NO310339B1 - Fremgangsmåte til fremstilling av båtskrog - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av et båtskrog ved hjelp av en hunnform, hvor båtskroget omfatter et stivt skall og det på et innersideparti av hunnformen og før fremstillingen av skallet anbringes et beskyttelsesstykke av et materiale som er mykere og mer elastisk enn skallet.

Ifølge vanlig teknikk kan et båtskrog bli fremstilt ved pålegging av det materiale som vil utgjøre konstruksjonsskallet direkte på formoverflaten av hunnformen. Dette kan bli utført f.eks. ved sprøyting av oppkappede glassfibre blandet med flytende plastharpiks på den formoverflate.som har blitt behandlet med frigjørings- eller slippmiddel, i et lag hvis tykkelse varierer avhengig av de styrkekrav som har blitt oppspilt for de ulike partier av skroget. En annen måte er bruk av en såkalt manuell leggeteknikk som inne-bærer at plastharpiksimpregnert fiberforsterkningsmateriale i form av matter eller vevnader blir lagt i formen i flere lag. Luftlommer og overskytende harpiks blir fjernet ved hjelp av en rulle.

Etter at materialet har blitt lagt i formen, blir det tillatt å herde og det blir dannet et stivt konstruksjonsskall. Den ytre overflate av skallet vil således bli fastlagt av formens form. For oppnåelse av en jevnere overflate i en ønsket farge, blir vanligvis et overflatesjikt, f.eks. gelcoat, sprøytet på formoverflaten før harpiksen med armering blir påført. Gelcoatsjiktet og den armerte plast danner sammen det stive konstruksjonsskall.

Et skrog fremstilt på denne måte har en god konstruksjonstyrke. Det harde konstruksjonsskall er imidlertid følsomt overfor slitasje og trykklaster. Vanligvis kan skroget bli beskyttet mot denne type laster ved at det på bunn-overflaten av det ferdige skrog blir festet en plate eller et ark av gummimateriale. Dersom det blir benyttet et korrekt materiale, kan det bli oppnådd en meget effektiv beskyttelse. Det ødeleggende trykk som et spisst legeme, f.eks. spissen på en sten kan forårsake på den nakne overflate av skroget, blir av gummiplaten fordelt på et større område av skroget og blir derved ufarlig. Dersom tykkelsen av gummiplaten er tilstrekkelig stor og det blir benyttet et meget elastisk og slitesterkt materiale, blir risikoen for sammentryknings- og slitasjeskader redusert vesentlig. En båt som er forsynt med en gummiplate festet til skroget, er imidlertid beheftet med de følgende ulemper: Platen hefter ikke tilstrekkelig sterkt til skroget. Gjenværende luftlommer mellom platene og skroget fra klebeoperasjonen for platen kan

forårsake en løsning av klebeforbindelsen.

Overgangspartier som blir dannet mellom platen og skroget forårsaker ujevnheter i skrogoverflaten. Disse medfører reduksjon av hastigheten og tjenesterekkevidden. I tillegg skaffer disse ujevnheter påvirknings-steder hvor f.eks. fjell kan få tak og rive platen av.

En nøyaktig tildannelse av platene og en korrekt befestigelse av disse

er tidkrevende og kostbare.

Tykkelsesvariasjoner for platene resulterer i ujevnheter på overflaten

av båten, noe som reduserer båtens ytelse.

Platene kan ikke alltid bli formet i overensstemmelse med skrogformen fordi et effektivt materiale ikke bør være for elastisk.

I US 2 617 126 er det beskrevet en fremstilling av et båtskrog ved hjelp av en hunnskrogform ved at det i skrogformen anbringes et støpemateriale omfattende armeringsfibre og en herdbar plast. For å lette en uttagning av skroget fra formen, blir det på innersiden av skrogformens plane hekkparti plassert et distansestykke, som kan bli fjernet fra formen etter at støpematerialet har herdet. I distansestykket er det dannet en utsparing hvori det kan bli anbrakt en plan treplate, hvis innerside, dvs. den side som vender innad i formen, under støpingen av plastskroget, blir dekket med det den herdbare plast og således forbundet med det plane, innenforliggende, fiberarmerte parti av skroget. Tilsvarende har skrogformens kjølområde på sin innerside en langsgående fordypning hvori det blir anbrakt en list som likeledes kan bli dekket med den herdbare plast og på samme måte bli forbundet med det bærende plastskrog. Både treplaten og listen blir liggende utenpå det bærende, fiberarmerte parti av skroget, og danner beskyttelses-partier for dette, idet det f. eks. på treplaten kan bli festet en påhengsmotor ved hjelp av klemmer. Treplaten og listen er festet til det bærende skrogparti bare via den herdede plast eller harpiks. Disse deler er ikke omgitt av fiberarmert plast og kan anses som bare klebet til det bærende skrogparti. Dersom det blir benyttet stykker av tre istedet for stykker av et tilpasningsdyktig, gummielastisk materiale på krumme partier av skroget, vil dette by på meget store vanskeligheter, både hva en tilpasning, dvs. en fremstilling, men også hva en delaminering, forråtnelse etc. angår.

I US 5 036 788 er det beskrevet en fremstilling av et forsterket hekkparti av et plastbåtskrog. Først blir et skrog med et enkelt hudlag av glassfiberarmert plast fremstilt ved hjelp av en hunnskrogform med et plant hekkparti. Deretter blir det fremstilt et hekkparti-forsterkningsstykke ved hjelp av en støpeform. Denne støpeform blir fremstilt ved at det på en plan plate blir festet vinkeljernstykker som sammen danner en form tilsvarende konturen av den plane hekk. Den ene flens av vinkeljernstykkene blir lagt med sin ytterside mot platen mens den annen flens herunder rager opp fra platen. I det støperom som er avgrenset av platen og vinkeljernstykkene blir det lagt en flytende, herdbar harpiks og et armeringsmateriale, f.eks. glassfibre, som sammen skal danne hekkparti-forsterkningsstykket. Bredden av denne oppadragende flens fastlegger tykkelsen på forsterkningsstykket. Deretter blir det plane forsterkningsstykke fjernet fra støpeformen og lagt mot innersiden av hekkpartiet av det støpte skrog og fastklebet der ved at det blir dekket og omsluttet av et lag av glassfibre og harpiks, som også kommer til anlegg mot skroget rundt forsterkningsstykket. Alternativt kan det i en avstand fra hekkpartiet av det støpte skrog bli anbrakt en formplate med kontur tilsvarende konturen av hekkpartiet, hvoretter det mellom hekkpartiet og formplaten legges en herdbar, armert støpemasse. Deretter blir formplaten fjernet og erstattet med en tilsvarende herdet plate omfattende glassfibre og harpiks, idet denne plate festes til skroget. I begge tilfeller blir et forsterkningsstykke lagt innenfor et lag eller skikt som allerede har blitt fremstilt av et materiale, som består av armeringsfibre og en herdet plast. Dette materiale danner en ferdig ytterhud av skroget. Derved er skroget utsatt for ødeleggelse når båten trekkes opp på en steinet strand.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en forbedret fremgangsmåte til fremstilling av plastbåter med et stivt skall i en såkalt hunnform uten at den er beheftet med de ovennevnte ulemper. Spesielt for landgangsfartøyer stilles de følgende krav: Båtene bør, uten å bli skadet, være i stand til å bli brakt opp på sten- fulle strender for landsetting av tropper. I tillegg må båtene være i

stand til å bli brakt lett bort fra stranden.

Båtskrogene skal være lette for å muliggjøre en stor hastighet, og sterke for å gjøre båtene sjødyktige og egnet til å motstå en hardhendt behandling.

Båtskroget må ha en jevn bunnoverflate for ikke å yte en unødvendig stor hydrodynamisk motstand som vil redusere hastigheten og tjenesterekkevidden.

Denne hensikt blir oppnådd ved hjelp av en fremgangsmåte med de karakte-ristiske trekk som er angitt i kravene.

Ifølge oppfinnelsen blir det foreslått at minst ett ytre beskyttelseslag av et materiale som er mykere og mer elastisk enn materialet av konstruksjonsskallet, såsom et meget elastisk og slitesterkt plast- eller gummimateriale, blir innebygget i det stive skall når skroget blir fremstilt. Dette blir utført ved innføring av det elastiske beskyttelseslag i det som skal bli skroget allerede ved en begynnelsesfase av fremstillingsforløpet, dvs. før det stive konstruksjonslag innenfor blir påført, ved pålegging av først det elastiske lag i hunnformen og deretter pålegging av det stive konstruksjonsskall ovenpå det elastiske lag.

Det elastiske lag, som ikke behøver å være begrenset til visse partier av skroget, men som fortrinnsvis blir benyttet i de partier av skroget som er utsatt for skader, kan bli påført ved sprøyting av materiale på tilsvarende områder av skroget. F.eks. blir maskeringsklebebånd eller begrensningsinnretninger på forhånd festet til formoverflaten rundt disse områder. Høyden av begrensningsinnretningene tilsvarer helst den ønskede tykkelse av laget ved begrensningsinnretningene. Etter at det elastiske lag har blitt bygget opp, kan begrensningsinnretningen bli fjernet og det stive konstruksjonslag bli påført på det elastiske lag og de gjenværende partier av formoverflaten som fastlegger formen av skroget. Begrensningsinnretningene kan også bli etterlatt i formen og bli en bestanddel av det elastiske lag. Dersom et elastisk materiale som er stivere enn beskyttelsesmaterialet, blir benyttet for disse begrensningsinnretninger, blir det oppnådd en fordelaktig, gradvis overgang mellom det stive skall og beskyttelseslaget. Ved anvendelse av denne fremgangsmåte blir skrogformen ikke benyttet bare for fremstilling av konstruk-sjonshuden, men også for utforming av beskyttelseslagene.

Det elastiske lag kan også bli påført ved befestigelse av på forhånd til-dannede elementer på formen. Disse elementer kan bli skåret ut av plater, være støpte elementer som er egnet til beskyttelse av f.eks. skallplate-kledningen ved baugen, eller ekstruderte profiler til beskyttelse av følsomme kanter av skroget, såsom kjølen, det nedre parti av hekkbjelken og skrog-kanter eller -linjer i forbindelse med knekkspanter av planene båter.

De beskyttelseslag som har blitt fremstilt på forhånd, kan være støpte elementer, hvor enten hunnformen eller en bestanddel i likhet med en plugg som har blitt fremstilt under utviklingen av hunnformen, i det minste under en fase av fremstillingsprosessen blir benyttet på samme måte som ved sprøyting av materiale. Støpingen av et element kan bli utført i en støpeform som består av to løsbare hoveddeler, eventuelt to støpeformdeler som har blitt fremstilt ved bruk av de ovennevnte deler.

Det blir foreslått at den første støpeformdel blir fremstilt ved fremstilling først av en modell av elementet som blir festet på det passende sted på hunnformen. Deretter blir det fremstilt et skall som vil danne denne del av støpeformen, og som vil ha en form som er fastlagt av modellen og et område av formoverflaten rundt modellen. Den annen støpeformdel blir fremstilt ved fremstilling av et armet skall i en form som er fastlagt av den tilsvarende overflate av pluggen eller en støpeform fra det parti av hunnformen som har blitt benyttet for fremstilling av den ovennevnte første støpeformdel.

For å sikre en korrekt posisjon av begrensningsinnretningene og de elastiske lag under fremstillingen av lagene og fremstillingen og herdingen av konstruksjonsskallet, må de bli holdt omhyggelig i formen. Dette kan bli sikret f.eks. ved bruk av et tosidig klebebånd eller vakuum som blir fordelt f.eks. gjennom hull. I det første tilfelle kan anbringelsen av lagene bli utført ved bruk av vakuum, f.eks. ved tildekking av laget og de frie partier av den omgivende formoverflate, med en plate som er forseglet til denne overflate. Når det blir benyttet vakuum under platen, vil laget bli presset mot klebe-båndet og det vil bli oppnådd en god fastholdelse. I det annet tilfelle vil vakuum bli benyttet både for anbringelsen på de riktige steder og til fastholdelse av disse lag.

Også etter at det stive konstruksjonslag og eventuelle gjenværende deler av en sandwichkonstruksjon har blitt lagt på, kan det være fordelaktig å bruke en vakuumassistert fremgangsmåte for å stabilisere og å fjerne luft. Straks etter at materialet har blitt påført i hunnformen, blir det dekket av en plate eller en film, og vakuumet blir forbundet med rommet under filmen. Derved blir det oppnådd en meget god forbindelse mellom det stive skall og det elastiske lag. Da det stive skall har blitt gitt en form som tar hensyn til alle ujevnheter i overflaten og tykkelsen av det elastiske lag, blir det oppnådd en meget jevn, ytre overflate på det elastiske lag. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil det stive skall holde ute eller trekke inn det elastiske lag, slik at den jevne overflate som er fastlagt av formen, vil bli opprettholdt selv etter at skroget har blitt fjernet fra formen.

Fordelene er som følger:

Prøver har vist at det blir oppnådd en meget god vedhefting mellom det elastiske lag og det stive konstruksjonsskall dersom det sistnevnte tillates å herde i berøring med det elastiske lag. Faren for delaminering blir redusert vesentlig. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjør det mulig å unngå bruk av klebekjemikalier og andre kjemikalier som i det lange løp kunne påvirke skrogmaterialet. Fremgangsmåten hindrer

imidlertid ikke bruk av disse kjemikalier.

Det blir oppnådd en meget jevn overflate for skroget. Alle feil som er forårsaket av en dårlig tilskjæring av platene etc., blir utfylt og korrigert av det stive konstruksjonslag som er tildannet med hensyn til disse feil. Utragende kanter av platene som kan utgjøre begynnelses-steder for avrivning blir unngått.

Fremgangsmåten er effektiv under serieproduksjon. En kort tid er

nødvendig for utskjæring til riktig lengde etc.

Forefinnende former kan bli benyttet. Skroget vil få den ønskede form på utsiden allerede ved starten av fremstillingen. Formoverflaten kan ifølge oppfinnelsen bli benyttet også for fastleggelse av formen av beskyttelseslaget.

Skroget får en god overflatebeskaffenhet uten etterbearbeidelse.

Det elastiske lag blir meget effektivt fordi det er godt festet ved

kantene og får god understøttelse av det stive konstruksjonslag. Landgangsfartøyer fremstilt av plastmateriale har vært utsatt for de ovennevnte skader. Dersom de blir fremstilt ifølge oppfinnelsen, kan de bli kjørt direkte opp på en stenstrand uten å bli ødelagt. Dersom de beskyttende lag er fremstilt av et materiale med en liten friksjonsko-effisient, f.eks. polyuretan, og det blir oppnådd en god vedheftning mellom beskyttelseslaget og det stive konstruksjonsskall, kan baugen av båten lett gli bort fra landgangstedet når båten skal bli fjernet fra stranden.

En foretrukket fremgangsmåte vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen. Hvert henvisningstall representerer tilsvarende be-standdeler på de ulike figurer. Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom to partier av en hunnform etter at lagene av elastisk materiale har blitt lagt på i formoverflaten av hunnformen. Fig. 2 viser den samme hunnform etter at også det materiale som danner konstruksjonsskallet har blitt lagt på de elastiske lag og på formoverflaten. Fig. 3 og 4 viser tverrsnitt som illustrerer fremstillingen av de støpeform-deler som skal bli benyttet for støpeforming av et lag eller element for linjene eller kantene av knekkspantene av båten. Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom støpeformdeler fra fig. 3 og 4, idet de

er brakt sammen for å danne en støpeform.

Fig. 1 og 2 viser den foretrukne fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for fremstilling av motorbåtskrog med knekkspantlinjer- eller kanter. For å for-enkle tegningen, er det vist fremstilling av et enkelthudskrog, men fremstillingen av ytterhuden av et sandwichskrog kan forløpe på lignende måte. På fig. 1 og 2 angir henvisningstallene 1 og 2 ulike partier av den samme båtform 3 som er vist ved et tverrsnitt. Båtformen er en såkalt hunnform, noe som betyr at dens indre overflate 4 blir benyttet for formgivning av båtskroget. Båter med denne type skrog har i likhet med andre båter av samme type, to typer av områder langs hele lengden eller en del av lengden av båten, som er spesielt utsatt for skader, kjølområdet hvis form er fastlagt av den tilsvarende del av formoverflaten, kjølformoverflaten 5, og de to områder for knekkspantlinjene eller -kantene, hvis former er fastlagt av tilhørende deler av formoverflaten, hvor henvisningstallet 6 angir én av disse knekkspant-lirij eformo verflater.

På figurene er det likeledes ved tverrsnitt vist to beskyttelseslag 7 og 8 som er innbyrdes adskilt, og som er fremstilt av et elastisk materiale såsom ure-tangummi. Laget 7 for knekkspantlinjeområdet er fremstilt på forhånd, f.eks. ved ekstrudering eller støpeforming. Laget er fremstilt som et bånd med et tverrsnitt som har formen av en hake med jevn tykkelse med en stump vinkel, hvorav spissen vil danne knekkspantkanten av båten.

Laget 8 for kjølområdet har blitt lagt på ved først å sprøyte materialet på kjølformoverflaten 5 og deretter å sprøyte på det allerede påførte materiale inntil laget har den ønskede tykkelse. Utstrekningen av laget blir fastlagt av begrensningsstrimler 9 hvis høyde stemmer overens med den ønskede tykkelse av laget. Kantene av laget får en funksjonell form dersom begrens-ningsoverflaten 10 av strimlene f.eks. blir avskrådd mot formoverflaten. Beskyttelseslaget får således en fordelaktig kileformet kant. Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen blir det direkte oppnådd beskyttelseslag med en ønsket ytre form. Ved en egnet behandling av formoverflaten, får lagene vanligvis et tilstrekkelig stort, midlertidig grep slik at de ikke blir beveget bort fra sin stilling under oppbygningsfasen for konstruksjonsskallet.

Fremstillingen av skroget blir startet ved pålegning av disse beskyttelseslag i hunnformen. Som ved den vanlige teknikk, blir formoverflaten først behandlet med et slippmiddel. Før denne behandling blir festestrimler 11 som er fremstilt av tosidig klebebånd med beskyttelsespapir, lagt på formoverflaten for å holde beskyttelseslagene 7 for knekkspantlinjeområdene, det beskyttende lag 8 for kjølområdet og begrensningsstrimlene 9 midlertidig på plass under fremstillingen av skroget. Når slippmiddelet er tørt, blir be-skyttelsespapiret revet av fra festestrimlene og de beskyttende lag og begrensningsstrimlene blir lagt på de ønskede steder på formoverflaten ved å presse dem mot festestrimlene. Da beskyttelseslagene for knekkspantlinjeområdene er elastiske, blir de formet slik at de tett er forbundet med formoverflaten selv når vinkelen av knekkspantkantene ikke er konstant langs skroget. Beskyttelseslaget 8 for kjølen blir anbrakt på den samme måte (se fig. 1).

Sluttelig blir begrensningsstrimlene 9 som har blitt forhåndsbehandlet med slippmiddel på alle overflater bortsett fra overflaten 12, som skal bli festet til formoverflaten, såvel som festestrimlene, revet av når beskyttelseslagene er halvveis herdet. Etter at overflødig materiale har blitt skåret bort fra beskyttelseslagene og de gjenværende steder på formoverflatene under de fjernede begrensningsstrimler har blitt behandlet med slippmiddel, er den første del av fremstillingen avsluttet.

Som et eksempel på en støpeforming, har den foretrukne metode for fremstilling av beskyttelseslagene 7 for knekkspantlinjeområdene blitt valgt. Fremgangsmåten er imidlertid representativ for ethvert annet beskyttelseslag. Fig. 3 og 4 viser fremstillingen av en støpeform for formålet fremstilt av to støpeformdeler. En modell 17 av et av lagene blir bygget og plassert på det passende sted i hunnformen. Modellen kan være fremstilt av skumplast, en herdende sparkelmasse eller et annet materiale som lett kan bearbeides, og blir festet til formoverflaten i likhet med beskyttelseslaget 4. Deretter blir en første støpeformdel 18 oppbygget ved legging av et lag av glassfiberfor-sterket plast direkte på modellen og på et omgivende område av formoverflaten utenfor modellen for å danne en flens (se fig. 3).

En annen formdel 19 blir fremstilt ved legging av et annet lag av det samme materiale direkte på den tilhørende overflate 20 av en plugg. Formdelen er fremstilt så stor at den når den ytre omkrets av den første støpeformdel når de to formdeler blir satt sammen og tilpassede overflater møter hverandre. Støpeformdelene blir forbundet med hverandre i denne stilling ved bruk av en rekke muttere og skruer som er jevnt fordelt langs omkretsen av formen (se fig. 5). En av formdelene er forsynt med en innløpsinnretning 22 for støpeformingsmateriale. Etter at støpeformingen er avsluttet, blir det nylig støpte materiale herdet i støpeformen under en fastlagt tid ved en fastlagt høy temperatur. Ved denne fremgangsmåte kan materialet få de ønskede, gode egenskaper.

Som nevnt innledningsvis, kan befestigelsen av beskyttelseslagene og begrensningsstrimlene bli bedret ved hjelp av vakuum. Ved denne foretrukne metode blir det benyttet en plate 13 som dekker et av beskyttelseslagene 7 og som er forseglet langs de frie partier 14 av formoverflaten som finnes rundt laget. Vakuum blir utøvet mot rommet under platen gjennom et rør 15. Laget blir således presset mot formoverflaten og festestrimlene 11. Platen kan bli fjernet eller bli etterlatt for å bli innebygget i armeringen av konstruksjonsskallet.

Under en annen fase blir konstruksjonsskallet 16 fremstilt. Dette blir lagt direkte på beskyttelseslagene 7, 8 og på de formoverflater 6 som fremdeles er frie (se fig. 2). Pålegningen blir utført på vanlig måte og skal derfor ikke be-skrives. Et godt resultat blir oppnådd dersom det også under denne fase blir benyttet vakuum. Umiddelbart etter leggingen av konstruksjonsskallet, blir det dekket av en plate som omslutter beskyttelseslagene og skallet mellom platen og formen. Ved hjelp av vakuum som utøves som beskrevet i det foregående avsnitt, blir luftlommer og overskytende grunnmasse virkningsfullt fjernet samtidig som det blir oppnådd en god forbindelse mellom lagene og skallet under herdefasen. En god forbindelse bli således oppnådd mellom lagene med hensyn til formen og vedheftingen mellom disse gjenstander.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et båtskrog ved hjelp av en hunnform (3), hvor båtskroget omfatter et stivt skall (16) og det på et innersideparti (5,6) av hunnformen (3) og før fremstillingen av skallet (16) anbringes et beskyttelsesstykke (7,8) av et materiale som er mykere og mer elastisk enn skallet, karakterisert ved at - beskyttelsesstykket (7,8) fremstilles av en herdbar støpemasse ved støping i en støpeform (1,18,19), idet en første side av beskyttelsesstykket (7,8) gis en form, som er komplementær i forhold til innersidepartiet (5,6), og denne første side av beskyttelsesstykket (7,8) etter herding av støpemassen, bringes til tettende anlegg mot innersidepartiet (5,6), og at - skallmaterialet deretter anbringes i hunnformen (3) og mot de øvrige sider av beskyttelsesstykket (7,8) som ikke ligger an mot innersidepartiet (5,6), hvorved det etter skallmaterialets herding fås et båtskrog (16) med en ytre overflate omfattende et parti, som er dannet av ytterflaten av beskyttelsesstykket (7,8).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at beskyttelsesstykket (7,8) fremstilles ved at - det for støpeformen fremstilles minst to formdeler, idet det fremstilles - minst én annen formdel (19) med et indre, første overflateparti, hvis form er komplementær med den ønskede form av det ytre overflateparti av båtskroget (16) på det sted hvor beskyttelsesstykket (17) skal bli innlagt, og - minst én første formdel (18) med et indre, annet overflateparti hvis form er komplementær med en ønsket indre form av det øvrige parti av beskyttelsesstykket (17), og - formdelene (18,19) sammenføyes, hvorved det mellom disse dannes et støperom med en form som er komplementær i forhold til beskyttelsesstykket (17), og - støpemassen innføres i støperommet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at den annen formdel (19) fremstilles ved at det tett mot en modell (17) av beskyttelsesstykket eller en modell (20) av båtskroget (16) legges en herdbar formmasse, og at denne formmasse bringes til herding.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det for fremstilling av den første formdel (18), rundt modellen (17) av beskyttelsesstykket legges en herdbar formmasse, og at denne formmasse bringes til herding.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at festestrimler (11) som er fremstilt av klebebånd som er belagt med et klebemiddel på begge sider, benyttes for midlertidig fastholdelse av beskyttelsesstykket (7,8) på innersidepartiet (5,6) før støpingen av støpematerialet.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det for å skaffe en midlertidig fastholdelse av beskyttelsesstykket (7,8) mot innersidepartiet (5,6), nær de øvrige sider av beskyttelsesstykket anbringes en dekkplate (13), hvis konturpartier anbringes tettende mot de partier av hunnformen (3) som befinner seg nær beskyttelsesstykket (7,8), hvoretter det rom som avgrenses av platen (13) og hunnformen (3) evakueres.