NO20170737A1 - Anvendelse av anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament mot aterosklerose, samt et anti-CD3 antistoff - Google Patents

Anvendelse av anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament mot aterosklerose, samt et anti-CD3 antistoff Download PDF

Info

Publication number
NO20170737A1
NO20170737A1 NO20170737A NO20170737A NO20170737A1 NO 20170737 A1 NO20170737 A1 NO 20170737A1 NO 20170737 A NO20170737 A NO 20170737A NO 20170737 A NO20170737 A NO 20170737A NO 20170737 A1 NO20170737 A1 NO 20170737A1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
antibody
inflammatory
tissue
use according
drug
Prior art date
Application number
NO20170737A
Other languages
English (en)
Inventor
Marie Kosco-Vilbois
Bernard Mach
Yann Dean
Original Assignee
Novimmune Sa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Publication of NO20170737A1 publication Critical patent/NO20170737A1/no
Application filed by Novimmune Sa filed Critical Novimmune Sa

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/395Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/2803Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants against the immunoglobulin superfamily
    • C07K16/2809Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants against the immunoglobulin superfamily against the T-cell receptor (TcR)-CD3 complex
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/395Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum
    • A61K39/39533Antibodies; Immunoglobulins; Immune serum, e.g. antilymphocytic serum against materials from animals
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P27/00Drugs for disorders of the senses
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P27/00Drugs for disorders of the senses
    • A61P27/02Ophthalmic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P9/00Drugs for disorders of the cardiovascular system
    • A61P9/10Drugs for disorders of the cardiovascular system for treating ischaemic or atherosclerotic diseases, e.g. antianginal drugs, coronary vasodilators, drugs for myocardial infarction, retinopathy, cerebrovascula insufficiency, renal arteriosclerosis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/505Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising antibodies
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/54F(ab')2
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/76Antagonist effect on antigen, e.g. neutralization or inhibition of binding
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02ATECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE
    • Y02A50/00TECHNOLOGIES FOR ADAPTATION TO CLIMATE CHANGE in human health protection, e.g. against extreme weather
    • Y02A50/30Against vector-borne diseases, e.g. mosquito-borne, fly-borne, tick-borne or waterborne diseases whose impact is exacerbated by climate change

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Cardiology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Heart & Thoracic Surgery (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Vascular Medicine (AREA)
  • Pain & Pain Management (AREA)
  • Rheumatology (AREA)
  • Ophthalmology & Optometry (AREA)
  • Urology & Nephrology (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Medicines Containing Plant Substances (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Medicinal Preparation (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)

Description

Denne oppfinnelse angår generelt anvendelse av CD3-modulatorer, så som anti-CD3-antistoffer, for indusering av immunologisk toleranse og modulering av immunresponsen for behandling av autoimmune sykdommer og/eller inflammatoriske lidelser.
Immunsystemet er svært komplekst og stramt regulert, med mange alternative veier som kan kompensere for defekter i andre deler av systemet. Det er imidlertid tilfeller hvor immunresponsen blir en årsak til sykdom eller andre uønskede tilstander, hvis den blir aktivert. Slike sykdommer eller uønskede tilstander er for eksempel autoimmune sykdommer, transplantatforkastelse etter transplantasjon, allergi overfor uskadelige antigener, psoriasis, kroniske inflammatoriske sykdommer så som aterosklerose, og inflammasjon generelt. I disse tilfeller og andre som innbefatter uheldig eller uønsket immunrespons er det et klinisk behov for immunsuppresjon.
Følgelig er det behov for preparater som kan anvendes ved behandling av immuntilknyttede sykdommer og/eller lidelser.
Oppfinnelsen er basert på den oppdagelse at en modulering av CD3-ekspresjon eller -aktivitet fører til en hemning av inflammasjon i en rottemodell for klinisk uveitt, og en reduksjon i utviklingen av aterosklerotiske plakk i en musemodell for klinisk aterosklerose. Følgelig angår oppfinnelsen fremgangsmåter for forebygging eller hemming av inflammasjon i kroppsvev. Et betent vev er generelt kjennetegnet ved rødhet, smerte og opphovning av vevet. Uveitt er kjennetegnet ved redusert skarpsyn, celler og turbiditet (fibrin, denaturerte proteiner) i glasslegemet (bakre del av øyet) og det fremre kammer. Vevet innbefatter okularvev, f.eks. uvea, eller hjertevev, f.eks. en vene, en arterie eller et kapillær.
Inflammasjon hemmes ved at en celle eller et vev eksponeres for en CD3-modulator i en mengde som fører til en reduksjon i dannelsen av et proinflammatorisk cytokin, en økning i et anti-inflammatorisk cytokin eller i en mengde som fører til immunologisk toleranse.
Oppfinnelsen tilveiebringer fremgangsmåter for hemming av dannelsen av aterosklerotisk plakk ved at en CD3-uttrykkende celle eksponeres for en CD3-modulator. Aterosklerotisk plakk hemmes slik at mengden av plakk som er forbundet med arterieveggen, reduseres etter eksponering for CD3-modulatoren sammenliknet med før eksponering for CD3-inhibitoren.
Cellen er hvilken som helst celle som kan uttrykke CD3, f.eks. en lymfocytt så som en T-celle. T-cellen er en sirkulerende T-celle, dvs. i blod eller lymfe. Alternativt er T-celle i et vev, f.eks. en lymfeknute, lymfeganger, lymfekar og milt. Vevet er et betent vev (eller et vev som har risiko for å bli betent). Med eksponering menes at cellen eller vevet bringes i kontakt med CD3-modulatoren. Cellen eller vevet bringes direkte eller indirekte (dvs. systemisk) i kontakt med denne. Cellen bringes i kontakt med den in vivo, in vitro eller ex vivo.
Oppfinnelsen angår også fremgangsmåter for forebygging eller lindring av et symptom på en inflammatorisk lidelse ved at et individ som lider av eller har risiko for å utvikle en inflammatorisk lidelse, identifiseres, og det administreres en CD3-modulator til individet.
En CD3-modulator er en forbindelse som reduserer ekspresjonen eller aktiviteten av CD3. CD3-aktiviteter innbefatter T-celle-aktivering. Metoder for måling av T-celle-aktivering er velkjente på området. CD3-modulatorer innbefatter for eksempel anti-CD3-antistoffer. CD3-modulatorer administreres alene eller i kombinasjon med et annet anti-inflammatorisk middel eller immunundertrykkende medikamenter som anvendes til behandling av en inflammatorisk lidelse. CD3-modulator administreres for eksempel med kortikosteroid, et statin, interferon beta, ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAID), metotreksat, cyklosporin A eller et sykdomsmodifiserende anti-reumatisk medikament
(DMARD).
Individet er et pattedyr så som et menneske, en mus, en rotte, en hund, en katt, ei ku, en hest og en gris. Individet lider av eller har risiko for å utvikle en inflammatorisk lidelse. Inflammatoriske lidelser innbefatter kardiovaskulær inflammasjon, okular inflammasjon, gastrointestinal inflammasjon, leverinflammasjon, lungeinflammasjon, autoimmune lidelser eller muskelinflammasjon. Et individ som lider av, eller har risiko for å utvikle, en inflammatorisk lidelse, er identifisert ved metoder kjent på området, f.eks. grovundersøkelse av vev eller påvisning av inflammasjon forbundet med vev eller blod. Symptomer på inflammasjon innbefatter smerte, rødhet og opphovning av det angrepne vev.
Dersom ikke annet er definert, har alle tekniske og vitenskapelige betegnelser anvendt her i dokumentet samme betydning som det som vanligvis forstås av en vanlig fagperson på området som denne oppfinnelse hører til. Skjønt metoder og materialer i likhet med eller ekvivalent med dem som er beskrevet her i dokumentet, kan anvendes ved utøvelse eller testing av foreliggende oppfinnelse, er egnede metoder og materialer beskrevet nedenfor. Alle publikasjoner, patentsøknader, patenter og andre referanser nevnt her i dokumentet er i sin helhet medtatt som referanse. Ved uoverensstemmelse vil foreliggende beskrivelse, innbefattende definisjoner, gjelde. Dessuten er materialene, metodene og eksemplene kun illustrerende og er ikke ment å være begrensende.
Andre karakteristiske trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende detaljerte beskrivelse og krav.
Det vises nå til tegningene.
Fig. 1 er et diagram som viser de kliniske og histologiske virkninger av anti-CD3-terapi i en rotteuveittmodell. Fig. 2 er et diagram som viser den hemmende effekt av anti-CD3-terapi på utviklingen av aterosklerotiske plakk i aortaroten hos mus. Fig. 3 er et diagram som viser den hemmende effekt av anti-CD3-terapi på utviklingen av etablert aterosklerotiske lesjoner hos mus.
Oppfinnelsen er delvis basert på den oppdagelse at en modulering av CD3-ekspresjon eller -aktivitet resulterer i en redusert immunrespons og en anti-inflammatorisk effekt. Mer spesifikt resulterte administrering av et anti-CD3-antistoff i en reduksjon av tegn og symptomer forbundet med uveitt, og en reduksjon i utviklingen av aterosklerotiske plakk.
CD3 er et kompleks av minst fem membranbundne polypeptider i modne T-lymfocytter som er ikke-kovalent forbundet med hverandre og med T-celle-reseptoren. CD3-komplekset innbefatter gamma-, delta-, epsilon-, zeta- og etakjedene (også omtalt som subenheter). Når antigen bindes til T-celle-reseptoren, overfører CD3-komplekset aktiveringssignalene til T-cellens cytoplasma.
CD3- modulatorer
En CD3-modulator angir et middel som modulerer ekspresjonen eller aktiviteten av CD3. Med modulerer menes at midlet befordrer, øker, reduserer eller nøytraliserer ekspresjonen eller aktiviteten av CD3. En CD3-aktivitet innbefatter for eksempel overføring av et T-celle-aktiveringssignal. T-celle- aktivering er definert ved en økning i kalsiummediert intracellulær cGMP eller en økning i celleoverflatereseptorer for IL-2. For eksempel er en økning i T-celle-aktivering kjennetegnet ved en reduksjon i kalsiummediert intracellulært cGMP og/eller IL-2-reseptorer i nærvær av forbindelsen, sammenliknet med fravær av forbindelsen. Intracellulært cGMP måles for eksempel ved en kompetitiv immunanalyse eller scintillasjonsnærhetsanalyse under anvendelse av kommersielt tilgjengelige testsett. Celleoverflate-IL-2-reseptorer måles for eksempel ved bestemmelse av binding til et IL-2-reseptor-antistoff så som PC61-antistoffet.
En CD3-modulator innbefatter for eksempel anti-CD3-antistoffer eller fragmenter derav. Eventuelt er anti-CD3-antistoffet et enkeltkjedet anti-CD3-antistoff, et bispesifikt anti-CD3-antistoff eller et heterokonjugat-anti-CD3-antistoff. Antistoffet er et aktiverende anti-CD3-antistoff og induserer således CD3-aktiviteten. Alternativt er antistoffet et nøytraliserende anti-CD3-antistoff og reduserer således CD3-aktiviteten.
Anti-CD3-antistoffer er velkjente på området. Eksempler på anti-CD3-antistoffer innbefatter, men er ikke begrenset til, OKT3, G4.18,145-2C11, Leu4, HIT3a, BC3, SK7, SP34, RIV-9 og UCHT1. Anti-CD3-antistoffet binder fortrinnsvis de samme epitoper som OKT3, G4.18,145-2C11, Leu4, HIT3a, BC3, SK7, SP34, RIV-9 og UCHT1. Antistoffet er fortrinnsvis blitt humanisert eller gjort hesteaktig ("equinized") for redusering av vertens immunrespons overfor antistoffet.
Fagfolk på området vil være klar over at det er mulig, uten unødig eksperimentering, å bestemme om et antistoff har de samme epitoper som anti-CD3-antistoff OKT3, G4.18, 145-2C11, Leu4, HIT3a, BC3, SK7, SP34, RIV-9 og UCHT1 ved at man bringer på det rene om hvorvidt den førstnevnte forhindrer den sistnevnte i å bindes til et CD3-antigen-polypeptid eller annet T-celle-overflateantigen-polypeptid. CD3-antigen-polypeptidet er for eksempel CD3-epsilon-polypeptidet kompleksbundet med et annet CD3-subenhet-polypeptid (f.eks. gamma-, delta-, epsilon-, zeta- eller etakjeder). Hvis antistoffet som testes, konkurrerer med et antistoff ifølge oppfinnelsen, som vist ved en reduksjon i binding ved antistoffet ifølge oppfinnelsen, bindes de to antistoffer til den samme, eller en nær beslektet, epitop. En annen måte til å bestemme om hvorvidt et antistoff har spesifisitet som hos et antistoff ifølge oppfinnelsen er å for-inkubere antistoffet ifølge oppfinnelsen med CD3-antigen-polypeptidet eller T-celle- overflateantigen-polypeptidet som det normalt er reaktivt med, og deretter tilsette antistoffet som testes, for å bestemme om hvorvidt antistoffet som testes, hemmes i sin evne til å binde CD3- eller T-celle-overflateantigen-polypeptidet. Hvis antistoffet som testes, hemmes, har det etter all sannsynlighet den samme, eller funksjonelt ekvivalente, epitopspesifisitet som antistoffet ifølge oppfinnelsen.
Anvendt her i dokumentet angir betegnelsen "antistoff' immunglobulin-molekyler og immunologisk aktive deler av immunglobulin-(lg)-molekyler, dvs. molekyler som inneholder et antigenbindende sete som spesifikt bindes (immunreagerer med) et antigen. Slike antistoffer innbefatter polyklonale, monoklonale, kimæriske, enkeltkjedede Fat>-, Fab- og F^b-p-fragmenter, samt et Fab-ekspresjonsbibliotek. Antistoffet er fortrinnsvis et fullstendig humant antistoff. Med "spesifikt binder" eller "immunreagerer med" menes at antistoffet reagerer med én eller flere antigene determinanter på det ønskede antigen, og ikke reagerer (dvs. bindes) med andre polypeptider eller bindes med mye lavere affinitet (Kd>10"<6>) til andre polypeptider.
Anvendt her i dokumentet innbefatter betegnelsen "epitop" hvilken som helst proteindeterminant som er i stand til spesifikk binding til et immunglobulin, et scFv eller en T-celle-reseptor. Betegnelsen "epitop" innbefatter hvilken som helst proteindeterminant som er i stand til spesifikk binding til et immunglobulin eller en T-celle-reseptor. Epitopdeterminanter består vanligvis av kjemisk aktive overflategrupperinger av molekyler så som aminosyrer eller sukkersidekjeder og har vanligvis spesifikke tredimensjonale strukturkarakteristika, samt spesifikke ladningskarakteristika. Et antistoff sies å spesifikt binde et antigen når dissosiasjonskonstanten er< 1 u,M, fortrinnsvist 100 nM og mest foretrukket < 10 nM.
Anvendt her i dokumentet angir betegnelsene "immunologisk binding" og "immunologiske bindingsegenskaper" de ikke-kovalente interaksjoner av den type som finner stede mellom et immunglobulinmolekyl og et antigen for hvilket immunglobulinet er spesifikt. Styrken eller affiniteten av immunologiske bindingsinteraksjoner kan uttrykkes som dissasjonskonstanten (Kd) for interaksjonen, hvor en mindre Kdrepresenterer større affinitet. Immunologiske bindingsegenskaper hos utvalgte polypeptider kvantifiseres ved anvendelse av metoder som er velkjente på området. Én slik metode innebærer måling av hastighetene av antigenbindende sete/antigen-kompleksdannelse og
-dissosiasjon, hvor disse hastigheter avhenger av konsentrasjonene av komplekspartnerne, affiniteten av interaksjonen og geometriske parametere som likeledes påvirker hastigheten i begge retninger. Således kan både "på-hastighetskonstanten" (Kon) og "av-hastighetskonstanten" (Koff) bestemmes ved beregning av konsentrasjonene og de virkelige hastigheter av assosiasjon og dissosiasjon. (Se Nature 361:186-87 (1993)). Forholdet K0ff/Konmuliggjør kansellering av alle parametere som ikke er knyttet til affinitet, og er lik dissosiasjonskonstanten Kd. (Se generelt Davies et al. (1990) Annual Rev Biochem 59:439-473). Et antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse sies å bindes spesifikt til en CD3-epitop når likevekts-bindingskonstanten (Kd) er < 1 u.M, fortrinnsvis < 100 nM, mer foretrukket < 10 nM, og mest foretrukket < 100 pM til ca. 1 pM, målt ved analyser så som radioligandbindingsanalyser eller liknende analyser kjent for fagfolk på området.
Det er ønskelig å modifisere antistoffet ifølge oppfinnelsen med hensyn til effektorfunksjon, for forbedring av effektiviteten av antistoffet ved behandling av immuntilknyttede sykdommer. For eksempel kan cysteinrest(er) innføres i Fc-regionen, hvorved det muliggjøres interkjede-disulfidbindingsdannelse i denne region. Det homodimere antistoff som således dannes, kan ha forbedret internaliseringsevne og/eller øket komplementmediert celledreping og antistoff-avhengig cellulær cytotoksisitet (ADCC). (Se Caron et al., J. Exp Med., 176:1191-1195 (1992) og Shopes, J. Immunol., 148: 2918-2922 (1992)). Alternativt kan det konstrueres et antistoff som har dobbelte Fc-regioner og derved kan ha forøket komplementlyse- og ADCC-evner. (Se Stevenson et al., Anti-Cancer Drug Design, 3: 219-230 (1989)).
Antistoffer renses ved hjelp av velkjente teknikker, så som affinitetskromatografi ved anvendelse av protein A eller protein G, som hovedsakelig tilveiebringer IgG-fraksjonen av immunserum. Deretter, eller alternativt, kan det spesifikke antigen som er målet for immunglobulinet som søkes, eller en epitop derav, immobiliseres på en kolonne under rensing av det immunspesifikke antistoff ved immunaffinitetskromatografi. Rensing av immunglobuliner er for eksempel omtalt av D. Wilkinson (The Scientist, publisert av The Scientist, Inc., Philadelphia PA, Vol. 14, nr. 8 (17. april 2000), s. 25-28).
Terapeutiske metoder
Inflammasjon hemmes ved at et vev eller en CD3-uttrykkende celle eksponeres for, f.eks. bringes i kontakt med, en CD3-modulator, f.eks. et anti-CD3-antistoff. En CD3-uttrykkende celle er for eksempel en lymfocytt så som en T-celle. T-celler innbefatter cytotoksiske T-celler, T-hjelperceller (f.eks. Th1 og Th2) og naturlige dreper-T-celler. Vev som skal behandles, innbefatter et gastrointestinalt vev, f.eks. et intestinalvev, et hjertevev, f.eks. en vene, arterie eller kapillær, et lungevev, et hudvev, et okularvev, f.eks. iris, ciliarlegemet eller choroidea, eller et levervev.
Hemming av inflammasjon kan karakteriseres ved en reduksjon av rødhet, smerte og opphovning av det behandlede vev sammenliknet med et vev som ikke har vært i kontakt med en CD3-modulator. Når det gjelder uveitt, er hemming av inflammasjon alternativt kjennetegnet ved øket synsskarphet, og reduserte celler og turbiditet (fibrin, denaturerte proteiner) i glasslegemet (dvs. den bakre del av øyet) og det fremre kammer i øyet. Vev eller celler bringes direkte i kontakt med en CD3-modulator. Alternativt blir CD-modulatoren administrert systemisk. CD3-modulatorer administreres i en mengde som er tilstrekkelig til å redusere (f.eks. hemme) dannelsen av pro-inflammatoriske cytokiner. Et pro-inflammatorisk cytokin er et cytokin som induserer en inflammatorisk respons. Et pro-inflammatorisk cytokin innbefatter for eksempel interleukin (IL)-1, tumornekrosefaktor (TNF), IL-17, IL-8 og makrofag-inflammatorisk protein-1 alfa (MIP-1 alfa). Alternativt administreres CD3-modulatorene i en mengde som er tilstrekkelig til å øke (f.eks. befordre) dannelsen av anti-inflammatoriske cytokiner. Et anti-inflammatorisk cytokin er et cytokin som reduserer en inflammatorisk respons. Mer spesifikt regulerer et anti-inflammatorisk cytokin den pro-inflammatoriske cytokinrespons under regulering av immunresponsen. Anti-inflammatoriske cytokiner innbefatter for eksempel interieukin-(IL-1-)-reseptor-antagonisten, TGFp, IL-4, IL-6, IL-10, IL-11 og IL-13. Cytokiner påvises for eksempel i serum, plasma eller vevet. Cytokinproduksjonen måles ved hjelp av metoder kjent på området. For eksempel bestemmes cytokinproduksjonen ved anvendelse av en immunanalyse som er spesifikk for et pro-inflammatorisk cytokin eller et anti-inflammatorisk cytokin.
En inflammatorisk respons evalueres morfologisk ved observering av vevsødeleggelse, lokalisert rødhet, opphovning av det angrepne område, samt celler og turbiditet i glasslegemet og det fremre kammer i øyet. Alternativt evalueres en inflammatorisk respons ved måling av c-reaktivt protein, eller IL-1, i vevet, serum eller plasma. En returnering til basislinjen for antallet av hvite blodlegemer tyder også på en reduksjon i inflammasjon.
Alternativt reduseres inflammasjonen ved at et vev eller en CD3-uttrykkende celle eksponeres for en CD3-modulator i en mengde som gir ny fordeling og/eller eliminering av CD3-T-celle-reseptor-komplekset eller CD3-komplekset på overflaten av en celle, f.eks. en lymfocytt. For eksempel eksponeres den CD3-uttrykkende celle med en CD3-modulator i en mengde som gir modulering, dvs. redusering av CD3-uttrykkende celle/celle-kontakten. Reduksjon i nivået av celleoverflate-ekspresjon eller -aktivitet av TcR på cellen betyr at mengden eller funksjonen av TcR reduseres. Modulering av nivået av celleoverflate-ekspresjon eller -aktivitet av CD3 betyr at mengden av CD3 på celleoverflaten eller funksjonen av CD3 forandres, f.eks. reduseres. Mengden av CD3 eller TcR som uttrykkes ved cellens plasmamembran, reduseres for eksempel ved internalisering av CD3 eller TcR ved kontakt mellom cellen og CD3-modulatoren. Ved kontakt mellom en celle og CD3-modulatoren blir alternativt CD3 maskert. Ny fordeling og/eller eliminering av CD3-T-celle-reseptor-komplekset på overflaten av en celle resulterer i immunologisk suppresjon eller immuntoleranse. Immunologisk suppresjon er svikt i frembringelsen av en generell immunrespons overfor alle antigener, noe som resulterer i lindring av ett eller flere symptomer på en autoimmun lidelse eller en reduksjon i den inflammatoriske respons. Immunologisk suppresjon er reversibel straks behandling med CD3-modulatoren tas bort. Således er immunologisk suppresjon spesielt anvendelig ved behandling eller lindring av et symptom på en akutt inflammatorisk lidelse. I motsetning til dette er immuntoleranse svikt når det gjelder å fremkalle en immunrespons overfor et spesifikt antigen, noe som resulterer i lindring av ett eller flere symptomer på en autoimmun lidelse, eller en reduksjon i den inflammatoriske respons som opprettholdes i lang tid når behandlingen tas bort. Immunologisk toleranse opprettholdes i minst 1 uke, 1 måned, 3 måneder, 6 måneder, 1 år, 2 år eller 5 eller flere år etter at behandlingen er tatt bort. Således er immunologisk toleranse spesielt anvendelig ved behandling eller lindring av et symptom på en kronisk inflammatorisk lidelse. Langvarig immunologisk toleranse kan oppnås enten via løselige mekanismer så som cytokiner eller via direkte celle-celle-kontakt innbefattende, men ikke begrenset til, Granzyme A, Granzyme B og/eller Perforin.
Dannelsen av aterosklerotiske plakk på en arterie, dvs. arterieveggen, reduseres eller forhindres ved at en CD3-modulator administreres til et individ. Plakk er en kombinasjon av kolesterol, andre fettmaterialer, kalsium og blodkomponenter som opphopes i arterieveggens innside. En reduksjon av aterosklerotisk plakk er definert ved en reduksjon i innsnevring av lumen, dvs. en utvidelse av lumen. Vidden av lumen måles ved hjelp av metoder kjent på området, så som kontrastangiografi og Doppler-hastighets-bølgeformanalyse.
Metodene er anvendelige til å lindre symptomene på en rekke inflammatoriske lidelser eller autoimmune lidelser. Den inflammatoriske lidelse er akutt eller kronisk. Inflammatoriske lidelser innbefatter kardiovaskulær inflammasjon (f.eks. aterosklerose, slag), gastrointestinal inflammasjon, leverinflammatoriske lidelser, lungeinflammasjon (f.eks. astma, ventilator-indusert lungeskade), nyreinflammasjon, okularinflammasjon (f.eks. uveitt), pankreasinflammasjon, urogenitalinflammasjon, neuroinflammatoriske lidelser (f.eks. multippel sklerose, Alzheimers sykdom), allergi (f.eks. allergisk rhinitt/sinusitt, hudallergier og -lidelser (f.eks. urtikaria/elveblest, angioødem, atopisk dermatitt, kontaktdermatitt, psoriasis), matallergier, medikamentallergier, insektallergier, mastocytose), skjelettinflammasjon (f.eks. artritt, osteoartritt, reumatoid artritt, spondyloartropatier), infeksjon (f.eks. bakterie- eller virusinfeksjoner; orale inflammatoriske lidelser (dvs. perodontitt, gingivitt eller stomatitt); og transplantasjon (f.eks. allotransplantat- eller
xenotransplantatforkastelse eller maternal/føtal-toleranse).
Autoimmune sykdommer innbefatter for eksempel ervervet immunsviktsyndrom (AIDS, som er en virussykdom med en autoimmun komponent), alopecia areata, ankyloserende spondylitt, antifosfolipidsyndrom, autoimmun Addisons sykdom, autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun hepatitt, autoimmun sykdom i indre øre (AIED), autoimmunt lymfoproliferativt syndrom (ALPS), autoimmun trombocytopenisk purpura (ATP), Behcets sykdom, kardiomyopati, cøliakisk dermatitis hepetiformis; kronisk tretthets-immundysfunksjons-syndrom (CFIDS), kronisk inflammatorisk demyelinerende polyneuropati (CIPD), arrlignende pemfigoid, kuldehemagglutininsykdom, CREST-syndrom, Crohns sykdom, Degos sykdom, juvenil dermatomyositt, diskoid lupus, essensiell blandet kryoglubulinemi, fibromyalgi-fibromyositt, Graves sykdom, Guillain-Barré syndrom, Hashimotos tyreoiditt, idiopatisk lungefibrose, idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), IgA-nefropati, insulinavhengig diabetes mellitus, juvenil kronisk artritt (Stills sykdom), juvenil reumatoid artritt, Méniéres sykdom, blandet bindevevssykdom, multippel sklerose, myasthenia gravis, pernisiøs anemi, periarteritis nodosa, polykondritt, polyglandulære syndromer, polymyalgia rheumatica, polymyositt og dermatomyositt, primær agammaglobulinemi, primær gallecirrhose, psoriasis, psoriatisk artritt, Raynauds fenomen, Reiters syndrom, reumatisk feber, reumatoid artritt, sarkoidose, skleroderma (progressiv systemisk sklerose (PSS), også kjent som systemisk sklerose (SS)), Sjogrens syndrom, "stiff-man syndrom", systemisk lupus erythematosus, Takayasu arteritt, temporalis-arteritt/kjempecellearteritt, ulcerøs kolitt, uveitt, vitiligo og Wegeners granulomatose.
Metodene beskrevet her i dokumentet fører til en reduksjon i graden eller lindringen av ett eller flere symptomer på en inflammatorisk lidelse eller en autoimmun lidelse så som dem som er beskrevet her i dokumentet. Effektiviteten av behandlingen bestemmes i forbindelse med hvilken som helst kjent metode for diagnostisering eller behandling av den spesielle inflammatoriske lidelse. Lindring av ett eller flere symptomer på den inflammatoriske lidelse eller autoimmune lidelse tyder på at forbindelsen gir en klinisk fordel. Inflammatoriske lidelser og autoimmune lidelser blir typisk diagnostisert og/eller overvåket av en lege eller veterinær under anvendelse av standardmetodikker.
Uveitt
Uveitt er definert som inflammasjon i uvea. Uvea består av tre strukturer: iris, ciliarlegemet og choroidea. Iris er den fargede struktur som omgir pupillen, synlig foran i øyet. Ciliarlegemet er en struktur som inneholder muskel, og befinner seg bak iris som fokuserer linsen. Choroidea er et lag inneholdende blodkar som dekker baksiden av øyet, og befinner seg mellom retina og osclera. Symptomer på uveitt innbefatter redusert synsskarphet, celler og turbiditet (fibrin, denaturerte proteiner i glasslegemet og det fremre kammer i øyet, og vaskulitt i retinakar. Iris kan klebe til linsekapselen (bakre synechia) eller, mindre vanlig, til den perifere cornea (fremre synechia). Dessuten kan granulomatøse knuter i iris-stroma være synlige. Intraokulært trykk i det angrepne øye blir innledningsvis redusert på grunn av sekretorisk hypotoni av ciliarlegemet. Imidlertid kan inflammatoriske biprodukter opphopes i trabeculum etter hvert som reaksjonen vedvarer. Hvis disse brokker opphopes i betydelig grad, og hvis ciliarlegemet på ny inntar sin normale sekretoriske effekt, kan trykket øke sterkt, noe som resulterer i et sekundært uveittisk glaukom.
Uveitt diagnostiseres ved en oftalmologisk undersøkelse av en lege eller veterinær.
Vaskulitt
Vaskulitt er en inflammasjon i blodkarene. Inflammasjon er en tilstand hvor vev ødelegges ved at blodlegemer kommer inn i vevene. Disse er som oftest hvite blodlegemer som sirkulerer og tjener som vårt hovedforsvar mot infeksjon. Vanligvis ødelegger hvite blodlegemer bakterier og virus. De kan imidlertid også ødelegge normalt vev hvis de invaderer det. Vaskulitt kan påvirke meget små blodkar (kapillærer), blodkar av middels størrelse (arterioler eller venyler), eller store blodkar (arterier og vener).
Vaskulitt kan forårsake mange forskjellige symptomer, avhengig av hvilke vev som er involvert og graden av vevsødeleggelsen. En del pasienter er ikke syke og oppdager leilighetsvise flekker på huden. Andre er meget syke med systemiske symptomer og alvorlig organødeleggelse. Symptomer innbefatter feber, generell uvelhetsfølelse ("utilpasshet"), muskel- og leddsmerte, dårlig appetitt, vekttap, tretthet, petekkier, purpura, områder av død hud kan vise seg som sår (spesielt rundt anklene), smerte i ledd og en endefrem ("frank") artritt med smerte, opphovning og varme i ledd, hodepine, atferdsforstyrrelser, forvirrethet, slagtilfeller, slag, nummenhet og kribling. Diagnostiseringen av vaskulitt er basert på en persons medisinske historie, nåværende symptomer, en fullstendig fysisk undersøkelse og resultatene av spesialiserte laboratorietester. Blod-abnormiteter som ofte oppstår når vaskulitt er til stede, innbefatter en forhøyet sedimenterings-hastighet, anemi, høyt antall av hvite blodlegemer og høyt antall av blodplater. Blodtester kan også anvendes til identifisering av immunkomplekser eller antistoffer som forårsaker vaskulitt i sirkulasjonen, og måler om hvorvidt komplementnivåene er unormale.
Aterosklerose
Aterosklerose resulterer i opphopning av avsetninger av fettsubstanser, kolesterol, celleavfallsprodukter og kalsium på innsiden av arterieveggen (dvs. plakk) og har en betydelig inflammatorisk komponent. Til slutt kan dette fettvevet tære bort veggen i arterien, redusere dens elastisitet (strekkbarhet) og innvirke på blodstrømmingen. Plakk kan også briste og forårsake brokker som vandrer nedstrøms i en arterie. Dette er en vanlig årsak til hjerteanfall og slag. Det kan også dannes koagler rundt plakkavsetningene, som videre innvirker på blodstrømmen og representerer en ytterligere fare hvis de brytes av og vandrer til hjertet, lungene eller hjernen.
Aterosklerose viser ofte ingen symptomer før strømningen i et blodkar er alvorlig brakt i fare. Typiske symptomer på aterosklerose innbefatter brystsmerte når en koronararterie er involvert, eller leggsmerte når en leggarterie er involvert. Noen ganger oppstår symptomer bare ved anstrengelse. Hos noen mennesker kan de imidlertid oppstå i hvile.
Risikofaktorer innbefatter røyking, diabetes, høyt blodkolesterol, en kost med høyt fettinnhold og når man har en personlig eller familiær hjertesykdoms-historie. Cerebrovaskulær sykdom, perifer vaskulær sykdom, høyt blodtrykk og nyresykdom som innbefatter dialyse, er også lidelser som kan knyttes til aterosklerose.
Terapeutisk administrering
Oppfinnelsen innbefatter at det til et individ, f.eks. et menneske eller en hest, administreres et preparat omfattende en CD3-modulator (omtalt her i dokumentet som en "terapeutisk forbindelse").
En effektiv mengde av en terapeutisk forbindelse er fortrinnsvis fra ca. 0,1 mg/kg til ca. 150 mg/kg. Effektive doser varierer, som fagfolk på området vil være klar over, avhengig av administreringsmåte, bruk av tilsetningsmidler samt sam-administrering med andre terapeutiske behandlinger innbefattende anvendelse av andre anti-inflammatoriske midler eller terapeutiske midler for behandling, forebygging eller lindring av et symptom på en spesiell inflammatorisk lidelse. Et terapeutisk regimen utføres ved identifisering av et pattedyr, f.eks. et menneske eller hest som lider av (eller har risiko for å utvikle) en inflammatorisk lidelse, eller autoimmune lidelser, ved anvendelse av standardmetoder.
Den farmasøytiske forbindelse administreres til et slikt individ under anvendelse av metoder kjent på området. Forbindelsen administreres fortrinnsvis oralt, rektalt, nasalt, topisk eller parenteralt, f.eks. subkutant, intrapeirtonealt, intramuskulært og intravenøst. Forbindelsen administreres profylaktisk eller etter påvisning av en inflammatorisk hendelse så som et astmaanfall eller en allergisk reaksjon. Forbindelsen blir eventuelt utformet som en komponent i en blanding av terapeutiske medikamenter for behandling av inflammatoriske lidelser. Eksempler på utformninger egnet for parenteral administrering innbefatter vandige oppløsninger av det aktive middel i en isoton saltoppløsning, en 5% glukoseoppløsning eller et annet farmasøytisk akseptabelt standard-tilsetningsmiddel. Standard-solubiliseringsmidler så som PVP eller cyklodekstriner anvendes også som farmasøytiske tilsetningsmidler for avgivelse av de terapeutiske forbindelser.
De terapeutiske forbindelser beskrevet her i dokumentet utformes til preparater for andre administreirngsveier ved anvendelse av konvensjonelle metoder. En terapeutisk inhibitor-forbindelse utformes for eksempel i en kapsel eller en tablett for oral administrering. Kapsler kan inneholde hvilke som helst farmasøytisk akseptable standardmaterialer så som gelatin eller cellulose. Tabletter kan utformes i henhold til konvensjonelle metoder ved komprimering av blandinger av en terapeutisk forbindelse med en fast bærer og et glattemiddel. Eksempler på faste bærere innbefatter stivelses- og sukkerbentonitt. Forbindelsen administreres i form av en tablett med hardt skall eller en kapsel inneholdende et bindemiddel, f.eks. laktose eller mannitol, et vanlig fyllmiddel og et tablettdannelsesmiddel. Andre utformninger innbefatter en salve, stikkpille, pasta, spray, plaster, krem, gel, resorberbar svamp, eller skum. Slike utformninger fremstilles ved anvendelse av metoder som er velkjente på området.
Terapeutiske forbindelser er effektive ved direkte kontakt mellom forbindelsen og det angrepne vev. Forbindelsen administreres følgelig topisk. For behandling av kontaktdermatitt blir forbindelsen for eksempel påført på det angrepne hudområde. Alternativt blir en terapeutisk forbindelse administrert systemisk. Dessuten blir forbindelser administrert ved implantering (enten direkte i et organ så som tarmen eller leveren eller subkutant) av en fast eller resorberbar matriks som langsomt frigjør forbindelsen til tilstøtende og omgivende vev i individet.
For behandling av gastrointestinale inflammatoriske lidelser blir forbindelsen for eksempel systemisk administrert eller lokalt administrert direkte i gastrisk vev. Forbindelsen for systemisk administrering administreres intravenøst, rektalt eller oralt. For lokal administrering anbringes en forbindelse-impregnert lamell eller resorberbar svamp i direkte kontakt med gastrisk vev. Forbindelsen eller blandingen av forbindelser blir langsomt frigjort in vivo ved diffusjon av medikamentet fra lamellen og nedbrytning av polymermatriksen.
Inflammasjon i leveren (dvs. hepatitt) behandles for eksempel ved infusjon i levervaskulatoren av en løsning inneholdende forbindelsen. Intraperitoneal infusjon eller skylling er anvendelig til redusering av generalisert intraperitoneal inflammasjon eller forhindring av inflammasjon etter et kirurgisk inngrep.
For behandling av neurologisk inflammasjon administreres forbindelsen intravenøst eller intratekalt (dvs. ved direkte infusjon i cerebrospinalvæsken). For lokal administrering anbringes en forbindelse-impregnert lamell eller resorberbar svamp i direkte kontakt med CNS-vev. Forbindelsen eller blandingen av forbindelser blir langsomt frigjort in vivo ved diffusjon av medikamentet fra lamellen og nedbrytning av polymermatriksen. Alternativt blir forbindelsen infundert i hjernen eller cerebrospinalvæsken ved anvendelse av kjente metoder. For eksempel anbringes en ring med ru hull ("burr hole") med et kateter for anvendelse som injeksjonsåpning slik at det griper inn i kraniet i et ru hull som er boret i kraniet. Det fås adgang til et fluidreservoar som er forbundet med kateteret, via en nål eller stilett som er innført gjennom en skillevegg anbrakt over toppen av ringen med det ru hull. En katetermontasje (f.eks. en montasje beskrevet i US-patent nr. 5 954 687) tilveiebringer en fluidstrømningsvei egnet for overføring av fluider til eller fra et valgt sted ved, nær eller i hjernen, slik at administrering av medikamentet i løpet av et tidsrom blir mulig.
For behandling av hjerteinflammasjon blir forbindelsen for eksempel avgitt til hjertevevet ved direkte intrakoronarinjeksjon gjennom brystveggen, eller ved anvendelse av perkutant kateter-baserte standardmetoder under fluoroskopisk styring for direkte injeksjon i vev så som myokard, eller infusjon av en inhibitor fra et stent eller et kateter som er innsatt i et kroppshulrom. Hvilken som helst type koronarkateter, eller et perfusjonskateter, anvendes til administrering av forbindelsen. Alternativt blir forbindelsen belagt eller impregnert på et stent som er anbrakt i et koronarkar.
Lungeinflammasjon behandles for eksempel ved administrering av forbindelsen ved inhalasjon. Forbindelsene avgis i form av en aerosolspray fra en beholder eller dispenser under trykk, som inneholder et egnet drivmiddel, f.eks. en gass så som karbondioksid, eller en forstøvningsinnretning.
Okularinflammasjon behandles for eksempel ved at forbindelsen administreres topisk til øyet. Forbindelsene avgis for eksempel i form av en gel, væske eller salve. Salver, geler eller dryppbare væsker kan avgis ved okularavgivelsessystemer kjent på området, så som applikatorer eller øyedryppingsinnretninger. Alternativt avgis forbindelsene i et polymer-implantat som er anbrakt under øyets konjunktiva. Eventuelt blir forbindelsene avgitt systemisk.
Vaskulitt behandles via en vei som er spesifikk for det angrepne område. Vanligvis blir vaskulitt behandlet systemisk ved intravenøs administrering av CD3-modulatoren.
CD3-modulatorene blir også administrert i forbindelse med én eller flere ytterligere terapeutiske forbindelser så som et anti-inflammatorisk middel eller et immunundetrrykkende middel. For eksempel blir CD3-modulatoren administrert i kombinasjon med hvilken som helst av forskjellige kjente terapier for behandling av autoimmune sykdommer og/eller inflammatoriske lidelser. Egnede kjente terapier for behandling av autoimmune sykdommer og/eller inflammatoriske lidelser, for anvendelse ved fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen, innbefatter, men er ikke begrenset til, metotreksat, cyklosporin A (innbefattende for eksempel cyklosporin-mikroemulsjon og tacrolimus), kortikosteroider, statiner, interferon beta, ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter (NSAID) og de sykdomsmodifiserende anti-reumatiske medikamenter (DMARD). Det ytterligere terapeutiske middel administreres før, etter eller samtidig med administrering av en CD3-modulator.
Den fordelaktive virkning av kombinasjonen innbefatter, men er ikke begrenset til, farmakokinetisk eller farmakodynamisk samvirkning som er et resultat av kombinasjon av terapeutiske midler. Administrering av disse terapeutiske midler i kombinasjon utføres typisk over et definert tidsrom (vanligvis minutter, timer, dager eller uker avhengig av den valgte kombinasjon). "Kombinasjonsterapi" kan, men er vanligvis ikke, ment å omfatte administrering av to eller flere av disse terapeutiske midler som en del av separate monoterapiregimener som leilighetsvis og vilkårlig resulterer i kombinasjonene ifølge foreliggende oppfinnelse. "Kombinasjonsterapi" er ment å omfatte administrering av disse terapeutiske midler på sekvensiell måte, dvs. hvor hvert terapeutisk middel administreres på et forskjellig tidspunkt, samt administrering av disse terapeutiske midler, eller minst to av de terapeutiske midler, på hovedsakelig samtidig måte. Hovedsakelig samtidig administrering kan for eksempel utføres ved at det til individet administreres en enkelt kapsel med en fastsatt andel av hvert terapeutisk middel, eller i multiple enkeltkapsler for hvert av de terapeutiske midler.
De terapeutiske midler kan administreres via den samme vei eller via forskjellige veier. For eksempel kan et første terapeutisk middel i den valgte kombinasjonen administreres ved intravenøs injeksjon, mens de andre terapeutiske midler i kombinasjonen kan administreres oralt. Alternativt kan for eksempel alle de terapeutiske midler administreres oralt, eller alle de terapeutiske midler kan administreres ved intravenøs injeksjon. Sekvensen ved hvilken de terapeutiske midler administreres er ikke strengt avgjørende. "Kombinasjonsterapi" kan også omfatte administrering av de terapeutiske midler som beskrevet ovenfor i ytterligere kombinasjon med andre biologisk aktive bestanddeler og ikke-medikament-terapier (f.eks. kirurgi eller bestrålingsbehandling). Hvor kombinasjonsterapien videre omfatter en ikke-medikament-behandling, kan ikke-medikament-behandlingen utføres på hvilket som helst egnet tidspunkt så lenge det oppnås en fordelaktig effekt av samvirkningen av kombinasjonen av de terapeutiske midler og ikke-medikament-behandling. I passende tilfeller blir for eksempel den fordelaktige effekt fremdeles oppnådd når ikke-medikament-behandlingen midlertidig tas bort fra administreringen av de terapeutiske midler, kanskje i dager eller til og med uker.
For å evaluere om hvorvidt en pasient har fordel av administrering av et anti-CD3-antistoff, alene eller i kombinasjon, vil man undersøke pasientens symptomer og/eller immunrespons på en kvantitativ måte, og sammenligne pasientens symptomer og/eller immunrespons før og etter behandling med antistoffet. For eksempel kan en pasients symptom bestemmes ved måling av et bestemt symptom, eller sett av symptomer, hos pasienten før og etter behandling med et anti-CD3-antistoff. Man kan for eksempel måle og overvåke symptomer så som feber, leddsmerte og muskelsvakhet ved anvendelse av hvilken som helst av standard-måleteknikkene kjent på området. Ved en vellykket behandling vil pasientens status være blitt forbedret (dvs. at måleantallet vil ha minket, eller tiden til vedvarende fremskritt vil ha øket).
Ved behandling av uveitt kan det for eksempel administreres anti-CD3-antistoffer sammen med f.eks. kortikosteroider, metotreksat, cyklosporin A, cyklofosfamid og/eller statiner. Likeledes kan pasienter som er plaget av en sykdom så som Crohns sykdom eller psoriasis, behandles med en kombinasjon av et anti- CD3-antistoff ifølge oppfinnelsen og Remicaid (Infliximab), og/eller Humira (Adalimumab).
Ved behandling av reumatoid artritt blir anti-CD3-antistoffene sam-administrert med kortikosteroider, metotreksat, cyklosporin A, statiner, Remicade (Infliximab), Enbrel (Etanercept) og/eller Humira (Adalimumab).
Pasienter med multippel sklerose kan få en kombinasjon av et anti-CD3 med f.eks. glatiramer-acetat (Copaxone), interferon beta-1a (Avonex), interferon beta-1a (Rebif), interferon beta-1 b (Betaseron eller Betaferon), mitoxantron (Novantrone), deksametason (Decadron), metylprednisolon (Depo-Medrol) og/eller prednison (Deltasone) og/eller statiner.
Pasienter med type l-diabetes eller latent autoimmun diabetes hos voksne (LADA) får også administrert et andre middel, så som for eksempel GLP-1 eller en hvilende betacelle-forbindelse (dvs. en forbindelse som reduserer eller på annen måte hemmer insulinfrigjøringen, så som kaliumkanalåpnere).
Dessuten blir CD3-modulatorer administrert enten profylaktisk (dvs. før inntreden av en autoimmun sykdom og/eller inflammatorisk lidelse) eller terapeutisk (dvs. i løpet av en autoimmun sykdom og/eller inflammatorisk lidelse) til pasienten.
Ved fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen administreres modulatorene i en terapeutisk effektiv mengde. En "terapeutisk effektiv mengde" av en CD3-modulator angir mengden som trenges for oppnåelse av et terapeutisk formål, så som behandling av en autoimmun sykdom og/eller inflammatorisk lidelse, eller lindring av et symptom som er forbundet med en autoimmun sykdom og/eller inflammatorisk lidelse.
Alle publikasjoner og patentdokumenter angitt her i dokumentet er medtatt her som referanse som om hver slik publikasjon eller dokument var spesifikt og individuelt angitt å være medtatt her i dokumentet som referanse. Angivelse av publikasjoner og patentdokumenter er ikke ment som en innrømmelse av at noe er relevant teknikk, og heller ikke utgjør det noen innrømmelse med hensyn til innholdet eller dataene i disse. Idet oppfinnelsen nå er beskrevet ved skriftlig beskrivelse, vil fagfolk på området være klar over at oppfinnelsen kan utføres ved mange forskjellige utførelsesformer, og at den foranstående beskrivelse og eksemplene nedenfor er for illustrasjonsformål og ikke en begrensning av kravene som følger.
EKSEMPLER
EKSEMPEL 1: Anti-CD3-antistoffer ved behandling av uveitt
Anti-CD3-antistoffer ifølge oppfinnelsen innbefatter hvilke som helst av mange forskjellige monoklonale antistoffer (mAb) som gjenkjenner CD3, så som for eksempel OKT3, SP34, UCHTI eller 64.1. (Se f.eks. June, et al., J. Immunol. 136:3945-3952 (1986); Yang, et al., J. Immunol. 137:1097-1100 (1986); og Hayward, et al., Immunol. 64:87-92 (1988)).
Et renset monoklonalt muse-antirotte-CD3-antistoff (BD Pharmingen), omtalt som G4.18-antistoff, ble testet i en induserbar rottemodell med henblikk på uveitt, som beskrevet f.eks. i Wildner G, Diedrichs-Mohring M, Thurau SR., Eur. J. Immunol. 32(1):299-306 (2002); og i Wildner G, Diedrichs-Mohring M., Int. Immunol. 15(8):927-35 (2003). G4.18-antistoffet reagerer med T-cellereseptor-tilknyttet CD3-celleoverflateantigen som finnes på thymocytter, perifere T-lymfocytter og dendrittiske epidermale T-cellser. (Se f.eks. Nicolls M.R., et al., Transplantation 55: 459-468 (1993); Nelson, D.J., et al., J. Exp. Med. 179: 203-212 (1994); Morris D.L., og W.J. Komocsar. J. Pharmacol. Toxicol. Methods 37: 37-46 (1997).
For eveluering a virkningene av anti-CD3-terapi på uveitt ble eksperimentell autoimmun uveitt (EAU) indusert hos rottene ved anvendelse av en intraperitoneal (i.p.) T-celle-overføringsprosess. Spesielt fikk Lewis-hunnrotter (vekt ca. 140 g hver), n = 3 rotter/gruppe, på dag 0 en i.p.-injeksjon av 2,4 x 106 L37-celler transfektert med PDSAg-2/3 avledet fra det retinale autoantigen S-antigen (SAg).
30 minutter før og på dagene 1, 2 og 3 etter overføring av transgene T-celler for indusering av EAU fikk rottene i.p.-injeksjoner av 300 uJ av en fosfatbufret saltoppløsning (PBS) (gruppe 1) eller G4.18-antistoff i 300 uJ PBS (gruppe 2). Hver gruppe rotter ble overvåket daglig med hensyn til kliniske tegn på uveitt. De kliniske graderingskriterier anvendt her i dokumentet tok bare hensyn til inflammasjon i den fremre del av øyet, gradert under anvendelse av et oftalmoskop, som beskrevet f.eks. i de Smet et al., J. Autoimmun., vol. 6: 587
(1993). De kliniske graderingskriterier anvendt i forsøkene beskrevet her i dokumentet er vist nedenfor i tabell A:
På dag 12 ble forsøket avsluttet, og histologisk evaluering av retinal ødeleggelse ble utført for hver rotte. De histologiske kriterier beskrevet her i dokumentet tok bare hensyn til ødeleggelsen av retina, som vurdert på kuldesnitt fra 9. dag etter behandling, som beskrevet f.eks. i de Smet et al., J. Autoimmun., vol. 6:587 (1993). De histologiske graderingskriterier anvendt i forsøkene beskrevet her i dokumentet er vist nedenfor i tabell B:
Kliniske tegn på uveitt begynte å vise seg på dag 3 av forsøket beskrevet her i dokumentet. Fig. 1 er et diagram som viser de kliniske og histologiske virkninger (bestemt under anvendelse av graderingskriteriene beskrevet ovenfor i tabellene A og B) på uveittprogresjon hos rotter som fikk PBS (dvs. gruppe 1) og rotter som fikk anti-CD3-antistoffer (dvs. gruppe 2). Resultatene presentert her i dokumentet er rapportert som middelverdien av de maksimale poeng fra alle øyne i gruppen fra hele observasjonstidsrommet.
EKSEMPEL 2: Anti-CD3-antistoffer ved behandling av aterosklerose
Virkningene av anti-CD3-antsr-antistoffer ved behandling av aterosklerose ble evaluert under anvendelse av et hamster-antimus-CD3-antistoff. Forsøkene beskrevet her i dokumentet ble utformet for å evaluere virkningen av anti-CD3-terapi på utviklingen av aterosklerotiske plakk, samt virkningen av anti-CD3-terapi på utviklingen av etablerte aterosklerotiske lesjoner.
En cellelinje som produserte F(ab')2-fragmenter av det monoklonale hamster-145 2C11-antistoff som bindes til muse-CD3e (dvs. til epsilonkjeden av muse-CD3-komplekset), ble anvendt til evaluering av virkningene av anti-CD3-terapi. 10 uker gamle hannmus av typen LDLR-/- C57BL/6 ble anvendt som modell for in vivo aterosklerose. For histologisk og aterosklerotisk plakk-utviklingsanalyse samt proliferasjon- og cytokinanalyse ble mus fra samme kull tilført diett med høyt kolesterolinnhold (1,25% kolesterol, 0% sjokolade) i 13 uker eller 24 uker. Anti-CD3-F(ab')2(50 u.g/mus/dag) ble administrert intravenøst (i.v.) på 5 på hverandre følgende dager, idet man startet 1 uke før (n = 5) (dvs. for evaluering av virkningen av anti-CD3-antistoffet på utviklingen av aterosklerotiske plakk) eller 13 uker (n = 9) etter igangsetting av dietten med høyt kolesterolinnhold (dvs. for evaluering av virkningen av anti-CD3-antistoffet på utviklingen av etablerte aterosklerotiske lesjoner). Kontrollmus (n = 5 for 13 ukers diett; n = 6 for 24 ukers diett) ble injisert parallelt med PBS.
Aterosklerotiske lesjoner i den torakoabdominale aorta og artoasinus ble analysert ved hjelp av Sudan IV-farging med henblikk på lipidavsetning (fig. 2 og 3). Et gjennomsnitt av lipidavsetning fra 6 snitt (5 u.m) atskilt 50 u.m fra hverandre, ble beregnet for hver aortarot. Kvantifisering av lipidavsetning ble utført ved datamaskin-bildeanalysering under anvendelse av MetaMorph6-programvare (Zeiss). Resultatene presentert her i dokumentet uttrykkes som middel ± s.e.m. Forskjeller mellom verdiene ble ansett som signifikante ved P < 0,05 under anvendelse av den tohalede Students T-test.
Som vist på fig. 2, hemmet anti-CD3-terapi utvikling av aterosklerotiske plakk hos musene. Dessuten viser fig. 3 at anti-CD3-terapi også reduserte (dvs. hemmet) progresjonen av utviklingen av aterosklerotiske plakk i etablerte lesjoner.
Andre utførerlsesformer
Skjønt oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med den detaljerte beskrivelse av den, er foranstående beskrivelse ment å illustrere og ikke begrense oppfinnelsens ramme, som er definert ved rammen for de tilknyttede krav. Andre aspekter, fordeler og modifikasjoner er innenfor rammen for de følgende krav.

Claims (13)

1. Anvendelse av et anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament for behandling eller lindring av et symptom på inflammatorisk forstyrrelse i et individ som lider av eller som har risiko for å utvikle nevnte inflammatoriske forstyrrelse, hvor nevnte inflammatoriske forstyrrelse er uveitis eller vaskulitt.
2. Anvendelse ifølge krav 1, idet nevnte anti-CD3 antistoff er tilstede i en mengde som er tilstrekkelig for å hemme ekspresjonen av et inflammatorisk cytokin eller øke ekspresjonen av et anti-inflammatorisk cytokin.
3. Anvendelse ifølge krav 1, idet nevnte anti-CD3 antistoff er tilstede i en mengde som er tilstrekkelig for å indusere immunologisk suppresjon.
4. Anvendelse ifølge krav 1, idet nevnte antistoff er et monoklonalt antistoff.
5. Anvendelse ifølge krav 4, idet nevnte monoklonale antistoff er et fullstendig humant monoklonalt antistoff.
6. Anvendelse ifølge krav 1, idet medikamentet er for behandling av et menneske eller en hest.
7. Anvendelse ifølge krav 1, idet nevnte behandling eller lindring av et symptom videre omfatter administrering til nevnte individ et anti-inflammatorisk middel eller et immunosuppresivt middel.
8. Anvendelse ifølge krav 7, idet nevnte anti-inflammatoriske middel eller immunosuppressive middel er et kortikosteroid, et statin, interferon beta, et ikke-steroid anti-inflammatorisk medikament (NSAID), metotrexat, Cyklosporin A eller et sykdoms-modifiserende anti-reumatisk medikament (DMARD).
9. Anvendelse ifølge krav 8, idet Cyklosporin A er en cyklosporin mikroemulsjon eller takrolimus.
10. Anvendelse av et anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament for hemming av vevsinflammasjon, idet nevnte medikament skal bli administrert for å direkte kontakte et betent vev, idet nevnte vev er et vaskulært vev eller okulært vev.
11. Anvendelse ifølge krav 10, idet nevnte anti-CD3 antistoff er tilstede i en mengde som er tilstrekkelig for å hemme ekspresjonen av et inflammatorisk cytokin eller øke ekspresjonen av et anti-inflammatorisk cytokin i nevnte betente vev.
12. Anvendelse ifølge krav 10, idet nevnte antistoff er et monoklonalt antistoff.
13. Anvendelse ifølge krav 12, idet nevnte monoklonale antistoff er et fullstendig humant monoklonalt antistoff.
NO20170737A 2004-04-06 2017-05-04 Anvendelse av anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament mot aterosklerose, samt et anti-CD3 antistoff NO20170737A1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US55994404P 2004-04-06 2004-04-06
PCT/US2005/011767 WO2005099755A2 (en) 2004-04-06 2005-04-06 Methods of treating autoimmune and inflammatory diseases

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO20170737A1 true NO20170737A1 (no) 2006-11-06

Family

ID=35150504

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20064896A NO340627B1 (no) 2004-04-06 2006-10-26 Anvendelse av anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament mot aterosklerose, samt et anti-CD3 antistoff.
NO20170737A NO20170737A1 (no) 2004-04-06 2017-05-04 Anvendelse av anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament mot aterosklerose, samt et anti-CD3 antistoff

Family Applications Before (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20064896A NO340627B1 (no) 2004-04-06 2006-10-26 Anvendelse av anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament mot aterosklerose, samt et anti-CD3 antistoff.

Country Status (20)

Country Link
US (1) US20050265993A1 (no)
EP (1) EP1737490B1 (no)
JP (1) JP4812748B2 (no)
KR (1) KR20070036035A (no)
CN (2) CN1972714B (no)
AT (1) ATE470453T1 (no)
AU (1) AU2005232653B2 (no)
CA (1) CA2563260C (no)
DE (1) DE602005021766D1 (no)
DK (1) DK1737490T3 (no)
EA (1) EA012725B1 (no)
ES (1) ES2348984T3 (no)
HK (1) HK1099525A1 (no)
IL (2) IL178478A (no)
MX (1) MXPA06011526A (no)
NO (2) NO340627B1 (no)
PT (1) PT1737490E (no)
UA (2) UA103594C2 (no)
WO (1) WO2005099755A2 (no)
ZA (1) ZA200608884B (no)

Families Citing this family (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP4939899B2 (ja) * 2006-10-30 2012-05-30 オムロンオートモーティブエレクトロニクス株式会社 導電端子の溶接方法、および導電端子構造
ES2432792T5 (es) 2007-04-03 2023-01-16 Amgen Res Munich Gmbh Dominio de unión a CD3-épsilon específico de especies cruzadas
CA2800382C (en) * 2010-05-24 2019-09-17 Indena S.P.A. Tamarind seed polysaccharide for use in the treatment of microbial infections
WO2012066058A1 (en) * 2010-11-16 2012-05-24 Boehringer Ingelheim International Gmbh Agents and methods for treating diseases that correlate with bcma expression
JP2015091761A (ja) * 2012-02-23 2015-05-14 国立大学法人大阪大学 中枢神経の損傷を治療するための組成物およびその利用
US9664690B1 (en) * 2013-08-28 2017-05-30 The National Institute For Biotechnology I Molecular diagnostic kits for evaluating stress
KR20210093251A (ko) * 2018-10-16 2021-07-27 보드 오브 리전츠, 더 유니버시티 오브 텍사스 시스템 암 및 다른 질환의 진단 및 치료를 위한 병원성 세포외 매트릭스의 동정 및 표적화
CN113329771A (zh) * 2018-10-31 2021-08-31 迪赞纳生命科学公开有限公司 治疗炎症性和自身免疫性疾病的组合物和方法

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6025477A (en) * 1986-03-31 2000-02-15 Calenoff; Emanuel Atherosclerotic plaque specific antigens, antibodies thereto, and uses thereof
US5847007A (en) * 1993-05-13 1998-12-08 Neorx Corporation Prevention and treatment of pathologies associated with abnormally proliferative smooth muscle cells
US7041289B1 (en) * 1997-12-05 2006-05-09 Institut National De La Sante Et De La Recherche Medicale (Inserm) Method for treating established spontaneous auto-immune diseases in mammals
GB2380127A (en) * 2001-09-26 2003-04-02 Isis Innovation Treatment of chronic joint inflammation
US20030216551A1 (en) * 2002-03-08 2003-11-20 Diabetogen Biosciences Inc. Fully human anti-CD3 monoclonal antibodies
JP2007538000A (ja) * 2004-01-08 2007-12-27 リージエンツ・オブ・ザ・ユニバーシテイ・オブ・カリフオルニア 制御性t細胞は自己免疫を抑制する

Also Published As

Publication number Publication date
NO20064896L (no) 2006-11-06
NO340627B1 (no) 2017-05-15
IL178478A (en) 2010-12-30
CN1972714A (zh) 2007-05-30
EA200601871A1 (ru) 2007-04-27
CA2563260C (en) 2013-05-28
HK1099525A1 (en) 2007-08-17
AU2005232653A1 (en) 2005-10-27
CN102847149B (zh) 2016-01-20
IL209338A0 (en) 2011-01-31
WO2005099755A3 (en) 2006-04-27
US20050265993A1 (en) 2005-12-01
PT1737490E (pt) 2010-08-31
KR20070036035A (ko) 2007-04-02
JP4812748B2 (ja) 2011-11-09
DK1737490T3 (da) 2010-10-04
EA012725B1 (ru) 2009-12-30
UA103594C2 (ru) 2013-11-11
JP2007532565A (ja) 2007-11-15
ATE470453T1 (de) 2010-06-15
CN102847149A (zh) 2013-01-02
ES2348984T3 (es) 2010-12-21
EP1737490B1 (en) 2010-06-09
EP1737490A2 (en) 2007-01-03
CN1972714B (zh) 2012-10-03
MXPA06011526A (es) 2007-03-21
IL178478A0 (en) 2007-02-11
AU2005232653B2 (en) 2010-12-16
DE602005021766D1 (de) 2010-07-22
CA2563260A1 (en) 2005-10-27
UA89780C2 (ru) 2010-03-10
ZA200608884B (en) 2008-06-25
WO2005099755A2 (en) 2005-10-27

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO20170737A1 (no) Anvendelse av anti-CD3 antistoff for fremstilling av et medikament mot aterosklerose, samt et anti-CD3 antistoff
JP6278224B2 (ja) Pd−1アゴニストからなる自己免疫疾患治療剤
CN114642661A (zh) 用于降低心血管风险的方法
CN115814077A (zh) 抗-原肌生长抑制素/潜伏肌生长抑制素抗体及其使用方法
KR20200088302A (ko) 질병의 증상의 치료 또는 예방에 사용하기 위한 항-아드레노메둘린 (adm) 결합제
CN107614530A (zh) 用于多发性骨髓瘤(mm)的治疗
WO2021044287A1 (en) Treatment of liver disease or disorder comprising actrii receptor antagonists
US20210403573A1 (en) Methods and pharmaceutical compositions for the treatment of fibrosis with agents capable of inhibiting the activation of mucosal-associated invariant t (mait) cells
EP3381934B1 (en) Protein for neutralizing programmed necrocytosis promotion antibody, and application of protein
KR20230156368A (ko) 중증 근무력증의 치료 또는 예방용의 의약 조성물
CN115698059A (zh) 使用抗bet v 1抗体治疗过敏的方法
CN115531530A (zh) 抗人vegf抗体在制备治疗实体瘤的药物中的应用
JP2024531151A (ja) 甲状腺眼疾患の処置のための組成物、用量および方法
JP2023506732A (ja) ホモ接合型家族性高コレステロール血症を処置するためのpcsk9阻害剤の使用
US20150284453A1 (en) Method of protecting cardiac function

Legal Events

Date Code Title Description
FC2A Withdrawal, rejection or dismissal of laid open patent application