NO311672B1 - Nye forbindelser, farmasöytisk preparat inneholdende slike forbindelser, deres anvendelser, og fremgangsmåter for deresfremstilling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye forbindelser og terapeutisk akseptable salter derav, som inhiberer eksogent eller endogent stimulert mavesyresekresjon og således kan anvendes i forebyggelsen og behandlingen av gastrointestinale inflamatoriske sykdommer. Ifølge ytterligere aspekter angår oppfinnelsen forbindelser ifølge oppfinnelsen for anvendelse i terapi; fremgangsmåter for fremstilling av slike nye forbindelser; farmasøytiske preparater inneholdende minst én forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, som aktiv bestanddel; og anvendelsen av de aktive forbindelsene i fremstillingen av legemidler for den ovenfor angitte medisinske bruk.

Benzimidazolderivater av følgende formel, som er aktive som antiulcusmidler, er beskrevet i EP-B-0 266 326 og i US 5.106.862: hvor R<1> blant annet er en arylgruppe av formelen:

hvor hver av R<7>, R<8> og R<9> uavhengig representerer blant annet H eller C1-C6 alkyl, eller halogen;

R<2> er blant annet H;

R<3> er blant annet H eller Ci-C6 alkyl;

n er et helt tall 0-6;

R<4>, R<5> og R<6> er H ellerCi-C6 alkyl;

A er alkylen med opptil 6 karbonatomer eventuelt avbrutt av et heteroatom slik som O eller N.

For en oversikt over mavesyrepumpens farmakologi (H+, K<+->ATPase), vises det til Sachs et al. (1995) Annu. Rev. Pharmcol. Toxicol. 35: 277-305.

Det har overraskende blitt funnet at forbindelser av formel I, som er substituerte benzimidazolderivater hvor fenylgruppedelen er substituert med lavere alkyl i 2- og 6-stillingen, er spesielt effektive som inhibitorer av gastrointestinal H+, K<+->ATPase og derved som inhibitorer av mavesyresekresjon.

Ifølge et aspekt angår oppfinnelsen således forbindelser som er kjennetegnet ved at de har den generelle formel I:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor

R<1> er lavere alkyl;

R er lavere alkyl;

R<3>, som er i stilling 3,4 eller 5 i fenylringen, er

(a) H,

(b) halogen, eller

(c) lavere alkyl;

R<4> er,

(a) H, eller

(b) lavere alkyl;

X, som er forbundet med heterocykelen i 4- eller 7-stillingen, er

(a) NH, eller

(b) O.

Det heri benyttede uttrykk "lavere alkyl" betegner en rettkjedet eller forgrenet alkyl-gruppe med fra 1 til 6 karbonatomer. Eksempler på nevnte lavere alkyl inkluderer metyl, etyl, n-propyl, iso-propyl, n-butyl, iso-butyl, sek-butyl, t-butyl og rettkjedet og forgrenet pentyl og heksyl.

Betegnelsen "halogen" inkluderer fluor, klor, brom og iod.

Både rene enantiomerer, racemiske blandinger og ulike blandinger av to enantiomerer omfattes av foreliggende oppfinnelse. Det skal forstås at alle de mulige diastereomere formene (rene enantiomerer, racemiske blandinger og ulike blandinger av to enantiomerer) omfattes av oppfinnelsen. Også innbefattet i oppfinnelsen er derivater av forbindelsene av formel I som har den biologiske funksjonen til forbindelsene av formel

I.

Avhengig av prosessbetingelsene oppnås sluttproduktene av formel I enten i nøytral form eller saltform. Både den frie basen og saltene av disse sluttproduktene omfattes av oppfinnelsen.

Syreaddisjonssalter av de nye forbindelsene kan på i og for seg kjent måte omdannes til den frie basen ved bruk av basiske midler slik som alkali eller ioneveksling. Den oppnådde frie basen kan også danne salter med organiske eller uorganiske syrer.

Ved fremstillingen av syreaddisjonssalter anvendes fortrinnsvis slike syrer som danner hensiktsmessige terapeutisk akseptable salter. Eksempler på slike syrer er hydrohalogen-syrer slik som saltsyre, svovelsyre, fosforsyre, salpetersyre, alifatiske, alicykliske, aromatiske eller heterocykliske karboksyl- eller sulfonsyrer, slik som maursyre, eddiksyre, propionsyre, ravsyre, glykolsyre, melkesyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, ascorbin-syre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre, pyrodruesyre, p-hydroksybenzosyre, embonsyre, metansulfonsyre, etansulfonsyre, hydroksyetansulfonsyre, halogenbenzensulfonsyre, toluensulfonsyre eller naftalensulfonsyre.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er de av formel I hvor R<1> er CH3 eller CH2CH3; R<2> er CH3 eller CH2CH3; R<3> er H, 4-F eller 4-C1; R<4> er H eller CH3 og X er NH eller O forbundet med heterocykelen i 4-stillingen.

Spesielt foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er: 4-(2,6-dimetylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol;

2-(2,6-dimetylbenzyloksy)-2-metylbenzimidazol;

4-(2,6-dimetyl-4-fluorbenzylamino)-2-metylbenzimidazol;

4-(2,6-dimeryl-4-fluorbenzyloksy)-2-metylbenzimidazol;

4-(2,6-dimetylbenzylamio)-1,2-dimetylbenzimidazol;

4-(2-etyl-6-metylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol;

4-(2,6-dietylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol;

4-(2,6-dimetyl-4-fluorbenzylamino)-1,2-dimetylbenzimidazol;

4-(2,6-dimetyl-4-fluorbenzyloksy)-1,2-dimetylbenzimidazol.

Fremstilling

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også følgende fremgangsmåter A til C for fremstilling av forbindelser med den generelle formel I:

Fremgangsmåte A

Fremgangsmåte A for fremstilling av forbindelser med generell formel I er kjennetegnet ved følgende trinn:

a) Forbindelser av generell formel II

hvor X<1> er NH2 eller OH forbundet med heterocykelen i 4- eller 7-stillingen og R<4> er

som definert for formel I, omsettes med forbindelser av generell formel III

hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert for formel I og Y er en avspaltningsgruppe, slik som et halogenid, tosyloksy eller mesyloksy, til forbindelser av formel I.

Det er hensiktsmessig å utføre denne reaksjonen i et inert oppløsningsmiddel, f.eks

aceton, acetonitril, dimetoksyetan, metanol, etanol eller dimetylformarnid med eller uten en base. Basen er f.eks et alkalimetallhydroksyd, slik som natriumhydroksyd og kaliumhydroksyd; et natriumalkoholat slik som natriummetoksyd og natriumetoksyd; et alkalimetallhydrid slik som natriumhydrid og kaliumhydrid; et alkalimetallkarbonat slik som kaliumkarbonat og natriumkarbonat; eller et organisk amin slik som trietylamin.

Fremgangsmåte B

Fremgangsmåte B for fremstilling av forbindelser med generell formel I er kjennetegnet ved følgende trinn:

En forbindelse av formel IV

hvor R<4> er som definert for formel I og NH2 gruppen er forbundet med heterocykelen i 4- eller 7-stillingen, omsettes med forbindelser av generell formel V hvor R<1>, R<2> og R3 er som definert for formel I, i nærvær av en Lewis-syre f.eks sink-klorid, til forbindelsene av formel VI

hvor R<4> er som definert for formel I og iminnitrogenet er forbundet med heterocykelen i 4- eller 7-stillingen, hvorved forbindelsene av generell formel VI reduseres f.eks ved bruk av natriumborhydrid eller natriumcyanoborhydrid til forbindelser av generell formel I. Reaksjonene kan utføres under standardbetingelser i et inert oppløsnings-middel f.eks metanol eller etanol.

Fremgangsmåte C

Forbindelser av generell formel I hvor R<4> er "lavere alkyl" fremstilles ved en fremgangsmåte som er kjennetegnet ved alkylering av forbindelser av generell formel I hvor R<4> er H i et inert oppløsningsmiddel f.eks acetonitril eller aceton, med eller uten base, med forbindelser av generell formel VE hvor R<4> er som definert for formel I og X<2> er en avspaltningsgruppe f.eks et halogenid, mesylat eller tosylat. Basen er f.eks et alkalimetallhydroksyd slik som natriumhydroksyd og kaliumhydroksyd; et natriumalkoholat slik som natriummetoksyd og natriumetoksyd; et alkalimetallhydrid slik som natriuirihydrid og kaliumhydrid; et alkalimetallkarbonat slik som kaliumkarbonat og natriumkarbonat; eller et organisk amin slik som trietylamin.

Medisinsk anvendelse

Ifølge et ytterligere aspekt angår oppfinnelsen forbindelser av formel I for bruk som terapeutikum, og som er kjennetegnet ved at de har formel (I). Forbindelsene er spesielt beregnet for bruk mot gastrointestinale inflammatoriske sykdommer.

Oppfinnelsen tilveiebringer også anvendelse av en forbindelse av formel I i fremstillingen av et legemiddel for inhibering av mavesyresekresjon, eller for behandling av gastrointenstinale inflammatoriske sykdommer.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan således benyttes for forebyggelse og behandling av gastrointestinale inflammatoriske sykdommer, mavesyrerelaterte sykdommer i patte-dyr inkludert mennesket, slik som gastritt, gastrisk ulcus, duodenal ulcus, refluks-øsofagitt og Zollinger-Ellison-syndrom. Videre kan forbindelsene benyttes for behandling av andre gastrointestinale forstyrrelser hvor gastrisk antisekretorisk effekt er ønskelig, f.eks i pasienter med gastrinomer, og i pasienter med akutt øvre gastro-intenstinal blødning. De kan også benyttes i pasienter som befinner seg i situasjoner med intensiv pleie, og pre- og postoperativt for å forebygge syreaspirasjon og stress-ulcerasjon.

Farmasøytiske formuleringer

Ifølge et ytterligere aspekt angår oppfinnelsen farmasøytiske preparater som er kjennetegnet ved at de inneholder minst én forbindelse ifølge oppfinnelsen, eller et terapeutisk akseptabelt salt derav, som aktiv bestanddel.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også benyttes i formuleringer sammen med andre aktive bestanddeler, f.eks antibiotika slik som amoxicillin.

For klinisk bruk blir forbindelsene ifølge oppfinnelsen formulert til farmasøytiske formuleringer for oral, rektal, parenteral eller andre administrasjonsmåter. Den farma-søytiske formuleringen inneholder en forbindelse ifølge oppfinnelsen i kombinasjon med én eller flere farmasøytisk akseptable bestanddeler. Bæreren kan være i form av et fast, halvfast eller flytende fortynningsmiddel, eller en kapsel. Disse farmasøytiske preparatene utgjør en ytterligere gjenstand ifølge oppfinnelsen. Vanligvis er mengden av aktive forbindelser mellom 0,1 og 95 vekt-% av preparatet, fortrinnsvis mellom 0,1 og 20 vekt-% i preparater for parenteral bruk og fortrinnsvis mellom 0,1 og 50 vekt-% i preparater for oral administrasjon.

Ved fremstillingen av farmasøytiske formuleringer inneholdende en forbindelse ifølge oppfinnelsen i form av doseringsenheter for oral administrasjon kan den valgte forbindelsen blandes med faste, pulveriserte bestanddeler slik som laktose, sakkarose, sorbitol, mannitol, stivelse, amylopectin, cellulosederivater, gelatin eller en annen egnet bestanddel, samt med desintegreirngsmidler og smøremidler slik som magnesiumstearat, kalsiumstearat, natriumstearylfumarat og polyetylenglykolvokser. Blandingen prosesseres deretter til granuler eller presses til tabletter.

Myke gelatinkapsler kan fremstilles med kapsler inneholdende en blanding av den aktive forbindelsen eller forbindelsene ifølge oppfinnelsen, vegetabilsk olje, fett eller annen egnet vehikkel for myke gelatinkapsler. Harde gelatinkapsler kan inneholde granuler av den aktive forbindelsen. Harde gelatinkapsler kan også inneholde den aktive forbindelsen i kombinasjon med faste pulverformige bestanddeler slik som laktose, sakkarose, sorbitol, mannitol, potetstivelse, maisstivelse, amylopectin, cellulosederivater eller gelatin.

Doseringsenheter for rektal administrasjon kan fremstilles (i) i form av suppositorier som inneholder den aktive substansen blandet med en nøytral fettbase; (ii) i form av en rektal gelatinkapsel som inneholder den aktive substansen i en blanding med en vegetabilsk olje, paraffinolje eller annen egnet vehikkel for rektale gelatinkapsler; (iii) i form av et ferdiglaget mikroenema; eller (iv) i form av en tørr mikroenemaformulering for rekonstituering i et egnet oppløsningsmiddel like før administrasjon.

Flytende preparater for oral administrasjon kan fremstilles i form av siruper eller suspensjoner, f.eks oppløsninger eller suspensjoner inneholdende fra 0,1 til 20 vekt-% av den aktive bestanddelen og resten bestående av sukker eller sukkeralkoholer og en blanding av etanol, vann, glyserol, propylenglykol og polyetylenglykol. Slike flytende preparater kan om ønsket inneholde fargestoffer, smaksstoffer, sakkarin og karboksy-metylcellulose eller annet fortykningsmiddel. Flytende preparater for oral administrasjon kan også fremstilles i form av et tørt pulver for rekonstituering med et egnet oppløsningsmiddel før bruk.

Oppløsninger for parenteral administrasjon kan fremstilles som en oppløsning av en forbindelse ifølge oppfinnelsen i et farmasøytisk akseptabelt oppløsningsmiddel, fortrinnsvis i en konsentrasjon fra 0,1 til 10 vekt-%. Disse oppløsningene kan også inneholde stabiliserende bestanddeler og/eller buffrende bestanddeler og utleveres i enhetsdoser i form av ampuller eller små flasker. Oppløsninger for parenteral administrasjon kan også fremstilles som et tørt preparat for rekonstituering med et egnet oppløsningsmiddel ekstemporalt før bruk.

Den typiske daglige dosen av den aktive substansen varierer innenfor et bredt område og vil avhenge av forskjellige faktorer slik som f.eks hver pasients individuelle behov, administrasjonsveien og sykdommen. Generelt vil orale og parenterale doseringer være i området fra 5 til 1000 mg pr dag av aktiv substans.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også benyttes i formuleringer sammen med andre aktive bestanddeler, f.eks for behandling eller profylakse av tilstander som involverer infeksjon med Heliobacter pylori av human mageslimhinne. Slike andre aktive bestanddeler kan være antimikrobielle midler, spesielt: - b-laktamantibiotika slik som amoxicillin, ampicillin, cephalothin, cefaclor eller cefixim; - makrolider slik som erytromycin eller claritromycin; - tetracykliner slik som tetracyklin eller doksycyklin; - aminoglykosider slik som gentamycin, kanamycin eller amikacin; - kinoloner slik som norfloksacin, ciprofloksacin eller enoksacin;

- andre slik som metronidazol, nitrofurantoin eller kloramfenicol; eller

- preparater inneholdende vismutsalter slik som vismutsubcitrat, vismutsubsalicylat, vismutsubkarbonat, vismutsubnitrat eller vismutsubgallat.

EKSEMPLER

1. FREMSTILLING AV FORBINDELSER IFØLGE OPPFINNELSEN

Eksempel 1. 1

Syntese av 4-( 2, 6- dimetylbenzylamino)- 2- metylbenzimidazol

4-amino-2-metylbenzimidazol (6,0 g, 0,041 mol) ble oppløst i acetonitril (120 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt 2,6-dimetylbenzylklorid (6,3 g, 0,041 mol), natriumkarbonat (16 g, 0,15 mol) og en katalytisk mengde natriumiodid og reaksjonsblandingen ble tilbakeløpskokt i 3 timer. Natriumkarbonatet ble fjernet ved filtrering og ble vasket med metylenklorid. Vakuuminndampning av oppløsningsmidlet ga en oljeaktig rest som ble utsatt for flashkromatografi på silisiumdioksydgel, metylenkloird:metanol (10:1). Resten ble krystallisert ved behandling med etylacetat hvilket ga 3,3 g (30 %) av tittelforbindelsen.

^H-NMR, 300 MHz, CDC13): 2,35 (s, 6H), 2,50 (s, 3H), 4,35 (s, 2H), 4,45 (bs, 1H), 6,50 (d, 1H), 6,75 (d, 1H), 6,95-7,15 (m, 4H).

Eksempel 1. 2

Syntese av 4-( 2, 6- dimetylbenzyloksy)- 2- metylbenzimidazol

4-hydroksy-2-metylbenzirnidazol (0,59 g, 4 mmol) ble oppløst i acetonitril (15 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt 2,6-dimetylbenzylklorid (0,52 g, 4 mmol) og natriumhydroksyd (0,16 g, 4 mmol) (oppløst i 1 ml vann) og reaksjonsblandingen ble tilbake-løpskokt i 2 timer. Oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk og resten ble oppløst i metylenklorid og ble vasket med 2 M NaOH. Det organiske laget ble separert, tørket over natriumsulfat og inndampet under redusert trykk. Den oljeaktige resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel. Produktet ble eluert med metylenklorid inneholdende 5 % metanol. Krystallisering fra acetonitril ga 0,18 g (18 %) av tittelforbindelsen.

^H-NMPv, 300 MHz, DMSO-dé): 2,3 (s, 6H), 2,40 (s, 3H), 5,25 (s, 2H), 6,9 (d, 1H), 7,05-7,15 (m,4H), 7,2 (t, 1H).

Eksempel 1. 3

Syntese av 4-( 2, 6- dimetyl- 4- fluorbenzylamino)- 2- metylbenzimidazol

4-amino-2-metylbenzimidazol (0,6 g, 4,1 mmol) ble oppløst i acetonitril (10 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt 2,6-dimetyl-4-fluorbenzylbenzylbromid (0,89 g, 4,1 mol) og kaliumkarbonat (0,68 g, 4,9 mmol) og blandingen ble oppvarmet ved 70-80°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og metylenklorid (25 ml) og vann (25 ml) ble tilsatt. Det organiske laget ble separert, tørket over natriumsulfat og ble inndampet under redusert trykk. Resten ble krystallisert to ganger fra etylacetat og ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel ved bruk av metylenklorid inneholdende 10 % metanol som elueringsmiddel. Det ble oppnådd 0,26 g (22 %) av tittelforbindelsen.

('H-NMR, 300 MHz, CDC13): 2,3 (s, 6H), 2,45 (s, 3H), 4,25 (s, 2H), 4,35 (bs, 1H), 6,45 (d, 1H), 6,65 (d, 2H), 6,7 (d, 1H), 7,1 (t, 1H).

Eksempel 1. 4

Syntese av 4-( 2, 6- dimetyl- 4- fluorbenzyloksy)- 2- metylbenzimidazol

4-hydroksy-2-metylbenzimidazol (0,57 g, 3,8 mmol) ble oppløst i acetonitril (4 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt natriumhydroksyd (0,17 g, 43 mmol) (oppløst i 1 ml vann) og 2,6-dimetyl-4-fluorbenzylbromid (0,82 g, 3,8 mmol) oppløst i acetonitril (6 ml) og reaksjonsblandingen ble tilbakeløpskokt i 80 min og ble omrørt i 20 timer ved omgivelsestemperatur. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt metylenklorid (25 ml) og vann (25 ml). Det organiske laget ble separert, vasket tre ganger med 2 M NaOH, tørket over natriumsulfat og ble inndampet under redusert trykk. Resten ble krystallisert fra etylacetat og ble deretter renset to ganger ved kolonnekromatografi på silisiumdioksyd-

gel a) metylenkloird:metanol (10:1) b) etylacetat:metanol:eddiksyre:vann (96:6:6:4). Det ble oppnådd 0,066 g 6 %) av tittelforbindelsen.

^H-NMR, 300 MHz, DMSO-d6): 2,3 (s, 6H), 2,5 (s, 3H), 5,05 (s, 2H), 6,7 (d, 2H), 6,8 (d, 1H), 7,15 (t, 1H), 7,25 (d, 1H).

Eksempel 15

Syntese av 4-( 2, 6- dimetylbenzylamino)- l, 2- dimetylbenzimidazol

4-(2,6-dimetylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol (0,2 g, 0,75 mmol) ble oppløst i acetonitril (15 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt metyliodid (0,05 ml, 0,82 mmol) og kaliumkarbonat (0,2 g, 1,4 mmol) og reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 20 timer. De faste stoffene ble fjernet ved filtrering og ble vasket med metylenklorid. Vakuuminndampning av opp løsningsmidlet ga en oljeaktig rest som ble underkastet flashkromatografi på silisiumdioksydgel, metylenkloird:metanol (10:1). Krystallisering fra acetonitril ga 0,018 g (9 %) av tittelforbindelsen.

('H-NMR, 300 MHz, CDC13): 2,4 (s, 6H), 2,55 (s, 3H), 3,65 (s, 3H), 4,4 (d, 2H), 4,55 (bs, 1H), 6,55 (d, 1H), 6,7 (d, 1H), 7,05 (d, 2H), 7,1 (t, 1H), 7,2 (t, 1H).

Eksempel 1. 6

Syntese av 4-( 2- etyl- 6- metylbenzylamino)- 2- metylbenzimiddzol

4-amino-2-metylbenzimidazol (0,4 g, 2,7 mmol) og 2-etyl-6-metylbenzylklorid (0,46 g, 2,7 mmol) ble oppløst i 10 ml dimetoksyetan. Natriumkarbonat (0,5 g, 4,7 mmol) og (0,2 g, 4,7 mmol) kaliumiodid ble tilsatt til oppløsningen. Reaksjonsblandingen ble tilbakeløpskokt i 2 timer. Uorganiske salter ble fjernet ved filtrering og vasket med dimetoksyetan. Filtratet ble inndampet til tørrhet. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel. Produktet ble eluert med en 50:50 blanding av metylenklorid og etylacetat. Det ble oppnådd 0,21 g av tittelforbindelsen.

^H-NMR, 300 MHz, CDC13): 1,1 (t, 3H), 2,35 (s, 3H), 2,45 (s, 3H), 2,70 (q, 2H), 4,35 (s, 2H), 4,45 (bs, 1H), 6,55 (d, 1H), 6,75 (d, 1H), 6,95-7,20 (m, 4H).

Eksempel 1. 7

Syntese av 4-( 2, 6- dietylbenzylamino)- 2- metylbenzimidazol

4-amino-2-metylbenzimidazol (0,79 g, 5,4 mmol) og 2,6-dietylbenzaldehyd (1,1 g, 6,6 mmol) ble oppløst i metanol (30 ml). ZnCl2 (0,9 g, 6,6 mmol) og deretter NaBH3CN (0,42 g, 6,6 mmol) i små porsjoner ble tilsatt og blandingen ble tilbakeløpskokt under argon i 3 timer og ble omrørt ved romtemperatur i 16 timer. Blandingen ble helt over en vandig 1 M NaOH-oppløsning (50 ml). Den resulterende gule suspensjonen ble ekstrahert med DCM og den organiske oppløsningen ble vasket med saltoppløsning, tørket over Na2S04 og deretter inndampet under redusert trykk. Den oljeaktige resten (1,8 g) ble renset ved krystallisering fra en blanding av etylacetat og acetonitril hvilket ga 0,65 g (41 %) av tittelforbindelsen.

(<!>H-NMR, 300 MHz, CDC13): 1,2 (t, 6H), 2,5 (s, 3H), 2,27 (q, 4H), 4,35 (d, 2H), 4,55

(bs, 1H), 6,05 (d, 1H), 6,75 (d, 1H), 7,0-7,25 (m, 4H), 9,0 (bs, 1H).

Eksempel 1. 8

Syntese av 4-( 2, 6- dimetyl- 4- fluorbenzylamino)- l, 2- dimetylbenzimidazol

4-(2,6-dimetyl-4Tfluorbenzylamino)-2-metylbenzimidazol (0,1 g, 0,35 mmol) ble oppløst i 1,2-dimetoksyetan (3 ml). Fast natriumhydroksyd (25 mg, 0,63 mmol) og tetrabutylammoniumbromid (5 mg, 0,016 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 15 minutter ved omgivelsestemperatur. Metyliodid (60 mg, 0,42 mmol) ble tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt ved omgivelsestemperatur i 2,5 timer. Oppløsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel ved bruk av metylenklorid:etylacetat (50:50) som elueringsmiddel.

80 mg (76 %) av tittelforbindelsen ble oppnådd.

('H-NMR, 300 MHz, CDCI3): 2,38 (s, 6H), 2,53 (s, 3H), 3,67 (s, 3H), 4,32 (d, 2H), 4,44 (bs, 1H), 6,51 (d, 1H), 6,68 (d, 1H), 6,75 (d, 2H), 7,18 (t, 1H).

Eksempel 1. 9

Syntese av 4-( 2, 6- dimetyl- 4- fluorbenzyloksy)- l, 2- dimétylbenzimidazol

4-(2,6-dimetyl-4-fluorbenzyloksy)-2-metyIbenzimidazol (180 mg, 0,63 mmol) ble oppløst i 1,2-dimetyloksyetan (6 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt natriumhydroksyd (26 mg, 0,65 mmol) og metyliodid (0,47 ml, 0,76 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3,5 timer. Etter inndampning av oppløsningsmidlet ble resten renset ved kromatografi på silisiumdioksydgel, metylenklorid:metanol 10:1. Kromatografi av én av de oppnådde fraksjonene på silisiumdioksydgel ved bruk av etylacetat som elueringsmiddel ga 40 mg (21 %) av tittelforbindelsen.

('H-NMR, 300 MHz, CDCI3): 2,40 (s, 6H), 2,58 (s, 3H), 3,70 (s, 3H), 5,24 (s, 2H), 6,75 (d, 2H), 6,82 (d, 1H), 6,93 (d, 1H), 7,19 (t, 1H).

Eksempel 1. 10

Fremstilling av hydrokloridsaltet av 4-( 2, 6- dimetylbenzylamino)- 2- metylbenzimidazol

4-(2,6-dimetylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol (0,5 g, 1,9 mmol) ble oppløst i etylacetat (20 ml) og metanol (6 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt saltsyre (12 M) (0,16 ml, 1,9 mol) og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 5 min. Det utfelte saltet ble frafiltrert og tørket og dette ga det ønskede produktet som et hvitt krystallinsk fast stoff (0,45 g, 79%).

('H-NMR, 500 MHz, MeOD): 2,4 (s, 6H), 2,8 (s, 3H), 4,45 (s, 2H), 6,9 (d, 1H), 7,0 (d, 1H), 7,1 (d, 2H), 7,15 (t, 1H), 7,4 (t, 1H).

Eksempel 1. 11

Fremstilling av metansulfonsyresaltet av 4-( 2, 6- dimetylbenzylamino)- 2-metylbenzimidazol

4-(2,6-dimetylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol (0,5 g, 1,9 mmol) ble oppløst i etylacetat (20 ml) og metanol (7 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt metansulfonsyre (0,18 g, 1,9 mmol) og blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 5 min. Det utfelte saltet ble frafiltrert og tørket og dette ga det ønskede produktet som et hvitt krystallinsk fast stoff (0,58 g, 85 %).

('H-NMR, 500 MHz, MeOD): 2,4 (s, 6H), 2,65 (s, 3H), 2,75 (s, 3H), 4,45 (s, 2H), 6,9 (d, 1H), 7,0 (d, 1H), 7,1 (d, 2H), 7,15 (t, 1H), 7,4 (t, 1H).

2. FREMSTILLING AV MELLOMPRODUKTER

Eksempel 2. 1

Syntese av 2, 6- dimetyl- 4- fluorbenzylbromid

En blanding av 3,5-dimetylfluorbenzen (5 g, 0,04 mol), paraformaldehyd (15 g), hydro-bromsyre (70 ml) (30 % i eddiksyre) og eddiksyre (25 ml) ble omrørt i omgivelsestemperatur i 4,5 timer. Til blandingen ble det tilsatt vann og petroleumeter og det organiske laget ble separert, tørket over vannfritt natriumsulfat og forsiktig inndampet under redusert trykk. Resten ble renset ved kolonnekromatografi på silisiumdioksydgel med petroleumeter som elueringsmiddel og dette ga tittelproduktet (3,7 g, 43 %).

('H-NMR, 300 MHz, CDC13): 2,5 (s, 6H), 4,55 (s, 2H), 6,75 (d, 2H).

Eksempel 2. 2

Syntese av 2- etyl- 6- metylbenzylklorid

2-etyl-6-metylbenzylalkohol (1,0 g, 6,67 mmol) ble oppløst i 10 ml metylenklorid. Tionylklorid (1,0 g, 8,5 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt natten over ved omgivelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet. Resten ble oppløst i metylenklorid og filtrert gjennom 5 g silisiumdioksydgel. Filtratet ble inndampet. 1,0 g (89 %) av tittelforbindelsen (olje) ble oppnådd.

(* H-NMR, 300 MHz, CDC13): 1,29 (t, 3H), 2,46 (s, 3H), 2,76 (q, 2H), 4,71 (s, 2H), 7,0-7,2 (m, 3H).

3. BIOLOGISKE TESTER

3. 1 In vitro- forsøk

Syresekresjonsinhibering i isolerte mavekjertler hos kanin

Inhiberende effekt på syresekresjon in vitro i isolerte mavekjertler hos kanin ble målt som beskrevet av Berglindh et al. (1976) Acta Physiol. Scand. 97, 401-414. Forbindelsene ifølge eksempel 1.1 til 1.7 viste IC5o-verdier på mindre enn 1,6 um.

Forbindelse (A) for sammenligning (4-benzylamino-2-metylbenzimidazol) er en forbindelse som definert i krav 1 i EP-B-0 266 326 hvor: A er CH2NH;

R2, R3, R4, R5 og R<6> er H;

n er 1; og

R<1> er en gruppe av formel II' hvor R<7>, R8 og R<9> er H.

Forbindelse (A) for sammenligning viste en ICso-verdi på 12,9 um.

Forbindelse (B) for sammenligning (4-benzyloksy-2-metylbenzimidazol) er en forbindelse som er definert i krav 1 i EP-B-0 266 326 hvor: A er CH20;

R2, R3, R4, R<5> og R<6> er H;

n er 1; og

R<1> er en gruppe av formel II' hvor R<7>, R8 og R<9> er H.

Forbindelse (B) for sammenligning viste en ICso-verdi på 7,8 um.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse viste følgelig en betydelig bedre inhiberende effekt på syresekresjon in vitro sammenlignet med forbindelsene (A) og

(B), som bærer en usubstituert fenylgruppe. Konklusjonen er at den forbedrede effekten skyldes fenylgruppen som, i forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, er substituert

med lavere alkyl i 2- og 6-stillingen.

3. 2 In vivo- forsøk

Inhiberende effekt på syresekresjon hos hunnrotter

Det ble benyttet hunnrotter av Sprague-Dawley-stammen. De ble utstyrt med kanylert fistel i maven (lumen) og den øvre delen av duodenum, for oppsamling av henholdsvis mavesekreter og administrasjon av testsubstanser. Det ble sørget for en rekonvalesens-periode på 14 dager etter inngrep før testingen begynte.

Før sekretoriske tester berøves dyrene for for, men ikke vann i 20 timer. Maven blir gjentatte ganger vasket gjennom mavekanylen med ledningsvann (37°C), og 6 ml Ringer-glukose gis subkutant. Syresekresjon stimuleres med infusjon i løpet av 2,5-4 timer (1,2 ml/time, subkutant) av pentagastrin og karbakol (henholdsvis 20 og 100 nmol/kg-time), og i løpet av denne tiden oppsamles mavesekreter i 30 min-fraksjoner. Testsubstanser eller vehikkel gis enten ved 60 min etter stimuleringsstart (intravenøs og intraduodenal dosering, 1 ml/kg), eller 2 timer før stimuleirngsstart (oral dosering, 5 ml/kg, mavekanyle lukket). Tidsintervallet mellom dosering og stimulering kan økes for å studere virkningens varighet. Mavesaftprøver titreres til pH 7,0 med NaOH, 0,1 M, og syreproduksjon beregnes som produktet av titreringsmiddelvolum og konsentrasjon.

Ytterligere beregninger er basert på gruppegjennomsnitt-responser fra 4-6 rotter. I tilfellet for administrasjon under stimulering blir syreproduksjonen i løpet av periodene etter administrasjon av testsubstans eller vehikkel uttrykt som fraksjonsresponser, ved å sette syreproduksjonen i 30 min-perioden forut for administrasjonen til 1,0. Prosentvis inhibering beregnes fra fraksjonsresponsene fremkalt av testforbindelse og vehikkel. I tilfellet for administrasjon før stimulering beregnes prosentvis inhibering direkte fra syreproduksjon registrert etter testforbindelse og vehikkel.

Biotilgjengelighet i rotte

Det ble benyttet voksne rotter av Sprague-Dawley-stammen. En til tre dager før forsøkene ble alle rottene preparert ved kanylering av venstre karotidarterie under bedøvelse. Rottene som ble benyttet for intravenøse forsøk ble også kanylert i halsvenen (Popovic (1960) J. Appl. Physiol. 15, 727-728). Kanylene ble eksteriorisert ved nakke-gropen.

Blodprøver (0,1-0,4 g) ble trukket gjentatte ganger fra karotidarterien ved intervaller opptil 5,5 timer etter gitt dose. Prøvene ble frosset inntil analyse av testforbindelsen.

Biotilgjengelighet ble bestemt ved beregning av kvotienten mellom arealet under blod/plasma-konsentrasjons (AUC) -kurven etter (i) intraduodenal (i.d.) eller oral (p.o.) administrasjon og (ii) intravenøs (i.v.) administrasjon i henholdsvis rotte eller hund.

Arealet under kurven for blodkonsentrasjon mot tid, AUC, ble bestemt ifølge log/lineær-trapesoideregelen og ekstrapolert til uendelig ved å dividere den sist bestemte blodkonsentrasjonen med elimineringshastighetskonstanten i terminalfasen. Den systemiske biotilgjengeligheten (F %) etter intraduodenal eller oral administrasjon ble beregnet som

Inhibering av mavesyresekresjon og biotilgjengelighet hos bevist hund

Labrador-retriver- eller Harrier-hunder av begge kjønn ble benyttet. De ble ustyrt med en duodenal fistel for administrasjon av testforbindelser eller vehikkel og en kanylert mavefistel eller en Heidenhaim-pose for oppsamling av mavesekret.

Før sekresjonstester ble dyrene fastet i ca 18 timer, men det ble gitt fri adgang til vann. Mavesyresekresjon ble stimulert i opptil 6,5 timer med infusjon av histamindihydro-klorid (12 ml/time) ved en dose som ga ca 80 % av den individuelle maksimale sekresjonsresponsen, og mavesaft ble oppsamlet i etterhverandre følgende 30 min-fraksjoner. Testsubstans eller vehikkel ble gitt oralt, i.d. eller i.v., 1 eller 1,5 timer etter histamininfusjonsstart, i et volum på 0,5 ml/kg kroppsvekt. I tilfelle for oral administrasjon skal det påpekes at testforbindelsen administreres til den syreutskillende hovedmaven hos hunden med Heidenham-pose.

Surheten til mavesaftprøvene ble bestemt ved titrering til pH 7,0, og syreproduksjonen beregnet. Syreproduksjonen i oppsamlingsperiodene etter administrasjon av testsubstans eller vehikkel ble uttrykt som fraksjonsresponser, ved å sette syreproduksjonen i fraksjonen forut for administrasjon til 1,0. Prosentvis inhibering ble beregnet fra fraksjonsresponser fremkalt av testforbindelse og vehikkel.

Blodprøver for analysen av testforbindelsekonsentrasjon i plasma ble tatt ved intervaller opptil 4 timer etter dosering. Plasma ble separert og frosset i løpet av 30 min etter oppsamling og senere analysert. Den systemiske biotilgjengeligheten (F%) etter oral eller i.d. administrasjon ble beregnet som beskrevet ovenfor i rottemodellen.

Claims (25)

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel (I): eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, hvor R<1> er lavere alkyl; R er lavere alkyl; R<3>, som er i 3-, 4- eller 5-stilling i fenylringen, er (a) H, (b) halogen, eller (c) lavere alkyl; R<4> er, (a) H, eller (b) lavere alkyl; X, som er forbundet med heterocykelen i 4- eller 7-stillingen, er (a) NH, eller (b) O.

2. Forbindelse ifølge krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at X er forbundet med heterocykelen i 4-stilling.

3. Forbindelse ifølge krav 2 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, karakterisert ved at R<1> er CH3 eller CH2CH3; R<2> er CH3 eller CH2CH3; R<3> er H, 4-F eller 4-C1; og R<4> er H eller CH3.

4. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2,6-dimetylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

5. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2,6-dimetylbenzyloksy)-2-metylbenzimidazol, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

6. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2,6-dimetyl-4-fluorbenzylamino)-2-metylbenzimidazol eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

7. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2,6-dimetyl-4-fluorbenzyloksy)-2-metylbenzimidazol eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

8. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2,6-dimetylbenzylamino)-l,2-dimetylbenzimidazol eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

9. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2-etyl-6-metylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

10. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2,6-dietylbenzylamino)-2-metylbenzimidazol eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

11. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2,6-dimetyl-4-fluorbenzylaino)-l,2-dimetylbenzimidazol eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

12. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er forbindelsen 4-(2,6-dimetyl-4-fluorbenzyloksy)-l,2-dimetylbenzimidazol eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

13. Forbindelse, karakterisert ved at den er et hydro-kloridsalt av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-12.

14. Forbindelse, karakterisert ved at den er et metan-sulfonsyresalt av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-12.

15. Forbindelse for bruk som terapeutikum, karakterisert ved at den har formel I som definert i krav 1-14.

16. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14, karakterisert ved omsetning av en forbindelse av generell formel (H): hvor X<1> er NH2 eller OH forbundet med heterocykelen i 4- eller 7-stillingen og R<4> er som definert i formel (I), med en forbindelse av generell formel (IH) hvor R<1>, R2, og R<3> er som definert for formel (I) og Y er en avspaltningsgruppe, i et inert oppløsningsmiddel med eller uten en base, til en forbindelse av formel (I).

17. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14, karakterisert ved(a) omsetning av en forbindelse av formel (IV) hvor R<4> er som definert for formel (I) og NH2-gruppen er forbundet med heterocykelen i 4- eller 7-stillingen, med en forbindelse av formel (V) hvor R<1>, R<2> og R<3> er som definert for formel (I), i nærvær av en Lewis-syre i et inert oppløsningsmiddel, til en forbindelse av formel (VI) hvor R<4> er som definert for formel (I) og iminnitrogenet er forbundet med heterocykelen i 4- eller 7-stillingen, (b) redusering av en forbindelse av formel (VI) i et inert oppløsningsmiddel under standardbetingelser, til en forbindelse av formel (I).

18. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1, 2, 3 eller 8 hvor R<4> er "lavere alkyl", karakterisert ved alkylering av en forbindelse av formel (I) hvor R<4> er H, i et inert oppløsningsmiddel med eller uten base, med en forbindelse av formel (VU) hvor R<4> er som definert for formel (I) og X<2> er en avspaltningsgruppe, til en forbindelse av formel (I) hvor R<4> er "lavere alkyl".

19. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14 for fremstilling av et legemiddel for inhibering av mavesyresekresjon.

20. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14 for fremstilling av et legemiddel for behandling av gastrointestinale inflammatoriske sykdommer.

21. Anvendelse av en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14 for fremstilling av et legemiddel for behandling eller profylakse av tilstander som involverer infeksjon med en Heliobacter pylori i human maveslimhinne, hvor nevnte salt er tilpasset for å bli administrert i kombinasjon med minst ett antimikrobielt middel.

22. Farmasøytisk formulering, karakterisert ved at den omfatter en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14 og i tillegg omfatter en farmasøytisk akseptabel bærer.

23. Farmasøytisk formulering, karakterisert ved at den er beregnet for bruk ved inhibering av mavesyresekresjon hvor den aktive bestanddelen er en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14.

24. Farmasøytisk formulering, karakterisert ved at den er beregnet for bruk i behandlingen av gastrointestinale inflammatoriske sykdommer, hvor den aktive bestanddelen er en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14.

25. Farmasøytisk formulering, karakterisert ved at den er beregnet for bruk i behandling eller profylakse av tilstander som involverer infeksjoner med Heliobacter pylori i human maveslimhinne, hvor den aktive bestanddelen er en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-14 i kombinasjon med minst ett antimikrobielt middel.