NO300813B1

NO300813B1 - Dyseanordning for bruk ved fremstilling av hulfibermembraner

Info

Publication number: NO300813B1
Application number: NO934162A
Authority: NO
Inventors: Frank T Gentile; Michael J Lysaght; Nicholas F Warner
Original assignee: Univ Brown Res Found
Priority date: 1991-05-21
Filing date: 1993-11-17
Publication date: 1997-07-28
Also published as: FI935146A0; DE69208463T2; EP0586559B1; NO934162L; CA2102925A1; JPH06508547A; FI95486B; JP2568043B2; EP0586559A1; AU664848B2; FI935146A; ATE134393T1; DK0586559T3; DE69208463D1; WO1992020843A1; NO934162D0; KR960011587B1; AU2150192A; FI95486C; US5656372A

Description

Oppfinnelsen vedrører en dyseanordning for bruk ved fremstilling av hulfiber-membraner, innbefattende et hus og en utstrakt første røranordning gjennom huset, hvilket hus danner en andre røranordning konsentrisk med i det minste en del av den første røranordning, slik at det derved dannes en ringformet kanal mellom de to røranordninger.

En hulfiber-membran er et hult kapillærrør hvor veggen virker som en permeabel, ikke-permeabel eller semipermeabel membran, avhengig av anvendelsen. I mange tilfeller benyttes hulfibre som sylindriske membraner som muliggjør selektiv utveksling av materialer gjennom veggene. De kan også benyttes som beholdere for styrt frigjøring av et spesifikt materiale eller som reaktorer for kjemisk modifisering av en permeant når den diffunderer gjennom en kjemisk aktivert hulfiber-vegg. Hulfiber-teknologien har i den senere tid funnet anvendelse i forbindelse med fremstillingen av permselektive, biokompatible immunisolerte bærere. Disse hulfiber-bærere kan inneholde materialer såsom levende celler, proteiner eller medikamenter. De er utført slik at materialet inne i de hule fibre kan trenge gjennom veggene i hulfiber-bæreren. Ved bruk blir hulfiber-bærerne levert til et bestemt sted i legemet hvor det er behov for det spesielle materiale som befinner seg i hulfiberkjernen. Spesielle anvendelsesområder hvor slike hulfibre kan være nyttige er blant annet restau-rering av insulinproduksjonen og behandling av neurotransmitter-mangelsykdommer såsom Parkinsons sykdom, ved at det leveres en spesielle neurotransmitter til et spesifikt sted i legemet. Se eksempelvis TJS-PS nr. 4.892.538.

Uavhengig av den spesielle anvendelsen av hulfiber-bærerne må morfologien og tykkelsen til fibermembranen kunne bestemmes slik at man kan oppnå de ønskede mekaniske og transportegen-skaper som kreves for den spesielle anvendelse.

Det finnes fire konvensjonelle spinnemetoder for syntetiske fibre som kan benyttes for produksjon av hulefiber-membraner: (1) smeltespinning; (2) tørrspinning; (3) våtspinning; og (4) en kombinasjon av våt og tørr spinning. Ved hver av disse metoder tilveiebringes det et rørformet tverrsnitt i hul-fiberen ved at et spinnemateriale såsom en polymer, sampoly-mer, cellulosemateriale eller lignende leveres gjennom en spinnedyse samtidig som det leveres et materiale som skal opptas i fiberkjernen. Spinnedyseutstyr foreligger i mange utførelser, eksempelvis som vist i US-PS nr. 4.035.459, 4.127.625, 4.229.154, 4.322.381, 4.323.627, 4.342.711, 4.380.520 og 4.744.932.

Noen av de problemer man støter på i forbindelse med disse kjente dyser og hulfiber-fremstillingsmetoder er manglende evne til å tilforme fibre av høyviskøse termoplastiske polymerer som følge av dysetilstopping, manglende evne til å justere dyseutstyret for derved å kunne få frem ulike membrantykkelser og morfologier, manglende evne til å kunne bytte ut dyser eller dysehetter i utstyret, for derved å kunne produsere forskjellige typer og former av hulfibre, og en manglende evne til å kunne produsere Z-fibre med trabeculae orientert i hovedsaken longitudinelt i fiberveggen og i hovedsaken forbundne med hverandre inne i fiberveggen.

Det er således en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et dyseutstyr som kan benyttes for ulike typer materialer med forskjellige og sterkt varierende viskosi-teter.

Det er nok en hensikt med oppfinnelsen å tilveiebringe en dyseanordning i en modul-utførelse, hvor utstyrdelene lett kan byttes ut, slik at det muliggjøres en produksjon av hulfibre med forskjellige størrelser, former, membrantykkelser og overflatemorfologi. Fiberne kan være tomme eller, når de er semipermeable eller permeable, fylt med et materiale såsom et medikament eller et biologisk materiale såsom levende celler eller proteiner.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en dyseanordning for

bruk ved fremstilling av hulfiber-membraner, innbefattende et hus og en utstrakt første røranordning gjennom huset, hvilket hus danner en andre røranordning konsentrisk med i det minste en del av den første røranordning, slik at det derved dannes

en ringformet kanal mellom de to røranordninger, kjennetegnet ved at den første røranordning er bevegbar i forhold til den andre røranordning slik at ved bruk av dyseanordningen kan den første røranordning trekkes tilbake og føres ut, idet videre den første og andre røranordning hver har en inngangs-og en utgangsende, hvor utgangsenden til den andre røranord-ning innbefatter et deksel som er løstagbart fra huset og som muliggjør en endring av orienteringen til den ringformede kanal i forhold til den første røranordning ved bruk av ulike deksler.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av de uselv-stendige krav.

Dyseutstyret ifølge oppfinnelsen egner seg særlig for fremstilling av hulfibre som inneholder levende celler eller andre biologiske materialer. En ny fiberstruktur, heretter benevnt "Z-fiber", har trabeculae i fiberveggen og disse er orientert i hovedsaken i lengderetningen i forhold til hverandre, er i hovedsaken forbundne med hverandre inne i fiberveggen, og noen eller samtlige går over i den ytre fibervegg. I tillegg har en Z-fiber en semipermeabel innerhud som begrenser fiber-lysåpningen (lumen) og kan benyttes for å oppnå en immunisolerende virkning.

Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et snitt gjennom en dyseanordning ifølge oppfinnelsen, med innerboringen fullt utkjørt, fig. 2 viser et snitt gjennom en dyseanordning ifølge oppfinnelsen, hvor innerboringen er

trukket inn,

fig. 3a viser et snitt gjennom et dysedeksel og en

pakningsføring for bruk i dysen i fig. 1, fig. 3b viser et forstørret snitt gjennom utløps-enden til dysedekselet og pakningensfør-ingen i fig. 3a, og

fig. 4,5 og 6 viser en serie av tre fotografier av en enkelt Z-fiber-membran i ulike forstørr-elser, dvs. i forstørrelser på 100 X, 200 X, og 500 X for derved bedre å vise trabeculaene og deres longitudinelle forhold.

Som best vist i tegningene innbefatter en dyseanordning 10 ifølge oppfinnelsen et hus 12 av et solvent-resistent materiale. Inne i huset 12 er det en hul innerboring eller et rør 14. I huset 12 er det også en ytterboring 16. Denne er konsentrisk i forhold til innerboringen 14, slik at det dannes et ringformet kammer eller en kanal 18. Innerboringen 14 går igjennom og er festet til en gjengedel 20 som er skrudd inn i huset 12. Denne gjengedel har skruegjenger tilpasset gjenger i den øvre del 22 av ytterboringen 16. Materialet som skal inkluderes i den hule fiber kan føres inn i dyseanordningen ved innerboringens 14 inngangsende 23. Innerboringen 14 går også gjennom en pakning 24 som hindrer fluidum i kanalen 18 i å strømme oppover og ut på toppen av huset. Pakningen 24 holdes på plass ved hjelp av en fjær 46. I husets nedre del går innerboringen 14 gjennom en paknings-føring 26 som er løsbart festet i huset 12 ved hjelp av en kompresjonskraft som tilveiebringes av et dysedeksel 28. Pakningsføringen 26 holder innerboringen 14 i innrettet tilstand under boringens utkjøring og inntrekking og har et eller flere hull som tjener til å føre fluidum i kanalen 18 inn i de ytre partier av kanalen 19. Dysedekselet 28 er løsbart fastgjort ved hjelp av fastgjøringsmidler 30, såsom skruer, bolter eller lignende. Dekselet er utformet slik at det danner en forlengelse av kanalen 18 mot dyseanordningens utløpsende 36. Som vist vil profilen til pakningsføringens 26 bunndel og dysedekselet 28 bestemme dimensjonene og formen til kanalen 19. Som vist i fig. 1 og 2 er kanalen 19 avviklet 45° like før den går sammen med boringen 14. Ytterboringen 18 er tilknyttet en fluidumkilde, for bruk under fremstillingen av hulfibermembranen. Tilknytningen skjer ved hjelp av en del 32, eksempelvis en konvensjonell luer-del. Som vist har delen 32 et rørformet innløp 34 hvorigjennom fluidum kan strømme inn i dyseanordningen og inn i kanalen 16. En pakning 33 sørger for fluidumtett innpassing og hindrer at fluidum kan strømme ut der. Utkjøringen og inntrekkingen av innerboringen 14 skjer ved å dreie en reguleringsdel 38. Denne reguleringsdel er tilknyttet gjengedelen 20 slik at det dannes en reguleringsenhet som kan skrus inn i eller ut i ytterboringen 16. Reguleringsenheten dreier seg som en enhet og vil da bevege innerboringen 14 opp eller ned, avhengig av dreieret-ningen. En pinne 42 er fastgjort til reguleringsdelen 38, og bevirker at de to komponentene kan dreie seg sammen. Pinnen kan naturligvis også være anordnet på komponenten 40. Selv om komponenten 40 dreier seg sammen med reguleringsdelen 38 vil den forbli i sitt anlegg mot huset, fordi den påvirkes av fjæren 44. Reproduserbarheten til utkjøringen eller tilbaketrekkingen mellom ekstruderinger bedres ved at det forefinnes en måleinnretning, såsom en Vernier-skala på delen 40. Utkjøringen og tilbaketrekkingen kan skje manuelt eller mekanisk, eventuelt med computerstyring (ikke vist).

I fig. 1 er innerboringen 14 vist i en mellomstilling mellom full utgjøring og full inntrekking. Fig. 2 viser innerboringen 14 fullt inntrukket.

Samtlige komponenter i dyseenheten, herunder også huset, er fremstilt av et organisk solvent-resistent materiale såsom rustfritt stpl, glass og Teflon, Delrin, eller polypropylen-polymerer. Pakningene, som må være kompatible med og ikke påvirkes i negativ grad av de benyttede solventer under ekstruderingen, er fortrinnsvis av Teflon-polymerer, men kan også være av materialer såsom polypropylen, nitrilpolymerer eller lignende.

Ved bruk av utstyret bli et fluidum, som skal danne den hule fibermembran, ved hjelp av en ikke vist pumpe bragt til å strømme inn i den ytre boring 16 og kanalen 18 gjennom delen 32 og så inn i kanalen 19 gjennom et eller flere av hullene i pakningsføringen 26. Hvilket fluidum som benyttes vil naturligvis være avhengig av den spesielle hulfiber-membran man ønsker. Egnede materialer for bruk som hulfiber-membran innbefatter konvensjonelle membrandannende materialer såsom termoplastiske polymerer, termoherdende polymerer, geler og hydrogeler. Spesifikke materialer som kan benyttes innbefatter cellulose, akryl-sampolymerer, polyvinylidene fluorider, polyuretan-isocyanater, alginater, polysulfoner, polyvinyl-alkoholer, polyakrylonitriler, og blandinger derav. Egnede kjernematerialer kan også benyttes for membranene. Selv om membran-materialet kan være en smelte, foretrekkes det å benytte en løsning. Egnede solventer for bruk i forbindelse med en slik løsning innbefatter vannløselige organiske solventer såsom dimetylacetamid, dimetylformamid, aceton, dimetylsulfoksid, N-metylpyrolidon, acetonitril, og blandinger derav, såvel som andre solventer såsom heksan, dietyleter, metylenklorid, og blandinger derav.

I mange tilfeller, men ikke i alle, vil hulfiberne som tilveiebringes ved hjelp av anordningen ifølge oppfinnelsen inneholde et kjernemateriale og/eller et middel såsom et medikament, et biologisk materiale såsom levende celler eller proteiner, eller andre lignende materialer som er dispergert deri. Kjernematerialet og/eller middelet er vanligvis i et fluid medium, vanligvis vann, for derved å danne en kjerne-materialblanding. Blandingen innbefatter ofte et eller flere kryssbindingsmidler, geldannere eller viskositetsøkende substanser. Andre materialer som kan forefinnes i kjernematerialblandingen innbefatter slike som Ficoll, salt-løsninger, etanol, vevkultur-media, serum og metanol. Kjernematerialblandingen kan også innbefatte biokompatible hydrogeler, som kan benyttes for å immobilisere celler eller danne vekstsubstrater. Spesifikke kjernematerialer kan være anioniske (alginater), kationiske (kollagen), amfoteriske (poly(fosfaten) eventuelt med ioniske sidekjeder) eller nøytrale (poly-(etylenoksider)). Alginatene kan være i flytende form eller kryssbundne etter ekstrudering, ved at CaCl2 tillates å diffundere inn i den flytende kjerne. Kjernematerialblandingen tilføres gjennom innerboringen 14. Membranmaterialet og kjernematerialblandingen møtes ved eller i nærheten av dysens utgangsende 36. Når det skal dannes tomme hulfibre tilføres et fluidum, eksempelvis vann, en solvent, eller en blanding derav, gjennom innerboringen 14. Kjernematerialblandingen inneholder således et fluidum og eventuelt et kjernemateriale, et middel, eller begge deler.

Ved å regulere innerboringens 14 stilling i forhold til dyseutgangsenden 36 kan man få kontroll med og i hovedsaken eliminere tilstopping av kanalene 18 og 19, særlig i dyse-dekseldelen. Tilstopping er et spesielt problem når membran-materialet er et høyviskøst eller sterkt presipiterende materiale, såsom en termoplastisk polymer i løsning. I visse tilfeller vil det under fibermembrandannelsen være ønskelig at membranmaterialet holdes i kontakt med kjernematerialblandingen så lenge som mulig inne i dyseanordningen og før de to materialer går ut gjennom dysen. Dette fordi man har funnet at en slik tldsforlengelse er gunstig med hensyn til styring av fluidumstrøm-orienteringen i dysen og i forbindelse med tilveiebringelsen av spesifikke veggdimensjoner og fiberveggmorfologier. Som følge herav vil det ofte foretrekkes å holde innerboringen 14 i en i hovedsaken fullt tilbaketrukket stilling for dermed å få forlenget kontakt før de to materialer går ut fra dysen. Tidlig og forlenget kontakt vil imidlertid bevirke tilstopping, særlig i dysedekselet, fordi fibermembran-materialet presipiterer og herder når det får kontakt med det vandige kjernemateriale. Dette vil vanligvis bremse materialstrømmen i kanalene 18 og 19 og bevirke tilstopping. Tilstoppingen kan imidlertid overvinnes med innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse ved å begynne formingen av hulfibermembranen med innerboringen 14 utkjørt slik at kjernematerialblandingen og membranmaterialet ikke møtes før de begge går ut fra dysen. Innerboringen kan så trekkes inn, i hovedsaken gradvis, for derved å øke kontakttiden mellom de to materialer før de går ut fra dysen. Vanligvis når faseinversjonen, dvs. overgangen fra væske til faststoff, begynner ved en spesifik lav hastighet, vil strømmen forbli i hovedsaken konstant selv når det hersker en forlenget kontakt mellom materialene. Strøm-ningsmengdene til de to materialene oppretholdes ved hjelp av eksterne (ikke viste) pumper. En slik teknikk for unngåelse av tilstopping foretrekkes fremfor tidligere kjente teknikker hvor det benyttes polymere solventer såsom dimentylsulfoksid (DMSO). I mange tilfeller, eksempelvis hvor det dreier seg om fremstilling av hulfibermembraner for bruk i det menneskelige legeme for administrering av medikamenter eller lignende, kan solventer såsom DMSO ikke benyttes, fordi de er giftige.

En annen fordel med anordningen ifølge oppfinnelsen er bruk av den utbyttbare pakningsføring 26 og dysedekselet 28. Ved å bytte ut dysedekslet med andre og/eller ved å bytte ut pakningsføringen med andre føringer, kan man endre størrelsen og formen til den ringformede kanal nær anordningens utgangsende, med tilhørende endring av den resulterende membran. I tillegg kan man endre strømningsretningen til membranmaterialet. Eksempelvis, som vist i fig. 1 og 2 kan strømnings-retningen i kanalen 18 i området 19 ha en vinkel på rundt 45° i forhold til materialets strømningsretning i innerboringen 14.Fig. 3a og 3b viser et deksel 28 og en pakningsføring 26 hvor strømningsretningen i kanalens 19 avsnitt 21 går 90° på den materialstrøm som kommer ut fra innerboringen 14. Andre dysedeksler og pakningsføringer vil gi andre strømnings-vinkler. Ved å endre den vinkel hvormed membranmaterialet får kontakt med kjernematerialblandingen, kan man endre membran-veggens morfologi. Ved å endre diameteren i kanalen 19, særlig i kanalavsnittet i dysedekselet 28, og/eller høyden 21, kan man endre membrantykkelsen. Dysedekselet i fig. 3a og 3b innbefatter en hylse 5 0 inne i dysedekselhuset 28. Denne dyse tjener til å redusere diameteren i kanalen 19, og lette utbyttingen av dyseplaten 52 for dermed å endre åpningsstørr-elsen, eller å påvirke fiberstørrelsen og/eller morfologien. Hylsen 50 tjener også til å overføre den kraft som oppstår når dysedekselets fastgjøringsmidler 30 strammes eller trekkes til. Når fastgjøringsmidlene 30 trekkes til vil både pakningsføringen 26 og en pakning 54 under platen 52 trykkes sammen, slik at de gir en effektiv tetning. Hylsen 50 avsluttes ved platen 52, som i hovedsaken holdes på plass mellom hylsen 50 og pakningen 54. Platen 52 kan også være fysisk bundet til hylsen 50. Platen 52 kan endre retningen, dvs. vinkelen til strømmen av membranmateriale, og ytterdia-meteren til den dannede membran.

Morfologien til fiberveggene i anisotrope membraner og dannelsen av trabeculae der kan påvirkes ved hjelp av dysen ifølge oppfinnelsen. Dannelsen av trabeculae er delvis et faseseparasjonsfenomen. I generelle termer er den polymer som benyttes for dannelsen av fiberveggen den sterkest ikke-polare komponent i totalsystemet, mens den solvent hvori polymeren er løst, er mer polær enn polymeren og er vannløse-lig. Under ekstruderingen vil vann eller vannkomponenten i kjernematerialblandingen i den indre boring få kontakt med det polymere/solvent-fiberdannende materiale når de to møter hverandre nær dyseåpningen. På dette sted kan vannet diffundere inn i polymeren og solvent/polymer/vann-blandingen vil da skille seg i solvent/polymer- og solvent/vann-faser. Solvent/vann-fasen danner et tomrom i polymeren. Den totale sum av disse tomrom resulterer i et trabeculært nettverk inne i fiberveggen.

Vanligvis vil hulfiber-trabeculaet være orientert perpendikulært på fiberveggen, slik det skjer når det benyttes et 45° deksel (som vist i fig. 1 og 2). Flere faktorer, såsom de relative strømningsmengder til de to materialer, kan varieres, og dette kan endre trabeculae-orienteringen. Foreliggende dyse representerer en ekstra innretning for endring og påvirkning av den trabeculære morfologi. Når det benyttes et 90° deksel og pakningsføring (som i fig. 3), så vil disse styre polymerens strømningsbane perpendikulært på strømmen fra den indre boring, slik at man kan anta at et tomrom- eller hulromdannelsen vil begynne når strømmen orienteres i denne retning. Den brå 90° retningsendring vil forvrenge formen til trabeculae, slik at vinkelen blir skrå eller parallell med fiberveggen, hvorved det dannes fibre som her benevnes som "Z-fibre".

Z-fibre har trabeculae inne i fiberveggen som er orientert i hovedsaken i lengderetningen i forhold til hverandre, er i hovedsaken forbundne med hverandre inne i fiberveggen, og er helt eller delvist integrert med utsiden til fiberen. I tillegg vil en Z-fiber ha en semipermeabel innerhud som begrenser fiberløpet og gir immunisolerende virkning. Z-fibre antas å være gunstigere enn andre fibermorfologier med hensyn til indusering og forsterkning av den kapillære innvekst i fiberveggene når fiberne benyttes som implanteringsmidler i levende dyr. Z-fibermorfologien antas ikke å være avhengig av membranens kjemiske komposisjon, dens dimensjoner eller komposisjonsstrømmen gjennom innerboringen.

Foreliggende dyse øker også i hovedsaken uniformiteten til de resulterende hulfibre fordi tradisjonelle ikke-inntrekkbare koaksiale dyser vil ha en tendens til å ha en i hovedsaken fri klaring i senterboringen, noe som gjør dem følsomme overfor strømningsirregulariteter i materialet i ytterboringen. Denne følsomhet manifesteres av bevegelsen til den sentrale boring, noe som under ekstruderingen vil føre til dannelse av irregulære, asymmetriske fibre. Pakningsføringen 26 i foreliggende dyse vil som følge av sin plassering nær innerboringens utmunning mininalisere senterboringens frie klaring og derfor gi en jevnere fiberpreparering. Paknings-føringen 26 vil også redusere behovet for gjentatt sentrering av innerboringen og muliggjør inntrekking og utkjøring av innerboringen uten spenningsendringer og konsentrisitets-endringer.

Fiberne som fremstilles ved hjelp av dysen ifølge oppfinnelsen kan være ikke-permeable, permeable, eller semipermeable. Fortrinnsvis dreier det seg om semipermeable fibre, som er nyttige som eller i filtreringsorganer, bioreaktorer, eller som celleinnkapslings-bærere.

Eksempel

Det etterfølgende eksempel demonstrerer dannelsen av en ufylt Z-fiber.

Dyseanordningen i fig. 3 ble benyttet med et 90° deksel og pakningsføring. Anordningen styrte strømningsbanen til den membrandannende polymer perpendikulært på strømmen fra innerboringen. Fibermembranen ble fremstilt av en støpe-løsning på 12,5 vekt-# poly(akrylonitril-vinylklorid)-sampolyer i dimetylsulfoksid. Innerboringen innehold destillert vann. Støpeløsningen ble pumpet med en hastighet på 1 ml/min. og vannet ble tilført med en hastighet på 5 ml/min. Dysen ble holdt i en avstand på 7 cm over et presipitasjonsbad som inneholdt 10 liter destillert vann ved omgivelsestemperatur og -trykk. Innerboringen var plassert i en avstand på ca. 0,5 til 3 mm, fortrinnsvis ca. 1 mm over dysens ytre spiss. De to løsninger ble pumpet samtidig gjennom dyseanordningen og den resulterende hulfiber ble samlet opp i presipitasjonsbadet.

Den resulterende fiber hadde de følgende dimensjoner: 1.000

-1.200 mikron ytteriameter og 80-100 mikron membranvegg-tykkelse. Fig. 4,5 og 6 viser tre skanderings-elektron-

mikrografier i forskjellige forstørrelsesgrader, og viser den longitudinelle trabeculære orientering av den resulterende Z-f iber.

Selv om den resulterende Z-fiber kan lades manuelt med celler for bruk ved indusering og forsterking av den kapillære innvekst i fiberveggene, vil det være en lettere teknikk for oppnåelse av samme resultat å bytte ut det destillerte vann i innerboringen med celler i et egnet vandig vekstmedium og krympe fibermembranen kort etter dens dannelse.

Claims

1. Dyseanordning (10) for bruk ved fremstilling av hulfiber-membraner, innbefattende et hus (12) og en utstrakt første røranordning (14) gjennom huset (12), hvilket hus danner en andre røranordning konsentrisk med i det minste en del av den første røranordning (14), slik at det derved dannes en ringformet kanal (18) mellom de to røranordninger, karakterisert ved at den første røranordning (14) er bevegbar i forhold til den andre røranordning slik at ved bruk av dyseanordningen kan den første røranordning trekkes tilbake og føres ut, idet videre den første og andre røranordning hver har en inngangs- (23,24) og en utgangsende, hvor utgangsenden til den andre røranordning innbefatter et deksel (28) som er løstagbart fra huset (12) og som muliggjør en endring av orienteringen til den ringformede kanal (18) i forhold til den første røranordning (14) ved bruk av ulike deksler.

2. Dyseanordning ifølge krav 1,karakterisert ved at de nevnte første og andre røranordninger er slik anordnet i forhold til hverandre at ved deres utgangsender vil den ringformede kanal (19) være perpendikulær på den første røranordning (14).

3. Dyseanordning ifølge krav 1,karakterisert ved at de nevnte første og andre røranordninger er slik anordnet i forhold til hverandre at ved deres utgangsender vil den ringformede kanal (19) være orientert med en vinkel på ca. 45° i forhold til den første røranordning (14).

4. Dyseanordning ifølge krav 1,karakterisert ved at den første røranordning (14) er et hult rør.

5 . Dyseanordning ifølge krav 1,karakterisert ved at den andre røranordning er et hulrom i huset (12).

6. Dyseanordning ifølge krav 1,karakterisert ved en føringsinnretning (26) for føring av den første røranordning (14) i huset (12).

7. Dyseanordning ifølge krav 6, karakterisert ved at første røranordning (14) går gjennom føringsinn-retningen (26).

8. Dyseanordning ifølge krav 6,karakterisert ved at føringsanordningen (26) er løstagbar fra huset (12).