NO308997B1

NO308997B1 - Forbindelser anvendelige som anti-formeringsmidler og GARFT- inhibitorer, samt mellomprodukter og farmasøytisk blanding derav

Info

Publication number: NO308997B1
Application number: NO970350A
Authority: NO
Inventors: Michael D Varney; Iii William H Romines; Cynthia L Palmer
Original assignee: Agouron Pharma
Priority date: 1994-07-28
Filing date: 1997-01-27
Publication date: 2000-11-27
Also published as: EP0783507B1; ATE242253T1; NO970350L; JP3473956B2; WO1996003407A1; NO970350D0; RU2136686C1; DE69432801D1; FI112661B; ES2201079T3; EP0783507A1; SG44827A1; FI970318A; DK0783507T3; AU7552094A; NZ271766A; DE69432801T2; AU698868B2; FI970318A0; JPH10504541A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser med formel I definert nedenfor som inhiberer enzymet glycinamidribonukleotidformyl-transferase (GARFT). Oppfinnelsen angår også mellomprodukter for fremstilling av disse forbindelser og farmasøytiske blandinger inneholdende forbindelsene. Forbindelsene kan anvendes til å inhibere GARFT, og deres anvendelse til å inhibere veksten og formeringen av cellene av høyere organismer eller mikroorganismer som bakterier, gjær og sopp. Forbindelsene har anti-tumor-, anti-inflammatorisk-, anti-psoriatisk- og/eller immunosuppressiv aktivitet.

Den store klasse av anti-formeringsmidler inkluderer også anti-metabolit-forbindelser. En spesiell underklasse av anti-metabolitter kjent som anti-folater eller anti-foler er antagonister for vitaminet folsyre. Typisk vil anti-folater ligne svært på strukturen av folsyre, og inkorporere den karakteristiske P-benzoyl-glutamatgruppe av folsyre. Glutamatgruppen av folsyren har en dobbelt negativ ladning ved fysiologisk pH. Denne forbindelse og dens analoger har derfor et aktivt energidrevet transportsystem til å krysse cellemembranen og utøve en metabolsk effekt.

GARFT er et folat-avhengig enzym i de novo purinbiosyntesemekanismen. Denne mekanismen er kritisk for celledeling og formering. Å blokkere denne mekanismen er kjent for å ha en anti-proliferativ effekt, spesielt en anti-tumor effekt. Flere folatanaloger er således blitt syntetisert og studert for sin evne til å inhibere GARFT. En prototypisk spesifikk tettbindende inhibitor for GARFT, 5,10-dideazatetrahydrofolsyre, er blitt rapportert å vise anti-tumoraktivitet. Se F.M. Muggia, «Folate antimetabolites inhibitor to de novo purine synthesis,» New Drugs, Concepts and Results in Cancer Chemotherapy, Kluwer Academic Publishers, Boston (1992), 65-87.

Nylig er kondenserte heterocykliske glutaminsyrederivater anvendelige som anti-proliferative midler eller GARFT-inhibitorer beskrevet i internasjonal søknad PCT/US94/00418, innlevert av denne søker 18. januar 1994. Den foreliggende oppfinnelse fortsetter fremdriften i denne teknologi gjennom utvikling av ytterligere anvendelige anti-proliferative midler og GARFT-inhibitorer.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører forbindelser med formel I definert nedenfor. Disse forbindelser er effektive til å inhibere glycinamidribonukleotidformyl-transferase (GARFT) og veksten og formeringen av celler av høyere organismer og av mikroorganismer som bakterier, gjær og sopp. Oppfinnelsen" angår videre farmasøytiske blandinger inneholdende disse forbindelser eller egnede salter derav.

Som angitt ovenfor, vil forbindelser ifølge denne oppfinnelse ha anti-proliferativ aktivitet, en egenskap som kan uttrykkes i form av anti-tumoraktivitet. En forbindelse ifølge denne oppfinnelse kan være aktiv perse, eller som en forløper omdannet in vivo til en aktiv forbindelse. Foretrukne forbindelser ifølge denne oppfinnelse vil være spesielt aktive til å inhibere enzymet GARFT. Spesielt foretrukne forbindelser er aktive til å inhibere veksten av L1210-cellelinjen, en mus-leukemicellelinje som kan dyrkes i vevskultur. Forbindelser ifølge denne oppfinnelse kan også være aktive til å inhibere veksten av bakterier som Escherichia coli gram-negative bakerier som kan dyrkes i kultur.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse, såvel som de farmasøytisk akseptable salter derav, kan inkorporeres i beleilige doseringsformer, som kapsler, tabletter og injiserbare preparater. Faste eller flytende farmasøytisk akseptable bærere, fortynningsmidler eller eksipienter kan også anvendes.

Faste bærere inkluderer stivelse, laktose, kalsiumsulfatdihydrat, terra alba, sukrose, talk, gelatin, agar, pektin, akacia, magnesiumstearat og stearinsyre. Flytende bærere inkluderer sirup, jordnøttolje, olivenolje, saltløsning og vann.

Bæreren eller fortynningsmidlet kan inkludere et hvilket som helst materiale med forlenget frigiving, så som glycerylmonostearat eller glyceryldistearat, alene eller med voks. Når det anvendes en flytende bærer, kan preparatet være i form av en sirup, eleksir, emulsjon, myk gelatinkapsel, steril injiserbar væske (for eksempel løsning) eller en ikke-vandig eller vandig flytende suspensjon.

De farmasøytiske preparater fremstilles ifølge konvensjonell teknikk i den farmasøytiske kjemi som involverer trinn som blanding, granulering og kompri--mering om nødvendig for tablettformer, eller blanding, fylling og oppløsning av bestanddelene som hensiktsmessig for å gi de ønskede produkter for oral, parenteral, lokal, intravaginal, intranasal, intrabronkial, intraokulær, intraaural eller rektal administrering.

Blandingene ifølge denne oppfinnelse kan om ønskelig dessuten omfatte en eller flere andre farmasøytisk aktive forbindelser. For eksempel kan ett av de følgende anti-tumormidler være inkludert i blandingen: mitotiske inhibitorer (for eksempel vinblastin); alkyleringsmidler; dihyrofolatreduktase-inhibitorer eller TS- inhibitorer; anti-metabolitter (for eksempel 5-fluoruracil, cytosinrabinosid); interkalaterende antibiotika (for eksempel adrimycin, bleomycin); enzymer (for eksempel asparaginase); topoisomerase-inhibitorer (for eksempel etoposid); og biologiske responsmodifikasjonsmidler (for eksempel interferon). Blandingene ifølge denne oppfinnelse kan også om ønskelig omfatte en annen GARFT-inhibitor eller anti-proliferativt middel, så som en forbindelse beskrevet i den i fellesskap overdratte internasjonale søknad nr. WO 94/13295, publisert 23. juni 1994, eller internasjonal publikasjon nr. WO 92/05153, publisert 2. april 1992, hvilke beskrivelser er inkorporert ved referanse heri. Blandingene ifølge denne oppfinnelse kan også omfatte ett eller flere anti-bakterielle, anti-sopp, anti-parasittiske, anti-virale, anti-psoriatiske eller anti-kokksidiale midler. Eksempler på anti-bakteriemidler inkluderer: sulfonamider, så som sulfametoksazol, sulfadiazin, sulfameter og sulfadioksin; dihydrofolsyrereduktase-inhibitorer så som trimetoprim, bromdiaprim og trimetreksat; penicilliner; cefalosporiner; og kinolonkarboksylsyrene og deres fusjonerte isotiazolanaloger.

Det er følgelig mulig å inhibere veksten eller formeringen av celler av høyere organismer eller mikroorganismer ved administrering til en vert av en effektiv mengde eller kvantum av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse. Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse er spesielt anvendelige ved behandling av pattedyrverter, så som menneskelige verter, og ved behandling av fugleverter.

Mange av de anti-proliferative forbindelser beskrevet heri og deres farma-søytisk akseptable salter derav kan anvendes ved administreringer i form av en farmasøytisk akseptabel blanding omfattende et fortynningsmiddel eller bærer som beskrevet ovenfor.

En dose av en blanding inneholder i det minste en effektiv mengde av den aktive forbindelse, og utgjøres fortrinnsvis av en eller flere farmasøytiske dose-ringsenheter. En « effektiv mengde» kan være en mengde som er tilstrekkelig til å inhibere de folatmetabolske mekanismer og utlede de gunstige effekter derifra, for eksempel ved administrering av en eller flere av de farmasøytiske doserings-enheter.

Et eksempel på en daglig dose for en virveldyrvert omfatter en mengde og opptil 1 g aktiv forbindelse per kg av verten, fortrinnsvis 0,5 g, mer fortrinnsvis 100 mg, og mest fortrinnsvis ca 50 mg eller mindre per kg av vertens legemsvekt.

Den valgte dose kan administreres til et varmblodig dyr eller pattedyr, for

eksempel en menneskelig pasient i behov av behandling, betinget av inhibering av de folatmetabolske mekanismer, ved hvilken som helst egnet fremgangsmåte for administrering av dosen inklusive: lokalt, for eksempel som en salve eller krem; oralt; rektalt, for eksempel som en stikkpille; parenteralt ved injeksjon; eller kontinuerlig ved intravaginal, intranasal, intrabronkial, intraaural eller intraokular infusjon.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse frembringer hvilken som helst eller flere av en anti-proliferativ effekt, en anti-bakteriell effekt, en anti-parasittisk effekt, en anti-viral effekt, en anti-psoriatisk effekt, en anti-protozoal effekt, en anti-kokksidial effekt, en anti-inflammatorisk effekt, en immunusuppressiv effekt og en anti-sopp effekt. Forbindelsene er spesielt anvendelige til å frembringe en anti-tumor-effekt hos en virveldyrvert som har en tumor.

Foreliggende oppfinnelse vedører følgelig forbindelse med formel I:

kjennetegnet ved at:

A er svovel eller selen;

X er en usubstituert CrC3alkylengruppe;

Y er svovel;

B er hydrogen;

C er hydrogen; og

Ri og R2uavhengig er hydrogen eller en C1-C6alkylgruppe;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Selv om forbindelsene med formel I er vist er vist i 4-okso form og er referert til som sådanne gjennom hele denne beskrivelse, vil oksogruppen eksistere i tautomer likevekt med den tilsvarende 4-hydroksygruppe. Det vil derfor bli forstått at betegnelsen «forbindelser med formel I» skal bety den strukturelt gjengitte 4-okso og de tautomere 4-hydroksyformer. Oppfinnelsen skal således også vedrøre de farmasøytisk akseptable salter av 4-hydroksytautomerene av

forbindelsene beskrevet med formel I.

Forbindelsene med formel I er anvendelige som GARFT-inhibitorer. Forbindelsene med formel I hvori R-\ og R2hver er hydrogen, er spesielt aktive anti-tumor- eller anti-proliferative midler. Forbindelsene med formel I hvori Ri og R2hver er en gruppe som, sammen med den tilknyttede CH2, danner en lett hydroliserbar estergruppe, fortrinnsvis en etylgruppe, er anvendelige mellomprodukter for danning av de frie glutaminsyreformer av forbindelsene, og kan også hydroliseres in vivo og således virke som promedikamenter.

De farmasøytisk akseptable salter ifølge denne oppfinnelse vil inkludere for eksempel alkalimetall, jordalkalimetall, andre ikke-toksiske metaller, og ammonium og substituerte ammoniumsalter av glutaminsyreforbindelsene ifølge denne oppfinnelse. Eksempler på salter inkluderer natrium, kalium, litium, kalsium, magnesium, pyridinium og substituerte pyridiniumsalter av forbindelsene med den frie syre.

Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan fremstilles som følger. Et anvendelig utgangsmateriale for fremstilling av forbindelser med formel I hvori X er CH2, er en forbindelse med formel II:

hvori B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; D er Cl, Br eller I: og R6er et hydrogen eller en gruppe som sammen med den tilknyttede C02danner en left hydroliserbar ester gruppe. Fortrinnsvis vil D være brom eller iod. Fortrinnsvis vil R6være hydrogen, C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl, mer fortrinnsvis hydrogen eller d-C2alkyl.

Forbindelsen med formel II blir omsatt med en forbindelse med formel III:

hvori R3er en substituert eller usubstituert CrC6alkylgruppe, eller en trisubstifuert silylgruppe. Fortrinnsvis vil R3være CH2OH eller trimetylsilyl.

Omsetningen av forbindelsene med formel II og III blir utført i nærvær av en egnet overgangsmetallkatalysator, fortrinnsvis palladium eller nikkel, en ikke-nukleofil hjelpebase, fortrinnsvis et substituert amin, i et løsningsmiddel hvori minst en av reaktantene er iallfall delvis løselig under betingelser som er tilstrekkelige til å oppnå en forbindelse med formel IV:

hvori B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; R6er som definert ovenfor for formel II; og R3er som definert ovenfor for formel III.

Når R3er en trisubstituert silylgruppe, blir silylgruppen fortrinnsvis fjernet med en nukleofil base, så som metanolisk eller etanolisk kaliumkarbonat, eller et fluoridsalt, så som kaluimfluorid, cesiumfluorid eller tetrabutylammoniumfluorid, i et løsningsmiddel hvori minst en av reaktantene er iallfall delvis løselig (for eksempel metanol, dimetylformamid, etanol, dimetylacetamid, dimetylsulfoksyd eller ispropanol) under dannelse av en forbindelse med formel V:

hvori B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; og R6er som definert ovenfor for formel II.

Forbindelsen med formel V blir omsatt med et elektrofilt, fortrinnsvis et N-beskyttet glycinal, mer fortrinnsvis N-t-butoksykarbonylglycinal eller bis-N-t-butoksykarbonylglycinal, under basiske betingelser ved anvendelse av en ikke-nukleofil base, fortrinnsvis litium-bis-trimetylsilylamid, kalium-bis-trimetyl-" silylamid, natrium-bis-trimetylsilylamid eller litiumdiisopropylamid, ved lav temperatur, fortrinnsvis fra -90°C til 25°C, i et egnet løsningsmiddel hvori en av reaktantene er iallfall delvis løselig, fortrinnsvis tetrahydrofuran, dietyleter eller dioksan, under dannelse av en forbindelse med formel VI:

hvori B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; Ffe er som definert ovenfor for formel II; og R4 og R5hver uavhengig er hydrogen eller en nitrogenbeskyttende gruppe som lett lar seg fjerne. R4og R5er fortrinnsvis hydrogen, t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

Forbindelsen med formel VI blir deretter redusert, fortrinnsvis med hydrogengass i nærvær av en egnet metallkatalysator, for å oppnå en forbindelse med formel VII:

hvori B, C og Y er som definert som ovenfor for formel I; R6er som definert ovenfor for formel II; og R4 og R5er som definert ovenfor for formel VI.

Forbindelsen med formel VII blir deretter omsatt med et acylerings- eller sulfonyleringsmiddel, fortrinnsvis metansulfonylklorid eller p-toluensulfonylklorid, i nærvær av en ikke-nukleofil base, fortrinnsvis trietylamin eller diisopropyletylamin, i et egnet løsningsmiddel hvori minst en av reaktantene er iallfall delvis løselig7for å oppnå en aktivert hydroksygruppe. Den aktiverte hydroksygruppen blir erstattet med en egnet nukleofil, fortrinnsvis et tiosyresalt, mer fortrinnsvis kaliumtioacetat, for å oppnå en forbindelse med formel VIII:

hvori A, B, C og Y ér som definert ovenfor for formel I; R6er som definert ovenfor for formel II; R4 og R5er som definert ovenfor for formel VI; og Ac er en acylgruppe, fortrinnsvis acetyl.

Alternativt blir forbindelsen med formel VII omdannet til forbindelsen med formel VIII i en kjemisk operasjon ved anvendelse av trifenylfosfin, dietyl- eller dimetylazadikarboksylat, og en sur nukleofil, fortrinnsvis tioeddiksyre, i et egnet løsningsmiddel.

Forbindelsen med formel VIII blir behandlet med en nukleofil base, fortrinnsvis kaliumkarbonat, natriumkarbonat, natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd i et alkoholisk løsningsmiddel, fortrinnsvis metanol, etanol eller isopropanol, i nærvær av et alkyleringmiddel, fortrinnsvis dimetyl- eller dietylklormalonat, under dannelse av en forbindelse med formel IX:

hvori A, B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; R6er som definert ovenfor for formel II; og R4og R5er som definert ovenfor for formel VI.

Forbindelsen med formel IX blir behandlet under betingelser som egner seg for fjerning av enten den ene eller begge av de FU-og R5-beskyttende grupper for å gi en forbindelse med formel X:

hvori A, B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; og R6er som definert ovenfor for formel II. Hvor t-butoksykarbonyl (t-BOC) er en beskyttelsesgruppe, vil betingelsene for fjerning av denne gruppen fortrinnsvis være behandling med trifluoreddiksyre etterfulgt av nøytralisering for å gi forbindelsen med formel X.

Forbindelsen med formel X blir omsatt med et alkyleringsmiddel, fortrinnsvis trimetyl- eller trietyloksoniumtetrafluorborat, i et egnet løsningsmiddel, fortrinnsvis diklormetan, under dannelse av en laktimeter som mellomprodukt. Mellomprodukt-laktimeteren blir omsatt med guanidin i et alkoholisk løsningsmiddel, fortrinnsvis metanol, etanol eller isopropanol, under dannelse av en forbindelse med formel

XI:

hvori A, B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; og R6er som definert ovenfor for formel II.

Alternativt blir forbindelsen med formel X omdannet til forbindelsen med formel XI ved omsetning av forbindelsen med formel X med et tioleringsmiddel, fortrinnsvis P2S5eller 2,4-bis(4-metoksyfenyl)-1,3-ditia-2,4-difosfetan-2,4-disulfid, under dannelse av tiolaktam-mellomproduktet. Dette kan deretter alkyleres med et alkyleringsmiddel, fortrinnsvis metyliodid eller trimetyl- eller trietyloksoniumtetrafluorborat, og deretter med guanidin i et alkoholisk løsningsmiddel, fortrinnsvis metanol, etanol eller isopropanol, under dannelse av forbindelsen med formel XI.

Forbindelsen med formel XI blir hydrolisert under basiske betingelser under dannelse av en forbindelse med formel XII:

hvori A, B, C og Y er som definert ovenfor for formel I. Hvor R6er hydrogen i forbindelsen med formel XI, vil hydroliseringsreaksjonen ikke være nødvendig, og forbindelsen med formel XI blir peptidkoblet som beskrevet nedenfor.

Forbindelsen med formel XII (eller forbindelsen med formel XI hvor R6er hydrogen), som er i fri karboksylsyreform, kan peptidkobles, ved midler velkjent for fagfolk på dette området, med et glutaminsyrediesterhydroklorid under dannelse av en diester med formel XIII:

hvori A, B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; og Ri og R2 hver uavhe"ngig er en gruppe som sammen med den tilknyttede C02 danner en lett hydroliserbar estergruppe, så som en C1-C6 alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl.

Endelig, om ønsket, blir forbindelsen med formel XIII hydrolisert til den frie glutaminsyreform med formel I (Ri og R2 vil begge være H).

Forbindelser med formel I hvori X er forskjellig fra CH2, kan fremstilles ved anvendelse av et olefin med formel XIV:

hvori B, C og Y er som definert ovenfor for formel I, X er som definert ovenfor for formel I unntatt at X er forskjellig fra CH2, og R6er som definert ovenfor for formel

II.

Hvor X er svovel, oksygen eller en substituert eller usubstituert aminogruppe, fremstilles forbindelsen med formel XIV ved alkylering av en forbindelse med formel XV:

hvori B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; X er svovel, oksygen eller en substituert eller usubstituert aminogruppe; og R6er som definert ovenfor for formel II. Alkyleringen kan gjennomføres ved anvendelse av et allylhalogenid, fortrinnsvis allylbromid, i nærvær av en ikke-nukleofil base, fortrinnsvis trietylamin eller diisopropyletylamin, under dannelse av forbindelsen med formel XIV.

Hvor X er en substituert eller usubstituert C1-C2alkyl forskjellig fra CH2, en" substituert eller usubstituert C2-C3alkenyl eller en substituert eller usubstituert C2-C3alkynyl, fremstilles forbindelsen med formel XIV ved olefinering av et aldehyd med formel XVI:

hvori B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; og X er en substituert eller

usubstituertCrC2alkyl forskjellig fra CH2, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenyl eller en substituert eller usubstituert C2-C3alkynyl. Aldehydet med formel XVI kan fremstilles på en måte analog med den beskrevet av Chuan Shih et al., Journal ofMedicinal Chemistry, vol. 35 (1992), 1109-1116. Olefineringen av aldehydet kan gjennomføres ved anvendelse av et metylenoverføringsmiddel, fortrinnsvis metylentrifenylfosforan.

Forbindelsen med formel XIV blir omsatt med et dihydroksyleringsmiddel, fortrinnsvis osmiumtetroksyd, i nærvær av et egnet oksydasjonsmiddel, fortrinnsvis N-metylmorfolin-N-oksyd, under dannelse av en forbindelse med formel XVII:

hvori B, C og Y er som definert ovenfor for formel I; X er som definert ovenfor for formel I, bortsett fra at den er forskjellig fra CH2; og Re er som definert ovenfor for formel II. Forbindelsen med formel XVII blir omsatt med et sulfonyleringsmiddel, fortrinnsvis p-toluensulfonylklorid eller metansulfonylklorid, i nærvær av en ikke-nukleofil base, fortrinnsvis trietylamin eller diisopropyletylamin, under dannelse av en monosulfonylert forbindelse som mellomprodukt. Dette mellomproduktet blir omsatt med en sterk base, fortrinnsvis natriumhydrid, under dannelse av en forbindelse med formel XVIII:

hvori B, C, X, Y og R6er som definert ovenfor for formel XVII.

Epoksydet med formel XVIII blir omsatt med en nitrogenholdig nukleofil, fortrinnsvis natriumazid, i nærvær av en svak Lewis-syrekatalysator, fortrinnsvis litium- eller magnesiumperklorat, under dannelse av et alkoholazid som mellomprodukt. Dette mellomproduktet blir redusert, fortrinnsvis med hydrogengass i nærvær av en metallkatalysator, og påfølgende beskyttelse med en egnet nitrogenbeskyttende gruppe, fortrinnsvis t-butoksykarbonyl, benzoksykarbonyl eller benzyl, under dannelse av en forbindelse med formel VII':

hvori B, C, X, Y og R6er som definert ovenfor for formel XVII; og R4 og R5er som definert ovenfor for formel VI.

Forbindelsen med formel VIT blir deretter omsatt med et acylerings- eller sulfonyleringsmiddel, fortrinnsvis metansulfonylklorid eller p-toluensulfonylklorid, i nærvær av en ikke-nukleofil base, fortrinnsvis trietylamin eller diisopropyletylamin, i et egnet løsningsmiddel hvori minst en av reaktantene er iallfall delvis løslig, under dannelse av en aktivert hydroksygruppe. Den aktiverte hydroksygruppen blir erstattet med en egnet nukleofil, fortrinnsvis et tiosyresalt, mer fortrinnsvis kaliumtioacetat, under dannelse av en forbindelse med formel VIM':

hvori A er som definert ovenfor for formel I; B, C, X, Y og R6er som definert ovenfor for formel XVII; R4og R5er som definert ovenfor for formel VI; og Ac er en acylgruppe, fortrinnsvis acetyl.

Alternativt blir forbindelsen med formel VIT omdannet til forbindelsen med formel VIII' i en kjemisk operasjon ved anvendelse av trifenylfosfin, dietyl- eller dimetylazadikarboksylat, og en sur nukleofil, fortrinnsvis tioeddiksyre, i et egnet løsningsmiddel.

Forbindelsen med formel VIII' blir behandlet med en nukleofil base, fortrinnsvis kaliumkarbonat, natriumkarbonat, natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd, i et alkoholisk løsningsmiddel, fortrinnsvis metanol, etanol eller isopropanol, i nærvær av et alkyleringsmiddel, fortrinnsvis dimetyl- eller dietylklormalonat, under dannelse av en forbindelse med formel IX':

hvori A er som definert ovenfor for formel I; B, C, X, Y og R6 er som definert ovenfor for formel XVII; og R4 og R5 er som definert ovenfor for formel VI.

Forbindelsen med formel IX' blir behandlet under betingelser egnet til å fjerne enten den ene eller begge av FU- og R5-beskyttelsesgruppene under dannelse av en forbindelse med formel X':

hvori A er som definert ovenfor for formel I; og B, C, X, Y og R6er som definert ovenfor for formel XVIII. Hvor t-butoksykarbonyl er en beskyttelsesgruppe, vil betingelsene for fjerning av denne gruppen fortrinnsvis være behandling med trifluoreddiksyre etterfulgt av nøytralisering for å gi forbindelsen med formel X'.

Forbindelsen med formel X' blir omsatt med et alkyleringsmiddel, fortrinnsvis trimetyl- eller trietyloksoniumtetrafluorborat, i et egnet løsningsmiddel, fortrinnsvis diklormetan, under dannelse av en laktimeter som mellomprodukt. Denne mellomprodukt-laktimeteren blir omsatt med guanidin i et alkoholisk løsnings-middel, fortrinnsvis metanol, etanol eller isopropanol, for å danne en forbindelse med formel XI':

hvori A er som definert ovenfor for formel I; og B, C, X, Y og R6er som definert ovenfor for formel XVII.

Alternativt blir forbindelsen med formel X' omdannet til forbindelsen med formel XI' ved omsetning av forbindelsen med formel X' med et tioleringsmiddel, fortrinnsvis P2S5eller 2,4-bis(4-metoksyfenyl)-1,3-ditia-2,4-difosfetan-2,4-disulfid, under dannelse av tiolaktamet som mellomprodukt. Dette kan deretter alkyleres med et alkylringsmiddel, fortrinnsvis metyliodid eller trimetyl- eller trietyloksoniumtetrafluorborat, og deretter med guanidin i et alkoholisk løsningsmiddel, fortrinnsvis metanol, etanol eller isopropanol, under dannelse av forbindelsen med formel XI'.

Forbindelsen med formel XI' blir hydrolisert under basiske betingelser for å danne en forbindelse med formel XII':

hvori A er som definert ovenfor for formel I; og B, C, X og Y er som definert ovenfor for formel XVII. Hvor R6er hydrogen i forbindelsen med formel XI', vil hydroliseringsreaksjonen ikke være nødvendig, og forbindelsen med formel XI' blir peptidkoblet som beskrevet nedenfor.

Forbindelsen med formel XII' (eller forbindelsen med formel XI' hvor R6er hydrogen), som er i den frie karboksylsyreform, kan peptidkobles, ved midler velkjent for fagfolk på dette området, med et glutaminsyrediesterhydroklorid under dannelse av en diester med formelen XIII':

hvori A er som definert ovenfor for formel I; B, C, X og Y er som definert ovenfor for formel XVII; og Ri og R2hver uavhengig er en gruppe som sammen med den tilknyttede C02danner en lett hydroliserbar estergruppe, så som en CrC6 alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl.

Endelig, dersom den frie syreform er ønsket, blir forbindelsen med formel XIII' hydrolisert under dannelse av forbindelser med formel I hvor Rt og R2hver er H. Foretrukne forbindelser med formel I inkluderer: (4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6]-[1)4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre)dietylester; 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetra-hydro-3H-pyrimido-[5,4-6][1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre; 4-[3-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido-[5,4-6][1,4]tiazin-6-yl)propyl]-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre; 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido-[5,4-6][1,4]-tiazin-6-yl)-etyl]-3-metyl-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre; og 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido-[5)4-b][1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-furanoylamino-L-glutaminsyre.

Forbindelser ifølge denne oppfinnelse inneholder ett eller flere kirale senter. Denne oppfinnelse omfatter racemiske blandinger og blandinger av diastereomerer, så vel som optisk aktive forbindelser, så som forbindelser i alt vesentlig fri for andre optiske isomerer, hvilke optisk aktive forbindelser kan fremstilles ved midler som er kjent for fagfolk på dette området.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig forbindelse, kjennetegnet ved at

den har formel VI:

hvori: Y er svovel;

B er hydrogen;

C er hydrogen;

R6er et hydrogen eller d-C6 alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl; og R4og R5hver uavhengig er hydrogen eller t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

Det er videre beskrevet forbindelse, kjennetegnet ved at den har formel

VII":

hvori: X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen;

A svovel eller selen;

Y er svovel;

B er hydrogen;

C er hydrogen;

Pi6 er et hydrogen eller C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl; og

R4og R5hver uavhengig er hydrogen eller t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

Som angitt vedrører oppfinnelsen videre forbindelse, kjennetegnet ved at den har formel VIII":

hvori:

X' er en substituert eller usubstituert d-C3 alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen;

Y er svovel;

B er hydrogen;

C er hydrogen;

R6er et hydrogen eller en gruppe C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl;

R4 og R5hver uavhengig er hydrogen eller t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl; og

Ac er en acylgruppe.

Det er også beskrevet forbindelse, kjennetegnet ved at den har formel IX":

hvori: A svovel eller selen;

X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen;

Y er svovel;

B er hydrogen;

C er hydrogen;

hver R6uavhengig er et hydrogen eller C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl; og

Som angitt vedrører oppfinnelsen forbindelse, kjennetegnet ved at den har formel X":

hvori:

A svovel eller selen;

X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen;

Y er svovel;

B er hydrogen;

C er hydrogen; og

hver F»6 uavhengig er et hydrogen eller C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl.

Det er videre beskrevet forbindelse, kjennetegnet ved at den har formel XI":

hvori:

A er svovel eller selen;

Y er svovel;

B er hydrogen;

C er hydrogen; og

R6er et hydrogen eller C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl.

Oppfinnelsen vedrører følgelig forbindelse, k jennetegnet ved at den har formel XII":

hvori: A er svovel eller selen;

X' er en substituert eller usubstituert C1-C3 alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen;

Y er svovel;

B er hydrogen; og

C er hydrogen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører videre farmasøytisk blanding,

kjennetegnet ved:

(I) en effektiv mengde av en forbindelse med formel I:

hvori:

svovel eller selen;

X er en substituert eller usubstituert Ci-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen;

Y er svovel;

B er hydrogen;

C er hydrogen; og

Ri og R2begge er hydrogen eller en CVC6alkylgruppe;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte forbindelse; og

(II) en farmasøytisk akseptabel bærer, eksipient eller fortynningsmiddel.

En detaljert syntese av en foretrukket forbindelse med formel I er presentert i eksemplet nedenfor.

Eksempel: 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6J,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6][1,4]tiazTn-6-yl)-etyl]-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre (forbindelse 1).

Fremstilling av metyl-5-brom-2-tiofenkarboksylat 2:

Forbindelse 2 (CAS reg. nr. [62224-19-5] ble fremstilt som beskrevet hos

S. Gronowitz, Ark. Kem/'8, 1955, 87, og S.O .Lawesson, Ark. Kem/' 11, 1957, 337.

Fremstilling av 5-etynyl-2-karbometoksytiofen 3:

Til en omrørt løsning av 5 g (22,7 mmol) av bromidet 2, 160 mg (0,23 mmol) av tris-trifenylfosfinpalladium (II) klorid og 65 mg (0,34 mmol) av kobber(l) iodid i 75 ml dietylamin ble tilsatt 4,8 ml (34 mmol) av trimetylsilylacetylen. Den resulterende løsning ble omrørt ved 25°C. Etter 18 timer ble løsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og den rå rest ble løst i 300 ml Et20 (dietyleter) og ekstrahert med 100 av 1N HCI og 100 ml mettet hydrogenkarbonatløsning. Det organiske sjikt ble tørket (Na2S04) og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Den rå rest ble flash-kromatografert på silika gel med 5% Et20:heksaner under dannelse av 4,4 g (81% utbytte) av det silylbeskyttede produkt som et gult fast stoff. Dette materialet ble anvendt direkte i det neste trinn.

Til en løsning av 4,4 g (18,5 mmol) av det ovenfor silylbeskyttede acetylen i 50 ml dimetylformamid (DMF) ble tilsatt 3,3 g (35,2 mmol) av kaliumfluoridmono-hydrat. Etter 15 minutter ved 25°C ble blandingen helt over i 500 ml av Et20 og ekstrahert fire ganger med 100 ml vann (4 x 100 ml H2O). Den organiske løsningen ble tørket (Na2S04), og løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Den rå rest ble flash-kromatografert på silika gel med 10% Et20:heksaner under dannelse av 2,65 g (86% utbytte) av det ønskede produkt 3 som et orange fast stoff. NMR (CDCI3) 5: 3,45 (s, 1H), 3,88 (s, 3H), 7,22 (d, 1H, j=3,5Hz), 7,65 (d, 1H, J=3,5Hz). Anal. beregnet for C8H6S02: C, 57,81; H, 3,64; S, 19,29.

Funnet: C, 57,91; H, 3,71; S, 19,18.

En alternativ fremgangsmåte for fjerning av silylgruppen ble også anvendt som følger. Til en omrørt suspensjon av 3,7 g (0,02 mol) av vanfritt K2C03i 700 ml metanol ble tilsatt 59,7 g av silylacetylenet fremstilt ovenfor som et fast stoff. Suspensjonen ble omrørt i to timer ved 35°C, og deretter ble metanolen fordampet. Resten ble tilsatt til 50 ml vann, og dette ble ekstrahert med 3 x 150 Et20, og de samlede organiske fraksjoner ble tørket (Na2SC>4) og inndampet. Den rå rest ble flash-kromatografert på silika gel ved anvendelse av 7% Et20:heksaner under dannelse av det ønskede produkt 3 i 98% utbytte (38,72 g).

Fremstilling av N-(t-butoksykarbonyl)-glycinal 4:

Til en omrørt løsning av 2 g (12,4 mmol) av N-(t-butoksykarbonyl)-2-hydroksy-etylamin (levert fra Sigma Chemicals) i 80 ml av CH2CI2ved -78°C ble tilsatt 1,3 ml (18,6 mmol) av dimetylsulfoksyd (DMSO) og 1,2 ml (13,7 mmol) av oksalylklorid. Etter fem minutter ble tilsatt 5,4 ml (38,4 mmol) av trietylamin, og løsningen fikk varme seg opp til 25°C. Blandingen ble helt over i 200 ml av Et20 og ekstrahert med 100 ml vann, 100 ml av 0,5 N HCI, og 100 ml av mettet hydrogenkarbonat-løsning. Den organiske fraksjon ble tørket (Na2S04), og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Det rå aldehyd ble løst i 100 ml benzen, og løsningsmidlet ble igjen fjernet under redusert trykk. Dette rå materialet, som ble funnet å være ustabilt, ble anvendt umiddelbart i det neste trinn.

Fremstilling av 4-N-(t-butoksykarbonyl)-3-hydroksy-1 -(2-karbometoksy-S-tiofen)-butyn 5:

Til en løsning av 1,7 (10,2 mmol) av acetylen 3 i 10 ml tørr tetrahydrofuran (THF) ved -78°C ble tilsatt 14,3 ml (14,0 mmol) av en 1M løsning av litium-bis-trimetylsilylamid i THF. Etter 10 minutter ble det rå aldehyd 4 fra ovenfor tilsatt dråpevis i 5 ml tørr THF. Løsningen ble omrørt ved -78°C i 10 minutter, og fikk varme seg opp til 0°C i løpet av et tidsrom på 20 minutter. Til denne ble tilsatt 5 ml av en mettet vandig løsning av ammoniumklorid. Blandingen ble helt over i 200 ml av Et20 og vasket med 100 ml H20 og deretter 50 ml mettet NaCI-løsning. Det organiske sjikt ble tørket (Na2S04) og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Den rå rest ble flash-kromatografert på silika gel med 10-40% EtOAc:heksaner under dannelse av 0,96 g (29%) av den ønskede alkohol 5 som en svakt gul olje. NMR (CDCI3) 6: 1,46 (s, 9H), 3,38 og 3,58 (AB, 2H, J=3, 7Hz), 3,88 (s, 3H), 4,71 (dt, 1H, J=2.9, 5,2Hz), 5,05 (brs, 1H), 7,15 (d, 1H, J=3.9Hz), 7,64 (d, 1H, J=3,9Hz). IR (ren): 2978,3, 1729,5, 1685, 1523, 1452, 1368, 1286, 1167, 1098, 959, 822, 750,4 cm"<1>. Høy oppløsningsverdi masse spek.,

Beregnet for Ci5H19N05S: M<+>Cs<+>, 458,0038.

Funnet: 458,0051.

Fremstilling av metyl-5-[(4-N-(t-butoksykarbonyl)-amino-3-hydroksy)-butyl]-

tienyl-2-karboksylat 6:

Til en omrørt løsning av 940 mg (2,89 mmol) av acetylenet 5 ovenfor i 50 ml etylacetat (EtOAc) ble tilsatt 320 mg av 5% Pd/C. Blandingen ble plasser under 0,20 MPa av H2gass og omrørt ved 25°C i 17 timer. Blandingen ble filtrert gjennom Celite (kiselgur) og løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Den rå rest ble flash-kromatografert på silika gel med 20% EtOAc:CH2CI2under dannelse av 800 mg (84% utbytte) av den ønskede alkohol som en gul olje. NMR (CDCQ 8: 1,44 (s, 9H), 1,81 (m, 2H), 2,28 (brs, 1H), 2,99 (m, 2H), 3,10 og 3,29 (AB, 2H, J=3, 6,9Hz), 3,74 (m, 1H), 3,86 (s, 3H), 4,89 (brs, 1H), 6,82 (d, 1H, J=3, 7Hz), 7,63 (d, 1H, J=3, 7Hz).

Anal. beregnet for: C15H23NO5S: C, 54,69; H, 7,04; N, 4,25; S, 9,73.

Funnet: C, 54,79; H, 7,02; N, 4,29; S, 9,63.

En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av alkohol 6 anvender bis-t-butoksykarbonylallylamin 14 som følger.

Fremstilling av bis-t-butoksykarbonylallylamin 14:

Til en løsning av 57,10 g (1,0 mol) av allylamin og 1,2 g (0,01 mol) av dimetylaminopyridin (DMAP) i 500 ml acetonitril ble tilsatt en løsning av 220 g (1 mol) av (t-BOC)20 i 100 ml acetonitril, og den resulterende blanding ble omrørt i seks timer. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med toluen (100 ml) og løsnings-midlene ble fordampet under redusert trykk ved 60°C. Den resulterende oljen ble løst omigjen i acetonitril (400 ml) og ytterligere 1,2 g (0,01 mol) av DMAP ble tilsatt, og til denne ble langsomt tilsatt en løsning av 220 g (1 mol) av (t-BOC)20 i 100 ml acetonitril. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 12 timer ved 60°C, løsnings-midlet ble fordampet under redusert trykk ved 60°C, og fortynnet NaHC03(100 ml) ble tilsatt. Dette ble ekstrahert med 3 x 150 ml CH2CI2, og de samlede organiske sjikt ble vasket med saltløsning, tørket (Na2S04) og inndampet. Den rå rest ble renset ved flash-kromatografi på silika gel ved eluering med en gradient av 5-20% EtOAc:heksaner under dannelse av 156,9 g (63% utbytte) av det ønskede produkt 14 som et klart krystallinsk fast stoff (smp 43-44°C).<1>H NMR (CDCI3) 8 (ppm): 1,5 (s, 18H), 4,18 (dd, 2H, J=15 Hz, J=1 Hz), 5,14 (ddd, 2H, J=15 Hz, J=10 Hz, J=1 Hz), 5,85 (ddt, 2H, J=10 Hz, J=5 Hz, J=1 Hz). IR (KBr): 2978, 2935, 2860, 1724, 1689, 1342, 1130 cm<1>'.

Anal. beregnet for: Ci3H23N04: C, 60,68; H, 9,01; N, 5,44.

Funnet: C, 60,78; H, 9,04; N, 5,50.

Fremstilling av 1-(bis-t-butoksykarbonylamino)-2-etanal 15:

En løsning av 0,60 g (2,34 mmol) av bis-t-butoksykarbonylallylamin 14 i 20 ml av CH2CI2ble ozonisert (40 volt, 500 ampere 1,0 I per minutt (O2) ved 21 kPa) ved

-78°C inntil en blå farge holdt seg, ble tilsatt 10 ml dimetylsulfid, og denne blandingen ble omrørt i 14 timer ved 25°C. Blandingen ble tilsatt til fortynnet saltløsning og ekstrahert med CH2Cl2(3 x 50 ml), og de organiske fraksjoner ble

tørket (Na2S04) og inndampet. Flash-kromatografi ved anvendelse av silka gel ga 603 mg (99% utbytte) av det ønskede produkt 15 som et klart krystallinsk fast stoff (smp 37-39°C).<1>H NMR (CDCI3) 8 (ppm): 1,50 (s, 18H), 4,38 (s, 2H), 9,55 (s, 1H). IR (KBr): 2984, 2935, 2724, 1792, 1734, 1699, 1362, 1153 cm'<1>.

Anal. beregnet for: C12H21NO5: C, 55,58; H, 8,16; N, 5,40.

Funnet: C, 55,20; H, 8,19; N, 5,19.

Fremstilling av metyl-5-[(4-N-(t-butoksykarbonyl)-amino-3-hydroksy)-butyl]-tienyl-2-karboksylat 6: Til en løsning av 9,64 g (59 mmol) av 5-etynyl-2-karbometoksytiofen 3 i THF (250 ml) ved -78°C ble tilsatt 65,6 ml (60 mmol, 0,9 M) av litiumheksametyldisilazid (LiHMDS), og blandingen ble omrørt i to timer ved 78°C. En løsning av 15,6 g (60 mmol) av 1-(bis-t-butoksykarbonylamino)-2-etanal 15 i THF (40 ml) ble kanulert inn i reaksjonsblandingen, og blandingen ble omrørt i åtte timer ved -78°C. En løsning av 3,4 ml (60 mmol) eddiksyre i metanol (10 ml) ble tilsatt som undertrykker, blandingen ble omrørt i 10 minutter under oppvarming til 0°C, og vann (60 ml) ble tilsatt. Dette ble ekstrahert med EtOAc (3 x 100 ml), og de organiske ekstrakter vasket med fortynnet NaHC03og tørket (Na2SC*4). Løsningsmidlet ble fjernet ved redusert trykk til ca 50 ml. Til den resulterende rest ble tilsatt EtOAc (125 ml), og denne løsningen ble tilsatt til en Parr-flaske inneholdende 7,38 g (30 vekt% av acetylen-utgangsmateriale) av 5% Pd på karbon og hydrogenert ved 0,38 MPa av H2i 24 timer. Det rå hydrogenerings-materialet ble filtrert gjennom Celite, og filterkaken ble vasket med metanol (100 ml) og EtOAc (100 ml). Løsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, den rå ;rest ble filtrert gjennom silika ved eluering med 50 % EtOAc i heksaner, og ;løsningsmidlet ble fordampet. Resten ble solvatisert i 20 ml metanol (MeOH) azeotropert med benzen (50 ml), og løst igjen i tørr MeOH (20 ml). Denne blandingen ble tilsatt til en friskt fremstilt løsning av 60 ml (2 M) av natriummetoksyd i metanol. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 45 minutter, fortynnet HCI (0,1 M, 50 ml) ble tilsatt, og denne blandingen ble ekstrahert med EtOAc (3 x 75 ml). De organiske fraksjoner ble slått sammen og vasket med pH 7 buffer (1 M), tørket (Na2S04) og inndampet. Den rå rest ble flash-kromatografert på silika ved eluering med 40% EtOAc:heksaner under dannelse av 9,32 g (48% utbytte) av det ønskede produkt 6. ;Fremstilling av metyl-5-[(4-N-(t-butoksykarbonyl)-amino-3-acetyltio)-butyl]-2-tiofenkarboksylat 7: ; Til en omrørt løsning av 9,26 g (28,1 mmol) av alkoholen 6 i 100 ml av THF ved 0°C ble tilsatt 5,9 ml (42 mmol) av trietylamin (TEA) og 2,4 ml (31 mmol) av metansulfonylklorid. Etter 20 minutter ble tilsatt 100 ml av DMF og 12,8 g (110 mmol) av kaliumtioacetat, og den resulterende løsningen fikk varme seg opp til 25°C. Etter tre dager ble blandingen helt over i 500 ml vann og ekstrahert med 800 ml Et20. Det organiske sjikt ble vasket med 200 ml vann, 200 ml av 1 N HCI, 200 ml av mettet hydrogenkarbonatløsning, og 100 ml mettet NaCI-løsning. Det organiske sjikt ble tørket (MgS04) og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Den rå rest ble flash-kromatografert på silika gel med 25% EtOAc:heksaner under dannelse av 10,3 g (95% utbytte) av det ønskede tioacetat 7 som en gul olje. NMR (CDCI3) 8: 1,44 (s, 9H), 1,91 og 2,04 (ABm, 2H), 2,37 (s, 3H), 2,96 (m, 2H), 3,36 (m, 2H), 3,61 (m, 1H), 3,86 (s, 3H), 4,74 (brs, 1H), 6,79 (d, 1H, J=3,6Hz), 7,62 (d, 1H, J=3,6Hz). IR (ren): 3366, 2976,4, 1713, 1520, 1462,1, 1366, 1290,5, 1267,3, 1169, 1098, 752, 631 cm'<1>. Høy oppløsnings masse-spek., ;Beregnet for C17H25NO5S2: M<+>Cs<+>, 520,0229. ;Funnet: 520, 0240. ;Fremstilling av metyl-5-[(4-N-(t-butoksykarbonyl)-amino-3-(dimetylmalonyl)tTo)-butyl]-2-tiofenkarboksylat 8: ; Til en omrørt løsning av 10,2 g (26 mmol) av tioacetatet 7 ovenfor i 200 ml tørr metanol ved 0°C ble tilsatt 7,2 g (52 mmol) av K2C03og 3,7 ml (29 mmol) dimetylklormalonat. Etter tre timer ble blandingen helt over i 500 ml vann og ekstrahert med Et20 (3 x 500 ml). De samlede organiske sjikt ble vasket med 500 ml vann og deretter med 200 ml mettet NaCI-løsning, og tørket (MgS04). Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og det rå resideum ble flash-kromatografert på silika gel med 30% EtOAc:heksaner under dannelse av 11,46 g (93% utbytte) av den ønskede tioeter 8 som en svakt gul olje. NMR (CDCI3) 8: 1,44 (s, 9H), 1,85 og 2,00 (ABm, 2H), 3,03 (m, 3H), 3,30 (m, 2H), 3,80 (s, 6H), 3,86 (s, 3H), 5,10 (brs, 1H), 6,82 (d, 1H, J=3,8Hz), 7,63 (d, 1H, J=3,8Hz). IR (ren): 3442, 2974, 2955, 1734, 1713, 1512, 1460, 1435, 1366, 1291, 1267, 1167, 1098, 1022, 752 cm"<1>. Høy oppløsnings masse-spek., ;Beregnet for C2oH29N08S2: M<+>Cs<+>, 608,0389. ;Funnet: 608,0370. ;Fremstilling av6-[(5-karbometoksytien-2-yl)-etyl]-2-karbometoksy-3-okso-3,4,5,6-tetrahydro-[1,4]-tiazin 9: ; Til en omrørt løsning av 470 mg (0,99 mmol) av tioeteren 8 ovenfor i 12 ml av CH2CI2ved 0°C ble tilsatt 4 ml trifluoreddiksyre (TFA). Etter 1,5 timer ble blandingen helt over i 50 ml mettet hydrogenkarbonatløsning og ekstrahert med CH2CI2(4 x 100 ml). Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og det rå resideum ble løst i 10 ml metanol. Etter omrøring ved 25°C i 1,5 timer, ble løsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og det rå resideum flashkromatografert på silika gel med 40% EtOAc:CH2CI2 under dannelse av 298 mg (88% utbytte) av det ønskede laktam 9 som en fargeløs olje. NMR (CDCI3) 8:1,94 (m, 2H), 3,01 (m, 2H), 3,4-3,7 (m, 4H), 3,80 og 3,82 (s, 3H), 3,87 (s, 3H), 6,25 (brs, 1H), 6,83 (d, 1H, J=3,7Hz), 7,64 (d, 1H, J=3,7Hz). IR (KBr): 2951, 1732, 1669, 1462, 1294, 1267, 1194, 1157, 1098, 1005, 752 cm'<1>. ;Anal. beregnet for: Ci4H17N05S2: C, 48,96; H, 4,99; N, 4,08; S, 18,67. ;Funnet: C, 49,06; H, 4,93; N, 4,09; S, 18,60. ;Fremstilling av metyl-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6][1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tienoat 10: ; Til en omrørt løsning av 1,9 g (5,5 mmol) av laktamet 9 ovenfor i 150 ml tørr CH2CI2ble tilsatt 1,06 g (7,2 mmol) alt på en gang av trimetyloksoniumtetrafluor-borat. Løsningen ble omrørt i seks timer ved 25°C. Den resulterende blandingen ble helt over i 50 ml 10% vandig K2C03og ekstrahert med CH2CI2(3 x 200 ml). De samlede organiske sjikt ble tørket (MgS04) og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Det resulterende materialet ble anvendt direkte i det neste trinn. ;I en separat kolbe ble plassert 1,58 g (16,6 mmol) tørr guanidinhydroklorid. Til dette ble tilsatt 600 ml tørr metanol. Tørr argon ble boblet gjennom løsningen i 10 minutter, hvoretter ble tilsatt 926 mg (17,1 mmol) tørr natriummetoksyd. Til den resulterende blandingen ble via kannula tilsatt den rå laktimeter fremstilt ovenfor i 20 ml MeOH. Løsningen ble oppvarmet med tilbakeløp under argonatmosfære i ;20 timer. pH ble justert til 4 med 1 N HCI, og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Det rå resideum ble løst i 500 ml CHCI3og vasket med 2 x 100 ml vann. Det organiske sjikt ble tørket (MgS04), og løsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Det rå resideum ble flash-kromatografert på silika gel med 5-10% MeOH:CH2CI2under dannelse av 413 mg av et nesten hvitt fast stoff. Dette materiale ble deretter løst i 25 ml varm MeOH og langsomt avkjølt til 4°C over et tidsrom på 18 timerT Det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering og ga 180 mg (9%) utbytte av det ønskede pyrimidinon 10 som et svakt gult fast stoff. NMR (d6-DMSO) 8: 1,72 (m, 1H), 1,88 (m, 1H), 2,8-3,22 (m, 4H), 3,50 (dt, 1H, J=2, 8Hz), 5,99 (brs, 2H), 6,64 (brs, 1H), 6,98 (d, 1H, J=3,8Hz), 7,62 (d, 1H, J=3,8Hz), 10,02 (brs, 1H). Høy oppløsnings masse-spek., ;Beregnet for C14H16N4O3S2: M<+>Na<+>, 375,0562. ;Funnet: 375,0550. ;En alternativ fremgangsmåte for fremstilling av pyrimidinon 10 ble også anvendt som følger. Til en omrørt løsning av 500 mg (1,46 mmol) av laktamet 9 i 20 ml tørr THF ble tilsatt 648 mg (1,60 mmol) av Lawessons reagens (2,4-bis(4-metoksyfenyl)-1,3-ditia-2,4-difosfetan-2,4-disulfid). Etterat blandingen var omrørt ved 25°C i 20 timer, ble den helt over i 50 ml mettet hydrogenkarbonatløsning og ekstrahert med 2 x 200 ml EtOAc. De samlede organiske sjikt ble vasket med 50 ml mettet NaCI-løsning og tørket (MgS04), og løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Det rå tiolaktam ble flash-kromatografert på silika gel med 8% EtOAc:CH2Cl2under dannelse av 525 mg av det tilsvarende tiolaktam 11 : ; Dette materialet ble anvendt umiddelbart i det neste trinn. ;Til de 525 mg av tiolaktamet 11 i en blanding av 10 ml tørr THF og 10 ml tørr metanol, ble tilsatt 1,6 ml av 1N NaOH. Til dette ble tilsatt 0,1 ml (1,6 mmol) a<y>;metyliodid for å frembringe et metylert tiolaktam, som ble anvendt som beskrevet nedenfor uten rensing. I en separat kolbe ble plassert 1,39 g (14,6 mmol) av tørr guanidinhydroklorid. Til dette ble tilsatt 300 ml tørr metanol. Tørr argon ble boblet gjennom løsningen i 10 minutter, hvoretter ble tilsatt 796 mg (14,7 mmol) av tørr natriummetoksyd. Til den resulterende blandingen ble via en kannula tilsatt det rå metylerte tiolaktam fremstilt ovenfor. Løsningen ble oppvarmet med tilbakeløp under argonatmosfære i 48 timer. pH ble justert til 4 med 1 N HCI og løsnings-midlet fjernet under redusert trykk. Det rå resideum bl*e løst i 500 ml CHCI3og

vasket med 2 x 100 ml vann. Det organiske sjikt ble tørket (MgS04) og løsnings-midlet fjernet under redusert trykk. Det rå resideum ble flashkromatografert på silika gel med 5-10% MeOH:CH2CI2. Materialet ble deretter løst i 20 ml varm MeOH og langsomt avkjølt til 4°C over et tidsrom på 18 timer. Det faste stoff ble oppsamlet ved filtrering, og ga 131 mg (9% utbytte) av det ønskede pyrimidinon 10.

Fremstilling av [2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6][1,4]-tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tiensyre 12:

Til 180 mg (0,51 mmol) av pyrimidinonet 10 ble tilsatt 5 ml av 1 N NaOH i vann. Den resulterende løsningen ble omrørt ved 25°C i 20 timer. Etter avkjøling til 0°C ble pH justert til 2 med 1 N HCI. Det brune faste stoff ble frafiltrert og vasket med vann og tørket under vakuum og ga 111 mg (64% utbytte) av den ønskede syre 12 som et svakt brunt fast stoff. NMR (d6-DMSO) 8: 1,72 (m, 1H), 1,92 (m, 1H), 2,78-3,68 (m), 6,07 (brs, 2H), 6,68 (brs, 1H), 6,92 (d, 1H, J=3,7Hz), 7,52 (d, 1H, J=3,7Hz), 10,12 (brs, 1H), 12,89 (brs, 1H). Høy oppløsnings masse-spek., Beregnet for Ci3H14N403S2: M<+>, 338,0507.

Funnet: 338,0517.

Fremstilling av 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6][1,4]-tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyredietylester 13:

Til en omrørt løsning av 110 mg (0,33 mmol) av syren 12 ovenfor i 5 ml tørr DMF ble tilsatt 48 mg (0,36 mmol) av 1-hydroksy-benzotriazolhydrat, 62 u.l (0,36 mmol) av diisopropyletylamin, 86 mg (0,36 mmol) av glutaminsyredietyl- esterhydroklorid, og 106 (0,36 mmol) av 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodi-imidmetiodid. Den resulterende løsningen ble omrørt under argonatmosfære ved 25°C i 20 timer og deretter helt over i 50 ml vann. Vannet ble ekstrahert med 2 x 150 ml av EtOAc. De samlede organiske sjikt ble tilbakeekstrahert med 3 x 50 ml vann, og deretter 10 ml mettet NaCI-løsning, og tørket (MgS04). Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og det rå resideum ble flash-kromatografert på silika gel med 0-10% MeOH:CH2Cl2, og ga 120 mg (71% utbytte) av det ønskede amid 13 som et svakt gult amorft fast stoff. NMR (d6-aceton) 8: 1,20 (m, 6H), 2,2 (m, 1H), 2,46 (t, 1H, J=7,6Hz), 2,78 (s, 1H), 2,82 (s, 1H), 2,92-3,1 (m, 2H), 3,41 (m, 1H), 3,72 (dt, 1H, J=3,0, 12,7Hz), 4,02-4,2 (m, 4H), 4,58 (m, 1H), 5,90 (brs, 1H), 6,05 (brs, 1H), 6,90 (d, 1H, J=3,8Hz), 7,58 (d, 1H, J=3,8Hz), 7,78 (d, 1H, J=8Hz). Høy oppløsnings masse-spek.,

Beregnet for C22H29N5O6S2: M<+>H<+>, 524,1638.

Funnet: 524,1650.

Fremstilling av 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido [5,4-6]-[1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre 1: Til 115 mg (0,22 mmol) av dietylesteren 13 ovenfor ble tilsatt 3 ml av 1 N NaOH-løsning i vann. Den resulterende blandingen ble omrørt ved 25°C i 14 timer. Etter avkjøling til 0°C ble pH justert til 3,5 med vandig HCI. Det faste stoff ble frafiltrert, vasket med vann og tørket under vakuum under dannelse av 82 mg (80% utbytte) av den ønskede syre som et nesten hvitt fast stoff. NMR (d6-DMSO) 8: 1,62-2,02 (m, 4H), 2,27 (m, 2H), 2,78-3,00 (m, 3H), 4,27 (dd, 1H, J=6, 6,8Hz), 6,00 (brs, 2H), 6,63 (brs, 1H), 6,88 (d, 1H, J=3,7Hz), 7,63 (d, 1H, J=3,7Hz), 8,37 (d, 1H, J=7,4Hz), 10,05 (brs, 1H), 12,85 (brs, 2H). IR (KBr): 3371, 1700, 1643^ 1543, 1345 cm"<1>. Høy oppløsnings masse-spek.,

Beregnet for Ci8H2iN506S2: M<+>H<+>, 468,1012.

Funnet: 468,1025.

Anal. beregnet for C18H21N5O6S2,1,5 H20: C, 43,71; H, 4,89; N, 14,16; S, 12,97. Funnet: C, 43,50; H, 4,67; N, 14,07; S, 12,72.

Biologisk og biokjemisk evaluering

Bestemmelse av inhiberingskonstanter for GAR-transformylase: GAR-transformylase (GARFT) assaymetoden til Young et al., Biochemisty 23

(1984), 3979-3986, ble modifisert og anvendt som beskrevet nedenfor. Reaksjonsblandingene inneholdt det katalytiske domene av den humane GARFT, 0-250 nM av forbindelse 1, 20 u.M glycinamidribonukleotid (GAR), 10 eller 20 (xM N<10->formyl-5,8-dideazafolat (FDDF), 50 mM HEPES-KOH, pH 7,5, og 50 mM KCI. Reaksjonen ble initiert med tilsetning av enzym til en sluttkonsentrasjon på 11 nM, etterfulgt av overvåking av økningen i absorbans ved 294 nm ved 20°C (e294=18,9 mM"<1>cm"<1>).

GARFT-inhiberingskonstanten (Kj) ble bestemt ut ifra katalysehastighetens avhengighet ved stasjonær tilstand av inhibitor- og substratkonsentrasjonen. Den observerte typen av inhibering ble bestemt å være konkurrerende med hensyn til FDDF ved avhengigheten av den tilsynelatende Kj (Ki,app) av konsentrasjonen av FDDF, og ble vist å være beskrevet ved Kiiapp=Kj+ (K/Km) [FFDF]. Michaelis-konstanten for FDDF, Km, ble bestemt uavhengig ved katalysehastighetens avhengighet av FDDF-konsentrasjonen. Data for både Km- og Krbestemmelsene ble tilpasset ved ikke-lineære metoder til Michaelisligningen, eller Michaelisligningen for konkurrerende inhibering, etter behov. Data som skrev seg fra tettbindende inhibering ble analysert, og Kj bestemt, ved tilpasning av disse data til tettbindingsligningen til Morrison, Biochem BiophysActa 185 (1969), 269-286, ved ikke-lineære metoder.

Cellelinjer:

De anvendte cellelinjer og deres opprinnelse er tabulert i tabell 1. Vekstbetingelsene og mediakravene for hver cellelinje er sammenfattet i tabell 2. Alle kulturer ble holdt ved 37°C, 5% luft-C02i en humidifisert inkubator.

In vitro vekstinhibering:

Stokkløsninger av inhibitorene ble fremstilt i 10 mM natriumhydrogenkarbonat i vann og lagret i 1 ml alikvoter ved -20°C for cellekultureksperimenter. Cellevekst-inhibering ble målt ved en modifikasjon av metoden til Mosmann, J. Immunol. Methods 65 (1983), 55-63. Mid-logfaseceller av hver cellelinje ble fortynnet til 18500 celler per ml i friskt RPMI-vekstmedium (Mediatech, Washington, DC) supplementert med dialysert fetalt kalveserum (Hyclone Laboratories Inc., Logan, UT) og deretter alikvotert over i kolonnene 2 til og med 12 av 96-brønners mikrotiterplater. Kolonne 1 ble fylt med det samme volum (135 ml) av friskt medium, uten celler, for anvendelse som blindprøve. Platene ble deretter plassert i en 37°C, 5%-luft C02inkubator. Etter en til fire timer ble platene fjernet fra inkubatoren etterfulgt av tilsetning av forbindelse 1 ved 10 x sluttkonsentrasjonen, 15 ml per brønn i binære fortynninger, til kolonnene 12 til 4. For reverseringseksperimenter ble hypoksantin (1,75 mM) eller AICA (1,75mM) inkludert i alle medikamentløsninger (sluttkonsentrasjon 175mM). Brønner inneholdende hver konsentrasjon av forbindelse 1 ble fremstilt i kvadruplikat på hver plate. 15 ml av media, uten forbindelse 1, ble tilsatt til brønnene i kolonne 1 av platene. Cellene ble deretter returnert til inkubatoren og holdt uforstyrret for hele inkuberingsperioden. På dag 3 for L1210- og L1210/CI920-celler, eller dag 5 for CCRF-CEM-celler, ble 50 ml av 0,8 mg per ml MMT(4,5-dimetyldiazol-2-yl)-2,5-difenyltetrazoliumbromid; Sigma katalog nr. M2128) løst i vevskulturmedium, tilsatt til hver brønn av alle plater, hvoretter cellene ble returnert til inkubatoren. Etter fire timer ble alle plater fjernet fra inkubatoren og sentrifugert ved 1200 opm i syv minutter. Media ble suget av, og 150 ml DMSO ble tilsatt til hver brønn av alle plater. Platene ble deretter blandet ved langsom hastighet på en vorteksblander i en time i mørket ved rom-temperatur. Graden av metabolisert MTT ble målt spektrofotometrisk ved 540 nm på en Molecular Devices Vmax<tm>kinetisk mikroplateleser. Den konsentrasjon av medikament som var nødvendig for å redusere celleveksten med 50% som målt ved MTT-metabolisme, ble bestemt ved interpolering mellom O.D (minus blind-prøve) umiddelbart over og under 50% av kontroll O.D. (minus blindprøve).

In vivo antitumoraktivitet:

På dag 0 ble 2 mm<2>trokare fragmenter av 6C3HED lymfosarkom implantert subkutant i akselhulregionen på grupper av seks C3H/He hunnmus. Mens man startet på dag 1 ble testforbindelsen administrert intraperitonealt i 40% enkapsin gitt en gang om dagen i ni dager. Kontrolldyrene fikk identisk behandling uten testforbindelse. Prosentinhibering gitt i tabell 4 nedenfor ble beregnet ved å sammenligne massen av kontrolltumorene (som fikk utelukkende fortynningsmiddel) på dag 11 med dem for dyr som fikk testforbindelse.

På dag 0 ble 2 mm<2>trokare fragmenter av C3H/BA bryst adenokarcinom implantert subkutant i akselhuleregionen på grupper av seks C3H/He hunnmus. Mens man startet på dag 1 ble testforbindelsen administrert intraperetonealt i 40% enkapsin gitt en gang om dagen i ni dager. Kontrolldyrene fikk identisk behandling uten testforbindelse. Inhiberingsprosenten ble beregnet ved å sammenligne massen av kontrolltumorene (som fikk utelukkende fortynningsmiddel) på dag 14 med dem for dyr som fikk testforbindelse. Resultatene er sammenfattet i tabell 5.

Claims

1. Forbindelse med formel I:

karakterisert vedat: A er svovel eller selen; X er en usubstituert C1-C3alkylengruppe; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; og R1og R2uavhengig er hydrogen eller en C1-C6alkylgruppe; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse eller salt ifølge krav 1,karakterisertvedatXerCH2, CH2CH2eller CH(CH2OH).

3. Forbindelse eller salt ifølge krav 1,karakterisert vedat Y er svovel, B er hydrogen, og C er hydrogen.

4. Forbindelse eller salt ifølge krav 3,karakterisert vedat A er svovel, Y er svovel, og Ri og R2begge er hydrogen.

5. Forbindelse eller salt ifølge krav 4,karakterisert vedat X er CH2.

6. Forbindelse eller salt ifølge krav 1,karakterisert vedat Ri og R2 hver uavhengig er valgt fra hydrogen og C1-C6alkyl.

7. Forbindelse eller salt ifølge krav 6,karakterisert vedat Ri og R2hver uavhengig er hydrogen eller d-C2alkyl.

8. Forbindelse eller salt ifølge krav 7,karakterisert vedat A er" svovel, Y er svovel, og X er CH2.

9. Forbindelse eller salt ifølge krav 8,karakterisert vedatBer hydrogen, C er hydrogen, og Ri og R2begge er hydrogen.

10. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den er valgt fra (4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6]-[1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre)dietylester; 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido-[5,4-6][1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre; 4-[3-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido-[5,4-6][1,4]tiazin-6-yl)-propyl]-2,5-tienoyl-amino-L-glutaminsyre; 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido-[5,4-6]-[1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-3-metyl-2,5-tienoylamino-L-glutaminsyre; og 4-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6][1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-furanoylamino-L-glutaminsyre.

11. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den har formel:

12. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den er optisk aktiv.

13. Forbindelse ifølge krav 12,karakterisert vedat den har følgende struktur:

14. Forbindelse ifølge krav 12,karakterisert vedat den har følgende struktur:

15. Forbindelse,karakterisert vedat den har formel VI: hvori:

Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; R6er et hydrogen eller CrC6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl; og R4og R5hver uavhengig er hydrogen eller t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

16. Forbindelse ifølge krav 15,karakterisert vedatYer svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; R6er hydrogen, Ci-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl; og R4og R5hver uavhengig er hydrogen, t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

17. Forbindelse ifølge krav 15,karakterisert vedat den er4-N-(t-butoksykarbonyl)-3-hydroksy-1-(2-karbometoksy)-5-tiofen)-butyn.

18. Forbindelse,karakterisert vedat den har formel VII": hvori: X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3 alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3 alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen; A svovel eller selen; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; R6 er et hydrogen eller C1-C6 alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl; og R4 og R5 hver uavhengig er hydrogen eller t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

19. Forbindelse ifølge krav 18,karakterisert vedat X'er CH2; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; R6 er hydrogen, CrC6 alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl; og R4 og R5 hver uavhengig er hydrogen, t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

20. Forbindelse ifølge krav 18,karakterisert vedat den er metyl-5-[(4-N-(t-butoksykarbonyl)-amino-3-hydroksy)-butyl]-tienyl-2-karboksylat.

21. Forbindelse,karakterisert vedat den har formel VIII":

hvori: X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; R6er et hydrogen eller en gruppe Ci-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl elTer aralalkyl; R4og R5hver uavhengig er hydrogen eller t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl; og Ac er en acylgruppe.

22. Forbindelse ifølge krav 21,karakterisert vedat X'er CH2; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; R6er hydrogen, C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl; og FU og R5hver uavhengig er hydrogen, t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

23. Forbindelse ifølge krav 21, som er metyl-5-[(4-N-(t-butoksykarbonyl)-amino-3-acetyltio)-butyl]-2-tiofenkarboksylat.

24. Forbindelse,karakterisert vedat den har formel IX":

hvori: A svovel eller selen; X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; hver R6uavhengig er et hydrogen eller CrC6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl; og R4og R5hver uavhengig er hydrogen eller t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

25. Forbindelse ifølge krav 24,karakterisert vedat A er svovel; " X' er CH2; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; R6er hydrogen, C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl; og R4 og R5hver uavhengig er hydrogen, t-butoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller benzyl.

26. Forbindelse ifølge krav 24, som er metyl-5-[(4-N-(t-butoksykarbonyl)-amino-3-(dimetylmalonyl)tio)-butyl]-2-tiofenkarboksylat.

27. Forbindelse,karakterisert vedat den har formel X":

hvori: A svovel eller selen; X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; og hver R6uavhengig er et hydrogen eller C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl.

28. Forbindelse ifølge krav 27,karakterisert vedat A er svovel; X' er CH2; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; og hver R6uavhengig er hydrogen, CrC6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl.

29. Forbindelse ifølge krav 27, som er 6-[(5-karbometoksytien-2-yl)-etyl]-2-karbo-metoksy-3-okso-3,4,5,6-tetrahydro-[1,4]-tiazin.

30. Forbindelse,karakterisert vedat den har formel XI":

hvori: A er svovel eller selen; X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; og R6er et hydrogen eller CrC6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller aralalkyl.

31. Forbindelse ifølge krav 30,karakterisert vedat: A er svovel; X' er CH2; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; og Ffe er hydrogen, C1-C6alkyl, hydroksyalkyl, alkylaryl eller arylalkyl.

32. Forbindelse ifølge krav 30, som er metyl-[2-(2-amino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6][1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tienoat.

33. Forbindelse,karakterisert vedat den har formel XII":

hvori: A er svovel eller selen; X' er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen; Y er svovel; B er hydrogen; og C er hydrogen.

34. Forbindelse ifølge krav 33,karakterisert vedat: A er svovel; X' er CH2; og Y er svovel.

35. Forbindelse ifølge krav 33,karakterisert vedat den er [2-(2- amino- 4-okso-4,6,7,8-tetrahydro-3H-pyrimido[5,4-6]-[1,4]tiazin-6-yl)-etyl]-2,5-tiensyre.

36. Farmasøytisk blanding,karakterisert ved: (I) en effektiv mengde av en forbindelse med formel I:

hvori: svovel eller selen; X er en substituert eller usubstituert C1-C3alkylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkenylgruppe, en substituert eller usubstituert C2-C3alkynylgruppe, en substituert eller usubstituert aminogruppe, svovel eller oksygen; Y er svovel; B er hydrogen; C er hydrogen; og Ri og R2 begge er hydrogen eller en CrC6 alkylgruppe; eller et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte forbindelse; og (II) en farmasøytisk akseptabel bærer, eksipient eller fortynningsmiddel.

37. Farmasøytisk blanding ifølge krav 36,karakterisert vedat X er CH2, CH2CH2, eller CH(CH2OH).

38. Farmasøytisk blanding ifølge krav 36,karakterisert vedat Y er svovel, B er hydrogen, og C er hydrogen.

39. Farmasøytisk blanding ifølge krav 38,karakterisert vedat A er svovel, Y er svovel, og X er CH2.

40. Farmasøytisk blanding ifølge krav 39,karakterisert vedat C er hydrogen, og Ri og R2 begge er hydrogen.