NO300119B1 - Reaktor for katalytisk flerfasereaksjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en reaktor for utførelse av en kontinuerlig katalytisk flerfasereaksjon og er spesielt, skjønt ikke utelukkende, anvendelig for katalytisk omdannelse av syntesegass, fremstilt ved reformering av metan, til hydrokarbondrivstoffer ved en syntese av Fischer-Tropsch-typen. Andre reaksjonssystemer for hvilke apparatet vil være egnet, innbefatter diverse slurryreaksjoner for fremstilling av petrokjemikalier, fremstilling av oksygenater fra syntesegass og dehydrogeneringsreasjoner.

Katalytiske trefasereaksjonssystemer benyttes i en rekke kjemiske prosesser, og bruken av slike systemer i den petrokjemiske industri synes å være økende. Blant de trefase-systemer som er i bruk, inneholder mekanisk omrørte slurryreaktorer og kretsløps- og boblekolonne-slurryreaktorer små mengder katalysatorpartikler dispergert i væsken. Ved de fleste anvendelser vil væsken måtte skilles fra slurryen for å fjerne væskeprodukter eller for katalysatorregenereringsfor-mål. I de tilfeller hvor væsken utgjøres av et inert medium, kan dette medium fra tid til annen måtte erstattes som følge av nedbrytning eller akkumulering av forurensninger.

Mekanisk omrørte slurryreaktorer er særlig hensiktsmessige for satsvise prosesser på grunn av den lille motstand mot masseoverføring og varmeoverføring. Disse egenskaper gjør dem også anvendelige for bestemmelse av reaksjonskinetikk i laboratoriet. En alvorlig ulempe og begrensning ved denne reaktortype er imidlertid vanskeligheten med å foreta fraskil-lelse av katalysatorpartikler i en kontinuerlig operasjon.

Kommersielt er det kun mekanisk omrørte reaktorer som benyttes ved hydrogenering av dobbeltbindinger i oljer fra bomullsfrø, soyabønner, mais, solsikkefrø, osv.. Ved bruk av en nikkelkatalysator fås produkter som innebefatter margarin, smult, såpe og fett. Valget av reaktorer er basert på fett-oljenes lave diffusivitet og høye viskositet. Drift med sta-sjonære katalysatorsjikt er blitt foreslått på grunn av for-delen med å oppnå fullstendig katalysatorfrie produkter uten filtrering. Også en rekke andre hydrogeneringsreaksjoner er blitt utført i omrørte reaktorer, f.eks. hydrogenering av nit-roforbindelser.

Driften av boblekolonne-slurryreaktorer er enkel, da mekanisk bevegelige deler unngås. Kombinert med den lave dif-fusjonsmotstand og effektive varmeoverføring er disse reaktorer attraktive for mange industrielle prosesser. Imidlertid blir faststoff-væske-separasjon vanligvis foretatt utenfor reaktoren i omstendelige filtrerings- og bunnfellingssystemer. Katalysatorslurryen må resirkuleres til reaktoren, av og til ved hjelp av en slurrypumpe. Således kan det oppstå alvorlige problemer ved kontinuerlig drift av boblekolonne-slurryreaktorer.

Etter hvert som verdens oljeressurser avtar, blir det mer attraktivt å benytte naturgass som en energikilde, og metoder for oppgradering av denne til høyere hydrokarbondrivstoffer får øket betydning.

Det er derfor et siktemål med oppfinnelsen å tilveiebringe en reaktor som muliggjør en kontinuerlig fremgangsmåte for utførelse av en katalytisk flerfasereaksjon som ikke er beheftet med de ulemper som hefter ved den tidligere kjente teknikk.

Det er spesielt et siktemål med oppfinnelsen å tilveiebringe en slik reaktor som er velegnet for bruk ved omdannelse av en naturgass via syntesegass til dieseldrivstoff.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes en reaktor for kontinuerlig utførelse av en katalytisk flerfasereaksjon, utformet som en slurry-boblekolonne omfattende (a) en reaksjonsbeholder som avgrenser en reaksjonssone anordnet for å motta en slurry, og (b) et gassinntak, og en gassfordelingsanordning anordnet i reaksjonssonen og innrettet for innføring av gassformige komponenter i form av en strøm av bobler inn i slurryen i reaksjonssonen, slik at slurryen holdes i en til-stand av konstant omrøring. Den nye reaktor er kjennetegnet ved at den omfatter: (c) et filterelement som er i kontakt med reaksjonssonen og inngår i en filtreringsenhet som avgrenser en filtratsone som er adskilt fra reaksjonssonen og som har et utløp for filtrat, og (d) innretninger for å opprettholde en forhåndsbestemt, midlere trykkdifferanse over filterelementet.

Et slikt system er relativt enkelt men likevel effek-tivt. Separasjonstrinnet, som vanligvis anses å være særlig problematisk, gjennomføres uten særlige komplikasjoner, og under egnede driftsbetingelser er filtreringsenheten selvren-

sende.

Fortrinnsvis frembringes trykkdifferansen over filterelementet ved hjelp av det hydrostatiske trykk som oppstår ved at filtreringsenheten er senket ned i slurryen i reaktoren. Fortrinnsvis hindrer kommunisering mellom rommet over slurryen i slurryreaktoren og rommet over filtratet i filtratseksjonen oppbygging av trykkdifferanser utover det som svarer til det hydrostatiske trykk. Kommuniseringen kan finne sted via et rør som strekker seg mellom slurryseksjonen og filtratseksjonen, og som er åpent mot begge. Trykkfluktuasjonene og oscillasjonene kan forårsakes av den turbulente bevegelse av slurryen i reaktoren. De kan overføres eller forsterkes, kan-skje som følge av resonansvirkninger, til filtratseksjonen, fortrinnsvis via røret.

Fortrinnsvis er amplituden eller størrelsen av fluktuasjonene eller oscillasjonene i trykkdifferansen over filtreringsenheten omtrent den samme eller større enn middelver-dien av den statiske trykkdifferanse. Fortrinnsvis bør den midlere trykkdifferanse over filtreringsenheten holdes relativt lav, i typiske tilfeller lavere enn 5 mbar (500 Pa).

I tillegg til å besørge kommuniseringen mellom gassfasen over slurryen og de indre deler av filtreringsenheten, kan gasskon-taktrøret også tilveiebringe en enkel unnslippelsesvei for gass som kan ha trengt gjennom filtermembranen, og som ellers vil bli innestengt i filtratseksjonen.

Gassformige produkter eller komponenter kan tillates å unnslippe ved hjelp av hvilke som helst hensiktsmessige innretninger, som f.eks. et separat utløp fra reaksjonsbeholderen eller ganske enkelt via røret. Forsøk som er blitt" utført, viser at dersom gasskontaktrøret stenges eller innsnevres ve-sentlig, vil filtreringsenheten raskt tilstoppes. Selvfølgelig vil kontaktrøret sette en grense for trykktapet over filtreringsenheten og således hindre uønsket og skadelig oppbygging av trykk, hvilket ellers sannsynligvis ville ha inntruffet når det foreligger et betydelig trykktap mellom det indre av reaktoren og utløpssiden.

Reaktoren kan innbefatte en innretning for påtrykking av et pulserende trykk på filtratsonen, enten direkte på filtratet eller på gassrommet over filtratet. Fortrinnsvis frembringes det pulserende trykk ved hjelp av et frem- og tilbakegående stempel i en sylinder. Dette arrangement kan benyttes istedenfor eller i tillegg til det ovennevnte rør.

Fortrinnsvis har filtreringsenheten form av en filtreringsenhet som innvendig avgrenser filtratsonen, og som innbefatter et filterelement som skiller filtratsonen fra slurrysonen. Fortrinnsvis er filterelementet generelt sylindrisk, med generelt vertikal akse når det er i bruk, skjønt det også kan helle så mye som 10° eller 30° i forhold til ver-tikalen. Det kan være anordnet i reaksjonsbeholderen eller i en avgrenet del av reaks jonsbeholderen i hvilken i det minste en del av slurryfasen tillates å sirkulere. Fortrinnsvis omfatter filterelementet en finmasket sikt, spiralsnodde tråder, fine vertikale tråder eller sintrede metallpartikler. Fil-terelementmaterialet og katalysatoren velges fortrinnsvis slik at den maksimale hull- eller porestørrelse i filterelementet blir av samme størrelsesorden som katalysatorpartikkelstørrel-sen. Partikkelstørrelsen er fortrinnsvis ikke mindre enn halv-parten av porestørrelsen. Imidlertid vil katalysatorpartik-kelstørrelsen kunne være større enn den maksimale porestø-rrelse, idet porestørrelsen er av samme størrelsesorden eller mindre. Innretningen for innføring av gassformige reaktanter eller komponenter kan omfatte en hvilken som helst egnet innretning som f.eks. en klokkeplate, et sett av dyser, en fritteplate, osv., fortrinnsvis anbragt i bunnen av reaksjonsbeholderen. Reaktantene kan utgjøres av CO og H2 fra f.eks. reformering av naturgass, og produktene kan utgjøres av metanol og høyere hydrokarboner.

Trykkfluktuasjonene kan være av samme størrelsesorden som trykkdifferansen, f.eks. fra 10 til 200% av trykkdifferansen. Den totale trykkdifferanse kan være fra 1 til 1000 mbar, fortrinnsvis fra 2 til 50 mbar.

Trykkfluktuasjonene kan frembringes av turbulent strømning av slurryen i reaktoren og/eller ved at gassbobler stiger opp på utsiden av filterelementet, hvilke gassbobler i seg selv kan føre til turbulente strømningsbetingelser.

Filtreringsenheten kan være helt eller delvis fylt med filtrat. Således kan utløpet fra filtreringsenheten være forbundet med røret fra filtratseksjonen over toppen av filtreringsenheten. Alternativt kan utløpet fra filtratseksjonen omfatte et rør som er anordnet slik at det bestemmer nivået av filtratet i filtratseksjonen. Filtreringsenheten kan være vertikalt innstillbar. Fortrinnsvis er filtratnivået innstillbart i forhold til reaktorbeholderen.

Fortrinnsvis er reaksjonsbeholderen utstyrt med en innretning for varmeoverføring. Denne kan omfatte flere vertikalt anordnede rør beregnet for sirkulering av et varmeover-føringsmedium.

Reraktorbeholderen kan selvfølgelig også innbefatte flere filtreringsenheter.

Oppfinnelsen er særlig velegnet for bruk ved en fremgangsmåte for overføring av naturgass (metan) til høyere hydrokarbondrivstoffer, hvor det foretas en innledende brennere-formering av metanet til karbonmonoksid og hydrogen, hvoretter det dannede CO og H20 overføres katalytisk ved en Fischer-Tropsch-syntese til høyere hydrokarbondrivstoffer som f.eks. flytende parafinvokser, ved påfølgende separasjon og/eller krakking av disse produkter for å oppnå det ønskede område av hydrokarboner.

Når dieseldrivstoff fremstilles på denne måte, vil det ha langt bedre kvalitet og egenskaper enn konvensjonell diesel. For det første inneholder det intet svovel, hvilket er viktig fra et miljøsynspunkt. For det annet har det et meget høyt cetantall, og det kan derfor blandes med lavere kvalite-ter av dieselfraksjoner for å frembringe et produkt som til-fredsstiller høyoktankrav. For det tredje inneholder det prak-tisk talt ingen skadelige forbindelser som danner sot når det brennes, og det krever tilsetning av færre additiver for å kunne brukes problemfritt ved lave temperaturer.

Oppfinnelsen kan utøves i praksis på flere måter, og enkelte utførelser skal nå beskrives som eksempler med henvis-ning til de vedføyede tegninger, hvor: fig. 1 skjematisk viser et snitt gjennom en trefase-slurryreaktor ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 skjematisk og forenklet viser et snitt gjennom en del av en reaktor ifølge oppfinnelsen og viser et alternativt system for å frembringe trykkfluktuasjonene,

fig. 3, 4 og 5 viser lignende snitt som fig. 2 og

viser tre måter å innstille trykkdifferansen over filtreringsenheten på, og

fig. 6 og 7 viser ytterligere to alternative utførel-ser.

Reaktorbeholderen 11 på fig. 1 omfatter et utvendig hus 12, som avgrenser reaktorbeholderen 11, og innenfor huset 12 en f iltreringsenhet 13. Huset 12 har et gassinnløp 14 i bunnen, hvilket ved en fremgangsmåte for omdannelse av syntesegass vil utgjøre reaktantinnløpet. Over gassinnløpet 14 er det anordnet en gassfordelingsinnretning som f.eks. en gassgjennomtrengelig fritteplate 15 som bærer slurryen 16 i reaktorbeholderen 11, og på toppen av huset 12 et gassutløp 17. Gassutløpet 17 reguleres ved hjelp av et spjeld eller en ven-til 18. Huset har også et innløp 19 og et utløp 21 for slurryen.

Filtreringsenheten 13 omfatter et generelt vertikalt sylindrisk filterelement 22 i kontakt med slurryen 16. Filterelementet har form av en finmasket duk, skjønt det alternativt vil kunne omfatte spiralsnodde metalltråder, sintrede metallpartikler eller fine vertikale tråder i liten avstand fra hverandre. Det huser en innretning for å holde konstant nivå, i form av et vertikalt rør 23 som munner ut under toppen av filtreringsenheten 13. Røret 23 leder til et filtratutløp 24 som i sin tur leder til en oppsamler 25 og til en utløpsventil 26. Et rør 27 strekker seg fra rommet 28 i filtreringsenheten 13 over toppen av røret 23 til rommet 29 i toppen av reaktoren 11 over filtratet 16. En åpning 31 i røret 27 forbinder de to rom 28 og 29.

Under drift innføres gassformige reaktanter i reaktorbeholderen 11 via innløpet 14 og platen 15. Reaktantene danner bobler i slurryen 16, hvilke bobler beveger seg oppad forbi filtreringsenheten 13. Slurryen 16 utgjøres av en væske-fase av reaksjonsproduktene og en katalysator i findelt form. De gassformige reaktanter reagerer når de kommer i kontakt med katalysatoren, hvorved mengden av produkter øker i slurryen.

Samtidig passerer produktene gjennom filterelementet 22 og danner et produktfiltrat 32 som ikke inneholder katalysator. Eventuelle gassformige produkter og uomsatte reaktanter kan utluftes gjennom utløpet 17 og deretter behandles og/eller resirkuleres. Produktfiltratet 32 forlater filtreringsenheten 13 via innretningen 23 som besørger konstant nivå, og utløp 24 og oppsamles i oppsamleren 25 for regulert kontinuerlig eller periodisk fjerning.

Nivådifferansen mellom slurryen 16 og produktfiltratet 32, bestemt ved hjelp av innretningen som besørger konstant nivå, resulterer i en trykkdifferanse over filterelementet 22. Dette bidrar til å overføre væskeproduktet gjennom filterelementet 22.

Det ville kunne ventes at katalysatoren under disse betingelser ville tilstoppe filterelementet, men dette har vist seg ikke å skje, forutsatt at trykkdifferansen ikke er for stor. Innføringen av reaktantene, med forbindelsen mellom gassrommene 28 og 29 og de generelt turbulente betingelser i reaktorbeholder 166 virker sammen til å frembringe fluktuasjoner i trykkdifferansen over filterelementet 22. Disse frem-bringer i sin tur fluktuasjoner i væskestrømmen gjennom f ilterelementet 22, som resulterer i en tilstopningsmotvirkende effekt. Denne kan forsterkes av bevegelsen av gassboblene forbi overflaten av filterelementet 22.

En alternativ utførelse er vist på fig. 2. I dette tilfelle har filtreringsenheten 41 intet rør 27 som forbinder rommet 28 med rommet 29 i reaktoren (ikke vist). I stedet er en sylinder- og stempelmontasje 42 forbundet med rommet 28. Ved frem- og tilbakegående bevegelse av stemplet genereres et pulserende trykk som resulterer i den ønskede fluktuasjon i trykkdifferansen over filterelementet 22. Dette arrangement kan selvfølgelig benyttes sammen med utførelsen vist på fig. 1. Kommunisering mellom rommene over slurryen og filtratet kan frembringes ved hjelp av et rør (ikke vist) som har en inn-snevring eller dyse som begrenser overføringen av trykkpulser til rommet over slurryen, hvilke trykkpulser ellers ville ha tendens til å eliminere nettovirkningen av det frem- og tilbakegående stempel. Røret vil uansett regulere den statiske trykkdifferanse.

Innretningen 23 som besørger konstant nivå, kan gjø-res justerbar for å tilveiebringe en grad av kontroll over trykkdifferansen over f ilterelementet 22. Tre måter som dette kan gjøres på, er vist på figurene 3, 4 og 5.

I filtreringsenheten 51 på fig. 3 er både det vertikale rør 52 og røret 53 glidbart anordnet i forhold til filtreringsenheten 51. I filtreringsenheten 61 på fig. 4 er det vertikale rør 62 glidbart montert, mens røret 63 er fast montert i forhold til filtreringsenheten 61. I filtreringsenheten vist på fig. 5 er røret 73 fast montert, mens det vertikale rør 72 er glidbart montert inne i en fast montert hylse 74. Således holdes nivået av filtratet 32 konstant i forhold til filtreringsenheten 71 når denne heves eller senkes.

Variantene som vist på figurene 3-5 kan kombineres med den ene eller den andre av utførelsene vist på figurene 1 og 2.

I reaktoren 81 vist på fig. 6 har utløpet 84 fra filtreringsenheten 83 en oppadstigende sløyfe 85 for å sikre at filtreringsenheten 83 fylles med væske. I reaktoren 91 vist på fig. 7 er det anordnet et rør 97 som forbinder gassrommet i reaktoren med filtratet. Utløpet 94 strekker seg ned til bunnen av filtreringsenheten 93, og det er eventuelt anordnet en forbindelse 96 mellom utløpet 94 og reaktorrommet. Denne forbindelse 96 vil tendere til å hindre enhver hevertvirkning og tillate eventuell gjenværende gass i filtratet å unnslippe. Også i dette tilfelle vil filtreringsenheten 93 bli fylt med filtrat.

I alle de viste utførelsesformer kan utformningen av reaktoren, kommuniseringsinnretningen (f.eks. røret 27) og filtratseksjonen varieres i størrelse og med henblikk på å optimalisere trykkfluktuasjonene gjennom utnyttelse av reso-nanslignende virkninger.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere i de etterføl-gende eksempler, som ble utført i laboratoriemålestokk.

Eksempel 1

Et rør av rustfritt stål, med diameter 4,8 cm og høyde ca. 2 m, ble fylt med en hydrokarbonvæske og en findelt katalysator. Røret ble drevet som en slurryboblekolonne ved bobling av gass gjennom slurryen.

En f iltreringsenhet var anbragt i den øvre del av reaktoren. Filtreringsenheten var gjort av en sintret metall-sylinder av Type R20 av Sika rustfritt stål produsert av fir-maet Pressmetall Krebsoge GmbH. Filtreringsenheten hadde utvendig diameter 2,5 cm, høyde 25 cm og en midlere porestørrel-se på 20 pm.

I dette forsøk ble reaktoren fylt med en slurry bestående av en poly-a-olefinvæske og ca. 10 vekt% av en findelt katalysator bestående av kobolt på alumina. Partikkelstørrel-sen var i området fra 30 til 150 pm. Katalysatoren ble holdt oppslemmet ved bobling av gass gjennom væsken. Gassen var en blanding av H2, CO og N2 av varierende sammensetning, og den ble tilført med en overflategasshastighet på 4 cm/s. Temperaturen i reaktoren var 230°C, og trykket var 30 bar (3xl0<6> Pa).

Filtratnivået inne i slurryen ble innstilt på et sted omtrent halvveis opp i ventilen.

Væsken som ble dannet ved Fischer-Tropsch-reaksjonen i reaktoren, ble tatt ut gjennom filtreringsenheten. I tillegg ble også en poly-a-olefinvæske som ble tilført reaktoren, også tatt ut gjennom filtreringsenheten. Væskeuttaket varierte fra 320 til 2,5 g/h, avhengig av hastigheten med hvilken væskeproduktet ble dannet og hastigheten med hvilken hydrokarbonvæsken ble tilført. Forsøket varte i ca. 400 timer, og en total væskemengde på 30 liter ble tatt ut gjennom filtreringsenheten. Væskenivået i reaktoren var konstant under forsøket, og ingen farge som kunne indikere tilstedeværelse av faste par-tikler kunne iakttas i væsken.

Eksempel 2

Et glassrør med diameter 22 cm og høyde 2,5 m ble fylt med hydrokarbonvæske (Monsanto varmeoverføringsfluid "MCS 2313") og et findelt aluminapulver (midlere partikkeldiameter ca. 75 pm). Innholdet av alumina var ca. 15 vekt%. Røret ble drevet som en slurryboblekolonne (SBC = slurry bubble column) ved bobling av gass gjennom slurryen.

En filtreringsenhet uten noe forbindelsesrør mellom gassvolumet over slurryfasen og gassvolumet over produktfasen ble anbragt i den øvre del av SBC-kolonnen. Filtreringsenheten var gjort av en sintret metall syl inder av Sika fil 10 rustfritt stål produsert av Sintermetallwerk Krebsoge GmbH. Sintersylinderen hadde utvendig diameter 2,5 cm, høyde 20 cm og en midlere porestørrelse på 10 pm.

I dette forsøk ble slurrynivået innstilt slik at det befant seg på toppen av sintersylinderen. Trykkamplituden i SBC-kolonnen ble målt til 6 mbar, og trykkfallet over sintermetallveggen var omtrent 3-4 mbar (300-400 Pa). Temperaturen i slurryen var 20°C, trykket var 1 bar (10<5> Pa) og gasshastig-heten var ca. 6 cm/s.

Ved forsøkets begynnelse var filtratstrømningen gjennom sintermetallsylinderen ca. 1000 ml/min. Etter 4 timer var strømningen blitt redusert til null på grunn av tilstopping av sintermetallveggen på slurrysiden.

Da et tilsvarende forsøk ble utført i et apparat hvor det var blitt sørget for kommunisering mellom gassvolumene ved hjelp av et rørstykke som tjente som forbindelsesrør, ble den opprinnelige strømningshastighet opprettholdt hovedsakelig på samme nivå gjennom hele forsøket.

Claims (21)

1. Reaktor for kontinuerlig utførelse av en katalytisk flerfasereaksjon, utformet som en slurry-boblekolonne omfattende : (a) en reaksjonsbeholder (11) som avgrenser en reaksjonssone anordnet for å motta en slurry, og (b) et gassinntak (14), og en gassfordelingsanordning (15) anordnet i reaksjonssonen og innrettet for innføring av gassformige komponenter i form av en strøm av bobler inn i slurryen i reaksjonssonen, slik at slurryen holdes i en til-stand av konstant omrøring, KARAKTERISERT ved at den omfatter: (c) et filterelement (22) som er i kontakt med reaksjonssonen og inngår i en filtreringsenhet (13) som avgrenser en filtratsone som er adskilt fra reaksjonssonen og som har et utløp (24) for filtrat, og (d) innretninger for å opprettholde en forhåndsbestemt, midlere trykkdifferanse over filterelementet (22).

2. Reaktor ifølge krav 1, KARAKTERISERT ved at innret-ningene for å opprettholde en forhåndsbestemt, midlere trykkdifferanse over filterelementet (22) innbefatter en slik plas-sering av filtreringsenheten (13) i reaksjonsbeholderens (11) reaksjonssone at nivået av filtratet i filtratsonen - når reaktoren er i drift - vil befinne seg lavere enn slurryens nivå i reaksjonssonen.

3. Reaktor ifølge krav 2, KARAKTERISERT ved at filtreringsenheten (13) er utstyrt med en anordning som besørger konstant nivå av filtratet i filtratsonen.

4. Reaktor ifølge et av kravene 1-3, KARAKTERISERT ved at reaksjonsbeholderens (11) reaksjonssone er innrettet for å omfatte et gassrom (29) over slurryen, at filtratsonen i filtreringsenheten (13) er innrettet for å omfatte et gassrom (28) over filtratet i denne, og at de to gassrom (28, 29) er forbundet med hverandre via en forbindelsesanordning (27).

5. Reaktor ifølge krav 4, KARAKTERISERT ved at forbind-elsesanordningen (27) omfatter et rør som strekker seg mellom reaksjonssonen og filtratsonen og er åpent mot begge disse soner.

6. Reaktor ifølge et av kravene 1-5, KARAKTERISERT ved at den er innrettet for opprettholdelse av en forhåndsbestemt midlere trykkdifferanse over filterelementet (22) på 1-1000 mbar, fortrinnsvis 2-50 mbar.

7. Reaktor ifølge krav 6, KARAKTERISERT ved at den er innrettet for opprettholdelse av en forhåndsbestemt, midlere trykkdifferanse over f ilterelementet (22) som er lavere enn 5 mbar.

8. Reaktor ifølge et av kravene 1-7, KARAKTERISERT ved at den er innrettet slik at fluktuasjoner eller oscillasjoner rundt den midlere trykkdifferanse over filterelementet (22), som oppstår som følge av turbulens i slurryen i reaksjonssonen, kan gis en amplitude på fra 10 til 200% av denne midlere trykkdifferanse.

9. Reaktor ifølge krav 8, KARAKTERISERT ved at den er innrettet for å holde amplituden av fluktuasjonene eller oscillasjonene rundt den midlere trykkdifferanse over filterelementet (22) på omtrent samme størrelse som denne midlere trykkdifferanse.

10. Reaktor ifølge et av kravene 1-9, KARAKTERISERT ved at den ytterligere omfatter en innretning (42) for påtrykking av trykkpulser på filtratsonen i filtreringsenheten (13).

11. Reaktor ifølge krav 10, KARAKTERISERT ved at innretningen (42) omfatter et frem- og tilbakegående stempel i en sylinder.

12. Reaktor ifølge et av kravene 1-11, KARAKTERISERT ved at filtreringsenheten (13) er generelt sylindrisk, og at dens akse er generelt vertikal når reaktoren er i bruk.

13. Reaktor ifølge et av kravene 1-8, KARAKTERISERT ved at filtreringsenheten (13) er anordnet i en forgrenet del av reaks jonsbeholderen (11), hvor i det minste en del av slurryfasen tillates å sirkulere.

14. Reaktor ifølge et av kravene 1-13, KARAKTERISERT ved at filterelementet (22) omfatter en finmasket duk, spiralsnodde tråder, fine, vertikale tråder eller sintrede metallpartikler.

15. Reaktor ifølge et av kravene 1-14, KARAKTERISERT ved at filtreringsenheten (13) er anordnet slik at den - når reaktoren er i drift - er helt eller delvis fylt med filtrat, hvorved trykkdifferansen over filterelementet (22) blir i det vesentlige den samme over hele filterelementets lengde.

16. Reaktor ifølge krav 15, KARAKTERISERT ved at utløpet (24) fra filtratsonen omfatter et rør (23) som er innrettet for å bestemme nivået av filtratet i filtratsonen (32) ved overløp av filtrat inn i røret (23).

17. Reaktor ifølge krav 16, KARAKTERISERT ved at røret (23) er anordnet for justerbart å bestemme nivået av filtrat i filtratsonen (32).

18. Reaktor ifølge et av kravene 1-17, KARAKTERISERT ved at filtreringsenheten (13) er innrettet vertikalt justerbar.

19. Reaktor ifølge et av kravene 1-18, KARAKTERISERT ved at reaksjonsbeholderen (11) er utstyrt med en innretning for varmeoverføring.

20. Reaktor ifølge krav 19, KARAKTERISERT ved at innretningen for varmeoverføring er utstyrt med flere vertikalt anordnede rør beregnet for sirkulering av et varmeoverførings-medium.

21. Reaktor ifølge et av kravene 1-20, KARAKTERISERT ved at den har flere filtreringsenheter (13) i reaksjonsbeholderen.