NO312641B1 - Fremgangsmåte og innretning til deling av i bunnen forankrede rör eller peler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning og en fremgangsmåte til deling av opprettstående rør som med sin nedre ende er forankret i grunnen og med stor lengde og diameter, særlig støtteben for en offshoreboreplattform eller produksjonsplattform, ifølge ingressen til krav 1, respektivt 4.

For å kunne bygge ut de tallrike oljeforekomster har det i lengere tid vært foretatt boringer ikke bare i de oljefelt som er tilgjengelig fra land, men også i de forekomster som ligger under sjøbunnen respektivt under andre vanndekkede områder, såkalte offshorefelt. Slike boringer kan utføres på forskjellige vanndybder og delvis langt fra kysten. I prinsippet blir det benyttet et boretårn over vannflaten som med hensyn til utforming er lik et boretårn som benyttes på land, bare at det bygges på en over vannflaten anordnet produksjonsplattform. Arten av avstøtning av produksjonsplattformen på sjøbunnen er delvis avhengig av vanndybden. De fleste offshore-produksjonsplattformene er forankret i sjøbunnen ved hjelp av støtteben som er dannet av grove rør.

Alt etter sjøbunnens beskaffenhet er støttebenene ført ned i sjøbunnen, f.eks. rammet ned og fastholdt ved friksjon i sjøbunnen. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, består alternativet i at man i støttebenets fot fører inn undervannsbetong eller lignende, som eventuelt delvis renner ut fra rørenes nedre ende til den omgivende sjøbunnen og etter herding danner et kunstig anlagt i sjøbunnen forankret fundament, til hvis forankrings-virkning det tilkommer virkningen av betongens vekt som utfyller den nedre delen av de enkelte rørene mot en bestemt høyde. Produksjonsplattformen får ved hjelp av disse tiltak også i vanskelig grunn en stødighet som kan motstå de store påkjenninger som oppstår ved store bølger.

De første av disse plattformene ble tatt i bruk i Nordsjøen for ca. 20 til 25 år siden. De blir imidlertid ikke benyttet mer da det oljefelt som ble boret herfra er uttømt. De kan imidlertid ikke helt enkelt bli stående da de er en fare for skipstrafikken.

Det oppstår derfor et behov for en fremgangsmåte og en innretning ved hjelp av hvilke produksjonsplattformen kan fjernes etter utløpet av plattformens brukstid. Mens fjerningen av bygningene på plattformen og plattformen selv skjer prinsipielt på samme måte som på oljeboretårn som benyttes på land, oppstår det på støttekonstruksjoner eller plattformer som befinner seg på dypt og rolig vann, store problemer. Støttebenene må også fjernes, men de må imidlertid ikke av ovennevnte grunner helt enkelt skjæres av i høyde med eller rett under vannoverflaten, myndighetenes forskrifter krever at støtte-benene skal skjæres av et stykke under sjøbunnen.

Fra DE-PS 671 660 er det kjent innretning til deling av i dypborehull innførte rør, hvis skjæreverktøy ved hjelp av en stang føres inn i røret til delingsstedet. Skjæreverktøyet blir satt an mot rørets innervegg og adskilt innenfra og utover.

Ved gjennomskjæring av støttebenene på de nevnte plattformene egner denne innretning seg ikke da delstedet bestandig befinner seg i et område av støttebenene som er fylt med materiale fra sjøbunnen, betong eller lignende og således er det ikke mulig å senke ned innretningen til delingsstedet.

Man har forsøkt ved hjelp av dykkere og egnet utstyr å føre ned til sjøbunnen og der forsøkt å skjære av støttebenet ved hjelp av en fra utsiden mot støttebenet lagt og i lengderetningen drevet diamanttråd. På grunn av den store veggtykkelsen på rørene er dette en langvarig og en for dykkerne ikke ufarlig metode.

Videre er det fra US 4.389.765 kjent en innretning for kapping av støtteben på en offshore-plattform, med avsnittsvis fjerning. Innretningen er tilpasset den spesielle oppbyggingen av de der anvendte støtteben. Disse består av et ytre mantelrør og av en innvendig, rørformet pel. Plattformen oppstilles først på havbunnen ved hjelp av mantelrørene. For befestigelse av disse mantelrør i havbunnen blir det deretter ført ned rørformede peler gjennom mantelrørene og inn i havbunnen. Pellengden velges slik at de etter at de har fått den nødvendige festing i havbunnen, fremdeles strekker seg opp i mantelrørets nedire avsnitt. Det mellom pelen og mantelrørets dannede ringrom utstøpes, eksempelvis med betong.

Når man ønsker å flytte plattformen blir først betongen ved hjelp av ultralyd oppdelt og deretter spylt ut fra rommet mellom pelen og røret. For å fjerne pelen blir så en kappeinnretning senket ned i det øvre avsnitt av den rørformede pel. Kappeinnretningen består i hovedsaken av en kleminnretning, for fastholding inne i pelen på et forutbestemt sted, og av en kappeinnretning, for kapping av en øvre del av pelen. Kappeinnretningen har en i radialretning og således i retning mot pelens innervegg virkende stempel/sylinderenhet, hvormed de roterende kappeskiver kan stilles mot pelens innervegg. For å sikre at man bare kapper pelen og ikke mantelrøret, er det anordnet mekaniske anslag som begrenser utkjøringen til stempel-/sylinderenheten, eller slagiengden til stempel-/sylinderenheten kan være innstillbar. Etter at den øvre delen av pelen er kappet ved hjelp av kappeinnretningen, fastholdes delen av kappeinnretningen og kan således sammen med denne tas ut av mantelrøret. Denne prosess gjentas helt til rørpelen er fjernet fra mantelrøret.

I US 4.389.765 benyttes det eksplosive stoffer for fjerning av støttebenene for en plattform. Eksplosjonene kan imidlertid føre til skader på støttebenene og nødvendig-gjør således ofte kostbare og krevende reparasjoner. Anvendelsen av plattformen på et nytt sted blir derfor betydelig forsinket ved anvendelsen av den fra US 4.389.765 kjente metode.

Oppfinnelsen går derfor ut på å fremskaffe en innretning og en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken rør med stor lengde og grov diameter, så som støttepeler for offshore-produksjonsplattformer kan kappes av raskt og billig også under havbunnen og til tross for at det bunnmaterialet eller betong som befinner seg i røret.

Denne oppgave blir med hensyn til sitt fremgangsmåteaspekt, løst ved hjelp av de tiltak som fremgår av krav 1.

Ifølge oppfinnelsen blir det i den forbindelse benyttet et skjæreapparat som settes inn fra den øvre enden av støttebenet og senket til delingsstedet, idet det materialet som befinner seg i røret, så som sjøbunnmateriale eller betong med hvilke røret for å oppnå bedre forankring kan være utstøpt med, idet ved senking av kappeapparatet det materialet som befinner seg i røret blir utboret ned til under delingsstedet. Ved hjelp av disse tiltakene oppnås at utboringen og gjennomskjæringen gjennomføres i et arbeidstrinn og dermed raskt og billig, og arbeidet skjer kontrollert, med observering av den oppstigende luft.

Særlig fordelaktig er en utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 2 der et skjæreaggregat med et sponskjærende verktøy bringes til virkning mot rørets indre omkrets og der røret i omkretsretningen skjæres sponavskjærende fra innvendig og utover. En sponavskjærende deling er rask da det på denne måte fra det relativt myke stålet i røret kan skjæres av relativt tykke spon og i den smale delesonen som strekker seg i omkretsretningen kan skjæres et spor med høye hastigheter og stor gjennomskjæring inntil hele material-tverrsnittet er trengt igjennom. Da gjennomskjæringen skjer innenfra, spiller det ingen rolle hvor delingsstedet er beliggende i forhold til havbunnen; fremgangsmåten blir med hensyn til sin funksjon ikke påvirket av utenforliggende forhold.

For å forhindre at vekten av støttebenene og dermed eventuelt med disse forbundne spesielle konstruksjonsdeler skal føre til en synking allerede ved et rør som befinner seg under gjennomskjæring, noe som kan føre til en fastkiling av skjæreverktøy og påføre skjæreaggregatet skader, er det hensiktsmessig med en avlasting av rørets vekt ifølge krav 3 som på en nedenfor beskrevet måte kan skje ved avstøttinger av støttekonstruk-sjonens deler mot støtteben som fremdeles står fast mot bunnen. Oppgaven blir når det gjelder det apparatmessige aspektet, løst ved hjelp av en innretning ifølge krav 4 som er karakterisert ved at det under skjæreaggregatet er anordnet et dreibart boreverktøyhode ved hjelp av hvilket materialet, så som sjøbunnen eller betong og lignende som befinner seg i rørets nedre del, kan bores ut ned til delestedet respektivt enda dypere og med et tverrsnitt tilnærmet rørets innvendige tverrsnitt. Diameteren på boringen tilsvarer i det minste diameteren på skjæreaggregatet. På denne måte oppnås at skjæreaggregatet kan senkes ned til delestedet. På denne måte blir nedsenkingen ikke hindret av skjære-verktøyet.

Fortrinnsvis omfatter skjæreaggregatet ifølge krav 4 minst et radielt bevegbart sponskjærende skjæreverktøy som ved hjelp av en kraftdrift kan trykkes inn mot rørets innvendige omkrets og hvis angrepssted ligger i et til røraksen vesentlig loddrett plan. Skjæreverktøyet beveges radielt først etter at det har nådd frem til delestedet og anbringes til sponadskillende gjennomskjæring av røret ved hjelp av frembringelse av et spor på den innvendige omkretsen som til slutt løper gjennom veggtykkelsen.

For å fremskynde den egentlige gjennomskjæringen er en utforming ifølge krav 6 å anbefale, der skjæreaggregatet omfatter flere om røraksen fordelte skjæreverktøy, som kommer til virkning samtidig i det samme delesporet.

Gjennom den hule stangen oppstigende luft over plattformen signaliserer en fullstendig gjennomskjæring av røret. Således kan skjæringen stoppes straks, hvorved det forhindres at det i skjæreverktøyet på grunn av friksjon ved kanten av delesporet og i det materialet som befinner seg utenfor røret oppstår økt slitasje eller til og med et brudd av skjæreverktøy.

Ved boring for å komme frem til delestedet er det ofte ikke mulig å bore bort all den undervannsbetongen som befinner seg i røret eksakt til rørets innvendige omkrets-pumper. Dette skjer spesielt dersom røret ikke lenger er fullstendig rundt. Det blir således ved rørets innvendige omkrets enkelte ganger stående igjen et lag med betong som ved innsetting av skjæreverktøyet kan forstyrre virkningen av dette.

For å unngå dette anbefales en rengjøringsinnretning ifølge krav 6 som rengjør arbeidsområdet for skjæreverktøyet for materialrester før skjæreverktøyet tas i bruk. Rengjøringsinnretningen kan f.eks. omfatte en børsteaktig anordning av rengjørings-elementer.

Støttebenene som benyttes til offshoreplattformer har meget stor vekt og belastes med ofte tillegg av deler av den egentlige plattformen som står igjen og fagverkaktige støttedeler. Det kan da forekomme at støttebenene i delestedet under selve delingen synker aksielt sammen og skjæreverktøyet kan derved bli klemt fast.

Det foreslås derfor ifølge krav 8 at det er anordnet en støtteinnretning som oppfanger rørets vekt under delingen.

Støtteinnretningen kan ifølge krav 9 omfatte et med støtterør som settes inn i et allerede avdelt naborør og med omtrent samme lengde som dette som settes mot denne nedre enden i røret mot sjøbunnen respektivt mot det rørfundamentet som er dannet av undervannsbetong og som med sin øvre ende er forbindbar med det adskilte røret, som på den måte som beskrevet i krav 10 kan skje ved hjelp av en hydraulisk spennbar konus-spennforbindelse. På denne måte holdes det adskilte røret med de tilhørende plattformdelene 8, slik at røret, i hvilket skjæreaggregatet allerede arbeider, ikke blir så sterkt belastet.

Oppfinnelsen skal nå i det følgende forklares nærmere under henvisning til tegningen.

På tegningen viser:

Figur 1 perspektivisk en støttekonstruksjon med av denne båret produksjonsplattform.

Figur 2 viser skjematisk et sideriss av en støttekonstruksjon.

Figur 3 skjematisk i sideriss, delvis snittet, en innretning ifølge oppfinnelsen med en første utførelsesform for skjæreaggregatet i et rør som danner støttebenet.

Figur 4 et forstørret utsnitt av figur 3.

Figur 5 en alternativ utførelsesform for skjæreaggregatet med lineær føring av skjæreverktøyet. Figur 6 og 7 skjematisk fremstilling av det skjæreprinsippet som kommer til anvendelse. Figur 8 skjematisk en utførelsesform der skjæreaggregatet og boreverktøyhodet er anordnet på en borestang.

Figur 9 et sideriss av boreverktøyhodet i figur 6 i forstørret målestokk.

Figur 10 et planriss nedenfra av boreverktøyhodet i figur 9, og

Figur 11 skjematisk en i et allerede avskjæret støtteben anordnet støtteinnretning.

I figur 1 er det vist en boreplattform eller en produksjonsplattform 100 som allerede er oppdelt i sine hovedbestanddeler, omfattende den egentlige plattformen 1 som i montert tilstand hviler på en støttekonstruksjon 2. Hele utstyret som normalt er anordnet på plattformen 1, så som boreutstyr, mannskapsbekvemmeligheter osv. er allerede demontert og ikke vist på tegningen. For montering og demontering av bore- eller produksjonsplattformen 100 og/eller støttekonstruksjonen 2, blir det benyttet et kranskip 5 som har kraner 6 hvis løftehøyde kan gå til 200m og mer over havflaten. I det viste arbeidstrinn henger den egentlige plattformen 1 allerede i kranene 6 etter at den har løsnet fra støttekonstruksjonen 2.

Av støttekonstruksjonen 2 er i figur 1 bare vist den delen som befinner seg over havflaten 10 (figur 2), og som kan være 30 til 40 m eller høyere. Støttekonstruksjonen 2 er utført som et tårn- eller bukkformet stativ med støtteben 3 og fagverkaktige tverrstrevere 4 over støttebenene ragende ned i vannet (antydet med prikkede linjer) og forankret i havbunnen. Vannet kan være over 100 m dypt, og hvert støtteben 3 kan være drevet en forholdsvis stor strekning ned i havbunnen. Støttebenene 3 er således meget lange. De består av store rør 13 med 1 til 2 m diameter og betydelige veggtykkelser fra 30 til 50 mm. Antallet støtteben 3 er avhengig av støttekonstruksjonens 2 art.

Figur 2 viser tydelig en demonteringssituasjon av en støttekonstruksjon 2, som avviker noe fra den som er vist i figur 1. Den øvre delen 3' av støttebenene 3 skjæres av ved delingsstedene 8 og tilhører fremdeles til den egentlige plattformen 1, som ifølge figur 1 er løftet ved hjelp av kranene 6 fra støttekonstruksjonen 2. Støttekonstruksjonen 2 rager over havflaten 10 og strekker seg ned i vannet i en avstand som tilsvarer vanndybden ned til havbunnen 11. Støttebenene 3 rager dessuten dypt ned i havbunnen 11 og kan ved sin nedre ende ved innpressing av undervannsbetong eller lignende være forankret fundamentaktig i havbunnen 11. Ved byggingen av en bore- eller produksjonsplattform 100 forlanges det at støttebenene 3 kan adskilles fra den nedre enden 12 av rørene som trenger langt ned i havbunnen ved et delingssted 9 som ligger i en avstand på noen meter under havbunnen 11. Mens delingen ved delingsstedet 8 på grunn av den gode tilgjengeligheten ikke byr på noen problemer, ligger delingsstedet 9 under vannflaten 10 og nede i havbunnen 11 og er tilsvarende vanskelig tilgjengelig.

Av denne grunn er det i hvert rør 13 en nedsenkbar deleinnretning som er generelt betegnet med 50 og som kan bringes til inngrep med innsiden av røret. Deleinnretningen 50 omfatter et skjæreaggregat 40 som har en drivinnretning 30. I skjæreaggregatets 40 nedre ende, sett i nedsenkingsretningen, er det i den nedre enden av stangen 14 anordnet et boreverktøyhode 60 hvis konstruksjon og funksjonsmåte skal beskrives under henvisning til figurene 9 og 10.

I den øvre halvdelen av figur 3 er det ved den øvre enden av røret 13 som skal avdeles anordnet en drivinnretning 30, som delvis er en vanlig luftdrevet boreinnretning og dreier en hul stang 14 som rager ned over røret 13, og i hvis nedre område skjæreaggregatet 40 er anbragt dreiefast. Konstruksjonen av skjæreaggregatet og dets funksjon skal forklares nærmere nedenfor.

I drivinnretningen 30 kan det være benyttet et dreieverk 16 av en type som er kjent fra teknikkens stand til drift av et borehode. Det kan altså benyttes kjente drivinnretninger som bare ved behov trenger å bli modifisert. For driften av skjæreaggregatet 40 og boreverktøyhodet 60, strekker stangen 14 seg inne i røret 13 til over rørets øvre ende, slik at det ovenfor denne øvre enden kan drives ved hjelp av et dreiebord 18 ved hjelp av et på omkretsen av stangen anbragt tannhjul.

Ved den øvre åpne enden av stangen 14 er det anordnet et såkalt spylehode 17 ved hjelp av hvilket materiale som er løsnet ved en boring i bunnen, spyles opp gjennom det indre av stangen 14 i retning pilen 14A ved hjelp av en luftløftemetode og spyles ut gjennom ledningen 15. Spylehodets 17 funksjonsmåte og luftløftemetoden er kjent fra teknikkens stand og skal ikke forklares nærmere. Under spylehodet 17 er det anordnet et dreietilkoblingshode 19 over hvilket trykkluft for luftløftemetoden og et ytterligere flytende medium (luft eller hydraulisk væske), med høyt trykk, ledes inn over en eller flere tilførselsledninger 20 respektivt 22, som løper inne i stangen 14 eller parallelt med denne.

Figur 4 viser et forstørret oppriss av et ved den nedre enden av stangen 14 dreiefast anordnet skjæreaggregat 40. Inne i stangen 14 er det antydningsvis vist en tilførsels-ledning 20 for trykkluft og en tilførselsledning 22 for trykkluft eller en hydraulisk væske. Ved hjelp av trykkluften kan materialet som ved boring er løsnet fra bunnen, transporteres til overflaten i en inne i stangen 14 utformet spylekanal 21. For å kunne senke skjæreaggregatet 40 inne i røret 13 som skal avdeles, blir stangen 14 skjøtet over flensforbindelser 23 (se også figur 6) og således forlenget nedover inntil skjæreaggregatet 40 kommer i høyde med delingsstedet 9. Det nødvendige dreiemoment for sporavskjæring innføres over dreieboret 18 og stangen 14 til skjæreaggregatet 40, dvs. hele stangen 14 med skjæreaggregatet 40 dreies innvendig i røret 13 om dets akse A. Skjæreaggregatet 40 omfatter en sentral del 41 i hvis indre spylekanalen 21 er utformet og hvis ytre dimensjon i utførelseseksempelet bare er ca. en tredjedel av den innvendige diameteren av røret 13, slik at det dannes et ringformet mellomrom 42.

I det viste eksempelet omfatter skjæreaggregatet 40 tre symmetrisk over stangens 14 omkrets fordelte, svingbare skjæreverktøy 24. Hvert skjæreverktøy 24 oppviser i utførelseseksempelet ifølge figurene 3, 4 og 8 et eget drivverk 34 som kan bestå av en stempel/sylinderenhet. Fluidet kan være trykkluft, hvis trykk imidlertid er begrenset, eller en hydraulisk væske, med hvilken det kan oppnås et langt høyere trykk og dermed oppnås større krafttilførsel til drivverket 34. Trykkluften eller den hydrauliske væsken blir tilført over tilførselsledningen 22 slik at de enkelte skjæreverktøyene 24 betjenes synkront og med like kraft. Det er underforstått at det også kan være egne tilførsels-ledninger til hver drivverk 34. Skjæreverktøyene 24 med sitt drivverk er anordnet i det ringformede mellomrommet 42.

Når drivverket 34 drives med trykkluft, kan det mellom arbeidsvolumet være minst en sylinder og inn i stangen en på tegningen ikke vist forbindelse som er utformet slik at den åpner når stempelet i drivverk 34 befinner seg i en utkjørt stilling som tilsvarer det tilhørende skjæreverktøyets 24 endestilling. Ved hjelp av disse tiltakene bevirkes at i stangen 14 oppstigende luft, som f.eks. kan iakttas ved spylehodet 17, gir signal om rørets fullstendige gjennomskjæring. Deleoperasjonen kan da stoppes med en gang slik at det forhindres at skjæreverktøyet utsettes for unødig friksjon ved kanten av delesporet og således utsettes for unødig slitasje og til og med ødelegging ved inntrenging av sjøbunnen som ligger med trykk an mot utsiden av røret.

Hvert skjæreverktøy 24 består av et langstrakt hovedlegeme 25 ved hvis ene ende det er festet en skjæreplate 26. Skjæreplaten 26 er utformet som en vendbar plate av et materiale som egner seg for grovskjæring. Hovedlegemet 25 er ved enden som vender bort fra skjæreplaten 26 lagret på en svingetapp 28 som er anordnet på den ytre omkretsen på hoveddelen 41 horisontalt til en sirkel om aksen A. Mellom svingetappen 28 og skjæreplaten 26 er det anordnet en med drivverket forbundet leddarm 29 ved hjelp av hvilket skjæreverktøy 24 med en bevegelse av leddarmen 29 og ved dreiing om svingetappen 28 bringes fra den i figur 4 med strekpunkterte linjer antydede, nedover pekende transportstilling 24' og radielt utover inntil skjæreplaten 26 angriper den indre omkretsen på røret 13. Ved delestedet 9 på røret 13 skjærer skjæreplaten 26 et delespor 25 innenfra og utover i et plan som ligger loddrett på aksen A.

I det i figurene 3, 4 og 8 viste utførelseseksempel er drivverket 34 utformet som stempel/sylinderenhet som er anordnet i mellomrommet 42 ved den ytre omkretsen av hoveddelen og parallelt med aksen A, og hvis stempelstang 32 er forbundet med leddarmen 29 over en til sentraldelen 41 ført sleide 33. Under senkebevegelsen av skjæreaggregatet 40 befinner sylinderen i stempel/sylinderenheten seg i sin fullstendige utøvende stilling (lenger ned enn vist på tegningen), slik at skjæreverktøyet 24 er i det vesentlige utrettet langs aksen A (stilling 24') og er klar av røret 13. For å trykke skjæreplaten 26 mot rørets 13 indre omkrets blir over tilførselsledningen 22 stemplet i stempel/sylinderenheten beveget oppover og hovedlegemet 25 i skjæreverktøyet 24 svingt radielt utover. Ved hjelp av trykket i den over ledningen 22 tilførte trykkluft eller hydraulisk væske, kan anpresningstrykket på skjæreplaten 26 mot rørets innervegg innstilles for å regulere skjæreresultatet. Så snart røret 13 er fullstendig gjennomskåret, blir stemplet beveget nedover og skjæreverktøyet 24 trykkes tilbake til sin utgangs-stilling 24', slik at skjæreaggregatet 40 kan trekkes oppover og ut av det avdelte røret 13.

Svingingen av skjæreverktøyet 24 inn mot rørets innvendige vegg eller betjening av stempel/sylinderenheten kan skje på mange måter som er kjent for en fagmann. Med flere tilførselsledninger 22 kan stemplet 32 påføres trykk for bevegelse i begge retningene eller tilbakestillingen kan skje ved hjelp av fjærer eller lignende.

Alternativt til en radiell svinging om en horisontal akse kan skjæreverktøyets hoveddel også beveges lineært. I figur 5 er det vist et skjæreaggregat 105 i bevegelse lineært til

aksen A for skjæreaggregatet 140 respektivt røret 13. Den lineære føringen er utformet i et verktøyføirngslegeme 131 som er anordnet ved den nedre enden av en sentral del 141 som ved den øvre enden oppviser en flens 143 for forbindelse med stangen 14. Hovedlegemet 125 på skjæreverktøyet 124 er flyttbar i radielle føringskanaler 123 i førings-legemet 131. I den venstre halvdel i figur 5 er skjæreverktøyet 124 vist i utsvingt tilstand mens den høyre halvdelen viser den inntrukkede tilstand. Ved den enden av hovedlegemet 125 som vender mot røraksen A, er det leddforbundet en leddarm 127 i et kneledd og strekker seg til kneleddet 133 mens den andre leddarmen 128 i kneleddet som går ut fra leddet 133 er leddet sentralt nær røraksen A. Kneleddet 133 på leddarmen samvirker med en ende av en leddstang 129 som strekker seg langs aksen A og hvis andre ende over en leddtapp 132 står i forbindelse med drivinnretningen 134.

I motsetning til utførelsesformen ifølge figurene 3, 4 og 8 er det her som drivkraft 134 anordnet bare en stempel/sylinderenhet som driver alle skjæreverktøyene samtidig.

Stempel/sylinderenheten oppviser et stempel 135 som er utformet på sentraldelen 141. Sylinderen i stempel/sylinderenheten er utformet som en skyvesylinder 138 som omgir stempelet 135. Denne skiven 138A, 138B glir på den sylindriske omkretsen 142 på sentraldelen 141 på begge sider av det radielt utstikkende stempel 135 og danner trykkammere 136, 137 sammen med stemplet 135, som valgfritt kan tilføres trykkluft eller hydraulisk væske. For å bevege hovedlegemet 125 på skjæreverktøyet 124 i sin føringskanal 123 utover, blir trykkluft eller hydraulisk væske tilført det øvre trykk-kammer 136, slik at sylinderen 138 trykkes oppover og kneleddet 127,128 blir strukket ved hjelp av det med skyvesylinderen 138 forbundne ledd arm 129, slik at skjæreinnsatsen 126 på skjæreverktøyet 124 føres lineært an mot den indre omkretsen på røret 13.

Når skyvesylinderen drives med trykkluft, er det ved den øvre enden av trykkammeret 136 anordnet en kanal 136' som strekker seg inn til det indre av stangen 114 og som munner ut i det øvre trykkammeret 136 når skyvesylinderen 138 befinner seg i den øvre endestilling som begrenser den ytre stilling på skjæreverktøyet 124. Luften som stiger opp i stangens 114 indre signaliserer slutten på delingen av røret. Ved hjelp av den i figur 5 viste anordning som er dimensjonert slik at bevegelsen mot den på venstre side av tegningen viste strukkede stilling på leddarmene 127, 128 bevirker skjæreinnsatsens 126 angrep på rørets 13 vegg, kan det på enkel måte oppnås et større trykk på skjæreinnsatsen 126 mot røret 13 og oppnås tilsvarende spontykkelse ved delestedet 9. For å kunne senke og heve skjæreaggregatet 140 i røret 13 med inntrukkede skjæreverktøy 124, blir det tilført trykkluft i trykkammeret 137. Skyvesylinderen 134 skyves nedover og beveger dermed leddarmen 139 og kneleddet 133 nedover og skjærverktøyet 124 trekkes derved innover i føringskanalen 123 slik som det fremgår av høyre side på tegningen.

I figurene 6 og 7 er skjæreaggregatets arbeidsmåte prinsipielt vist.

Figur 6 tilsvarer den tidligere beskrevne utførelsesformen. Et i røret 13 om aksen A dreibart skjæreaggregat 40, 140 oppviser skjæreinnsatser 26, 126 som er radielt bevegbart utover fra skjæreaggregatet 40, 140 og utfører en dreiebevegelse langs den indre omkretsen for røret 13 om aksen A. Skjæreinnsatsen 26, 126 virker som innvendige stikkstål.

I figur 7 er det vist en alternativ utførelsesform der skjæreaggregatet 240 er dreibar om aksen A, men ikke har radielt ut bevegbare skjæreinnsatser, men skjæreverktøy 124 som er dreibart på en verktøyholder 231. Skjæreverktøyene 224 er på kanten av skjæreaggregatet dreibare om akser B som er parallelle med aksen A og arbeider fresende mot rørets 13 indre omkrets. Skjæreverktøyene 224 dreier seg altså både om aksen A og om aksen B. De kan være utformet som skivefresere.

I figur 8 er deleinnretningen 50 vist i sin helhet med et til stangen 14 dreibart festet skjæreaggregat ifølge figurene 3 og 4. Stangen 14 består av flere stangelementer 14' som kan skjøtes sammen ved koblingssteder 14" og strekker seg ovenfra og ned i røret 13. På tegningene er det bare vist en del av dette røret. For å fiksere stangen 14 inne i røret 13 er det i aksielle avstander fra hverandre anordnet stabilisatorer 35 som ligger an mot rørets 13 innervegg og i hvilket stangen 14 er lagret og fritt kan dreie seg i forhold til. Mellom to stabilisatorer 35 er det montert en omkastingsventil 47 ved hjelp av hvilken f.eks. retningen på radialbevegelsen på skjæreverktøyet 24 kan kastes opp. Som kjent fra boredrift, kan den nederste stangdelen være en stabiliseirngsstang respektivt en vektstang 49. Ved den øvre enden av stangen 14 er det anordnet et koblingssted 14"' til påkobling av ytterligere stangelementer 14' respektive for en drivinnretning 30 (figur 3). Ved den nedre enden av stangen 14 er det anordnet et skjæreaggregat 40.

Det beregnede delestedet 9 er bare tilgjengelig for skjæreaggregatet 40 i figur 3 og 4 og 140 i figur 5, dersom røret 13 er åpent ned til delestedet. I mange tilfeller er røret imidlertid fylt til en bestemt høyde med skjøbunnmateriale eller undervannsbetong, en høyde som kan ligge ovenfor delestedet 9.

Derfor er det under skjæreaggregatet 40 respektivt 140 festet et boreverktøyhode 60 som i figurene 3, 4 og 8 kan ses under skjæreaggregatet 40 og i figurene 9 og 10 er gjengitt i større målestokk.

Boreverktøyhodets 60 oppgave er å bore opp det materialet som befinner seg i den nedre delen av det røret 13 som skal deles ned til delingsstedet 9 for å komme til dette med skjæreaggregatet 40. For å transportere bort det materialet som er boret ut ved hjelp av boreverktøyhodet 40, benytter man seg av den luft-løftemetoden som er kort beskrevet i forbindelse med figurene 3 og 4. Ved utboringen av massen i røret 13 virker innretningen som et vanlig jordbor. Skjæreaggregatet 40 har i denne forbindelse inntrukket skjæreverktøy og har ingen funksjon. Dette blir først satt i bruk etter utboring av materialet i røret.

Delingen av røret 13 skjer altså ved bruk av forhåndenværende boreaggregat bore-teknologi, idet det mellom boreverktøyet 60 og stangen 14 bare er nødvendig å sette inn skjæreaggregatet med tilførselsledninger.

Det i figur 9 viste boreverktøyhodet 60 med omtrent sirkelformet omriss blir tilkoblet over den øvre flensen 34 til en motsvarende flens på den nedre enden av skjæreaggregatet 40. Til undersiden av boreverktøyhodet 60, slik det også fremgår av planrisset fra undersiden i figur 10, er det anordnet faststående, metallbelagte borelegemer 46 eller rullemeisler, ved hjelp av hvilke den undervannsbetong som befinner seg inne i røret kan bores vekk. Sugeåpningen 48 tjener til å utøve luft-løftemetoden og er forbundet med det innvendige tverrsnittet på stangen 14 (ikke vist).

Ved utboringen av røret 13 kan det bli stående igjen et betongsjikt som sitter fast på rørets 13 indre omkrets, og kan ødelegge skjæreplatene 26, 126 på skjæreverktøyet 24, 124 når dette føres inn mot rørets indre omkrets. For å unngå dette, kan det på bore-verktøyhodet 60 være anordnet en rengjøringsinnretning med radielt utskyvbare børsteelementer eller skrapeelementer 44 ved hjelp av hvilke til rørets innside heftende betong fjernes før skjæreverktøyet 24, 124 bringes til virkning.

I figur 11 er det vist en støtteinnretning 70 ved hjelp av hvilken vekten av røret 13 som skal deles kan føres over på et allerede avskåret naboben 13 med plattformdeler. Det er vist et støtteben som er i arbeid ved et rør 13 som allerede er delt ved delingsstedet 9. I det delte røret 13 blir det etter at skjæreaggregatet samt stang er trukket ut, senket ned et ytterligere støtterør 80 med noe mindre diameter, hvis lengde er lengre erm røret 13 og som følge av dette rager over enden av røret 13 og de deler 63 av plattformen som står i forbindelse med røret. Røret 13 er ved den nedre enden fylt med undervannsbetong 61 opp til en øvre begrensningsflate 65. På denne begrensningsflaten 65 avstøtter støtte-røret 80 seg med sin nedre ende 80'. Rett under den øvre enden 80" på støtterøret 80 er det anordnet en hydraulisk fastklembar konus-spenneinnretning 62 i mellomrommet mellom støtterøret 60 og innerveggen på røret 13. På den fra røret 13 oppstikkende delen av støtterøret 80 er det anordnet en løftesylinder 64 som griper an mot resten 63 av plattformen. Ved betjening av løfteinnretningen 64 trekkes støtterøret 80 oppover. Derved blir den øvre delen av røret 13 trukket med. Mellom festet for løftesylinderen 64 og oversiden av resten 63 av plattformen er det en definert avstand som skal opprettholdes under hele gjennomskjæringen av det andre støttebenet. Det oppstår således en spalt ved delingsstedet 9. Via konus-spennforbindelsen 62 oppnås det nå en blivende fastspenning mellom støtterøret og røret 13, slik at det ikke lenger er nødvendig å opprettholde trykket i løftesylinderen 64. Naborøret til det nettopp delte røret 13 og de med dette fast forbundne restene av plattformen blir således holdt oppe slik at ikke hele strukturen ved delestedet 9 på det nettopp gjennomskårede røret 17 synker sammen. Uten denne støtteinnretningen kunne det ved delingen av røret 13 oppstå en fastklemming av skjæreinnsatsen 26, 126 i det rundtgående sporet 45 (figur 4) ved delingsstedet, i det øyeblikket den gjenværende delen av veggens tverrsnitt på røret 13 ikke lenger kan bære lasten.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte ved kapping av opprettstående rør (13) med store lengder og stor diameter, hvilke rør (13) med den nedre ende er forankret i grunnen, særlig støtteben (3) for en offshore-boreplattform eller- produksjonsplattform (100), hvor det gjennom den øvre enden av røret (13) som skal kappes senkes et skjæreaggregat (40) ned til et kappested (9), hvilket skjæreaggregat (40) er trykkluftdrevet og arbeider over den indre omkrets av røret (13), idet i røret (13) forhåndenværende materiale, så som sjøbunn-materiale eller betong, hvormed røret (13) kan være utstøpt for oppnåelse av bedre forankring i sjøbunnen, under senkingen av skjæreaggregatet (40) utbores til under kappestedet (9), karakterisert vedat oppnåelsen av en forutbestemt stilling av skjæreaggregatet (40) og således den fullstendige kapping av røret (13), signaliseres med gjennom en hul stang som bærer skjæreaggregatet (40) oppstigende trykkluft, særlig trykkluft for skjæreaggregatet (40).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at skjæreaggregatet (40,140,240, 340, 440) gjennomskjærer røret (13) med spon-avskj æring.

3. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at røret (13) og eventuelle dermed forbundne byggedeler (63) avlastes under kappingen.

4. Innretning for kapping av opprettstående rør (13) med store lengder og stor diameter, hvilke rør (13) med den nedre ende er forankret i grunnen, særlig for kapping av støtteben (3) for en offshore-boreplattform eller- produksjonsplattform (100), med en drivanordning (34;134), og med et gjennom den øvre enden av røret (13) som skal kappes nedsenkbart skjæreaggregat (40,140,240,340,440), hvilket skjæreaggregat er utformet til å kappe røret innenfra med en i aksialretningen smal kappesone (45) på kappestedet (9), idet det under kappeaggregatet (40) er anordnet et roterbart drivbart borevektøyhode (60), hvormed i rørets (13) nedre område forhåndenværende materiale, så som havbunnsmateriale eller betong eller lignende, hvormed røret (13) er utstøpt for oppnåelse av bedre forankring i grunnen (11), utbores ned til en dybde som muliggjør at kappeaggregatet (40,140,240,340,440) kan bringes ned til det beregnede kappested (9), karakterisert ved at drivanordningen (34; 134) innbefatter minst en med trykkluft drivbar stempel/sylinderenhet og at det er anordnet midler som bevirker en forbindelse mellom arbeidsvolumet i stempel/sylinderenheten og en hul stang (40) som bærer kappeaggregatet (40) og boreverktøyet (60), så snart kappeaggregatets skjæreverktøy befinner seg i den radielt sett ytterste stilling.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at skjæreaggregatet (40, 140, 240, 340, 440) innbefatter minst et radielt bevegbart, ved hjelp av en drivanordning mot rørets (13) indre omkrets trykkbart sponavhevende skjæreverktøy (24; 124; 224), hvis angrepssted kan forskyves kontinuerlig i et relativt røraksen (A) i hovedsaken loddrett plan.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at skjæreaggregatet (40, 140, 240, 340, 440) innbefatter flere symmetriske om røraksen (A) fordelte skjæreverktøy (24, 124, 224).

7. Innretning ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at kappeaggregatet (40) er tilordnet en renseinnretning (44) beregnet for rensing av et ringformet område ved kappestedet (9) for materialer som hefter til metallet i røret (13).

8. Innretning ifølge et av kravene 4-7, karakterisert ved at det er anordnet en bæreinnretning som opptar vekten av røret (13) og eventuelt dermed forbundne byggedeler (63) under kappingen.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at bæreinnretningen innbefatter et i et hosliggende, allerede kappet rør (13) innsettbart, med omtrent samme lengde utført bærerør (80), hvilket bærerør avstøtter seg med sin nedre ende (80') mot grunnen henholdsvis rørutstøpingen og i området ved sin øvre ende (80") kan forbindes med det kappede rør (13) og dermed forbundne byggedeler (63) ved hjelp av en løfteinnretning (64).

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved en mellom bærerørets (80) ytteromkrets og den indre omkrets i røret (13) hydraulisk spennbar konusspennforbindelse (62).