NO20151475L

NO20151475L - Ukollapset ekspander brønnkopling

Info

Publication number: NO20151475L
Application number: NO20151475A
Authority: NO
Inventors: David J Steele
Original assignee: Halliburton Energy Serv Inc
Priority date: 2004-04-30
Filing date: 2015-11-02
Publication date: 2006-11-29
Also published as: CA2563729A1; NO339599B1; US20050241830A1; CA2707063A1; AU2005243254B2; NO20065527L; NO339598B1; NO20160496L; EP1747346A4; CA2707061C; WO2005111371A3; CA2563729C; WO2005111371A2; US7275598B2; AU2005243254A1; NO337731B1; CA2707061A1; EP1747346A2; CA2707063C

Abstract

Det er tilveiebragt en ukollapset ekspanderbar brønnkopling og tilknyttede fremgangsmåter. I en beskrevet utførelsesform inkluderer en fremgangsmåte for dannelse av en ekspandert trykkbeholder i en undergrunnsbrønn det trinn å tilvirke beholderen i en uekspandert konfigurasjon, uten å redusere en dimensjon av beholderen, og så ekspandere beholderen i brønnen, der ekspanderingstrinnet blir utført uten periferisk strekking av en vegg til beholderen.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt utstyr benyttet, og operasjoner utført i forbindelse med en undergrunnsbrønn, og tilveiebringer, i en her beskrevet utførelsesform, mer spesifikt en ukollapset ekspanderbar brønnkopling.

Det er kjent innen området å tilvirke en brønnkopling, eller annen type trykkbeholder, i overflaten og så kollapse koplingen slik at den kan bli ført gjennom et brønnhull. Når koplingen er passende plassert i brønnen blir koplingen så ekspandert tilbake til sin opprinnelige tilvirkede konfigurasjon.

Imidlertid har det blitt opplevd vesentlige problemer med denne fremgangsmåten for ekspansjon av brønnkoplinger. For eksempel har kollapseringsoperasjonen en tendens til å herde det materiale som koblingen er konstruert av, som gjør det mindre sannsynlig at materialet nøyaktig gjenopptar sin ekspanderte konfigurasjon i brønnen, og som gjør materialet mer utsatt for korrosjon og oppsprekking i brønnmiljøet. Kritiske områder hos koplingen, slik som sveiser og områder med tette radier, er utsatt for svært høye belastninger i kollapseringsoperasjonen. Komplisert spesialverktøy slik som en presse bygget for formålet, knusespindler og stanser behøves for kollapseringsoperasjonen.

Derav kan det stuttes at forbedrede systemer og fremgangsmåter behøves for tilvirkning og ekspansjon av brønnkoplinger. Disse systemene og fremgangsmåtene ville også ha anvendelse ved dannelse av andre typer ekspanderbare trykkbeholdere.

Ved utføring av prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelse, i henhold til en utførelsesform derav, er en ukollapsert ekspanderbar trykkbeholder tilveiebrakt for bruk i en undergrunnsbrønn. Den beskrevne utførelsesformen er en brønnkopling for sammenkopling av kryssende borehull i brønnen. Tilknyttede fremgangsmåter er også tilveiebrakt.

I et aspekt av oppfinnelsen inkluderer en fremgangsmåte for dannelse av en ekspandert trykkbeholder i en undergrunnsbrønn trinnet å ekspandere trykkbeholderen i brønnen for derved å øke dimensjonen til beholderen, uten tidligere reduksjon av dimensjonen.

I et annet aspekt av oppfinnelsen inkluderer en fremgangsmåte for dannelse av en ekspandert trykkbeholder i en undergrunnsbrønn trinnet å tilvirke beholderen i en uekspandert konfigurasjon, uten å redusere dimensjonen til beholderen; og så ekspandere beholderen i brønnen.

I nok et annet aspekt av oppfinnelsen er det tilveiebrakt et brønnkoplingssystem for bruk i en undergrunnsbrønn. Systemet inkluderer en brønnkopling ekspandert utover i brønnen fra en uekspandert og ukollapset konfigurasjon.

Disse og andre trekk, fordeler og formål med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå for fagmannen innen området etter nøye gjennomgang av den detaljerte beskrivelse av en representative utførelsesform av oppfinnelsen gitt nedenfor og av de medfølgende tegninger. Fig. 1 er et skjematisk delsnittriss av en brønnkoplingssystem og en tilknyttet fremgangsmåte i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Fig. 2 er et skjematisk delsnittriss av systemet og fremgangsmåten i fig. 2, i hvilket ytterligere trinn i fremgangsmåten har blitt utført; Fig. 3 er et skjematisk isomertrisk riss av en brønnkopling i henhold til oppfinnelsen benyttet i systemet og fremgangsmåten i fig. 1 og 2; Fig. 4 er et toppriss av brønnkoplingen, som viser en øvre ende av koplingen i uekspanderte og ekspanderte konfigurasjoner; Fig. 5 er et bunnriss av brønnkoplingen, som viser en endre ende av koplingen i uekspanderte og ekspanderte konfigurasjoner; Fig. 6 er et sideriss som viser en fremgangsmåte for dannelse av deler av brønnkoplingen; Fig. 7 er et tverrsnittsriss av en del av brønnkoplingen dannet i henhold til fremgangsmåten i fig. 6; Fig. 8 er et isometrisk riss av et intielt trinn i en fremgangsmåte for tilvirkning av brønnkoplingen; Fig. 9-17 er isometriske riss av mellomtrinn i fremgangsmåten for tilvirkning av brønnkoplingen; og Fig. 18 er et isometrisk riss av den tilvirkede brønnkoplingen i sin uekspanderte og ukollapsede konfigurasjon.

I fig. 1 er det representativt vist et brønnkoplingssystem 10 og en tilknyttet fremgangsmåte for dannelse av en ekspandert trykkbeholder, i henhold til den foreliggende oppfinnelse. I den etterfølgende beskrivelse av systemet 10 og andre anordninger og fremgangsmåter beskrevet heri blir retningsbetegnelser slik som "over", "under", "øvre", "nedre", etc. benyttet for enkelhets skyld ved henvisning til de medfølgende tegninger. I tillegg skal det forstås at de ulike utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse beskrevet heri kan bli benyttet i ulike orienteringer, slik som skrått, opp ned, horisontalt, vertikalt, etc, og i ulike konfigurasjoner, uten å fravike fra prinsippene ved den foreliggende oppfinnelse.

Som vist i fig. 1, har en foringsstreng 12 blitt ført inn i et borehull 14. Borehullet 14 er vist uforet både over og nedenfor et radi elt forstørret hulrom 16 dannet i borehullet, f.eks. ved hjelp av underrømming. Imidlertid kunne en hvilken som helst del av borehullet 14 være foret eller på annen måte utstyrt med foring før foringsstrengen 12 føres inn i borehullet, og det er ikke nødvendig at hulrommet 16 er dannet i borehullet. Videre kunne foringsstrengen 12 være en annen type rørstreng, slik som en forlengnignsrørstreng eller en produksjonsrørstreng, etc.

En brønnkopling 18 er sammenkoplet i foringsstrengen 12. Koplingen 18 er plassert i hulrommet 16, slik at når koplingen senere blir ekspandert, kan den strekke seg utover forbi det opprinnelige borede brønnhullet 14. Imidlertid skal det bemerkes at hvis det ikke er ønskelig å forlenge koplingen 18 i sin ekspanderte konfigurasjon utover borehullet 14 slik det opprinnelig ble boret, så kan hulrommet 16 utelates i borehullet.

Det skal klart forstås at koplingen 18 bare er beskrevet heri som et eksempel på en trykkbeholder som kan bli ekspandert i en brønn. En hvilken som helst annen type trykkbeholder med en trykkbærende vegg kunne bli benyttet i henhold til prinsippene for oppfinnelsen. Beholderen kan bli benyttet for et hvilket som helst formål, slik som nedihulls lagring, for separasjon av petroleumfluider og vann, for nedihulls produksjon, etc.

Koplingen 18 blir benyttet i systemet 10 for å sammenkople borehullet 14 med et annet borehull 20 (se fig. 2) som vil krysse det første borehullet 14. Borehullet 20 kunne være boret før eller etter at koplingen 18 er plassert i en skjæringspunkt 22 mellom borehullene 14, 20. På grunn av de ulike unike trekk ved koplingen 18 beskrevet nedenfor, jar koplingen en svært forbedret evne til å motstå trykkdifferanser påført over dens trykkbærende vegger i skjæringspunktet 22.

I systemet 10 som vist i fig. 1 og 2, blir borehullet 14 boret først, slik at det strekker seg over og under skjæringspunktet 22. Brønnkoplingen 18 blir så plassert i skjæringspunktet 22, og koplingen blir ekspandert. Så blir borehullet 20 boret utover fra skjæringspunktet 22 gjennom et ben 24 av koplingen 18. Et annet ben 26 av koplingen 18 strekker seg nedover i linje med borehullet 14 og er koplet til en del av foringsstrengen som strekker seg nedover i borehullet under hulrommet 16.

Alternativt kunne koplingen 18 bli plassert i en nedre ende av borehullet 14. Koplingen 18 kunne så bli ekspandert, og kryssende borehull kunne bli boret gjennom hvert av bena 24, 26. Et eller ingen av disse borehullene kunne være i linje med borehullet 14 over koplingen 18.

Selv om koplingen 18 er vist som bare ha to nedoverragende ben 24, 26, vil det forstås at et hvilket som helst antall ben kunne være tilveiebrakt i koplingen. F.eks. 18 ha tre, fire eller flere ben. Bena kunne være sideveis i linje med hverandre, eller de kunne være atskilt fra hverandre i lengderetningen og/eller radi elt fordelt i koplingen 18.

I et viktig aspekt ved oppfinnelsen blir koplingen 18 ført inn i borehullet 14 i en uekspandert konfigurasjon (som vist i fig. 1), uten å tidligere ha blitt kollapset. På denne måten blir de tekniske problemer, metallurgiske problemer og ekstreme belastninger ved kollapseringsoperasjonen unngått. I stedet blir koplingen 18 opprinnelig tilvirket i sin uekspanderte konfigurasjon, ført inn i borehullet 14, og så ekspandert til sin ekspanderte konfigurasjon for første gang.

Koplingen 18 har således en ytterdiameter d på det tidspunktet den blir ført inn i borehullet 14. Etter å ha blitt ekspandert i borehullet 14 har koplingen 18 en forstørret ytterdiameter D. I stedet for å tilvirke en kopling slik at den opprinnelig har ytterdimensjonen D, så kollapsere koplingen slik at den har ytterdimensjonen d, føre den inn i et borehull, og så ekspandere koplingen slik at den igjen har ytterdiameter D (slik det ble gjort i henhold til teknikkens stand), blir koplingen 18 tilvirket slik at den har ytterdimensjonen d i sin opprinnelige konfigurasjon.

Breddedimensjonene d og D er gitt som eksempler på dimensjoner som kan bli ekspandert. Andre dimensjoner som kunne ekspanderes inkluderer tverrsnittsarealet, omkretsen, diameteren, lengden, etc. En hvilken som helst dimensjon av en beholder kan bli ekspandert i henhold til prinsippene ved oppfinnelsen.

Fortrinnsvis blir koplingen 18 ekspandert ved å påføre en trykkdifferanse over en trykkbærende vegg hos koplingen for dermed å blåse opp koplingen. En eller flere plugger kan være tilveiebrakt for et av, eller begge, bena 24, 26, slik at trykk kan bli påført via foringsstrengen 12 over koplingen 18 for å blåse opp koplingen. Alternativt kunne koplingen 18 bli ekspandert ved hjelp av andre fremgangsmåter, slik som ved hjelp av mekanisk svenking eller drifting, etc. Videre kunne koplingen 18 bli ekspandert ved hjelp av en kombinasjon av fremgangsmåter, slik som ved kombinert oppblåsning og mekanisk forming (f.eks. svenking eller drifting). I det tilfelle ville koplingen 18 fortrinnsvis bli ekspandert ved å blåse opp koplingen (enten direkte, eller via en membran eller en blære anordnet inne i koplingen, etc), og så ville koplingen bli ytterligere ekspandert eller "dimensjonert" til en viss ønsket form ved hjelp av mekanisk forming.

Koplingen 18 kan bli sementert i borehullet 14 og hulrommet 16 enten sammen med, eller separat fra, resten av foringsstrengen 12. F.eks. kunne foringsstrengen 12 bli sementert i borehullet 14 før boring av forgreningsborehullet 20, så kunne koplingen 18 bli sementert i hulrommet 16 etter at en forlengningsrørstreng (ikke vist) er plassert i forgreningsborehullet og tettende festet til benet 24. Benet 24 kunne ha en tetningsboring deri, slik som en polert boreholder (PBR) for tettende inngrep med forlengningsrørstrengen.

Koplingen 18 kan også være tilveiebrakt med konvensjonelle inder orienteringsprofiler og låseprofiler for rotasjonsorientering av koplingen i forhold til forgreningsborehullet 20, for forankring og orientering av ledekiler og andre deflektorer, etc.

Ved i tillegg nå å henvise til fig. 3, er et midtpart 28 av koplingen 18 representativt vist i sin ekspanderte konfigurasjon separat fra resten av systemet 10.1 dette risset kan det sees at midtpartiet 28 til koplingen 18 danner et skjæringspunkt mellom et øvre generelt sylinderisk legeme 30 og hvert av de nedre bena 24, 26. Dette skjæringspunktet er forsterket, og tilvirkning av dette er underlettet ved hjelp av en avstiver 32 anordnet mellom bena 24, 26 og legemet 30 i skjæringspunktet, som er beskrevet mer detaljert nedenfor.

Et toppriss av legemet 30 er vist i fig. 4. Den ekspanderte konfigurasjonen til legemet 30 er vist med heltrukne linjer. En uekspandert, kløverbladformet konfigurasjon av legemet 30 er vist med stiplede linjer. Bemerk at legemet 30 er opprinnelige tilvirket i den uekspanderte konfigurasjon, i stedet for å bli kollapset eller klemt fra sin ekspanderte konfigurasjon.

Et bunnriss av bena 24, 26 er vist i fig. 5. De ekspanderte konfigurasjoner av bena 24, 26 er vist med heltrukne linjer. En uekspandert, delvis kløverbladformet konfigurasjon av hvert av bena 24, 26 er vist med stiplede linjer. Igjen er bena 24, 26 opprinnelig tilvirket i de uekspanderte konfigurasjoner.

De uekspanderte konfigurasjoner av legemet 30 og bena 24, 26 (og andre deler av koplingen 18) er tilvirket ved bruk av teknikker som reduserer belastningene i de ulike koplingspartiene grunnet tilvirkningsprosessen. For eksempel i fig. 6 er en del 34 av koplingen 18 vist foldet eller bøyd mer enn 180 grader mellom en sylinderisk form 36 og en elastomerpute 38, uten å overbelaste materialet. Denne operasjonen kan bli utført på en konvensjonell bremsepresse, med svært lite behov for spesialutstyr, til forskjell for tidligere kjente fremgangsmåter for klemming av brønnkoplinger i en presse bygget for formålet.

I fig. 7 er et enderiss av koplingspartiet 34 vist etter at motsatte sider av partiet har blitt foldet over i en operasjon liknende den som er vist i fig. 6. Ved å sveise sammen fire av partene 34 kan den kløverbladformede uekspanderte konfigurasjonen av legemet 30 bli tilvirket, som vist i fig. 4. Denne kløverbladformede konfigurasjonen blir oppnådd uten å overbelaste materialet, som tillater legemet 30 å bli tilvirket i et mindre rom (med mindre ytterdimensjoner) enn i tidligere kjente brønnkoplinger. Tilsvarende kan andre deler av koplingen 18 bli tilvirket ved bøying, folding eller på annen måte delvis kollapse multiple individuelle deler, og så sammenkople delene med hverandre, eller med andre ukollapsede deler.

Bemerk at sveising kan bli benyttet for å sammenkople deler eller partier av koplingen 18 med hverandre når disse elementene er laget av metall, men andre fremgangsmåter kan bli benyttet om ønskelig. For eksempel kunne festeinnretninger, klebemidler, eksplosivbinding etc. bli benyttet i stedet for, eller i tillegg til, sveising. Hvis elementene er laget av ikke-metalliske materialer, slik som kompositter eller kombinasjoner av metaller og kompositter, så kan andre fremgangsmåter også benyttes. Tilvirkningsprosessen for koplingen 18 i sin uekspanderte konfigurasjon er vist i fig. 8-17. Imidlertid skal det forstås at disse figurene bare viser et eksempel av et stort mangfold av fremgangsmåter som kan bli benyttet for å tilvirke en ekspanderbar trykkbeholder i henhold til prinsippene for oppfinnelsen. Oppfinnelsen er således ikke begrenset til de spesifikke detaljer ved dette ene eksemplet beskrevet nedenfor.

I fig. 8 kan det sees at det grunnleggende startpunktet ved tilvirkning av koplingen 18 er avstiveren 32. Denne tilveiebringer et fundament på hvilket overgangen mellom legemet 30 og bena 24, 26 blir dannet. Fortrinnsvis er avstiveren 32 tilvirket i minst to deler og så skjøtt sammen, f.eks. ved hjelp av sveising. Avstiveren 32 kunne imidlertid være tilvirket i en del, innenfor prinsippene for oppfinnelsen.

I fig. 9 er to indre øvre partier 40 av bena 24, 26 festet på motsatte sider av avstiveren 32. En plate 42 er festet til avstiveren 32 og til hver av partiene 40.

I fig. 10 er to indre nedre partier 44 av legemet 30 festet innenfor avstiveren 32. Partiene

44 er også sveiset til partiene 40.

I fig. 11 er to av partiene 34 til legemet 30 festet over partiene 44. To øvre legemspartier 46 er festet over partiene 34. De øvre legemspartiene 46 tilveiebringer en overgang fra de kløverbladformede tverrsnittet til legemet 30 vist i fig. 4 (dannet av partiene 34) til den sylinderiske formen som kreves for kopling av koplingen 18 til foringsstrengen 12 over koplingen.

I fig. 12 er et midtparti 48 av benet 24 festet til en avstiverbasis 50. Et midtparti 52 av benet 26 er festet til en annen avstiverbasis 54. Midtbenpartiene 48, 52 kan være laget av bare en del hver, eller de kan være laget av multiple sammenkoplede deler. De to basisene 50, 54 blir festet til hverandre etter at partiene 48, 52 er festet til basisene.

I fig. 13 er basisene 50, 54 vist festet til hverandre. Basisene 50, 54 blir så festet til en nedre ende av avstiveren 32. Hvert av midtbenpartiene 48, 52 er festet til en endre ende av et av innerbenpartiene 40. Så blir to ytre øvre benpartier 56 festet til innerbenpartiene 40, og dermed omkranse de øvre endene av bena 24, 26 i deres skjæringspunkt med legemet 30.

I fig. 14 er to ytterligere nede legemspartier 58 festet til partiene 44, for dermed å omkranse den nedre enden av legemet 30 i dets skjæringspunkt med bena 24, 26.

I fig. 15 er ytterligere to midtlegemspartier 34 festet til de to forrige partiene 34. Dette omkranser midten av legemet 30 og danner den komplette kløverbladformede uekspanderte konfigurasjonen vist i fig. 4.

I fig. 16 er to ytterligere øvre legemspartier 46 festet til de forrige to partier 46. Dette omkranser den øvre enden av legemet 30 og danner en sylinderisk form i toppen av legemet for å underlette tilkopling til foringsstrengen over koplingen 18.

I fig. 17 er de nedre endene av bena 24, 26 vist. Et overgangsstykke 60 er festet i en nedre ende av benpartiet 48, og et overgangsstykke 62 er festet i en nedre ende av benpartiet 52. Overgangsstykket 60 tilveiebringer en overgang mellom den uekspanderte konfigurasjonen til benpartiet 48 og konfigurasjonen til en plugg 64 i den nedre enden av benet 24. Pluggen 64 forhindrer trykk fra å unnslippe gjennom benet 24 når koplingen 18 er oppblåst. Pluggen 64 blir boret ut senere (etter ekspansjonsprosessen) når borehullet 20 blir boret.

Overgangsstykket 62 tilveiebringer en overgang mellom den uekspanderte konfigurasjonen av benpartiet 52 og en syliderisk, generelt rørformet konfigurasjon hos en nedre foringsrørsforbindelse 66. Forbindelsen 66 kan være gjenget for tilkopling til foringsrørstrengen 12 under koplingen 18.

En deflektor 68 er festet til nedre ender av basisene 50, 54. Deflektoren 68 sikrer at kutteverktøy (slik som freser, bord, etc.) ført gjennom benet 24 etter ekspansjonen av koplingen 18 blir avbøyd vekk fra det andre benet 26. Den fullførte koplingen 18 er vist i fig. 18. Bemerk at den øvre foringskonnektor 70 er festet over de sammenkoplede øvre legemspartiene 46. Konnektoren 70 kan være gjenget for å tilveiebringe for tilkopling av koplingen 18 til foringsstrengen 12 over koplingen.

De sammenkoplede deler av legemet 30 og bena 24, 26 danner trykkbærende vegger hos koplingen 18. Koplingen 18 er således en trykkbeholder som er tilvirket i en opprinnelig uekspandert konfigurasjon. Det vil enkelt forstås at når en trykkdifferanse blir påført fra innsiden til utsiden av de trykkbærende vegger hos koplingen 18, vil koplingen ekspandere eller blåses opp til sin ekspanderte konfigurasjon som vist i fig. 2. Ekspansjonsprosessen vil inkludere utfolding, utbøying eller på annen måte dekollapsering eller forstørrelse av ulike deler som utgjør koplingen 18. For eksempel vil den foldede eller uforlengede formen til partiene 34 innta den sylinderiske formen til legemet 30, som vist i fig. 4.

Bemerk at denne ekspansjonsprosessen fortrinnsvis ikke inkluderer noen, eller noen vesentlig, forlengelse av en omkrets eller periferisk strekking av veggene til koplingen 18. Det er således fortrinnsvis ingen, eller ingen vesentlig, reduksjon i veggtykkelsen til koplingen 18 grunnet ekspansjonsprosessen. F.eks. vil omkretslengden til legemet 30 i den kløverbladformede uekspanderte konfigurasjonen vist med stiplede linjer i fig. 4 fortrinnsvis være den samme som omkretslengden til legemet i den sylinderisk ekspanderte konfigurasjonen vist med heltrukne linjer. Det samme gjelder fortrinnsvis også for de uekspanderte og ekspanderte konfigurasjonene til bena 25, 26 som vist i fig. 5.

Claims

1. Fremgangsmåte for å danne en ekspandert trykkbeholder i en undergrunnsbrønn, der fremgangsmåten omfatter trinnet med å: tilvirke beholderen i en uekspandert konfigurasjon, uten å redusere en dimensjon av beholderen; og så ekspandere beholderen i brønnen, der ekspanderingstrinnet blir utført uten periferisk strekking av en vegg til beholderen.

2. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori tilvirkningstrinnet videre omfatter å tilvirke beholderen slik at den uekspanderte konfigurasjonen er en opprinnelig konfigurasjon for den tilvirkede beholderen.

3. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori tilvirkningstrinnet videre omfatter å danne i det minste én del av beholderen i en uforlenget konfigurasjon, og hvori ekspansjonstrinnet videre omfatter å tvinge beholderdelen til en forlenget konfigurasjon.

4. Fremgangsmåten ifølge krav 3, hvori trinnet med å tvinge videre omfatter å øke beholderens dimensjon.

5. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori tilvirkningstrinnet videre omfatter å danne flere beholderdeler, der beholderdelene er i en uforl enget konfigurasjon, og så kople sammen beholderdelen med hverandre.

6. Fremgangsmåten ifølge krav 5, hvori ekspanderingstrinnet videre omfatter å tvinge beholderdelene til en forlenget konfigurasjon.

7. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori ekspanderingstrinnet blir utført uten å redusere en veggtykkelse til beholderen.

8. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori ekspanderingstrinnet blir utført i det vesentlige uten å redusere en veggtykkelse til beholderen.

9. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori ekspanderingstrinnet blir utført i det vesentlige uten å øke en omkretslengde til beholderen.

10. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori ekspanderingstrinnet blir utført i det vesentlige uten periferisk strekking av en vegg til beholderen.

11. Fremgangsmåten ifølge krav 1, videre omfattende trinnet med å danne et forstørret hulrom i et borehull i brønnen, og hvori ekspanderingstrinnet videre omfatter å ekspandere beholderen innenfor det forstørrede hulrommet.

12. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori ekspanderingstrinnet videre omfatter å øke beholderens dimensjon.

13. Fremgangsmåten ifølge krav 12, hvori trinnet med å øke beholderens dimensjon blir utført uten tidligere reduksjon av dimensjonen.

14. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori tilvirkningstrinnet videre inkluderer å tilveiebringe beholderen med en trykkbærende vegg.

15. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori ekspanderingstrinnet videre omfatter å påføre en trykkdifferanse over en trykkbærende vegg til beholderen.

16. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori ekspanderingstrinnet videre omfatter mekanisk forming av en vegg til beholderen.

17. Fremgangsmåten ifølge krav 16, hvori ekspanderingstrinnet videre omfatter å påføre en trykkdifferanse over en trykkbærende vegg til beholderen.

18. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori beholderen er en brønnkopling for sammenkopling av kryssende borehull i brønnen.

19. Fremgangsmåten ifølge krav 1, videre omfattende trinnet med å plassere beholderen ved en borehullkrysning i brønnen.

20. Fremgangsmåten ifølge krav 19, hvori plasseringstrinnet utføres før borehullkrysningen i brønnen dannes.

21. Fremgangsmåten ifølge krav 1, videre omfattende trinnet med å tilvirke beholderen ved i det minste delvis å kollapse flere deler av beholderen, og så kople sammen beholderdelene.

22. Fremgangsmåten ifølge krav 21, hvori kollapseringstrinnet utføres i det minste delvis ved å folde beholderdelene.

23. Fremgangsmåten ifølge krav 21, hvori ekspanderingstrinnet videre omfatter å forstørre de sammenkoplede beholderdelene.

24. Fremgangsmåten ifølge krav 23, hvori forstørringstrinnet videre omfatter å utfolde beholderdelene.

25. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori tilvirkningstrinnet videre omfatter å tilvirke beholderen med en avstiver som kopler sammen flere deler av beholderen.

26. Fremgangsmåten ifølge krav 25, hvori avstiveren ikke ekspanderes i ekspanderingstrinnet.

27. Fremgangsmåten ifølge krav 1, hvori tilvirkningstrinnet videre omfatter å tilvirke beholderen med en deflektor som er anordnet for å forhindre at et kutteverktøy som beveges gjennom en første del av beholderen, kutter i en andre del av beholderen.