NO312134B1

NO312134B1 - Tiazolderivater, fremgangsmåte for fremstilling og anvendelse av dem, farmasöytisk preparat inneholdende dem og mellomprodukteri fremstillingen

Info

Publication number: NO312134B1
Application number: NO19986160A
Authority: NO
Inventors: Leo Alig; Albrecht Edenhofer; Kurt Hilpert; Thomas Weller
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 1998-01-02
Filing date: 1998-12-28
Publication date: 2002-03-25
Also published as: JP3154982B2; AR014211A1; CA2257322A1; KR19990066903A; SG72911A1; CN1098849C; PE20000116A1; DE69805392T2; ATE217621T1; HK1021733A1; RU2166503C2; CA2257322C; ES2176895T3; JP2000053678A; HUP9803041A2; AU718659B2; PL330620A1; DE69805392D1; BR9805750A; ZA9811923B

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye tiazolderivater, fremgangsmåte for fremstilling og anvendelse av dem, farmasøytisk preparat inneholdende dem og mellomprodukter i fremstillingen. Disse derivater inhiberer bindingen av adhesive proteiner til overflaten av forskjellige celletyper ved å påvirke celle-celle og celle-matriseinteraksjoner.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører spesielt tiazolderivater med formel I

hvori R<1>er

hvori Het er en piperidyl-, pyrrolidinyl- eller morfolinring som er substituert med R<9>,

R<3>er hydrogen, Ci-C6-alkyl, C3-C7-cykloalkyl eller fenyl;

R<4>er Ci-C6-alkyl eller fenyl;

R<5>,R6, R7 og R<8>er hydrogen;

R<9>er

R<10>er fenyl, a til i er null eller hele positive tall, hvorved a og b hver uavhengig er null til 4, d er null eller 1, idet f er lik null når d er lik null, summen av c, d og e er 1 og < 4, f og h er hver uavhengig null eller 1, idet i er forskjellig fra null når h er lik 1, summen av g, h og i er > 2 og < 5;

og deres farmasøytisk anvendelige salter og estere.

Forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk anvendelige salter og estere er nye og har verdifulle farmakologiske egenskaper. Spesielt hvis de inhibiterer bindingen av adhesive proteiner såsom fibrinogen, vitronektin, von Willebrand-faktor, fibronektin, trombospondin og osteopontin til vitronektinreseptorene (såsom f.eks. avP3, avp5, otvP6, avP8, etc.) på overflaten av forskjellige celletyper. De nevnte forbindelser påvirker derfor celle-celle og celle-matriseinteraksjoner. De kan anvendes som vitronektinreseptorantagonister i profylakse eller behandling av neoplasmer, tumormetastase, osteoporose, Pagefs sykdom, diabetisk retinopati, makulær degenerering, restenose etter vaskulært inngrep, psoriasis, artritt, nyresvikt, samt infeksjoner forårsaket av virus, bakterier eller sopp.

Gjenstand for foreliggende oppfinnelse er forbindelsene med formel I og deres forut nevnte salter og estere som sådanne, en fremgangsmåte for fremstillingen av de nevnte forbindelser, mellomprodukter, farmasøytiske blandinger som inneholder de nevnte forbindelser, deres salter eller estere, og anvendelsen av de nevnte forbindelser og salter og/eller estere for fremstilling av medikamenter for behandling eller profylakse av neoplasmer, tumormetastaser, osteo-porose, Pagefs sykdom, diabetisk retinopati, makulær degenerering, restenose etter vaskulært inngrep, psoriasis, artritt, nyresvikt, samt infeksjoner forårsaket av virus, bakterier eller sopp.

I den foreliggende beskrivelse angir uttrykket "alkyl", alene eller i kombinasjon, en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe med 1 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis en rettkjedet eller forgrenet alkylgruppe med 1 til 4 karbonatomer. Eksempler på rettkjedede og forgrenede C^Ce-alkylgrupper er metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, isobutyl, tert-butyl, pentylisomerene, heksylisomerene, heptyl-isomerene og oktylisomerene, fortrinnsvis metyl, etyl, isopropyl og tert-butyl.

Betegnelsen "cykloalkyl" angir, alene eller i kombinasjon, en cykloalkylring med 3 til 7 karbonatomer, fortrinnsvis en cykloalkylring med 5 til 7 karbonatomer. Eksempler på C3-C7-cykloalkylringer er cyklopropyl, metyl-cyklopropyl, dimetyl-cyklopropyl, cyklobutyl, metyl-cyklobutyl, cyklopentyl, metyl-cyklopentyl, cyklo-heksyl, metyl-cykloheksyl, dimetyl-cykloheksyl, cykloheptyl og cyklooktyl, fortrinnsvis cyklopentyl.

I nomenklaturen som brukes i den foreliggende beskrivelse, er ringatomene i tiazolringen nummerert som følger:

idet substituenten R<1>er bundet til 2-stilling og substituenten R<2>er bundet til 4-stilling og substituenten R3 er bundet til 5-stilling: eller substituent R2 er bundet til 5-stilling og substituent R3 er bundet til 4-stilling i tiazolringen:

I den sterkest foretrukne anordning, sitter R<2>i 5-stilling og R3 sitter i 4-stilling i tiazolringen.

Eksempler på fysiologisk anvendelige salter av forbindelsene med formel I, er salter med fysiologisk fordragelige mineralsyrer såsom saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre; eller med organiske syrer såsom metansulfonsyre, eddiksyre, trifluoreddiksyre, sitronsyre, fumarsyre, maleinsyre, vinsyre, ravsyre og salicylsyre. Forbindelsene med formel I som har en fri karboksygruppe, kan også danne salter med fysiologisk fordragelige baser. Eksempler på slike salter er alkalimetall-, jordalkalimetall-, ammonium- og alkylammoniumsalter såsom Na, K, Ca eller tetra-metylammoniumsaltet. Forbindelsene med formel I kan også foreligge i form av zwitterioner.

Oppfinnelsen innbefatter uttrykkelig farmasøytisk egnede derivater av forbindelsene med formel I. F.eks. kan COOH-gruppene i R2 være forestrede. Eksempler på egnede estere er alkyl- og aralkylesterne. Foretrukne estere er metyl, etyl, propyl, butyl, benzyl og (R/S)-1-((isopropoksykarbonyl)oksy)etyl-esterne. Etylesterne er spesielt foretrukne.

Forbindelsene med formel I kan også være solvatisert, f.eks. hydratisert. Hydratiseringen kan utføres under fremstillingsprosessen eller kan finne sted som en følge av hygroskopiske egenskaper hos en i utgangspunktet vannfri forbind-else med formel I.

Forbindelsene med formel I kan inneholde flere asymmetriske sentra og kan foreligge i fonn av optisk rene enantiomere, og blandinger av enantiomere, racemater, optisk rene diastereoisomere, blandinger av diastereoisomere, diastereoisomere racemater eller blandinger av diastereoisomere racemater.

Foretrukne forbindelser med formel I er slike hvori substituenten R2 er bundet til 5-stilling og substituenten R3 er bundet til 4-stilling i tiazolringen.

En gruppe spesielt foretrukne forbindelser med formel I omfatter slike hvori R<5>,R<6>,R<7>og R<8>er hydrogen.

Eksempler på foretrukne forbindelser med formel I er:

rac [1-(4-tert-butyl-2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre,

rac [1-(2-guanidino-4-propyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre,

rac [1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre,

(R)-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]edd rac [1-(2-guanidino-4-fenyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre og rac [1-(4-cyklopentyl-2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-eddiksyre.

En ytterligere gjenstand for oppfinnelsen er en fremgangsmåte for frem-stilling av en forbindelse med formel I hvori en tiazolkarboksylsyre med formel II

omsettes med et amin med formel III

eller et salt derav, idet R<1>, R<3>, R<9>og Het har den forut angitte betydning.

Spesielt foretrukket er en fremgangsmåte hvori koblingen av tiazolkarboksylsyren med aminkomponenten utføres ved hjelp av et koblingsreagens og - under innflytelse av en base. Spesielt egnede koblingsreagenser er f.eks. benzotriazol-1-yloksy-tris(dimetylamino)fosfoniumheksafluorfosfat (BOP) eller O-(benzotriazol-1-yl)-N,N,N',N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat (HBTU). Egnede baser er f.eks. 4-metylmorfolin eller N-metylmorfolin. Alle løsningsmidler som er inerte under de gitte betingelser, kan anvendes som løsningsmidler. DMF er et foretrukket løsningsmiddel for reaksjonen.

En videre gjenstand for oppfinnelsen omfatter mellomproduktene med formel II

hvori R<1>og R3 har de ovenfor angitte betydninger, med det forbehold at, i tilfellet av syrene, er R3 ikke hydrogen eller metyl når R<1>er

og i tilfellet esterne, er R3 ikke hydrogen eller metyl.

Spesielt foretrukne mellomprodukter er: etyl 2-guanidino-4-propyltiazol-5-karboksylat-hydrobromid;

etyl 2-guanidino-4-fenyltiazol-5-karboksylat-hydrobromid;

etyl 4-tert-butyl-2-guanidinotiazol-5-karboksylat-hydrobromid;

etyl 4-cyklopentyl-2-guanidinotiazol-5-karboksylat-hydrobromid;

2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylsyre;

2-guanidino-4-propyltiazol-5-karboksylsyre-hydroklorid;

2-guanidino-4-fenyltiazol-5-karboksylsyre;

4-tert-butyl-2-guanidinotiazol-5-karboksylsyre-hydroklorid;

4-cyklopentyl-2-guanidinotiazol-5-karboksylsyre-hydroklorid;

etyl 2-(3-benzylureido)-4-metyltiazol-5-karboksylat;

2-(3-benzylureido)-4-metyltiazol-5-karboksylsyre;

tert-butyl rac 3-karboksymetoksymetyl-piperidin-1 -karboksylat;

tert-butyl (S)-3-karboksymetoksymetyl-piperidin-1-karboksylat;

tert-butyl (R)-3-karboksymetoksymetyl-piperidin-1 -karboksylat;

tert-butyl rac 2-karboksymetoksymetyl-pyrrolidin-1-karboksylat;

etyl rac (4-benzylmorfolin-2-ylmetoksy)acetat;

etyl rac (morfolin-2-ylmetoksy)acetathydroklorid;

tert-butyl 4-etoksykarbonylmetoksymetyl-piperidin-1-karboksylat;

etyl (piperidin-4-ylmetoksy)-acetat;

tert-butyl rac 3-karboksymetoksypiperidin-1-karboksylat;

etyl rac (piperidin-3-yloksy)acetathydroklorid;

4-metyl-2-(3-metylureido)tiazol-5-karboksylsyre;

tert-butyl (RS)-3-(2-etoksykarbonyl-etylkarbamoyl)piperidin-1-karboksylat;

etyl (RS)-3-[(piperidin-3-karbonyl)amino]propionat-hydroklorid;

tert-butyl (R)-[1-(R)-[1-fenyletyl]pyrrolidin-3-ylmetoksy]acetat;

tert-butyl (R)-(pyrrolidin-3-ylmetoksy)acetat;

tert-butyl (R)-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)pyrrolidin-3-ylmetoksy]-acetat;

tert-butyl (S)-[1-(R)-[1-fenyletyl]pyrrolidin-3-ylmetoksy]acetat;

tert-butyl (S)-(pyrrolidin-3-ylmetoksy)acetat;

tert-butyl (S)-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)pyrrolidin-3-ylmetoksy]-acetat;

tert-butyl 3-(2-etoksykarbonyl-1 -fenyletylkarbamoyl)piperidin-1 -karboksylat;

etyl (RS)-3-fenyl-3-[(RS)-(piperidin-3-karbonyl)amino]propionat-hydroklorid; og tert-butyl [1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-4-yloksy]acetat.

En annen gjenstand for oppfinnelsen er en kjemisk forbindelse for anvendelse som et terapeutisk middel,karakterisert vedat den er en forbindelse ifølge hvert av kravene 1 til 4.

Likeledes er en gjenstand for oppfinnelsen medikamenter eller farmasøytiske blandinger inneholdende en forbindelse med formel I beskrevet ovenfor, og en terapeutisk inert bærer.

Også gjenstand for oppfinnelsen er medikamentene ovenfor som i tillegg inneholder én eller flere forbindelser valgt fra gruppen bestående av forbindelser med formel I, blodplateinhibitorer, antikoagulanter, fibrinolytika samt medikamenter for profylakse og terapi av sykdommer som er forårsaket av en feilfunksjon i bindingen av adhesive proteiner til vitronektinreseptorer.

En gjenstand for oppfinnelsen er også anvendelsen av én av forbindelsene med formel I beskrevet ovenfor, for fremstilling av medikamenter for behandling eller profylakse av neoplasmer, tumormetastase, osteoporose, Pagefs sykdom, diabetisk retinopati, makulær degenerering, resteneose etter vaskulært inngrep, psoriasis, artritt, nyresvikt, samt infeksjoner forårsaket av virus, bakterier eller sopp.

Forbindelsene med formel I forut og deres farmasøytisk anvendelige salter og estere fremstilles ved fremgangsmåter som gjøres tilgjengelige ved foreliggende oppfinnelse. Substituentene anvendt i de følgende skjemaer, har den ovenfor angitte betydning.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen fremstilles ved å omsette en tiazolkarboksylsyre med formelen

med et amin med formelen

eller et salt derav med midlertidig beskyttelse av karboksygruppene tilstede i R<9>.

Koblingen av tiazolkarboksylsyren med aminkomponenten utføres ved hjelp av et koblingsreagens såsom benzotriazol-1-yloksy-tris(dimetylamino)fosfonium-heksafluorfosfat (BOP) eller 0-(benzotriazol-1-yl)-N,N,N,,N'-tetrametyluronium-heksafluorfosfat (HBTU), under innflytelse av en base såsom 4-etylmorfolin eller N-metylmorfolin (N-MM), i et inert løsningsmiddel .såsom DMF, ved romtemperatur (skjema 1).

Den etterfølgende frigjøring av karboksygruppen beskyttet som en ester, utføres ved hjelp av en base såsom vandig LiOH eller vandig NaOH, eller også ved spalting ved bruk av en sterk syre såsom konsentrert saltsyre eller, i tilfellet av en tert-butylester, trifluoreddiksyre.

For fremstilling av de forut nevnte tiazolkarboksylsyrer (J. Med. Chem. 1991, 34, 914) omsettes lett et a-bromketon med formel IV, såsom f.eks. en pyru-druesyreester, i et løsningsmiddel såsom etanol, med et tioureaderivat med formel V, såsom 2-imino-4-tiobiurea, ved høyere temperatur (skjema 2a).

En etterfølgende forsåpning av estergruppen såsom etoksykarbonyl ved bruk av en base såsom vandig NaOH eller KOH, gir et tiazol-4-karboksylsyre-derivat med formel VI.

I en annen fremgangsmåtevariant, kan et substituert tiourea etter cyklisering til tiazol omsettes med et isocyanat såsom benzylisocyanat, i et løsningsmiddel såsom DMF, ved romtemperatur, etterfulgt av en forsåpning av esteren som beskrevet ovenfor.

I en videre fremgangsmåtevariant (skjema 2b), som analogt med fremgangsmåten beskrevet ovenfor, gir tiazol-5-karboksylsyrederivater med formel II (Farmaco 1989, 44, 1011), anvendes det a-halogenketoner med formel VIII.

a-Halogenketonene med formel VIII fremstilles fra de tilsvarende p-keto-estere, såsom etylbutyrylacetat, etylpivaloylacetat, etc, ved halogenering med f.eks.

brom i et løsningsmiddel såsom vann, lett ved en temperatur på 0-5°C (J. Chem. Soc. Perkin I 192, 162).

For fremstillingen av de forannevnte aminkomponenter, omsettes lett en aminoalkohol beskyttet med R<02>hvori R<02>er en nitrogenbeskyttende gruppe såsom Boe, benzyl eller a-metylbenzyl, med en bromalkansyreester såsom etylbromacetat eller etylbrompropionat, i nærvær av en sterk base såsom vandig NaOH (skjema 3a).

En forsåpning av esterfunksjonen som kan ha funnet sted, kan motvirkes enten før spaltning eller samtidig med spaltning av den nitrogenbeskyttende gruppe ved forestring av den frigjorte karboksylsyre. Den nitrogenbeskyttende gruppe Boe spaltes av ved bruk av saltsyre i en alkohol ekvivalent til esteren, såsom metanol eller etanol. Spaltningen av benzyl- eller oc-metylbenzyl-beskyttelsesgruppen utføres ved hydrogenering i etanol i nærvær av Pd/C. Når et andre nitrogenatom er tilstede i heterocykelen, må begge nitrogenatomer hver være bundet til forskjellige beskyttelsesgrupper.

I en fremgangsmåtevariant, kan aminkomponenten også fremstilles fra en aromatisk forløper, såsom f.eks. pyridinylmetoksyeddiksyre, ved hydrogenering i et løsningsmiddel såsom eddiksyre og i nærvær av Pt/C, fortrinnsvis ved høyere temperatur og høyere trykk (skjema 3b).

Forestring av den frie karboksylsyre utføres i henhold til kjente metoder, f.eks. ved bruk av saltsyre i en alkohol såsom metanol eller etanol.

I en videre fremgangsmåtevariant, kan en aminokarboksylsyre beskyttet på nitrogenet med f.eks. tert-butyloksykarbonyl (Boe) eller benzyloksykarbonyl (Cbz), såsom f.eks. N-Boc-piperidin-3-karboksylsyre, omsettes med en annen aminokarboksylsyre beskyttet som en ester, såsom f.eks. etyl-3-amino-3-fenylpropionat, eller et salt derav ved bruk av et koblingsreagens såsom CDMT, under innflytelse av en base såsom N-MM, i et løsningsmiddel såsom THF (skjema 3c).

R02=Boe, Cbz

R<03>= alkyl, aralkyl

Den nitrogenbeskyttende gruppe Boe avspaltes deretter ved bruk av salt-syre i etylacetat, og beskyttelsesgruppen benzyloksykarbonyl (Cbz) spaltes av ved hydrogenering i etanol i nærvær av Pd/C.

Omdannelsen av en forbindelse med formel I i et farmasøytisk anvendelig salt kan utføres ved behandling av en slik forbindelse på vanlig måte med en uorganisk syre, f.eks. en hydrogenhalogensyre, såsom f.eks. saltsyre eller hydro-genbromidsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, osv., eller med en organisk syre, såsom f.eks. eddiksyre, sitronsyre, maleinsyre, fumarsyre, vinsyre, metan-sulfonsyre eller p-toluensulfonsyre.

De tilsvarende karboksylatsalter kan fremstilles fra forbindelsene med formel I ved behandling med fysiologisk fordragelige baser.

Omdannelsen av en forbindelse med formel I i en farmasøytisk anvendelig ester kan foretas ved forestring av en slik forbindelse på vanlig måte eller som beskrevet i eksemplene.

Som forut nevnt, inhiberer forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk anvendelige salter og estere spesielt bindingen av forskjellige adhesive proteiner såsom fibrinogen, vitronektin, von Willebrand-faktor, fibronektin, frombospondin og osteopontin til vitronektinreseptorene (såsom f.eks. av(33, avp5, avB6, avp8, etc.) på overflaten av forskjellige celletyper. De nevnte forbindelser påvirker derfor celle-celle og celle-matriseinteraksjoner. Da vitronektinreseptorene spiller en rolle blant annet i spredning av tumorceller, i den nye vekst av vaskulært vev, i nedbrytningen av benvev, i migreringen av glatte muskelceller i vaskulære vegger og i gjennomtregningen av viruspartikler inn i målceller, kan de nevnte forbindelser anvendes som vitronektinreseptor-antagonister i kontroll og forebygging av neoplasmer, tumormetastase, osteo-porose, Pagefs sykdom, diabetisk retinopati, makulær degenerering, restenose etter vaskulært inngrep, psoriasis, artritt, nyresvikt, samt infeksjoner forårsaket av virus, bakterier eller sopp. Da bindingen av adhesive proteiner til fibrinogen-reseptoren (anbp3) på overflaten av blodplater, praktisk talt ikke inhiberes, kan uønskede bivirkninger såsom f.eks. blødning, undertrykkes ved den terapeutiske anvendelse av de nevnte forbindelser.

Inhiberingen av bindingen av adhesive proteiner såsom f.eks. fibrinogen til - vitronektinreseptorer (såsom f.eks. avP3, avPs, avp6, avp8, etc.) eller til fibrinogen-reseptoren (ocnbP3), med forbindelser med formel I kan bestemmes som beskrevet av L. Alig et al. (J. Med. Chem. 1992, 35, 4393-4407).

I detalj til dette, ble brønner i mikrotiterplater (Nunc-lmmunoplate MaxiSorp) belagt natten over ved 4°C med vitronektinreseptoren avp3(fra human placenta, 100 (al/brønn) i et buffersystem med 150 mmol/liter NaCI, 1 mmol/liter CaCI2, 1 mmol/liter MgCI2, 0,0005% Triton X-100 og 20 mmol/liter Tris HCI, pH 7,4. De ikke-spesifikke bindingsseter ble blokkert ved inkubering med 3,5% bovint serum-albumin (BSAfra Fluka) ved 20°C i minst 1 time. Før begynnelsen av testen, ble platene vasket i hvert tilfelle én gang med 150 mmol/liter NaCI, 1 mmol/liter CaCI2, 1 mmol/liter MgCb og 20 mmol/liter Tris HCI, pH 7,4 (buffer A). De således belagte plater kan lagres i minst

2 måneder i nærvær av 0,05% NaN3(i buffer A) ved 4°C i et fuktighetskammer uten tap av bindingsaktivitet. Fibrinogen (IMCO, fritt for fibronektin) ble fortynnet til 1,5 ug/ml i buffer A i nærvær av 1% BSA. Brønnene belagt med reseptoren, ble inkubert med fibrinogen (100 ul/brønn) natten over ved romtemperatur uten eller i nærvær av økende konsentrasjoner av RGDS (som referansesubstans) eller forbindelsene som skulle måles. Ikke-bundet fibrinogen ble fjernet ved tre gangers vask med buffer A, og bundet fibrinogen ble påvist ved en ELISA-metode. Antistoffer fra kaniner rettet mot humant fibrinogen (Dakopatts, Danmark), fortynnet i buffer A i nærvær av 0,1% BSA, ble tilsatt ved romtemperatur i 1 time, etterfulgt av inkubering med biotinylerte antistoffer rettet mot kanin-immunoglobulin (Amersham) i 30 minutter. Ikke-bundede antistoffer ble fjernet ved tre gangers vasking med buffer A. Der-etter ble det forut dannede streptavidin-biotinylerte peroksidasekompleks (Amersham) tilsatt i 30 minutter. Tre ganger vasking med buffer A ble igjen utført. Etter tilsetning av peroksidasesubstratet ABTS (2,2'-azino-bis(3-etylbenzotiazolin-6-sulfonsyre)

(Boehringer Mannheim), ble enzymaktiviteten målt med et multi-kanalfotometer (Uvmax, Molecular Devices). Forskjellen mellom total bindings-aktivitet (uten en testsubstans) og ikke spesifikk bindingsaktivitet (i nærvær av 100 |iM RGDS) tas som den spesifikke bindingsaktivitet. Konsentrasjonen av en testsubstans som kreves for å inhibere den spesifikke bindingsaktivitet med 50%, ble definert som IC5o.

Isoleringen av reseptoren avb3anvendt i testen, kan utføres som følger: Human placenta lagres ved -80°C umiddelbart etter utskjæringen. For å ekstrahere reseptoren, tines hver placenta på overflaten og skjæres i smale striper med en skalpell. Stykkene vaskes to ganger med en buffer av 150 mmol/liter NaCI, 1 mmol/liter CaCI2, 1 mmol/liter MgCI2og 20 mmol/liter Tris HCI (pH 7,4). Proteinene ekstraheres ved romtemperatur i 1 time med en bufferløsning fra 1% Triton X-100, 150 mmol/liter NaCI, 1 mmol/liter CaCI2, 1 mmol/liter MgCI2, 20 mmol/liter Tris HCI, 0,02% NaN3, 0,5 mmol/liter fenylmetansulfonylfluorid, 1 mmol/liter leupeptin og 2 mmol/liter N-etylmale-imid (pH 7,4) og filtreres gjennom steril gass. Filtratet sentrifugeres ved 30.000 g i 30 minutter ved 4°C. Glykoproteinene separeres først ved hjelp av en konkanavalin A-Sepharose 4B-kolonne. Protein-ene bundet til kolonnen, elueres og settes så på en Aeg-RGDS-kolonne. Etter gjentatt vasking, elueres den bundede vitronektinreseptoren med 3 mmol/liter RGDS i en buffer av 0,1% Triton X-100, 150 mmol/liter NaCI, 20 mmol/liter Tris HCI, 1 mmol/liter CaCI2, 1 mmol/-liter MgCI2, 0,05% NaN3(pH 7,0).

Resultatene oppnådd i den foregående test ved anvendelse av representative forbindelser med formel I som testforbindelser, er oppstilt i den følgende tabell.

Foretrukne forbindelser har en IC50-verdi som er under 100 fxM; spesielt foretrukne forbindelser har en verdi under 10^M.

Forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk anvendelige salter og estere kan anvendes som medikamenter (f.eks. i form av farmasøytiske preparater). De farmasøytiske preparatene kan administreres innvendig såsom oralt (f.eks. i form av tabletter, belagte tabletter, dragéer, hard- og mykgelatinkapsler, løsninger, emulsjoner eller suspensjoner), nasalt (f.eks. i form av nesesprays) eller rektalt (f.eks. i form av suppositorier). Administreringen kan imidlertid også utføres parenteralt såsom intramuskulært eller intravenøst (f.eks. i form av injeksjonsløsninger).

Forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk anvendelige salter og estere kan behandles med farmasøytiske inerte, uorganiske eller organiske hjelpestoffer for fremstilling av tabletter, belagte tabletter, dragéer og hardgelatin-kapsler. Laktose, maisstivelse eller derivater derav, talkum, stearinsyre eller dens salter, osv. kan anvendes, f.eks., som hjelpestoffer for tabletter, dragéer og hard-gelatinkapsler.

Egnede hjelpestoffer for mykgelatinkapsler er f.eks. vegetabilske oljer, vokser, fett, halvfaste substanser og flytende polyoler, osv.

Egnede hjelpestoffer for fremstilling av løsninger og sirups er f.eks. vann, polyoler, sakkarose, invert sukker, glukose, osv.

Egnede hjelpestoffer for injeksjonsløsninger er f.eks. vann, alkoholer, polyoler, glycerol, vegetabilske oljer, osv.

Egnede hjelpestoffer for suppositorier er f.eks. naturlige eller herdede oljer, voks, fett, halvfaste eller flytende polyoler, osv.

Videre kan de farmasøytiske preparater inneholde preserveringsmidler, solubilisatorer, viskositetsøkende substanser, stabilisatorer, fuktemidler, emulgeringsmidler, søtningsmidler, fargemidler, smaksmidler, salter for variering av det osmotiske trykk, buffere, maskeringsmidler eller antioksidanter. De kan også inneholde andre terapeutisk verdifulle substanser.

Forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk anvendelige salter og estere kan anvendes som vitronektinreseptorantagonister, spesielt for behandling eller profylakse av neoplasmer, tumormetastaser, osteoporose, Pagefs sykdom, diabetisk retinopati, makulær degenerering, restenose etter vaskulært inngrep, psoriasis, artritt, nyresvikt, samt infeksjoner forårsaket av virus, bakterier eller sopp. Dosen kan variere innenfor vide grenser og vil selvfølgelig tilpasses de individuelle behov i hvert enkelt tilfelle. I tilfellet oral administrering, skulle en daglig dose på ca. 0,1 mg til 20 mg pr. kg kropps-vekt, fortrinnsvis ca. 0,5 mg til ca. 4 mg pr. kg kroppsvekt (f.eks. ca. 300 mg pr. person), oppdelt i fortrinnsvis 1-3 enkeltdoser, som f.eks. kan bestå av de samme mengder, generelt være passende. Det vil imidlertid være klart at den øvre grense som er gitt ovenfor, kan utvides når det fastslås at dette er påkrevet.

Oppfinnelsen er illustrert i de følgende eksempler, idet eksemplene ikke har noen begrensende karakter.

EKSEMPLER

Liste over vanlige forkortelser:

AcOEt etylacetat

AcOH eddiksyre

Aeg-RGDS aminoglycin-Arg-Gly-Asp-Ser-OH

Boe tert-butoksykarbonyl

BOP (benzotriazol-1-yloksy)-tris-(dimetylamino)fosfoniumheksafluorfosfat BSA bovint serumalbumin

Cbz benzyloksykarbonyl

CDMT 2-klor-4,6-dimetoksy-1,3,5-triazin

DMF dimetylformamid

EDC N-(3-dimetylaminopropyl)-N'-etylkarbodiimidhydroklorid El elektronpåvirkning

ELISA enzymbundet immunosorbentmåling

EtOH etanol

FAB hurtig atombombardement

HBTU 0-(benzotriazol-1-yl)-N,N,N,,N'-tetrametyluroniumheksafluorfosfat ISP ionespray (positivt ladede ioner)

MeCN acetonitril

MeOH metanol

MS massespektroskopi

N-MM N-metylmorfolin

RGDS H-Arg-Gly-Asp-Ser-OH

RP reversfase

RT romtemperatur

m.p. smeltepunkt

t-BuOH tert-butanol

TFA trifluoreddiksyre

Eksempel 1

13,9 ml etylbrompyruvat settes til en løsning av 11,81 g 2-imino-4-tiobiuret (Aldrich) i 100 ml etanol, og reaksjonsblandingen oppvarmes under tilbakeløp i 3 timer (J. Med. Chem. 34, 914-918 (1991)). Deretter avkjøles blandingen til rom-temperatur, og reaksjonsproduktet utfelles ved tilsetning av 550 ml etylacetat og filtreres fra. Det oppnås 14,6 g gulaktig etyl-2-guanidintiazol-4-karboksylathydro-bromid. MS: 214 (M)<+>.

Eksempel 2,

a) 1,62 ml brom settes dråpevis i løpet av 10 minutter under røring og avkjøling ved 0-5°C, til en 2-faseblanding av 5,06 ml etylbutyrylacetat og 14,4 ml vann (J. Med.

Chem. 34, 914-918 (1991)). Blandingen røres i 30 minutter til ved 0°C, og deretter ekstraheres produktet med eter. Etter tørking oppnås 7,6 g rått bromketon, som umiddelbart anvendes i eksempel 3. b) Analogt med fremgangsmåten i eksempel 2a ved bruk av etylbenzoyl-acetat eller etylpivaloylacetat eller etylcyklopentylkarbonylacetat i stedet for

etylbutyrylacetat, fremstilles det tilsvarende promketon.

Eksempel 3

Analogt med fremgangsmåten i eksempel 1 ved bruk av etyl-2-kloraceto-acetat eller bromketonene fremstilt under eksempel 2, i stedet for brompyruvat, fremstilles de følgende forbindelser:

a) etyl 2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylathydroklorid, MS: 228 (M)<+>,

b) etyl 2-guanidino-4-propyltiazol-5-karboksylathydrobromid, MS: 256 (M)<+>,

c) etyl 2-guanidino-4-fenyltiazol-5-karboksylathydrobromid, MS: 290 (M)<+>,

d) etyl 4-tert-butyl-2-guanidinotiazol-5-karboksylathydromid, MS: 271 (M+H)<+>,

e) etyl 4-cyklopentyl-2-guanidinotiazol-5-karboksylathydromid, MS: 283 (M+H)<+>.

Eksempel 4

220 mg 2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylsyre, 265 mg etyl (RS)-3-[(piperidin-3-karbonyl)amino]propionathydroklorid, 3 ml DMF, 0,34 ml N-metylmorfolin (N-MM) og 569 mg 0-(benzotriazol-1-yl)-N,N,N\N'-tetrametyluronium-heksafluorfosfat (HBTU) røres ved romtemperatur i 22 timer. Reaksjonsbland-ingen fortynnes med etylacetat og vaskes først med en fortynnet vandig løsning av natriumkarbonat og natriumklorid, deretter med fortynnet natriumkloridløsning og til slutt med mettet natriumkloridløsning. Den organiske fasen tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum. Kromatografi på kiselgel med etylacetat-etanol 5:1, gir 270 g etyl (RS)-3-[[1 -(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)-piperidin-3-karbonyl]-amino]propionat som et lyst gult skum. MS: 411 (M+H)<+>.

Utgangsmaterialene kan fremstilles som følger:

a) 4,59 g (RS)-piperidin-1,3-dikarboksylsyre-1-tert-butylester, 3,51 g 2-klor-4,6-dimetoksy-[1,3,5]-triazin (CDMT), 60 ml THF og 2,25 ml N-MM røres under argon ved 0°C i 3 timer. Etter tilsetning av 3,07 g p-alaninetylesterhydroklorid og 2,25 ml N-MM, røres blandingen ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsbland-ingen fortynnes med etylacetat og vaskes i rekkefølge med iskald fortynnet salt-syre, vann, fortynnet natriumkarbonatløsning, vann og mettet natriumklorid-løsning. Etter tørking over natriumsulfat og inndamping av løsningsmiddelet, opp-nås 6,16 g (RS)-3-(2-etoksykarbonyl-etylkarbamoyl)piperidin-1-karboksylsyre-tert-butylester som en lys gul olje. MS: 329 (M+H)<+>. b) 985 mg (F5S)-3-(2-etoksykarbonyl)etylkarbamoyl)piperidin-1-karboksylsyre-tert-butylester oppløses i 4,5 ml etylacetat, behandles med 4,5 ml 4N HCI i etyl-acetat og røres ved romtemperatur i 1 time. Etter fordampning av løsningsmiddel-et i vakuum, oppnås 803 mg etyl (RS)-3-[(piperidin-3-karbonyl)amino]propionat-hydroklorid (1:1), smp. 105-108°C, MS: 299 (M+H)<+>. c) 2,65 g etyl 2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylathydroklorid (fremstilt ifølge eksempel 3) oppvarmes ved 75°C i 7 timer i 70 ml etanol og 11 ml 2N NaOH.

Reaksjonsblandingen inndampes til tørrhet i vakuum. Resten tas opp i 40 ml etanol, løsningen filtreres klar, og produktet utfelles med 2 ml eddiksyre. Det oppnås 1,82 g 2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylsyre med smeltepunkt 196°C.

Eksempel 5

103 mg etyl (RS)-3-[[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-karbonyl]amino]propionat får stå ved romtemperatur i 2,1 ml 25% saltsyre i 6 timer. Løsningen inndampes, og resten tas opp i vann og inndampes igjen. Det oppnås 92 mg (RS)-3-[[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-karbonyl]amino]propionsyrehydroklorid (1:2) som et hvitt skum, MS: 383 (M+H)<+>.

Eksempel 6

154 mg tert-butyl-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-4-yloksyjacetat oppløses i 1,5 ml diklormetan og behandles med 1,5 ml trifluoreddiksyre. Etter 2 timer inndampes blandingen i vakuum. Resten oppløses i vann, og løsningen inndampes igjen. Det oppnås 209 mg [1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-4-yloksy]eddiksyretrifluoracetat (1:2) som et lyst hygroskopisk skum, MS: 342 (M+H)<+>.

Utgangsmaterialet (smp. 205°C, MS: 398 (M+H)<+>) oppnås ved kobling av 2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylsyre med tert-butyl(piperidin-4-yloksy)acetat ifølge fremgangsmåten som er angitt i eksempel 4.

Eksempel 7

Analogt med eksempel 4, oppnås ved kobling av 2-guanidino-tiazol-4-karboksylsyrenatriumsalt med etyl (RS)-3-[(piperidin-3-karbonyl)amino]propionat-hydroklorid etyl-(RS)-3-[[1-(2-guanidino-tiazol-4-karbonyl)piperidin-3-karbonyl]-aminojpropionat som et hvitt skum. MS: 397 (M+H)<+>.

Eksempel 8

Analogt med eksempel 5, fremstilles fra etyl (RS)-3-[[1-(2-guanidino-tiazol-4-karbonyl)piperidin-3-karbonyl]amino]propionat (RS)-3-[[1-(2-guanidino-tiazol-4-karbonyl)piperidin-3-karbonyl]amino]propionsyre som hydrokloridet. Dette nøytraliseres i vann med NH3og renses på Kieselgel 100 Cis-reversfase. Det oppnås (RS)-3-[[1-(2-guanidino-tiazol-4-karbonyl)piperidin-3-karbonyl]amino]-propionsyre som et hvitt skum, MS: 369 (M+H)<+>.

Eksempel 9

140 mg tert-butyl (R)-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)pyrrolidin-3-ylmetoksyjacetat omsettes som i eksempel 6. Det rå trifluoracetat oppløses i vann, nøytraliseres med fortynnet NH3, renses på Kieselgel 100 Ci8-reversfase og frysetørkes fra vann. Det oppnås 99 mg (R)-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)pyrrolidin-3-ylmetoksy]eddiksyre, smp. 136°C (sintring), [a]D= +14,2°C, (H20, c = 0,5), MS: 342 (M+H)<+>.

a) 20 mg tetrabutylammoniumbromid i 1 ml vann og deretter, i løpet av 5 minutter, 20 g 50% NaOH i vann, tilsettes dråpevis til en blanding av 2,05 g (R)-1- -

[(R)-a-metylbenzyl]-3-pyrrolidinmetanol, 25 ml toluen og 2,2 ml tert-butyl-brom-acetat under kraftig røring. Etter 6,5 timer fortynnes blandingen med toluen, vaskes nøytral med vann, tørkes og inndampes i vakuum. Kromatografi på kiselgel gir 2,1 g tert-butyl (R)-[1-(R)-[1-fenyletyl]pyrrolidin-3-ylmetoksy]acetat, [a]D= +29,2°C, (MeOH, c = 1,0), MS: 319 (M)<+>. b) Ved katalytisk hydrogenering på Pd/C i EtOH, oppnås derifra tert-butyl (R)-(pyrrolidin-3-ylmetoksy)acetat, MS: 216 (M+H)<+>. c) Ved kobling av 2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylsyre med tert-butyl (R)-(pyrrolidin-3-ylmetoksy)acetat ifølge fremgangsmåten som er angitt i eksempel 4,

oppnås tert-butyl (R)-[1 -(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)-pyrrolidin-3-

ylmetoksy]acetat som et lyst gult harpiksaktig skum, [a]D= +3,2°C, (MeOH= 0,5), MS: 398(M+H)<+>.

Eksempel 10

Analogt med eksempel 9 fremstilles (S)-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)pyrrolidin-3-ylmetoksy]eddiksyre; smp. 139°C (sintring), [oc]d= -13,6°C, (H20, c = 0,5), MS: 342 (M+H)<+>.

I tillegg fremstilles de følgende mellomprodukter analogt:

a) tert-Butyl (S)-[1-(R)-[1-fenyletyl]pyrrolidin-3-ylmetoksy]acetat, [a]D= +42,7°C, (MeOH, c = 1,0), MS: 319(M+H)<+>.

b) tert-Butyl (S)-(pyrrolidin-3-ylmetoksy)acetat, MS: 216 (M+H)<+>.

c) tert-Butyl (S)-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)pyrrolidin-3-ylmetoksy]acetat, lyst gult harpiksaktig skum, [a]D= -2,4°C, (MeOH, c = 0,5), MS: 398 (M+H)+.

Eksempel 11

På samme måte som beskrevet i eksempel 4, oppnås fra 2-guanidino-tiazol-5-karboksylsyre og etyl (RS)-(piperidin-3-ylmetoksy)acetathydroklorid etyl-(RS)-[1-(2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]acetat, smp. 156°C, MS: 370

(M+H)<+>.

2-Guanidino-tiazol-5-karboksylsyre fremstilles fra etyl 2-guanidino-tiazol-5-karboksylat ved forsåpning med natriumhydroksydløsning i alkohol, fortynning med vann og felling med saltsyre ved pH 3, smp. 219°C.

Eksempel 12

Analogt med eksempel 5, fremstilles fra etyl (RS)-[1-(2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]acetat etter inndamping av reaksjonsløsningen og gnidning av resten i eter, (RS)-[1-(2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-yl-metoksy]acetathydroklorid (1:1), smp. 75°C (spaltning), MS: 342 (M+H)<+>.

Eksempel 13

Analogt med eksempel 4, fremstilles fra 2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylsyre og etyl (RS)-3-fenyl-3-[(RS)-(piperidin-3-karbonyl)amino]propionat-hydroklorid etter kromatografi på kiselgel med diklormetan:etanol, en blanding av etyl (RS)- og (SR)-3-[[(RS)-1 -(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-karbonyl]amino]-3-fenylpropionat som et lyst gult skum, MS: 487 (M+H)<+>.

Utgangsmaterialet kan fremstilles som følger:

a) Analogt med eksempel 4a, fremstilles fra (RS)-piperidin-l ,3-dikarboksyl-syre-1-tert-butylester og etyl (RS)-3-amino-3-fenylpropionathydroklorid tert-butyl-3-(2-etoksykarbonyl-1-fenyletylkarbamoyl)piperidin-1-karboksylat som en blanding av diastereomere, MS: 405 (M+H). b) Som angitt i eksempel 4b, fremstilles derifra etyl (RS)-3-fenyl-3-[(RS)-(piperidin-3-karbonyl)amino]propionathydroklorid (1:1), MS: 304 (M)<+>.

Eksempel 14

243 mg av en blanding av etyl (RS)- og (SR)-3-[[(RS)-1-(2-gunidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-karbonyl]amino]-3-fenylpropionat får stå i 5 ml 25% saltsyre ved romtemperatur i 24 timer. Løsningen inndampes, resten opp-løses i vann, og løsningen justeres til pH 8 med ammoniakk. Fellingen filtreres fra under vakuum og renses ved gjentatt gnidning i vann. Det oppnås 77 g av en blanding av (RS)- og (SR)-3-[[(RS)-1 -(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)-piperidin-3-karbonyl]amino]-3-fenylpropionsyre, smp. 174°C, MS: 459 (M+H)<+>.

Eksempel 15

146 ml 3N natriumhydroksydløsning settes til 14,6 g ester fremstilt under eksempel 1, og reaksjonsblandingen kokes under tilbakeløp i 3 timer (J. Med. Chem. 34, 914-918 (1991)). Deretter avkjøles reaksjonsblandingen til rom-temperatur, surgjøres med 73 ml 6N saltsyre og inndampes til 1/4 av volumet. Det utfelte materialet filtreres fra og vaskes med vann. Etter tørking oppnås 9,44 g beige 2-guanidino-tiazol-4-karboksylsyrehydroklorid. MS: 186 (M)<+>.

Eksempel 16

Analogt med fremgangsmåten i eksempel 15, fremstilles fra esterne oppnådd ifølge eksempel 3 de følgende forbindelser:

a) 2-guanidino-4-metyltiazol-5-karboksylsyre, MS: 200 (M)<+>,

b) 2-guanidino-4-propyltiazol-5-karboksylsyrehydroklorid, MS: 229 (M+H)<+>,

c) 2-guanidino-4-fenyltiazol-5-karboksylsyre, MS: 263 (M+H)<+>,

d) 4-tert-butyl-2-guanidino-tiazol-5-karboksylsyrehydroklorid, MS: 243 (M+H)<+>, e) 4-cyklopentyl-2-guanidino-tiazol-5-karboksylsyrehydroklorid, MS: 255 (M+H)<+>.

Eksempel 17

a) 4,05 ml benzylisocyanat settes til en løsning av 5,0 g etyl 2-amino-4-metyl-tiazol-5-karboksylat i 50 ml DMF. Reaksjonsblandingen røres ved romtemperatur

natten over, inndampes på en rotasjonsfordamper, og resten oppslemmes i metylenklorid:metanol 1:1. Det uløselige materialet filtreres fra og tørkes. Det oppnås 4,6 g fargeløst etyl 2-(3-benzylureido)-4-metyltiazol-5-karboksylat, MS: 320

(M+H)<+>.

b) En suspensjon av 3,6 g av esteren fremstilt under a), i 36 ml etanol, behandles med 68 rnMN natriumhydroksydløsning og kokes ved tilbakeløp i 8 timer. Deretter

helles reaksjonsblandingen i 70 ml 1N iskald saltsyre, og løsningen inndampes til det halve volumet. Etter avkjøling filtreres de utskilte krystaller fra og tørkes. Det oppnås således 2,25 g fargeløs 2-(3-benzylureido)-4-metyltiazol-5-karboksylsyre. MS: 292

(M+H)<+>.

Eksempel 18

a) 200 ml 50% natriumhydroksydløsning og 1 g butylammoniumhydrogen-sulfat settes til en løsning av 21,5 g tert-butyl rac-3-hydroksymetyl-piperidin-1-karboksylat

(K. Hilpert et al., J. Med. Chem., 1994, 37, 3889; EP 0 468 231) i 200 ml toluen. To-faseblandingen avkjøles til 15°C og behandles med 30 ml etylbrom-acetat under kraftig røring. Etter røring ved romtemperatur i 2,5 timer, helles reaksjonsblandingen på is-vann og ekstraheres to ganger med eter. De organiske fasene vaskes fire ganger med vann. De sammenslåtte vandige fasene surgjøres med konsentrert saltsyre og behandles to ganger med etylacetat. Etyl-acetatfasene vaskes med natriumkloridløsning, tørkes og inndampes. Det oppnås 18,3 g tert-butyl rac-3-karboksymetoksymetyl-piperidin-1-karboksylat som en gul olje; MS: 273 (M)<+>.

b) Hydrogenklorid ledes i 10 minutter ved 0°C inn i en løsning av 18,3 g av materialet oppnådd under a) i 183 ml etanol. Deretter røres reaksjonsblandingen ved

0°C i 2 timer til, inndampes så på en rotasjonsfordamper, og resten tørkes. Det oppnås 9,6 g lys beige krystallinsk etyl rac-(piperidin-3-ylmetoksy)acetat-hydroklorid. MS: 202 (M+H)+.

Eksempel 19

a) De følgende forbindelser fremstilles analogt med fremgangsmåten i eksempel 18a), med ved å bruke a) tert-butyl (S)-3-hydroksymetyl-piperidin-1 -karboksylat eller b) tert-butyl (R)-3-hydroksymetyl-piperidin-1-karboksylat eller c) rac-Boc-prolinol (EP 0 468 231) i stedet for tert-butyl rac-3-hydroksymetyl-piperidin-1-karboksylat: a1) tert-butyl (S)-3-karboksymetoksymetyl-piperidin-1-karboksylat, MS: 273 (M)<+>,

b1) tert-butyl (R)-3-karboksymetoksymetyl-piperidin-1-karboksylat, MS: 273 (M)<+>,

c1) tert-butyl rac-2-karboksymetoksymetyl-pyrrolidin-1-karboksylat, MS: 260

(M+H)<+>,

b) fra produktene a1), b1), c1) fremstilles analogt med produktene i eksempel 18b) de tilsvarende aminoesterhydroklorider a2), b2), c2), som anvendes

umiddelbart.

Eksempel 20

a) Analogt med fremgangsmåten beskrevet i eksempel 18a), men ved å bruke etylbrompropionat istedet for etylbromacetat, oppnås tert-butyl rac-3-(2-etoksykarbonyl-etoksymetyl)piperidin-1 -karboksylat, MS: 316(M+H)<+>. b) Analogt med fremgangsmåten beskrevet i eksempel 18b), men ved å bruke produktene oppnådd i henhold til eksempel 20a), oppnås det tilsvarende fri amin-hydroklorid, som anvendes direkte.

Eksempel 21

a) Analogt med fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 18a), men ved å bruke rac-4-fenylmetyl-2-morfolinmetanol i stedet for tert-butyl 3-hydroksymetyl-piperidin-1-karboksylat, oppnås etyl rac-(4-benzylmorfolin-2-ylmetoksy)acetat. MS: 294 (M+H)<+>.

b) 1,0 g av esteren oppnådd undera) oppløses i 10 ml etanol, behandles med 3,4 ml 1N saltsyre og 0,1 g palladium-på-kull og hydrogeneres. Etter fjerning av

katalysatoren ved filtrering og inndamping av filtratet, oppnås 0,8 g etyl rac-(morfolin-2-ylmetoksy)acetathydroklorid, som anvendes umiddelbart. MS: 204 (M+H)<+>.

Eksempel 22

a) En løsning av 20,0 g 4-pyridinylmetoksyeddiksyre i 200 ml eddiksyre, behandles med 2 g platina-på-kull og hydrogeneres i 24 timer ved 60°C under 100

bar hydrogen. Katalysatoren filtreres fra, og filtratet inndampes. 24,5 g rest oppnås således.

b) Saltsyregass ledes inn i en løsning av resten oppnådd under a) i 245 ml etanol ved 0°C i 10 minutter. Deretter røres reaksjonsblandingen ved 0°C i 2 timer til, inndampes så på en rotasjonsfordamper, og resten tørkes. 24,0 g brun olje oppnås. c) En løsning av produktet oppnådd under b) i 240 ml dioksan, behandles med 25,2 ml 4-etylmorfolin og en løsning av 22,9 g di-t-butyldikarbonat i 50 ml dioksan og røres ved romtemperatur natten over. Reaksjonsblandingen inn-dampes, resten tas opp i etylacetat og ristes én gang med 5% kaliumhydrogen-sulfat:10% kaliumsulfatløsning og to ganger med vann. Den organiske fasen tørkes og inndampes, og resten kromatograferes på kiselgel med heksan:etyl-acetat 4:1. 6,4 g tert-butyl 4-etoksykarbonylmetoksymetyl-1-piperidin-1-karboksylat oppnås således. MS: 301 (M+H)<+>. d) Produktet oppnådd under c), omsettes analogt med fremgangsmåten beskrevet i eksempel 18b). Det oppnås således 5,4 g etyl-(piperidin-4-yl-metoksy)acetat, MS: 202 (M+H)<+>.

Eksempel 23

Analogt med eksempel 18, men ved å bruke tert-butyl rac-3-hydroksy-piperidin-1-karboksylat i stedet for tert-butyl 3-hydroksymetyl-piperidin-1-karboksylat, oppnås de følgende to produkter:

a) tert-butyl rac-3-karboksymetoksy-piperidin-1-karboksylat, MS: 260 (M+H)<+>.

b) etyl rac-(piperidin-3-yloksy)acetathydroklorid, MS: 188(M+H)<+>.

Eksempel 24

0,9 g etyl rac-(piperidin-3-ylmetoksy)acetathydroklorid (eksempel 18b) oppløses i 20 ml dimetylformamid, behandles med 2,18 ml 4-etylmorfolin, 1,0 g av syren fra eksempel 16e) og 1,52 g benzotriazol-l-yloksy-tris(dimetylamino)-fosfoniumheksafluorfosfat (BOP). Reaksjonsblandingen røres ved romtemperatur natten over og inndampes deretter på en rotasjonsfordamper. Resten kromatograferes på en RP-18-kolonne med en vann:acetonitrilgradient. Det oppnås således 0,6 g krystallinsk etyl rac-[1-(4-cyklopentyl-2-guanidino-tiazol-5-yl-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]acetat. MS: 438 (M+H)<+>.

Eksempel 25

De følgende forbindelser ble fremstilt analogt med eksempel 24 ved bruk av hydrokloridet fra eksempel 18 og syrene fra eksempel 15 og eksempel 16: a) etyl rac-[1-(2-guanidino-tiazol-4-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]acetat, MS: 370 (M+H)<+>, b) etyl rac-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-acetatheksafluorfosfat, MS: 384 (M+H)<+>, c) etyl rac-[1 -(2-guanidino-4-propyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-acetat, MS: 412 (M+H)+, d) etyl rac-[1 -(2-guanidino-4-fenyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-acetat, MS: 446 (M+H)<+>, e) etyl rac-[1-(4-tert-butyl-2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksyjacetat, MS: 426 (M+H)<+>.

Eksempel 26

0,35 g av esteren fremstilt i eksempel 24, oppslemmes i 3,5 mol tetrahydro-furan og behandles med 2,4 ml av en 1N vandig hydroksydløsning. Blandingen røres ved romtemperatur i 2 timer, nøytraliseres ved tilsetning av 2,4 ml 1N saltsyre og inndampes på en rotasjonsfordamper. Etter kromatografi av resten på en RP-18-kolonne med en vann:acetonitrilgradient, oppnås 0,32 g av fargeløs krystallinsk rac-[1-(4-cyklopentyl-2-guanidino-tiazol-5-ylkarbonyl)piperidin-3-yl-metoksy]eddiksyre. MS: 410(M+H)<+>.

Eksempel 27

De følgende produkter oppnås analogt med eksempel 26, men ved å bruke esterne fra eksempel 25: a) rac-[1-(2-guanidino-tiazol-4-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre, MS: 342 (M+H)<+>, b) rac-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddik-syre, MS: 356(M+H)<+>, c) rac-[1-(2-guanidino-4-propyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddik-syre, MS: 384(M+H)<+>, d) rac-[1-(2-guanidino-4-fenyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddik-syre, MS: 418(M+H)<+>, e) rac-[1-(4-tert-butyl-2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-eddiksyre, MS: 398 (M+H)<+>.

Eksempel 28

De følgende forbindelser fremstilles analogt med eksempel 24 ved å bruke hydrokloridene fra eksempel 19a2), b2), c2) og henholdsvis eksempel 20 eller eksempel 21b) eller eksempel 22d) og syren fra eksempel 16a):

a) etyl (S)-[1 -(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-acetat, MS: 384 (M+H)\ b) etyl (R)-[1 -(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-acetat, MS: 384 (M+H)<+>, c) etyl rac-[1 -(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)pyrrolidin-2-ylmetoksy]-acetat, MS: 370 (M+H)<+>, d) etyl rac-3-[1 -(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-propionat, MS: 398 (M+H)<+>, e) etyl rac-[4-(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)morfolin-2-ylmetoksy]-acetat, MS: 386 (M+H)+, f) etyl [1-(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)piperidin-4-ylmetoksy]acetat, MS: 384(M+H)<+>.

Eksempel 29

De følgende produkter fremstilles analogt med eksempel 26, men ved å bruke esterne fra eksempel 28: a) (S)-[1-(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-eddiksyre, MS: 356 (M+H)+, b) (RS)-[1-(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-eddiksyre, MS: 356 (M+H)<+>, c) rac-[1-(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)pyrrolidin-2-ylmetoksy]-eddiksyre, MS: 342 (M+H)<+>, d) rac-[1-(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-propionsyre, MS: 370 (M+H)<+>, e) rac-[4-(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)morfolin-2-ylm^ MS: 358(M+H)<+>, f) etyl-[1-(2-guanidino-4-metyl-tiazol-5-karbonyl)piperidin-4-ylmetoksy]acetat, MS: 356(M+H)<+>.

Eksempel 30

Analogt med eksempel 24, men ved å bruke aminet fra eksempel 18b) og syren fra eksempel 17b) i stedet for syren fra eksempel 15, oppnås etyl rac-[1-[2-(3-benzylureido)-4-metyltiazol-5-karbonyl]piperidin-3-ylmetoksy]acetat, MS: 475 (M+H)<+>.

Eksempel 31

Den følgende syre oppnås analogt med eksempel 26, men ved å bruke esteren fra eksempel 30: rac-[1-[2-(3-benzylureido)-4-metyltiazol-5-karbonyl]piperidin-3-ylmetoksy]-eddiksyre, MS: 447 (M+H)<+>.

Eksempel 32

Analogt med eksempel 24, men ved å bruke aminet fra eksempel 22d) oppnås: etyl [1-(2-guanidino-tiazol-4-karbonyl)piperidin-4-ylmetoksyacetat, MS: 370 (M+H)<+>.

Eksempel 33

Analogt med eksempel 24, men ved å bruke hydrokloridetfra eksempel 23 og syren fra eksempel 16a) oppnås: etyl rac-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-yloksy]acetat, MS: 370

(M+H)<+>.

Eksempel 34

Analogt med eksempel 24, men ved å bruke syren fra eksempel 35 og hydrokloridet fra eksempel 18b) oppnås: etyl rac-[1-[4-metyl-2-(3-metylureido)tiazol-5-karbonyl]piperidin-3-ylmetoksy]-acetat, MS: 398 (M)<+>.

Eksempel 35

Etyl 4-metyl-2-[[(metylamino)karbonyl]amino]tiazol-5-karboksylat hydrolyseres til den tilsvarende 4-metyl-2-(3-metylureido)tiazol-5-karboksylsyren, MS: 214 (M-H)", analogt med eksempel 15.

Eksempel 36

De følgende produkter oppnås analogt med eksempel 26, men ved å bruke esteren fra eksempel 32 eller eksempel 33 eller eksempel 34: a) [1-(2-guanidino-tiazol-4-karbonyl)piperidih-4-ylmetoksy]eddiksyre, MS: 342

(M+H)<+>,

b) rac-[1 -(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-yloksy]eddiksyre, MS: 342 (M+H)<+>, c) rac-[1-[4-metyl-2-(3-metylureido)tiazol-5-karbonyl]piperidin-3-ylmetoksy]-eddiksyre, MS: 371 (M+H)<+>.

Eksempel A

En forbindelse med formel I kan anvendes på i og for seg kjent måte som aktiv bestanddel for fremstilling av tabletter med den følgende sammensetning:

Eksempel B

En forbindelse med formel I kan brukes på i og for seg kjent måte som aktiv bestanddel for fremstilling av kapsler med den følgende sammensetning:

Claims

1. Forbindelser,karakterisert vedformel I

hvori R<1>er R2 er

hvori Het er en piperidyl-, pyrrolidinyl- eller morfolinring som er substituert med R<9>, R<3>er hydrogen, CrC6-alkyl, C3-C7-cykloalkyl eller fenyl; R<4>er Ci-C6-alkyl eller fenyl; R<5>,R6, R7 og R<8>er hydrogen; R<9>er

R<10>er fenyl, a til i er null eller hele positive tall, hvorved a og b hver uavhengig er null til 4, d er null eller 1, idet f er lik null når d er lik null, summen av c, d og e er > 1 og < 4, f og h er hver uavhengig null eller 1, idet i er forskjellig fra null når h er lik 1. summen av g, h og i er > 2 og < 5; og deres farmasøytisk anvendelige salter og estere.

2. Forbindelser ifølge krav 1, karakterisert vedat R2 er bundet til 5-stilling og R3 er bundet til 4-stilfing i tiazolringen.

3. Forbindelser ifølge hvert av kravene 1 og 2, karakterisert vedat R5,R<6>, R7 ogR<8>er hydrogen.

4. Forbindelser ifølge krav 1 til 3, karakterisert vedat de er valgt fra: rac [1-(4-tert-butyl-2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre, rac [1-(2-guanidino-4-propyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre, rac [1-(2-guaniclino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre, (R)-[1-(2-guanidino-4-metyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre, rac [1 -(2-guanidino-4-fenyltiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]eddiksyre og rac [1-(4-cyklopentyl-2-guanidino-tiazol-5-karbonyl)piperidin-3-ylmetoksy]-eddiksyre.

5 Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge hvert av kravene 1 til 4, karakterisert vedomsetning av en tiazolkarboksylsyre med formel II med et amin med formel III eller et salt derav, hvori R<1>, R<3>, R<9>og Het har den i krav 1 angitte betydning.

6. Forbindelser,karakterisert vedformel II

hvori R<1>og R3 er som definert i krav 1 til 4, og deres salter og estere, med det forbehold at, i tilfellet av syrene, når R<1>er

er R<3>ikke hydrogen eller metyl, og i tilfellet av esterne, er R<3>ikke hydrogen eller metyl.

7. Kjemisk forbindelse for anvendelse som et terapeutisk middel,karakterisert vedat den er en forbindelse ifølge hvert av kravene 1 til 4.

8. Farmasøytisk preparat, karakterisert vedat det inneholder en forbindelser ifølge hvert av kravene 1 til 4 og en terapeutisk inert bærer.

9. Farmasøytisk preparat ifølge krav 8, karakterisert vedat det i tillegg inneholder én eller flere forbindelser valgt fra gruppen bestående av forbindelser med formel I, blodplateinhibitorer, antikoagulanter, fibrinolytika og medikamenter for profylakse og terapi av sykdommer som er forårsaket av en feilfunksjon av bindingen av adhesive proteiner til vitronektinreseptorer:

10. Anvendelse av forbindelser ifølge hvert av kravene 1 til 4 for fremstilling av medikamenter for behandling av profylakse av neoplasmer, tumormetastase, osteoporose, Pagefs sykdom, diabetisk retinopati, makulær degenerering, restenose etter vaskulært inngrep, psoriasis, artritt, nyresvikt, samt infeksjoner forårsaket av virus, bakterier eller sopp.