NO301858B1 - Sneppelåsemekanisme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en sneppelåsemekanisme for dreiebrytere med mer enn to inngrepsstillinger, hvor drivakselen er dreibar mot kraften av et kraftlagrende organ, og den inngripende stilling blir inntatt med en i det minste delvis avspenning av det kraftlagrende organ, idet det kraftlagrende organ er tildannet av i det minste én aksialt virkende kompresjonsfjær og påvirker en medbringerring med skråflater i omkretsretning, hvilken medbringerring samarbeider med en ytterligere medbringerring med en tilsvarende tilpasset profil med skråflater som kan kobles til drivakselen.

Ved manuelt betjente brytere oppstår til stadighet det problem at den hastighet som de bevegelige kontaktene løftes med fra de stasjonære kontakter, er avhengig av betjeningshastigheten av bryterens drivaksel. Ved langsom betjening av bryteren kan det derfor som følge av den langsomme atskillelse mellom kontaktene dannes en svært kraftig lysbue, som fører til en betydelig reduksjon av kontaktenes levetid og eventuelt også til ødeleggelse av bryteren som følge av skader på de deler av isolerende materiale som holder kontaktene eller til glødning av kontaktfjærene.

Det vil derfor ofte være behov for en bryter hvor kon-taktbevegelsens hastighet er konstruktivt gitt og praktisk talt ikke lenger kan påvirkes ved bruk. Dette er eksempelvis tilfelle ved motordrevne brytere, som dog er kostbare og har den ulempe at de er avhengige av tilsvarende energiforsyning og derfor ikke kan tas i bruk for visse formål.

Fra AT-PS 374 960 er det kjent et låseverk for brytere, hvor det er anordnet en kobling mellom en drivaksel som er forbundet med en bryterknapp eller lignende og en stillanordning som styrer kontaktbetjeningen. En kob-lingshalvdel av denne kobling som er dreiefast forbundet med drivakselen, omfatter en skiveformet del med en sty-rekurve som er utformet i den kortflaten som vender bort fra knappen eller lignende og f.eks. har forhøyninger som faller med 45° til begge sider, og en ansats med mindre diameter, som overgripes av en hulsylinderformet ansats av koblingshalvdelen på den drevne siden. Denne hulsyl-indriske ansats er omgitt av en spiralf jaer, som virker som kraftlagrende organ, er anbrakt med forspenning og med sine i radial retning innadbøyde ender rager inn i en uttagning som er utformet i hver av de to ansatser. I låseverkets hvilestilling vil sideveggene til uttagningen i begge ansatser forløpe i flukt i et plan som forløper gjennom dreieaksen. Koblingshalvdelen på den drevne siden er ved den ende som vender bort fra drivakselen forsynt med et nav med utvendig tanning, som sikrer dreiefast medfølging av en skiveformet mellompal, som i begge kortsider har paltenner for motsatt dreieretning. Mellompalen samvirker for dannelse av en hemmende anordning, dels med en sperreskive som er dreiefast og uforskyvbart fastholdt i låseverkets hus og dels med en sperreskive som er holdt dreiefast, men aksialt forskyvbart i spor i låseverkets bakre husskall og er presset fjærende mot koblingshalvdelen på den drevne siden. Til styring av den hemmende anordning brukes stifter, som er aksialt forskyvbare i boringer i koblingshalvdelen på den drevne siden og som med en ende er i anlegg mot styrekurven og med den andre enden er i anlegg mot den ikke dreibart men aksialt forskyvbart fastholdte, fjærbelastede sperreskiven, og som dessuten med skuldre kan bringes til anlegg mot mellompalen .

Ved den slags brytere fører utformningen av det kraftlagrende organ som spiralfjær til visse ulemper, for det første fordi fjærvindingene skal komme så lite som mulig og helst i det hele tatt ikke i berøring med de omgivende veggpartier av låseverket hhv bryterhuset, for at hastig-heten av kontaktbevegelsen ikke skal påvirkes på en uøns-ket måte, og for det annet fordi fjærendenes angrepssted-er på de tilordnede deler av låseverket, som av hensyn til vekt, isolasjon og korrosjon praktisk talt alltid består av kunststoff, er kritiske med henblikk på bryterens levetid.

En annen ulempe ved kjente dreiebrytere som er forsynt med et låseverk var at betjeningsorganet kunne dreies svært raskt over flere stillinger, men at bryterelementet som følge av den hemmende anordning bare skulle beveges trinnvis. Den hemmende anordning måtte derfor stanse bryterens svingemoment og fjærlagringsorganets overskyt-ende kraft i den ønskede inngrepsstilling. Men fordi bryteren krever en entydig stilling og ikke må ha noe fritt spillerom, må den hemmende anordning kunne bli effektiv på en minimal strekning og oppta store krefter. Dermed ble kravene til den hemmende anordning ofte for store.

I US 3.770.926 er det omtalt et betjeningsledd for en bryter, ved hvilken en glidering med sagtannformet tildannet endeparti er glidbart anordnet i en betjeningshyl-se. Glideringen kan komme til inngrep med motsvarende sagtannformede partier på betjeningsleddet under påvirk-ning av en fjærkraft. Kraften fra fjæren blir overført via de sagtannformede flater til et dreiemoment som skaf-fer en sneppevirkning når rotoren eller betjeningsleddet dreies mellom selekterte posisjoner. Kontaktene som er koblet til betjeningsleddet, kan på denne måte åpnes eller lukkes.

Oppfinnelsen har til hensikt å tilveiebringe et sneppelåseverk av innledningsvis nevnte type, hvor kontaktbe-vegelsens hastighet ved et koblingsforløp er uavhengig av drivakselen, likesom av andre påvirkninger, og hvor kraftoverføringen mellom det kraftlagrende organ og de tilordnede deler av låseverket er av en type som er gunstig for levetiden, og hvor utilsiktet forbidreining av inngrepsstillinger som følge av for rask dreining av bryterknappen hhv utøvelse av et for stort dreiemoment mot denne blir hindret.

For å løse denne oppgave er sneppelåsemekanismen ifølge oppfinnelsen i det vesentligekarakterisert vedat de to medbringerringer mellom seg har tildannet en kobling for slepende medfølging, at medbringerringen på gripesiden bærer anslag som samvirker med motanslag som er festet til huset når det for låsemekanismen er blitt oppnådd å blokkere ytterligere bevegelser av medbringerringen, at det er anordnet i det minste én ringformet kulisse som på den fremre flate er utført med sagtenner som strekker seg i omkretsretningen og som står på skrå i forhold til hverandre i motsatte retninger, og som samvirker med tilsvarende tilpassede profiler på medbringerringen på gripesiden i huset, og at drivringen på den bryterside som er konstruert med knotter, radiale ribber eller lignende, eller uttagninger og/eller radiale riller som samvirker med komplementære profiler av huset tildannet for dette formål.

Ved at det fjæren utgjøres av en aksialt virkende trykkfjær, kan en stor kraft lagres med fjærer av små dimensjoner, og spesielt blir en utformning mulig hvor låseverkets funksjon ikke er vesentlig svekket selv ved bruk av bare en fjær. Kraftlagringen ved kompresjon av en slik trykkfjær tillater dessuten konstruksjoner hvor den lag-rede kraft bringes til virkning på en vesentlig større radius og fordelt over omkretsen til den påvirkede medbringerring. Denne type kraftopptak er her vesentlig mer gunstig enn den kraft som kan opptas i tilfelle av en plan spiralfjær, som i det minste i en ende av den plane spiralfjær alltid får sin virkning i nærheten av aksen og dermed med en ugunstig vektarm. På grunn av den aksialt forskyvbare anordning av medbringerringen på gripesiden som er dreiefast koblet sammen med drivanordningen, kan denne ring påvirkes av trykkfjærene som danner det kraftlagrende organ, f.eks. på flere steder av denne medbring-erringens omkrets, slik at man får et særlig gunstig kraftopptak ved fjærer med små dimensjoner. En slik utformning muliggjør spesielt en beskyttet anordning av fjærene i sneppelåseverkets husvegg.

Koblingen for slept medfølging mellom de to medbringerringene vil så, når bryterknappen dreies over størstedel-en av strekningen fra en inngrepsstilling til neste og det kraftlagrende organ er tilsvarende spent, sørge for begynnende betjening av bryterelementene. Som følge av samvirket mellom anslagene på medbringerringen på gripesiden og motanslagene som sitter på huset, vil enhver videre dreining av bryterknappen momentant bli blokkert ved oppnådd sneppestilling av låseverket. Dermed blir en forbidreining av bryterknappen til etterfølgende inngrepsstilling maksimalt hindret, da den person som be-tjener bryteren også merker på den momentane motstand at bryterknappen er dreid tilstrekkelig for den tilsiktede koblingsfunksjon.

Anslagene som sitter på huset er fortrinnsvis svingbart lagret. Konstruksjonen kan her svare til en sperrehake som angriper på ytre omkrets til medbringerringen på gripesiden. Ved et sneppelåseverk som er virksomt i begge dreieretninger, er det anordnet minst en slik sperrehake for hver dreieretning.

En gunstig utførelsesform av et sneppelåseverk som er virksomt i begge dreieretninger består i at anslagene på medbringerringen på gripesiden er utformet av radiale ribber, som samvirker med svingbare anslagsvipper som er lagret i huset. Anslagsvippene er svingbare om akser som er radiale i forhold til låseverket og blir ved hjelp av de radiale ribber på medbringerringen på gripesiden, når denne dreies, svingt i avhengighet av dreieretningen, til den stilling som er nødvendig for sikkert anlegg. Ved dreining av medbringerringen på gripesiden løper disse radiale ribbene mot kortsidene til anslagsvippene. Dermed blir medbringerringen på gripesiden og bryterknappen fastholdt, inntil bryterelementet har fulgt denne stilling, uavhengig av manuell betjening; deretter kommer de radialle ribbene på medbringerringen på gripesiden ut av anslagsvippenes inngrepsområde og denne medbringerring, likesom bryterknappen er frigitt for et påfølgende trinn. Anslagsvippene kan uten vesentlig volumbehov anbringes på indre kortside av huset.

Anslagsvippene strekker seg hensiktsmessig i omkretsretning over en lengde som er større enn avstanden, målt på samme radius, av de radiale ribber på medbringerringen på gripesiden. Dermed blir anslagsvippene ved bevegelse av de radiale ribbene ført av de sistnevnte mot det kraftlagrende elementets kraft til en svingestilling som ga-ranterer et sikkert anlegg for den i dreieretning etter-følgende, radiale ribbe.

For oppnåelse av koblingen for slepende medfølging mellom de to koaksialt anordnede medbringerringer er det fortrinnsvis på den ene medbringerring anordnet en ytre fortanning med i omkretsretning smale tenner, hvilke tenner griper inn i tannluker som er brede i omkretsretning og hører til en innvendig fortanning som er anordnet på den andre medbringerringen. På denne måte blir det med enkle midler oppnådd en robust dødgangs-forbindelse, uten at dette krever forstørrelse av den aksiale dimensjon av låseverket.

Ved en foretrukket videreutvikling av sneppelåseverket ifølge oppfinnelsen heller skråflatene på medbringerring en på gripesiden, samt de samvirkende skråflatene på medbringerringen på brytersiden til enhver tid likt i innbyrdes motsatt retning. Ved en slik utformning er de dreiekrefter som må til på gripesiden for lagring av kraft i motsatt retning like. Skråflatene av de innbyrdes samvirkende medbringerringene blir ikke beveget ut over det til enhver tid høyeste punkt av skråflatene, og dermed vil alltid de samme flatepar av begge medbringerringer komme i anlegg mot hverandre.

Når en bryter blir bestykket med forskjelligartede bryt-erelementer, som åpnende, sluttende eller vekslende or-ganer, fremkommer forskjellige dreiemomentbelastninger på bryterens drivanordning. Ved en videreutvikling av sneppelåseverket ifølge oppfinnelsen kan det i det minste for spenning av det kraftlagrende organ oppnås en avlastning av medbringerringenes skråflater og samtidig en eksakt hemmende anordning, idet det konsentrisk med skråflatene på medbringerringene er anordnet minst en ringformet kulisse, som på sine kortsider har sagtenner som forløper i omkretsretning og heller i innbyrdes motsatte retninger og på den side som vender mot medbringerringen på gripesiden, samt på den kortside som vender bort fra nevnte medbringerring, til enhver tid samvirker med et tilsvarende motprofil på medbringerringen på gripesiden hhv i huset. Som følge av den konsentriske anordning av slike ringformede kulisser blir det igjen oppnådd en kompakt konstruksjon. I tilfelle av sagtenner med vekselvis brattere og flatere flanker kan det ved to tillatte dreieretninger anordnes tilsvarende motsatt orienterte kulisser, som igjen kan anordnes plassbesparende konsentrisk i forhold til hverandre.

I tilfelle av to tillatte dreieretninger er utformningen med fordel slik at det for hver dreieretning er anordnet en separat, konsentrisk anordnet, ringformet kulisse, hvor sagtennene til en kulisse vekselvis har brattere og flatere flanker og hvor de flatere hhv brattere flanker til en kulisse heller i motsatt retning av de flatere hhv brattere flankene på den andre kulisse. Bryterprosessen, dvs dreiningen av den ytterligere medbringerring som kan kobles med bryterakselen, utløses her ved overskridelse av dødpunktstillingen til de innbyrdes relativt dreibare kulisser, og den kraft som er lagret i det kraftlagrende organ vil, via de til enhver tid brattere av de to flanker av kulissens sagtann, raskt bli effektiv, uavhengig av betjeningshastigheten av bryterknappen. Selve koblingsprosessen skjer derfor med i det vesentlige upåvirkelig hastighet og dreiningen av bryterknappen til utløsning av koblingsprosessen tjener utelukkende til lagring av den nødvendige kraft for koblingsprosessen. Selve koblingsprosessen skjer her på en fordelaktig måte ved at kulissen blir dreid av medbringerringen på gripesiden. Her er utformningen med fordel slik at medbringerringen på gripesiden konsentrisk med sine skråflater som samvirker med medbringerringen på brytersiden, for hver kulisse har sagtannaktige profiler for dreining av de(n) aktuelle kulisse(r), som virker som frigang ved bruk av den kulisse som benyttes for den til enhver tid andre dreieretning av låseverket.

For å sikre at den bryteraksel som ved sneppelåseverket ifølge oppfinnelsen kan kobles med bryterelementet, holder seg i ro under spenning av det kraftlagrende organ og at dreiningen av bryterakselen som utelukkende skjer med den kraft som er lagret i det kraftlagrende organ, fak-tisk først skjer når det kraftlagrknde organ i det minste i stor utstrekning har lagret kraft, er utførelsen med fordel slik at medbringerringen på brytersiden på den side som vender bort fra skråflatene på medbringerringen på gripesiden er utformet med knotter, radiale ribber eller lignende, hhv uttagninger og/eller riller, hvis maksimale flankehelling i omkretsretning i forhold til et normalplan på låseverkets akse er mindre enn 90°, og som samvirker med komplementært utformede profileringer av huset. Løsning av medbringerringen på brytersiden fra profileringene skjer via koblingen for slepende medfølg-ing.

De allerede nevnte fordeler ved anordningen av aksialt virkende trykkfjærer kan utnyttes særlig godt ved at det kraftlagrende organ utgjøres av minst tre fjærer, som er anordnet på husets omkrets, hvis fjærtallerken griper over kanten av medbringerringen på gripesiden og er aksialt forskyvbar på den side som vender mot bryterknappen. Her vil anordningen av minst tre fjærer sikre at det selv ved brudd på en fjær fortsatt lagres tilstrekkelig for-skyvningskraft for bryteren. For økning av kraftvirkning-ens symmetri, selv ved brudd på en fjær, kan det selvsagt anordnes flere fjærer, noe som uten videre synes å være mulig på grunn av de små dimensjoner av trykkfjærene i huset.

Det kraftlagrende organ som dannes av trykkfjærene blir ladet ved aksial forskyvning av medbringerringen på gripesiden ved bevegelsen langs de flatere flanker av en kulisse hhv langs skråflatene av medbringerringen på brytersiden, og fjærene må derfor anordnes slik at fjærtallerknene griper over kanten av medbringerringen på gripesiden, som er aksialt forskyvbar, på den siden som skal betjenes ved avlastning av trykkfjærene, for at medbringerringen på brytersiden skal dreies til den nye inngrepsstillingen. For at det i denne forbindelse skal kunne benyttes fjærer med ringe diameter, er det ønskelig å montere fjærer med større lengde. Utførelsen ifølge oppfinnelsen med bare aksialt virkende trykkfjærer vil derfor på en særdeles fordelaktig måte tillate en utformning, hvor fjærtallerknene er utformet som hylser hhv bøssinger som er aksialt forskyvbare i spor eller boringer i huset. På denne måten kan fjærene strekke seg tilnærmet over hele husets aksiale lengde, og samtidig vil det ved hjelp av de forskyvbare hylser eller bøssinger sikres en aksial føring av trykkfjærene, slik at kraftpå-virkningen ved fjærenes avlastning i høy grad kan holdes fri for friksjonstap.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til et utførelseseksempel som er skjematisk gjengitt i tegningen. Her viser

figur 1 et aksialt snitt av et sneppelåseverk ifølge oppfinnelsen;

figur 2 en partiell, utfoldet gjengivelse av en kulisse av sneppelåseverket ifølge figur 1 i samvirke med medbringerringen på gripesiden og bakre husdel;

figur 3 en partiell, utfoldet gjengivelse av medbringerringen på brytersiden i samvirke med medbringerringen på gripesiden i en stilling av sneppelåseverket som svarer til den stilling som er vist på figur 2;

figur 4 de deler som er vist på figur 2 ved spent kraftlagrende organ i det øyeblikk betjeningen av bryterkon-taktene tar til; og

figur 5 de deler av sneppelåseverket som er vist på figur 3 i en stilling av sneppelåseverket som svarer til figur 4.

De bryterkontakter og deres betjeningselementer som skal drives av medbringerringen på brytersiden, er ikke vist i tegningen.

Av figur 1 fremgår at sneppelåseverkets hus ved hjelp av en inngrepsforbindelse 3 er sammensatt av en fremre husdel 1 eller en husdel 1 på gripesiden og en bakre husdel 2 eller en husdel 2 på brytersiden. Ved hjelp av en ikke vist bryterknapp kan en hul drivaksel 4 dreies i en valg-fri retning. Drivakselen 4 er ved hjelp av en anslags-skulder 5 på fremre husdel 1 sikret mot å falle ut av huset 1, 2. En medbringerring 6 på gripesiden er via en fortanning 7 koblet dreiefast, men aksialt forskyvbart med drivakselen 4. I venstre halvdel av figur 1 er medbringerringen 6 tegnet i sin hvilestilling, i høyre halvdel av figur 1 er den vist i sin maksimalt løftede stilling under en koblingsprosess.

Por at låseverket som sneppelåseverk skal bevirke kontaktbevegelsen ved en koblingsprosess med høy hastighet, som er uavhengig av bryterknappens betjeningshastighet, er det anordnet et kraftlagrende organ med flere fjærer 8 som er anordnet jevnt fordelt over husets omkrets. Dette kraftlagrende organ blir spent under størstedelen av bryterknappens bevegelse fra en stilling til neste og blir frigitt for kontaktbevegelse ved koblingsprosessen, først ved slutten av denne bevegelsesstrekning. En av det kraftlagrende organs fjærer 8 er vist i snitt i høyre halvdel av figur 1. Den ende av fjæren 8 som er øverst i tegningen er avstøttet i fremre husdel 1. Nedre ende av fjæren 8 hviler på en fjærtallerken 9, som er Z-formet i lengdesnitt. Som følge av fjærtallerkenens 9 spesielle form er det til tross for det forhold at medbringerringen 6 på gripesiden beveger seg opp og ned i fremre del av huset 1, 2, mulig å utnytte tilnærmet hele den innvendige høyde som er til disposisjon i huset 1, 2 til monterings-rom for fjærene 8. Dermed kan den nødvendige fjærkraft, likesom en gunstig fjærkarakteristikk oppnås på en enkel måte. Fremspring 10 på fjærtallerkenen 9 som ligger fjernt fra fjærens 8 nedre ende, griper over øvre kant-parti av medbringerringen 6 på gripesiden og overfører på denne måten fjærkraften til medbringerringen. På figur 2 til 5 er til enhver tid bare en fjær 8 vist skjematisk og ikke i overensstemmelse med den faktiske kontruksjon.

På sin øvre side er medbringerringen 6 på gripesiden forsynt med radiale ribber 11, og ribbenes vinkeldeling svarer til bryterstillingenes vinkeldeling. For samvirke med de radiale ribber 11 på medbringerringen 6 på gripesiden er anslagsvipper 12 i fremre husdel 1 lagret slik at de er svingbare om radiale akser, og anslagsvippene 12 strekker seg over en lengde i omfangsretning som er stør-re enn avstanden mellom de radiale ribber 11 på medbringerringen 5 på gripesiden, målt på samme radius, slik

dette tydelig fremgår av figurene 2 til 5.

Innenfor bakre husdel 2 er drivakselen 4 og en medbringerring 13 som samvirker med medbringerringen 6 på gripesiden, omgitt av to kulisser 14 og 15 som er anordnet koaksialt med medbringerringene, og av hvilke til enhver tid en er virksom for en dreieretning. For dette formål er hver kulisse på sine kortsider forsynt med motsatt hellende sagtenner som forløper i omkretsretning og vekselvis har brattere og flatere flanker, og hvor de flatere hhv brattere flanker på en kulisse forløper med motsatt rettet helling i forhold til de flatere hhv brattere flanker på den andre kulissen. De øvre sagtenner samvirker her med tilsvarende sagtenner på medbringerringen på gripesiden og de nedre sagtenner med stor tannhøyde står i virksom forbindelse med tilsvarende utformede sagtenner i bakre husdel 2. Samvirket mellom disse sagtenner vil bli nærmere omtalt nedenfor. Da medbringerringen 13 på brytersiden må kunne utføre små aksiale bevegelser ved betjening av låseverket hhv bryteren, er det sørget for et spillerom 16 mellom de mot hverandre vendende kortfla-ter av drivakselen 4 og medbringerringen 13 på brytersiden. Dessuten er en trykkfjær 17 montert mellom de to kortsidene.

Figur 2 viser en utfoldet gjengivelse av en sylinderflate som forløper gjennom kulissen 14 og figur 3 viser en utfoldet gjengivelse av en sylinderflate som forløper gjen nom de samvirkende profiler av de to medbringerringer. Begge figurer illustrerer hviletilstand av sneppelåseverket. I hviletilstand presser trykkfjæren 17 medbringerringen 13 på brytersiden med dennes uttagninger 24 på kortsiden mot knottene 25 på bakre husdel 2 og holder dermed bryteren i inngrep, slik at denne blir fastholdt i sin stilling både ved vibrasjoner eller rystelser og ved spenning av det kraftlagrende organ når medbringerringen 6 på gripesiden blir betjent. I tilfelle av en koblings-bevegelse som utøves mot medbringerringen 6 på gripesiden og er rettet mot høyre i tegningen, overføres et dreiemoment via flankene 18, til tilsvarende flanker 19 av kulissen 14 og kulissen 14 glir på skrå oppad med sine

flate flanker 20 langs de tilsvarende flanker 21 av bakre husdel 2 og spenner fjæren 8 som danner det kraftlagrende organ. Like før koblingsbevegelsens slutt - før ribben 11 på medbringerringen 6 støter mot anslagsvippen 12 - vil

en smal tann eller en ribbe 28 på medbringerringen 6 bli liggende på en flanke 29 av medbringerringen 13 på brytersiden, og ved den fortsatte koblingsbevegelsen blir medbringerringen på brytersiden tatt med så langt over flanken 29 at knottene 25 beveges ut av uttagningene 24 og bryterens inngrep dermed oppheves. Samtidig med flank-enes 20 bevegelse langs tilsvarende flanker 21 beveges, som vist på figur 3, flankene 22 av medbringerringen 6 på gripesiden over flankene 23 på medbringerringen 13 på brytersiden.

På figurene 4 og 5 er den innbyrdes stilling av låseverkets enkelte konstruksjonsdeler vist i det øyeblikk da fjærlagringsorganet er spent og medbringerringen på brytersiden begynner sin hånd-uavhengige bevegelse. I denne stilling støter ribben 11 på medbringerringen 6 på gripesiden mot anslagsvippen 12 og spissene 26 av kulissens 14 sagtenner passerer nettopp spissene 27 av de stasjonære sagtenner på bunnen av bakre husvegg 2, slik at kulissen 14 med sine sagtenner kan falle ned i tannlukene i den stasjonære fortanning. Dermed virker fjærenes 8 kraft på medbringerringen 6 på gripesiden, via de skrå flanker 22, på flankene 23 til medbringerringen 13 på brytersiden og beveger denne til neste stilling, i tegningen mot høyre, inntil knottene 25 blir liggende i uttagningene 24.

Av figur 5 fremgår at skråflatene 22 på medbringerringen 6 på gripesiden her, som tidligere omtalt, samvirker med samme skråflater 23 på medbringerringen 13 og aldri kommer forbi hverandre med sine høyeste forhøyninger, men under kraftpåvirkning fra fjærene 8 igjen glir til sin opprinnelige, relative stilling, og at medbringerringen 13 på brytersiden heller ikke kan løpe forbi denne utgangsstilling, fordi fjærene 8 da igjen måtte spennes.

Bare når fjærenes 8 kraft strekker til for å bevege medbringerringen 13 på brytersiden, blir ribbene 11 på medbringerringen 6 på gripesiden frigitt og neste koblings-bevegelse kan settes i gang. Hvis kraften av fjærene 8 ikke strekker til for å bevege medbrringerringen 13 på brytersiden, og hvis det ikke lenger utøves noe dreiemoment på betjeningsorganet, blir medbringerringen 6 på gripesiden beveget tilbake via flankene 22 og 23 til sin utgangsstilling og dermed vil betjeningsorganet, som normalt er forsynt med en indikasjonsanordning, igjen vise den stilling som svarer til medbringerringen 13 på brytersiden.

Av figurene 2 til 5 kan det ses at det forhold at an-slagsvippens 12 lengde, målt over begge armer, er større enn avstanden mellom to etter hverandre følgende ribber 11 av medbringerringen 6 på gripesiden, medfører at anslagsvippenes korrekte stilling automatisk opprettes, fordi en foranløpende ribbe 11 presser den andre armen til anslagsvippen 12 inn i en tilsvarende uttagning i fremre husdel 1, før en ribbe 11 kan slå mot kortenden til en anslagsvippe 12. For den andre dreieretningen aktiviseres den andre kulissen 15 som har sagtannflanker som er motsatt utformet i forhold til kulissens 14 tann-flanker, men som ikke er vist på figurene 2 og 4.

Claims (12)

1. Sneppelåsemekanisme for dreiebrytere med mer enn to inngrepsstillinger, hvor drivakselen (4) er dreibar mot kraften av et kraftlagrende organ, og den inngripende stilling blir inntatt med en i det minste delvis avspenning av det kraftlagrende organ, idet det kraftlagrende organ er tildannet av i det minste én aksialt virkende kompresjonsfjær (8) og påvirker en medbringerring (6) med skråflater i omkretsretning, hvilken medbringerring (6) samarbeider med en ytterligere medbringerring (13) med en tilsvarende tilpasset profil med skråflater som kan kobles til drivakselen (4), karakterisert vedat de to medbringerringer (6, 13) mellom seg har tildannet en kobling (28, 29) for slepende medfølging, at medbringerringen (6) på gripesiden bærer anslag (11) som samvirker med motanslag (12) som er festet til huset når det for låsemekanismen er blitt oppnådd å blokkere ytterligere bevegelser av medbringerringen (6), at det er anordnet i det minste én ringformet kulisse (14, 15) som på den fremre flate er utført med sagtenner som strekker seg i omkretsretningen og som står på skrå i forhold til hverandre i motsatte retninger, og som samvirker med tilsvarende tilpassede profiler på medbringerringen (6) på gripesiden i huset (2), og at drivringen (13) på den bryterside som er konstruert med knotter, radiale ribber eller lignende, eller uttagninger og/eller radiale riller (24) som samvirker med komplementære profiler (25) av huset (2) tildannet for dette formål.

2. Sneppelåsemekanisme som angitt i krav 1,karakterisert vedat motanslagene (12) som er festet til huset, er svingbart lagret.

3. Sneppelåsemekanisme som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat anslagene (11) på medbringerringen (6) på gripesiden utgjøres av radiale ribber, som samvirker med svingbare anslagsvipper (12) som er lagret i huset.

4. Sneppelåsemekanisme som angitt i krav 3,karakterisert vedat anslagsvippene (12) i omkretsretning strekker seg over en lengde som er stør-re enn avstanden mellom de radiale ribber (11) på medbringerringen (6) på gripesiden, målt på samme radius.

5. Sneppelåsemekanisme som angitt i et av kravene 1-4,karakterisert vedat for oppnåelse av koblingen for slepende medfølging mellom de to koaksialt anordnede medbringerringer (6, 13), er det på den ene medbringerring (6) anordnet en utvendig fortanning med i omkretsretning smale tenner (28), hvilke tenner griper inn i tannluker (29) som er brede i omkretsretning og utgjør en del av en innvendig fortanning som er anordnet på den andre medbringerringen (13).

6. Sneppelåsemekanisme som angitt i et av kravene 1-5,karakterisert vedat skråflatene (22) på medbringerringen (6) på gripesiden, samt de samvirkende skråflatene (23) på medbringerringen (13) på brytersiden til enhver tid har motsatt rettet, men lik helling.

7. Sneppelåsemekanisme som angitt i et av kravene 1-6,karakterisert vedat den ringformede kulisse (14, 15) er anordnet konsentrisk i forhold til de skråflater (22, 23) på medbringerringene (6, 13), og at kulissen (14, 15) samvirker på den side som vender mot medbringerringen (6) på gripesiden, og på sin endeflate som vender bort fra denne medbringerring (6) samvirker med tilsvarende tilpasset profil på medbringerringen (6) på gripesiden, eller i huset (2).

8. Sneppelåsemekanisme som angitt i krav 7,karakterisert vedat det for hver dreieretning er anordnet en separat, koaksialt anbrakt, ringformet kulisse (14, 15), hvor sagtennene til en kulisse (14, 15) vekselvis har brattere og flatere flanker (19, 20) og hvor de flatere hhv brattere flanker til en kulisse forløper motsatt hellende i forhold til de flatere hhv brattere flanker til den andre kulissen.

9. Sneppelåsemekanisme som angitt i krav 7 eller 8,karakterisert vedat medbringerringen (6) på gripesiden har sagtannaktige profiler for hver kulisse, konsentrisk med sine skråflater som samvirker med medbringerringen (13) på brytersiden, for dreining av den eller de aktuelle kulisser.

10. Sneppelåsemekanisme som angitt i et av kravene 1-9,karakterisert vedat knottene, de radiale ribber eller lignende, eller uttagningene og/eller de radiale riller (24) som medbringerringen (13) er utført med på brytersiden på den side, er tildannet på den side som befinner seg lengst fra de skrå flater på medbringerringen (6) på gripesiden, ved hvilket arrangement den maksimale flankehelling i omkretsretning er mindre enn 90° i forhold til et normalplan på låseverkets akse og som samvirker med de komplementært utformede profileringer (25) av huset (2).

11. Sneppelåsemekanisme som angitt i et av kravene 1-10,karakterisert vedat det kraftlagrende organ er dannet av minst tre fjærer (8) som er anordnet på husets omkrets, hvor fjærenes fjærtallerkener (9) griper over kanten av den aksialt forskyvbare medbringerringen (6) på gripesiden på den side som vender mot bryterknappen .

12. Sneppelåsemekanisme som angitt i krav 11,karakterisert vedat fjærtallerknene (9) er utformet som hylser hhv bøssinger som er aksialt forskyvbare i spor eller boringer i huset (2).