NO312658B1 - Tverrinnpressing av sylinder i rörformet del - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder generelt tverrinnpressing av en maskindel som i det minste delvis er sirkulært sylindrisk, i en rørformet del slik at det dannes en kryssforbindelse. Maskindelen vil i det følgende kalles en sylinder og har sin ytterflate i det minste lokalt, der sammenføyningen skal være, sylindrisk, det vil si at ytterflaten følger parallelle generatriser og slik at tverrsnittet er sirkulært eller eventuelt annerledes. Maskindelen kan være kompakt og danne en stang eller blokk, eller den kan være hul og danne et rør. I det siste tilfelle kan delen tjene som opplagring for en eller flere andre deler.

Den rørformede del er åpen i en eller begge ender og kan ha mer eller mindre jevn form over hele sin lengdeutstrekning. Tverrsnittet kan være sirkulært eller annerledes, og denne del behøver heller ikke være rettlinjet.

Den sammenstilling som dannes ved at sylinderen føres gjennom den rørformede del på tvers slik at det dannes en kryss-sammenføyning kan finne forskjellige anvendelser, både som forbindelse alene og i sammenstilling med andre deler som på sin side kan være forbundet med den ene eller den andre av delene som kryss-sammenføyes. Særlig kan sammenstillingen brukes innenfor bilkonstruksjon.

Sammenføyningen skjer ved at man avsetter et hull i den rørformede del, normal på dens lengdeutstrekning, og hulldiameteren må være så stor at sylinderen kan føres inn, men ikke større enn at den rørformede del beholder materialstyrke i området. Hullet kan lages i en presse, og de to deler beveges deretter i forhold til hverandre slik at sylinderen blir presset inn i hullet under motstand, og dette kan også skje i en presse ved at det etableres et mottrykk fra motsatt side.

Forskjellige vanskeligheter foreligger for slik sarnmenføyning. Først og fremst har man problemet med at den rørformede del vil kunne deformeres betydelig allerede når hullet lages, og en enkel gjennomstansing vil ikke alltid være hensiktsmessig. I stedet kan man ofte ty til mer avansert maskinering, hvilket både koster i tid og ved at spesialverktøy må brukes.

Når hullet lages vil det måtte passere den rørformede dels 2 vegger som i endene, inn mot hullet også kommer til å bli noe deformert når sylinderen skal presses gjennom.

En slik deformasjon vil føre til at tverrsnittet i hullområdet endres noe, hvilket kan føre til at forbindelsen med den tverrinnførte sylinder blir dårligere enn ved ideelle og ude-formerte deler, og sammenføyningsstyrken kan således lide.

Det antas således at en slik åpenbar deformasjon av den rørformede del ikke unngår å gi en viss diskreditt for en slik sammenføyningsmåte, og man har derfor ofte villet unngå slik tverrinnpressing.

Selv om man helt skulle unngå- deformasjon av veggene i den rørformede del vil kontaktflaten inn mot hullet og dermed mot sylinderen være ganske liten, nemlig endeflatene av veggene. Styrken av tverrsammenføyningen står og faller imidlertid med denne kontaktflate. I praksis viser det seg at man for i det minste bestemte anvendelser hvor delene utsettes for frarivingskrefter og/eller vibrasjoner får for liten kontaktflate til å kunne gi varig styrke.

For i det minste å unngå delvis denne siste ulempe har man i patentskriftet CH 383 303 foreslått å bøye om veggkantene inn mot hullet, i det minste på en av veggene, i praksis på begge. Det verktøy som trengs for å gjøre dette er i så fall et stanseverktøy med spiss ende som går ut i et slags blad, slik at veggkanten blir skjøvet tilbake sideveis på begge sider av bladet.

Resultatet er imidlertid at kanten ikke kommer til å strekke seg over hele omkretsen av hullet denne kant omkranser og at videre den minimale høyde man far på den ombøyde kant ved to motstående sider, i tillegg til at høyden kan være forskjellig for de to vegger, gir dårlig homogenitet i den forbindelse man oppnår når sylinderen skal holdes på plass i hullet i den rørformede del. Følgelig er løsningen mindre god.

Det faktum at man i tillegg risikerer en uheldig deformasjon av de ombøyde kanter under innpressingen av sylinderen vil fortsatt være tilfellet.

Videre er det fra US-A-3 925 875 kjent en fremgangsmåte for konstruksjon av prefabrikkerte veggenheter av metall, særlig er det brukt krympekoplinger som forbinder to lag av platemetall slik at disse lag holdes i kontakt med hverandre. Krympekoplingene kan lett og raskt etableres ved hjelp av et håndverktøy med hjelpekraft og ved hjelp av et innpressingselement som presses gjennom de to lag slik at det dannes en skjærekant av to par skråstilte flater. Når dette element føres gjennom to hull i lagene vil disse lag føres i innbyrdes motsatt retning, hvorved det dannes to motsatte par tunger og to par motsatte kantflenser, slik at tungene far gjensidig inngrep. På denne måte dannes ombøyde kanter rundt hullet i veggen.

Risikoen for deformasjon med tilhørende redusert styrke ved en slik tverrinnpressing søkes imidlertid unngått i og med oppfinnelsen. Således har man kommet frem til en fremgangsmåte for innpressing under kraft av en maskindel som i det minste lokalt er sylindrisk og derfor her benevnes en sylinder, i en rørformet del, hovedsakelig på tvers av dennes lengdeutsrfekning, ved at det først avsettes et hull fra den ene side av den rørformede del, med diameter tilsvarende sylinderens diameter, og gjennom den rørformede dels vegger, maskinering av minst en del av hullets omkrets i minst én av veggene i den rør-formede del slik at det dannes en ombøyd kant som i fast forbindelse med veggen strekker seg fra den ene side av den rørformede del og langs hullet inn mot den andre vegg på motsatt side av delen, og relativ bevegelse av sylinderen og den rørformede del i forhold til hverandre slik at sylinderen under motstand presses inn i hullet fra den ene side mens den rørformede del holdes i motpress fra motsatt side, kjennetegnet ved at man før maskineringen av veggen eller veggene til ombøyde kanter omkring hullet fører inn en avstivningsring for å gi innvendig motanlegg i området rundt hullet, over i det minste en del av dettes omkrets.

Ved at man har lagt inn en slik avstivningsring rundt hullet unngås deformasjon av den av veggene som utsettes for slik deformasjon i den rørformede del, det vil si den som er på oversiden når både hullet avsettes ovenfra og sylinderen presses inn derfra.

Ved at veggkantene bøyes om får man også en større anleggsflate inn mot hullet og sylinderen slik at sammenføyningen blir bedre. Særlig kan de ombøyde kanter være så rikelig dimensjonert at de møter hverandre i et midtplan mellom veggene, og i alle fall søker man å la disse ombøyde kanter ha samme høyde over hele omkretsen.

Ombøyningen av kantene inn mot hullet kan enkelt maskineres ut ved stansing når avstivningsringen er lagt inn og tjener som mothold for å hindre utilsiktet deformasjon i kantområdet. Avstivningsringen tjener altså som mothold både ved hulldannelsen og ved sammenføyningen når sylinderen presses inn, og dette er særlig fordelaktig, nemlig ved at avstivningsringen først legges inn i den rørformede del før hullet påbegynnes, og deretter avsettes et innerhull i delen ved rett og slett og stanse det ut ved hjelp av en utstansingspipe i en stansemaskin.

Til forskjell fra annen type maskinering er utstansing raskere og rimeligere. Man får heller ingen spondannelse og liten verktøyslitasje. Endelig kan slik stansing utføres i standardmaskiner, særlig i en enkel stansepresse, for eksempel av hydraulisk type uten spesielle foranstaltninger, og derved blir det meget rimelig å fremstille tverrinn-pressingsforbindelser av den aktuelle type.

Oppfinnelsen er også relatert til verktøy som egner seg for sammenstillinger etterat sylinderen er presset i den rørformede del i kryss. Sammenføyningen får rninimal deformasjon ved at avstivningsringen 16 tjener som mothold både ved hullformingen og innpressingen av sylinderen, idet dennes parti der den blir ført gjennom hullet, særlig er strengt sylindrisk, fortrinnsvis sirkulært sylindrisk.

Målet med oppfinnelsen, de fordeler man oppnår og nærmere detaljer vil fremgå av beskrivelsen nedenfor, som støtter seg til tegningene og hvor: fig. 1 viser i perspektiv en sammenstilling som danner en forbindelse mellom to maskindeler som er presset sammen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser i større målestokk hvordan den ene del, sylinderen er ført gjennom den andre del som er rørformet og hvor det er lagt inn en avstivningsring, idet utsnittet er lagt i planet II-II på fig. 1, fig. 3 viser i nok større målestokk den avstivningsring som særlig egner seg for innlegging, fig. 4 (A-F) viser på neste tegningsark vertikalutsnitt i samme plan som fig. 2 av de forskjellige faser ved tverrinnpressingen ifølge oppfinnelsen, fig. 5 viser i perspektiv spissen av et verktøy som er egnet, fig. 6 viser spissen av et annet tilsvarende verktøy for sammenpressingen og fig. 7 viser et vertikalutsnitt i samme plan som fig. 2, av en variant hvor de ombøyde kanter er ført helt inn mot hverandre inne i hullet.

Slik det er illustrert gjelder oppfinnelsen en sammenstilling 10 som i perspektiv er vist på fig. 1 og utgjøres av en rørformet del 12 som en sylindrisk maskindel 11 er presset inn i på tvers.

Den sylindriske maskindel 11 er som allerede nevnt særlig i det område som skal føres gjennom den rørformede del, strengt sylindrisk på ytterflaten 13, og i en særlig ut-førelsesform er også tverrsnittet der sirkulært og sammenhengende, slik at maskindelen like gjerne kan kalles en sylinder 11.

I andre utførelser kan imidlertid tverrsnittet være fortannet eller fravike den jevnt runde form. I den viste utførelse er sylinderen 1 dessuten massiv og arter seg som en stang eller bolt. Den kan imidlertid også være hul, for eksempel utformet som et relativt tynnvegget rør eller en hylse, og den kan da tjene som oppspenning for andre komponenter (her ikke vist).

Den rørformede del 12 har en sentral lengdeakse D som dens beskrivende generatriser følger parallelt, i det minste i området hvor sylinderen 11 er ført gjennom, og dennes generatriser for ytterflaten 13 går således normalt på delens 12 generatriser. Lengdeaksen D er for øvrig inntegnet stiplet på flere av tegningene, nemlig fig. 1,2 og 4.

Den rørformede dels 12 lengde LI i lengdeaksens D retning kan være stor eller liten, men i eksemplet vist på fig. 1 er lengden relativt stor og delen rettlinjet over hele denne lengde. Lengden er således relativt stor i forhold til delens 12 bredde L2. Denne del kan ha vilkårlig tverrsnitt og er altså ikke sylindrisk på fig. 1, men sterkt tilflatet. Tilflatingen er på fig. 1 vist normalt på generatrisene for ytterflaten 13 av sylinderen 11. Den rørformede del 12 har for øvrig ett og samme tverrsnitt over hele sin lengde i det viste eksempel.

Slik behøver det imidlertid ikke alltid å være, og tverrsnittet av delen 12 kan tvert i mot endre seg over lengden LI. Det er tilstrekkelig at delen i området ved sylinderens 11 gjennomføring har en tilstrekkelig bredde L2 for å kunne oppta sylinderen og holde denne innpresset på tvers med tilstrekkelig kraft. Som nevnt kan den rørformede del være helt rett, men slik behøver det ikke alltid å være, og delen kan også være tilformet på annen måte, for eksempel kan den være krum.

Uansett har delen 12 et hull 14 på tvers, tilpasset sylinderens ytterflate 13 og gjennomgående fra den ene side av delen 12 til den andre. Gjennom dette hull skal så sylinderen 11 presses under motstand. Hullet 14 går altså gjennom den rørformede dels 2 vegger og har i de illustrerte eksempler sirkulær form. Hulldiameteren er angitt med Dl. Som vist avsettes hullet 14 i en avstand fra begge ender av den rørformede del.

Slik behøver det likevel ikke nødvendigvis være, og i den viste utførelse og når det gjelder tilflatingen av den rørformede del blir deler av veggene 15 delvis plane, en på hver side, i det minste nær hullet 14.

Den innvendige høyde E i delen 12 nær hullet 14 blir avstanden som skiller de to plane deler av veggene 15 i dette område.

Før sylinderen 11 føres inn i hullet og slik det beskrives nærmere nedenfor utformes hullkantene på spesiell måte ved at kanten av delens 12 vegger 15 bøyes inn noe og derved danner ombøyde kanter 18 som, sammenhengende med veggene 15 strekker seg fra ytterflaten av delen 12 på hver side og innover mot hverandre, tilnærmet normalt på disse ytterflater av veggene 15. Før disse ombøyde kanter imidlertid dannes fører man inn i delen 12 en avstivningsring 16 som særlig er vist på fig. 3 og skal beskrives nærmere nedenfor. Hensikten med denne ring er å tjene som mothold i hullområdet.

Når kantene 18-ombøyes skjer dette fortrinnsvis slik at man får en effektiv ombøyning over hele hullomkretsen i begge vegger 15. Når så avstivningsringen er satt inn kan man forme den ombøyde kan rundt hullet, først på oversiden og deretter på undersiden av den rørformede del 12. Særlig over den del av hullet som følger delens 12 lengdeutstrekning (lengdeaksen P) blir utformingen av kanten 18 ved hjelp av avstivningsringen 16 effektiv. Dette betyr at ringen 16 i det minste i midtområdet av veggene 15, på hver side av hullet 14 gir en god ombøyning av kanten 18.

I den viste utførelse er avstivningsringen 16 sammenhengende og sirkulær og bidrar derved ubrutt til å danne kantene 18 rundt hullet 14. Fig. 3 viser således hvordan avstivningsringen 16 har en omkrets som er noe større enn ytteromkretsen av sylinderen 11 og hullet 14 som dannes innenfor de ombøyde kanter 18, og ringen monteres koaksialt i forhold til hullets sentrale lengdeakse. Avstivningsringen kan for eksempel ha en aksial del, en rektangulær eller kvadratisk profil, og i praksis kan denne profil være den som er mest anvendelig, idet ringen kan lages av en rørstuss av fortrinnsvis et metallrør som kan være maskinert eller i ubearbeidet tilstand. I en særlig forseggjort form, nemlig den form som er vist på fig. 3 er imidlertid avstivningsringen avfaset øverst og nederst slik at ringgodsets tverrsnitt far trapesform i begge retninger. Nærmere bestemt har derved ringen 16 en smal avflating 19 øverst og nederst, men som likevel er bred nok til å gi god styrke som mothold og slik at ikke materialet blir komprimert i vesentlig grad, og ringens innerflate er generelt sylindrisk. Ytterflaten 21 har et noe kortere sylindrisk midtparti 22 som øverst og nederst går over i en skråkant 23.

Det er i alt vesentlig den sylindriske innerflate 20 som har en helt omløpende kontur med som allerede nevnt sirkulær form, som utnyttes til å bli liggende an mot de ombøyde kanter og innenfor disse, ytterflaten 13 av den innpressede sylinder 11.

I aksial retning må sørges for at avstivningsringen 16 har god motstandsdyktighet overfor kompresjon og en god stivhet. Man bruker gjerne et metall, innbefattet stål som ringmateriale, alternativt et hardt syntetisk materiale.

Ifølge oppfinnelsen utnyttes avstivningsringen i en første fase ved boringen eller stansingen av hullet 14 i delen 12, ved at man først legger ringen inn i denne del og først lager et innerhull 14' ved utstansing, sentrert i forhold til ringen. Dette er særlig illustrert på fig. 4B og C.

Deretter utnyttes avstivningsringen i en andre fase for formingen av hullet til den endelige innerdiameter ved at kantene 18 ombøyes, slik det særlig er vist på fig. 4E og F. Avstivningsringen 16 tjener derved som en matrise både ved avsettingen av innerhullet 14' og ved tilformingen av hullet 14 ved ombøyningen av kantene 18. Fortrinnsvis bøyes kantene 18 om på begge sider, over i det minste en del av hullets lengde (fig. 4F), fortrinnsvis over hele lengden (fig. 7). Måten dette gjøres på skal gjennomgås i mer detalj nedenfor: I den første fase som er vist på fig. 4A legges først avstivningsringen 16 inn i den rørformede del i pilens Fl retning fra en av endene, inntil den kommer på riktig sted i forhold til der man skal avsette hullet 14. I praksis kan man skyve inn ringen uten å være særlig nøyaktig, idet deri blir bedre sentrert i løpet av avsettingen av hullet. Fortrinnsvis bør man imidlertid sørge for å holde ringen på plass under maskineringen.

Høyden H av ringen, regnet som avstanden mellom de to parallelle avflatinger 19 er tilnærmet lik den innvendige høyde E av den rørformede del 12, det vil si mellom de to fortrinnsvis parallelle innerflater av veggene 15. Høyden kan også være noe større enn E, hvorved ringen må presses inn mellom veggene og derved blir holdt på plass på riktig sted når man først har fatt den inn dit.

Uansett kan man sørge for å ha midler for å holde ringen på plass på riktig sted, for eksempel mekaniske midler som kan arte seg som innpressinger på det lokale sted i delen 12.

I den neste fase som er illustrert på fig. 4B-4E avsettes hullet 14 og de ombøyde kanter 18. Verktøyet for dette kan brukes i en standardpresse, for eksempel av hydraulisk type eller en annen maskintype, for eksempel en stanse. Verktøyet 25 består særlig av en første stansetapp 26 som ytterst har et endeparti 27 hvis frie ende 28 er utformet for å skjære gjennom veggenes 15 materiale og lage et innerhull 14'. Høyere opp økes stansetappens diameter ved at denne går over i et indre parti 29 som er egnet til å bøye inn kanten 18 på den øverste vegg 15. Et øvre parti 30 på stansetappen 26 tjener til den endelige forming av den indre flate på den ombøyde kant 18. Ytterdiameteren av endepartiet 27 er D2 og av det indre parti 29 D3. D3 er tilnærmet lik diameteren Dl av sylinderen 11, men noe mindre enn denne diameter.

Fortrinnsvis er enden 28 av endepartiet 27 sirkulært oppdelt i minst to lepper 31 hvis kanter jevnt går over i hverandre slik at det dannes en egg eller skjærekant. I den viste utførelse er det bare avsatt to lepper 31 som innvendig danner et konkavt kileutsnitt 32 med dietriske vinkler og hvis skjærekant strekker seg på tvers av stansetappens midtakse.

Endepartiet 27 av denne får derved i et gitt plan formen av en omvendt V. I den viste utførelse er den ytterste endekant 33 på hver leppe 31 avflatet.

Verktøyet 25 har videre en matrise 34 med et stansehull 35 hvis diameter D4 er tilnærmet diameteren D2 av endepartiet 27, om enn noe større enn denne diameter.

Når man først har lagt den rørformede del 12 i anlegg på matrisen 34 med den underste av veggene 15 og holder den på plass der ved hjelp av en eller annen kjent festeinnretning (ikke vist) presses stansetappen 26 ned mot den øverste vegg 15 fra en posisjon rett over stansehullet 35. Pilen F2 på fig. 4B viser nedføringen.

Endepartiet 7 skjærer først gjennom den øverste vegg 15 og skyver med seg noe av sidekantene samtidig slik at det blir en første fase av ombøyningen, nemlig en indre ombøyd kant 18' som sendere blir utvidet. Deretter skjæres den nedre vegg 15 gjennom (fig. 4C).

Ved at endepartiet 27 har V-form vil den utstansede del 36 i første omgang henge fast til den, slik at det ikke er nødvendig å forstyrre fremføringsretningen for stansetappen før denne går inn i den nedre vegg 15, hvilket gjør at man kan behold en og samme retning uforstyrret under stansingen av begge vegger 15.

Etter å være frigitt fra den øvre vegg 15 føres den utstansede del 36 fra denne ned gjennom stansehullet 35 i matrisen 34 sammen med den utstansede del 37 fra den nedre vegg 15 (se fig. 4C).

Med det indre parti 29 avslutter stansetappen 26 bevegelsen nedover av den kantdel som danner den ombøyde kant 18 fra den øvre vegg 15, og slik det er vist på fig. 4C sluttformes denne kant 18 av det øvre parti 30 av stansetappen.

Verktøyet 25 har videre en andre tapp 38 for utbrotsjing og finkalibrering av hullet 14 som sylinderen skal presses inn i. Fig. 4D og E viser situasjonen når denne andre stansetapp 38 føres inn i den rørformede del 12 etter at denne er lagt på en ny matrise 39 hvis stansehull 40 har innerdiameteren D5, tilnærmet lik diameteren Dl av hullet 14, eventuelt noe større enn denne diameter.

Som den første stansetapp 26 er den andre tapp 38 også trinnvis utvidet oppover fra enden.

Nederst har denne andre stansetapp 38 et nedre konisk parti 41 som øverst går over i et indre sylindrisk parti 42. Disse to partier tjener til å presse den ombøyde kant 18 ut i den øvre vegg 15. Lenger oppe har stansetappen 38 flere hulpartier 43, 43', ... som forbinder sylindriske partier 44, 44', her i antallet to, med stadig noe større ytterdiameter for gradvis utpressing av den ombøyde kant til riktig kalibermål i forhold til ytterdiameteren av sylinderen 11.

Utbrotsjingen med stansetappen 38 skjer ved at den først plasseres rett over matrisens 39 hull 44 og skyves nedover slik det er vist med pilen F3 på fig. 4D og 4E.

Til slutt gjelder det å fa presset sylinderen 11 inn i den rørformede del 12 ved at disse to deler føres sammen i relativ motbevegelse i en presse. Ved at innerdiameteren av hullet 14 med de ombøyde kanter 18 er nøye tilpasset sylinderens ytterdiameter kan denne føres inn under press og bli sittende godt fast, slik det er illustrert med pilen F4 på fig. 4F. innpressingen finner sted ved at den rørformede del nå er lagt på en tredje matrise 45 med sitt tilhørende stansehull 46 hvis diameter D6 er noe større enn Dl for hullet 14.

Fortrinnsvis reguleres innpressingskraften med kraftmålere.

Man merker seg altså at det ifølge oppfinnelsen ikke bare brukes en og samme stansetapp for utstansingen og brotsjingen, men hvor den første stansetapp 26 først lager et innerhull 14' i delen 12 og på slik måte at den ombøyde kant kan påbegynnes. Man kan likevel bruke en og samme tapp for både utstansingen av innerhullet, av det endelige hull 14 og tilformingen av den ombøyde kant 18.

Fra det som er sagt ovenfor fremgår at sammenstillingen 10 ifølge oppfinnelsen, mellom de to vegger 15 som den rørformede del danner rundt hullet 14, omfatter en innlagt avstivningsring 16 som på generell måte strekker seg over en del av omkretsen av hullet 14 som et minimum, og at hullet 14 videre for minst én av veggene 15 generelt over en del av omkretsen i det minste har en ombøyd kant 18 som er integrert med veggen 15, strekker seg i retningen mot den andre vegg 15 i den rørformede del 12 og tilnærmet normalt på dennes hovedflater.

I de viste utførelsesformer strekker kanten 18 seg over størsteparten om ikke hele omkretsen av hullet 14, på den ene side, og den andre vegg 15 har en tilsvarende motsatt rettet ombøyd kant 18. Særlig har kantene 18 en tilnærmet konstant høyde h rundt hele hullomkretsen. Hullets 14 innerdiameter blir altså fastlagt av innerdiameteren av de ombøyde kanter 18 og særlig av disse kanters frie endekant.

Den kontaktflate som blir liggende an mot sylinderen 11 etterat denne er presset inn i hullet 14 gjennom den rørformede del 12, vil derfor være betydelig større enn hvis hullet bare hadde gått rett gjennom veggene 15 uten noen ombøyd kant.

I den utførelsesform som er vist på fig. 1-6 dekker de ombøyde kanter 18 helt eller delvis avstivningsringens innerflate 20 og er i alt vesentlig i kontakt med denne.

Fortrinnsvis ligger faktisk de ombøyde kanter 18 helt an mot avstivningsringen 16 på dennes innerside.

I den utførelsesform som er vist på fig. 1-6 strekker frikantene av de ombøyde kanter 18 seg rundt omkretsen og inn mot hverandre uten nødvendig å berøre hverandre, og høyden h av disse ombøyde kanter 18 vil gjeme være den samme for begge og er totalt mindre enn halvparten av høyden H av avstivningsringen 16.

Alternativt viser fig. 7 at frikantene ligger helt mot hverandre for derved å øke motstanden mot innpressingen av sylinderen 11, parallelt med den virkning som samtidig utøves ved at avstivningsringen er lagt inn.

I alle tilfeller ønsker man at avstivningsringen 16 har maksimal trykkfasthet både i aksial og radial retning.

Oppfinnelsen begrenser seg for øvrig ikke til de viste og beskrevne former, men gjelder alle varianter så lenge disse holder seg innen rammen av patentkravene som er satt opp nedenfor.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for innpressing under kraft av en maskindel (11) som i det minste lokalt er sylindrisk og derfor her benevnes en sylinder, i en rørformet del (12), hovedsakelig på tvers av dennes lengdeutstrekning, ved at det først avsettes et hull (14) fra den ene side av den rørformede del, med diameter tilsvarende sylinderens (11) diameter, og gjennom den rørformede dels (12) vegger (15), maskinering av minst en del av hullets omkrets i minst én av veggene i den rørformede del slik at det dannes en ombøyd kant (18) som i fast forbindelse med veggen (15) strekker seg fra den ene side av den rørformede del og langs hullet inn mot den andre vegg på motsatt side av delen, og relativ bevegelse av sylinderen (11) og den rørformede del (12) i forhold til hverandre slik at sylinderen under motstand presses inn i hullet fra den ene side mens den rørformede del holdes i motpress fra motsatt side, karakterisert ved at man før maskineringen av veggen eller veggene (15) til ombøyde kanter (18) omkring hullet fører inn en avstivningsring (16) for å gi innvendig motanlegg i området rundt hullet (14), over i det minste en del av dettes omkrets.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man danner de ombøyde kanter (18) ved å presse den rørformede dels vegger (15) inn mot midten ved hullkanten.

3. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-2, karakterisert ved at avstivningsringen (16) først legges inn i den rørformede del før hullet (14) påbegynnes, og deretter avsettes et innerhull (14') i delen ved rett og slett og stanse det ut ved hjelp av en utstansingspipe i en stansemaskin.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2-3, karakterisert ved at man med en og samme stansetapp (26) stanser ut et innerhull (14') i en av veggene (15) i den rørformede del (12) og samtidig bøyer inn kanten av det hull som dannes.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at man legger inn avstivningsringen (16) i den rørformede del (12) fra en av denne dels ender.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved at man utformer en ombøyd kant (18) over hele omkretsen av hullet (14).

7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at man utformer en ombøyd kant (18) på begge veggene (15) i den rørformede del (12), langs hullkanten.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 6 eller 7, karakterisert ved at man utelukkende bruker en og samme andre stansetapp (38) med avtrappet fasong for utbrotsjing og kalibrering av hullet (14) innenfor de ombøyde kanter (18).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at stansetappen (38) har et nedre konisk parti (41), et indre sylindrisk parti innenfor dette, et hult parti (43) innenfor det indre sylindriske parti, et midte sylindrisk parti (44) innenfor dette, et andre hulparti (43') innenfor dette midtre sylindriske parti (44), og et øvre sylindrisk parti (44') innenfor det andre hulparti (43'), idet de sylindriske partier har gradvis noe større diameter innover for å kunne tjene som en brotsj for trinnvis utvidelse av hullet (14) slik at dettes diameter blir kalibrert i forhold til sylinderens (11) ytterdiameter.

10. Sammenstilling (10) som omfatter sylinderen (11) og den rørformede del (12) og danner en kryssforbindelse mellom en maskindel (11) som i det minste lokalt er sylindrisk og derfor her benevnes en sylinder, og en rørformet del (12), hovedsakelig på tvers av dennes lengdeutstrekning, ved at det først avsettes et hull (14) fra den ene side av den rør-formede del, med diameter tilsvarende sylinderens (11) diameter, og gjennom den rør-formede dels (12) vegger (15), og maskinering av minst en del av hullets omkrets i minst én av veggene i den rørformede del slik at det dannes en ombøyd kant (18) som i fast forbindelse med veggen (15) strekker seg fra den ene side av den rørformede del og langs hullet inn mot den andre vegg på motsatt side av delen, karakterisert ved at det mellom de to vegger (15) i den rørformede del (12) er lagt inn en avstivningsring (16) som i det minste strekker seg over en del av omkretsen av hullet (14).

11. Sammenstilling ifølge krav 10, karakterisert ved at den ombøyde kant (18) strekker seg over hele hullets (14) omkrets.

12. Sammenstilling ifølge krav 10-11, karakterisert ved at den ombøyde del (18) har en høyde (h) som tilnærmet er den samme over hele hullets omkrets.

13. Sammenstilling ifølge ett av kravene 10-12, karakterisert ved at den ombøyde del (18) er integrert med godset i veggen (15) rundt hullet (14) i den rørformede del (12).

14. Sammenstilling ifølge ett av kravene 10-13, karakterisert ved at den ombøyde del (18) strekker seg over nesten hele den innlagte avstivningsrings høyde.

15. Sammenstilling ifølge ett av kravene 10-14, karakterisert ved at hver av veggene (15) har sin respektive ombøyde kant (18) som strekker seg mot hverandre.

16. Sammenstilling ifølge krav 15, karakterisert ved at de to ombøyde kanters (18) endekant ikke når helt inn mot hverandre innenfor avstivningsringen.

17. Sammenstilling ifølge ett av kravene 10-16, karakterisert ved at avstivningsringen (16) strekker seg over den rørformede dels lengderetning, tilsvarende delens sentrale lengdeakse (D).

18. Sammenstilling ifølge ett av kravene 10-17, karakterisert ved at avstivningsringen (16) er sirkulær og sammenhengende.

19. Sammenstilling ifølge ett av kravene 10-18, karakterisert ved at avstivningsringens (16) innerflate (20) er plansylindrisk og omslutter hullet (14) tilnærmet konformt.