NO312278B1 - Fremgangsmåte og innretning for fremstilling av skum ved bruk av karbondioksyd opplöst under trykk - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en innretning for fremstilling av skum ved hjelp av under trykk oppløst karbondioksyd som drivmiddel, hvorved massen som skal skummes under trykk er blandet med fortrinnsvis flytende karbondioksyd, og derefter trykkavlastet under skumdannelse. Som skumbare masser anvendes særlig flytende utgangsprodukter for plaster, som på grunn av en polyaddisjons- eller polykondensasjons-reaksjon herder til skumplaster efter skummingen.

Ved fremstilling av polyuretan-skumstoffer settes det til minst en av reaktiv-komponentene (polyisocyanat eller forbindelser som oppviser isocyanat-reaktive hydrogenatomer, særlig polyoler) et flytende eller gassformig drivmiddel, hvorefter det hele blandes med den andre komponent, og den oppnådde blanding derefter enten diskontinuerlig blir brakt i en form eller kontinuerlig blir brakt på et transportbånd der blandingen skummes opp og herdes ut.

For å oppnå skummet har en rekke metoder funnet bred anvendelse i teknikken. På den ene side anvendes det ved lave temperaturer fordampende væsker som lavmolekylære klorfluor-hydrokarboner, metylenklorid, pentan og så videre, og som fordamper fra den ennå flytende reaktiv-blanding og danner blærer (fysikalsk skumproduksjon). Videre kan det slås luft inn i reaktiv-blandingen henholdsvis i en av komponentene (mekanisk skum-produksjon) og til slutt blir det ved polyuretanskum tilsatt vann som drivmiddel for polyolkomponenten, og som efter blanding med isocyanatkomponenten sefter fri karbondioksyd som skumdannende gass ved reaksjon med isocyanat (kjemisk skumproduksj on).

Av miljøhensyn, på grunn av arbeidshygienen og på grunn av den sammenligningsvis høye oppløselighet for flytende karbondioksyd i polyolkomponenten, er flytende karbondioksyd allerede foreslått flere ganger som drivmiddel (GB-A 803.771, US-A 3.184.419). Dog har disse gamle forslag til nå ikke funnet innpass i teknikken, åpenbart på grunn av vanskeligheter med å oppnå homogent skum ved den nødvendige trykkavlastning av reaktiv-blandingen fra trykk mellom 10 og 20 bar. Derved ligger problemet på den ene side i at karbondioksydet umiddelbart efter trykkavlastningen fordamper relativt plutselig, slik at det skjer en relativt sterk volumøkning i reaksjonsblandingen om en faktor på for eksempel ca. 10, noe som er vanskelig å beherske, og på den annen side ved at reaktiv-blandingen har en tendens til frisettings-forsinkelser av karbondioksydet som kan ligge ved 3-6 bar under likevekts damptrykket for CO2 ved den herskende temperatur, slik at det kommer til plutselige, eksplosjonslignende karbondioksyd-frisettinger, med den følge at det inkluderes store blærer eller lunkere i skummet.

For å oppnå en homogen skumstruktur, er det videre kjent å føre inn finfordelte luft-eller nitrogen-blærer i den flytende reaktiv-blanding, og der disse blærer kan tjene som blærekimer, slik at man forhindrer en lokal overmetting av fysikalsk oppløst eller kjemisk fremstilt drivmiddel.

Riktignok foreligger det ved anvendelse av fysikalsk oppløst karbondioksyd som drivmiddel et problem dithen at frisettingen av karbondioksyd skjer innen tidsrom der polyaddisjonsreaksjonen så og si ikke skrider fram, slik at det efter frisetting av karbondioksyd foreliggende skumlignende produkt ennå er meget ømfindtlig mot belastning på grunn av skjærekrefter. Skjærekrefter som utøves på dette initiale skum fører til ødeleggelse av skumboblene slik at det dannes større skumbobler og at det oppstår en ikke-homogen skumstruktur. Dette er særlig tilfellet når skumboblene når en diameter der blæreformen avviker fra kuleformen, det vil si at blærevolumet i skummet inntar en romandel som er større enn det som tilsvarer den tetteste kulepakning. Et blærevolum som tilsvarer den tetteste kulepakning oppnås når 0,5 vektdeler karbondioksyd, beregnet på 100 vektdeler reaktivblanding, settes fri ved atmosfærisk trykk.

Ved den kontinuerlige fremstilling av skumstoffblokker (se Becker/Braun, "Kunststoff Handbuch", bind 7: Polyurethane, 1993, bilde 4.8 og 4.9, side 148) kan påføringen av initialskum på transportbåndet og dettes fordeling over bredden av transportbåndet, ansees som problematisk for initialskummet.

For å overvinne avsetnings- og fordelings-problemene av initialskummet på transportbåndet, foreslås det ifølge EP-A 645.226 å fordele polyuretan-reaktivblandingen inneholdende karbondioksyd-undertrykk på trykksiden over bredden av transportbåndet i et såkalt trykkutjevningskammer, derefter å bygge ned trykket i en trykknedbygnings-sone som strekker seg over bredden av transportbåndet der trykknedbygningssonen er tildannet som en spalt eller en rekke gjennomgangsboringer over bredden av transportbåndet, og derefter å tilveiebringe et oppskummingskammer som forløper tvers over transportbåndet og utvider seg i strømningsretningen, hvorfra initialskummet skal tre ut med en strømningshastighet som er tilpasset transportbånd-hastigheten. En mangel ved dette forslag er den for lave strømningshastighet for reaktivblandingen i trykkutjevnings-kamrneret med stort volum, den sammenligningsvis lange oppholdstid for initialskummet i oppskummingskammeret, det relativt store forhold mellom oppskummings-kammervegg og oppskiimmings-kammertverrsnitt, og vanskeligheten med å unngå forskjeller i strømningshastighet for initialskummet ved utløpet av oppskummingskammeret og transportbåndet. Særlig kan de forstørrede skumblærer som er dannet på grunn av skjæring ved den nedre begrensningsvegg av oppskummingskammeret over overgangen fra oppskummingskammeret til transportbåndet, ikke forsvinne ved sprekking og avgivelse av innelukkede gasser til omgivelsene, da de er dekket av initialskummet. Tvert imot vandrer slike på undersiden av initialskum-massen dannede, forstørrede gassbobler inn i initialskummet under den tiltagende polyaddisjonsreaksjon, og innesluttes i det oppnådde skum.

I henhold til DE-A 44.22.568, DE-A 44.25.317 og DE-A 44.25.319 er det allerede foreslått kompakte skuminnretninger som enten oppviser et utvidet trykkutjevningskammer med lang strømningsvei, eller ennå et oppskummingskammer.

Ifølge nok et ennå ikke publisert forslag fra foreliggende søker, i henhold til DE-A 44.42.254, skjer det en hastighets-reduksjon ved retningsendring mot en flate, for å redusere strømningshastigheten i polyuretan-reaktivblandingen efter at den har trådt ut fra trykkavlastningssonen.

Utilfredsstillende ved de kjente strømningsinnretninger er fremdeles den for lave oppholdsvis som er betinget av at uunngåelige faststoffpartikler, som enten føres inn med råstoffene for reaktivblandingen fra forrådsbeholdere og rørledninger inn i reaktivblandingen, eller også fraskilte avleiringer av polyuretan fra blandingskammeret, tilførselsledningene til strømningsinnretningen og så videre, kan stoppe til det snevre tverrsnitt i trykkavlastningssonen. Dette problem opptrer i sterkere grad når reaktivblandingen inneholder finfordelte faststoffer som farvepigmenter, melamin eller resirkulerings-pulver, selv når partikkelstørrelsen for faststoffet ligger betydelig under dimensjonene for trykkavlastningssonen.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av blokkskum ved skumming av en polyuretanblanding inneholdende karbondioksyd oppløst under trykk, hvorved trykket i reaktivblandingen bygges ned ved gjennomgang gjennom en spaltformet trykkavlastningssone, og som karakteriseres ved at avlastningssonen er tildannet i form av en eller flere koaksiale ringspalter og at hastigheten for reaktivblandingen efter gjennomgangen gjennom ringspalten(e) reduseres i en eller flere koaksiale, ringspaltformede hastighets-reduksjonssoner. Fortrinnsvis blir spaltbegrensningsflatene som danner trykkavlastningssonen i det minste fra tid til annen beveget mot hverandre.

På grunn av relativ-bevegelsen for de to spaltbegrensningsflater i en spalt blir eventuelle faststoffpartikler som sitter fast i spalten transportert gjennom spalten av reaktiv-blandingen som strømmer gjennom spalten med høy hastighet, slik at en tilstopping unngås.

Relativ-bevegelsen mellom spaltbegrensningsflatene kan skje periodisk med høy frekvens, idet det for eksempel overføres en ultralydsvingning til minst en av spaltbegrensningsflatene.

Relativ-bevegelsen kan også skje ved at spalten med høy frekvens åpnes eller lukkes.

Hvis avlastningssonen er tildannet i form av en eller flere konsentriske ringspalter, kan relativ-bevegelsen for spaltbegrensningsflatene bevirkes ved en roterende bevegelse av den ene spaltbegrensningsflate i forhold til den andre.

Bevegelsen for spaltbegrensningsflatene mot hverandre kan skje permanent, periodisk eller intermittent.

Når det gjelder rotasjonssymmetriske spalter, blir spaltbegrensningsflatene fortrinnsvis beveget permanent mot hverandre med en rotasjonshastighet på 1 til 60 omdreininger/minutt, og fortrinnsvis 1 til 10 omdr./min.

Når det gjelder bevegelse ved hjelp av ultralyd, er en intermittent-bevegelse foretrukket.

I henhold til en ytterligere foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen er spaltbredden innstillbar. Fortrinnsvis er det ved utgangen av blandekammeret, i forbindelsesrøret mellom blandekammer og skummingsinnretningen eller i fordelingskammeret for skummingsinnretningen, anordnet en trykkmålesonde som virker inn på innstillings-innretningen for spaltbredden slik at trykket i polyuretan-reaktivblandingen kan holdes konstant før gjennomgang gjennom trykkavlastningssonen, det vil si gjennom spalten, ved regulering av spaltbredden.

I henhold til en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen blir strørrmingsretningen for reaktiv-blandingen kastet om minst 90° og fortrinnsvis mellom 90° og 150° efter dens uttreden fra trykkavlastningssonen, hvorved strømningstverrsnittet efter omkastningen er 5 til 30 ganger større og særlig foretrukket 10 til 20 ganger større, enn strømnings-tverrsnittet i trykkavlastningssonen. Denne hastighets-reduksjonssone som kommer efter trykkavlastningssonen er naturlig nok likeledes tildannet spaltformig. Dens utvidelse i strømningsretningen må være slik tildannet at det i det vesentlige ennå ikke skjer noen karbondioksyd-frisetting i denne hastighets-reduksjonssone på grunn av karbondioksyd-frisettingens relaksasj onstid.

Utvidelsen av trykkavlastningssonen i gjennomstrømningsretningen, det vil si spaltlengden, kan utgjøre 1 til 20 mm, særlig 2 til 10 mm og spesielt foretrukket 3-8 mm. Spaltbredden for trykkavlastningssonen, det vil si avstanden for spaltbegrensningsflatene, kan utgjøre mellom 0,1 og 0,5 mm, alt efter viskositeten for polyuretan-reaktivblandingen og dens tilførselsmengde. Ved anvendelse av en fyllstoffholdig polyuretan-reaktivblanding er det foretrukket å anvende spaltbredder på 0,2 til 0,5 mm.

Utgangshastighetene for reaktivblandingen gjennom trykkavlastningssonen er avhengig av omfanget av trykkavlastningssonen i strømningsretningen, spaltbredden, reaktiv-blandingens viskositet samt det trykk som hersker i trykkfordelingskammeret som må ligge over metnings-damptrykket for det oppløste karbondioksyd. Typiske gjennomløps-hastigheter kan ligge mellom 15 og 25 m/sek. For oppskummingen av reaktivblandinger med høyt karbondioksydinnhold, det vil si i området mellom 3 og 6 vekt-% karbondioksyd, foretrekkes det å anvende høye gjennomgangshastigheter gjennom trykkavlastningssonen, for eksempel mellom 15 og 25 m/sek., slik at det foreligger korte oppholdstider i skummingsinnretningen.

Polyuretan-reaktivblandingen som skal bringes til oppfinnelsens oppskummings-innretning, fremstilles som følger: Som isocyanatkomponent anvendes alifatiske, cykloalifatiske, aralifatiske, aromatiske og heterocykliske polyisocyanater slik de for eksempel er beskrevet av W. Siefken i "Justus Liebigs Annalen der Chemie, 562", sidene 75 til 136.

Fortrinnsvis anvendes aromatiske polyisocyanater og særlig foretrukket er som regel de teknisk lett tilgjengelige polyisocyanater, for eksempel 2,3- og 2,6-toluylen-diisocyanat, samt hvilke som helst blandinger av disse isomerer ("TDI"), polyfenyl-polymetylen-polyisocyanater som fremstilles ved anilin-formaldehyd-kondensasj on og etterfølgende fosgenering ("rå MDI") og karbodiimidgruppe-, uretangruppe-, alofanatgruppe-, isocyananuratgruppe-, urinstoffgruppe- og biuretgruppe-inneholdende polyisocyanater ("modifiserte polyisocyanater"), særlig slike modifiserte polyisocyanater som avledes fra 2,4- og/eller 2,6-toluylendiisocyanat.

Som andre komponent ("polyolkomponent") anvendes fortrinnsvis forbindelser med minst to overfor isocyanater reaksjonsdyktige hydrogenatomer med molekylvekter som regel mellom 60 og 5000, fortrinnsvis mellom 100 og 2000, og aller helst mellom 200 og 800. Her menes ved siden av aminogruppe-, tiolgruppe- og karboksylgruppe-holdige forbindelser fortrinnsvis hydroksylgruppeholdige forbindelser, særlig slike som inneholder 2 til 8 hydroksylgrupper, og aller helst slike med molekylvekter mellom 200 og 2000, fortrinnsvis 300 til 1200, for eksempel polyestere, polyetere, polytioetere, polyacetaler, polykarbonater og polyesteramider med minst 2, som regel 2 til 8, og fortrinnsvis imidlertid 2 til 6 hydroksylgrupper, slik de for eksempel er kjent for fremstilling av polyuretanskum; særlig foretrukket er polyeterpolyoler.

Forbindelser som er egnet for anvendelse som polyolkomponent er beskrevet på sidene 6til9iEP-B 121.850.

Videre kan det for fremstilling av reaktivblandingen eventuelt anvendes vann, ytterligere drivmidler, skumstabilisatorer, katalysatorer, fyllstoffer, farvepigmenter, melaminpulver, plastresirkuleringspulver, samt ytterligere i og for seg kjente hjelpe- og tilsetningsstoffer. Disse i og for seg kjente og i tillegg anvendbare midler er beskrevet på sidene 9 til 11 i EP-B 121.850.

Særlig foretrukket anvender man ifølge oppfinnelsen vann som ytterligere drivmiddel i en mengde særlig innen 1 til 7 vekt-%, beregnet på reaktivblandingen. Fortrinnsvis medanvendes vann i en mengde på 2 til 5 vekt-%.

De ytterligere anvendbare midler kan bringes separat til blandeaggregatet for blanding av isocyanatkomponent og polyolkomponent eller de kan bringes til en av de to hovedkomponenter allerede før blanding av isocyanat med polyol, hvorved det medanvendte vann og ytterligere eventuelt med isocyanat reagerende tilleggs-komponenter kun må iblandes polyolkomponenten.

Fremgangsmåteteknikken for fremstilling av polyuretanskum er prinsippielt beskrevet i Becker/Braun, "Kunststoff Handbuch", bind 7: Polyurethane, 1993, sidene 143 til 149, særlig i bilde 4.8 og bilde 4.9 på side 148.

Fortrinnsvis blir komponentene blandet i et såkalt lavtrykks røreverks-blandekammer, hvorved det ifølge oppfinnelsen hersker et trykk i blandekammeret som ligger over metningsdamptrykket for det oppløste karbondioksyd.

I en eller flere av komponentene og særlig polyolkomponentene blir karbondioksyd oppløst før innføring av komponentene i blandehodet.

Fortrinnsvis oppløses karbondioksyd i en mengde av 1 til 7 vekt-%, fortrinnsvis 2 til 5 vekt-% beregnet på den totale reaktivblanding.

Videre kan luft og/eller nitrogen dispergeres eller oppløses i en av komponentene for å understøtte blærekimdannelsen.

Oppløsningen av karbondioksyd, fortrinnsvis kun i polyolkomponenten, kan skje på en hvilken som helst måte, for eksempel: a) gassformig karbondioksyd blandes inn i polyolen ved hjelp av et røreverk i en beholder inneholdende polyolkomponenten og der det hersker et trykk fra 15 til 25 bar; b) flytende karbondioksyd blandes med polyolen ved romtemperatur, for eksempel i en statikblander ved et trykk på 70 til 80 bar og trykkavlastes derefter før innføring i lavere trykk-røreverks-blandehode til et trykk på 15 til 25 bar; c) flytende, for eksempel til -20°C avkjølt karbondioksyd, blandes ved et trykk på 15 til 25 bar med polyolkomponenten som befinner seg ved romtemperatur,

hvorved blandingen skjer på en slik måte at karbondioksydet oppløses i polyolkomponenten før det kan fordampe.

Det er funnet at særlig det foretrukne alternativ, c), lykkes på grunn av den høye tendens hos karbondioksyd til å gå i oppløsning, ved hjelp av en hurtigløpende gjennomløps-rører som er anordnet i polyolledningen ved innføringspunktet for den flytende karbondioksyd.

Komponentene i reaktivplasten av hvilke minst en inneholder oppløst karbondioksyd, føres nå til blandehodet, blandes og bringes til oppfinnelsens oppskummings-innretning efter uttreden av blandehodet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de vedlagte figurer 1 til 11, der: Fig. 1 i skjematisert tverrsnitt viser et totalriss av en innretning for gjennomføring av oppfinnelsens fremgangsmåte,

Fig. 2 viser den første utførelsesform av oppfinnelsens oppskummingsinnretning,

Fig. 3 og 4 viser alternative utførelsesformer av detaljen Z i fig. 2,

Fig. 5 viser en hensiktsmessig supplering til en rotasjonssymmetrisk oppskummings-innretning,

Fig. 6 viser en oppskurnmingsinnretning med konsentriske ringspalter,

Fig. 7,8 og 9 viser alternative utførelsesformer av detaljen X (trykkavlastningssonen) fra fig. 6, og Fig. 10 og 11 viser en oppskummingsinnretning ifølge oppfinnelsen med flere parallelle spalter.

I fig. 1 vises i sideriss transportbåndet 1 i et blokkskummingsanlegg. Transportbåndet 1 mates med en nedre kascheringsfolie 2, som sammen med transportbåndet beveges mot høyre i en hastighet på 3 til 7 m/minutt. Blandingsaggregatet 3 mates under trykk med isocyanatet 31 og polyolet 32 som kan inneholde 3 til 7 vekt-% oppløst karbondioksyd, samt ytterligere tilsetnings- og hjelpestoffer 33. I blandingsaggregatet hersker det et trykk som ligger over oppløsnings-damptrykket for det oppløste karbondioksyd. Fra blandeaggregatet 3 mates reaksjonsblandingen til skumdannelsesinnretningen 4. Fra oppskummingsinnretningen 4 føres den delvis oppskummede og karbondioksyd-overmettede reaksjonsblanding som primærskum 5 frittflytende i retning transportbåndet 1. Den primære skumansamling 5 som dannes under den sirkelsymmetriske oppskummingsinnretning 4 fordeler seg i første omgang frittflytende over transportbåndets bredde, hvorved det for å unngå flyt mot transportbåndets bevegelsesretning, er anordnet en i det vesentlige loddrett barriere 6 som strekker seg tvers over transportbåndet. I bevegelsesretningen til transportbåndet i avstand fra tilførselspunktet for primærskummet 5, mates det til en øvre kascheringsfolie 8 via en omkastvalse 7 som dukker ned i primærskurnmet. Videre mates det til side-kascheringsfolien 10 via omkastvalser 9 på begge sider av transportbåndet.

Oppfinnelsens oppskummingsinnretning 4, i henhold til fig. 2, består av et rotasjons-symmetrisk hus 41 og et rotasjonssymmetrisk sentrallegeme 42 som inneslutter et blandings-fordelingskammer 43 hvorved blandings-fordelingskammeret mates med en polyuretanreaktivblanding via en tangensial boring 44. Huset 41 og sentrallegemet 42 danner videre spalten 45 som utgjør trykkavlastningssonen, og gjennom hvilken blandingen, på grunn av det herskende trykk, trykkes gjennom med høy hastighet. Blandingsstrømmen som rotasjonssymmetrisk trenger utover, treffer mot en støtflate 46 hvorved hastigheten i hastighets-reduksjonssonen 47 turbulent bygges ned, tilsvarende det i forhold til spalten 45 forstørrede tverrsnitt. Derefter skummer reaktivblandingen opp under frisetting av det oppløste karbondioksyd, hvorved rommet under oppskurnmingsinnretningen langs konturen 48 av sentrallegemet 42 oppfylles frittflytende. Sentrallegemet 42 oppviser en rotasjonsdrift slik at den spaltbegrensningsflate som stilles til disposisjon av sentrallegemet kan beveges mot den spaltbegrensningsflate som stilles til disposisjon av huset, og slik at eventuelt avsatte partikler i spalten kan drives ut av denne. Videre er det tatt sikte på at sentrallegemet 42 kan forskyves i aksial retning slik at bredden av spalten 45 er innstillbar. Dette kan skje på en slik måte at avviket fra det på forhånd bestemte trykk i fordelingskammeret 43 måles ved hjelp av et trykkmåleapparat P, og slik at driften for den aksiale forskyvning av sentrallegemet styres via en kontrollenhet C.

Den forstørrede detalj Z i fig. 2 som vist i fig. 3, viser formgivningen av støtflaten 46 for innledning av den turbulente hastighetsreduksjon i form av en rotasjonssymmetrisk utsparing i hastighets-reduksjonssonen 47.

Den forstørrede detalj Z fra fig. 2, som vist i fig. 4, viser en utførelsesform der hastighetsreduksjonen i sonen 47 skjer ved en omkastning på 135°.

Slik det fremgår av fig. 2, glir den skummende polyuretan-reaktivblanding langs konturen 48 av sentrallegemet 42, hvorved rommet under den ringspaltformede hastighets-reduksjonssone 47 fylles opp. Derved består det, særlig ved oppskummings-innretninger med større dimensjoner, det vil si for høyere produksjon av polyuretan-reaktivblanding, en risiko for at det under glidningen langs konturen 48 allerede skjer en ødeleggelse av tilstedeværende skumblærer eller -bobler, hvorved det leilighetsvis kan dannes større lunkere som (fig. 1) ikke lenger kan vandre mot overflaten av den på transportbåndet 1 avsatte skummasse 5. For å unngå inneslutning av slike forstørrede skumbobler, kan man ifølge oppfinnelsen sørge for at det i første omgang i form av en rotasjonssymmetrisk strøm dannede primærskum deles langs et plan som strekker seg radialt i strømningsretningen.

Fig. 5 viser et perspektivisk halvsnitt av en oppskummingsinnretning 4 ifølge oppfinnelsen, primærskumstrømmen 5 samt en primærskum delingsinnretning 51. Den mot skumningsinnretningen 4 tilvendte kant 52 av delingsinnretningen 51 skjærer skummet opp i det vesentlige radialt og inntar derefter en kontur som er antydet ved de stiplede linjer. Efter at skumstrømmen 5 er delt på en slik måte i sin akse 53, kan større skumbobler som har dannet seg langs konturen 48 av sentrallegemet 42 unnvike mot overflaten.

Oppfinnelsens skumningsinnretning ifølge fig. 6 oppviser to konsentriske trykkavlastningssoner i form av ringspalter 45a og 45b. Sentrallegemet 418 er fast forbundet med huset 41 i oppskummingsinnretningen 4. Den ene begrensningsflate av ringspaltene 45 a og 45b dannes av en skive 411 som er festet til hylsen 413 via 3 til 6 stusser 412, er ført dreibart ut av fordelingskammeret 43 rundt aksen 417 i sentrallegemet 418. Forøvrig angir de samme siffer de samme elementer som i fig. 2. Omkastingen av de fra ringspaltene 45a og 45b uttredende reaktivblandings-strømmer skjer ved at disse støter mot hverandre. Deres hastighet reduseres i den felles hastighets-reduksjonssone 47. Alternativt viser detaljen X, fra fig. 6 i henhold til fig. 7, et steg 46 som overtar funksjonen som støtflate.

Den alternative utførelsesform av detaljen X fra fig. 6 i henhold til fig. 8, viser en 135° omkasting i tilslutning til trykkreduksjonssonen.

I henhold til den alternative utførelsesform av detaljen X fra fig. 6 i henhold til fig. 9 er det tatt sikte på separate hastighets-reduksjonssoner 47a og 47b.

Fig. 10 og 11 oppviser en oppskummingsinnretning ifølge oppfinnelsen med et større antall konsentriske trykkavlastningssoner 45 og tilsvarende hastighets-reduksjonssoner 47. Fig. 10 viser et snitt B-B gjennom illustrasjonen i henhold til fig. 11. Fig. 11 viser et snitt A-A gjennom illustrasjonen ifølge fig. 10. Samme siffer i fig. 10 og 11 angir sammenlignbare funksjonselementer som i fig. 6. Relativbevegelsen for begrensnings-flatene i trykkavlastningssonen 45 kan for eksempel oppnås (eventuelt i tillegg) ved hjelp av en på innretningens hus 41 anordnet ultralydkrystall 49.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av blokkskum ved oppskumming av et polyuretanskum inneholdende karbondioksyd under trykk, hvorved trykket i reaktiv-blandingen bygges ned ved gjennomløp gjennom en spaltformig avlastningssone (45), karakterisert ved at avlastningssonen (45) er tildannet i form av en eller flere koaksiale ringspalter (45a, 45b), og hastigheten for reaktivblandingen efter gjennomgang gjennom ringspalten(e) (45a, 45b) reduseres i en eller flere koaksiale ringspaltformede hastighets-reduksjonssoner (47).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at strømningsretningen for reaktivblandingen i avlastningssonen (45) danner en vinkel på 90° til 150° med strømningsretningen i hastighets-reduksjonssonen (47).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at strømningsretningen i hastighets-reduksjonssonen (47) forløper i det vesentlige parallelt med ringspaltaksen.

4. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert v e d at spaltbegrensningsflatene i avlastningssonen i det minste tidvis beveges mot hverandre.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at spaltbegrensningsflatene roteres mot hverandre.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at bevegelsen for spaltbegrensningsflatene mot hverandre oppnås ved ultralyd (49).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at spaltbredden for trykkavlastningssonen korttidig innsnevres og/eller utvides.

8. Innretning (4) for kontinuerlig fremstilling av blokkskum ved oppskumming av en polyuretan-reaktivblanding inneholdende karbondioksyd under trykk, karakterisert ved at den omfatter et rotasjonssymmetrisk trykk-fordelingskammer (43) med en eller flere koaksiale utløpsspalter (45), hvorved gjennomløps-retningen for reaktiv-blandingen ved hjelp av utløpsspaltene danner en vinkel på 90° til 150° med aksen for trykkfordelingskammeret (43), hvorved alltid en av spaltbegrensnings-flatene stilles til disposisjon ved ett i trykkfordelingskammeret anordnet, rotasjons-symmetrisk koaksialt sentrallegeme (42), og hvorved det videre i tilknytning til utløpsspalten er tildannet en akseparallell ringspalt med 8 til 20 ganger større tverrsnitt enn utløpsspalten.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at det er tilveiebrakt midler for bevegelse av sentrallegemet i akseretning.

10. Innretning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at det er tilveiebrakt midler for rotasjon av sentrallegemet.