NO312251B1 - Forseglet borehullsavgrening - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen angår generelt operasjoner som utføres i forbindelse med en underjordisk brønn og mer spesielt en anordning og fremgangsmåte for å komplettere en borehullsforbindelse eller skjøt, som angitt i innledningen til de respektive patentkravene 1 og 6.

Sidegående borehull eller borehullsavgreninger blir ofte boret slik at de strekker seg utover fra et hovedborehull. Et problem som er knyttet til forbindelsene eller skjøtene mellom disse hoved- og avgrenede borehull gjelder hvordan oppnå tilgang til hvert av borehullene samtidig som strømningspassasjer isoleres og det forhindres migrasjon av fluider mellom formasjoner som krysses av forbindelsene og andre formasjoner som krysses av borehullene. Det er foreslått mange løsninger for å avhjelpe dette problemet, men de fleste av disse avhenger imidlertid av sement for å isolere strømningspassasjene og forhindre migrasjon av fluider, og/eller krever tilleggsboring eller utfresing eller skjæring gjennom sementen eller rørformede elementer som befinner seg i forbindelsen eller skjøten.

Det ville være fordelaktig å tilveiebringe en avgrenet borehullsskjøt hvori en anordning eller apparat kan monteres som gir tilgang til det avgrenede og hovedborehullet. Anordningen bør omfatte strømningspassasjer som strekker seg gjennom hus som er tilpasset for tilkobling til rørformede elementer som strekker seg inn i det avgrenede borehullet, og øvre og nedre hovedborehull. Fluid kan så strømme og utstyr kan passere, fra eller inn i hvert av borehullene gjennom strømningspassasjene i anordningen og således gjennom borehullforbindelsen.

Anordningen bør også omfatte foranstaltninger for å sikre husene til hverandre, slik at anordningen ikke blir ødelagt eller gjort ikke-effektiv som følge av temperatur og trykk-variasjoner etc. Fremgangsmåten for å sikre husene til hverandre bør være enkel og hensiktsmessig, og økonomisk å utføre. I tillegg må det være mulig å utføre fremgangsmåten inne i brønnen.

Anordningen bør omfatte foranstaltninger for å tette husene, slik at strømningspassasje-ne i disse er isolert fra fluidforbindelse med borehullene hvori husene befinner seg. Siden husene kan sammenmonteres inne i brønnen, må tettefremgangsmåten kunne brukes med og være kompatibel med fremgangsmåten for å sikre husene til hverandre.

Videre bør anordningen være tilpasset for anvendelse i en total borehullsforbindelses-komplettering hvor formasjonen som krysses av borehullsforbindelsen er isolert fra andre formasjoner som krysses av borehullene. Således bør husene til anordningen være konfigurert slik at de kan festes til rørformede elementer som strekker seg inn i, og er i tettende inngrep inne hvert av borehullene.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelsen å frembringe en slik anordning og tilordnede fremgangsmåter for å komplettere en borehullsforbindelse eller skjøt. Følge-lig er det i en bestemt utførelse av oppfinnelsen beskrevet en forseglet eller tettet sidebo-rehullsforbindelse, innbefattende en anordning eller apparat som blir montert nede i borehullet. I tillegg er det tilveiebrakt anordning og fremgangsmåter som forenkler komp-letteringen av borehullsforbindelsen.

Ved utøvelse av prinsippene ved den foreliggende oppfinnelsen, i samsvar med en utfø-relse av denne, er det tilveiebrakt en anordning som innbefatter en unik sammenmonte-ring av hus, hvis anvendelse ikke krever boring eller utfresing gjennom sement, metall eller andre elementer, men som oppfyller formålene å tilveiebringe tilgang til borehull som krysses ved forbindelsen eller skjøten, og tilveiebringer en strømningspassasje der-igjennom for hvert borehull, isolerer strømningspassasjene og forhindrer migrering av fluider i borehullene. Anordningen kan på enkel og økonomisk måte monteres nede i brønnhullet. Det er også frembrakt fremgangsmåter for å komplettere borehullsforbin-delser.

I en utførelse blir et første hus som har en strømningspassasje posisjonert i borehullsforbindelsen slik at en ende av huset strekker seg inn i et av borehullene. Et andre hus blir så ført inn i borehullet og brakt til inngrep med det første huset, slik at strømningspassa-sjen i det første huset blir anordnet i forbindelse med en strømningspassasje i det andre huset. Husene blir sikret til hverandre ved hjelp av komplementært formede sammenlåsningsprofiler tildannet på husene.

Husene kan forsegles eller tettes i forhold til hverandre ved bruk av en rekke forskjellige tetteanordninger beskrevet nedenfor. Tetteanordningen kan være anordnet på et av husene, og være plassert på eller inntil de sammenlåsende profilene. I tillegg kan tetteanordningen være utvidbar etter at husene er sammenføyd, for å kunne lukke et eventuelt gap mellom husene. Støtteanordningen kan også danne en metall-til-metallforsegnling mellom husene.

I en annen utførelse av oppfinnelsen kan en hylse eller et annet holdeelement bli brukt til å sikre husene i forhold til borehullene. På denne måten blir borehullforbindelsen stabilisert, hvilket reduserer muligheten for at husene kan forskyves eller at tetningen mellom dem bringes i fare.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i karakteristikken til de respektive patentkravene 1 og 6 angitte trekk.

Fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkravene.

De ovennevnte og andre egenskaper, fordeler, goder og formål med den foreliggende oppfinnelsen vil bli tydeliggjort for en fagkyndig på området ved omhyggelig gjennom-gang av de detaljerte beskrivelsene av representative utførelser av oppfinnelsen som er gitt i det etterfølgende, tatt sammen med de medfølgende tegningene.

Fig. 1 er et tverrsnitt av en første fremgangsmåte og anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 2A-2D er tverrsnitt tatt langs linjen 2-2 på fig. 1 av alternative fremgangsmåter for å forsegle eller tette den første anordningen;

fig. 3A og 3B er tverrsnitt av en tilleggsfremgangsmåte for å tette den første anordningen;

fig. 4A-4C er tverrsnitt av en annen fremgangsmåte for å forsegle den første anordningen;

fig. 5 er et tverrsnitt av en andre fremgangsmåte og apparat som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 6 er et delviss oppriss og delvis tverrsnitt av en tredje fremgangsmåte og anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 7 er et forstørret tverrsnitt av deler av den tredje anordningen, og viser en alternativ konfigurasjon av denne;

fig. 8-11 er oppriss av deler av den tredje anordningen, og viser alternative konfigurasjoner av denne;

fig. 12A og 12B er tverrsnitt av en fremgangsmåte for å forsegle eller tette den tredje anordningen;

fig. 13 er et tverrsnitt av en alternativ fremgangsmåte for å tette den tredje anordningen;

fig. 14 er et delvis oppriss og delvis tverrsnitt av en alternativ pakning for anvendelse i den tredje anordningen;

fig. 15 er et oppriss av en fjerde fremgangsmåte og anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 16 er et oppriss av en femte fremgangsmåte og anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 17 er et tverrsnitt av en del av den femte anordningen;

fig. 18 er et tverrsnitt av den femte fremgangsmåten og anordningen;

fig. 19 er et tverrsnitt av en sjette fremgangsmåte og anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 20 er et tverrsnitt av en alternativ konfigurasjon av den sjette anordningen;

fig. 21A-21C er tverrsnitt av den sjette anordningen, og viser alternative fremgangsmåter for å forsegle eller tette anordningen;

fig. 22-26 er tverrsnitt av den sjette anordningen, og viser alternative konfigurasjoner av denne og alternative fremgangsmåter for å forsegle eller tette anordningen;

fig. 27 er et tverrsnitt av en syvende fremgangsmåte og anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 28 er et forstørret tverrsnitt av en del av den syvende anordningen;

fig. 29 er et tverrsnitt av en åttende anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 30 er et tverrsnitt av en niende anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen;

fig. 31 er et tverrsnitt av en tiende anordning som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen; og

fig. 32 er et tverrsnitt av en ellevte anoTdruhgsom anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen.

På fig. 1 er det representativt og skjematisk illustrert en fremgangsmåte 10 som anvender eller uttrykker prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen. I den følgende beskrivelsen av fremgangsmåten 10 og andre fremgangsmåter og anordning som er beskrevet her, blir retningsuttrykk slik som "over", "under", "øvre", "nedre" etc. brukt fordi dette er hensiktsmessig når det refereres til de medfølgende tegningene. I tillegg må det forstås at de forskjellige utførelsene av den foreliggende oppfinnelsen som er beskrevet her kan anvendes i forskjellige orienteringer, slik som skråstilt, invertert, horisontalt, verti-kalt etc, uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

I fremgangsmåten 10 blir et hovedborehull 12 boret, foret med et beskyttende foringsrør 14 og sement 16 blir anordnet mellom foringsrøret og jorden om dette. Et sideborehull 18 blir så boret og strekker seg utover fra hovedborehullet 12 via en åpning eller vindu 20 som er utskåret sideveis gjennom foringsrøret 14 og sementen 16. Denne operasjonen kan utføres ved anvendelse av konvensjonelle fremgangsmåter, slik som å anordne en ledekile eller en annen avbøyningsanordning i hovedborehullet 12 og å avbøye frese-verktøy og/eller andre skjæreverktøy bort fra avbøyningsanordningen for å danne vinduet 20 og strekke ut det sidegående borehullet 18.

En foring 22 eller et annet rørformet element blir ført inn i brønnen og plassert i det sidegående borehullet 18. Foringen 22 har en oppblåsbar pakning 24 eller en annen tetning og/eller forankringsanordning påfestet mellom foringen og en polert boringssokkel (polished bore receptacle (PBR)) 26. Foringen 22 kan også sementeres inne i det sidegående borehullet 18 og kan avtettes inne i det sidegående borehullet eller avgreningen uten bruk av pakningen 24.

På en tilsvarende måte blir en foring 28 eller et annet rørformet element ført inn i et nedre parti 30 av hovedborehullet 12 og på tettende måte forankres i dette ved hjelp av en pakning 32 festet mellom foringen og en PBR 34. Det er å merke seg at foringene 22, 28, pakningene 24, 32 og PBR 26, 34 er plassert i de respektive sidegående og nedre hovedborehullene 18, 30 i forhold til forbindelsen mellom avgreningen og hovedborehullet, slik at en montasje 36 kan plasseres inne i forbindelsen og på tettende måte gripe inn med PBR som vist på fig. 1. Montasjen 36 kan selvfølgelig også på annen måte gripe tettende inn med avgreningen og det nedre hovedborehullet 18, 30 uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates, f.eks. ved at det for dette formålet er anordnet pakninger på montasjen.

Montasjen 36 innbefatter et sidegående avgrenet borehullhus 38 og et hovedborehullhus 40, men det må imidlertid klart forstås at huset 38 kan være plassert i hovedborehullet 12, og at huset 40 kan være plassert i det avgrenede borehullet 18, uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates. Dersom husene 38,40 er plassert på annen måte, vil det umiddelbart være klart at egnede modifikasjoner kan utføres i fremgangsmåten 10 og montasjen 36 for tilpasning til den alternative plasseringen.

Som representativt illustrert på fig. 1, blir huset 38 ført inn i brønnen og plassert i avgreningsborehullet 18 med et endeparti 42 som strekker seg inn hovedborehullet 12 i

borehullforbindelsen. En nedre ende 44 av huset 38 har en forseglings- eller tetteanordning 46, slik som en pakningsstabel eller et annet tetteelement, som på tettende måte er innført i PBR 26. Slikt inngrep mellom huset 38 og PBR 26 kan tjene til å fastgjøre den langsgående posisjonen til huset i avgreningsborehullet 18 i forhold til borehullforbindelsen, og en konvensjonell orienteringsnippel eller en annen orienteringsanordning, slik som et gyroskop eller høysideindikator, kan anvendes for rotasjonsmessig å orientere endepartiet 42 i forhold til borehullforbindelsen som vist på fig. 1. Endepartiet 42 er fortrinnsvis orientert slik at en endeoverflate 48 på endepartiet er generelt parallell med den langsgående aksen til hovedborehullet 12. Et fremspring 50, som strekker seg radialt utover fra huset 38, kan anvendes til å gripe inn med et omkretskantparti av vinduet 20 og begrense langsgående forskyvning av huset inn i avgreningsborehullet 18.

Med huset 38 posisjonert som vist på fig. 1, blir hovedborehullhuset 40 så ført inn i hovedborehullet 12 og griper inn med avgreningsborehullhuset 38. Slikt inngrep blir be-sørget ved å sammenlåse komplementært formede profiler 52, 54 tildannet på husene 38, 40. Profilen 52 er tildannet på endepartiet 42 og strekker seg generelt parallelt med endeoverflaten 48. Profilen 54 er tildannet på en sidevegg 56 av huset 40. Husets 38 endeparti 42 er således glidbart i inngrep med husets 40 sidevegg 56.

En nedre ende 58 av huset 60 har en forseglings- eller tetteanordning 60 som på tettende måte blir opptatt i PBR 34. Som med huset 38 beskrevet ovenfor, kan huset 40 være langsgående posisjonert i avgreningsborehullet 12 under anvendelse av slikt inngrep, og konvensjonelle fremgangsmåter kan anvendes for rotasjonsmessig å orientere huset 40 i forhold til huset 38 og borehullforbindelsen. Tetningsanordningen 60 kan omfatte en forankringsanordning, slik som om tetningsanordningen er en pakning, og tetningsan-ordriirigen kan være direkte avtettet inne i det nedre hovedborehullet 30.

En pakning 62 eller en annen forseglings- eller tetnings- og/eller forankringsanordning, slik som et rør eller en foringsopphenger, er festet over huset 40. Pakningen 62 blir plassert i foringsrøret 14 i et øvre parti 64 av hovedborehullet 12. Således forhindrer pakningen 62 at huset 40 frakobles huset 38 og forhindrer fluidstrøm mellom borehullforbindelsen og det øvre hovedborehullet 64 over pakningen. På en tilsvarende måte forhindrer pakningene 24, 32 fluidstrøm mellom borehullforbindelsen og avgreningsborehullet 18 under pakningen 24 og det nedre hovedborehullet 30 under pakningen 32. Det vil således umiddelbart forstås at pakningene 24, 32, 62 forhindrer migrasjon av fluider mellom en formasjon 66 som krysses av borehullforbindelsen og andre formasjoner som krysses av hoved- og avgrenede borehull 12,18 gjennom borehullene.

Inngrep mellom husene 38, 40 gir likeledes flere andre fordeler. En indre strømnings-passasje 68 tilformet aksialt gjennom huset 38 er innrettet eller i flukt med en strøm-ningspassasje 70 tilformet sideveis gjennom husets 40 sidevegg 56, og derved muliggjø-res forbindelse dem i mellom og det gis tilgang til avgreningsborehullet 18.1 huset 40 krysser strømningspassasjen 70 en annen strømningspassasje 72 tilformet aksialt der-igjennom. Endepartiet 42 er sikret til sideveggen 56 og derved forhindres forskyvning av huset 38 sideveis i forhold til huset 40. Som beskrevet mer fullstendig nedenfor, tillater dette at en trykkbærende forsegling eller tetning kan tilformes mellom strømnings-passasjene 68. 70, og derved isoleres strømningspassasjene fra det ytre av husene 38, 40.

Husene 38,40 kan være forspent mot inngrepstillingen med hverandre for å opprettholde inngrepet. F.eks. kan huset 40 være forspent aksialt nedover av pakningen 42 når denne er plassert i foringsrøret 14. Dersom tetningsanordningen 60 er en pakning eller på annen måte innbefatter en forankringsanordning, kan den i stedet eller i tillegg forspenne huset 40 nedover. Andre måter å opprettholde inngrepet mellom husene 38, 40 kan selvfølgelig også anvendes uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

Det refereres nå i tillegg til fig. 2A-2D, hvor alternative plasseringer av tetningsanord-ninger mellom husene 38,40 og alternative sammenlåsningsprofiler er illustrert. På fig. 2A bæres en tetningsanordning 74 i en utsparing 76 tildannet på huset 40. Tetningsanordningen 74 griper på tettende måte inn med en flanke 78 som strekker seg rundt omkretsen til sammenlåsingsprofiler 80 tildannet på huset 38. Sideveggen 56 til huset 40 har profiler 82 som er komplementært tilformet i forhold til sammenlåsingsprofilene 80 som er internt tildannet på denne. På fig. 2B er sammenlåsingsprofilene 80, 82 tilsvarende formet som de som er vist på fig. 2A, men tetteanordningen 74 griper tettende inn på et forskjellig parti av profilen 80 tildannet på huset 38.

På fig. 2C er forskjellig tilformede sammenlåsingsprofiler 84, 86 tildannet på husene 38, 40.1 tillegg er tetningsanordningen 74 posisjonert i en uttagning 88 tilformet på endepartiet 42 inntil sammenlåsingsprofilene 84. Således kan tetteanordningen 74 bæres på et av husene 38, 40 og sammenlåsingsprofilene 84, 86 kan være forskjellig tilformet, uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

På fig. 2D sees det at tetteanordningen 74 kan være en ekspanderbar tetning. Spesielt kan tetteanordningen 74 være oppblåsbar via en fluidledning 90 som er tilkoblet denne. Fluidledningen 90 kan strekke seg gjennom huset 40 og til et fjerntliggende sted, slik som jordens overflate, som vist på fig. 1. Alternativt kan tetteanordningen 74 ekspanderes eller oppblåses ved hjelp av et eksplosiv eller en drivanordning som er tilkoblet. I det tilfellet kan ledningen 90 være en elektrisk ledning for bruk til å tenne eller detonere eksplosivet eller drivmidlet. Tetteanordningen 74 blir fortrinnsvis ekspandert etter at husene 38, 40 er i passende inngrep. Selvfølgelig kan tetteanordningen 74 alternativt være en samvirkende innpasset type forsegling eller pakning, slik som en O-ring.

Det refereres nå i tillegg til fig. 3 A og 3B, hvor en ekspanderbar, generelt rørformet tetteanordning 92 er illustrert, posisjonert mellom husene 38,40 og anordnet i en uttagning 94 tilformet på huset 40. På fig. 3 A er tetteanordningen 92 vist i en sammentrykt konfigurasjon, hvor tetteanordningen ikke er i tettende inngrep med begge husene 38,40. Ved dette punktet kan tetteanordningen 92 gripe tettende inn med et av husene, slik som huset 40, men griper ikke tettende inn med huset 38. Merk at det eksisterer et gap 96 mellom husene 38, 40, som kan skyldes fremstillingstoleranser, klaring for å forhindre binding mellom husene etc.

Et drivmiddel eller eksplosivt materiale 98 kan være opptatt i et indre kammer 100 i tetteanordningen, eller på annen måte være forbundet med denne. Selvfølgelig kan andre materialer som virker slik at de utøver fluidtrykk inne i det indre kammeret 100 også anvendes, slik som en kombinasjon av kjemikalier etc. Fluidtrykk kan også påføres det indre kammeret 100 via f.eks. ledningen 90.

På fig. 3B er tetteanordningen 92 vist i en utvidet konfigurasjon hvor tetteanordningen på tettende måte griper inn med begge husene 38,40, og derved danner en trykkbærende forsegling eller pakning mellom disse. For å utvide tetteanordningen 92 hår drivmidlet eller det eksplosive materialet 98 blitt tent, detonert eller på annen måte aktivert for å øke fluidtrykk inne i det indre kammeret 100. Alternativt kan fluidtrykk ha blitt påført det indre kammeret 100 via en fluidledning slik som ledningen 90.

Det er å merke seg at de eksterne fremspringene 102 tildannet på tetteanordningen 92 nå butter mot hvert av husene 38,40. Slikt inngrep mellom fremspringene 102 og husene 38, 40 kan danne en metall-mot-metallforsegling mellom husene dersom et legemsparti 104 av tetteanordningen 92 på hvilken fremspringene 102 er tildannet, er laget av et metallisk materiale. Alternativt, eller i tillegg til dette, kan fremspringene 102 danne sidevegger for å holde på plass tetteelementer eller deler 106 som bæres eksternt på legemspartiet 104. Tetteelementene eller delene 106 kan være elastomeriske O-ringer, avsett av metalliske materialer etc, og dersom dette brukes, kan de på tettende måte gripe inn med husene 38,40 når tetteanordningen 92 blir ekspandert på tvers av gapet 96, uansett om fremspringene 102 også er i tettende inngrep med et av husene.

Det refereres nå i tillegg til fig. 4A-4C, hvor alternative former for en annen type ekspanderbar tetteanordning som kan anvendes, er representativt illustrert. På fig. 4A er det vist en ekspanderbar generelt rørformet tetteanordning 108 i en sammentrykt konfigurasjon inne i en uttagning 110 tildannet på huset 38. Tetteanordningen 108 er på mange måter tilsvarende f.eks. den tidligere beskrevne tetteanordningen 92, idet anordningen 108 innbefatter et indre kammer 112, et legemsparti 114 og et eksplosiv eller drivmate-riale 116 anordnet i, eller på annen måte i forbindelse med, det indre kammeret. Tetteanordningen 108 kan selvfølgelig oppblåses eller ekspanderes ved hjelp av andre midler, slik som ved kjemisk reaksjon, påføring av fluidtrykk via en ledning tilkoblet anordningen etc.

Legemspartiet 114 til tetteanordningen 108 skiller seg imidlertid i mange henseender betydelig fra legemspartiet 104 til tetteanordningen 92. Legemspartiet 114 er brettet, foldet, korrugert eller på annen måte fått sin omkrets komprimert, for å plassere tetteanordningen 108 i dens sammentrykte konfigurasjon. Selvfølgelig kunne legemspartiet 114 til å begynne med være formet på denne måten, uten behovet for påfølgende fol-ding, bretting eller korrugering.

I tillegg innbefatter legemspartiet 114 to sjikt, et indre sjikt 118 og et ytre sjikt 120. Som representativt illustrert, er det indre sjiktet 118 laget av et metallisk materiale og det ytre sjiktet 120 er laget av et elastomerisk tettemateriale. Alternativt kunne det ytre sjiktet 120 være laget av et metallisk eller annet ikke-elastomerisk tettemateriale, slik som et metallisk materiale som er relativt mykt sammenlignet med materialene som husene 38, 40 er fremstilt av. Det må imidlertid klart forstås at sjiktene 118, 120 kan være laget av andre materialer uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

På fig. 4B er tetteanordningen 108 vist i sin ekspanderte konfigurasjon hvor tetteanordningen på tettende måte griper inn med hvert av husene 38, 40. Slik ekspansjon av tetteanordningen 108 kan besørges ved bruk av en hvilken som helst av fremgangsmåtene beskrevet ovenfor for tetteanordningen 92, eller en annen fremgangsmåte. Tetteanordningen 108 er vist på fig. 4B med bare et sjikt 118, og derved vises at tetteanordningen kan ha flere eller færre sjikt enn det som er vist på fig. 4A. Det er å merke seg at kantene 122 til brettene tildannet på legemspartiet 114 er blitt innleiret i husene 38, 40 og danner en metall-mot-metalltetning mellom husene. Kantene 122 kan selvfølgelig være fremspring som på annen måte er tilformet på legemspartiet 114.

På fig. 4C er tetteanordningen 108 også vist i sin ekspanderte konfigurasjon, med det ytre sjiktet 120 over det indre sjiktet 118 og i tettende inngrep med hvert av husene 38, 40. Det er å merke seg at metall-mot-metalltetningen kan tilformes på denne måten, dersom det ytre sjiktet 120 er laget av et metallisk materiale. I tillegg er det å merke seg at det ene eller begge sjiktene 118,120 kan ekstruderes inn i et gap mellom husene 38, 40 dersom det er ønskelig å øke tetteegenskapen til tette- eller forseglingsanordningen 108, låse husene 38,40 i deres posisjoner i forhold til hverandre etc.

Det refereres nå i tillegg til fig. 5, hvor fremgangsmåten 10 er representativt og skjematisk illustrert og hvor tilleggs-, valgfrie trinn er utført. Med husene 38, 40 i operativt inngrep med hverandre som på fig. 1, blir en hylse 126 som er anordnet eksternt om foringsrøret 14 forskjøvet aksialt nedover slik at hylsen griper inn med huset 38, og derved forhindrer sideforskyvning av huset 38 i forhold til hovedborehullet 12 og borehullforbindelsen. På denne måten blir borehullforbindelsen innbefattende husene 38, 40 stabilisert, og forskyvning av husene begrenses og tetteinngrepet mellom dem økes. For å forflytte hylsen 126 kan en eller flere låse- eller forskyvningsprofiler 128 være tildannet på hylsen. Profilene 128 kan gripe inn med et løpeverktøy (ikke vist) som anvendes til å føre huset 40 inn i hovedborehullet 12 slik at hylsen 126 blir forskjøvet nedover til inngrep med huset 38 samtidig som huset 40 er i inngrep med huset 38. Andre fremgangsmåter for å forskyve hylsen 126 kan selvfølgelig anvendes uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

Hylsen 126 blir forskjøvet inne i et hulrom 130 tildannet eksternt om foringsrøret 14 inntil borehullforbindelsen. Hulrommet 130 kan tilformes under foringsrørets støpeope-rasjon, eller på annen måte. F.eks. kan en membran (ikke vist) som har den ønskede formen til hulrommet 130 plasseres om foringsrøret 14 under støpeoperasjonen slik at det tildannes et hulrom i sementen.

En omkretskant 132 på hylse 126 som strekker seg aksialt kommer i inngrep med huset 38 når hylsen forskyves nedover. Inngrepet mellom kanten 132 og huset 38 kan skje tilsvarende som husene 38 og 40 kommer i inngrep, dvs. ved hjelp av sammenlåsende profiler 134 tildannet internt på kanten 132 og eksternt på huset 38. De sammenlåsende profilene 134 kan være tilsvarende de som er vist på fig. 2A-2D, eller de kan være tilformet på annen måte.

Det refereres i tillegg nå til fig. 6, hvor en annen fremgangsmåte 140 for å komplettere en borehullforbindelse er skjematisk og representativt illustrert, hvilken fremgangsmåte viser prinsippene ved den foreliggende oppfinnelsen. Elementer av fremgangsmåten 140 vist på fig. 6 som er tilsvarende de som tidligere er beskrevet, er indikert på fig. 6 ved bruk av de samme henvisningstallene med en tilføyd suffiks "a".

I noen henseender er fremgangsmåten 140 tilsvarende til fremgangsmåten 10 beskrevet ovenfor, idet multiple hus 142,144 er sammenmontert inne i brønnen, og derved dannes en montasje 146. Montasjen 146 tilveiebringer fluidforbindelse med, og tilgang til, hvert avgrenet borehull 18a, og øvre og nedre hovedborehull 64a, 30a, via strømningspassa-sjer 148, 150, 152, 154 tilformet i montasjen. Husene 142, 144 er påtettende og struktu-rell måte i inngrep med hverandre på en måte som er mer fullstendig beskrevet nedenfor. I tillegg er montasjen 146 på tettende måte anordnet i borehullene 12a, 18a slik at migrasjon av fluid mellom formasjonen 66a som krysses av borehullforbindelsen og andre formasjoner som krysses av borehullene forhindres.

I fremgangsmåten 140 blir imidlertid huset 144 plassert i hovedborehullet 12a i forhold til borehullforbindelsen før det andre huset 142 bringes inn og kommer i inngrep med husene. Dette har den fordelen at det tilveiebringes en sideveis skrånende defleksjons-overflate 156 ved borehullforbindelsen slik at en nedre ende 158 av huset 142, og utstyr og rørformede elementet festet til dette på bekvem måte kan avledes fra hovedborehullet 12a til det avgrenede eller sideborehull 18a. I tillegg er huset 142 i inngrep med huset 144 ved rotasjonsmessig forskyvning.

Med foringen 28a avtettet inne i det nedre hovedborehullet 30a, blir huset 144 ført inn i brønnen og på tettende måte innført i PBR 34a. Huset 144 kan føres inn i brønnen etter at avgreningsborehullet 18a har blitt boret, eller huset 144 kan tjene som en avbøynings-anordning eller ledekile for utkutting av vinduet 20a og boring av det sidegående borehullet, i hvilket tilfelle huset 144 kan føres inn i brønnen før avgrenings- eller det sidegående borehullet blir boret. Huset 144 er orientert slik at avbøyningsoverflaten 156 vender mot avgreningsborehullet 18a ved hjelp av konvensjonelle fremgangsmåter, slik som ved bruk av et gyroskop, orienteringsnippel festet dertil etc. Huset 144 blir så for-ankret i posisjon, f.eks. ved at det plasseres en pakning som er festet til huset som beskrevet ovenfor, idet det dannes inngrep med en profil tildannet på PBR 34a, eller på en annen måte.

Med huset 144 passende posisjonert som vist på f ig. 6, blir foringen 22a ført inn i avgreningsborehullet 18a og avtettet i dette. Huset 142 og utstyr som er festet til dette blir så ført inn i brønnen. Huset 142 har en fleksibel kobling 160 festet på en øvre ende, og en fleksibel kobling 162 festet ved den nedre enden 158, for å hjelpe til ved innføringen av huset 142 og påfestet utstyr gjennom det øvre hovedborehullet 64a. På de medføl-gende figurene er husene 142, 144 vist forstørret i forhold til borehullene 14a, 18a for å tydeliggjøre illustrasjonen og beskrivelsen, men huset 142 er fortrinnsvis dimensjonert slik at det passerer gjennom foringsrøret 14a. I tillegg har huset 142 blitt illustrert (på fig. 6 og 7) som om det er noe bøyd for å kunne tilpasse montasjen 146 til avgrensning-ene på tegningen og dimensjonene til de illustrerte borehullene 12a, 18a, men i praksis har huset fortrinnsvis en generelt lineær form. Det må klart forstås at det ikke er nød-vendig å bruke enten den ene eller begge de fleksible koblingene 160, 162 i fremgangsmåten 140.

På den fleksible koblingen 162 er det festet et rørformet element 164 som på tettende måte er innført i PBR 26a. Et annet rørformet element 166 og pakningen 62a eller en annen tetningsanordning er festet over den fleksible koblingen 160.

Når huset 142 blir innført i avgreningsborehullet 18a, vil et eksternt fremspring, butteparti eller skulder 168 tildannet på avbøyningsoverflaten 156 gripe inn med et butteparti eller en skulder 170 tildannet på huset 142 langs omkretsen av dette, og derved forhindres ytterligere forskyvning av huset 142 i forhold til huset 144. Ved dette punktet er husene 142, 144 i posisjon slik at de rotasjonsmessig kan sammenlåses. Huset 142 blir så rotert i forhold til ■■huset444j feks. ved at-det på jordoverflaten roteres en arbeidsstreng som huset 142 er festet til, og husene blir rotasjonsmessig sammenlåst med hverandre. Det er å merke seg at skuldrene 168, 170 forblir i inngrep under denne operasjonen.

Et stoppelement 172 som er festet eksternt på huset 142 forhindrer rotasjon av huset 142 forbi en posisjon hvori strømningspassasjen 152,154 er innrettet. Pakningen 62a blir plassert i foringsrøret 14a, og forankrer huset 142 i posisjonen vist på fig. 6. Husene 142, 144 er således sikret til hverandre og montasjen 146 blir forseglet eller avtettet i avgreningsborehullet 18a, og det øvre og nedre borehullet 64a, 30a.

For detaljer vedrørende husenes 142, 144 rotasjonsmessige sammenlåsning kan det nå i tillegg refereres til fig. 7, hvor husene 142,144 er vist representativt i tverrsnitt og atskilt fra hverandre. På fig. 7a kan det sees tydelig at huset 142 har en serie sammenlåsende profiler 174 tildannet eksternt og sideveis på tvers av en sidevegg 176 av huset 142 som strekker seg rundt omkretsen, og som strømningspassasjen 152 strekker seg gjennom. Profilene 174 strekker seg likeledes langs omkretsen.

Huset 144 har en komplementært tilformet serie av sammenlåsende profiler 178 tildannet på den øvre enden av huset, hvilke er komplementært konkavformet for å motta sideveggen 176. Som vist på fig. 7, er profilene 174,178 svalehaleformet, men det må

også klart forstås at andre former kan anvendes uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates. På fig. 8 er det representativt vist et sideoppriss av den øvre enden til huset 144, og det fremgår hvordan profilene 178 kan strekke seg sideveis på tvers av den øvre enden. For å klargjøre illustrasjonen er husets 144 øvre ende vist på fig. 8 som om den er flat, men det foretrekkes imidlertid at den øvre enden er konkav som beskrevet ovenfor.

Det refereres nå i tillegg til fig. 9-11, hvor alternative fremgangsmåter for avtetting mellom husene 142, 144 er representativt illustrert. På fig. 9 kan det sees at en tetteanordning 180 bæres på husets 144 øvre ende, slik som i en uttagning 182 tildannet på dette. Tetteanordningen 180 kan være en hvilken som helst av de som er beskrevet ovenfor, eller en annen type tetteanordning, innbefattende de som er beskrevet nedenfor, en samvirkende inngrepstypetetning etc. Når huset 144 er rotasjonsmessig sammenlåst med huset 142 som vist på fig. 6, inngriper tetteanordningen 180 på forseglende måte med sideveggen 176.

I tillegg viser fig. 9 en alternativ måte å tildanne profilene 178 på huset 144 på, hvor profilene strekker seg bare delvis på tvers av husets øvre ende, slik at profilene ikke strekker seg av tetteanordningen 180. På korresponderende måte har huset 142 profilene 174 bare delvis på tvers av sideveggen 176.

På fig. 10 bæres en tetteanordning 184 i en uttagning 186 tildannet på sideveggen 176. Det er å merke seg at en eller flere av profilene 174 kan være tildannet over og/eller under uttagningen 186 som vist på fig. 10. På fig. 11 blir en ekspanderbar tetteanordning 188 brukt på huset 142. Tetteanordningen 188 kan være tilsvarende de ekspanderbare tetteanordningene som er beskrevet ovenfor, eller den kan være en forskjellig type tetteanordning, slik som de som er beskrevet nedenfor. F.eks. kan tetteanordningen 188 oppblåses via en ledning 190 som er tilkoblet anordningen.

Det refereres nå i tillegg til fig. 12A og 12B hvor en tetteanordning 192 er representativt illustrert i sammentrykt og ekspandert konfigurasjon. Tetteanordningen 192 kan anvendes som tetteanordningene 180, 184, 188 beskrevet ovenfor. På fig. 12A er tetteanordningen 192 vist i dens sammentrykte konfigurasjon og installert i en uttagning 194. En profil 196 er tildannet slik at den krysser uttagningen 194.

Tetteanordningen 192 omfatter et generelt rørformet legemsparti 198, et tettemateriale 200 festet eksternt på legemspartiet, og et drivmiddel eller eksplosivt materiale 202 anordnet i et indre hulrom 204. Legemspartiet 198 er fortrinnsvis laget av et metallisk materiale. Tettematerialet 200 er fortrinnsvis en elastomer. Andre materialer kan imidlertid anvendes i legemspartiet 198 og tettematerialet 200 uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates. I tillegg kan drivmidlet eller eksplosivt materiale 202 på annen måte være tilkoblet til, eller plassert i forbindelse med, det indre hulrommet 204, og materialet 202 kan være et annet materiale som er i stand til å produsere fluidtrykk inne i det indre hulrommet. Videre er ikke drivmidlet eller det eksplosive materialet 202 nødvendig, siden fluidtrykk på annen måte kan påføres det indre hulrommet 204, slik som via en fluidledning tilkoblet dette som beskrevet ovenfor.

På fig. 12B er tetteanordningen 192 vist i dens ekspanderte konfigurasjon etter at fluidtrykk har blitt påført det indre hulrommet 204. Før ekspandering av tetteanordningen 192 har imidlertid en sammenlåsingsprofil 206 blitt brakt i inngrep med profilen 196 slik at profilen 206 nå strekker seg sideveis på tvers av uttagningen 194. Et tilsvarende arrangement av tetteanordning, uttagning, og sammenlåsingsprofiler kan opptre når huset 142 som vist på fig. 11 blir brakt til rotasjonsmessig inngrep med huset 144 som beskrevet ovenfor.

Med profilen 206 på tvers av uttagningen 194 blir tetteanordningen 192 ekspandert eller blåst opp. Dette bringer tettematerialet 200 til å tvinges oppover som vist på fig. 12B og til tettende inngrep med profilen 206 og slik at det samsvarer komplementært til denne. Legemspartiet 198 kan danne en metall-mot-metalltetning i uttagningen 194. På denne måten kan husene 142, 144 bli brakt til tettende inngrep, selv om profilene 174, 178 strekker seg på tvers av en uttagning hvori en tetteanordning er plassert.

Det refereres nå i tillegg til fig. 13, hvor en annen fremgangsmåte for tettende inngrep med husene 142, 144 er representativt illustrert. På fig. 13 kan det sees at tettematerialet 208, slik som en elastomer, et relativt mykt metallisk materiale etc. er plassert mellom profilene 174,178 og blir komplementært tilformet i forhold til disse. Tettematerialet 208 kan være festet, fastklebet, støpt etc. til et av husene 142, 144 eller separate tettematerialer kan påføres begge husene, slik at når profilene 174,178 er i inngrep, vil tettema-terialene på tettende måte gripe inn med hverandre.

Det refereres nå i tillegg til fig. 14, hvor en annen tetteanordning 210 er representativt illustrert. Tetteanordningen 210 har et legemsparti 212, som kan være laget av et relativt mykt metallisk materiale, eller et annet materiale som kan deformeres utover som beskrevet nedenfor. Et valgfritt nedre parti 216 av legemspartiet 212 er vist med brutte linjer på fig. 14.

Legemspartiet 212 har en uttagning eller indre hulrom 214 tilformet på dette eller i dette. Dersom det nedre partiet 216 er tilveiebrakt, har legemspartiet 212 det indre hulrommet 214 tildannet deri og legemspartiet er generelt rørformet. Dersom imidlertid det nedre partiet 216 ikke er tilveiebrakt, har legemspartiet uttagningen 214 tildannet på seg. I det tilfellet, vil når tetteanordningen 210 er installert i en uttagning, slik som uttag-ningene 182, 186, 194, uttagningen 214 tildannet på legemspartiet 212 på effektiv måte danne et indre hulrom.

Legemspartiet 212 har også tildannede profiler 218 som er komplementært utformet i forhold til en av profilene 174,178 tildannet på husene 142, 144. Det vil således umiddelbart forstås at tetteanordningen 210 kan være plassert i en uttagning som profilene 174,178 strekker seg på tvers av når husene 142,144 er rotasjonsmessig sammenlåst, med profilene 218 til tetteanordningen komplementært i inngrep med en av profilene 174, 178. Tetteanordningen 210 kan så utvides eller oppblåses, f.eks. ved at det påtrykkes fluidtrykk på det indre hulrommet eller uttagningen 214 eller ved tenning eller deto-nering av et drivmiddel eller eksplosivt materiale 220 anordnet i dette eller på annen i kommunikasjon med dette, for derved å tvinge legemspartiet 212 til tettende kontakt med de sammenlåste profilene 174, 178 og tettende inngrep mellom husene 142, 144.

Det refereres nå i tillegg til fig. 15 hvor en alternativ konfigurasjon av huset 144 er vist og angitt med henvisningstallet 222.1 en fremgangsmåte som anvender huset 222 blir et korresponderende hus tilsvarende huset 142 brakt i tettende inngrep med huset 222 uten rotasjonsmessig sammenlåsing av husene som i fremgangsmåten 140. Således er de sammenlåsende profilene 174,178 ikke tildannet på husene. I stedet er huset 142 i inngrep med huset 222 på stedet for huset 144 vist på fig. 6, og et fremspring 224 tildannet på en øvre sideveis skråstilt overflate 226 av huset 222 griper inn med en komplementært tilformet uttagning (ikke vist) tildannet på huset 142.

Dette inngrep mellom husene 142, 222 er hovedsaklig tilsvarende det som er vist på fig. 6, med unntak for at huset 222 erstatter huset 144, og skulderen 170 til huset 142 er erstattet av en uttagning som er komplementært tilformet i forhold til fremspringet 224. Det er å merke seg at fremspringet 224 har vinkelformede flanker med en spiss eller topp som er innrettet med en langsgående akse til en strømningspassasje 228 tildannet aksialt gjennom huset 222. På denne måten kan fremspringet 224 anvendes til rotasjonsmessig å innrette og sikre huset 142 i forhold til huset 222, slik at strømningspas-sasjene 152,228 flukter.

Inngrep mellom husene 142,222 kan opprettholdes av en aksialt nedoverrettet forspenningskraft som påtrykkes huset 142 av pakningen 62a. Tetteinngrep kan være frembrakt av en tetteanordning 230, slik som en O-ring eller en annen type tetteanordning beskrevet her, som bæres på huset 222, eller bæres på huset 142. Det er å merke seg at siden husene 142, 222 ikke nødvendigvis roteres til tettende inngrep med hverandre, kan def-leksjons- eller avbøyningsoverflaten 226 og sideveggen 176 i hovedsaken være flat dersom det er ønskelig.

Det refereres nå i tillegg til fig. 16-18, hvor en annen fremgangsmåte 232 for å komplettere en borehullforbindelse er representativt og skjematisk illustrert. Elementer vist på fig. 18 som er tilsvarende de som tidligere er beskrevet, er angitt ved bruk av de samme henvisningstallene, med en tilføyd suffiks "b". Fremgangsmåten 232 er noen henseender tilsvarende fremgangsmåten 140 modifisert ved at huset 222 har erstattet 144 som beskrevet ovenfor. I stedet for å anvende et fremspring 224 som har vinkelformede flanker, er det imidlertid anordnet et hus 234 som omfatter en serie av generelt V- eller vinkelformede sammenlåsningsprofiler 236.

Som vist på fig. 16, kan profilene 236 være fordelt på tvers av en øvre sideveis skråstilt overflate 238 tildannet på huset 234, slik at spissene 138 til profilene er innrettet med en aksial strømningspassasje 240 tilformet gjennom huset. De brutte linjene på fig. 16 indikerer at selv om noen eller alle profilene 236 kan være bare delvis tildannet på huset 234, kan deres spisser 138 fremdeles være innrettet med strømningspassasjen 240. Profilene 236 kan være likt atskilt, eller avstandene mellom dem kan variere som vist på fig. 16. F.eks. kan nabopar av profilene 236 ha en avstand mellom seg som er forskjellig fra avstanden mellom et annet nabopar av profilene. I tillegg kan profilene 236 alle ha den samme vinkelatskillelse mellom sine flanker, eller vinkelatskillelsene kan variere blant profilene som vist på fig. 16. Ved å variere avstandene mellom profilene 236, og variere vinkelatskillelsen mellom flankene, eller på annen måte variere konfigurasjone-ne til profilene 236, kan inngrep mellom huset 234 og et komplementært tilformet hus 242 forhindres inntil husene er riktig innrettet.

Det refereres nå til fig. 17, hvor et forstørret tverrsnitt av husene 234,242 i inngrep med hverandre er vist. Huset 242 har en i det minste delvis komplementært tilformet profil 244 tildannet på seg i forhold til profilen 236 og er i inngrep med denne. For å forhindre eller i det minste hindre løsgjøring av profilene 236,244, kan de være konfigurert slik at en flate 246 tildannet på profilen 236, og en flate 248 tildannet på profilen 244 er i inngrep, og at flatene er anordnet i en vinkel "A" i forhold til overflaten 238 som er lik eller mindre enn en friksjonsvinkel til materialene som husene 234, 242 er laget av eller til overflatene til flatene 246,248. På denne måten vil ikke profilene 236,244 lett løsgjøres fra hverandre når de er brakt i kraftig inngrep.

Det refereres nå til fig. 18, hvor huset 234 er vist i inngrep med huset 242, idet profilene 236, 244 er sammenlåst ved forskyvning av huset 242 nedover og sideveis på tvers av den øvre overflaten 238 til huset 234, inntil profilene er i inngrep. Som beskrevet ovenfor, kan profilene 238, 244 være konfigurert slik at de tillater inngrep bare når huset 242 er riktig plassert i forhold til huset 234. Når det er riktig plassert, er strømningspassasjen 240 innrettet med en strømningspassasje 250 tilformet gjennom en sidevegg 252 av huset 242.

En tetteanordning 254 kan bæres på huset 234 for tettende inngrep med sideveggen 252. Tetteanordningen 254 kan være en hvilken som helst av tetteanordningene beskrevet ovenfor, eller av en annen type tetteanordning, slik som en inngrepssamvirkende type tetteanordning.

En forspenningskraft kan påtrykkes for å tvinge huset 242 nedover mot inngrep med huset 234 ved hjelp av et låseverktøy som er låst i en profil 258 tildannet inne i huset 234. Låseverktøyet 256 kan danne et parti av et løpeverktøy (ikke vist) som anvendes til å føre huset 242 og tilhørende utstyr inn i brønnen. Når profilene 236,244 er i inngrep med hverandre, kan en oppovervendende forspenningskraft påtrykkes låseverktøyet 256 for derved å påtrykke en motsatt rettet forspenningskraft på huset 242.1 tillegg, eller alternativt, kan pakningen 62b utøve en nedoverrettet forspenningskraft på huset 242 når det er plassert i foringsrøret 14b, og dersom tetteanordningen 46b er en pakning, kan den utøve en nedoverrrettet forspenningskraft på huset 242, når det er satt i PBR 26b.

Det er å merke seg at strømningspassasjen 250 krysser strømningspassasjene 260, 262 tildannet i huset 242. Strømningspassasjen 260 strekker seg oppover for fluidforbindelse gjennom det øvre hovedborehullet 64b. Strømningspassasjen 262 strekker seg nedover og sideveis for fluidforbindelse gjennom avgreningsbrønnhullet 18b.

Det refereres nå i tillegg til fig. 19, hvor en annen fremgangsmåte for å komplettere en borehullforbindelse som anvender prinsippene i henhold til den foreliggende oppfinnelsen er representativt og skjematisk illustrert. På fig. 19 er det vist en montasje 268 som innbefatter to hus 270,272 og en hylse 284 som er tettende inngrep med hvert av husene. Denne montasjen 268 kan erstatte montasjen 146 vist på fig. 6. Ellers er fremgangsmåten 266 i mange henseender i hovedsaken tilsvarende fremgangsmåten 140 beskrevet ovenfor og representativt illustrert på fig. 6.

I fremgangsmåten 266 er imidlertid husene 270, 272 ikke rotasjonsmessig sammenlåst med hverandre. I stedet blir når huset 272 blir ført inn i brønnen (huset 270 er tidligere posisjonert i hovedborehullet 12 i forhold til borehullforbindelsen), en skulder eller fremspring 274 tildannet på en øvre sideveis skråstilt endeoverflate 276 brakt til inngrep med en skulder eller fremspring 278 tildannet på huset 272. Fremspringet 274 kan være formet tilsvarende fremspringet 224 vist på fig. 15 for å kunne rotasjonsmessig innrette husene 270,272 og en korresponderende komplementært formet uttagning er tildannet på huset 272 i stedet for skulderen 278, selv om andre former kan anvendes like godt. Et slikt inngrep mellom husene 270,272 retter inn en strømningspassasje 280 tildannet i huset 272 med en strømningspassasje 282 tildannet aksialt gjennom huset 270.

Huset 272 blir så fortrinnsvis forspent nedover mot inngrep med huset 270 ved at pakningen 62 plasseres i foringsrøret 14, idet pakningen er direkte eller indirekte festet til huset 272. Andre fremgangsmåter for å opprettholde inngrep mellom husene 270, 272 kan selvfølgelig også anvendes, slik som ved å påtrykke hele eller en del av vekten til en rørformet streng festet over huset 272 på huset 272.

Hylsen 284 blir så forskjøvet til posisjonen vist på fig. 19 og derved dannes en trykkbærende tetning mellom strømningspassasjene 280, 282, eller sagt på en annen måte, tettende inngrep med hvert av husene 270, 272 på tvers av grensesnittet mellom disse. Hylsen 284 kan til å begynne med være plassert innenfor huset 270, innenfor huset 272, separat ført inn i brønnen etc, eller posisjonert på annen måte før den blir forskjøvet til posisjonen vist på fig. 19.1 denne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen foretrekkes imidlertid at hylsen 284 til å begynne med er plassert inne i strømningspassasjen 282 til huset 270. En ringformet profil eller uttagning 286 er tildannet internt på hylsen 284 for inngrep med et konvensjonelt forskyvningsverktøy (ikke vist) for å forskyve hylsen. Det må imidlertid klart forstås at hylsen 284 kan forskyves på annen måte, slik som ved hjelp av påtrykt fluidtrykk etc. uten at prinsippene for oppfinnelsen forlates.

Det er å merke seg at i posisjonen til hylsen 284 vist på fig. 19, vil en øvre sideveis skråstilt endeoverflate 288 til hylsen være innrettet med en strømningspassasje 290 tildannet i huset 272 og som krysser strømningspassasjen 280. Den øvre overflaten 288 kan anvendes til å avlede utstyr, verktøy etc. inn i strømningspassasjen 290 og således inn i avgreningsborehullet 18. F.eks. kan en indre aksial boring 292 til hylsen 294, som besørger fluidforbindelse mellom strømningspassasjene 280, 282, ha en diameter som er mindre enn diameteren til strømningspassasjen 290, slik at utstyr som har en diameter større enn boringen 292 og som føres nedover gjennom en annen kryssende strømnings-passasje 294 tilformet i huset 272 ikke vil passere gjennom boringen 292, men vil avledes av overflaten 288 og inn i strømningspassasjen 290. Således kan hylsen 284 fungere som et størrelseselektivt avbøyningselement innei montasjen 268.

Omkretspakninger, slik som O-ringer 296, er aksialt atskilt og bæres eksternt på hylsen 284 for tettende inngrep med husene 270, 272 som vist på fig. 19. Det vil imidlertid lett innses at andre pakninger, andre typer pakninger, andre plasseringer av pakninger etc., kan anvendes for å danne tettende inngrep mellom hylsen 284 og husene 270, 272.1 tillegg vil inngrep av hylsen 284 med hvert av husene 270, 272 kunne anvendes for å opprettholde innretting mellom husene 270, 272, og styrke motstanden for fluidtrykk som påtrykkes eksternt og/eller internt på montasjen 268 etc. F.eks. kan en på fig. 19 merke seg at hylsen 284 blir opptatt i begge strømningspassasjene 280, 282 og virke slik at de forhindrer feilinnretting mellom disse.

Det refereres nå i tillegg til fig. 20-28, hvor alternative konfigurasjoner av montasjen 268 er representativt illustrert, og det vises alternative fremgangsmåter for tettende inngrep og plassering av hylsen 284 i forhold til husene 270, 272 i fremgangsmåten 266. På fig. 20 er hylsen 284 forskjøvet oppover til inngrep med et radialt forstørret og sideveis skråstilt parti 298 av strømningspassasjen 280. Partiet 298 danner en forstørret boring eller radialt forstørret uttagning i strømningspassasjen 280. Hylsen 284 er i tettende inngrep med en av tetningene 296 båret på huset 272 i en uttagning 300 tildannet inntil den forstørrede boringen 298. Tetningene 296 kan således bæres på hylsen 284, eller på et av husene 270, 272.

Hylsen 284 har en profil eller en innoveravfaset og sideveis skråstilt øvre endeoverflate 302 som er komplementært opptatt i huset 272 inntil den forstørrede boringen 298. Det vil lett forstås at dersom fluidtrykk blir påtrykt eksternt på montasjen 268, vil hylsen 284 bli forspent innover av trykket som virker mellom tetningene 296. Kontakt mellom overflaten 302 og huset 272 virker slik at innoverforskyvning av hylsen 284 begrenses og derved økes dens motstand mot trykkpåført kollaps. Den avfasede overflaten 302 kan også anvendes til å korrigere feilinnretting mellom husene 270, 272 når hylsen 284 blir forskjøvet oppover til kontakt med huset 272, idet den avfasede overflaten har en ten-dens til å sentrere strømningspassasjen 280 i forhold til strømningspassasjen 292.

På fig. 21A er det vist en fremgangsmåte for tettende inngrep med hylsen 284 hvor en metall-mot-metalltetning blir tildannet mellom hylsen og i det minste et av husene 270, 272 I fremgangsmåten vist på fig. 21A blir hylsen 284 deformert radialt utover til tettende kontakt med hvert av husene 270, 272 på tvers av grensesnittet mellom dem. For dette formålet blir et ekspanderingsverktøy 304 innført i hylsen 284 og drives slik at et ringformet elastomerisk element 306 strekker seg radialt utover ved aksial sammentrykking av det elastomeriske elementet mellom relativt ikke-fleksible klemmeelementer 308 og skiver 310. F.eks. kan en gjenget dor eller stang 312 være skrudd inn i et av klemmeelementene 308 og bli dreid til aksialt å forskyve det gjengede klemmeelementet mot det andre klemmeelementet.

Ekspanderverktøyet 304 kan være en del av et større løpeverktøy (ikke vist) som anvendes til å føre huset 272 inn i brønnen, eller verktøyet 304 kan anvendes separat. Det er å merke seg at hylsen 284 kan defbrmes til tettende metall-mot-metallkoTitakt med bare det ene eller begge husene 270, 272 og kan være tettende i inngrep med det ene eller begge husene ved bruk av en tetteanordning. F.eks. kan den øvre enden til hylsen 284 bli deformert til tettende metall-mot-metallkontakt med det øvre huset 272, men en nedre ende av hylsen kan være tettende opptatt i det nedre huset 270 ved bruk av en tetteanordning, slik som en O-ring.

På fig. 21B kan det sees at det ikke er nødvendig med multiple tetninger 296 i monta-

sjen 268. Et tetteelement eller tetteanordning 314 kan være plassert slik at den dekker over grensesnittet mellom husene 270, 272 og besørger tettende inngrep mellom disse. Som vist på fig. 21B, bæres tetningselementet 314 eksternt på hylsen 284 og er laget av

et elastomerisk materiale. Det må imidlertid klart forstås at tetteelementet kan være plassert på annen måte, og det kan være laget av andre tettematerialer, uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

I tillegg er det ikke nødvendig at tetteanordningen, slik som tetteanordningen 314 som bæres på hylsen 284 strekker seg radialt utover fra hylsen når hylsen blir forskjøvet til inngrep med huset 272. Tetteanordningen 314 kan f.eks. være anordnet radialt innover i forhold til den ytre overflaten til hylsen 284 når hylsen blir forskjøvet oppover til inngrep med det øvre huset 272 for å forenkle forskyvningen av hylsen og å forhindre øde-leggelse av tetteanordningen. Etter at hylsen 284 har blitt forskjøvet oppover, kan så et verktøy, slik som ekspanderingsverktøyet 304 beskrevet ovenfor, bli innført i hylsen med det elastomeriske elementet 306 posisjonert radialt motstående til tetteanordningen 314. Ekspanderingsverktøyet 304 kan så drives slik at det deformerer hylsen 284 radialt utover som beskrevet ovenfor og derved bøyer hylsen utover der den radialt underligger tetteanordningen 314 og bringer tetteanordningen til å strekke seg radialt utover til tettende inngrep med huset 272.

På fig. 21C er tetningene 296 vist brukt på hylsen 284 i kombinasjon med den innover avfasede endeoverflaten 302, en øvre av tetningene i tettende inngrep med den forstør-rede boringen 298 av strømningspassasjen 280. Det kan således sees at forskjellige trekk ved alternative konfigurasjoner som er beskrevet her kan kombineres med andre trekk etter ønske, uten at prinsippene for oppfinnelsen forlates. Den ene eller begge tetningene 296 kan strekke radialt utover til tettende inngrep med huset 272 og/eller huset 270 som beskrevet ovenfor for tetteanordningen 314. Dvs. at den ene eller begge tetningen til å begynne med kan være radialt innoveranordnet i forhold til den ytre sideoverflaten til hylsen 284 og så bli strukket radialt utover etter at hylsen er forskjøvet oppover til inngrep med huset 272.

På fig. 22 bæres et ringformet tetningselement eller tetningsdel 316 eksternt på hylsen 284 ved en nedre ende av denne for tettende inngrep med strømningspassasjen 282 inne i huset 270. Et annet tetteelement eller tetningsdel 318 bæres internt på det øvre huset 272 inntil den forstørrede boringen 298 i en sideveis skråstilt uttagning 320 for tettende inngrep med den sideveis avskrånede øvre enden av hylsen 284. Tetteelementet 316 kan være klebende festet til hylsen 284, støpt på denne, påført denne etc. På en tilsvarende måte kan tetningen 318 være støpt inne i uttagningen 320, påført i denne, klebende festet i denne etc. Tetningene 316, 318 kan selvfølgelig være posisjonert på annen måte, festet på annen måte og være laget av andre materialer uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

På fig. 23 bæres en tetteanordning eller tetteelement 322 internt på det nedre huset 270 i en ringformet uttagning 324 tildannet i dette. Tetningselementet 322 griper tettende inn med en ytre sideoverflate av hylsen 284. Den øvre enden til hylsen 284 er tettende opptatt i det øvre huset 272 på en måte tilsvarende den som er vist på fig. 22.

På fig. 24 bæres en annen type tetningsanordning 326 på hylsen 284. Tetteanordningen 326 kan innbefatte både elastomer og ikke-elastomerpartier som vist på fig. 24. To av tetteanordningene 326 blir brukt, aksialt atskilt på hylsen 284.

På fig. 24 blir en anordning 328 brukt til å forankre hylsen 284 i forhold til husene 270, 272 for å opprettholde tettende inngrep mellom hylsen og det ene eller begge husene. Som vist på fig. 25, innbefatter anordningen 328 et forankringsparti 330, representativt illustrert som et eller flere kileelementer som bæres internt på hylsen 284 og som fes-tende inngriper med strømningspassasjen 282 inne i det nedre huset 270.

Kilene 330 er fordelt langs omkretsen til hylsen 284 og tillater fortrinnsvis oppoverforskyvning av hylsen i forhold til huset 270, men forhindrer nedoverforskyvning av hylsen i forhold til huset. Denne foretrukne virkemåten til kilene 330 forenkles ved hjelp av en oppoverforspennende kraft som påtrykkes hver av kilene 330 ved hjelp av et forspenningselement eller fjær 332 som tvinger kilen til kontakt med en skråttstilt flate eller kile 334. Kilene eller et annet forankringsparti kan selvfølgelig være konfigurert på en annen måte, og kan begrense forskyvning av hylsen i begge de aksiale retningene, uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates. F.eks. kan forankrings-partiet være konfigurert tilsvarende et konvensjonelt anker, rørhenger, pakning etc.

Anordningen 328 innbefatter også et tettende parti 336 som kan være et ringformet tetteelement eller del som vist på fig. 25. Det representativt illustrerte tetteelementet 336 er laget av et elastomermateriale og er aksialt sammentrykt mellom ringformede generelt kileformede elementer 338 som strekker tetteelementet radialt utover til tettende inngrep med strømningspassasjen 282. Slik aksial sammentrykking av tetteelementet 336 skyldes oppoverforskyvning av et rørformet legemsparti 340 i forhold til det nedre huset 270.

I drift blir hylsen 284 og anordningen 328 sammen forskjøvet oppover i forhold til det nedre huset 270 etter at det øvre huset 272 har kommet i inngrep med og er innrettet

med det nedre huset. Dette kan utføres ved å bringe et konvensjonelt forskyvningsverk-tøy (ikke vist) i inngrep med en indre ringformet profil 342 tildannet i anordningen 328. Hylsen 284 griper tettende inn med det øvre huset 272 og buttes i dette, hvilket forhindrer ytterligere oppoverforskyvning av hylsen. En oppoverrettet kraft kan så påtrykkes anordningen 328 via forskyvningsverktøyet for aksialt å trykke sammen tetteelementet 336, eller på annen måte strekke tetteelementet til tettende inngrep mellom hylsen 284 og det nedre huset 270. Kilene 330 forhindrer nedoverforskyvning av hylsen 284 i forhold til huset 270 og således forhindres tettende løsgj øring av hylsen fra det øvre huset 272, og radial tilbaketrekking forhindres og tettende løsgjøring av tetteelementet 336 fra det nedre huset 270 forhindres.

På fig. 26 er en annen anordning 344 for å opprettholde tettende inngrep med hylsen 284 representativt illustrert, idet anordningen anvender fluidtrykk til å forspenne hylsen oppover. Anordningen 344 omfatter et ringformet stempel 346 som har i det minste to tettende diametre 348, 350 ved hvilke stempelet på tettende måte griper inn med det nedre huset 270 og henholdsvis hylsen 284. Det er å merke seg at den tettende diameteren 346 er større enn den tettende diameteren 350.

På grunn av forskjellen i diametre 348, 350 vil det lett forstås at fluidtrykk i strømnings-passasjen 282 vil forspenne stempelet 346 oppover. Fluidtrykk som påføres eksternt på montasjen 268 mellom en tetning 352 båret eksternt på stempelet 346 og en tetning 354 båret internt på det øvre huset 272 og som den øvre enden av hylsen 284 er tettende i inngrep med, vil forspenne stempelet nedover. Når stempelet 346 blir forspent oppover av fluidtrykk, vil det aksialt komme i kontakt med hylsen 284 og opprettholde dens tettende inngrep med tetningen 354 som vist på fig. 26.

Det er å merke seg at hylsen 284 på tettende måte griper inn med tetningen 354 ved en effektiv diameter 356, som er mindre enn diameteren 350. Det vil således lett forstås at fluidtrykk som påføres eksternt på montasjen 268 vil forspenne hylsen 284 oppover og at fluidtrykk i strømningspassasjen 282 vil forspenne hylsen nedover. Derfor blir hylsen 284 forspent oppover av fluidtrykk eksternt for montasjen 268, og derved opprettholdes dens tettende inngrep med tetningen 354.

Når fluidtrykk i strømningspassasjen 282 forspenner stempelet 346 oppover, forspenner den også hylsen 284 nedover. Nedoverforspenningskraften på hylsen 284 blir imidlertid overskredet av oppoverforspenningskraften på stempelet 346, og dette resulterer i en netto forspenningskraft som er rettet oppover på hylsen. Dette skyldes det faktum at arealforskjellen mellom diametrene 348 og 350 er større enn arealforskjellen mellom diametrene 350, 356. Derfor spiller det ingen rolle hvorvidt fluidtrykk blir påført internt eller eksternt eller begge deler, for montasjen 268, idet hylsen 284 blir forspent oppover mot tettende inngrep med tetningen 354.

På fig. 27 er det vist en alternativ konfigurasjon av montasjen 268 installert i brønnen. Elementer vist på fig. 27 som er tilsvarende de som tidligere er beskrevet, er angitt ved bruk av de samme henvisningstallene, med en tilføyd suffiks "c". Montasjen 268 er vist på fig. 27 etter at huset 272 er brakt i inngrep og innrettet med huset 270, men før hylsen 284 er forskjøvet til tettende inngrep med hvert av husene.

Montasjen 268 er i mange henseender hovedsakelig tilsvarende montasjen vist på fig. 19 ovenfor. I stedet for de inngripende skuldrene 274, 278 anvender imidlertid montasjen

268 vist på fig. 27 sideskuldre 258, 360, hvor skulderen 358 er tildannet på et øver parti av den sideveis skråttstilte overflaten 276. Skulderen 360 er tildannet på sideveggen 362 av huset 272, gjennom hvilken strømningspassasjen 280 strekker seg. Inngrep til skuldrene 358, 360 posisjonerer på passende måte det øvre huset 272 i forhold til det nedre huset 270.

I tillegg er hylsen 284 og det øvre huset 272 konfigurert på en slik måte at stabiliteten til montasjen 268 forbedres og husene 270, 272 holdes i riktig innretting. For dette formålet har huset 272 en serie spor, riper eller sammenlåsende profiler 364 tilformet på den forstørrede boringen 298, som er glidbart inngripbare med en korresponderende serie av komplementært tilformede uttagninger eller sammenlåsende profiler 366 tilformet eksternt på hylsen 284. Profilene 364, 366 kan f.eks. være svalehaleformede.

Profilene 364, 366 strekker seg i en retning parallelt med en akse til strømningspassa-sjene 280, 282. Når hylsen 284 blir forskjøvet oppover for tettende å gripe inn med det andre huset 272, vil således profilene 264, 366 gripe inn med å forsterke hus-272-mot-hylse-284-inngrepet og derved begrense eller forhindre forskyvning av huset 272 sideveis i forhold til huset 270.

Videre indikerer fig. 27 representativt en annen fremgangsmåte for rotasjonsmessig ori-entering av det nedre huset 270 i forhold til borehullforbindelsen. Det er å merke seg at PBR 368, hvori tetteanordningen 60c er tettende installert, har et øvre sideveis skråstilt parti, eller en styresko med skråkant 370, og at den nedre enden av det nedre huset 270 har en komplementært tilformet sideveis skråstilt overflate 372 tilformet på eller på annen måte festet til dette. Når det nedre huset 270 er installert i brønnen, griper overflaten 372 inn med styreskoen 370, som drives til å rotere huset 270 slik at den øvre skråstilte overflaten 276 vender mot det avgrenede borehullet eller borehullet som skal bores 18c. Overflaten 372 kan være fastgjort i sin posisjon i forhold til den gjenværende delen av huset 270, eller den kan være separat festet til huset 270 og passende orientert i forhold til dette før eller etter at huset 270 blir installert i brønnen.

På fig. 28 er det vist et forstørret delvis tverrsnitt av et øvre parti av hylsen 284 når denne er forskjøvet oppover til inngrep med det øvre huset 272. På denne tegningen kan det sees at en av profilene 364 er inngrep med en av profilene 366. Slikt inngrep mellom profilene 364 og 366 kan fungere for å forhindre eller begrense radial innoverdeforma-sjon av hylsen 284 på grunn av eksternt trykk som påføres på denne. F.eks. dersom profilene 364, 366 er generelt svalehaleformet, kan inngrep mellom disse forhindre radial forskyvning av hylsen 284 i forhold til partiet 298.

En tetteanordning, slik som en O-ring 374, bæres internt på det øvre huset 272 og er i tettende inngrep med hylsen 284 når denne blir forskjøvet til inngrep med det øvre huset. Hylsen 284 er også i tettende inngrep med det nedre huset 270 ved hjelp av en av fremgangsmåtene beskrevet ovenfor, f.eks. de som er vist på fig. 19-26, eller ved hjelp av en annen fremgangsmåte.

Det refereres nå i tillegg til fig. 29-32, hvor forskjellige fleksible koblinger og fremgangsmåter for å fremstille disse er representativt og skjematisk illustrert. De fleksible koblingene vist på fig. 29-32 kan anvendes som fleksible koblinger 160, 162 vist på fig. 6, 18 og 27, og de kan like gjeme anvendes i andre fremgangsmåter uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

På fig. 29 er det vist en fleksibel kobling 376 som omfatter et rørformet element 378 som er tettende og dreibart opptatt i et rørformet ytre hus 380. Huset 380 og det rørfor-mede elementet 378 er fortrinnsvis tilpasset for sammenkobling med andre rørformede elementer, slik som huset 142 og de rørformede elementene 164, 166 vist på flg. 6, ved hjelp av tilformede gjenger, men de kan også være konfigurert på annen måte uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

Huset 380 har et internt hulrom 382 som er generelt sfærisk formet, men som er sideveis avlangt for formål som skal beskrives mer fullstendig nedenfor. Det er imidlertid å merke seg at hulrommet 382 kan være sfærisk, eller det kan være tilformet på annen måte, uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates.

Det rørformede elementet 378 har et eller flere generelt ringformede tetningselementer 384 anordnet på seg og som er i tettende inngrep mellom det rørformede elementet 378 og huset 380 i hulrommet 382. Tetteelementene 384 er aksialt sammentrykt mellom et butteelement eller hylse 386 og et indre gjenget forspenningselement eller hylse 388 anordnet eksternt på det rørformede elementet 378. Tetteelementene 384 blir aksialt sammentrykt ved rotasjon av hylsen 388 på det rørformede elementet 378 (som er gjenget eksternt) for derved å forskyve hylsen 388 mot den andre hylsen 386. Hylsen 386 er sikret til det rørformede elementet 378 ved hjelp av en sneppring 390 eller et annet holdeelement.

Aksial sammentrykking av tetteelementene 384 medfører at tetteelementene strekker seg radialt og til tettende inngrep med huset 380 og/eller det rørformede elementet 378.1 ethvert tilfelle er tetteelementene 384 i tettende inngrep med hvert av huset 380 og det rørformede elementet 378. Tetteelementene 384 fastholdes mellom hovedsakelig ikke-fleksible plater 392, som er komplementært i forhold til hulrommet 382 og rørformet element 378. Det vil således lett forstås at dersom det rørformede elementet 378 blir dreid inne i huset 380 om en sidegående akse i forhold til huset 380, vil tetteelementene 384 og platene 392 (som kombinert danner en tetningsmontasje 456) bli rotert sammen innenfor hulrommet 382 om denne aksen.

Dersom imidlertid hulrommet 382 er sideveis avlangt som vist på fig. 29, vil det rør-formede elementet 378 kunne dreies om bare en enkelt sidegående akse i forhold til huset 380. Således er midtpartiet på fig. 29 vist 90 grader rotert om den langsgående aksen til huset 380 i forhold til de øvre og nedre partier på fig. 29, slik at det kan sees at det sideveis avlange hulrommet 382 tillater dreiing av det rørformede elementet 378 om en sidegående akse 90 grader fra aksen til det avlange hulrommet. En uttagning 394 er tildannet i huset 380 og en uttagning 396 er tildannet i en ende av huset for å oppta slik dreiing av det rørformede elementet 378 i forhold til huset.

Det er å merke seg at dersom hulrommet 382 er avlangt, tillates ikke tetteelementene 384 og platene 392 å rotere om den langsgående aksen til huset 380. Således kan dreiemoment overføres fra huset til tetteelementene 384 og platene 392. Dette dreiemomentet kan også overføres til det rørformede elementet 378 ved hjelp av fremspring 398 som strekker seg sideveis utover fra dette og er i inngrep med komplementært tilformede uttagninger 400 tildannet i utvalgte plater 392. Den fleksible koblingen 376 kan derfor overføre dreiemoment fra dens motstående ender til den andre.

På fig. 30 er det vist en forenklet form for fleksibel kobling 402 og en fremgangsmåte 404 for å fremstille den fleksible koblingen. I fremgangsmåten 404 blir et generelt rør-formet element 406 innført i et ytre hus 408 som har et indre generelt sfærisk formet hulrom 410. Den høyre siden av fig. 30 viser det rørformede elementet 406 slik dette til å begynne med blir innført i huset 408, og den venstre siden av fig. 30 viser det rørfor-mede elementet etter at det har blitt utover deformert til komplementært inngrep med hulrommet 410. En omkretstetning 412 bæres eksternt på det rørformede elementet 406 for tettende inngrep med huset 408 i hulrommet 410 etter at det rørformede elementet er deformert.

For å deformere det rørformede elementet 406 kan et ekspanderingsverktøy 414 bli inn-ført i det rørformede elementet. Et ringformet elastomerelement 416 på verktøyet blir så sammentrykket aksialt mellom en ringformet bøssing 418 og et radialt forstørret hode

420 på en gjenget stang 422 som strekker seg aksialt gjennom bøssingen og elastomerelementet. Et generelt rørformet gjenget element 424 kan roteres i forhold til den gjenge-

de stangen 422 for derved å forskyve hodet 420 mot bøssingen 418 og aksialt sammen-trykke elastomerelementet 416 mellom hodet og bøssingen.

Det er å merke seg at en antifriksjons- eller friksjonsreduserende membran 426 kan an-ordnes radialt mellom det rørformede elementet 406 og huset 408 før deformeringen av det rørformede elementet slik at membranen 426 blir anordnet radialt mellom det rør-formede elementet og huset i hulrommet 410 etter at det rørformede elementet har blitt deformert.

Etter at det rørformede elementet 406 har blitt deformert, kan det dreies inne i hulrommet 410 om en sidegående akse i forhold til huset 408. Det må imidlertid klart forstås at hulrommet 410 og/eller det rørformede elementet 406 kan være formet på annen måte slik at dreiing av det rørformede elementet tillates bare om visse sidegående akser av huset og/eller slik at den fleksible koblingen 402 er i stand til å overføre dreiemoment, uten at prinsippene for den foreliggende oppfinnelsen forlates. F.eks. kan hulrommet 410 være tilformet sidegående avlangt tilsvarende hulrommet 382 vist på fig. 29 for å forhindre rotasjon av det rørformede elementet 406 i forhold til hulrommet, om den langsgående aksen til huset 408.

På fig. 31 er det vist en annen fleksibel kobling 428 og en fremgangsmåte 430 for å frembringe koblingen. I fremgangsmåten 430 blir et generelt sfærisk endeparti 432 av et rørformet element 434 innført i et i det minste delvis sfærisk formet indre hulrom 436 av et ytre hus 438. Et omkretsendeparti 440 av huset 438 blir så deformert innover for derved på komplementær måte å holde det rørformede elementets endeparti 432 i hulrommet 436. Den indre overflaten til husets endeparti 440 kan så bli en del av det indre hulrommet 436.

En ornkretstetning 442 kan bæres eksternt på det rørformede elementets endeparti 432 for tettende inngrep med huset 438. En eller flere pinner 444 kan være installert gjennom huset 438 og være opptatt i spalter eller utsparinger 446 tilformet eksternt på endepartiet 432 for å overføre dreiemoment mellom huset og det rørformede elementet 434. Alternativt kan hulrommet 436 være tilformet sidegående avlangt tilsvarende hulrommet 382 vist på fig. 29 for å forhindre rotasjon av det rørformede elementet 434 i forhold til hulrommet, om den langsgående aksen til huset 438.

På fig. 32 er det vist en fleksibel kobling 448 som på tettende måte og ved hjelp av gjenger er festet til et rørformet element 450. Den fleksible koblingen 448 er i hovedsaken en en-dels anordning som omfatter et rørformet legeme 452 hvorpå det er formet en rekke folder, brettinger eller korrugeringer 454. Foldene 454 tillater at legemspartiet 452 kan avledes sideveis i forhold til det rørformede elementet 450. Delen av legemet 452 som har foldene 454 har således vesentlig større fleksibilitet enn den gjenværende delen av legemet. Det er å merke seg at legemet 452 også er i stand til å overføre dreiemoment mellom dets motstående ende, og er i stand til å inneholde eller motstå fluidtrykk som påføres internt eller eksternt på dette.

I flere av anordningene som er beskrevet ovenfor har det blitt beskrevet tetteanordninger som kan utvides, forlenges, være oppblåsbare etc., men det må klart forstås at andre typer tetteanordninger eller pakninger, slik som samvirkende inngrepspakninger (f.eks. O-ringer og andre pakninger eller tetninger som blir sammentrykt for tettende inngrep mellom elementene) kan anvendes i stedet for disse tetningene eller pakningene.

Claims (10)

1. Anordning for å komplettere en borehullforbindelse hvor en sidebrønn skal tilknyttes en hovedbrønn ved hjelp av glidbart forbundet rørdeler, karakterisert ved at anordningen omfatter et første hus (40) hvori det er tilformet en gjennomgående aksial strømningspassasje (72) og en lateral strømningspassasje (70) gjennom et sideveggparti (56); og et andre hus (38) hvori det er tilformet en gjennomgående aksial strømningspassasje (68), idet det andre huset (38) er glidbart forbundet med sideveggpartiet (56) av det første huset (40), hvilken glidbare forbindelse mellom det andre huset (38) og sideveggpartiet (56) til det første huset (40) er tilveiebrakt uten at det andre huset (38) er ført gjennom det første huset (40), og det andre husets (38) aksiale strømningspassasje (68) er i fluidforbindelse med det første husets (40) laterale strømningspassasje (70).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at sammenlåsende profiler (54, 52) er tilformet på hvert av det første (40) og det andre huset (38), idet de sammenlåsende profilene (54, 52) forhindrer sideforskyvning av det andre huset (38) i forhold til det første huset (40).

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en tetteanordning (74, 92) som er i tettende inngrep med hvert av det førs-te (40) og det andre huset (38) og danner en trykkbærende tetning (74, 92) mellom det første husets (40) laterale strømningspassasje (70) og det andre husets (38) aksiale strømningspassasje (68).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at tetteanordningen (74, 92) er utvidbar fra første konfigurasjon hvori den ikke er i tettende inngrep med både det første (40) og andre huset (38) til en andre konfigurasjon hvor tetteanordningen (74, 92) er i tettende inngrep med både det første (40) og det andre huset (38).

5. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en hylse (126) som er aksialt og utvendig anordnet i forhold til det første huset (40), hvilken hylse (126) er glidbart forbundet med det andre huset (38).

6. Fremgangsmåte for å komplettere en borehullforbindelse for tilknytning av en sidebrønn til en hovedbrønn ved hjelp av glidbart forbundet rørdeler, karakterisert ved at det tilveiebringes en anordning omfattende et første hus (40) hvori det er tilformet en gjennomgående aksial strømningspassasje (72) og en lateral strømningspassasje (70) gjennom et sideveggparti (56); og et andre hus (38) hvori det er tilformet en gjennomgående aksial strømningspassasje (68), idet det andre huset (38) forbindes glidbart med sideveggpartiet (56) til det første huset (40), og den glidbare forbindelsen mellom det andre huset (38) og sideveggpartiet (56) til det første huset (40) tilveiebringes uten at det andre huset (38) føres gjennom det første huset (40); og det tillates fluidforbindelse mellom det andre husets (38) aksiale strømningspassasje (68) og det første husets (40) laterale strømningspassasje (70).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at trinnet med å tilveiebringe forbindelsen videre omfatter å la sammenlåsende profiler (54, 52) tildannet på hvert av det første (40) og det andre huset (38) gripe inn med hverandre, og hvor sammenlåsningsprofilene (54, 52) forhindrer sideforskyvning av det andre huset (38) i forhold til det første huset (40).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den videre omfatter trinnet å anordne en trykkbærende tetning (74, 92) mellom det første husets (40) laterale strømningspassasje (70) og det andre husets (38) aksiale strøm-ningspassasje (68), idet det anvendes en tetningsanordning (74, 92) som er i tettende inngrep med hvert av det første (40) og det andre huset (38).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at trinnet med å danne tetningen (74, 92) videre omfatter å utvide tetteanordningen (74, 92) fra en første konfigurasjon hvori tetteanordningen ikke er i tettende inngrep med både det første (40) og det andre huset (38) til en andre konfigurasjon hvor tetteanordningen (74, 92) er i tettende inngrep med både det første (40) og det andre huset (38).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den videre omfatter trinnet å la en hylse (126) forbindes glidbart med det andre huset (38) hvilken hylse er aksialt og utvendig anordnet i forhold til det første huset (40).