NO311323B1 - Fikstur og protese innbefattende samme - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fikstur for forankring i skjelettet eller benvevet hos mennesker. Mer spesielt angår oppfinnelsen en skruegj enget, selvgj engende fikstur som er spesielt egnet for permanent forankring av en hofteleddprotese i et hulrom dannet i lårhalsen (femoral collum). En fikstur ifølge innledningen i patentkrav 1 er kjent fra søkerens W093/16663. Oppfinnelsen angår også en protese innbefattende en slik fikstur.

GB 1 291 470 beskriver en protesefikstur for forankring i benvev, spesielt for montering av en dentalprotese i kjevebenet. Fiksturen omfatter en vesentlig hul bolt som er gjenget på utsiden. Gjengene er beregnet for å bli skrudd inn i en boret og på forhånd gjenget benkavitet for permanent implantering. Tilstøtende dens distale ende eller innførings-enden er bolten forsynt med en rekke radielt løpende hull, hvor hvert hull leder fra den gjengede ytre overflaten inn i en sentral brønn. De radielle hullene har til hensikt å fremme en integrerende vekst av nydannet benvev under helingsprosessen. Den sluttelige innveksten danner en "rotasjonslås", som hindrer uønsket oppskruing og løsning av fiksturen. I foreliggende sammenheng skal det også forstås at ikke bare det nydannede benmaterialet, men også løst benvev adskilt som et resultat av innføringen av fiksturen i kaviteten, kan delta i den integrerende veksten i de radielle hullene. Den sentrale brønnen, hvori det avskrapede benvevet samles, åpner seg nedover inn i boltens distale endeoverflate.

EP-A1-0 237 505, som også beskriver en fikstur for permanent forankring i benvev, spesielt permanent forankring av en dentalprotese, beskriver en modifikasjon av ovennevnte fikstur ifølge GB 1 291 470, idet formålet er å unngå en angivelig ulempe med at avskrapet benvev faller ned fra boltens sentrale brønn og ned på benkavitetens bunn, og derved forstyrrer osseointegrasjonen av fiksturens basis. For dette formål er den sentrale brønnen ikke tilstede i fiksturen ifølge EP-A1-0 237 505, og de radielle gjennomgående hullene er erstattet med en eller flere perifere kaviteter som kun kommuniserer med fiksturens ytre sylindriske overflate. Som et resultat av dette er fiksturens distale endeoverflate ubrutt, og løst benvev hindres i å falle ned på benkavitetens bunn. Kanten til hver perifere kavitet i den sylindriske overflaten danner en skarp skjærende kant for selvgj enging når fiksturen skrus inn i benvevet. Et vesentlig trekk med denne tidligere kjente fiksturen er at det totale vevoppsamlende volumet i de perifere kavitetene er valgt slik at det inneholder og opptar alt benvevet som de skjærende kantene skraper av.

US 5 129 901 beskriver en selvgj engende, selvborende, kanylert hofteskrue for midler-tidig forankring ved ortopedisk benkirurgi. Skruen er konstruert for å minimalisere termisk nekrose og for å muliggjøre effektiv fjerning av avskrapet benvev (referert til som "spon") under både innføring og fjerning av skruen, for derved å lette innføringen av skruen og etterfølgende fjerning derav. Skruen har en sentral boring som har åpning i skruens skjærende endeoverflate og er beregnet for å motta en borstyringstapp. Skruens ytre perifere overflate fremviser en relativt kort gjenget del tilstøtende skruens boreende, og en relativt lang ugj enget skaftdel ved sin bakre ende. Skaftdelens diameter er mindre enn den gjengede delens diameter. Et første par av relativt korte, perifere og langsgående hulrom eller "riller" er utformet og sirkumferensielt avstandsplassert i den skruegjengede delen som tilstøter den skjærende enden. Disse rillene danner selvgj engende skjærende kanter langs gjengene og åpner seg inn i skruens fremre endeoverflate. Når skruen er boret inn i benet dirigerer rillene de avskårne bensponene bakover inn i et ringformet rom som dannes mellom innerveggen i den borede benkanalen og periferien til skaftdelen av redusert diameter. Videre er et par reversskj ærende riller utformet i den skruegjengede delen ved en aksial beliggenhet i avstand bakover fra boreenden, og er anordnet for å skjære gjennom benet ved utskruing av skruen fra benet.

Lignende riller er også beskrevet i US 4 537 185, som det er referert til i ovennevnte US 5 129 910. En selvgj engende, selvborende fikseringsskrue i US 4 537 185 er forsynt med utvendige gjenger som krysses av riller eller spor. Sporene danner selvgj engende skjærende kanter langs fiksturen, og bortenner er anordnet i en fremre, ikke-gjenget endedel av fiksturen.

IW093/16663, som er nevnt i det ovenstående, beskrives en hofteleddprotese for permanent forankring i lårhalsen hos mennesker. Protesen omfatter en trinnformet fikstur, innbefattende et fremre sylindrisk første fiksturelement og et bakre plugglignende, sylindrisk annet fikstur element stivt forbundet eller integrert med et første fiksturelementet, og et protesehode båret av fiksturens bakre ende. Hvert av de to fiksturelementene fremviser en skruegj enget ytre overflate forsynt med korte, skarpkantede skjærefordypninger ved deres innføringsender. Det første fiksturelementet blir selvgj enget inn i et relativt smalt hull boret gjennom lårhalsen i det cancelløse benet langs en forutbestemt akse, mens det andre elementet selvgj enges inn i et bredere sylindrisk hulrom skåret i det cancelløse benet i lårhalsen og er koaksialt med det smale hullet. De skjærende fordypningenes aksiale utstrekning er vesentlig mindre enn den skruegjengede delens totale aksiale utstrekning. Mer spesielt er de skjærende fordypningene i det andre elementet begrenset til en relativt kort fremre endedel, som avsmaler noe innover for å lette innføringen og sentreringen av fiksturen når den innføres og innskrues i det bredere hulrommet. Størstedelen av det andre elementets skruegjengede ytre overflate er således ubrutt, det vil si fremviser ingen fordypninger, og tjener til å etablere en tilsiktet mekanisk skrueforbindelse med den indre veggen til det på forhånd dannede hulrornmet. I motsetning til den ovenfor omtale fikstur ifølge EP-Al-0 237 505 rager de skjærende fordypningene til det andre fiksturelementet fremover hele veien til, og åpner seg inn i, dette fiksturelementets fremre endeoverflate. Ved et slikt arrangement vil det benvevet som skjæres av eller skrapes av med de skjærende fordypningene bevege seg ut i fremoverretningen, det vil si i innførings-retningen, ut av fordypningene og inn i hulrornmet.

Som omtalt i WO 93/16663 bringes fiksturen fortrinnsvis i inngrep med innsiden av det harde kortikale benet i lårhalsen for å redusere risikoen for mekanisk løsning av fiksturen. Den mekaniske kontakten mellom det andre fiksturelementet og kortikalbenet er imidlertid begrenset til en sirkumferensiell mindre del av den skruegjengede overflaten. Den gjenværende, største delen av det andre fiksturelementets skruegjengede overflate kommer ikke i inngrep med kortikalbenet, men bare det vesentlig mykere cancelløse benet. Som et resultat av dette vil bare en mindre del av det andre fiksturelementet være i mekanisk inngrep med det "harde" benet og delta i overføringen av belastningen fra protesehodet til lårhalsen.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å overvinne eller i det minste redusere dette problemet. Et spesielt formål med foreliggende oppfinnelse er således å forbedre en fikstur av den typen som er beskrevet i W093/16663, og mer generelt å forbedre den mekaniske forbindelsen mellom benet og en protesefikstur for derved å oppnå en sterkere permanent forankring.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fikstur for innsetting i og permanent forankring i et hulrom dannet i benvev, innbefattende et fiksturelement, som har en innføringsendeoverflate og en sylindrisk perifer overflate forsynt med skruegjenger, og et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte skjærende fordypninger, som er utformet i et fremre, selvgj engende endeparti av den gjengede perifere overflaten tilgrensende nevnte innføringsendeoverflate og som åpner seg aksialt inn i nevnte innføringsendeoverflate, kjennetegnet ved et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte, vevoppsamlende og vevfordelende spor utformet i et bakre, ikke-selvgjengende parti av den gjengede perifere overflaten, hvor sporene åpner seg radielt utover og forløper i det minste delvis i fiksturelementets lengderetning, idet hvert spor ved dets fremre ende er forbundet med én av nevnte skjærende fordypninger for oppsamling av benmateriale som er skåret av derfra og føring av dette radielt ut av sporene for å fordele det avskårede benmaterialet sirkumferensielt rundt hulrommets innervegg under innsetningen av fiksturen.

Foretrukne og fordelaktige trekk ved denne fiksturen fremgår fra de medfølgende krav 2-9.

Det er ifølge oppfinnelsen også tilveiebragt en protese, slik som en hofteprotese, som er kjennetegnet ved at den innbefatter en fikstur for innsetting i og permanent forankring i et hulrom dannet i benvev, innnbefattende et fiksturelement, som har en innføringsende-overflate og en sylindrisk perifer overflate forsynt med skruegj enger, og et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte skjærende fordypninger, som er utformet i et fremre, selvgj engende endeparti av den gjengede perifere overflaten tilgrensende nevnte innføringsendeoverflate og som åpner seg aksialt inn i nevnte innføringsendeoverflate, og et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte, vevoppsamlende og vevfordelende spor utformet i et bakre, ikke-selvgjengende parti av den gjengede perifere overflaten, hvor sporene åpner seg radielt utover og forløper i det minste delvis i fiksturelementets lengderetning, idet hvert spor ved dets fremre ende er forbundet med én av nevnte skjærende fordypninger for oppsamling av benmateriale som er skåret av derfra og føring av dette radielt ut av sporene for å fordele det avskårede benmaterialet sirkumferensielt rundt hulrommets innervegg under innsetningen av fiksturen.

Foretrukne og fordelaktige trekk ved denne protesen fremgår fra medfølgende krav 11-18.

Det skal her nevnes at det i NO 302 506 beskrives, under henvisning til fig 4 deri, et forankringselement 1 for forankring i vev for å holde proteser, kunstige ledd-komponenter eller lignende. Forankringselementet 1 har en sylindrisk form og er på sin ytre periferi forsynt med en skruegj ente 4 gjennom hvilken det passerer ett eller flere spor som definerer innskjæringer, og i disse innskjæringene kan det vokse ved for å fiksere forankringselementet i vevet. I foreliggende fikstur er det som nevnt ovenfor utformet et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte vevoppsamlende og vevfordelende spor i et bakre, ikke-selvgj engende parti av fiksturelementets gj engende perifere overflate. Ved en fremre ende derav interkommuniserer hvert spor med en skjærende fortypning for oppsamling av benmaterialet derfra og for føring av det bortskårete benmaterialet radielt ut av sporene. Under innføringen av fiksturen i en benkavitet vil det således foregå en autolog transplantasjon av det bortskårete benmaterialet som resulterer fra transporten og den sirkumferensielle fordelingen av det bortskårete benmaterialet rundt benkavitetens innervegg. Den autologe transplantasjonen av benvev vil på effektiv måte sørge for en forsterkning av fiksturens forankring.

Det angis ikke i NO 302 506 at sporene 5 har skjærende kanter for selvgjenging av forankringselementet 1 ved innføring derav i vevet. NO patentet lærer derimot dannelse av en rekke slisser 10 i skruegj engen 4, hvor slissene 10 fremviser de skjærende kantene for fiksturens selvgjengingsevne. Slissene har imidlertid ingen kommunikasjon i det hele tatt med sporene 5. Sporene 5 vil således ikke fungere som oppsamlingselementer og fordelingselementer av avskåret benmateriale, siden det avskårete benmaterialet ikke ville ende opp i sporene 5. Derimot ville avskåret bemateriale bli oppsamlet av hulrom 11 som kommuniserer med de skjærende slissene 10. Det ville derfor ikke forekomme noen fordelaktig autolog transplantasjon av avskåret eller bortskåret benvev for forbedring av fiksturens fiksering, slik det oppnås med foreliggende fikstur. Det skal også påpekes at sporene 5 i NO patentets fikstur strekker seg langs hele fiksturens 1 gjengedel. Sporene 5 befinner seg således også i fiksturens langsgående del som er tilveiebragt med selvgj engende slisser 10, selv om slissene 10 og sporene 5 ikke er interkommuniserende.

I tillegg til de ovenfor nevnte strukturelle og funksjonelle forskjeller mellom fiksturen i foreliggende oppfinnelse og fiksturen i NO 302 506 så lærer NO patentet ikke foreliggende oppfinnelses idé med autolog transplantasjon av avskåret benmateriale til benvevet som omgir fiksturens sidevegger for forbedret implantasjon. Fiksturen i NO patentet vil ved bruk ikke resultere i en autolog transplantasjon som i foreliggende oppfinnelse.

En fremgangsmåte for forankring av foreliggende fikstur i benvev omfatter trinnene med dannelse av et hulrom i benvev; tilveiebringelse av en selvgj engende fikstur som har skjærfordypninger for utforming av indre gjenger i en indre vegg i hulrornmet under innføring av fiksturen i hulrornmet, og som har en gjenget ytre perifer overflate for inngrep med nevnte indre gjenger i hulrornmet; og innføring av fiksturen i hulrornmet, hvorved nevnte indre gjenger i hulrornmet dannes og nevnte gjengede ytre perifere fiksturoverflate bringes i inngrep med nevnte indre gjenger, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at under innføringen av fiksturen i hulrornmet og dannelsen av nevnte indre gjenger så blir benmaterialet som er avskåret av nevnte skjærfordypninger for dannelse av de indre gjengene oppsamlet og fordelt sirkumferensielt rundt hulrommets indre vegg.

Når foreliggende fikstur er innsatt i et benhulrom vil den fremre, selvgj engende delen av fiksturelementet skjære inn i hulrommets innervegg og danne gjenger deri for etter-følgende gjengeinngrep med den bakre, ikke-selvgjengende delen av fiksturelementet. Benmaterialet som skjæres av under innføringen av fiksturen i hulrornmet og innledningsvis faller ned i gjengeskjærfordypningene vil bli fjernet bakover derfra slik at det kommer inn i oppsamlingssporene. Denne bakoverbevegelsen av benmaterialet skyldes det faktum at hulromveggen utover bakoverrettede friksjonskrefter får løst benmateriale i de skjærende fordypningene og oppsamlingssporene og det faktum at når benmaterialet har kommet inn i oppsamlingssporene så blir det eksponert for et bakoverrettet trykk utøvet av benmaterialet som følger etter. De skjærende fordypningene tjener således et dobbelt formål idet de har en konvensjonell gjengeskjærende funksjon samt funksjonen med å presse nyskåret benmateriale bakover inn i oppsamlingssporene.

Når oppsamlingssporene har blitt fylt med benmateriale på den ovenfor beskrevne måten resulterer fortsatt rotasjon av fiksturen som er innskrudd i hulrornmet at benmaterialet i oppsamlingssporene blir beveget radielt ut av fiksturen og presses mot hulrommets innervegg.

Siden de skjærende fordypningene er åpne i fremoverretningen vil endel av det avskårede benmaterialet bevege seg fremover og falle ut i hulrornmet, det vil si foran fiksturelementets frontendeoverflate. Når denne endeoverflaten når hulrommets bunn-overflate ved slutten av innskruingsoperasjonen vil mengden av benmateriale som finnes i hulrornmet bli presset mellom disse to overflatene. Den sluttelige tiltrekking av fiksturen vil derfor resultere i et sterkt bakutrettet materialtrykk utøvet på materialet som finnes i skjærfordypningene, hvilket trykk videre overføres som et bakutrettet trykk på benmaterialet som finnes i oppsamlingssporene. Som et resultat av dette oppnås en sluttelig, kraftig radiell utføring av benmaterialet fra oppsamlingssporene under den sluttelige innskruingsoperasjonen. Det faktum at de skjærende fordypningene er åpne i fremoverretningen sikrer således at det foregår en effektiv radiell utstrømming av benmateriale ved slutten av innskruingsoperasjonen fra oppsamlingssporene mot hulrommets innervegg.

Siden sporene er utformet i den ikke-selvgjengende gjengedelen vil sporenes ytre kanter ikke virke som skjærende kanter og det vil således ikke foregå noen avkutting av benmateriale langs sporene som ville kunne utvikle innoverrettede radielle kompresjons-krefter på benmaterialet i sporene og således motvirke den tilsiktede uttømmings-effekten.

Den radielle utstrømningen av løst benmateriale fra fiksturen som frembringes når foreliggende fikstur skrues inn i hulrornmet vil som et resultat av fiksturens rotasjon bli fordelt sirkumferensielt rundt hulrommets innervegg. Den resulterende effekten løser, eller reduserer i det minste vesentlig, problemet hva angår dårlig forankring i mykt cancelløst ben. Den automatiske fordelingen av benmateriale som finner sted kan refereres til som "autolog transplantasjon" av benmaterialet. Når de gjengeskjærende fordypningene skjærer inn i kortikalt ben resulterer foreliggende oppfinnelse i en fordelaktig fortregning eller "transplantasjon" av hardt kortikalt benmateriale fra den delen av hulrornmet der de skjærende fordypningene kutter inn i det kortikale benet til den delen av hulrornmet som kun fremviser mykere cancelløst ben. Siden det cancelløse benet har en nesten svamplignende struktur med et stort antall små porer og siden noen av disse porene er åpne innover mot hulrornmet så vil hardt benmateriale som er utført fra oppsamlingssporene på effektiv måte utfylle disse porene og således danne et vesentlig rør-formet lag av kortikalt ben rundt fiksturen. Som et resultat av dette blir det mekaniske inngrepet med fiksturens gjenger forsterket.

Det skal imidlertid påpekes at den ovenfor omtale autologe transplantasjon av avskåret benmateriale også inntreffer i det tilfellet at fiksturen gjenges inn i bare cancelløst ben.

I et slikt tilfelle blir ifølge oppfinnelsen det avkuttede cancelløse benmaterialet fordelt som et kompakt lag rundt hulrommets innervegg og muliggjør således bedre forankring enn det uberørte, svampaktige benet.

Hovedfunksjonen til de oppsamlende og fordelende sporene er å fordele eller "trans-plantere" benmaterialet rundt fiksturen og derved forsterke fiksturens forankring.

Sporene tjener videre til å hindre fremtreden av nekrose av kortikalt ben på grunn av fiksturskade på eller -blokkering av de normale kanalene for næringstilførsel i den fjernede benmargen og det indre periost. Takket være (i) tilveiebirngelsen av de sirkumferensielt avstandsplasserte oppsamlingssporene, som i det minste delvis forløper aksialt over en bakre del av fiksturen, og (ii) det faktum at disse sporene vil inneholde benmateriale som kan utgjøre et formeringssted for ny benvekst, så vil oppsamlingssporene med den nye benveksten deri danne kanaler for næringsmiddeltilførsel til det kortikale ben og derved hindre nekrose.

Videre, oppsamlingssporene tjener nok et annet formål, som i og for seg er kjent fra ovennevnte GB 1 291 470, nemlig at innveksten av nytt benmateriale som finner sted i sporene bidrar til å forsterke fiksturens mekaniske forankring. For å oppnå effektiv autolog transplantasjon bør totalvolumet av de skjærende fordypningene og oppsamlingssporene begrenses og spesielt være mindre enn totalvolumet av benmaterialet som er skåret av med de gjengeskj ærende fordypningene, eller i det minste mindre enn totalvolumet av avskåret benmateriale oppsamlet i de skjærende fordypningene. Dette er i direkte motsetning til den fikstur som er beskrevet i ovennevnte EP-Al-0 237 505 hvis radielle hull er konstruert slik at de skal være i stand til å motta og oppta totalvolumet av benmaterialet avskåret under innsetting av fiksturen. En slik begrensning av benlagringsvolumet for oppfinnelsens fikstur kan oppnås ved å variere de skjærende fordypningnes og/eller oppsamlingssporenes parametre dypbe, bredde og lengde.

For å gjøre den bakoverrettede bevegelsen av benmaterialet inn i og gjennom sporene mer effektiv kan de sistnevnte fortrinnsvis ha et tverrsnitt som er mindre enn det til de skjærende fordypningene og derved gi en "trakteffekt" for det løse benmaterialet. Et gitt bakoverrettet trykk på benmaterialet i de skjærende fordypningene blir således omdannet til et høyere bakoverrettet trykk på benmaterialet i sporene, spesielt under den sluttelige innskruingsoperasjonen, når benmaterialet som finnes i hulrornmet presses tilbake inn i de skjærende fordypningene. Et slikt redusert tverrsnitt av sporene kan oppnås ved å gi sporene en mindre sirkumferensiell bredde enn de skjærende fordypningene. Denne løsningen er fordelaktig ved at det "spares" gjenger som er nødvendig for det mekaniske inngrepet med hulromveggen. En annen løsning som resulterer i den ovennevnte "trakteffekten" er å øke de skjærende fordypningenes radielle dybde. Disse to løsningene kan også kombineres.

Sporene kan være fullstendig aksialt rettet i fiksturens lengderetning. Sporene kan også være skråstilte i en slik retning at fiksturens rotasjon bidrar til at benmaterialet beveger seg bakover gjennom og ut av sporene.

I en foretrukket utførelse åpner hver fordypnings fremre ende seg inn i den bakre delen, sett i innskruingsretningen, av den tilsvarende skjærende fordypning, for derved å oppnå en effektiv føring eller overføring av det avkuttede benmaterialet ut av de skjærende fordypningene og inn i fordypningene.

Det skal forstås at ikke alle de skjærende fordypningene behøver å være forbundet med et tilsvarende spor.

Ytterligere aspekter og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå fra de medfølgende krav og nedenstående beskrivelse av to eksempelvise utførelser av oppfinnelsen, idet det henvises til de medfølgende tegningene. Fig 1 er et frontperspektivriss av en første utførelse av fiksturen ifølge oppfinnelsen, som er beregnet for bruk i en hofteleddprotese.

Fig 2 er et lengdesnittriss av fiksturen vist på fig 1,

Fig 3 er et enderiss av fiksturen vist på fig 1,

Fig 4 er et forstørret delendesnitt som illustrerer de skjærende fordypningene og de oppsamlende og fordelende sporene i detalj, Fig 5 er et delsnittriss av lårhalsen til et menneske, med et hulrom utformet deri for mottak av fiksturen på fig 1, Fig 6 er et delperspektivriss tilsvarende fig 5 og illustrerer snittformen av benhulrommet, Fig 7 er et snittriss tilsvarende fig 5, hvor fiksturen vist på fig 1 her er innsatt i benhul-romrnet, Fig 8 er et delsnittriss som skjematisk illustrerer funksjonen til de oppsamlende og fordelende sporene, Fig 9 er et snittriss tilsvarende fig 5, hvor en annen utførelse av fiksturen her er innsatt i benhulrommet, og Fig 10 er et delsideriss av de skjærende fordypningene og oppsamlings- og fordelingssporene ifølge den andre utførelsen vist på fig 9, som illustrerer funksjonen til denne andre utførelsen.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelser ifølge oppfinnelsen

Fig 1 og 2 illustrerer en første utførelse av fiksturen ifølge oppfinnelsen, som er beregnet for bruk for permanent forankring av en hofteleddprotese i lårhalsen hos et menneske. Fiksturen, som generelt er av typen som beskrevet i WO 93/16663, omfatter et sylindrisk første fiksturelement 1 og et plugglignende, sylindrisk annet fiksturelement 2. Det andre fiksturelementet 2 er forsynt med en sirkumferensiell flens 3 som begrenser dens innsetning ved å ligge an mot en skåret overflate (henvisningstall 33 på fig 5) langs hvilken benhalsen har blitt fjernet. Det første fiksturelementet 1 fremviser en skruegj enget ytre overflate forsynt med en rekke korte skarpkantede skjærende fordypninger 4 ved dets innsetningsende 5 for å bli selvgj enget inn i et boret, relativt smalt hull (henvisningstall 30 på fig 5).

Det andre fiksturelementet 2 fremviser også en skruegj enget ytre overflate hvis aksial-lengde er gitt henvisningstall 6 på fig 2 og som har et fremre, relativt kort, selvgjengende endeparti 7 og et bakre, relativt langt, ikke-selvgjengende inngrepsparti 8. Åtte i lik avstand beliggende, skarpkantede skjærende fordypninger 9 er anordnet sirkumferensielt i det fremre endepartiet 7 for selvgj enging inn i et på forhånd skåret benhulrom (henvisningstall 32 på fig 5) som er koaksialt med det smale, borede hullet 30. De skjærende fordypningene 9 åpner seg aksialt i en radiell endeflate 10 på det andre fiksturelementet 2. Det fremre, selvgj engende endepartiet 7 er svakt konisk for å styre og sentrere fiksturen under dens innsetning.

Som illustrert mer detaljert på figurer 3 og 4 er det tilveiebragt åtte skjærende fordypninger 9, hvor hver er avgrenset ved en radiell vegg 11 og en bunnvegg 12 perpendikulært derpå. Fiksturens innskruingsretning er vist ved en pil 13. Mellom hvert par av tilgrensende skjærende fordypninger, slik som de skjærende fordypningene 9a og 9b på fig 4, forløper en klaringsflate 14 fra den bakre skjærfordypningen 9a, sett i rotasjonsretningen, ved bunnveggens 12 frontkant, til skjærfordypningen 9b foran, sett i rotasjonsretningen, ved dens skjærkant 15 som faller sammen med den radielle veggens 11 ytre radielle kant.

Som det mest tydelig fremgår fra fig 4 danner hver klaringsflate 14 en vinkel a med en tangent 16 til den ytre sylindriske overflaten og sikrer derved den tilsiktede selvgj enge-funksjonen.

Åtte sirkumferensielt i avstand beliggende, radielt åpne oppsamlings- og fordelingsspor 17 er utformet i det bakre, ikke-selvgjengende partiet 8 og forløper parallelt med fiksturens lengdeakse. Ved frontenden åpner hvert spor 17 seg i en tilknyttet skjærfor-dypning 9. Sporene 17 er forskjøvet på en slik måte i sirkumferensretningen i forhold til de skjærende fordypningene 9 at den bakre longitudinelle kanten til hvert spor 17, sett i

irmskruingsretningen 13, sammenfaller med ovennevnte skjærende kant 15 til tilsvarende fordypning 9.

I den illustrerte utførelsen har hvert spor 17 en vesentlig halvsylindrisk grensevegg 18 og er dimensjonert slik i forhold til de skjærende fordypningene 9 at sistnevnte er bredere i sirkumferensretningen samt dypere i den radielle retning enn tilfellet er for sporene 17. Skjærfordypningene 9 har således et større radielt tverrsnitt enn oppsamlingssporene 17. Overgangen mellom de skjærende fordypningene 9 og de respektive sporene 17 er fortrinnsvis avrundet.

I den illustrerte utførelsen forløper sporene 17 langs i det vesentlige hele lengden av det ikke-selvgjengende partiet 8, men sporene 17 kan også, innenfor foreliggende oppfinnelses ramme, være kortere. Videre kan det tilveiebringes oppsamlingsspor 17 av forskjellige lengder hvilket også gjelder skjærfordypningene 9 med og uten oppsamlingsspor.

Sporenes 17 funksjon vil nå bli ytterligere forklart under henvisning til fig 5-8. Som det på mest tydelig måte fremgår fra fig 5 og 6 er det borede hullet 30 og det skårete hulrornmet 32 plassert og rettet slik at det, når fiksturen er montert som vist på fig 7, er et gjengeinngrep mellom det harde kortikale benet 34 og det bakre ikke-selvgjengende partiet 8. Tverrsnittet for den skårete benflaten 33 er ikke-sirkulær. Som det spesielt vil fremgå fra flg 6 i forbindelse med fig 5 utgjøres hulrommets 32 indre vegg av to lavere-liggende sidepartier av hardt kortikalt ben 34 med en mellomliggende smal "streng" 36 av mykt, cancelløst ben, samt et temmelig stort øvre parti av cancelløst ben 38.

Når det andre fiksturelementet 2 gjenges inn i hulrornmet 32 så vil de skjærende fordypningene 9 kutte av kortikalt ben fra områdene 34 samt cancelløst ben fra områdene 36 og 38. Det avkuttede benmaterialet vil da nesten umiddelbart fylle de temmelig små skjærende fordypningene 9 og som et resultat av aksialt rettet friksjon mot hulrommets 32 innervegg, bli presset bakover inn i og bli oppsamlet i de respektive sporene 17, slik det skjematisk er vist med de ufylte pilene på fig 8. På denne figuren er det benmaterialet som er skåret av betegnet med B og indikert med en mørkere bakgrunn. Den aksiale innskruingsretningen for fiksturen er vist med en pil 44.

Når sporene 17 fylles vil materialet B som etterhvert tilføres fra skjærfordypningene 9 utøve et aksialt bakoverrettet trykk på det materialet som allerede finnes i sporene 17. Når sporene 17 således har blitt fullstendig fylt som et resultat av den kombinerte effekten av de bakoverrettede friksjonskreftene og de bakoverrettede kompresjons-kreftene, vil fortsatt innskruing og avkutting av materialet forårsake en radiell utstrømming av benmateriale fra oppsamlingssporene 17 og inn i porene i det cancelløse benet 38, som vist skjematisk med henvisningstall 40 på fig 8. Spesielt vil kortikalt benmateriale fra områdene 34 på fig 6 bli flyttet (autolog transplantasjon) til de cancelløse områdene 36 og 38, hvorved det rundt fiksturen vil oppnås en forbedre for-deling av kortikalt ben slik at dens forankring forsterkes.

Det vil forstås at totalvolumet til skjærfordypningene 9 og oppsamlingssporene 17 bør være mindre, fortrinnsvis mye mindre, enn den totale mengde benmateriale som er avskåret under innskruingsoperasjonen. Dette bør være slik for å sikre at sporene 17 hurtig fylles og fordelingseffekten aktiveres så snart som mulig.

Siden de skjærende fordypningene 9 åpner seg aksialt i fremoverretningen, slik det fremgår ved henvisningstall 46 på fig 8, vil en del av det avkuttede benmaterialet B falle aksialt fremover inn i hulrornmet 32. Ved slutten av innskruingsprosessen vil dette benmaterialet sammenpresses mellom endeflaten 10 og bunnveggen 50 til hulrornmet 32. Den sluttelige tilstramming av fiksturen vil således på effektiv måte komprimere dette "oppfangede" benmaterialet, som derved vil presses sterkt bakover opp i sporene

17 og bli fordelt over hulrommets 32 innervegg.

Figurer 9 og 10 illlustrerer en annen utførelse av foreliggende fikstur. Denne andre utførelsen tilsvarer stort sett utførelsen som er beskrevet ovenfor, og av denne grunn er det ikke her nødvendig med noen beskrivelse av ekvivalente deler. Således har like elementer blitt gitt like henvisningstall. På fig 9 er fiksturen vist når den er delvis montert, og fig 10 er et forstørret delsnitt som illustrerer operasjonsmåten.

Den andre utførelsen på fig 9 og 10 adskiller seg fra den første utførelsen på fig 1-8 ved at oppsamlingssporene 17 er skråstilt i forhold til fiksturens lengderetning på en slik måte at fiksturens rotasjon under innskruingsoperasjonen fremmer en bakoverrettet bevegelse av benmaterialet i sporene 17. Sporenes 17 innløpsende befinner seg således i fronten av deres lukkede bakre ende, sett i innskruingsretningen 13. Videre illustrerer den andre utførelsen det faktum at sporene 17 kan være kortere enn i den første utførelsen.

Claims (18)

1. Fikstur (1,2) for innsetting i og permanent forankring i et hulrom (32) dannet i benvev, innbefattende et fiksturelement (2), som har en innføringsendeoverflate (10) og en sylindrisk perifer overflate (6) forsynt med skruegj enger, og et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte skjærende fordypninger (9), som er utformet i et fremre, selvgj engende endeparti (7) av den gjengede perifere overflaten (6) tilgrensende nevnte innføringsendeoverflate (10) og som åpner seg aksialt inn i nevnte innføringsende-overflate (10), karakterisert ved et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte, vevoppsamlende og vevfordelende spor (17) utformet i et bakre, ikke-selvgjengende parti (8) av den gjengede perifere overflaten (6), hvor sporene (17) åpner seg radielt utover og forløper i det minste delvis i fiksturelementets (2) lengderetning, idet hvert spor (17) ved dets fremre ende er forbundet med én av nevnte skjærende fordypninger (9) for oppsamling av benmateriale (B) som er skåret av derfra og føring av dette radielt ut av sporene (17) for å fordele det avskårede benmaterialet (B) sirkumferensielt rundt hulrommets (32) innervegg under innsetningen av fiksturen (1,2).

2. Fikstur ifølge krav 1, karakterisert ved at det totale vevoppsamlende volumet til de skjærende fordypningene (9) og oppsamlings- og fordelingssporene (17) er mindre enn totalvolumet av benmaterialet (B) som er skåret av under innsettingen av fiksturen (1,2).

3. Fikstur ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det totale vevoppsamlende volumet til de skjærende fordypningene (9) og oppsamlings- og fordelingssporene (17) er mindre enn totalvolumet av benmaterialet (B) oppsamlet i nevnte spor (17) under innsettingen av fiksturen (1,2).

4. Fikstur ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert v e d at sporenes (17) tverrsnitt er mindre enn det til de skjærende fordypningene (9).

5. Fikstur ifølge krav 4, karakterisert ved at sporenes (17) sirkumferensielle bredde er mindre enn den til de skjærende fordypningene (9).

6. Fikstur ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at sporenes (17) radielle dybde er mindre enn den til de skjærende fordypningene (9).

7. Fikstur ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sporene (17) kun forløper i fiksturelementets (2) lengderetning.

8. Fikstur ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sporene (17) er skråstilt på en slik måte i forhold til fiksturelementets (2) lengderetning at fiksturens (1,2) roterende bevegelse under dens innføring i hulrornmet (32) fremmer en bakoverrettet bevegelse av benmaterialet (B) inne i sporene (17).

9. Fikstur ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sporene (17), i fiksturelementets (2) lengderetning, strekker seg over størstedelen av den ikke-selvgjengende delen (8).

10. Protese, slik som en hofteprotese, karakterisert ved at den innbefatter en fikstur (1,2) for innsetting i og permanent forankring i et hulrom (32) dannet i benvev, innnbefattende et fiksturelement (2), som har en innføringsendeover-flate (10) og en sylindrisk perifer overflate (6) forsynt med skruegj enger, og et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte skjærende fordypninger (9), som er utformet i et fremre, selvgj engende endeparti (7) av den gjengede perifere overflaten (6) tilgrensende nevnte innføringsendeoverflate (10) og som åpner seg aksialt inn i nevnte innførings-endeoverflate (10), og et flertall av sirkumferensielt avstandsplasserte, vevoppsamlende og vevfordelende spor (17) utformet i et bakre, ikke-selvgjengende parti (8) av den gjengede perifere overflaten (6), hvor sporene (17) åpner seg radielt utover og forløper i det minste delvis i fiksturelementets (2) lengderetning, idet hvert spor (17) ved dets fremre ende er forbundet med én av nevnte skjærende fordypninger (9) for oppsamling av benmateriale (B) som er skåret av derfra og føring av dette radielt ut av sporene (17) for å fordele det avskårede benmaterialet (B) sirkumferensielt rundt hulrommets (32) innervegg under innsetningen av fiksturen (1,2).

11. Protese ifølge krav 10, karakterisert ved at det totale vevoppsamlende volumet til de skjærende fordypningene (9) og oppsamlings- og fordelingssporene (17) er mindre enn totalvolumet av benmaterialet (B) som er skåret av under innsettingen av fiksturen (1,2).

12. Protese ifølge krav 10 eller 11, karakterisert ved at det totale vevoppsamlende volumet til de skjærende fordypningene (9) og oppsamlings- og fordelingssporene (17) er mindre enn totalvolumet av benmaterialet (B) oppsamlet i nevnte spor (17) under innsettingen av fiksturen (1,2).

13. Protese ifølge hvilket som helst av kravene 10-12, karakterisert ved at sporenes (17) tverrsnitt er mindre enn det til de skjærende fordypningene (9).

14. Protsese ifølge krav 13, karakterisert ved at sporenes (17) sirkumferensielle bredde er mindre enn den til de skjærende fordypningene (9).

15. Protese ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at sporenes (17) radielle dybde er mindre enn den til de skjærende fordypningene (9).

16. Protese ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sporene (17) kun forløper i fiksturelementets (2) lengderetning.

17. Protese ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sporene (17) er skråstilt på en slik måte i forhold til fiksturelementets (2) lengderetning at fiksturens (1,2) roterende bevegelse under dens innføring i hulrornmet (32) fremmer en bakoverrettet bevegelse av benmaterialet (B) inne i sporene (17).

18. Protese ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at sporene (17), i fiksturelementets (2) lengderetning, strekker seg over størstedelen av den ikke-selvgjengende delen (8).