbyrdes forbundet via minst én overføringssvivel (81-83) anordnet i den første vertikale akse (10).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert innerarmsrør (31-33) er forbundet til et korresponderende ytterarmsrør (51-53) via en overføringssvivel (81-83) anordnet i den første vertikale akse (10).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den omfatter en aktuator for relativ dreiing av innerarmen (3) i forhold til ytterarmen (5) om den første vertikale akse (10).

4. Anordning ved offshore lasting av hydrokarboner fra en stasjonær lossestasjon (1) til et dynamisk posisjonert fartøy (2) som under lastingen dreies etter den rådende bølgeretning, hvor hydrokarbonene føres gjennom minst to bøyelige lasterør (61-65) som henger i adskilte buer fra lossestasjonen (1) til inntakskoblinger (71-75) anordnet på en utadragende arm (6) på fartøyet (2), hvorfra hydrokarbonene føres gjennom rør og svivler til mottaksanlegg (7) på fartøyet (2), karakterisert ved at armen (6) omfatter en innerarm (3) med minst ett innerarmsrør (31-33) forbundet til mottaksanlegget (7) på fartøyet (2), en mellomarm (4) med minst ett mellomarmsrør (41-43), og en ytterarm (5) med minst ett ytterarmsrør (51-53) forbundet til minst én av inntakskoblingene (71-75), at innerarmen (3) og mellomarmen (4) er leddforbundet (12) i en første vertikal akse (10), at mellomarmen (4) og ytterarmen (5) er leddforbundet (13) i en annen vertikal akse (11), at innerarmsrørene (31-33) og mellomarmsrørene (41-43) er innbyrdes forbundet via minst én overføringssvivel (81-83) anordnet i den første vertikale akse (10), og at mellomarmsrørene (41-43) og ytterarmsrørene (51-53) er innbyrdes forbundet via minst én overføringssvivel (91-93) anordnet i den annen vertikale akse (11).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at hvert innerarmsrør (31-33) er forbundet til et korresponderende mellomarmsrør (41-43) via en overføringssvivel (81-83) anordnet i den første vertikale akse (10).

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at hvert mellomarmsrør (41-43) er forbundet til et korresponderende ytterarmsrør (51-53) via en overføringssvivel (91-93) anordnet i den annen vertikale akse (11).

7. Anordning ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at den omfatter en aktuator for relativ dreiing av innerarmen (3) og mellomarmen (4) om den første vertikale akse (10).

8. Anordning ifølge et av kravene 4-7, karakterisert ved at den omfatter en aktuator for relativ dreiing av mellomarmen (4) og ytterarmen (5) om den annen vertikale akse (11).

9. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at inntakskoblingene (71-75) og ytterarmsrørene (51-53) er forbundet via en inntaksmanifold (14), for forgrening eller samling av fluidstrømmer mellom lasterørene (61-65) og ytterarmsrørene (51-53).

10. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at inntakskoblingene (71-75) er anordnet i et oppdriftslegeme (8).

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at oppdriftslegemet (8) og ytterarmen (5) er forsynt med motsvarende løsbare koblinger.

12. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at inntakskoblingene (71-75) omfatter svivler.