NO304769B1 - Fremgangsmate ved en datamaskinstyrt svitsjeinnretning spesielt ved en sak alt key-telefonsvitsjeinnretning med mulighet for anropsviderekobling - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved en datamaskinstyrt svitsjeinnretning, spesielt ved en såkalt KEY-telefonsvitsjeinnretning, med et programlager og et arbeidslagerområde som bl.a. inneholder anleggsspesifikke informasjoner og de forekommende driftstilstander for de enkelte abonnentterminalinnretninger samt forbindelsesledningene, og en koblingsinnretning over hvilken under påvirkning av kontrolldatamaskinen de enkelte abonnentterminalinnretninger hver kan forbindes med hverandre eller med en videregående ledning, og hvor såfremt det etter forekomsten av et forhåndsgitt antall anropsperioder hos den oppkalte abonnenetterminalinnretning ikke er kommet i stand en samtaleforbindelse, anropssignalet innenfor rammen av den anordnede anropsviderekobling først kobles til hver av de gruppeindividuelle abonnentterminalinnrentinger innenfor en gruppe av forhåndsvalgte abonnenet-terminalinnretninger.

I en moderne konsipert svitsjeinnretning muliggjør bruken av

en kontrolldatamaskin som samarbeider med tilsvarende lager-system en rekke fasiliteter. De for et abonnentsted implemen-terte enkelte ytelsestrekk eller de hovedsakelige systemspesi-fikke ytelsestrekk er lagt inn i det såkalte kundedatalager. Slike ytelsestrekk kan over en-for slike - oppgaver forutbestemt abonnenttérminaiinnretning eller over en slik driftsterminal forandres eller oppheves.

Som systemspesifikk fasilitet,som følgelig ikke er avhengig av en bestemt type terminalinnretning, kan den såkalte anropsviderekobling være anordnet. Det oppnås dermed at et til en bestemt terminalinnretning oppsatt anrop resp. den tilsvarende anropssignalering blir viderekoblet til en forut fastlagt annen abonnenttérminaiinnretning når den opprinnelige ønskede abonnent innenfor et gitt tidsrom eller etter et bestemt antall ringeperioder ikke svarer. For å sikre at et for-bindelsesønske, spesielt et forbindelsesønske som kommer over en ekstern ledning, med stor sannsynlighet fører til en samtaleforbindelse, er det fra sammendraget av den japanske patentsøknad nr. 59-175945 og også fra søknaden WO-A-79/00250 kjent å viderekoble et ikke mottatt anrop innenfor en gruppe av forhåndsbestemte abonnenter. Det er hensikten med oppfinnelsen å ytterligere høyne sannsynligheten for at en abonnent skal nås.

Dette blir ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved at etter resultatløse forbindelsesforsøk med de til en gruppe.tilhørende abonnentterminalinnretninger, blir anropssignalet i tilknytning dertil deretter koblet på samme måte til samtlige øvrige abonnentterminalinnretninger i en forhåndsbestemt rekkefølge, bortsett fra en eller flere bestemte abonnentterminalinnretninger (hovedabonnenter) som er lagt inn i lageret.

Ut fra prinsippet for anropsviderekobling skjer dette altså ikke bare innenfor en bestemt gruppe av eksempelvis med hensyn på sak valgte abonnenter, men ved resultatløst anrop innenfor denne gruppe blir antallet abonnenter som kommer i betraktning for dette anrop dessuten ytterligere utvidet. Det skjer da nemlig en overgang til en ytterligere gruppe som omfatter samtlige av de resterende abonnenter eller et bestemt antall ytterligere abonnenter. Ved søkingen etter første frie abonnentterminal under dette påfølgende systemsøkeforløp, hvorved altså de enkelte slutterminaler kan anropes i stigende rekkefølge, idet det begynnes med det laveste abonnentnummer, blir helt bestemte abonnenter oversprunget. Dette kan eksempelvis være den som "sjefsabonnent" i kundedatalageret programmerte terminalinnretning. Det kan imidlertid også automatisk under styringen overspringes abonnenter som for nærværende er lagt inn som ikke tilgjengelige. For nærværende ikke tilgjengelige er f.eks. en terminalinnretning hvorfra det allerede er blitt aktivert anropsviderekobling. En slik terminalinnretning kommer altså da automatisk ikke i betraktning under søkingen etter en tilgjengelig abonnent.

I henhold til en videreutvikling av oppfinnelsen blir den tilordnede art av denne anropsviderekobling utelukkende utført ved eksternt ankommende forbindelsesønsker. For slike anrop, spesielt anrop som kommer over en bylinje, er det nemlig av særlig betydning at det nås en samtalepartner. For å oppnå en jevn utlastning av de enkelte abonnenter kan det for hver bylinje være anordnet en til denne individuelt tilordnet gruppe av abonenntterminalinnretninger innenfor hvilke den forekommende anropsviderekobling skjer.

Ytterligere fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er angitt

i de øvrige underkrav.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen skal forklares i tilknytning til tegningen. Tegningen viser i blokkdiagram noen funksjonsenheter i en svitsjeinnretning VE til hvilke abonnent-innretninger TO-Tn er tilsnluttet i stjerneform. Taleoverfør-ingen skal ved utførelseseksemplet skje på analog måte. For tilslutningen av terminalinnretningene blir det benyttet en firetråds tilkoblingsledning som består av et talepar a/b og et signaleringspar c/d. Ved et helt digitalt svitsjesystem ville kontrollforbindelsen og den for overføringen av talein-formasjonen anordnede tjenesteforbindelse bli realisert på en to-tråds tilkoblingsledning, idet da minst en tjenestekanal og en kontrollkanal kan realiseres for hver terminalinnretning under et bestemt tidsrom. For den hovedsakelige prosedyremes-sige tilpasning blir abonnentterminalinnretningene TO-Tn forbundet over en tilkoblingsenhet AT som også omfatter anropstilkob-lingen, med den elektroniske koblingsinnretning KN. For de ledninger L som fører til en offentlig sentral eller til et privatnett skjer dette over tilkoblingsenheten AL. Systemets kontrolloppgaver overtas av den sentrale kontrolldatamaskin

ZSt som over en systembuss SB er koblet til en lagerenhet SE,

de nevnte tilkoblingsenhetene AT resp. AL og de ytterligere systemkomponentene, som f.eks. koblingsinnretningen KN, en enhet MZ som tjener til generering av flerfrekvenskodetegnene og en enhet HZ som er istand til å generere føretonen. Oppgavene

til den sentrale styring ZSt er i utførelseseksemplet fordelt på to prosessorer. Prosessoren ZP kan f.eks. benyttes til den svitsjetekniske styring og prosessoren DP skal under innkobling av en prosessorenhet Ve som inneholder en sendedel S og en mottagerdel E foreta signaleringsbehandlingen. En slik prosessorenhet Ve er tilordnet i hvert signaleringspar c/d.

Over disse signalledninger c/d foretas en gjensidig informa-sjonsoverføring mellom en terminalinnretning og den sentrale styring. Som dette er antydet for terminalinnretningen Tl som viser enkelte funksjonskomponenter, kan det i knappsettet Ts ved siden av nummertastene Tw på nummertastaturet forekomme ytterligere funksjonstaster Tf. Informasjonsoverføringen fra styredatamåskinenheten i svitsjeinnretningen til de enkelte terminalinnretninger TO-Tn kan f.eks. angå innstillingsinforma-sjon for optiske indikatorelementer LF. Ved slike optiske indikatorelementer, f.eks. i form av lysdioder, blir det dermed ved såkalte KEY-svitsjeanlegg bl.a. vist tilstanden til de forekommende eksterne ledninger Le og beleggingstilstanden for de enkelte abonnentterminalinnretninger. Dette skjer ved medvirkning av en i hver terminalinnretning, f.eks. i terminalinnretningen Tl forekommende kontrollenhet Pe. I utførelses-eksemplet skal en fra svitsjeinnretningen VE til en terminalinnretning over signaleringsparet c/d overførte informasjoner overføres ved en binær spenningsmodulasjon og de informasjoner som skal overføres i motsatt retning ved en bimær strømmodula-sjon. Med den siste blir dermed f.eks. den på hver terminalinnretning foretatte betjening av de enkelte taster signalert. Dette skal f.eks. skje i forbindelse med kontrollenheten PE ved en enhet IR. De i motsatt retning på grunn av den anordnede spenningsmodulasjon på hvert c/d-signaleringspar opptredende informasjonsbiter bli registrert i samvirke med kontrollenheten Pe av enheten UD. Den leder deretter til påstyring av de ved enheten LF antydede indikatorelementer. Disse kan realiseres med lysdioder. I tilknytning til eller i stedet for disse lysd-iodene kan også en tilsvarende visning skje på et display. Språkinformasjonene overføres over hvert a/b-par. Talekoblingen Sp er forbundet med disse talepar. Den benyttes i sammenheng med mikrotelefonen HA til behandling av de i utførelseseksemp-let på analog måte overførte språkinformasjoner og danner led-nings terminer ingen .

Prosessorene ZP og DP har over systembussene SB aksess til

de i lagerinnretningen SE innlagte data. Disse angår blant annet de i lageret P innlagte samlede systemprogram og de til dette tilhørende og i arbeidslagere A innlagte driftstekniske data. I lagerdelen KD er det lagt inn kundedata til hvilke de for anlegget tilordnede kortnummer og de til abonnentterminalinnretningene tildelte autorisasjoner eksempelvis tilhører. Konfigureringen av disse data kan f.eks. skje over et innmat-ingstastatur på en terminalinnretning fastlagt som driftsterminal. For kundedatalagret KD velges et lagringsmedium hvor de der innlagte data etter utkobling av anlegget eller ved spen-ningsutfall beholdes. Hertil hører en lagret liste L som inneholder i sammenheng med den programmerte anropsviderekoblings-art dannede data. Ved anropsviderekoblingens ytelsestrekk byr svitsjesystemet i tilfeller hvor det ved et ventene anrop ikke oppnås den ønskede samtaleforbindelse muligheten av

automatisk å ringe opp minst en ytterligere abonnenttérminaiinnretning. Spesielt ved små sentraler er en slik anropsviderekobling normalt bare tiltenkt for anrop som ankommer på en ekstern ledning Le. De kan være innskrenket til anrop som via en bylinje Le kommer fra et offentlig svitsjesystem OV til svitsjeinnretningen VE. Er den ønskede abonnenttérminaiinnretning ved et oppsettingsforsøk belagt eller melder den angjeldende abonnent seg ikke, så foretas etter et bestemt tidsrom eller et bestemt antall anropssykler viderekoblingen av anropet til en annen abonnenttérminaiinnretning. Det kan for dette formål være anordnet mer enn en ytterligere terminalinnretning, idet de da utgjør en gruppe av terminalinnretninger som kan nås innenfor rammen av anropsviderekoblingen. Det kan også fastsettes flere slike grupper. De til en gruppe tilhørende terminalinnretninger er lagret i listene L i kundedatalagret KD. Anropet som utløser

en anropsviderekobling, viderekobles innenfor den forhåndsbestemte gruppe av abonnentterminalinnretninger suksessivt til de enkelte abonnentterminalinnretninger inntil det kommer istand en samtaleforbindelse. Er en slik samtaleforbindelse ikke mulig så kan det i dette tilfelle, om det er mulig i dette anlegget, anropsviderekoblingen skje til en ytterligere gruppe av abonnentterminalinnretninger. Det er mulig for hver bylinje Le å danne respektive en eller flere grupper for denne art av anropsviderekobling. Fører denne anropssignalering til den innenfor rammen av anropsviderekoblingen først umiddelbart hertil anordnede terminalinnretninger ikke til forbindelse,

å kan det gås over til et generelt systemsøkeforløp. Ved et slikt systemsøkeforløp kan alle øvrige abonnentterminalinnretninger suksessivt trekkes med i den viderekoblede anropssignal-eringsmetode. Er en taleforbindelse med en av de opprinnelige

for anropsviderekoblingen forutbestemte abonnentterminalinnretninger således ikke mulig så skjer anropsviderekoblingen begynnende med det laveste abonnentnummer til den forekommende neste i arbeidslageret A som fri kjennetegnede stasjon. En opprinnelig for anropsviderekoblingen anordnet gruppe kan i grensetilfeller redusere seg til en eneste ytterligere abonnenttérminaiinnretning. Ved det til seg tilsluttede systemsøkeforløp kan hoved-sakelig også en belagt abonnenttérminaiinnretning ved en tilsvarende anropsinnblending bli oppfordret til å overta den ventende samtale. Fører ved dette systemsøkeforløp den opptredende foretatte anropssignalisering ikke til melding fra abonnenten, så skjer anropsviderekoblingen til den neste, for-trinnsvis til den neste frie stasjon. Ved søkingen etter den første frie stasjon kan bestemte abonnenter hoppes over under systemsøkeforløpet. Disse abonnentene finnes i arbeidslagret, slik at det deretter før den angjeldende anropssignalering blir fastlagt hvorvidt det på et slikt søkeforløp eventuelt dreier seg om abonnenter som skal hoppes over. Det kan f.eks. ved systemsøkeforløpet. sjaltes ut en som "sjefsabonnent" erklært abonnent. En stasjon hvor det aktiveres en fasilitet som gir til kjenne at den angjeldende abonnent ikke kan nås, blir likeledes hoppet over. Dette er f.eks. tilfelle når anropsviderekoblingen ble aktivert av den angjeldende abonnenttermi-

nalinnretning. Dette kan fastslås ved polling av arbeidslagre A hvor de deltagere som engang har bedt om en slik tjeneste, finnes lagret.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved en datamaskinstyrt svitsjeinnretning, spesielt ved en såkalt KEY-telefonsvitsjeinnretning (VE), med et programlager (P) og et arbeidslagerområde (A) som bl.a. inneholder anleggsspesifikke informasjoner og de forekommende driftstilstander for de enkelte abonnentterminalinnretninger samt forbindelsesledningene, og en koblingsinnretning (KN) over hvilken under påvirkning av kontrolldatamaskinen (ZSt) de enkelte abonnentterminalinnretninger (TO...Tn) hver kan forbindes med hverandre eller med en videregående ledning (Le), og hvor, såfremt det etter forløp av et forhåndsgitt antall anropsperioder hos den oppkalte abonnenttérminaiinnretning (Tl) ennå ikke er kommet i stand en samtaleforbindelse, anropssignalet kobles innenfor rammen av den anordnede anropsviderekobling først til hver av de gruppeindividuelle abonnentterminalinnrentinger innenfor en gruppe av forhåndsvalgte abonnentterminalinnretninger,karakterisert ved'at etter resultatløse forbindelsesforsøk med de til en gruppe tilhørende abonnentterminalinnretninger, blir anropssignalet i tilknytning dertil deretter koblet på samme måte til samtlige øvrige abonnentterminalinnretninger i en forhåndsbestemt rekkefølge, bortsett fra en eller flere bestemte abonnentterminalinnretninger (sjefsabonnenter) som er lagt inn i lageret.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat den anordnede art av anropsviderekobling utelukkende foretas ved et forbindelses-ønske som ankommer over en videregående forbindelsesledning, spesielt bylinje (Le).

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat det for hver bylinje er anordnet en til denne respektive individuelt tilordnet gruppe av abonnentterminalinnretninger.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3,karakterisert vedat anropssignalet etter resultatløse forbindelsesforsøk innenfor en gruppe av abonnentterminalinnretninger og begynnende med det laveste abonnentnummer i stigende abonnentnummerfølge inntil det skaffes en samtaleforbindelse suksessivt kobles til hver av de i arbeidslagret (A) som frie karakteriserte abonentterminalinnretninger.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 3,karakterisert vedat etter resultatløse for-bindelsesforsøk innenfor en gruppe av abonnentterminalinnretninger, blir anropssignalet koblet til de hver av de eventuelt i den annen gruppe kombinerte abonnentterminalinnretninger og deretter til de øvrige abonnentterminalinnretninger.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1,karakterisert vedat det en suksessivt foretatt påstyring av samtlige abonntterminalinnretninger blir nødvendig kontrollinformasjon utlest fra de i kundedatalagret (KD) innlagte informasjoner ved den sentrale kontrolldatamaskin (ZSt), og at de abonnentterminalinnretninger som ved den anropsviderekobling som skal foretas er utelukket, er i kundedatalagret (KD) fastlagt ved et ekstra markeringskjennetegn.