NO310674B1 - Spröyte med håndtak - Google Patents

Description

Innenfor sykepleien forekommer ofte behov om å etablere forbindelse mellom blodkar (vener og arterier) og sprøyter eller beholdere av ulik karakter. Forbindelsen må opprettes med fullstendig sterilitet, og lekkasje må så langt det er mulig unngås. Eksempler på behandlinger hvor blodkarkontakt må tilveiebringes er blodtransfusjoner inklusive blodgivning, blodprøvetaking ved hjelp av prøvebeholdere med undertrykk, og intravenøs tilførsel av legemidler, næringsmidler eller utelukkende væske for blodvolumekspansjon, populært kalt drypp. I alle disse sammenhenger er det vesentlig at punkteringen av karveggen kan finne sted uten at det omgivende vev blir skadet. Det å mislykkes i så måte er selv i beste fall ubehagelig, men kan også medføre alvorlige skader.

En vanlig sprøyte for innføring i blodkar av forskjellig type er vist på fig. 1. Sprøyten har en midtre hoveddel 1, en foroverrettet hulnål 4 som kan kalles punkteringsnål og er omsluttet av et tynt plastrør 3, og en bakre del 5 som ofte kalles nållegeme og har en konisk utvidelse for tilkopling til en trykkmekanisme eller et kateter. Denne del har et gjennomskinnelig parti som viser det blod som opptas av sprøyten etter at en tilfredsstillende blodbanekontakt er oppnådd. Hulnålen har for å lette punktering en skråslipt spiss som rager frem noen millimeter foran enden av røret 3.

Når en blodkarforbindelse skal etableres velger man et passende utvendig blodkar (en vene eller en arterie, i avhengighet av hvilken type behandling man ønsker) og forsøker å styre punkteringsnålens spiss for hudgjennomgang like over det valgte blodkar på slik måte at spissen treffer karet sentralt og etter penetrering av karveggen sammen med plastrøret kan styres aksialt skrått inn i blodbanen. Når sprøytens gjennomskinnelige parti i den bakre del, nållegemet, begynner å fylles med blod holdes dette legeme og nålen stille mens sprøytens hoveddel skyves fremover slik at nålespissen ikke lenger stikker frem foran plastrøret, for å unngå at den skader karveggen når plastrøret over størstedelen av sin lengde blir ført inn i blodbanen ved hjelp av hoveddelen. Når plastrøret har fått ønsket stilling i blodbanen festes hoveddelen til huden. Nålen som under dette har tettet mot lekkasje ved sin nære tilslutning til plastrørets innervegg, fjernes sammen med den bakre del, og ønsket tilslutning etableres til trykkmekanisme, beholder eller kateter.

Av sterilitetshensyn må plastrøret ikke berøres før eller under innføringen i blodbanen. Avstanden fra nålespissen og til det parti hvor brukeren holder hoveddelen er stor, og dette partis gripeflater er dårlig definert, spesielt siden brukeren oftest må ha hansker. Innføringen krever en rekke kompliserte retningsendringer. Ingen synlig indikasjon av nålespissens leie finnes etter hudpenetrasjonen. Til dette kommer at blodkarene ofte er relativt dårlig fikserte under huden og har stor tendens til å "rulle unna".

Tross disse av ergonometrisk synspunkt meget ugunstige forhold utvikler erfarne sykepleiere med daglig øvelse meget stor ferdighet og mislykkes sjelden. Forholdene er annerledes for leger, sykepleiere, ambulansepersonale og elever som mer tilfeldig stilles overfor oppgaven. Mislykkede forsøk gir ubehag for pasienten og er pinefulle for operatøren. Dessuten får man tap av kostbart materiale.

Forslag til forbedringer av de ergonometriske forhold ved etablering av vene- og arterieveier o.l. operasjoner har blitt fremlagt i patentskriftene DE 2306068 og 4244563. Løsningen av problemet er i det første av disse patentskrifter egnet for injeksjonsnåler uten omsluttende plastrør. I det andre patentskrift nevnes ganske riktig muligheten ved kombinasjon med en plastkanyle i fonn av et rør, men den foreslåtte utforming medfører stor risiko for skader ettersom gripepartiet mangler fast forbindelse mellom nållegeme og kanyle. Som forklart nedenfor er utilsiktede forskyvninger mellom disse deler et alvorlig risikomoment.

Den foreliggende oppfinnelse gjelder en sprøyte forsynt med håndtak, slik det fremgår av patentkravene. Sprøyten har foruten håndtaket konvensjonelle deler som beskrevet innledningsvis, bl.a. en hoveddel 1 og en bakre del 5 som danner et nållegeme. Håndtaket 6 er utført på slik måte at det tillater plassering av tommel- og pekefinger på siden av punkteringsnålens 4 spiss, i dennes nærhet og hindrer utilsiktet posisjonsendring av nållegemet 5 og hoveddelen 1 under punkteringsfasen.

I foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen har håndtaket en gripedel 7 som er utformet slik at også andre deler av hånden kan hjelpe til for å styre sprøyte-spissen, dvs. nålen og dens omsluttende rør 3. Eksempler på slike utførelsesformer er vist på fig. 2 og 3.

Håndtaket 6 bør videre være slik utformet at det uten vesentlig posisjonsendring av tommel/pekefmgergrepet bekvemt kan frigjøre hoveddelen uten at det stabile feste til den bakre del, nållegemet, påvirkes. Når hoveddelen av sprøyten frigjøres kan den med operatørens andre hånd føres fremover i karbanen til passende posisjon uten at nållegemet og derved nålen får endret stilling. Håndtaket kan utrustes med en markeringsstang 8 (se fig. 3) som indikerer hvor nålespissen er, hvilket kan være til god hjelp for mindre erfarne operatører.

Når røret 3 er ført frem til ønsket stilling fjernes nålen 4. For at man i forbindelse med dette skal hindre blodstrøm gjennom det bakre parti av hoveddelen 1, som er tettet av nållegemet 5, innledes fjerningen med at operatøren med sin andre hånd komprimerer hudområdet over plastrørets fremre ende inntil han/hun har trukket ut nålen, sluppet håndtak og medfølgende nål og satt inn en propp i hoveddelens bakerste parti. 1 og med dette har operatøren begge hender frie til å feste sprøyten stabilt og fluidprøve den, og ta håndtaket 6 løs fra den bakre del 5, for rengjøring, autoklavering og ny innpakning.

Gripedelen 7 på håndtaket 6 må foruten å være ergonometrisk gripevenn-lig tillate et bekvemt, men fast og stabilt feste både til hoveddelen 1 og den bakre del 5, f.eks. til en vinge 2 på hoveddelen og en skjerm 9 på den bakre del. På denne måte far man sikker beskyttelse mot utilsiktet forskyvning av nålen og dennes skarpslipte spiss, i forhold til sprøyten. Ved uheldig forskyvning kan nemlig spissens skarpe kanter slite løs plastfragmenter fra plastrøret 3, og disse kan i så fall havne i blodbanen, hvilket kan ha uberegnelige følger.

Når håndtaket 6 monteres på sprøyten kan operatøren, etter de sedvanlige hygieneforberedelser starte hud- og karpunkteringen. Tommel/pekefingergrepet i nærheten av nålespissen vil da være ergonometrisk gunstig og tilsier at håndens fin-motorikk utnyttes, og uten at større muskelgrupper i underarm, overarm og ellers normalt behøver aktiveres særlig. For den som så ønsker kan indikasjon om posisjonen av nålen, etter karveggpenetreringen, fås med en markeringsstang 8, om en slik er montert på håndtaket 6.

Et håndtak med slike egenskaper kan utformes på forskjellig vis, og et par alternativer er vist på fig. 2 og 3. Fig. 1 viser to parallellprojeksjoner i to mot hverandre vinkelrette plan av en såkalt VENFLON-sprøyte som er egnet for anvendelse sammen med et håndtak ifølge oppfinnelsen. VENFLON er et handelstilgjengelig materiale. Fig. 2 og 3 viser eksempler på forskjellige foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 2 viser et håndtak 6 som er dannet av to rette skinner som begge har en tilnærmet likt bukket seksjon og er langs øvre sidekant er holdt sammen med en langsgående list 10 av et passende polymermateriale med fjærende hengselfunksjon. En snepplås 11 er anordnet bakerst på håndtaket for å holde skinnene sammenklemt for å gripe om den ene av hoveddelens to vinger 2 og holde håndtaket i posisjon. Den ene skinne, fortrinnsvis den underste, har en fremstikkende klemanordning 14 som er tilpasset for å kunne træs ned over nållegemets 5 skjerm 9 fra siden eller ovenfra slik at dens bakre halvdel først får kontakt med skjermens bakre flate. Derved unngås tendens til bakoverrettet bevegelse av nållegemet, og skjermen blir klemt fast slik at håndtaket far riktig stilling, ikke bare i høyde- eller sideretning, men også i den bestemte retning som i alt vesentlig går parallelt med klemanordningens 14 hovedflater. Med opprettholdt tommel/pekefingergrep skal man kunne åpne snepplåsen 11 med samme hånds lille- eller ringfinger, hvorved vingen 2 blir frigjort slik at man kan føre sprøytens hoveddel fremover mens nållegemet fremdeles kan kontrolleres og manøvreres med opprettholdt tommel/pekefingergrep. Fig. 3 viser et håndtak som er oppbygget som en hul og delt heksagonal stav med en fasong som minner om en klesklype og har en bakvegg 16, en frontvegg 17 og to ben 18. Et stykke 15 av bakveggen 16 tjener som et fjærende hengsel. Den

langsgående deling går tvers gjennom front- og bakveggen og skrår utover mot den frie ende av bena 18, slik at det dannes benvinkler. Disse kan fortrinnsvis være større på forsiden, mot frontveggen 17, for å gi en noe større åpning av baktil. Den bakre del av frontveggen 17 har et par fremstikkende kjever 13, fortrinnsvis utrustet med en eller flere tenner for sikkert feste til hoveddelens ene vinge 2. Den bakre del av håndtaket har i denne versjon, på et parti som ligger over åpningen mellom bena 18 en klemanordning 14 som passer til skjermen 9 og hvis bakre halvdel er utformet slik at den først får kontakt med dennes bakre flate for å utelukke at nållegemet beveger seg bakover i forhold til hoveddelen. Klemanordningen 14 er utformet slik at den gir stabil innfesting av skjermen for såvel ønsket nålretning som leiet i høyde- og sideretningen.

Utformingen gjør at man med uendret tommel/pekefingergrep både sikkert kan styre hud- og blodkarpunkteringen og dels åpne klesklypen slik at hoveddelens ene vinge 2 blir frigjort og derved tillater at man smidig kan føre den fremover mens nållegemet fremdeles er holdt fast i håndtaket i uforstyrret stilling inntil den til slutt kan trekkes tilbake og lukke hoveddelens bakre åpning med den propp som til da har ligget i nållegemets bakre ende.

Figuren viser hvordan stangen 8 kan vise stillingen av nålespissen, såvel som lister for dels å hindre at operatørens hansker forurenser sprøyten eller nålespissen og dels å avstive bena 18. I eksemplet er vist et håndtak med heksagonalt tverrsnitt, og dette er gripemesseig foretrukket, men andre polygonale eller sirkulære tverrsnitt er imidlertid like anvendbare om enn mindre gripevennlige.

Et håndtak ifølge oppfinnelsen kan være utført som en artikkel for én gangs bruk, og den kan likevel forbindes fast med nållegemet og temporært og lett løsbart med sprøytehoveddelen. Siden oppfinnelsen i første rekke er tenkt som et hjelpemiddel for operatører som på grunn av mangelfull trening ellers kan ha vanskeligheter med å utføre blodkarpunkteringer på riktig måte, er en utforming som et separat tilbehør og ment for gjenbruk å foretrekke.

Monteringen av et slikt gjenbrukshåndtak på sprøyten, i henhold til fig". 3 foregår på følgende måte: Den bakre halvdel av klemanordningen 14 bringes først i kontakt med skjermens 9 bakside og forhindrer derved bakoverbevegelse av nålen 4 i forhold til plastrøret 3. Deretter åpnes kjevene 13 som er tilpasset feste til dene ene av vingene 2 ved at bena 18 presses sammen og vingen føres inn i gapet mellom kjevene 13 og festes der ved at presset på dem opphører. Klemanordningens 14 bakre halvdel vil under hele denne fase gi støtte mot skjermens bakside. Etter festet til vingen dreies sprøyten om en langsgående akse gjennom vingene inntil man får en god gripestilling, og klemanordningen 14 føres så til feste i en sluttstilling på nållegemet 5. Monteringen av håndtaket 6 vist på fig. 2 samt modifikasjoner av de håndtak som er vist og beskrevet vil kunne utføres på analog måte.

Claims (4)

1. Håndtakforsynt sprøyte som omfatter: en hoveddel (1) med et tynt plastrør (3) som omslutter en hul punkteringsnål (4) festet til en bakre del i form av et nållegeme (5), og et håndtak (6) utformet for håndtering ved et grep med en hånds tommel/pekefinger, ved siden av og i nærheten av nålespissen, idet sprøyten er innrettet for blodkarpunktering og etablering av blodkarforbindelse, KARAKTERISERT VED at håndtakets (6) forbindelse med hoveddelen (1) er lett løsbar, mens dens forbindelse med nållegemet (5) kan være fast eller løsbar, og at håndtaket (6), som kan være utført for en enkelt eller flere gangers bruk, eventuelt er utrustet med en markeringsstang (8) som angir nålespissens stilling.

2. Sprøyte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at håndtaket er utformet for gjenbruk, som en separat autoklavkokbar enhet for hurtigkopling til hoveddelen (1) av sprøyten og nållegemet (5).

3. Sprøyte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at håndtaket er utformet for én gangs bruk og eventuelt er fast forbundet med nålelegemet (5).

4. Sprøyte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at håndtaket er forsynt med en markeringsstang (8) for indikering av nålespissens stilling.