NO309559B1 - Fornettet, biaksialt orientert, varmforseglbar flersjikts strekkfilm, hermetisk forseglet og evakuert næringsmiddelpakke samt fremgangsmåte for varmforsegling av flersjiktsstrekkfilmen - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fornettet, biaksialt orientert, varmforseglbar flersjikts-strekkfilm omfattende minst et første ytre sjikt, et andre ytre sjikt idet disse omfatter en tokomponent polyolefinblanding, og et kjernesjikt mellom første og andre ytre sjikt.

Oppfinnelsen angår også en hermetisk forseglet og evakuert næringsmiddelpakke omfattende en skål med en bunndel omgitt av oppover forløpende side- og endevegger, beregnet for fordervelig næringsmiddel på den øvre overflate av skålbunndelen, og en strukket, varmkrympet film som forløper over næringsmidlene, side- og endeveggenes øvre kanter og minst en del av den nedre overflate av skålbunndelen og er varmforseglet til seg selv i utflatet forhold mot den nedre overflate, og som, som film, omfatter en tverrbundet, biaksialt orientert, varmforseglbar flersjikts-strekkfilm omfattende minst et første ytre sjikt, et andre ytre sjikt idet disse omfatter en tokomponent polyolefinblanding, og et kjernesjikt mellom det første og andre ytre sjikt.

Til slutt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for varmforsegling av de overliggende foldede ender av flere på hverandre liggende sjikt av strukket termoplastisk film som dekker en næringsmiddelholdig skål med side- og endevegger forløpende oppover fra en bunndel der de forskjellige sjikt av film er foldet over skålendeveggene, presset mot den nedre overflate av skålbunndelen og intersjikt-varmebundet for å danne en hermetisk forseglet og evakuert næringsmiddelpakke idet man benytter en tverrbundet, biaksialt orientert, varmforseglbar flersjikts-strekkfilm omfattende minst et første ytre sjikt, et andre ytre sjikt idet disse omfatter en tokomponent-polyolefinblanding, og et kjernesjikt mellom det første ytre og andre ytre sjikt.

I mange år er næringsmiddelprodukter som ferskt fjærfe skipet i bulk fra næringsmiddelprosessorene til super-markedene der massen deles opp i små mengder og pakket om igjen for detaljsalg. For eksempel blir ferskt fjærfe kuttet opp, anbragt på papp- eller plastskåler og dekket med strekkfilm festet til skålen ved klebesveising.

For forbedret effektivitet er dagens trend å gjennomføre detalj-pakkeoperasjonen i næringsmiddelprosesseringsanlegget og å skipe de små detaljpakkene fra anleggene til detaljist-ene. Det er også en trend i retning av å evakuere og hermetisk å forsegle detaljistpakkene i det sentrale næringsmiddelprosesseringsanlegg på grunn av den lengre lagringstid mellom detaljpakkingen og forbruket. Slike pakker øker levetiden for næringsmiddelpakkene. Videre er det et behov for forbedrede og bruksmotstandsdyktige næringsmiddel-detaljpakker på grunn av den hyppigere behandling med med-førende støt og slitasje som ligger i det ovenfor beskrevne næringsmiddelprosesseringsanlegg/detalj istpakkesystem.

Denne detaljistpakking kan gjennomføres på et antall måter. Et antall systemer er tilgjengelige for næringsmiddelprosessorene for omhylling og varmforsegling av fjærfeholdige skåler med omhyllingsfilmer av plast. Et pakkesystem som benytter en kontinuerlig belteforsegler er Ossid (TM) 500, tilgjengelig fra Ossid Corporation. (Ossid (TM) er et varemerke for Ossid Corporation, North Carolina, USA). Generelt blir en fjærfeholdig skål beveget ved hjelp av en serie transportører og valser mens en film mates til fra en dispenser og mekanisk trekkes over skåltoppen. Filmkantene omhylles rundt skålen, presses rundt skålbunnen i overlappet konfigurasjon og forsegles mot denne. Til slutt blir skålen ført fremover og den motsatte ende kuttet. I Ossid (TM) 500-systemet blir begge kuttede deler av filmen, fløyene, trukket under skålen og formet under denne.

Forseglingen skjer ved hjelp av varme og trykk. Ved impuls-forseglingssystemer ligger kontakt-temperaturene fra 204,5 til 8426,5°C med et høyt pålagt trykk på grunn av den snevre forseglingsoverflate. I et varmestav-forseglingssystem fra 121 til 204,5°C med et trykk tilsvarende det ovenfor angitte. Varmekontaktstiden er lenger enn med impulssystemet. Ossid (TM) 500 benytte en kontinuerlig belteforsegler som består av et frigjøringshelte som trekkes over en oppvarmet plate. Den resulterende plateforsegling som varierer signifikant fra andre, kommersielle forseglingsprosesser. I plateoppvarmings-forseglingssystemet ligger temperaturen fra 121 til 204,5°C, benytter et lavt trykk på rundt 68,95 x IO<3> til 137,9 x IO<3 >^a mens varmekontakttiden er 2 til 4 sekunder.

Den omhyllede skål føres til beltet eller platen som legger på den varme som binder filmsjiktene sammen og, ved av-kjøling, blir forseglingen fiksert. Den varmebundne film blir så umiddelbart avkjølt til en temperatur under rundt 93,5°C.

Maskinbearbeidbarheten for filmen, eller den måte den opp-fører seg på maskinen, er et vesentlig karakteristikum for den benyttede film.

De mest benyttede filmer på området omhylling av nærings-middelskåler er polyvinylklorid, PVC. Denne termoplastiske polymer benyttes på grunn av tilfredsstillende forlengelse og elastisk hukommelse. I enkelte tilfeller begynner imidlertid pakken å lekke under skipning og blir derved ikke godtagbar for kunden. Dette skyldes at PVC-materialet på slike omhyllede skåler klebesveises til seg selv og derved ikke hermetisk forsegles. Dette problem kan ikke løses ved hermetisk sveising på grunn av et meget snevert forseglings-temperaturområde mellom hvilken forseglingen er effektiv ved den lave temperatur og "gjennombrenning" eller smelting av PVC-materialet ved den høye temperatur i området. Dette området er så snevert at det er upraktisk med mange kommersielt benyttede varmforseglingssystemer.

En annen begrensning på PVC-skålomhyllingsmaterialet er at det er lite motstandsdyktig mot fysikalsk behandling. PVC-materialet har en tendens til opprivning langs kantene av den omhyllede skål hvis det oppstår gnidning under forbipassering av andre skåler eller i en transportkartong.

Et karakteristikum for PVC er at selv om den trekker seg sammen er den ikke generelt "varmkrympbar", det vil si at materialet har en tendens til ikke å vende tilbake til sin opprinnelige ustrukkede (ikke-forlengede) dimensjon ved oppvarming til mykningspunktet. Uttrykkene "orientering" eller "orientert" benyttes for å beskrive fremstillingen av varmkrympbare filmer der harpiksmaterialet oppvarmes til flyt- eller smeltepunktet og ekstruderes gjennom en dyse enten i rør- eller arkform. Efter avkjøling blir det relativt tykke ekstrudat oppvarmet igjen til et temperaturområde som er egnet til å orientere eller innrette krystallittene og/eller molekylene i materialet. Orienteringtemperatur-området for et gitt materiale eller materialer betyr for fagmannen at den ligger i et område som reviderer den intermolekylære konfigurasjon i materialet ved fysisk innretning av krystallittene og/eller molekylene i materialet for derved å forbedre visse mekaniske egenskaper i filmen som krympespenningen, målt for eksempel i henhold til ASTM D-2838-81. Når strekk-kraften legges på i én retning oppstår det uni-aksial orientering. Når strekk-kraften legges på i to retninger samtidig gies det en biaksial orientering.

I lys av begrensningene ved PVC som strekkfilm-omhyllingsmateriale for næringsmiddel-forpakningsskål har det vært gjort forsøk tidligere på å identifisere en varmekrympbar, termoplastisk film med en forbedret kombinasjon av forlengelse, elastisk hukommelse, varmforseglbarhet og punkter ingsmotstandsevne . Imidlertid har de fleste varmkrympbare, termoplastiske filmpakningsmaterialer som er egnet for næringsmiddelkontakt, relativt dårlig elastisitet og elastisk hukommelse. Når således et næringsmiddel som er omhyllet i et slikt materiale krymper på grunn av fuktighetstap krymper ikke filmen og dette resulterer i en løs pakning som ikke aksepteres.

En PVC-erstatningsfilm for bruk som omhyllingsmateriale er beskrevet i US 5.272.016 og 5.279.872 i navnet D.J. Ralph, herefter kalt "Ralph". Ralph-filmen er av biaksialt orientert, varmkrympbar, flersjikts-strekktype som omfatter minst ett første ytre sjikt, ett andre ytre sjikt og ett kjernesjikt mellom første og andre ytre sjikt. De ytre sjikt omfatter begge en blanding av mellom 20 og 35 vekt-# etylen-oc-olef inplastomerkopolymer med en densitet under rundt 0,9 g/cm<5> og mellom 65 og 80 vekt-# meget lavdensitets polyetylen, ved LDPE. Kjernesjiktet omfatter etylen-a-olefin-kopolymer med høyere smeltepunkt enn smeltepunktet eller smeltepunktene for noen av de første eller andre ytre sjikt. Som et eksempel kan kjernesjiktet være polypropylen eller et polyolefin. Eksempler på det sistnevnte omfatter VLDPE, lineær lavdensitetspolyetylen LLDPE samt blandinger av VLDPE'er med to forskjellige densiteter eller VLDPE og LLDPE.

Filmen av Ralph-typen i ikke-bestrålt form har vist seg å være egnet som PVC-erstatning for næringsmiddelomhylling og forsegling ved impuls- og stavoppvarmingsforseglingssystemer. Imidlertid har den vesentlige begrensing ved bruk i platefor-seglingssystemer.

Når varmforsegl ingen mellom filmsjiktene som utgjør ende-fløyene ikke er fullstendig, er pakken defekt. Ufullstendige forseglinger representerer potensiell luft/fluidlekkasjer og derav følgende tap av næringsmiddelkvalitet og/eller ønsket utseende i detaljmarkedet. Slik det fremgår av det ovenfor anførte kan antallet overlappende filmsjikt som skal forsegles til hverandre variere vesentlig og er generelt fra 6 til minst 20. Dette betyr at den nødvendige, maksimale forseglingstemperatur må være relativt høy på grunn av at temperaturen, efter hvert som antallet filmsjikt øker, ved en gitt oppholdstid øker for en fullstendig forsegling. Imidlertid setter "gjennombrenning" en øvre grense på forseglingstemperaturen. Gjennombrenning betyr at temperaturen ved hvilken hull eller penetrering av filmen opptrer, oppstår på grunn av smelting og/eller krymping av filmen under forsegling.

Når film av Ralph-typen med en 100 % VLDPE-kjerne ble prøvet for anvendelse på plateforseglede fjærfeholdige skåler var forseglingsområdet for snevert da fullstendig forsegling ikke kunne oppnås uten gjennombrenning. I et forsøk på å overvinne dette problem ble LLDPE satt til kjernesjiktet og gjorde kjernen til en VLDPE-LLDPE-blanding. Denne formulering ga et tilstrekkelig brett-plateforseglingsområde på et Ossid 500-system under ideelle betingelser men under produksjonsbe-tingelser var forseglingsområdet fremdeles for snevert. For å utvide varmforseglingsområdet for VLDPE-LLDPE-blandingen i kjernesjiktet i filmen av Ralph-typen, ble filmen bestrålt ved en dose på 8 MR efter biaksial orientering.

Selv om bestrålingen av Ralph-filmen ved VLDPE-LLDPE-blanding i kjernesjiktet ga det tilstrekkelig brede varmforseglings-område oppsto det et nytt og uventet problem. Filmen var maskinbearbeidbar. Filmens glidekarakteristika var slik at den ikke glatt kunne transporteres gjennom og over det forskjellige belter og valser som er vesentlige for filmfrem-føring gjennom omhyllingsmaskinen. Samtidig skal man være klar over at filmen ikke kan være så friksjonsløs at den ikke kan festes med klamper som for eksempel kjedegripere, som griper filmkantene og trekker disse tette over toppen av innpakningsskålen.

Under prøving oppdaget man et annet aspekt ved maskinbe-arbeidbarhetsproblemet med den bestrålte film av Ralph-typen, nemlig en fløytilbaketrekning. Fløytilbaketrekningen henviser til at den underfoldede fløy har en tendens til å trekkes bort fra bunnen av innpakningsskålen ved bevegelse over valsene før inngang i plateforsegler-kjølerenheten. Dette problem synes å henge sammen med filmens friksjonsegenskaper, muligvis forholdet mellom friksjonen mellom fløy-foldevalsene på plateforseglings-kjølesystemet og film-f ilmslippegenskapene.

En forbedret, orientert strekkfilm av varmkrympbar polyole-fintypen, egnet for bruk som platevarmforseglingsomhyllings-materialet for en næringsmiddelskål med vidt forseglingsområde og god maskinbearbeidbarhet er således sterkt eftersøkt. Denne filmen bør også karakteriseres ved god forlengelse, god elastisk hukommelse, punkteringsmotstands-evne og slittasjemotstandsevne.

En forbedret metode for omhylling og plateforsegling av en polyolefin strekk-krympefilm som omhyllingsfilm på nærings-— middelholdige transportskåler er også ønskelig.

Videre er det behov for en forbedret, evakuert, hermetisk forseglet næringsmiddelpakke omfattende en skålbeholder, omhyllet av en varmkrympet polyolefin film.

En forbedret varmkrympbar, orientert strekkfilm av polyole-fintypen, egnet for anvendelse som omhyllingsmateriale for en næringsmiddelbeholder som varmplateforsegles på et automati-sert system er nu funnet. Denne filmen karakteriseres ved god forlengelse, god elastisk hukommelse, punkteringsmotstands-evne og slittasjemotstandsevne. Den har også et vidt forseglingsområde og god maskinbearbeidbarhet, særlig i forseglingssystemer av varmeplatetypen.

Foreliggende oppfinnelse har som nevnt ovenfor til hensikt å forbedre den kjente teknikk og angår således i et første aspekt en flersjikts-strekkfilm av den innledningsvis nevnte art og denne film karakteriseres ved at det første og andre ytre sjikt hver omfatter en tokomponent polyetylenblanding av mellom 25 og 75 vekt-# meget lavdensitets polyetylen, VLDPE, med en densitet mellom 0,900 og 0,914 g/cm<*> og mellom 25 og 75 vekt-% lineær lavdensitetspolyetylen, LLDPE, med en smelteindeks under rundt 3,5 g/10 minutter og en densitet mellom 0,917 og 0,925 g/cm3 , idet denne LLDPE utgjør mindre enn 35 vekt-# av den totale filmvekt; og at kjernesjiktet består av en trekomponentblanding av mellom 40 og 75 vekt-# av en første VLDPE med en densitet mellom 0,905 og 0,914 g/cm5 , mellom 10 og 35 vekt-# av en andre VLDPE med en densitet mellom 0,900 og 0,905 g/cm<5> og mellom 15 og 35 vekt-% etylen-a-olefin plastomer-kopolymer med en densitet under rundt 0,900 g/cm5 . ;Filmen ifølge oppfinnelsen har biaksiale varmkrympings-egenskaper og fornettes slik at når den underkastes en plate-test (beskrevet nedenfor) på en plate oppvarmet til en kontaktoverflatetemperatur mellom 138 og 204,5°C i en kontakttid på mellom 2 og 4 sekunder, varmforsegles filmen uten gjennombrenning. Varmkrympbar betyr at filmen har minst 10 # fri krymping ved 90° C, målt i både maskin- og tverr-retning i henhold til ASTM-D 2732. ;I et andre aspekt angår oppfinnelsen en næringsmiddelpakke av den innledningsvis nevnte art og denne pakke karakteriseres ved at hvert første og andre ytre sjikt hver omfatter en tokomponent polyetylenblanding av mellom 25 og 75 vekt-$ meget lavdensitets polyetylen, VLDPE, med en densitet mellom 0,900 og 0,914 g/cm<5> og mellom 25 og 75 vekt-# lineær lavdensitetspolyetylen, LLDPE, med en smelteindeks under rundt 3,5 g/10 minutter og en densitet mellom 0,917 og 0,925 g/cm5 , idet denne LLDPE utgjør mindre enn 35 vekt-# av den totale filmvekt; og at kjernesjiktet består av en trekomponentblanding av mellom 40 og 75 vekt-# av en første VLDPE med en densitet mellom 0,905 og 0,914 g/cm<5> , mellom 10 og 35 vekt-# av en andre VLDPE med en densitet mellom 0,900 og 0,905 g/cm<5> og mellom 15 og 35 vekt-# etylen-a-olefin plastomer-kopolymer med en densitet under rundt 0,900 g/cm<5>;I et tredje aspekt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at hvert første og andre ytre sjikt hver omfatter en tokomponent polyetylenblanding av mellom 25 og 75 vekt-# meget lavdensitets polyetylen, VLDPE, med en densitet mellom 0,900 og 0,914 g/cm<5> og mellom 25 og 75 vekt-# lineær lavdensitetspolyetylen, LLDPE, med en smelteindeks under rundt 3,5 g/10 minutter og en densitet mellom 0,917 og 0,925 g/cm5 , idet denne LLDPE utgjør mindre enn 35 vekt-# av den totale filmvekt; og at kjernesjiktet består av en tre-komponentb landing av mellom 40 og 75 vekt-% av en første VLDPE med en densitet mellom 0,905 og 0,914 g/cm<5> , mellom 10 og 35 vekt-# av en andre VLDPE med en densitet mellom 0,900 og 0,905 g/cm<5> og mellom 15 og 35 vekt-% etylen-a-olefin plastomer-kopolymer med en densitet under rundt 0,900 g/cm<5>, under anvendelse av en flat metallplate som plateoverflate, oppvarming av den øvre overflate av platen til en temperatur mellom 149"C og 205°C, å bringe de nedover og innover pressede, foldede endedeler av den strukne film i kontakt med den oppvarmede metallplate i et tidsrom mellom 2 og 4 sekunder for å binde de på hverandre lagte sjikt av de foldede endedeler uten gjennombrenning av filmen og derefter umiddelbar avkjøling av de varmbundne endedeler av filmen til en temperatur under 93°C. ;Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de vedlagte tegninger der: Figur 1 er et tverrsnitt av en fløyfoldemekanisme, og Figur 2 er et tverrsnitt av et forsegler- avkjølersystem. I næringsmiddelindustrien og særlig i fjærfeindustrien blir små mengder fjærfe skåret opp og pakket i skåler som omhylles med film. Denne pakningsform tillater at detalistdimensjo-nerte mengder av næringsmiddel kan pakkes på forhånd i næringsmiddelproduksjonsanlegget og skipes til detaljister i en tilstand som er aksepterbar både fra myndighetenes side, fra detaljistens side og fra forbrukerens side. ;De forskjellige filmdannende trinn i en representativ metode for omhylling av en næringsmiddelholdig, åpen skål med strekk- krympefilm ved bruk av varmplateforseglingssystemet skal beskrives nedenfor. Hvert av de følgende trinn gjennom-føres automatisk på et omhyl1ingssystem, særlig et system av typen Ossid (TM) 500, som går ut fra en skål med næringsmiddel og særlig med fjærfe. ;Åpne skåler med næringsmidler er anordnet i lengderetning og føres fremover på et matetransportbånd. Matebeltet bæres i motsatte ender av valser og beveger seg kontinuerlig for å føre skålene til en posisjon under et filmrull-matesystem, anbragt over transportøren. Når en sensor detekterer nærværet av den næringsmiddelholdige skål under matevalsesystemet blir film avgitt fra matevalsen gjennom en serie føringer og strekkvalser slik fagmannen vil vite. Den avgitte og strukkede film dimensjoneres og strekkes av en serie klamper som for eksempel kjedegripere som er anordnet i lengde-retningen på motsatte sider langs kantene av den avgitte film ved progressivt økende avstander fra lengde-senterlinjen av systemet i filmbevegelsens retning. Klamper som beveger seg nedover griper filmens ytre kanter og trekker filmen progressivt over toppkantene av skålsidene. Det er to punkter i kjedegripesystemet der det kan oppstå problemer med gal type film: filmen kan enten være for glatt for klampene til å oppnå korrekt grep eller ikke glatt nok slik at filmen ikke lett avgis og derfor stukes opp i avgiversystemet. ;Klampene aktiveres ved kammer i hver ende av kjedegripebeltet for å gripe og å frigi den strukne film ved de respektive motsatte ender av beltet. Ved frigivning fra gripeklampene blir filmen trukket under skålen av plater og sentervalser. De to kanter av filmen overlapper hverandre og kan forsegles i lengderetning ved hjelp av oppvarmede valser. Den rørfilm-omhyllede skål drives forover av beltetransportøren med fleksibel, for eksempel elastomerkontakt overflater inkludert sidevegger. Tverravstanden for disse sidevegger fra den langsgående senterlinje kan justeres avhengig av skål-størrelse og filmtykkelse. ;Efter at rørfilmens langsgående senterforsegling er ferdig blir de motsatte ender kuttet ved hjelp av kniver. Derefter blir den kuttede del av rørfilmen som forløper ut over fronten av skålen, det vil si frontfløyen, trukket under skålen av et valse-vakuum-system. Fløyføringer befinner seg på hver side av skålen for å understøtte forming av front-fløyen slik at den ikke forløper ut over bunnkantene av skålen. På dette punkt i filmpakkesystemet er front-ende-fiImen strukket over og under skålfronten og mot skålbunnen og mot den bakre skålende. Fløyfoldeområdene for maskinen er også områder der film med ukorrekt friksjonsegenskaper vil stue seg opp og stanse omhyllingsprosessen. ;Som vist i figur 1 passerer skålen 1 som inneholder næringsmidlet og som delvis er omhyllet av filmen 5, over den fremre filmfløy-foldetransportør 2 som for eksempel kan omfatte en serie plastvalser 3 med en metall-ledevalse 4. ;Den sistnevnte befinner seg i en i lengderetning hvis avstand fra den neste fremovervalse for å gi et gap. Den efter-følgende fløy 6 trekkes med dette gap ved hjelp av et mekanisk betjent vakuumsystem. Valsene 3 som beveger seg hurtigere enn skålen 5 flater ut den efterfølgende fløy 6 under skålen 1 for å tildanne næringsmiddelpakken. ;Når den bakre fløy foldes under kan frontfløyen trekkes ut. Hvis friksjonskreftene er høyere mellom filmen og metall-valsen i fløyfoldearealet enn filmens egen friksjon trekkes frontfløyen ut. Hvis frontfløyen ikke forsegles fullstendig må hele pakken bearbeides på ny. ;Den strukne, omhyllede næringsmiddelpakke føres nu til forseglingssystemet. ;Slik det fremgår av figur 2 er bunnoverflåtene av sponputer 12 i forseglingssystemet i direkte kontakt med den omhyllede næringsmiddelpakke 1 for enhetlig å legge trykk på for å sikre effektiv varmeoverføring ved fast ledning fra den oppvarmede metallplate 13 til filmendefoldene som er presset mot den ytre overflate av bunnen av skålen 1. Varme legges på ved hjelp av egnede midler, for eksempel elektrisk motstand eller et sirkulerende fluid. Et representativt temperaturområde for den øvre overflate av den oppvarmede plate er ved gjennomføring av oppfinnelsen 149 til 204,5°C. Beregnet på en hastighet for beltetransportøren 14 på ca. 15,25 m/min. og en 1,016 m lang oppvarmingsplate 13 er kontakttiden ca. 2 til 4 sekunder. ;Ef ter oppvarmingsforseglingen av fløyemnet til filmen slik denne bæres av bunnflaten av næringsmiddelpakken blir næringsmiddelpakken transportert til en avkjølingsplate 15 som er avkjølt. Topp-overflaten av platen kan være avkjølt til 12,8 til 18,5°C og er i kontakt med skålen 1 i et tidsrom tilstrekkelig til å avkjøle den oppvarmede film til under 93,3°C. ;Hvis filmen som benyttes for å omhylle næringsmiddelskålen har de gale maskinbearbeidbarhetsegenskaper vil skålene ikke være brukbare. Filmen må ha tilstrekkelig slippevne til å gli gjennom omhyl1ingsmaskinen uten oppstuking men må være i stand til fast å kunne holde seg på plass når den strekkes over næringsmidlet og også holde denne spente tilstand inntil forsegling. Den må tillate at skålene fortsetter sin fremadrettede bevegelse på transportbeltet når først fløyene er foldet innunder. Til slutt må den være i stand til fullstendig å kunne varmforsegles uten gjennombrenning av f ilmsj iktene. ;Polyolefin-multisjiktfilmen ifølge oppfinnelsen krever minst 3 sjikt, to ytre sjikt og et kjernesjikt mellom det ytre sjikt, og den har biaksiale varmkrympeegenskaper og er fornettet. Strekkgjenvinningen og slittasjemotstandsevnen for filmen tilfredsstiller kravene i næringsmiddelemballasje-industrien. Den viser god maskinbearbeidbarhet, overvinner problemene som forbindes med en bestrålt Ralph-film, har tilstrekkelige slipp-egenskaper, er motstandsdyktige mot gjennombrenning og har ingen fløytilbaketrekning. ;Filmen ifølge oppfinnelsen er som nevnt en fornettet, biaksialt orientert, varmekrympbar flersjikts-strekkfilm bestående av minst et ytre sjikt, et andre ytre sjikt og et kjernesjikt mellom det første og andre ytre sjikt. De ytre sjikt omfatter begge en tokomponent polyetylenblanding mellom 25 og 75 vekt-56 VLDPE med en densitet mellom 0,900 og 0,914 g/cm<3> og mellom 25 og 75 vekt LLDPE med en smelteindeks "under 3,5 g/10 min. og en densitet mellom 0,917 og 0,925 g/cm3 . Den benyttede LLDPE utgjør mindre enn 35 vekt-# av den totale filmvekt. Et foretrukket område for komponentene er fra 30 til 40 VLDPE og fra 60 til 70 vekt-# LLDPE. Additiver kan omfatte opp til rundt 10 56 av den endelige formulering. ;Kjernesjiktet i denne film omfatter en trekomponentblanding av mellom 40 og 75 vekt-# av en første VLDPE med en densitet mellom 0,905 og 0,914 g/cm3 , mellom 10 og 35 vekt-# av en andre VLDPE med en densitet mellom 0,900 og 0,905 g/cm<3> og mellom 15 og 35 vekt-# etylen-a-olefin-plastomerkopolymer med en densitet under ca. 0,900 g/cm3 . Et foretrukket område for komponentene er fra 60 til 75 vekt-# av en første VLDPE, 13 til 20 vekt-# av en andre VLDPE og 15 til 25 vekt-# av plastomeren. Videre bør forholdet mellom plastomer og den andre VLDPE ligge i området 0,77 til 1,83, fortrinnsvis fra 1,29 til 1,42. Additiver kan utgjøre opp til 3 % av den ferdige formulering av blandingen. ;Polyolefinet er hydrokarbonpolymerer som er avledet fra et enkelt olefin som polyetylen eller polypropylen og kopolymerer av slike olefiner. Deres basis-struktur karakteriseres ved kjeden {CHgCI^n og de kan foreligge som en homopolymer eller som en kopolymer. Polyoleflner som benyttes ifølge oppfinnelsen er, hvis ikke annet er sagt, i det vesentlige frie for halogener, oksygen eller andre elementer bortsett fra karbon og hydrogen, bortsett fra tilfeldige mengder, for eksempel sporrester av katalysatorer eller prosess-relaterte forurensninger av de ovenfor angitte. ;De ytre sjikt er en tokomponent polyetylenblanding av VLDPE og LLDPE mens kjernesjiktet er en trekomponentblanding av to VLDPE'er og en såkalt etylen-a-olefin "plastomer". ;En type polyetylen er kjent som lineær densitets polyetylen eller LLDPE. Kun kopolymerer av etylen med a-olefiner finnes i denne gruppe. LLDPE'er har ifølge dagens fagfolk densiteter fra 0,917 til 0,940 g/cm5 . Det benyttede a-olefin er vanligvis 1-buten, 1-heksen eller 1-oksen. Katalysatorer av Ziegler-typen benyttes vanligvis ved fremstillingen selv om katalysatorer av Phi 11ips-typen også benyttes for å fremstile LLDPE med densiteter i den øvre ende av området. LLDPE'er har karakteristisk ikke mange lange kjeder fra hovedkjeden. ;En annen form for lineær polyetylen er meget lavdensitets polyetylen eller VLDPE, også kalt ultralavdensitetspolyetylen eller ULDPE. Densitetene for kommersielle VLDPE'er ligger ifølge dagens fagfolk i området mellom 890 og 0,910 g/cm5 . VLDPE'er omfatter kopolymerer av etylen med a-olefiner, vanligvis 1-buten, 1-heksen eller 1-okten, og i enkelte tilfeller terpolymerer, for eksempel av etylen, 1-buten og 1-oksen. Som her benyttet inkluderer VLDPE også terpolymerer av etylen og høyere a-olefin-komonomerer. ;En fremgangsmåte for fremstilling av VLDPE er beskrevet i EP 120.503. Som beskrevet i '503 blir disse spesielle VLDPE'er fremstilt ved bruk av det tradisjonelle heterogenets Ziegler-Natta-katalysatorsystem. ;Alternativt kan VLDPE og LLDPE fremstilles ved et homogent metallocen-enkeltsete-katalysatorsystem som generelt gir molekylkjedene mere enhetlig lengde med mere jevnt fordelt komonomer. Denne type system er beskrevet i US 5.183.867 i navnet Exxon Chemical Company, herefter kalt Exxon, og EP 0.416.815-A2, i navnet Dow Chemical Company, herefter kalt Dow. ;Som for eksempel beskrevet i US 4.640.856 og 4.863.769 er VLDPE'er brukbare i biaksialt orienterte filmer som har overlegne egenskaper overfor sammenlignbare filmer som benytter LLDPE'er. Disse overlegne egenskaper inkluderer høyere krymping, høyere strekkstyrke og større punkterings-motstandsevne. ;Kommersielt tilgjengelige etylen-a-olefin-plastomerer har densiteter som karakteristisk ligger under 0,900 g/cm<5>. Eksempler på plastomerer inkluderer "Tafmers" fra det japanske firma Mitsui Corporationm herefter kalt Mitsui. Som her brukt inkluderer etylen-a-olefin-plastomerer også terpolymerer av etylen og høyere a-olefin-komonomerer. I henhold til US 4.469.753 er Tafmers kopolymerer av buten-1. ;Selv om det synes som om Tafmer-typen av plastomer fremstilles ved bruk av heterogene Ziegler-Natta-katalysatorsystemet fremstilles andre etylen-a-olefin-plastomerer ved bruk av homogene metallocen-enkeltsete-katalysatorsystemet som beskrevet ovenfor. ;Nedenfor følger en generell diskusjon av LLDPE- og plastomer-egenskaper fra forskjellige perspektiver. ;Krvstallinitet ;Differensial-scanderende kolorimetri ("DSC"), benyttes vanligvis for å måle mengden krystallinitet i en plastprøve under avdekking av arten av denne krystallinitet. Som bestemt i en prosedyre tilsvarende ASTM D-3418, blir DSC gjennomført ved å eksponere en prøve av plastmaterialet til en konstant oppvarmingshastighet, for eksempel 50°C pr. minutt i et differensial-scanderende kalorimeter, for eksempel levert fra E.I. DuPont de Neumours Company, herefter kalt DuPont. Når temperaturen i prøven når smeltepunktet for et krystallinsk område forårsaker den fortsatte pålegging av varme at den krystallinske fraksjon smelter mens prøvetemperaturen forblir konstant. Efter at det krystallinske området er smeltet begynner prøvetemperaturen igjen å stige. ;DSC-målinger ble gjennomført på 2 typer VLDPE'er, Union Carbide Corporation, herefter kalt Union Carbide, 1137, en etylenbuten-kopolymer med densitet 0,906 g/cm<3> og Dow Attane (TM) 4001, en etylenokten-kopolymer med densitet 0,912 g/cm<3>. Den samme type måling ble gjennomført med Tafmer A-1085. Hver av disse etylen-a-olefin-kopolymerer hadde en viss krystallinitet men den krystalinske art av etylen-a-olefinplasto-meren og VLDPE-kopolymerene er helt forskjellige. ;Den totale krystallinske fase av etylen-a-olefin Tafmer A-1085-plastomeren smeltet mellom 55 og 85° C og dette smelte-punktområdet er konsistent med at den krystallinske fase består av en ordnet buten-etylen-kopolymer. I motsetning til dette har de VLDPE-kopolymerer som er brukbare ifølge oppfinnelsen minst en krystallinsk fase med den dominante fase som den med det høyereliggende smeltepunkt, over ca. 90°C. ;Smeltepunktene for representative VLDPE-, LLDPE- og plastomeren etylen a-olefinkopolymerer som kan benyttes ved gjennomføring av oppfinnelsen er angitt i tabell A. ;Tabell A viser den vesentlige forskjell i smeltepunkter for VLDPE og LLDPE sammenlignet med etylen-a-olefin-kopolymer-plastomerer. Mere spesielt har etylen-a-olefin-kopolymer-plastomerene som kan benyttes ifølge oppfinnelsen smeltepunkter under rundt 90°C og VLDPE og LLDPE-materialer som kan benyttes ifølge oppfinnelsen har smeltepunkter over rundt 90°C. Fortrinnsvis har plastomerene smeltepunkter under rundt 85°C. Foretrukne VLDPE-kopolymerer for gjennomføring av oppfinnelsen har et krystallinsk smeltepunkt mellom 92 og 125°C. ;Vieat mykningspunkt ;Vicat mykningspunktene slik de bestemmes ved ASTM 1525 angis av harpiksprodusenten og er oppsummert i tabell B. ;Basert på det ovenfor anførte og for oppfinnelsens formål har LLDPE- og VLDPE-typen etylen-a-olefinkopolymerene som kan benyttes ved gjennomføring av oppfinnelsen fortrinnsvis Vicat-mykningspunkter på minst rundt 75°C, aller helst mellom 78 og 100°C. Omvendt har foretrukne plastomertype etylen-a-olef inkopolymerer Vicat-mykningspunkter under rundt 72 °C og fortrinnsvis mellom 50 og 72°C. ;Molekylvekt/ størrelsesforde1 ing ;Etylen-a-olefinkopolymerene kan partielt karakteriseres ved deres vektmidlere molekylvekt, Mw, som bestemmes ved å multiplisere vekten av hver kjede av et gitt antall av repeterende enheter med antallet slike kjeder og å dividere med den totale vekt av kjedene. Etylen-a-olefinkopolymerer kan også delvis karakteriseres ved den tallmidlere molekylvekt Mn som avledes fra den totale vekt av polymermolekylene dividert med det totale antall molekyler. Når begge disse er kjent kan de benyttes for å karakterisere formen av molekyl-vektsfordelingskurven for kopolymeren, det vil si antallet polymerkjeder i et molekylvektsintervall som ordinat og molekylvekten som abscisse. ;Et høyt forhold Mw:Mn angir en bred fordeling av molekyl-vektene mens et lavt forhold Mw:Mn angir en snever fordeling. Mw:Mn kan måles på flere forskjellige måter men gel-permeeringskromatografi, GPC, angitt nærmere i ASTM D-3593-80, benyttes. Alle de spesifikke LPDE-kopolymerer som søkeren kjenner som egnet for bruk ifølge oppfinnelsen har relativt snever molekylvektsfordeling og Mw:Mn-verdier over rundt 3. Imidlertid kan det være mulig å fremstille egnede LLDPE-materialer med relativt snever molekylvektsfordeling og Mw:Mn-verdier under rundt 3. Mw:Mn-verdiene for forskjellige polyolefiner er angitt i tabell C. ;Strekkegenskaper ;Generelt har kjente VLDPE- og LLDPE-materialer som kan benyttes ved gjennomføring av oppfinnelsen ha høyere strekkmoduler enn sammenlignbare etylen-a-olefinplastomer. Det vil si at hvis to typer kopolymerer fremstilles fra den samme komonomer under anvendelse av det samme katalysatorsystem vil VLDPE og LLDPE ha høyere krystallinitet og densitet og derved høyere strekkmodul. ;Mitsui, en produsent av både plastomerer og VLDPE, angi de følgende verdier for Young's modul, altså forholdet stress:-strain under et materiales proporsjonalitetsgrense, som oppsummert i tabell D. ;En annen forskjell i strekkegenskapene for etylen-a-olefin-plastomerer , LLDPE- og VLDPE-materialer er at plastomerene ikke har noe definitivt flytpunkt mens VLDPE- og LLDPE-materialet generelt har. Som definert ved ASTM D-638 er flytpunktet det første punkt på spennings-belastningskurven ved hvilken det inntrer en økning av belastningen uten økning i spenningen. ;I "Future-Pak ' 91"-publikasjonen fra Mitsui rapporteres den følgende informasjon på side 314 når det gjelder flytstyrker: Tafmer A-4090, ingen verdi angitt; VLDPE, 0,896 g/cm<3 >densitet, er 42 kg/cm2 ; og VLDPE, 0,907 g/cm<3> densitet, er 84 kg/cm2 . Dette antyder at plastomerene ikke har noe flytpunkt men at det istedet inntrer brudd når tilstrekkelig spenning legges på. I motsetning til dette har VLDPE-materialer definerte flytpunkter. ;Mitsui-resultatene blir kvalitativt bekreftet ved en serie prøver der prøver av forskjellige harpikser ble fremstilt i henhold til fremgangsmåten for tynnplastfoliefremstilling som angitt i ASTM 882-90. Dimensjonene for disse harpiksprøver var en bredde på 2,5 cm, en lengde på 10 cm og en tykkelse på 7 til 9 mm. Disse prøver ble undersøkt på flytpunkt og strekkstyrke i henhold til metode A ved bruk av en 50,8 cm/min. konstant hastighet for separering av klemmene som opprinnelig holdt endene av prøven 5 cm fra hverandre. ;Fem prøver av hvert materiale ble undersøkt og gjennomsnittet fastslått. Resultatene av disse prøver er oppsummert i tabell ;E. ;;Dow og Exxon angir følgende strekkstyrker ved brudd for sine etylen-a-olef iner: ;Egnede LLDPE-materialer for gjennomføring av oppfinnelsen inkluderer de som fremstilles og markedsføres av Dow under betegnelsen Dowlex (TM) (Dow Chemical's varemerke) og av Exxon under betegnelsen Escorne® (registrert varemerke fra Exxon Chemical Company, USA). Egnede VLDPE-materialer for gjennomføring av oppfinnelsen inkluderer visse etylen-a-olef inpolymerer som fremstilles og selges både av Dow under betegnelsene Attane (TM) og Affinity (TM) (varemerker for Dow Chemical Company), av Exxon under navnet Exact (TM) (varemerke for Exxon Chemical Company) og av Union Carbide. ;Representative VLDPE-harpikser inkluderer etylenokten-kopolymerene Dow 4001-, 4003-, PL 1840-, PL 1845 og PL 1880-VLDPE'ene, etylenbutenkopolymerene Union Carbide 1137, Exxon 3027 og 3025 og etylenbuten-heksen-terpolymerene Union Carbide 1192 og Exxon 3033. Representative LLDPE'er inkluderer etylenoktenkopolymeren Dow 2045 og etylen-heksen-kopolymeren Exxon 3001 og 3201. ;Egnede etylen-a-olef inplastomer-kopolymerer er visse av de som fremstilles og markedsføres av Exxon under navnet Exact (TM), Mitsui Petrochemical Industries, Ltd. under navnet Tafmer og Dow under navnet Affinity (TM). For eksempel er egnede harpikser Mitsui A-4085, A-4090, A-1085 og A-0585 samt Exxon 4011. ;En oppsummering av det foregående viser at LLDPE gir de nødvendige maskinbearbeidbarhetsegenskaper i det ytre sjikt. Hvis det foreligger mindre enn rundt 25 vekt-# LLDPE har den bestrålte film ikke tilstrekkelig slipp til å kunne bearbeides gjennom hele filmomhyllings-, folde- og varmfor-seglingstrinnene når det benyttes som omhylling for en åpen næringsmiddelholdig skål. Hvis på den annen side LLDPE overskrider rundt 75 % mister filmen sin nødvendige mengde biaksiale krympe- og ønskede lave permanent-deformasjons-karakteristika. LLDPE-densiteten bør ikke overskride rundt 0,925 g/cm<5> da materialet ellers vil være for krystallinsk og en stabil boble ikke kan opprettholde under biorienterings-trinnet. LLDPE-smelteindeksen bør være under rundt 3,5 g/10 minutter. Høyere verdier resulterer i en blanding som er for fluid til å danne og å opprettholde en stabil boble. ;VLDPE'en i det ytre sjikt trenges også for god maskinbearbeidbarhet, det vil slippegenskaper. Plastomermaterialet tilveiebringer ikke dette karakteristikum. Minst 25 vekt-# VLDPE i det ytre sjikt er også nødvendig for å gi adekvat krymping. 100 % LLDPE (etylen-a-olefin med en densitet på minst rundt 0,917 g/cm5 ) gir ikke adekvat krymping. ;I kjernesjiktet bør den første VLDPE omfatte minst rundt 40 vekt-# av sjiktet da lavere konsentrasjoner forårsaker bobleustabilitet under biorienteringen og en lav krympekraft i den endelige pakning. På den annen side bør innholdet av den første VLDPE i kjernesjiktet ikke overskride rundt 75 vekt-# fordi filmen vil være for stiv for fullstendig varmforsegling. Det vil si at filmen ikke vil være tilstrekkelig fleksibel for endefolding og kompresjon for god intersjiktkontakt i endefløyene for varmforsegling. Kjerne-sj iktets første VLDPE densitet bør være minst rundt 0,905 g/cm<5> for å forbedre gjennombrenningsmotstanden og å opprettholde god boblestabilitet. ;Når det gjelder det andre (med lavere densitet) VLDPE i kjernesjiktet bør dette utgjøre minst 10 vekt-# av sjiktet mens plastomeren utgjør ca. 15 %, for å bibeholde strekkgjenvinningen og det brede området av varmforseglingskarakte-ristika. Hvis forholdet plastomer:andre VLDPE ligger utenfor området 0,77 til 1,83 vil strekkgjenvinningen ikke optimali-seres. Den andre VLDPE-densitet bør være minst rundt 0,900 g/cm<5> for å gi optimale strekkgjenvinnings-varmforseglings-karakteristika. ;Det skal i denne forbindelse påpekes at den andre VLDPE med lavere densitet slår bro over gapet mellom plastomerbestand-delen og den første VLDPE med høyere densitet. Innarbeiding av denne andre VLDPE-bestanddel forbedrer strekkgjenvinningen og synes å virke som en mykner for de andre bestanddeler ved å senke blandingenes totale krystallinitet og å øke det amorfe innhold. En densitet på over 0,905 g/cm<5> for den andre VLDPE-bestanddel reduserer på uønsket måte filmens strekk-gj envinning. ;Den biaksialt orienterte, varmkrympbare film ifølge oppfinnelsen kan fremstilles på en hvilken som helst kjent måte, for eksempel koekstrudering i det minste av kjernesjiktet og det første og andre ytre sjikt på hver side av kjernesjiktet for å gi et primærrør som for eksempel beskrevet i CA 982,923. Alternativt kan kompositt-primær-røret dannes ved beleggslaminering der et første ytre, rørformet sjikt ekstruderes og hvorefter kjerne- og andre ytre rørformede sjikt sekvensielt legges på den ytre overflate av det første rørformede sjikt og kjernesjikt. Som et annet alternativ kan det første ytre og kjerneytre sjikt i seg selv koekstruderes hvorefter det andre ytre sjikt derefter belegges på den ytre overflate av kjernesjiktet. Belegningslamineringsprosedyrer er beskrevet for eksempel i US 3.741.253. Som et ytterligere alternativ kan en i det minste tresjiktsfilm dannes som en folie ved en i og for seg kjent spaltstøpeprosedyre. ;Hvis filmen med minst 3 sjikt er fremstilt som et primærrør eller omdannes fra en primærfolie til et rør, kan den orienteres biaksialt ved den velkjente totrinns "dobbelt-boble"-eller trinnprosess. En slik prosess er beskrevet i US 3.456.044. Dette involverer gjenoppvarming av primærrøret og samtidig strekking av røret i maskinretningen, ME, Ved å operere nypvalser, anordnet i avstand i lengderetning, ved forskjellige hastigheter, og strekking av røret i tverr- • retning, TR, ved å blåse inn luft i røret. Egnede strekk-forhold ligger fra rundt 2 til rundt 6 der MR:TE-forhold på 3 til 5 er foretrukket. ;Ved gjennomføring av oppfinnelsen er det vesentlig å tverbinde et eller flere sjikt av filmen. Dette kan gjennom-føres for eksempel ved bestråling ved bruk av høyenergi-elektroner, ultrafiolett bestråling, røntgenstråler, 3-partikler og lignende. StrålingskiIden kan være en hvilken som helst elektronstrålegenerator som arbeider i et område på rundt 150 kg volt til rundt 6 megavolt med en energiutgangs som er i stand til å gi den ønskede dosering. Spenningen kan justeres til egnede nivåer. Benyttet som den eneste for-netningsmetode gjennomføres bestrålingen fortrinnsvis i doser mellom 5 og 10 ME, aller helst mellom 7,5 og 8,5 MR. ;For å redusere strålingsmengden som er nødvendig for fornetning kan man benytte fornetningsforbedrere av i og for seg kjent type. Disse settes til blandingen før den omdannes til film og omfatter blant andre etylenglykoldimetakrylat, triallylcyanurat, divinylbenzen og trimetyolopropan-tri-akrylat. Ytterligere egnede materialer vil være åpenbare for f agmannen. ;Alt efter prosess kan bestrålingen legges på hele filmen eller på et enkelt substratsjikt, for eksempel ved første ytre sjikt og før den biaksiale orientering hvis den primære flersjiktsfilm fremstilles ved belegningslaminering. Denne type bestrålende fornetning er for eksempel beskrevet i US 3.741.253. ;Hvis filmen koekstruderes samtidig kan det alternativt være å foretrekke å bestråle hele flersjiktsfilmen efter biaksial orientering, for eksempel som beskrevet i US 4.714.638. ;En generell diskusjon av fornetningen kan finnes på sidene 331 til 414 i bind 4 av "Encyclopedia of Polymer Science and Technology, Plastics, Resins, Rubbers, Films", utgitt av John Wiley & Sons, Inc. ;Hvis ikke annet er angitt er harpiksene som benyttes ifølge oppfinnelsen generelt tilgjengelige i pelletsform og kan smelteblandes eller blandes mekanisk på i og for seg kjent måte ved bruk av kommersielt tilgjengelig utstyr inkludert tumlere, eltere eller blandere. Hvis ønskelig kan videre velkjente additiver som prosesshjelpemidler, slippmidler, antiblokkeringsmidler, pigmenter og så videre samt blandinger derav, innarbeides i den første film ved blanding før ekstrudering. ;Harpiksene og eventuelle additiver innføres til ekstruderen (generelt en ekstruder pr. sjikt) der harpiksene smeltmyk-gjøres ved oppvarming og så overføres til en ekstruderings-eller koekstruderingsdyse for omdanning til et rør. Ekstruder- og dysetemperaturer avhenger generelt av den spesielle harpiks eller den harpiksholdige blanding som bearbeides og egnede temperaturområder for kommersielt tilgjengelige harpikser er generelt kjent i denne teknikk eller tilveiebringes i tekniske informasjoner som stilles til disposisjon av harpiksprodusentene. Behandlingstemperaturene kan variere avhengig av andre valgte prosessparametre. Ved ekstrudering av VLDPE og LLDPE-blandinger for de første og andre sjikt såvel som den første og andre VLDPE- og plasto-merblandingen i kjernesjiktet, kan løp- og dysetemperaturene for eksempel ligge mellom 162,8 og 232,2°C. Avhengig av andre faktorer som andre harpikser som kan benyttes, kan man variere fremstillingsprosessen som benyttes og særlig utstyret og andre prosessparametre. Aktuelle prosessparametre inkludert prosesstemperaturene vil fastlegges av fagmannen uten urimelig eksperimentering. ;Eksempel 1 - fremstilling av filmer. ;Tresjiktsfilmene ble fremstilt ved den trinnede eller dobbeltboblemetoden som beskrevet ovenfor. Særlig ble alle tre sjikt koekstrudert samtidig, avkjølt og så gjenoppvarmet for biaksial orientering. ;Forskjellige prosentandeler av den første VLDPE (Attane (TM) XU 61520.01), den andre VLDPE (Exact (TM) 3027), plastomer (Tafmer A 4085) og LLDPE (Escorene® LL 3201) ble blandet for å utgjøre de første og andre ytre sjikt på motsatte sider av kjernesjiktet. Disse var enten tokomponent- eller trekomponentblandinger. På samme måte ble forskjellige prosentandeler av den første VLDPE (Union Carbide type 1192), den andre VLDPE (Exact (TM) 3027), LLDPE (Escorene® LL 3201) og plastomer (Tafmer A 4085) blandet for å utgjøre kjernesjiktet i forskjellige tresjiktsfilmer. Disse blandinger var enten to- eller trekomponentblandinger. Alle formuleringer er gitt i tabell I. ;Med henblikk på additiv-pakker ble det fortrinnsvis benyttet en pakke for det ytre sjikt med 3 vekt-# av et anti-dugg- og "kling" additiv, Atmer® 8112, fremstilt av Imperial Chemical Industries Ltd. og omfattende 20 vekt-# antiduggmiddel i LLDPE med smelteindeks 40, 3 vekt-56 av en første slippkomponent Ampacet 10069, fremstilt av Ampacet Corporation og omfattende glycerol monostearat-konsentrat i polyetylen, 1 vekt-# av en andre slippkomponent, Ampacet 10090, et erucamidkonsentrat i polyetylen samt 1 vekt-# av et fluor-elastomer-bearbeidingshjelpemiddel. ;Denne foretrukne additivpakke for kjernesjiktet omfattet 2 vekt-# av et fluorelastomerprosesshjelpemiddelkonsentrat. I hvert tilfelle ble tørrharpiks yttersjiktkomponentene blandet ved tumleblanding og derefter matet til en enkeltskrue-ekstruder og en dyse med diameter 60 mm for koekstrudering på hver side av kjerneekstruderen. På samme måte ble tørr-harpiks-kjernesjikt-komponentene blandet ved tumleblanding og så matet til en enkeltskrue-ekstruder og så til en dyse med diameter 60 mm for koekstrudering med de ytre sjikt som strømmer gjennom ekstruderingsdysene på hver side av kjerneekstruderen. ;Harpiksene ble varmmykgjort og ekstrudert til et primærrør med diameter rundt 8,13 cm og med en vekt-tykkelse på 0,025 til 0,038 cm. Ekstruderløpet og dysetemperaturene var 176,7°C. Primærrøret ble avkjølt til rundt 15,6°C og så oppvarmet igjen til rundt 85 til 90,6°C for biaksial orientering. Maskinretnings- strekkforholdet var rundt 4,5:1 og tverr-retning-strekkforholdet var rundt 4:1. Trekkpunkt-temperaturen, boblekjølehastighetene og strekkforholdene ble justert for å maksimalisere boblestabiliteten. ;Prøvene ble bestrålt med en 175 KeV elektronstråle til en dose på 8 MR. ;I alle prøveutførelsene av oppfinnelsens film som angitt i de følgende eksempler bortsett fra de kjente filmer fra W.R.Grace and Company, var den totale tykkelse i filmprøvene rundt 0,0152 til 0,0203 mm (0,6 til 0,8 mis), omfattende et første ytre sjikt som utgjør 15 til 25 # av den totale tykkelse, et kjernesjikt som utgjør 50 til 70 1o og et andre ytre sjikt som utgjør 15 til 25 % av den totale tykkelse. For den kjente film av Ralph-typen i prøveutførelsen var den totale tykkelse omtrent av samme dimensjon som ovenfor og i de samme forhold. ;Bortsett fra kontrol1-prøven, SSD-310, hie alle prøvene nedenfor fremstilt som beskrevet ovenfor. ;Prøve SSD-310 er kontrollfilmen, fremstilt av Cryovac, en avdeling av W.R. Grace and Company. Den antas å være en 3 eller 5-sjikts koekstruder flersjiktsfilm. Dette er den standardfilmen som i dag benyttes i emballasjeprosesser for fjærfe. ;Prøve nr. 16 filmen er en ikke-bestrålt Ralph-formulering. ;Prøve nr. 47/16 filmen er en ikke-bestrålt Ralph-formulering med LLDPE i kjernen. ;Prøve nr. 47/16A er den samme formulering som nr. 47/16 men bestrålt. ;Prøve nr. 27A er den samme som nr. 47/16A og har tilsatte stabilisatorer for å forhindre nedbrytning av slipp-additivene. ;Prøve nr. 27K er en film med en formulering tilsvarende nr. 47/16A men med reduserte forhold plastomer:andre VLDPE. ;Prøve nr. 28D er en bestrålt film av en formulering tilsvarende oppfinnelsen og er bestrålt. ;Prøve nr. 29B er en bestrålt film av en formulering ifølge oppf innelsen. ;Prøve nr. 29D er en bestrålt film av en formulering ifølge oppfinnelsen. ;Eksempel 2 - Skålglideprøven. ;Skålglideprøven ble gjennomført på alle prøver bortsett fra nr. 16. Denne prøve ble gjennomført for å simulere de typer krefter som dannes på Ossid 500 rundt frontfløyvalsen. ;En rektangulær nr. 3P styroskum fjærfeskål som inneholdt ca. 1/2 kg last ble omhyllet rundt lengdeaksen med et filmark over toppen av skålen med kantene overlappende på bunnen av skålen. På dette punkt ble skålen innelukket i et filmrør med en åpen side i hver ende. Derefter ble delene av filmen som rager ut over skålen og utgjorde de to ender av røret, flatet ut noe for å tildanne fløyer og en fløy ble foldet under skålen. ;En klemme med 500 g vekt ble festet til den ikke-foldede fløy. Skålen ble så plassert på en flat overflate med bunnkanten mot en stav av rustfritt stål med diameter 0,95 cm og med en overflate-finish av kvalitet 8 til 16. Den belastede fløy ble drapert over staven som ble klemt fast i et spor på 0,48 cm x 0,48 cm ved enden av den utflatede overflate. Skålen ble så skjøvet forover bakfra ved hjelp av en fjær og den toppkraft som var nødvendig for å skyve skålen forover ble notert. ;Skålglideverdier på over 1,8 kg resulterte i at skålen hang seg opp i den første fløyvalse. En prøve med en verdi på under 1,45 kg hang seg ikke opp og prøver med verdier mellom 1,45 og 1,8 kg gir variable resultater. Resultatene er angitt i tabell I. ;Prøveresultatene viser at kontrollen ligger i det akseptable området på samme måte som prøvene nr. 28D, 29B og 29D ifølge oppfinnelsen samt Ralph-filmen nr. 47/16 og 27A. ;De bestrålte Ralp-type-filmer nr. 47/16A og nr. 27K gir variable til ikke-akseptable resultater. ;Eksempel 3 - Film/ film- slipp- prøven. ;Film/film-slipp-prøven ble gjennomført med alle prøver bortsett fra nr. 16, nr. 47/16A og nr. 27K. Denne prøve viser at ved høye verdier forblir pakke-tettheten efter omhylling av pakken i lengderetning som beskrevet i eksempel 2 ovenfor, uansett om lengderetningssømmen varmforsegles. Filmen viser at den er klebrig nok til å klebe til seg selv mens resten av pakken fullføres. I denne prøve ble filmen plassert på den sintrede metalloverflate av en metallvogn med hjul som ble anbragt langs føringsskinner. Metallvognen hadde en lengde på 30,5 cm og en bredde på 10,8 cm og er forbundet med en apparatur som tillater at et vakuum kan trekkes gjennom det innvendige av vognen. Et undertrykk ble lagt på og filmen ble flatet ut. En drivmotor ble forbundet med fronten av vognen. Denne motor kan trekke vognen fremover langs føringssporet med en hastighet av ca. 61 cm/min. ;Et annet ark av samme film ble omhyllet rundt en messingramme med lengde 11,36 cm, bredde 3,81 cm og høyde 0,95 cm. Denne filmfolie ble festet med dobbeltsidig tape til rammen og holdt krympefri på bunnen av rammen. En springfjær med evnen til å måle opp til 2,27 kg spenning ble festet til messing-rammen. Drivmotoren ble så satt på og trakk vognen langs føringsrammen. Toppkraften ble notert for hver av prøvene og benyttet i beregningene for slippforholdet som vist i tabell ;I. ;;<*> 0,12 % behindret fenolstabllisator ble tilsatt.

1. Meget høy støy/binding.

2. Noe opphenging på valsen for folding av den første fløy.

3. Ikke bedømt på grunn av opphenging.

4. Noe ufullstendige forseglinger.

5. Snevert forseglingsområde.

6. Additivene omfattet 4,5 til 7,0 vekt-# av sjikt.

7. Sporadisk gjennombrenning-intet reproduserbart for-segl ingsområde. 8. Additiver utgjorde 3,0 til 4,0 vekt-# av sjiktet.

Eksempel 4 - Film/ metall- stav- slipptest.

Film/metall-stav-slipptesten ble gjennomført på hver av de ovenfor beskrevne prøver bortsett fra nr. 16, nr. 47/16A og nr. 27K. Formålet med denne prøve er å gi en denominator for slipp-forholdet. Det er også funnet at filmer med høyt tallmessig resultat viser en tendens til binding eller oppstuking på metallvalser.

Materialene som benyttes i denne prøve var en skålglide-festeanordning med en L-formet terskel skåret til i en ende og med en metallstav anbragt på denne terskel; en film-strimmel med dimensjonene 5,08 cm x 35,56 cm av hver av de ovenfor beskrevne prøver; en 100 g fullskala-fjærvekt; 2 bindeklyper og en 50 g vekt. Hver prøve ble gjennomført som følger: En klemme ble festet til hver ende av filmstrimmelen. Fjærvekten ble innstilt på 0 og festet til 1 arm av en av klemmene og 50 g vekten ble festet til 1 arm av klemmen på den motsatte ende av f ilmstrimmelen. Fjaervekt-klemmen og en liten del av filmstrimmelen ble anbragt på overflaten av skålglidefestingen med resten av filmen hengende over metallstaven i enden av skålglidefestingen. Fjærvekten ble så langsomt trukket bort fra metallstaven over skålglidefestingen og trakk filmen over metallstaven. Verdien på fjærvekten i bevegelse ble notert. Hver prøve ble prøvet 3 ganger og gjennomsnittet regnet ut.

Slippforholdet ble beregnet som:

Dette forhold er en indikasjon på tendensen hos filmen til å ha et fløytilbaketrekningsproblem. Resultatene er gitt i tabell I. Foretrukne verdier for film/metallstav-slipp er 120 g. Foretrukne slippforhold for å forhindre fløytilbake-trekning er større enn 10.

Eksempel 5 - Strekk- gjenvinningsprøven.

Det ble gjennomført en strekk-gjenvinningsprøve på prøvene SSD-310, nr. 16, nr. 47/16A og nr. 29D som beskrevet ovenfor. Formålet med denne prøve var å bestemme den tid det tar for at hver film, efter at den er benyttet for omhylling og strukket og krympet, å gjenvinne sin form efter at den er "bulket". Dette er et viktig trekk for en kommersielt brukbar film i næringsmiddeldetaljmarkedet.

To ark med dimensjonene 30,48 cm i maskinretningen og 19,69 cm i tverr-retning ble skåret fra hver film. Hvert ark ble benyttet for å omhylle en flat rektangulær plastplate med tykkelse 0,48 cm med dimensjoner tilsvarende 3P-skåler, med et rør med omtrent 5,08 cm lengde og ca. 3,82 cm diameter innpasset i sentrum av platen og ragende ca. 2,5 cm ut over toppen av overflaten av platen, der diameteren av røret var parallell med plateoverflåtene, derefter anbringelse av arket på toppsiden av platen først og så å folde arket ned over lengden for derefter å benytte tape for å feste kantene av arket i bunnen av platen. Derefter ble hjørnene av arket foldet inn i bunnen av platen og til slutt ble fløyene på hver ende av platen foldet inn. Fløyene ble også tapet til bunnen. Det maksimale gap mellom tape-stykkene var 12,7 tommer.

Arkene ble krympet rundt disse prøveplater i en Belco modell ST 2108 varmluft krympetunnell ved en temperatur på 82,2"C og en beltehastighet innstilt til 3,5. Prøvene ble tillatt avkjøling i ca. 15 minutter og 70 timer efter krymping. Derefter ble skålene anbragt i en strekkgjenvinningstester.

Strekkgjenvinningstesteren inneholder en fjærbelastet plunger med et boltehode med diameter 1,75 cm festet dertil. Plungerstoppene innstilles slik at bærerbolt-hodet stopper når plungeren er fullt avlastet med den øvre side av bolthodet 12,7 mm under den opprinnelige filmoverflate som dekker røret som er sentrert i skålen.

Plungeren ble presset inn over strekkgjenvinningstesteren inntil den bunnet ut og presset derved bolthodet inn i arket som omhyllet næringsmiddelskålen hvorefter plungeren ble frigitt. Den tid som gikk med for at arket skulle vende tilbake til en flat, foldefri overflate efter at plungeren var avlastet, ble målt. Tiden ble målt i sekunder opp til 60 sekunder.

Resultaten er gitt i tabell I. Kontroll-materialet som var aldret i 15 minutter gjenvant sin form i løpet av 5 sekunder og Ralph-filmene, nr. 16 og nr. 47/16A, fikk sin opprinnelige form i løpet av ca. 1 sekund. Den 15 minutter aldrede film nr. 29D, en formulering ifølge oppfinnelsen som inkluderte bearbeidingshjelpemiddel, gjenvant sin form i løpet av 1 til 3 sekunder. Den 70 minutter aldrede kontrollfilm trengte 12 sekunder mens nr. 29D-filmen trengte 3 sekunder. Disse resultater viser at filmen ifølge oppfinnelsen ga en bedre ytelse en kontroll-filmen både ved 15 minutter- og 70 timer-testen.

Eksempel 6 - Varmstav- og plateforseglingsprøver.

Det ble gjennomført en serie forsøk der ikke-bestrålt film av Ralph-typen, prøvene nr. 16 og nr. 47/16, bestrålte Ralph-filmer nr. 47/16A og filmprøve nr. 29D ifølge oppfinnelsen, bestrålt og ikke-bestrålt, ble prøvet for å bestemme de akseptable varmforseglingsområder i både varm-stav- og platesystemet.

a) Plateforseglingsprøve.

Hver av filmprøvene ble prøvet som følger:

En rektangulær 3P polystyren skumskål med lengde 21,6 cm og bredde 16,5 cm og med en dybde på 3,16 cm ble omhyllet med et tilskåret ark av prøvefilmen med dimensjoner 45,7 cm x 39,4 cm som beskrevet i eksempel 2 bortsett fra at begge fløyender ble foldet under skålen. Et ark på 5 mm x 25,4 cm x 25,4 cm av Mylar (TM) polyetylen tereftalatfilm (varemerke for DuPont), ble anbragt på bunnen og forløp opp siden av skålen. Den ble tapet på plass med et stykke tape på to motsatte ender av Mylar(TM)-filmen.

Platen ble forvarmet til den ønskede temperatur. Bunnen av den omhyllede skål ble anbragt i kontakt med platen mens det lå en 2,72 kg kompressjonsvekt på toppen av skålen. Skålen ble latt stå på platen et hvilket som helst sted fra 2 til 8 sekunder. Ved slutten av dette tidsrom ble skålen fjernet fra platen, anbragt på en laboratoriemottopp og dreiet hurtig i 10 til 20 sekunder for å avkjøle forseglingen. Derefter ble koldt springvann helt over Mylar(TM)-filmen. Mylar(TM)-filmen ble så fjernet og forseglingen inspisert. Resultatene av hver prøve er angitt i tabell I og J.

b) Varmstav-forseglingsprøve.

Varmbar forseglingsprøven viser det aksepterbare temperaturområder for varmforsegling av plastfilmer ved bruk av en termisk stav-forsegler. De samme prøver ble benyttet som plateforseglingsprøven. Prøvene ble gjennomført som følger: En Sencorp System modell 24-AS-laboratorieforsegler fra Sencorp Systems, Inc., Hyannis, Massachusetts, USA, ble benyttet. Termal-stav-varmeforsegleren var utstyrt med en øvre 0,635 cm bred forseglingsstav som kunne oppvarmes til forskjellige kontrollere temperaturer. Ved denne prøve ble det skåret ut to prøver med bredde 2,54 cm og lengde 10,16 cm (tverr-retning) fra prøvefilmene. Forsegleren var utstyrt med kontroller for temperatur, tid og forseglingsstavtrykk. Kontrollene ble satt til 1,0 sekunders oppholdstid, den tid den øvre, oppvarmede kjeft ble holdt mot den nedre 0,95 cm tykke og 2,54 cm bredde silikonpute ved 50 psi kjeft-trykk.

To filmprøver ble holdt mot hverandre og anbragt mellom den øvre kjeft og den nedre forseglingsplate av forsegleren. Den øvre kjeften og nedre pute hadde glassfiber-armerte slipp-belegg for å forhindre at filmen klebet mot forseglingsover-flaten. Ved forutgående forsøk ble den minimale temperatur for forsegling av de to filmdeler til hverandre bestemt ved å presse kjeften uten ved det foreskrevne trykk og i den foreskrevne tid ved forskjellige temperaturinnstillinger.

Den maksimale temperatur ble så bestemt for en tilsvarende filmprøve ved å anbringe de tilstøtende filmdeler mellom den dekkede forsegerkjeft og pute og å lukke den øvre forseglingsstav ned på den nedre pute. Filmprøvene ble observert efter utprøvingsanvendelser av høyere temperaturer og trykk som ikke forårsaket brudd i forseglingen, gjennombrenning eller signifikant forstyrrelse av forseglingen. Den maksimale temperatur er den sist noterte temperatur som ble observert før man observerte brudd i forseglingsintegriteten.

Resultatene er angitt i tabell J.

Slik man ser fra tabell J er de effektive varmforseglingsområder for Ralph-type-filmprøvene nr. 16, nr. 47/16 og nr. 47/16A temmelig vide for forseglingssystemer av varmstav-typen, det vil si minst 27°C. Imidlertid er de vesentlig snevrere i et plate-typesystem, det vil si ikke mer enn 19,25°C.

Tabell J viser også at for en ikke bestrålt film med ytre sjikt- og kjerneformuleringer i henhold til oppfinnelsen, den ikke-bestrålte prøve nr. 29D, var de effektive varmforseglingssystemer både for varmstav- og platesystemet meget snevre og upraktiske, det vil si -12,2°C, for plate-varmforsegl ingssysternet.

Ut fra denne bakgrunn og fra tidligere erfaring med filmer skulle fagmannen forvente at bestrålingen av disse inventive filmer ville ha en viss fordelaktig virkning uttrykt ved en utvidelse av det ekstremt snevre varmforseglingsområdet for filmer med de herværende formuleringer for de ytre sjikt og kjernesjiktet og at forseglingsområdene for filmer med formuleringer av Ralph-typen ville være meget bredere efter bestråling. Overraskende viste det seg, efter bestråling av foreliggende flersjiktsfilm-prøve nr. 29D-formulering med 8 MR at varmstav- og plateoppvarmingsforseglingsområdene ble utvidet i langt større grad enn ventet.

Varmstav-forseglingsområdet for prøve nr. 29D og bestrålt ble utvidet fra 126,7 til 132,2°C til 154,4 til 260+°C eller en 1800+$ økning i forseglingsområdet, sammenlignet med de 360 % og 200+#-økninger som man så hos filmene av Ralph-typen. På samme måte ble plate-forseglingsområdet for prøve nr. 29D og bestrålt utvidet fra 121,1 til 126°C til 137,8 til 204,4+°C, en 1100+^-økning i forseglingsområdet. Selv om en økning i Ralph-type-f i Imen nr. 16 er angitt kan det også sees at det inntrådte sporadisk gjennombrenning, noe som gjorde filmen ubrukbar i kommersielle anvendelser mens den andre Ralph-type-filmen, nr. 47/16, viste en 240 % økning i platefor-seglingsområdet. I begge tilfeller viste filmen ifølge oppfinnelsen meget større økning i forseglingsområdene enn de andre filmer.

Eksempel 7 - Ossid 500 omhyllingsprøver.

Det ble gjennomført en serie omhyllingsprøver ved bruk av Ossid (TM) 500 omhyllingsplateforseglings- plateavkjølings-systemet.

Den standardiserte 3P rektangulære styroskum-skåltypen som beskrevet ovenfor ble fylt med en ca. 1/2 kg tung pose med ris for å simulere f jærfe-oppkutt. De 9 prøvefilmer som ble benyttet var de samme som beskrevet i eksempel 1.

Ossid (TM) 500-systemet ble kjørt ved en omhyllingshastighet på ca. 28 skåler pr. minutt. Platen ble satt til en temperatur på rundt 115,6 til 176,7°C og skålvarmekontakt-tiden var ca. 2 til 4 sekunder og skålbeltehastigheten var rundt 15,2 m/min. Mellom rundt 25 og 50 næringsmiddelpakker ble omhyllet med hver filmprøve.

De risfylte skåler ble anbragt i Ossid (TM) 500 apparaturen som automatisk dekket skålene med film som beskrevet ovenfor. De dekkede skåler med de 9 filmprøver ble så automatisk plateforseglet av Ossid (TM) 500 apparaturen. Hver av pakkene ble inspisert med henblikk på maskinbearbeidbarheten eller egnetheten for filmen for bruk på denne maskin, fløytilbake-trekningsproblemer og kvaliteten for den oppnådde varmforsegling på maskinen. Resultatene er kvalitativt oppsummert i tabell 1 som viser at prøvene ifølge oppfinnelsen, nr. 28D og 29D, ga like gode resultater som kontrollen, SSD-310, mens Ralph-typefilmene, både bestrålte og ikke-bestrålte, hadde forskjellige problemer med varmforsegling, fløytilbake-trekning og fløyopphenging på valsene.

Eksempel 8 - Maskinbearbeidbarhetsprøver.

I denne serie av omhyllingsprøver av skåler inneholdende næringsmidler ble Ossid (TM) 500 omhyllings- og oppvarmingsplate-avkjølingssystemet benyttet for å omhylle den samme type skåler som ble benyttet i eksempel 7 og inneholdende ca. 1/2 kg ris i poser. 3 typer filmer ble benyttet: SSD-310 kontroll og to prøvefilmer ifølge oppfinnelsen, nr. 29D som beskrevet i eksempel 1 og med forskjellige mengder additiver som angitt i tabell K. Driftsbetingelsene var omtrent de samme som benyttet i eksempel 7 men det totale antall skåler som ble pakket med hver type film er angitt i tabell K. Alle omhyllede skåler ble undersøkt på forskjellige typer varm-forseglingsdefekter og resultatene er presentert som prosent defekter av det totale antall omhyllede skåler.

Resultatene er angitt i tabell K. Disse resultater viser at filmene ifølge oppfinnelsen er ekvivalente med SSD-310 kontroll-filmene uttrykt ved maskinbearbeidbarhet og forseglbarhet.

Innenfor rammen av dette eksempel 8 skal de forskjellige typer defekter beskrives som følger: a) gjennombrenning: et hvilket som helst hull eller penetrering av filmen som skyldes smelting/krymping av filmen under forsegling og som kan resultere i pakningslekkasje. b) ufullstendig forsegling: en hvilken som helst pakke som ikke er fullstendig forseglet på grunn av mangel på binding mellom filmsjiktene og som derved utgjør en potensiell lekkasje. c) fløytilbaketrekning: opptredenen av at minst en av endefløyene trekkes ut fra bunnen av skålen under den følgende fløyfoldeoperasjon og før inngang i forsegler/- avkjøleren.

(<1>) Alle resultater er angitt i %.

(<2>) Samme sammensetning som nr. 29D bortsett fra at kjerne-sj iktet inneholdt 3 % additivpakningen.

Som en oppsummering viser resultatene fra eksemplene 1 til 8 at: a) prøve nr. 16 gir et snevert forseglingsområde i plate-prøven; b) prøve nr. 47/16 hadde et bredere forseglingsområde enn nr. 16 men ennu ikke bredt nok for kommersiell anvendelse; c) prøve nr. 47/16A hadde et veldig bredt forseglingsområde men stoppet opp i f rontf løyfolderen på Ossid (TM) 500 apparaturen, en jamming som korrelerer med skålglideprøve-verdiene med vekt over 4 pund; d) prøve nr. 27A, en nummer 47/16-type-film hadde et moderat nivå av frontfløy-tilbaketrekning slik det kunne forutsies av et redusert slippforhold og som gjorde filmen uegnet for bruk på Ossid (TM) 500-apparaturen selv om den ikke hadde noen frontfløy-folde-jammingsproblemer; e) prøve nr. 27K hadde høyere skålglideverdier og et høyere nivå av fløytilbaketrekning på Ossid (TM) 500-apparaturen; f) prøve nr. 27D hadde ufullstendig forsegling i Ossid (TM)-apparaturen; g) prøve nr. 29B hadde et lavt slippforhold og det ble observert et moderat nivå av frontfløy-tilbaketrekning; og h) prøve nr. 29D viste alle de foretrukne laboratorieprøve-egenskaper og ga en god ytelse på Ossid (TM) 500-apparaturen i alle henseende.

Ytterligere modifikasjoner av oppfinnelsen vil fremgå for fagmannen, modifikasjoner som vil ligge innenfor rammen av oppfinnelsen slik den er definert i de ledsagende krav.

Claims (24)

1. Fornettet, biaksialt orientert, varmforseglbar flersjikts-strekkf ilm omfattende minst et første ytre sjikt, et andre ytre sjikt idet disse omfatter en tokomponent polyolefinblanding, og et kjernesjikt mellom første og andre ytre sjikt, karakterisert ved at det første og andre ytre sjikt hver omfatter en tokomponent polyetylen-blanding av mellom 25 og 75 vekt-$ meget lavdensitets polyetylen, VLDPE, med en densitet mellom 0,900 og 0,914 g/cm<3> og mellom 25 og 75 vekt-% lineær lavdensitetspolyetylen, LLDPE, med en smelteindeks under rundt 3,5 g/10 minutter og en densitet mellom 0,917 og 0,925 g/cm3 , idet denne LLDPE utgjør mindre enn 35 vekt-% av den totale filmvekt; og at kjernesjiktet består av en trekomponent-blanding av mellom 40 og 75 vekt-* av en første VLDPE med en densitet mellom 0,905 og 0,914 g/cm3 , mellom 10 og 35 vekt-* av en andre VLDPE med en densitet mellom 0,900 og 0,905 g/cm<3 >og mellom 15 og 35 vekt-* etylen-a-olefin plastomer-kopolymer med en densitet under rundt 0,900 g/cm3 .

2. Film ifølge krav 1, karakterisert ved at i det første og andre ytre sjikt utgjør VLDPE fra 30 til 40 vekt-* og LLDPE fra 60 til 70 vekt-*.

3. Film ifølge krav 1, karakterisert ved at i kjernesjiktet utgjør den første VLDPE fra 60 til 75 vekt-*, den andre VLDPE fra 13 til 20 vekt-* og plastomeren fra 15 til 25 vekt-*.

4 . Film ifølge krav 3, karakterisert ved at forholdet plastomer:andre VLDPE er rundt 0,77 til 1,83.

5. Film ifølge krav 3, karakterisert ved at forholdet plastomer:andre VLDPE er rundt 1,29 til 1,42.

6- Film ifølge krav 2, karakterisert ved at, i kjernesjiktet, den første VLDPE utgjør fra 60 til 75 vekt-*, den andre VLDPE fra 13 til 20 vekt-* og plastomeren fra 15 til 25 vekt-*.

7. Film ifølge krav 6, karakterisert ved at forholdet plastomer: andre VLDPE er 0,77 til 1,83.

8. Film ifølge krav 6, karakterisert ved at forholdet plastomer:andre VLDPE er fra 1,29 til 1,42.

9. Hermetisk forseglet og evakuert næringsmiddelpakke omfattende en skål med en bunndel omgitt av oppover forløpende side- og endevegger, beregnet for fordervelig næringsmiddel på den øvre overflate av skålbunndelen, og en strukket, varmkrympet film som forløper over næringsmidlene, side- og endeveggenes øvre kanter og minst en del av den nedre overflate av skålbunndelen og er varmforseglet til seg selv i utflatet forhold mot den nedre overflate, og som, som film, omfatter en tverrbundet, biaksialt orientert, varmforseglbar fler-sj ikts-strekkf ilm omfattende minst et første ytre sjikt, et andre ytre sjikt idet disse omfatter en tokomponent poly-olef inblanding , og et kjernesjikt mellom det første og andre ytre sjikt, karakterisert ved at hvert første og andre ytre sjikt hver omfatter en tokomponent polyetylenblanding av mellom 25 og 75 vekt-* meget lavdensitets polyetylen, VLDPE, med en densitet mellom 0,900 og 0,914 g/cm<5> og mellom 25 og 75 vekt-* lineær lavdensitetspolyetylen, LLDPE, med en smelteindeks under rundt 3,5 g/10 minutter og en densitet mellom 0,917 og 0,925 g/cm<5> , idet denne LLDPE utgjør mindre enn 35 vekt-* av den totale filmvekt; og at kjernesjiktet består av en trekomponent-blanding av mellom 40 og 75 vekt-* av en første VLDPE med en densitet mellom 0,905 og 0,914 g/cm5 , mellom 10 og 35 vekt-* av en andre VLDPE med en densitet mellom 0,900 og 0,905 g/cm<5 >og mellom 15 og 35 vekt-* etylen-a-olefin plastomer-kopolymer med en densitet under rundt 0,900 g/cm5 .

10 . Næringsmiddelpakke ifølge krav 9, karakterisert ved at i det første og andre ytre sjikt utgjør VLDPE fra 30 til 40 vekt-* og LLDPE fra 60 til 70 vekt-*.

11. Næringsmiddelpakke ifølge krav 9, karakterisert ved at i kjernesjiktet utgjør den første VLDPE fra 60 til 75 vekt-*, den andre VLDPE fra 13 til 20 vekt-* og plastomeren fra 15 til 25 vekt-*.

12 . Næringsmiddelpakke ifølge krav 11, karakterisert ved at forholdet plastomer:andre VLDPE er rundt 0,77 til 1,83.

13. Næringsmiddelpakke ifølge krav 11, karakterisert ved at forholdet plastomer:andre VLDPE er rundt 1 ,29 til 1,42.

14 . Næringsmiddelpakke ifølge krav 10, karakterisert ved at, i kjernesjiktet, den første VLDPE utgjør fra 60 til 75 vekt-*, den andre VLDPE fra 13 til 20 vekt-* og plastomeren fra 15 til 25 vekt-*.

15 . Næringsmiddelpakke ifølge krav 14, karakterisert ved at forholdet plastomer: andre VLDPE er 0,77 til 1,83.

16. Næringsmiddelpakke ifølge krav 14, karakterisert ved at forholdet plastomer:andre VLDPE er fra 1,29 til 1,42.

17. Fremgangsmåte for platevarmforsegling av de overliggende foldede ender av flere på hverandre liggende sjikt av strukket termoplastisk film som dekker en næringsmiddelholdig skål med side- og endevegger forløpende oppover fra en bunndel der de forskjellige sjikt av film er foldet over skålendeveggene, presset mot den nedre overflate av skålbunndelen og intersjikt-varmebundet for å danne en hermetisk forseglet og evakuert næringsmiddelpakke idet man benytter en tverrbundet, biaksialt orientert, varmforseglbar flersjikts-strekkf ilm omfattende minst et første ytre sjikt, et andre ytre sjikt idet disse omfatter en tokomponent-polyolefinblanding, og et kjernesjikt mellom det første ytre og andre ytre sjikt, karakterisert ved at hvert første og andre ytre sjikt hver omfatter en tokomponent polyetylenblanding av mellom 25 og 75 vekt-* meget lavdensitets polyetylen, VLDPE, med en densitet mellom 0,900 og 0,914 g/cm<5> og mellom 25 og 75 vekt-* lineær lavdensitetspolyetylen, LLDPE, med en smelteindeks under rundt 3,5 g/10 minutter og en densitet mellom 0,917 og 0,925 g/cm<5> , idet denne LLDPE utgjør mindre enn 35 vekt-* av den totale filmvekt; og at kjernesjiktet består av en trekomponent-blanding av mellom 40 og 75 vekt-* av en første VLDPE med en densitet mellom 0,905 og 0,914 g/cm<5> , mellom 10 og 35 vekt-* av en andre VLDPE med en densitet mellom 0,900 og 0,905 g/cm<5 >og mellom 15 og 35 vekt-* etylen-a-olefin plastomer-kopolymer med en densitet under rundt 0,900 g/cm5 , under anvendelse av en flat metallplate som plateoverflate, oppvarming av den øvre overflate av platen til en temperatur mellom 149°C og 205°C, å bringe de nedover og innover pressede, foldede endedeler av den strukne film i kontakt med den oppvarmede metallplate i et tidsrom mellom 2 og 4 sekunder for å binde de på hverandre lagte sjikt av de foldede endedeler uten gjennombrenning av filmen og derefter umiddelbar avkjøling av de varmbundne endedeler av filmen til en temperatur under 93°C.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at det første og andre ytre sjikt utgjør VLDPE fra 30 til 40 vekt-* og LLDPE fra 60 til 70 vekt-*.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at i kjernesjiktet utgjør den første VLDPE fra 60 til 75 vekt-*, den andre VLDPE fra 13 til 20 vekt-* og plastomeren fra 15 til 25 vekt-*.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at forholdet plastomer:andre VLDPE er rundt 0,77 til 1,83.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at forholdet plastomer:andre VLDPE er rundt 1,29 til 1 ,42.

22 . Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at, i kjernesjiktet, den første VLDPE utgjør fra 60 til 75 vekt-*, den andre VLDPE fra 13 til 20 vekt-* og plastomeren fra 15 til 25 vekt-*.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at forholdet plastomer: andre VLDPE er 0,77 til 1,83.

24 . Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at forholdet plastomer: andre VLDPE er fra 1,29 til 1,42.