NO309865B1

NO309865B1 - Subenhet-vaksine for Neisseria meningitidis-infeksjoner og tilsvarende rensede subenheter

Info

Publication number: NO309865B1
Application number: NO932009A
Authority: NO
Inventors: Marie-Jose Quentin-Millet; Ling Lissolo
Original assignee: Pasteur Merieux Serums Vacc
Priority date: 1991-10-03
Filing date: 1993-06-02
Publication date: 2001-04-09
Also published as: JPH06503364A; HU9301631D0; EP0560969B1; HU219762B; FI107262B; EP0560969A1; ES2128358T3; DK0560969T3; AU2764092A; HUT69929A; CA2096411A1; DE69227984T2; NO932009D0; GR3029580T3; FI932490A; ATE174930T1; WO1993007172A1; FR2682114A1; US5928650A; FR2682114B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en subenhet av reseptoren til human transferrin av en stamme av N. meningitidis og en farmasøytisk vaksinesammensetning for forhindring av hjernehinnebetennelse forårsaket av Neisseria meningitidis.

Hjernehinnebetennelse har enten en viralopprinnelse eller bakteriell opprinnelse. Bakteriene som hovedsakelig er ansvarlige er N. meningitidis og Haemophilus influenzae, som kan anvendes i henholdsvis omtrent 40 og 50$ av tilfellene av bakteriell hjernehinnebetennelse.

N. meningitidis står for omtrent 600 til 800 av hjernehinne-tilfellene pr. år i Frankrike. I U.S.A. utgjør antall tilfeller omtrent 2.500 til 3.000 pr. år.

Artene av N. meningitidis er delt inn i serogrupper ifølge egenskapene til kappepolysaccharidene. Til tross for at det eksisterer 12 serogrupper kan 90$ av hjernehinnebetennelses-tilfellene vises til 3 serogrupper: A, B og C.

Det er effektive vaksiner basert på kappepolysaccharider for å forhindre hjernehinnebetennelse forårsaket av N. meningitidis serogruppene A og C. Disse polysaccharidene utviser liten eller ingen immunogenisitet i små barn under 2 år og induserer ingen immunhukommelse. Disse .ulempene kan derimot unngås ved konjugering av disse polysaccharidene til et bærerprotein.

Polysaccharidene ifølge N. meningitidis gruppe B utviser derimot liten eller ingen immunogenisitet i mennesker, enten i konjugert eller i ukonjugert form. Det er derfor meget ønskelig å oppnå en vaksine mot hjernehinnebetennelse indusert av N. meningitidis, spesielt med serogruppe B, forskjellig fra en vaksine basert på polysaccharidet.

Opp til nå er det blitt foreslått forskjellige proteiner fra den ytre membranen til N. meningitidis. Det er blitt rettet spesiell oppmerksomhet på membranreseptoren for human transferrin.

Hoveddelen av bakteriene krever jern for vekst og har utviklet spesifikke systemer for å erverve dette metallet. Men hensyn på N. meningitidis som er et patogen for mennesket kan jernet bli fjernet bare fra humane jern-transport-proteiner så som transferrin og laktoferrin, på grunn av at mengden av jern i fri form er liten i mennesket (i størr-elsesorden IO-1* M) og i hvertfall utilstrekkelig for å muliggjøre bakteriell vekst. ;N. meningitidis har en human transferrin reseptor og en human laktoferrinreseptor som muliggjør at den binder disse jern-gelaterende proteinene og deretter tar opp jernet som er nødvendig for veksten. ;Transferrinreseptoren til N. meningitidisstammen B16B6 er blitt renset av Schryvers et al. (WO 90/12591) fra et membranekstrakt. Dette proteinet består i renset form vesentlig av to typer polypeptider: et polypeptid med høy tilsynelatende molekylvekt på 100 kD og et polypeptid med lavere tilsynelatende molekylvekt på omtrent 70 kD, som visualisert etter polyakrylamid gelelektroforese i nærvær av ;SDS. ;Produktet fra rensingen utført av Schryvers blir referert til, ved vilkårlig definisjon og for kravene i foreliggende patentsøknad, som transferrinreseptoren, og polypeptidene som de består av blir referert til som subenheter. I teksten nedenfor blir subenhetene med høy molekylvekt og med lavere molekylvekt referert til som henholdsvis Tbpl og Tbp2. ;Det er overraskende blitt oppdaget at subenheten med høy molekylvekt kan indusere produksjon av antistoffer av nøytraliserende type. Bare de mindre to subenhetene til reseptoren ser ut til å kunne oppfylle denne funksjonen. Oppfinnelsen tilveiebringer derfor en subenhet med lavere molekylvekt av reseptoren til human transferrin av en stamme av N. meningitidis i en renset form, kjennetegnet ved et peptid hvis sekvens av aminosyrer er avledet ved fragmentering av det fra nevnte subenhet; eller en analog av nevnte subenhet hvis sekvens av aminosyrer har minst 80$ homologi med den fra nevnte subenhet; hvor nevnte peptid eller analog har bibeholdt de immunogene egenskapene til subenheten. ;Oppfinnelsen omfatter også en farmasøytisk vaksinesammensetning, kjennetegnet ved at den omfatter som terapeutisk middel subenheten med lavere molekylvekt av reseptoren for human transferrin av minst en stamme av N. meningitidis, et peptid hvis sekvens av aminosyrer er avledet ved fragmentering av den fra nevnte subenhet eller en analog av nevnte subenhet, hvis sekvens av aminosyre har minst 80$ homologi med den fra nevnte subenhet i fravær av subenheten med høy molekylvekt til nevnte reseptor. ;Subenheten med lavere molekylvekt kan generelt bli oppnådd i renset form (dissosiert og isolert fra subenheten med høy molekylvekt), spesielt fra en transferrin respetor. Sistnevnte kan bli isolert fra en N. meningitidis stamme på forhånd dyrket i et medium som mangler jern i fri form, spesielt i henhold til fremgangsmåten til Schryvers et al., V/0 90/12591, beskrevet på en lignende måte i Schryvers et al., Infect. Immun. (1988) 56 (5):1144. Den rensede reseptoren blir deretter utsatt for virkningen av et sterkt denaturerende middel så som 8 M urea eller 6 M guanidin HC1. De dissosierte subenhetene blir til slutt separert ved standardkromatografiske metoder så som ionebyttekromatografi, hydrofobisk kromatografi eller gelfiltrering. ;Alternativt kan subenheten med lavere molekylvekt bli produsert ved å anvende genteknologiske teknikker. DNA fragmentet kodende for denne subenheten kan bli uttykt i et heterologt ekspressjonssystem (for eksempel bakterie, gjær, pattedyrceller). Subenheten blir i dette tilfellet samlet fra en kultur og renset. Disse fremgangsmåtene er i tillegg svært egnede for produksjon av fragmenter eller analoger av subenheten. ;"Fragment av subenheten med lavere molekylvekt" betyr et peptid som har en aminosyresekvens som blir innbefattet i sekvensen til subenheten". Analog av subenheten med lavere molekylvekt "betyr et protein som har en aminosyresekvens som utviser minst 80%, fortrinnsvis minst 90$ og, som en sabsolutt preferanse, mint 95$ homologi med sekvensen til subenheten. I foreliggende oppfinnelse må et slikt fragment eller en slik analog beholde de immunogene egenskapene til subenheten. ;Med hensyn til subenhten Tbp2 kan N. meningitidis stammene bli delt inn i to hovedgrupper: de hvor subenheten Tbp2 har en omtrentlig molekylvekt på ;65 til 74 kD (stammer betegnet type 2394); og ;de hvor subenheten Tbp2 har en molekylvekt på omtrent 75 ;til 90 kD (stammer betegnet type 2169). ;Subenheten med lavere molekylvekt som er nyttig i foreliggende oppfinnelse kan oppnås fra en stamme av N. meningitidis fra en hvilken som helst serogruppe. Det nye kommer fortrinnsvis fra en stamme av N. meningitidis serogruppe B. Ifølge et absolutt foretrukket aspekt av oppfinnelsen kommer den fra N. meningitidis stamme B16B6 også referert til som 2394 (B:2a:Pl,2:L23.), eller M982 også referert til som 2169 (B:_9:Pl,9:L3.7), som er tilgjengelig for publikum fra Collection of the Pasteur Institute, 25 rue du Dr Roux 75015 Paris under de respektive registreringsnummerene CIP 7908 og CIP 7917. ;Som et eksempel blir subenheten Tbp2 til stammene 2394 og 2169 beskrevet med referanse til dets aminosyresekvens som vist i sekvens identifisererene nr. 1 og 2 (SEQ ID NO. 1 og 2). De tilsynelatende molekylvektene til disse subenhetene er på omtrent henholdvis 68-70 og 87 kD visualisert etter polyakrylamid gelelektroforese i nærvær av SDS. ;En farmasøytisk vaksinesammensetning ifølge oppfinnelsen er spesielt nyttig for å forhindre eller attenuere virkningene av N. meningitidis infeksjon. ;En farmasøytisk vaksinesammensetning ifølge oppfinnelsen kan bli fremstilt på en konvensjonell måte. Det terapeutiske middelet ifølge oppfinnelsen ble spesielt kombinert med et fortynningsmiddel eller en bærer som er akseptabel fra et farmasøytisk standpunkt. En sammensetning ifølge oppfinnelsen kan bli administrert på en hvilke som helst konvensjonell måte som blir anvendt innen vaksineområdet, spesielt subkutant, intramuskulært eller intravenøst, for eksempel i form av en injiserbar suspensjon. Administreringen kan foregå i en enkeltdose eller i en dose gjentatt en eller flere ganger etter et visst tidsintervall. Den hensiktsmessige dosen varierer i henhold til forskjellige parametere, for eksempel med individet som blir behandlet eller med admini-strasjonsmåten. ;En sammensetning ifølge oppfinnelsen kan videre inneholde en eller flere subenheter med lavere molekyler avhengig av om sistnevnte kommer fra forskjellige stammer av N. meningitidis. Ifølge et spesielt aspekt av oppfinnelsen omfatter en fordelaktig farmasøytisk sammensetning subenheten med lavere molekylvekt til human transferrin reseptor av en type 2394 stamme (molekylvekt på 65 til 74 kD) og subenhet med lavere molekylvekt fra human transferrin reseptor fra en type 2169 stamme (molekylvekt på 75 til 90 kD). ;En sammensetning ifølge oppfinnelsen omfatter fortrinnsvis subenheten med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor fra stammen 2394 (molekylvekt: 68-70 kD) og subenhet med lavere molekylvekt av human transferrinreseptor fra stammen 2169 (molekylvekt: 87 kD). ;Oppfinnelsen er beskrevet i detalj i eksemplene nedenfor. ;Eksempel 1: Rensing av subenheten med lavere molekylvekt av transferrin reseptoren fra stammen 2394 ved ionebytte kromatografi ;1A-Kultur ;Et lyofilisat av N. meningitidis stammen 2394 blir tatt opp i omtrent 1 ml Mueller-Hinton kraft (MHB, Difco). Den bakterielle suspensjonen blir deretter sådd ut på Mueller-Hinton fast medium inneholdende kokt blod (5$). ;Etter 24 timers inkubasjon ved 37° C i en atmosfære inneholdende 10% CO2 blir det bakterielle teppet samlet for å inokulere 150 ml MHB pH 7,2, fordelt i 3 250-ml Erlen-meyerkolber. Inkubasjonen blir utført i 3 t. ved 370 C med omrøring. Hver av de tre kulturene produsert på denne måten muliggjør inokulasjon av 400 ml MHB pH 7,2 supplementert med 30 pm etylendiamindi(-o-hydroksyfenyleddiksyre) (EDDA, Sigma), som et chelateringsmiddel for jern i form. ;Etter 16 t. kultur ved 37° C med omrøring blir kulturene registrert for deres renhet ved mikroskopisk observasjon etter Gramfarving. Suspensjonen blir sentrifugert og pelleten inneholdende mikrobene blir veid og lagret ved -20°C. ;IB - Rensing ;Rensingsmetoden er vesentlig som beskrevet av Schryvers et al. (supra). ;Den bakterielle pelleten oppnådd i IA blir tint og deretter resuspendert i 200 ml 50 mM Tris-HCl buffer, pH 8,0 (buffer A). Suspensjonen blir sentrifugert i 20 min. ved 15.000 x g ved 4°C. Pelletem blir isolert og deretter resuspendert i buffer A ved en sluttkonsentrasjon på 150g/l. 150-ml fraksjoner blir behandlet i 8 min. ved 800 bar i en celle-lyserer som arbeider under høyt trykk (Rannie, model 8.30H). Cellelysatet oppnådd på denne måten blir sentrifugert i 15 min. ved 4°C ved 15.000 x g. Supernatantem blir isolert og deretter sentrifugert i 75 min. ved 4°C ved 200.000 x g. ;Etter fjerning av supernatanten blir pelleten tatt opp i buffer A og etter proteinanalyse ved Lowrey metoden blir konsentrasjonen av suspensjonen justert til 5 mg/ml. ;1,75 mg biotinylert human transferrin blir deretter tilsatt til 1,4 ml membransuspensjon ifølge fremgangsmåten beskrevet i Schryvers. Sluttkonsentrasjonen til membranfraksjonen er 4 mg/ml. Blandingen blir inkubert i 1 time ved 37°C og deretter sentrifugert ved 100.000 x g i 5 minutter ved 4°C. Membran-pelleten blir tatt opp med buffer A inneholdende 0,1 M NaCl og inkubert i 60 min. ved romtemperatur. ;Etter solubilisering blir et visst volum 30$ (vekt/v) Sarkosyl (N-lauroylsarcosin, Sigma) og 500 mM EDTA tilsatt til denne suspensjonen slik at sluttkonsentrasjonene av Sarkosyl og EDTA er 0,5$ og 5 mM. Etter inkubasjon i 15 min. ved 37° C med omrøring blir 1 ml streptavidin-agarose harpiks (Pierce), på forhånd vaskede buffer A, tilsatt. Suspensjonen blir inkubert i 15 min. ved romtemperatur og deretter sentrifugert ved 1000 x g i 10 min. Harpiksen blir deretter bragt i en kolonne og det direkte eluatet blir kastet. ;Harpiksen blir vasket med 3 kolonnevolum 50 mM Tris-HCl buffer pH 8,0 inneholdende 1 M NaCl, 10 mM EDTA, 0,5$ Sarkosyl (buffer B) og deretter med et kolonnevolum buffer B inneholdende 750 mM guanidin HC1. Transferrin reseptoren blir deretter eluert med 50 mM Tris-HCl buffer pH 8,0 inneholdende 1 M NaCl, 10 mM EDTA, 0,05$ Sarkosyl og 2 M guanidin HC1. Eluatet blir samlet i fraksjoner der volumene tilsvarer 1 Vol. i rør inneholdende 1 Vo. 50 mM Tris-HCl pH 8,0, 1 M NaCl. Den optiske tettheten til eluatet ved 280 nm blir målt ved kolonneutløpet ved anvendelse av en UV detektor. ;Fraksjoner som tilsvarer elueringstoppen blir samlet, dialysert mot 10 mM fosfatbuffer, pH 8,0 inneholdende 0,5 urea og deretter konsentrert ved anvendelse av en Amicon type konsentrasjonscelle utstyrt med en membran hvor avkuttings-terskelen er 10.000 dalton til en sluttkonsentrasjon på omtrent 3 mg protein/ml. ;En viss mengde urea blir tilsatt til den konsentrerte oppløsningen slik at den endelige ureakonsentrasjonen er 8 M, den endelige konsentrasjonen til proteinoppløsningen forblir mellom 2 og 3 mg/ml. Oppløsningen blir inkubert i 6 dager ved 4°C. ;Blandingen blir deretter kromatografert på en anion bytte-harpiks (Q Sepharose, Pharmacia) på forhånd ekvilibrert i 50 mM Tris-HCl buffer pH 8,0 inneholdende 5 M urea. ;Under disse betingelsene blir subenheten med høy molekylvekt (Tbpl) samlet direkte i direkte eluatet, mens subenheten med lavere molekylvekt (Tbp2) blir eluert med en lineær gradient på 0-1 M NaCl i buffer A inneholdende 0,5$ Sarkosyl og 5 mM urea. Den optiske tettheten ved 280 nm blir målt ved kolonneutløpet ved anvendelse av en UV detektor. ;Fraksjonene tilsvarende elueringstoppen blir samlet, dialysert mot 10 mM fosfatbuffer, pH 8,0 inneholdende 0,05$ Sarkosyl og lyofilisert. Lyofilisatet blir tatt opp i vann ved en 10-ganger høyere konsentrasjon. Oppløsningen blir dialysert for annen gang mot 50 mM fosfatbuf f er pH 8,0 inneholdende 0,05$ Sarkosyl (buffer C) og oppløsningen blir deretter filtrert gjennom en membran med 0,22 pm porøsitet. ;Proteininnholdet blir bestemt og justert til 1 mg/ml ved tilsetning av buffer C, under aseptiske betingelser. Denne prepareringen blir lagret ved -70°C. ;Eksempel 2: ;Rensing av subenheten med lavere molekylvekt av transferrin reseptoren fra stammen 2169. ;Dyrking av stamme 2169 og rensing av subenheten med lavere molekylvekt av transferrin reseptoren blir utført under betingelser som er identiske med de som er beskrevet i eksempel 1. ;Eksempel 3: ;Rensing av subenheten med lavere molekyl av transferrin reseptoren fra N. meningitidis stamme 2394 ved hydrofobisk kromatografi. ;Dyrking av N. meningitidis stamme 2394 samt rensningstrinnene opp til prepareringspunktet av membransuspensjonen blir utført under betingelser som er identiske med de som er beskrevet i eksempel 1. ;Til et volum membransuspensjon blir et identisk volum 50 mM Tris-HCl pH 8,0 inneholdende 2 M NaCl, 20 mM EDTA, 1% ;(vekt/volum) Sarkosyl tilsatt. Blandingen blir inkubert i 15 min. ved 37° C med forsiktig agetering. Et volum av denne suspensjonen blir deretter bragt i kontakt med et identisk volum Sepharose 4B harpiks koblet til human transferrin. Denne affinitetsharpiksen ble koblet ved podning av human transferrin (Sigma, St Louis USA) til Sepharose 4B-CNBr (Pharmacia) ifølge forhandlerens anbefalinger. Tettheten til liganden er 5 mg transferrin/ml harpiks. Kontakten foregår i et bad i 1 t. ved romtemperatur med forsiktig roterende omrøring. Harpiksen blir deretter pakket i en kolonne og det direkte eluatet blir fjernet. ;Harpiksen blir vasket med tre kolonnevolumer 50 mM Tris-HCl buffer pH 8,0 inneholdende 1 M NaCl, 10 mM EDTA, 0, 5% Sarkosyl (buffer B) og deretter med et kolonnevolum buffer B inneholdende 750 mM guanidin HC1. Transferrin reseptoren blir deretter eluert med 50 mM Tris-HCl buffer pH 8,0, 1 M NaCl, 10 mM EDTA, 0,05$ Sarkosyl og 2 M guanidin HC1. Den optiske tettheten til eluatet ved 280 nm blir målt ved kolonneutløpet ved anvendelse av en UV detektor. Fraksjonene tilsvarende elueringstoppen blir slått sammen og proteinet blir presipi-tert ved tilsetning av tre volum avkjølt etanol. ;Etter over natt inkubasjon ved +4°C blir proteinet samlet ved sentrifugering i 1 time ved 10.000 x g. Presipitatet blir tatt opp med et visst volum 10 mM fosfatbuf f er pH 7,0 inneholdende 0,5 mM NaCl, 5 mM guanidin HC1 (buffer D) slik at kluttkonsentrasjonen til proteinet er omtrent 1 mg/ml. Oppløsningen blir bragt i kontakt med fenyl-Sepharose harpiks (Pharmacia) på forhånd ekvilibrert med samme buffer. Inkubasjonen foregår i et bad med roterende omrøring i 2 timer ved romtemperatur. Gelen blir deretter pakket i en kolonne. ;Under disse betingelsene blir subenheten (Tbpl) med høy molekylvekt samlet i det direkte eluatet mens subenheten (Tbp2) med lavere molekylvekt blir bundet til harpiksen. Kolonnen blir skylt med tre volum buffer D og deretter _med 5 volum 10 mM fosfatbuf fer pH 7,0. Tbp2 blir eluert med 10 mM fosfatbuffer pH 7,0 inneholdende 0,5$ Sarkosyl. Sarkosyl i overskudd innbefattet i Tpb2 elueringsbufferen blir fjernet ved etanolpresipitering og proteinet blir deretter tatt opp i 50 mM fosfatbuffer pH 8,0 inneholdende 0,05$ Sarkosyl (buffer ;C). ;Oppløsningen blir deretter filtrert gjennom en membran med porøsitet på 0,22 pm. Proteininnholdet blir bestemt og justert til 1 mg/ml ved tilsetning av buffer C under sterile betingelser. Denne prepareringen blir lagret ved -70°C. ;Eksempel 4: ;Rensing av subenheten med lavere molekylvekt fra N. meningitidis stammen 2169 ved hydrofobisk kromatografi Dyrking av N. meningitidis stammen 2169 og rensing av subenhten med lavere molekylvekt av transferrin reseptoren (Tbp2) blir utført under betingelser som er identiske med de som er beskrevet i eksempel 3. ;Eksempel 5: ;Demonstrasjon av viktigheten av subenheten med lavere molekylvekt som et vaksinemiddel ;Den bakterisidale aktiviteten til serum spesifikt rettet mot subenheten med lavere molekylvekt (Tpb2) av transferrin reseptoren til N. meningitidis stammene 2394 og 2169 blir vurdert. ;For denne hensikten blir Tbp2 subenhetene preparert ved hydrofobisk kromatografi som beskrevet i eksemplene 3 og 4. ;Albino New Zealand kaniner mottok subkutant og intramuskulaert 50 ug Tbp2 isolert fra stammene 2394 eller 2169 i nærvær av fra et selvstending adjuvant (Difco). 21 og 42 dager etter den første injeksjonen mottok kaninene på ny 50 pm renset subenhet Tbp2, men denne gangen i nærvær av Freuds ufull-stendige adjuvant. 15 dager etter siste injeksjon blir serumet til dyrene tappet og deretter dekomplementert og filtrert gjennom en membran med porøsitet på 0,45 pm. ;En fortynningsserie av hver av antiseraene, anti-Tbp2 2394 og anti-Tbp2 2169 blir preparert i M199 medium (Gibco). 200 pl av hver fortynning blir plassert i brønnene til en mikro-titreringsplate (20,8 x 30,5 cm). En kontrolltest blir utført med 200 pl M199 medium. Inn i hver av brønnene blir det tilsatt (i) 100 pl av en kultur i den eksponentielle vekstfasen av en stamme av N. meningitidis, i Mueller-Hinton medium inneholdende 30 pm EDDA og (il) 100 pl komplement (ungt kaninserum, fortynnet). ;Etter 30 min. inkubasjon ved 37°C med forsiktig omrøring blir 1 ml Mueller-Hinton medium inneholdende 1 ml nobel agar i superavkjølt tilstand tilsatt inn i hver brønn. Etter at mediet har stivnet blir inkubasjonen utført i 18-24 timer ved 37"C. Antall kolonidannende enheter i hver brønn blir deretter vurdert. De reciprocale av den endelige fortynningen av antiserum i nærvær hvor en 50$ lysering blir observert relativt til kontrollen tilsvarer baktericidal titere. ;Resultatene er presentert i tabellen nedenfor: ;14 ;Ant1 serumet er taktericidalt med hensyn på stammen som Tbp2 er blitt renset fra og demonstrerer at anti-Tbp2 antistoffene som er induserte er funksjonelle og har kapasiteten til å lysere bakterien i nærvær av komplement. ;Eksempel 6: ;Farmasøytisk vaksinesammensetning ment for å forhindre N. ;meningitidis infeksjoner ;Den sterile oppløsningen oppnådd i eksempel 3 eller 4 blir tint. For å preparere 1 liter vaksine inneholdende 200 pg/ml av et aktivt middel blir følgende oppløsninger blandet under sterile betingelser: ;Eksempel 7: ;Farmasøytisk vaksinesammensetning for forhindring av N. ;meningitidis infeksjoner ;De sterile oppløsningene oppnådd i eksemplene 3 og 4 blir tint. For å fremstille 1 liter vaksine inneholdende 100 jjg/ml av hver av de aktive midlene blir følgende oppløsninger blandet under sterile betingelser: ;*

Claims

1. Subenhet med lavere molekylvekt av reseptoren til human transferrin av en stamme av N. meningitidis i en renset form, karakterisert ved et peptid hvis sekvens av aminosyrer er avledet ved fragmentering av det fra nevnte subenhet; eller en analog av nevnte subenhet hvis sekvens av aminosyrer har minst 80% homologi med den fra nevnte subenhet; hvor nevnte peptid eller analog har bibeholdt de immunogene egenskapene til subenheten.

2. Subenhet ifølge krav 1, med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av en stamme av N. meningitidis sera gruppe B, karakterisert ved at den er i renset form.

3. Subenhet ifølge k rav 1, med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av en N. meningitidis stamme, karakterisert ved at den er i renset form og nevnte subenhet har en molekylvekt på omtrent 65 til 74 kD.

4. Subenhet ifølge krav 1, med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av N. meningitidis stammen 2394, karakterisert ved at den er i renset form.

5 . Subenhet ifølge krav 1, med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av en N. meningitidis stamme, karakterisert ved at den er i renset form og nevnte subenhet har en molekylvekt på omtrent 75 til 90 kD.

6. Subenhet ifølge krav 1, med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av en N. meningitidis stamme 2164, karakterisert ved at den er i renset form.

7 . Farmasøytisk vaksinesammensetning, karakterisert ved at den omfatter som terapeutisk middel subenheten med lavere molekylvekt av reseptoren for human transferrin av minst en stamme av N. meningitidis, et peptid hvis sekvens av aminosyrer er avledet ved fragmentering av den fra nevnte subenhet eller en analog av nevnte subenhet, hvis sekvens av aminosyre har minst 80$ homologi med den fra nevnte subenhet i fravær av subenheten med høy molekylvekt til nevnte reseptor.

8. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter subenheten med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av minst en N. meningitidis stamme serogruppe B.

9 . Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter som terapeutisk middel subenheten med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av en N. meningitidis stamme og nevnte subenhet har em molekylvekt på omtrent 65 til 74 kD.

10. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 9, karakterisert ved at den omfatter som terapeutisk middel subenheten med lavere molekylvekt av den humane transferrin reseptoren til N. meningitidis 2394.

11. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter, som terapeutisk middel, subenheten med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av en N. meningitidis stamme og nevnte subenhet har en molekylvekt på omtrent 75 til 90 kD.

12. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 11, karakterisert ved at den omfatter, som terapeutisk middel subenheten med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av N. meningitidis 2169.

13. Farmasøytisk sammensetning ifølge krav 7, karakterisert ved at den som terapeutisk middel omfatter: i) en første subenhet med lavere molekylvekt av human transferrinreseptor av en første stamme av N. meningitidis og nevnte første subenhet har en molekylvekt på omtrent 65 til 74 kD: og ii) en andre subenhet med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av en andre stamme av N. meningitidis og nevnte andre subenhet har en molekylvekt på omtrent 75 til 90 kD; i fravær av subenheten med høy molekylvekt til nevnte reseptor av nevnte første og andre stammer av N. meningitidis .

14. FArmasøytisk sammensetning ifølge krav 13, karakterisert ved at den som terapeutisk middel omf atter: i) subenheten med lavere molekylvekt av human transferrin reseptor av N. meningitidis 2394; og ii) subenheten med lavere molekylvekt av human trans ferrin reseptor av N. meningitidis 2169; i fravær av subenheten med høy molekylvekt til nevnte reseptor av N. meningitidisstammene 2394 og 2169.