NO300714B1 - Operatör-arbeidsstasjon med monitorbæremontasje - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en arbeidsstasjon omfattende en vegg som avgrenser et arbeidsområde, og minst én arbeidsflatemodul som er anbrakt nær opp til veggen og danner én eller flere sammenhengende arbeidsflater langs veggen, og en åpning som er dannet gjennom veggen i et forutbestemt forhold til arbeidsflatemodulen.

Etter hvert som bruken av datamaskiner og datamaskin-monitorer øker, blir det mer og mer nødvendig å forsyne opera-tørene med private eller halvprivate arbeidsstasjoner hvor opera-tørene er utstyrt med et skrivebord og en monitor som benyttes alene eller i forbindelse med en datamaskin.

Disse typer av arbeidsstasjoner omfatter ofte modul-enheter for å plassere så mange operatører som mulig i et gitt kontorrom for å maksimere plassutnyttelse. Med operatører som bruker mer og mer tid på arbeidsstasjoner av ovennevnte type, settes imidlertid deres komfort i fare på grunn av utilstrekkelig ergonomi. For eksempel, når en datamaskinmonitor inngår i arbeidsstasjonen, anbringer de fleste modularbeidsstasjons-utforminger monitoren på operatørens arbeidsflate, direkte innrettet med operatøren. Når imidlertid operatøren ønsker å beskjeftige seg med andre aktiviteter enn monitorbetraktning, såsom papirarbeid, lesing, etc, er den plass som er tilgjengelig for disse aktiviteter, ofte utilstrekkelig. Dessuten, da monitoren er plassert på operatørens arbeidsflate, må han vanligvis vippe skjermen oppover for å forbedre sin betraktnings innretting,

men oppovervipping av skjermen forårsaker blending fra overlig-gende belysning.

Vanlige arbeidsstasjonskonstruksjoner retter seg dessuten ikke mot de problemer som forårsakes av variasjoner i de personer som skal benytte arbeidsstasjonen. Spesielt varierer den mest effektive orientering av en monitor med hver persons høyde, høyden av hans stol, hans syn, etc., men vanlige konstruk-sjoner tilveiebringer ikke tilstrekkelig og lettvint omstilling av utstyr.

Andre problemer med konvensjonelle modularbeidssta-sjoner er at de ofte ikke kan romme ytterligere personell, at de ikke er tilstrekkelig fleksible til å tilpasses til forskjellige omgivelser, og ikke oppviser et ferdig, profesjonelt utseende. Videre er disse konvensjonelle arbeidsstasjoner ikke utformet for

å dekke eller romme det virvar som forårsakes av ledningsføringen

og kablene som kreves for datamaskinen, monitoren og annen tilknyttet elektronisk utrustning.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en arbeidsstasjon som gir operatøren et privat eller halvprivat område som er maksimert for ergonomi, men som likevel opptar forholdsvis lite plass.

Det er et ytterligere formål å tilveiebringe en arbeidsstasjon av den type som sørger for maksimal komfort for operatøren, og som likevel fremmer gruppeintegrasjon, kommunikasjon og problemløsing, samtidig som arbeidsstasjonen tillater monitoren å omstilles og beveges for å dekke behovene til forskjellige operatører.

Det er et ytterligere formål å tilveiebringe en arbeidsstasjon som tillater monitoren å ha fire frihetsgrader.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt en arbeidsstasjon av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den omfatter en husanordning for opptakelse av en videomonitor, og en bæremontasje som er anbrakt i åpningen for montering av husanordningen i åpningen, idet bæremontasjen gir monitoren minst to frihetsgrader.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et perspektivriss av en arbeidsstasjon ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et forstørret riss etter linjen 2-2 på fig. 1, fig. 3 viser et forstørret, delvis bortbrutt riss av monitorbæremontasjen i arbeidsstasjonen på fig. 1, fig. 4 viser et perspektivriss av en alternativ utførelse av arbeidsstasjonen på fig. 1, fig. 5 viser et forstørret riss av monitorbæremontasjen i arbeidsstasjonen på fig. 4, fig. 6 viser et forstørret, delvis bortbrutt riss av monitorbæremontasjen på fig. 5, fig. 7 viser et forstørret tverrsnittsriss etter linjen 7-7 på fig. 6, og fig. 8 viser et forstørret, delvis bortbrutt riss av monitoren på fig. 4.

Fig. 1 viser en operatørarbeidsstasjon 8 som omfatter særtrekk ifølge oppfinnelsen og omfatter to perpendikulære vegger 10 og 12 som strekker seg fra gulvet i bygningen opp til taket, eller til en forutbestemt høyde under takhøyden. Veggene 10 og

12 kan være permanent installert eller kan være "modulære", dvs., frittstående og raske å montere og demontere. I hvert tilfelle er veggene 10 og 12 hule for å sette dem i stand til å inneholde indre komponenter eller deler, slik det skal beskrives.

Som et eksempel inneholder arbeidsstasjonen 8 tre arbeidsflater, eller skrivebordsmoduler, 14, 16 og 18, idet modulen 14 strekker seg nær veggen 10, modulen 16 strekker seg nær veggen 12 og modulen 18 strekker seg nær det hjørne som er dannet av begge vegger. De respektive ender av hjørneskrive-bordsmodulen 18 er beliggende nær de tilsvarende ender av henholdsvis skrivebordsmodulen 14 og skrivebordsmodulen 16.

Skrivebordsmodulen 14 har et rett sideparti 14a som vender mot veggen 10, og to rette endepartier 14b og 14c som strekker seg vinkelrett på sidepartiet 14a. Den andre side av modulen 14 er uregelmessig av form og er dannet av et forholdsvis gradvis buet parti 14d som strekker seg fra sidepartiet 14b, og et forholdsvis plutselig buet parti 14e som strekker seg fra det buede parti 14d til det andre endeparti 14c. Overgangen fra det gradvis buede parti 14d til det plutselig buede parti 14e opptrer omtrent midtveis mellom endepartiene 14b og 14c. Som et resultat har skrivebordsmodulen 14 minimal bredde nær sine endepartier 14b og 14c, og maksimal bredde omtrent midtveis mellom sine endepartier 14b og 14c.

Skrivebordsmodulen 14 er konstruert for en høyrehendt operatør som normalt ville sitte nær det gradvis buede parti 14d og vende seg i en retning som er angitt ved pilen A. Dette gjør det mulig for modulen 14 å være dimensjonert slik at operatøren befinner seg på optimal betraktningsavstand fra monitoren (omtalt nedenfor), men likevel har rikelig benplass og skriveoverflate som følge av den økede modulbredde som kommer av de buede partier 14d og 14e. Det vil innses at en skrivebordsmodul som likner på modulen 14, kan være utformet for en venstrehendt operatør, i hvilket tilfelle den ville være et speilbilde av modulen 14, og at flere skrivebordsmoduler 14 kan være forbundet i ende-mot-ende-forhold langs veggen 10, som vist med de stiplede linjer.

Skrivebordsmodulen 16 er en "frittstående" modul og er som sådan konstruert for å danne endemodulen av en rekke moduler innbefattet den rekke som er vist på fig. 1. Modulen 16 omfatter et rett sideparti 16a som vender mot veggen 12, og et rett endeparti 16b som strekker seg vinkelrett på sidepartiet 16a. Den andre side av modulen 16 omfatter et forholdsvis gradvis buet parti 16c som strekker seg fra sidepartiet 16a, og et forholdsvis plutselig buet parti 16d som strekker seg fra det buede parti 16c. Det buede parti 16d er avrundet for også å danne det andre endeparti av modulen 16, og gir således et avsluttet utseende. Modulen 16 er derfor ikke utformet for å være innkoplet mellom andre moduler, men kan enten stå alene eller danne endemodulen av en rekke. Modulen 16 er også konstruert for en høyrehendt operatør som ville sitte nær det buede parti 16c og normalt vende seg i en retning som er angitt ved pilen B. Et speilbilde av modulen 16 kunne også være plassert langs veggen 10 og nær enden 14b av modulen 14, og kunne også være representert ved de stiplede linjer på fig. 1, eller ved den tilsvarende ende av den fjerneste modul 14 dersom flere moduler 14 er plassert nær veggen 10.

Hjørnemodulen 18 omfatter et ryggparti 18a som vender mot veggen 10, et ryggparti 18b som strekker seg vinkelrett på ryggpartiet 18a og vender mot veggen 12, et endeparti 18c som strekker seg vinkelrett på ryggpartiet 18a, et endeparti 18d som strekker seg vinkelrett på ryggpartiet 18b, og et konkavt buet parti 18e som strekker seg mellom endepartiene 18c og 18d. Hjørnemodulens 18 endeparti 18c er anbrakt nær endepartiet 14c av modulen 14, og endepartiet 18d er anbrakt nær endepartiet 16b av modulen 16. Det vil innses at én eller flere moduler 14 kan være plassert mellom modulene 16 og 18 for å danne ytterligere stasjoner langs veggen 12.

To pilarer eller søyler 20 og 22 strekker seg fra de nedre overflater av modulene 14 hhv. 16 og understøtter modulene i en hevet stilling. Søylen 22 er nærmere vist på fig. 2 og omfatter en ytre sylinder 24 som inneholder enten en elektrisk motor eller en liknende manuell påvirkningsanordning (ikke vist) og et stempel 26 som er teleskopisk montert i sylinderen 24 for resiprokerende bevegelse i en aksial retning på konvensjonell måte. Den øvre ende av stempelet 26 ligger an mot (og kan være festet til) det sentrale parti av skrivebordsmodulens 16 nedre overflate. En U-formet brakett eller vinkelstøtte 28 (delvis vist) strekker seg rundt det øvre endeparti av sylinderen 24 og er festet på vilkårlig konvensjonell måte til veggen 12. Igangsetting av motoren kan således heve eller senke skrivebordsmodulen 16. Da søylen 20 er identisk med søylen 22, vil den ikke

bli nærmere beskrevet.

Søylene 20 og 22 strekker seg gjennom fotstykker 28a hhv. 28b som hviler på gulvet, tilveiebringer understøttelse for søylene og dekker den elektriske ledningsføring og kabler (ikke vist) som strekker seg fra søylene.

Man vil forstå at hjørnemodulen 18 er understøttet av vinkelstøtter eller liknende (ikke vist) som er festet til veggene 10 og 12. Alternativt kunne modulen 18 være understøttet av en søyle som er identisk med søylene 20 og 22.

Som vist på fig. 1, er to rektangulære åpninger 10a og 12a anordnet i veggene 10 hhv. 12 og opptar respektive monitorer 30a og 30b. Monitorene 30a og 30b er montert for svingende og resiprokerende bevegelse i forhold til åpningene 10a og 10b, slik som bedre vist på fig. 3 i forbindelse med monitoren 30a. Mer spesielt er en vertikal bæremontasje 32 montert inne i den hule vegg 10 som ikke er vist på fig. 3 med henblikk på bekvem presentasjon. Bæremontasjen 32 omfatter en nedre stang 34 som hviler på en nedre ramme 36 av veggen 10, og en sylindrisk, elektrisk motor 38 som er montert over stangen 34 og festet til denne på vilkårlig konvensjonell måte. En ytre sylinder 40 strekker seg over motoren 38 og opptar en teleskoperende indre stang 42 hvis øvre ende er i inngrep med et deksel 44 som er i inngrep med bygningens tak.

Motoren 38 arbeider på konvensjonell måte for å resiprokere en drivdel eller liknende (ikke vist) i en aksial retning. Drivdelen danner inngrep med den nedre ende av sylinderen 40 for å overføre denne resiprokerende bevegelse til sylinderen som således resiprokerer (går frem og tilbake) i forhold til den faste indre stang 44. Sylinderen 40 er roterbar i forhold til den indre stang 42 av grunner som skal beskrives.

Det er anordnet et bur eller hus 50 som opptar monitoren 30a og består av en øvre plate 50a, en nedre plate 50b og en konturert eller formet bakvegg 50c av hvilken et parti er perforert. Ytterligere støttestruktur, omfattende to endestøtter 50d og 50e og et antall atskilte stenger 50f som strekker seg mellom platene 50a og 50b, understøtter platene 50a og 50b og veggen 50c på ovennevnte måte.

Huset 50 er montert til sylinderen 40 ved hjelp av kragestøtter 52a og 52b som strekker seg rundt sylinderen 40 og på vilkårlig konvensjonell måte er forbundet med de øvre og nedre plater 50a hhv. 50b av huset 50. Støttene 52a og 52b er fastgjort rundt sylinderen 40, slik at de roterer sammen med sylinderen 40

i forhold til stangen 42, og således setter huset 50, og derfor monitoren 30a, i stand til å svinge om bæremontasjens 32 vertikale akse. Som et resultat kan vinkelplasseringen av monitoren 30a innstilles i forhold til veggen 10, idet den formede bakvegg 50c tillater denne bevegelse over en ganske stor vinkel. Videre bevirker igangsetting av motoren 38 heving eller senking

av sylinderen 40 og derfor av huset 50 for å gjøre det mulig å innstille høyden av monitoren 30a.

En innfatning eller kantingsanordning 54 strekker seg

fra hver kant av monitoren 30a for å dekke mellomrommet mellom monitoren og veggoverflåtene som avgrenser åpningen 10a. Det skal bemerkes at innfatningen 54 også tilveiebringer en bekvem konstruksjon for å gripes av operatøren for å svinge huset 50, og dermed monitoren 30a, om bæremontasjen 32 slik som beskrevet ovenfor. Det skal bemerkes at det buede parti 14e av skrivebordsmodulen 14 ligger i et plan som står i hovedsaken vinkelrett på veggen 12 og inneholder bæremontasjen 32.

Da et hus som er identisk med huset 50, bærer monitoren

30b i åpningen 12a på identisk måte, vil det ikke bli beskrevet.

Horisontale kanaler 56a og 56b er montert i veggene 10

hhv. 12 på det tilnærmede nivå av skrivebordsmodulene 14, 16 og 18 og avgrenser rom for opptakelse av elektriske ledninger, kabler., etc, som strekker seg fra den elektriske motor i søylen 20, motoren 38 og monitoren 30a. Kanalene 56a og 56b har frontplater for å dekke ledningene og kablene, hvilke plater er forsynt med åpninger for å tillate ledningene og kablene å innføres i og strekke seg fra kanalene. Selv om det ikke er vist på tegningene, vil det innses at en vertikal kanal kunne være anordnet i veggene 10 og 12 etter behov. En koplingsboks 58 (fig.

3) er montert på kanalen 56 for å lette de forskjellige elektriske tilkoplinger på konvensjonell måte. I denne sammenheng kan forskjellige utskjæringer være anordnet gjennom skrivebordsmodulene 14, 16 og 18 for strekking av ledninger og kabler, idet eksempler er vist ved hjelp av henvisningstallene 14f og 14g på

fig- 1.

Hjelpeutrustning kan være montert på skrivebordsmodulene 14, 16 og 18. For eksempel er en dreibar konsollmontasje 60 montert på vilkårlig konvensjonell måte til skrivebordsmodulen 14 for understøttelse av en hjelpemonitor, et display eller liknende.

Det er anordnet en fjernstyringsanordning 62 som hviler på skrivebordsmodulen 14 og er elektrisk forbundet med motoren i søylen 20 og motoren 38 for å heve og senke henholdsvis skrivebordsmodulen 14 og monitoren 30a.

Ved bruk sitter operatøren ved skrivebordsmodulen 14 i en stol eller liknende (ikke vist) som vanligvis vender i en retning som er angitt ved pilen A på fig. 1. Partiet med utvidet bredde som er avgrenset av de buede partier 14d og 14e, tilveiebringer rikelig benplass og oppviser en forholdsvis stor overflate for skriving, betjening av et tastbord, etc, eller for medarbeidere for å konferere på arbeidsstasjonen. Vinkelstil-lingen av monitoren 30a kan innstilles slik det er nødvendig for operatørens betraktningskomfort eller for gruppebetraktning, og høyden av modulen 14 og monitoren 30a kan justeres ved hjelp av f jernstyringsanordningen 62. En annen operatør kan selvsagt sitte ved modulen 16, idet han vanligvis vender seg i en retning som er angitt ved pilen B på fig. 1, og monitoren 30b kan innstilles på samme måte som omtalt ovenfor. Hjørnemodulen 16 kan gi plass for en annen operatør, og en annen monitor kunne være anordnet i det hjørne som er dannet av veggene 10 og 12, og montert på samme måte som omtalt ovenfor. Alternativt kan hjørnemodulen benyttes som en skriveflate, for lagring, for hjelpeutrustning eller liknende, etter behov.

Det vil innses at andre kontorkomponenter lettvint kan integreres i arbeidsstasjonen ifølge oppfinnelsen, såsom avtakbare hyller, avtakbare permer, skufflager, integrert arkivlager, skriverkort, bord og ergonomiske arbeidsstasjons-plattformer.

Den viste arbeidsstasjon har således flere fordeler. For eksempel er den maksimert for ergonomi, men opptar likevel en forholdsvis liten plass. Den tilveiebringer et tilstrekkelig, sammenhengende arbeidsflateareal samtidig som den tillater be-traktning av en datamaskinmonitor på optimal avstand. Den tilveiebringer én eller flere monitorer for et antall operatører samtidig som den tillater konferering etter behov. De spesielle. buede flater av skrivebordsmodulene minimerer plassbehov, men sørger likevel for tilstrekkelige arbeidsflater og benplass. Arbeidsstasjonen kan anordnes i en mangfoldighet av konfigura-sjoner, og kan lettvint tilpasses til forskjellige veggarrange-menter. Den gir et formfullendt utseende samtidig som den eliminerer virvaret av ledninger og kabler. Den sørger for maksimal komfort for operatøren, men fremmer likevel gruppeintegrasjon, kommunikasjon og problemløsing.

En annen utførelse av operatørarbeidsstasjonen ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 4 og er generelt betegnet med henvisningstallet 64. Arbeidsstasjonen 64 omfatter en vegg 66 som strekker seg fra bygningens gulv opp til taket, eller til en forutbestemt høyde under takhøyden, i hvilket tilfelle veggen 66 er støttet av endestøtter 68a og 68b. Veggen 66 kan være permanent installert eller kan være "modulær", dvs. frittstående og rask å montere og demontere. I ethvert tilfelle er veggen 66 hul for å sette den i stand til å inneholde indre komponenter, slik det skal beskrives. Det vil innses at vegger som likner på veggen 66, kan plasseres i et ende-mot-ende- eller vinkelrett forhold til veggen 66, for å danne sammensatte operatørarbeids-stasj oner.

Arbeidsstasjonen 66 omfatter en arbeidsflate eller skrivebordsmodul 70 som strekker seg vinkelrett på og nær opp til veggen 66. Skrivebordsmodulen 70 har et rett sideparti 70a som vender mot veggen 66, og to rette endepartier 70b og 70c som strekker seg vinkelrett på sidepartiet 70a. Den andre side av modulen 70 er uregelmessig av form og er dannet av et forholdsvis plutselig buet parti 70d som strekker seg fra sidepartiet 70b, og et forholdsvis gradvis buet parti 70e som strekker seg mellom det buede parti 70d og det andre endeparti 70c. Overgangen fra det plutselig buede parti 70d til det gradvis buede parti 70e opptrer omtrent midtveis mellom endepartiene 70b og 70c. Som et resultat har skrivebordsmodulen 70 minimal bredde nær sine endepartier 70b og 70c, og maksimal bredde omtrent midtveis mellom sine endepartier 70b og 70c.

Skrivebordsmodulen 70 er konstruert for en venstrehendt operatør som normalt ville sitte nær det gradvis buede parti 70e og vende seg i en retning som er angitt ved pilen C. Dette setter modulen 70 i stand til å dimensjoneres slik at operatøren befinner seg på optimal betraktningsavstand fra monitoren (omtalt nedenfor), men likevel har rikelig benplass og skriveflate som følge av den økte modulbredde som kommer av det buede parti 70d. Det vil innses at en skrivébordsmodul som likner på modulen 70, kan være konstruert for en høyrehendt operatør, i hvilket tilfelle den ville være et speilbilde av modulen 70 (som vist på fig. 1), og at et antall skrivebordsmoduler 70 kan være forbundet i ende-mot-ende-forhold. Det innses videre at skrivebordsmodulen 70 kunne være konstruert som en "frittstående" modul hvor endepartiene 70b og 70c kunne være buet for å gi modulen 70 et avsluttet utseende.

Et horisontalt panel eller felt 71 er montert i veggen 66 like over nivået for skrivebordsmodulen 70 og omfatter gummiringer 71a for gjennomføring av elektriske ledninger, kabler, etc. gjennom veggen 66 til eller fra modulen 70. Feltet 71 inneholder også innlegg for montering av hyller eller annet tilleggsutstyr i veggen 66. Selv om det ikke er vist på tegningene, vil det innses at ytterligere horisontale eller vertikale felter som likner på feltet 71, kunne være anordnet i veggen 66 etter behov.

En pilar eller søyle 72 strekker seg fra modulens 70 nedre overflate og understøtter modulen i en hevet stilling. Søylen 70 kan være utstyrt med enten en elektrisk eller manuelt påvirket anordning (slik som den som er vist på fig. 1) som tillater operatøren å innstille høyden av modulen 70 til et ønsket, nivå. Søylen 72 strekker seg gjennom et fotstykke 74 som hviler på gulvet, tilveiebringer understøttelse for søylen og dekker den elektriske ledningsføring og (eventuelle) kabler som strekker seg fra søylen.

Som vist på fig. 4, er en rektangulær åpning 66a anordnet i veggen 66 og opptar en videomonitor 76 som er anbrakt i et monitorhus, eller bur, 78. Monitoren 76 og huset 78 er spesielt montert eller lagret i åpningen 66a for å tilveiebringe fire frihetsgrader til monitoren 76 i forhold til åpningen 66a. Mer spesielt er huset 78 lagret i forhold til veggen 66 og åpningen 66a for å tillate monitoren 76 å beveges horisontalt inn i og ut av åpningen 66a, vertikalt opp og ned i åpningen 66a, rotasjonsmessig om en horisontal akse i planet for veggen 66 og rotasjonsmessig om en vertikal akse i planet for veggen 66.

Huset 78 består av to sidestøtter 78a og 78b, en rektangulær, øvre plate 78c, en nedre plate 78d (fig. 6) og en bakre plate eller ryggplate (ikke vist), idet de øvre, nedre og bakre plater er perforert for å tilveiebringe luftkjøling for monitoren 76. Som vist på fig. 4, omfatter frontpartiene av sidestøttene 78a og 78b utadragende skuldre som danner en fordypning 82 hvis formål skal beskrives nedenfor.

Huset 78, og spesielt den nedre plate 78d, er montert

på en bæremontasje 80, som vist på fig. 5 og 6. Bæremontasjen 80 omfatter to L-formede sideskinner 84a og 84b som er stivt festet i partier av veggen 66 som avgrenser åpningen 66a. Sideskinnene 84a og 84b kan være festet til veggen 66 på vilkårlig kjent måte,

for eksempel ved hjelp av et antall skruer eller bolter 86 som

vist på tegningene. Hver av sideskinnene 84a og 84b strekker seg over høyden av åpningen 66a, idet det nedre parti av hver under åpningen er forsenket inn i veggen 66.

En rektangulær, hul støttestang 88 danner inngrep med

og er glidbart anordnet mellom sideskinnene 84a og 84b, for vertikal bevegelse i åpningen 66a. Mer spesielt er to spor 88a og 88b dannet i de respektive ender av stangen 88 som opptar sideskinnene 84a hhv. 84b, for å lede stangen 88 oppover og nedover i forhold til sideskinnene, slik det er omtalt nedenfor.

Stangen 88, og de komponenter som den understøtter innbefattet monitoren 76 (som omtalt nedenfor), er avbalansert på hvilken som helst kjent måte for å holde bæremontasjen 80 i statisk likevekt. Som et eksempel, og som vist på fig. 5, er vaiere 90a og 90b festet til oversiden av stangen 88 nær henholdsvis dens venstre og høyre ender, og strekker seg oppover i åpningen 66a. Nær toppen av åpningen 66a går vaierne 90a og 90b i en sløyfe over trinser 92a og 92b, hvoretter de beveger seg nedover inne i veggen 66 hvor de er forbundet med motvekter (ikke vist).

I en foretrukket utførelse er bæremontasjen 80 utbalansert ved hjelp av en fjærmontasje 94 som er inneholdt i stangen 88 som vist på fig. 7. Fjærmontasjen 94 består i det vesentlige av en fjær 96 som holdes i spenn ved hjelp av en kamskive 98 og et trinsesystem 100. Mer spesielt er to vaiere 102a og 102b (som svarer til vaierne 90a og 90b) ført rundt og festet til en trinse 104 som inneholder kamskiven 98. Fra trinsen 104 går vaierne 102a og 102b i sløyfe rundt trinsesystemet 100 og strekker seg oppover gjennom hullene 88c hhv. 88d i stangens 88 overside. Vaierne 102a og 102b fortsetter oppover gjennom åpningen 66a og er festet til veggpartiet som avgrenser dens øvre ende (ikke vist). En vaier 106 som er innkoplet mellom kamskiven 98 og fjæren 96, øker spenningen på fjæren 96 etter hvert som kamskiven trekkes av vaierne 102a og 102b, slik som når stangen 88 nedsenkes i åpningen 66a. Omvendt, når stangen 88 heves i åpningen 66a, absorberes slakken som frembringes i vaierne 102a og 102b, ved hjelp av avspenningen av fjæren 96. Således opprettholdes bæremontasjen 80 i statisk likevekt.

En snekkefortanning 108 er anordnet inne i stangen 88 for i begynnelsen å innstille spenningen eller strekket i fjæren 96 til det nødvendige nivå for å oppnå statisk likevekt. Snekkefortanningen består av et snekkehjul 110 som er dreibart fastgjort i stangen 88 og forbundet med fjæren 96 ved hjelp av en vaier 112. En snekkeskrue 114 som strekker seg gjennom og er i inngrep i et hull i stangens 88 overside, er i inngrep med snekkehjulet 110 og driver snekkehjulet for enten å øke eller redusere spenningen i fjæren 96, slik det kunne være nødvendig for i begynnelsen å innstille, eller etterstille, fjærmontasjen 94. Snekkeskruen 114 har et hode 114a som strekker seg over stangens 88 overside for manuelt inngrep.

Idet det henvises tilbake til fig. 5 og 6, er det til stangens 88 overside festet to vertikale ledestolper 116a og 116b som strekker seg oppover fra denne og hvis formål er beskrevet nedenfor. Til stangens 88 overside er det mellom stolpene 116a og 116b anordnet to innbyrdes atskilte, horisontale føringer 118a og 118b som er innrettet vinkelrett på stangen 88, idet hver føring rommer et sylindrisk rullelager (ikke vist) for opptakelse av stenger 120a og 120b som er festet til en rektangulær plate 122.

Stengene 120a og 120b er stivt festet til platen 122 på hvilken som helst konvensjonell måte, og er i en foretrukket ut-førelse festet til platen 122 ved hjelp av skruer 124. To stoppskiver, av hvilke den ene er betegnet med henvisningstallet 126a, er festet til endene av stengene 120a hhv. 120b og danner inngrep med føringene 118a hhv. 118b når platen 122 vandrer fra baksiden til fronten som vist på fig. 6, for å hindre ytterligere

bevegelse av platen 122 og frigjøring av stengene 120a og 120b.

Et hull 122a er anordnet i platen 122 for opptakelse av

en skrue 128. En gaffelbenformet dreieplate 130 er dreibart festet til platen 122 via skruen 128. Dreieplaten 130 har en rett forkant 130a og en kortere, rett bakkant 130b, idet begge er parallelle med stangen eller staven 88. For- og bakkantene 130a og 130b er forbundet av uregelmessig formede sidekanter 130c og 130d av hvilke hver er dannet av et forholdsvis rett parti som strekker seg vinkelrett fra forkanten 130a, og et buet parti som strekker seg fra det rette parti til bakkanten 130b. Som et resultat har dreieplaten 130 maksimal bredde nær sin forkant 130a og minimal bredde nær sin bakkant 130b.

Skruen er i inngrep i et hull 130e som er anbrakt i dreieplaten 130, og tillater dermed dreieplaten 130 å dreie i forhold til platen 122 om skruen 128. Dreining av dreieplaten 130

er imidlertid begrenset av søylene 116a og 116b når disse danner inngrep med sidekantene 130c hhv. 130d. Som følge av krumningen av sidekantene 130c og 130d er den grad av dreining som tilbys dreieplaten 130, styrt av den relative posisjon av dreieplaten 130 i forhold til stolpene 116a og 116b, slik som beskrevet nedenfor.

Som vist på fig. 6, er husets 78 nedre plate 78d dreibart festet til dreieplaten 130, og således til platen 122,

via skruen 128. Skruen 128 griper inn i et hull 132 i den nedre plate 78d, hvilket hull er innrettet med hullene 130e og 122a i henholdsvis dreieplaten 130 og platen 122.

Idet det nå henvises til fig. 8, er det der vist en firesidet, i hovedsaken rektangulær "lukker" eller ramme 134 for på sikker måte å danne inngrep med monitoren 76 på konvensjonell måte, idet monitoren 76 for lettvint fremstilling ikke er vist på figuren. Rammen 134 har rette, vertikalt forløpende sidefelter 134a og 134b som hvert i sitt sentrum har et hull som definerer en horisontal linje D. Sidefeltene 134a og 134b er forbundet ved hjelp av øvre og nedre felter 134c og 134d som er svakt bueformet idet linjen D er feltenes senterlinje, av grunner som skal omtales nedenfor.

Rammen 134 er festet i fordypningen 82 som er dannet av skuldrene av husets 78 sidestøtter 78a og 78b, ved hjelp av tapper 136a og 136b som strekker seg fra sidef el tene 134a og 134b gjennom innrettede åpninger i sidestøttene 78a hhv- 78b. Dette tillater svingende bevegelse av rammen 134, og således av monitoren 76, om linjen D, slik at de øvre og nedre felter 134c hhv. 134d danner inngrep med husets 78 øvre og nedre plater 78c og 78d i en friksjonspasning. Som følge av krumningen av de øvre og nedre felter 134c og 134d kan rammen 134 dreies om linjen D, og dermed vippe monitoren 76 ved å overvinne den statiske friksjon mellom de øvre og nedre plater 78c og 78d og de øvre og nedre felter 134c og 134d. Som følge av krumningen av de øvre og nedre felter 134c og 134d forblir de i konstant inngrep med de øvre og nedre plater 78a og 78b.

En innfatning, eller kantingsanordning, 138 strekker seg fra rammens 134 forkant for delvis å dekke mellomrommet mellom monitoren 76 og de veggflater som avgrenser åpningen 66a. Det skal bemerkes at innfatningen 138 også tilveiebringer en passende konstruksjon for å gripes av operatøren for å bevege monitoren 76 i de fire frihetsgrader som tilveiebringes av bæremontasjen 80 ifølge oppfinnelsen.

Den alternative operatørarbeidsstasjon 64 virker på samme måte som operatørarbeidsstasjonen 8 ifølge den foregående utførelse, med det tilføyde trekk at operatøren er i stand til å innstille monitorens posisjon med fire frihetsgrader. Spesielt sitter operatøren ved skrivebordsmodulen 70 i en stol eller liknende (ikke vist) som vanligvis vender i en retning som er angitt ved pilen C på fig. 4. Det forstørrede breddeparti som er avgrenset av det buede parti 70d, tilveiebringer rikelig benplass og oppviser en forholdsvis stor flate for skriving, betjening av et tastbord, etc, eller for medarbeidere for å konferere på arbeidsstasjonen. Operatøren kan innstille høyden av modulen 70 etter eget ønske.

Bæremontasjen 80 ifølge den foreliggende utførelse tillater således operatøren å innstille monitoren 76 horisontalt inn i og ut av åpningen 66a, vertikalt opp og ned i åpningen 66a, rotasjonsmessig om en horisontal akse i planet for veggen 66, og rotasjonsmessig om en vertikal akse i planet for veggen 66.

Operatøren kan innstille monitoren 76 i hvilken som helst av disse retninger ved ganske enkelt å gripe eller skyve innfatningen 138 i den ønskede retning. Spesielt, for å bevege monitoren 76 vertikalt, trenger operatøren bare å skyve innfatningen 138 svakt enten oppover eller nedover for å overvinne den statiske friksjon mellom stangen 88 og sideskinnene 84a og 84b, da vekten av monitoren 76 og bæremontasjen 80 er utbalansert ved hjelp av motvektene eller f jærmontasjen 94. På grunn av dette motvektsystem vil monitoren 76 forbli i den høyde i hvilken operatøren frigjør innfatningen 138.

For å bevege monitoren 76 horisontalt inn i og ut av åpningen 66a, trenger operatøren bare å skyve eller trekke innfatningen 138 enten mot eller bort fra veggen 66, for derved å bringe platens 122 stenger 120a og 120b til å gli i føringene 118a hhv. 118b. Huset 78 er hindret fra å gli ut av bæremontasjen 80 og ned på modulen 70 ved inngrepet av stoppskivene 126a og 126b mot føringene 118a og 118b. Huset 78 er hindret fra å gli bakover og ut av bæremontasjen 80 ved inngrepet av innfatningen 138 mot veggen 66.

For å dreie monitoren 76 om sin vertikale akse, trenger operatøren bare å skyve eller trekke innfatningen 138 om denne akse, for derved å bringe dreieplaten 130, og dermed huset 78, til å dreie om skruen 128 i forhold til åpningen 66a. Monitoren er hindret fra å treffe de partier av veggen 66 som avgrenser åpningen 66a, som følge av inngrepet mellom dreieplatens 130 sidekanter 130c og 130d og stolpene 116a hhv. 116b. Sidekantene 130c og 130d er formet for å tillate monitoren å dreie nesten 90° når monitoren 76 er fullstendig uttrukket horisontalt bort fra åpningen 66a, da enten stolpen 116a eller stolpen 116b i denne stilling vil danne inngrep med dreieplaten 130 ved dens minimale bredde. Dersom imidlertid monitoren 76 dreies altfor mye slik at den vil treffe veggen 66 når monitoren 76 skyves tilbake inn i åpningen 66a, vil enten stolpen 116a eller stolpen 116b vandre langs siden av dreieplaten 130 i inngrep med denne, slik at dreieplaten tvinges til å dreie slik at monitorskjermen er nesten parallell med veggen 66 når monitoren 76 går inn i åpningen 66a.

Til slutt, for å vippe monitorens 76 skjerm opp eller ned, trenger operatøren bare å skyve opp eller trekke ned på innfatningen 138, for derved å bringe rammen 134 til å dreie i forhold til huset 78 og dermed åpningen 66a. Da rammens 134 øvre og nedre felter 134c og 134d forblir i konstant friksjonsinngrep med husets 78 øvre og nedre plater 78c og 78d, vil monitorens vippeorientering forbli fiksert i den stilling i hvilken opera-

tøren frigjør innfatningen 138.

Ved siden av å ha fordelene ved den foregående ut-førelse, tillater operatørarbeidsstasjonen 64 med bæremontasjen 80 en operatør å innstille monitoren i dens mest effektive stilling som følge av dens forbedrede innstillbarhet. Operatøren kan bringe monitoren nærmere seg selv ved å trekke den ut fra veggen 66 eller omvendt. Han kan redusere blending på monitorens skjerm ved å vippe monitoren slik at skjermen er vertikal eller vippet svakt nedover. Han kan bevege monitoren opp eller ned avhengig av sitt synsnivå. Da videre all bevegelse av monitoren 76 utføres manuelt, er det mindre sjanse for at operatøren vil klemme en finger eller en annen gjenstand alvorlig mellom innfatningen 138 og veggen 66, slik det er mulig med motordrevet påvirkning.

Det vil også innses at ytterligere variasjoner kan

gjøres ved den foreliggende oppfinnelse uten å avvike fra oppfin-nelsens ramme. For eksempel kan hvilken som helst annen type be-traktningsskjerm enn en videomonitor være anordnet i huset 50 eller 78. Videre kan veggene være anordnet for å avgrense et fullstendig innelukket område som kan være lydisolert etter

behov, veggene kan være oppdelt i mindre vegger, og ytterligere monitorer kan være montert i veggene. Videre kan avbalanseringen av bæremontasjen 80 oppnås ved hjelp av støtdempere eller et annet hydraulisk system.

Claims (17)

1. Arbeidsstasjon omfattende en vegg (10; 66) som avgrenser et arbeidsområde, og minst én arbeidsflatemodul (14; 70) som er anbrakt nær opp til veggen (10; 66) og danner én eller flere sammenhengende arbeidsflater langs veggen (10; 66), og en åpning (10a; 66a) som er dannet gjennom veggen (10; 66) i et forutbestemt forhold til arbeidsflatemodulen (14; 70), KARAK-

TERISERT VED at den omfatter en husanordning (50; 78) for opptakelse av en videomonitor (30a; 76), og en bæremontasje (32;

80) som er anbrakt i åpningen (10a; 66a) for montering av husanordningen (50; 78) i åpningen, idet bæremontasjen (32; 80) gir monitoren (30a; 76) minst to frihetsgrader.

2. Arbeidsstasjon ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at bæremontasjen (32; 80) omfatter en anordning for å gjøre det mulig for monitoren (30a; 76) å heves og senkes parallelt med den nevnte vegg (10; 66), for å justere monitorens vertikale stilling i forhold til arbeidsflatemodulen (14; 70).

3. Arbeidsstasjon ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den hevings- og senkingsmuliggjørende anordning omfatter en horisontal stang (88) som er glidbart anordnet i den nevnte åpning (10a; 66a) parallelt med veggen (10; 66) for vertikal bevegelse i åpningen.

4. Arbeidsstasjon ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at den hevings- og senkingsmuliggjørende anordning videre omfatter en anordning (90a, 90b, 102b, 94) for utbalansering av vekten av stangen (88), husanordningen (78) og den i denne anbrakte monitor (76), for å opprettholde stangen (88) i statisk likevekt.

5. Arbeidsstasjon ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at den hevings- og senkingsmuliggjørende anordning kan innkoples manuelt.

6. Arbeidsstasjon ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at bæremontasjen (80) omfatter en anordning for å gjøre det mulig for monitoren (76) å beveges normalt på veggen (66), for å justere monitorens horisontale stilling i forhold til veggen.

7. Arbeidsstasjon ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at bæremontasjen (80) omfatter en anordning (118a, 118b, 122) for å gjøre det mulig for monitoren (76) å beveges horisontalt mot og bort fra veggen (66), idet den bevegende anordning omfatter en horisontal plate (122) som er glidbart forbundet med stangen (88).

8. Arbeidsstasjon ifølge krav 7, KARAKTERISERT VED at anordningen for muliggjørelse av horisontal bevegelse omfatter horisontale stenger (120a, 120b) som er stivt festet til den horisontale plate (122), og lageranordninger (118a, 118b) som er stivt festet til stangen (88) for glidbar opptakelse av de horisontale stenger (120a, 120b).

9. Arbeidsstasjon ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at anordningen for muliggjørelse av horisontal bevegelse videre omfatter en anordning (126a) som er stivt festet til de horisontale stenger (120a, 120b) for å sperre for ytterligere fremover-bevegelse av den horisontale plate (122).

10. Arbeidsstasjon ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at anordningen for muliggjørelse av horisontal bevegelse kan innkoples manuelt.

11. Arbeidsstasjon ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at bæremontasjen (80) omfatter en anordning for å gjøre det mulig for monitoren (76) å dreie om en vertikal akse, for å justere monitorens (76) vinkelstilling i forhold til veggen (66).

12. Arbeidsstasjon ifølge ett av kravene 7-10, KARAKTERISERT VED at bæremontasjen omfatter en anordning for å gjøre det mulig for monitoren (76) å dreie om en vertikal akse, idet den dreiningsmuliggjørende anordning omfatter en formet plate (130) som er svingbart innkoplet mellom den horisontale plate (122) og husanordningen (78).

13. Arbeidsstasjon ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at den formede plate (130) har en forkant (130a), en bakkant (130b) som er kortere enn forkanten, og sidekanter (130c, 130d) som hver er dannet av et forholdsvis rett parti som strekker seg vinkelrett fra forkanten (130a), og et buet parti som strekker seg fra det rette parti til bakkanten (130b), idet anordningen for muliggjørelse av dreining om vertikalaksen videre omfatter to vertikale stolper (116a, 116b) som er stivt festet til og strekker seg oppover fra den nevnte stang (88) for å danne inngrep med den formede plates (130) sidekanter (130c, 130d) når den formede plate dreies i forhold til veggen (66), for å begrense den nevnte dreining.

14. Arbeidsstasjon ifølge krav 11, 12 eller 13, KARAKTERISERT VED at anordningen for muliggjørelse av dreining om vertikalaksen kan innkoples manuelt.

15. Arbeidsstasjon ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at bæremontasjen (80) omfatter en anordning for å gjøre det mulig for monitoren (76) å dreie om en horisontal akse (D), for å justere monitorens (76) vipping i forhold til veggen (66).

16. Arbeidsstasjon ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at anordningen for muliggjørelse av dreining om den horisontale akse omfatter en ramme (134) som er svingbart lagret i husanordningen (78) for dreining om en horisontal akse (D), idet rammen (134) har øvre og nedre bueformede felter (134c, 134d) med den horisontale akse (D) som buens senterlinje, for innkopling av husanordningen (78) i en friksjonspasning.

17. Arbeidsstasjon ifølge krav 15 eller 16, KARAKTERISERT VED at anordningen for muliggjørelse av dreining om den horisontale akse kan innkoples manuelt.