NO20141494A1

NO20141494A1 - Silregulator for et avløp i en lukket merd

Info

Publication number: NO20141494A1
Application number: NO20141494A
Authority: NO
Inventors: Anders Naess
Original assignee: Akvadesign As
Priority date: 2013-02-05
Filing date: 2014-12-10
Publication date: 2014-08-06
Also published as: EA201591361A1; CN105007720A; CA2899843C; EA201791731A3; NO335577B2; EA201791731A2; NO335577B1; PT2953451T; NO337241B1; US11134660B2; ES2694436T3; CN107047415B; CA2899843A1; EP2953451A1; CN107047415A; US20210392860A1; EA028697B1; BR112015018241B1; EA033041B1; US9883660B2

Abstract

Silregulator (48, 48', 48") for en sil (453') i en lukket merd (1), hvor silen (453') dekker en avløpskanals (45) tverrsnitt i en avløpskum (4) ved merdens nedre parti (179), kjennetegnet ved at silregulatoren (48, 48', 48") omfatter: - en regulatorhylse (480) forskyvbart posisjonert på utsiden av silen (453'); og - en regulatormekanisme som forskyver regulatorhylsen (480).

Description

SILREGULATOR FOR ET AVLØP I EN LUKKET MERD

Oppfinnelsen vedrører en silregulator for en sil i en lukket merd som brukes til oppdrett av fisk. Mer spesifikt angår oppfinnelsen en silregulator for en sil hvor silen dekker en avløpskanals tverrsnitt i en avløpskum i den lukkede merdens bunnparti.

Oppdrett av fisk i sjø skjer tradisjonelt i såkalte åpne merder. En åpen merd omfatter et nett som tildanner en lukket og gjennomstrømbar innhegning for fisken. Merden holdes flytende med hjelp av et omkransende oppdriftssystem.

Åpne merder har en del ulemper. For oppdrett av laksefisk er det en ulempe at fisk infiseres med krepsdyrparasitter, slik som lakselus, og av andre sykdommer som skyldes virus, bakterier og parasitter. Fisken rømmer, spesielt når det ved uhell dannes rifter i nettet. En åpen merd slipper avfallsprodukter som uspist for og fekalier ut til resipienten. Vanntemperaturen inne i merden følger temperaturen til det omgivende vannet. Om vinteren kan vanntemperaturen, spesielt i nærheten av overflaten være for lav til at fisken vokser optimalt. Om sommeren kan vanntemperaturen være for høy til at fisken vokser optimalt.

En lukket merd er et alternativ til en åpen merd, og en lukket merd løser noen av problemene som er forbundet med en åpen merd. Lukkede oppdrettsmerder er kjent innen faget. Disse kan være tildannet av et tett dukmateriale som tildanner en pose. Patentskrift NO160752/US4711199 viser et eksempel på en slik merd. Merden er forsynt med en i det vesentlige flat bunn, hvor bunnen er forsynt med en konisk formet slamsamler. Patentskrift US 4,798,168 beskriver en sylinderformet merd i et dukformet materiale med en kjegleformet bunn. Vann ledes tangentielt inn ved merdens overflate, og et utløp har sitt innløpsparti posisjonert i vannoverflaten i merdens senter. Fekalier og forrester samles opp i bunnens nederste parti og pumpes opp via en ledning til overflaten. Et bøyelig sugerør av for eksempel et korrugert plastrør er fastgjort til merdens innløp. Det bøyelige sugerøret er i sin frie ende forsynt med et tau som løper opp til overflaten. Siden sugerøret er bøyelig kan den frie enden løftes eller senkes til ønsket vanndybde. Sugerørets lengde er konstant.

Det er også kjent lukkede merder som er tildannet av et stivt materiale. Patentskrift NO 166511/EP0347489 viseren halvt neddykkbar flyteplattform som omfatter sylind-riske siloer forsynt med et kjegleformet nedre parti. Patentskrift NO 165783/US4909186 viser en skrogformet beholder for fisk. Patentskrift WO2010/016769 viser en fiskemerd i et vanntett og i det vesentlige stivt materiale, der merden i det vesentlige er halvkuleformet. Patentskriftet angir at dybden til et vanninntak kan justeres for å få en så optimal vanntemperatur som mulig. Patentskrift WO2010/099590 viser en merd sammensatt av vanntette fiberglasspaneler med mel-lomliggende skummateriale for å gi oppdrift. Merden er i det vesentlige sylinderformet med en flat bunn.

Patentskrift NO 175341/WO9402005 viser en lukket merd med en sylindrisk øvre del og en konisk nedre del. Merden kan utgjøres av stål, betong eller en myk, forsterket plastduk. Vann pumpes inn i merden ved merdens øvre parti gjennom et horisontalt tilførselsrør. Tilførselsrøret er i sitt endeparti inne i merden forsynt med et dreibart utløp for å kunne styre innstrømmende vann i ønsket retning horisontalt og vertikalt. Merdens koniske nedre del er i sitt nedre parti forsynt med et traktformet utløp. Utlø-pet er i et parti i veggen forsynt med et gitter som holder tilbake fisk, men som lar utstrømmende vann passere. Utløpet er videre forsynt med statiske ledeskovler for å bremse vannets tilnærmede sirkelbevegelse i merden til en tilnærmet vertikal, nedad-gående bevegelse.

Oppdriftssystemer for flytende oppdrettsmerder kan utgjøres av rektangulære gangveier i stål som er forsynt med flytelegemer. Gangveiene er sammenføyd med hengs-ler. Gangveiene tildanner et rutenett med langsgående og tversgående gangveier. Et slikt oppdriftssystem anvendes vanligvis sammen med åpne merder. Nota, som tildanner innhegningen for fisk, plasseres i ei rute og fastgjøres til de omkransende gangveiene i kroker som rager ut fra egne stolper eller støtter. Oppdriftssystemet kan også utgjøres av minst ett plastrør som er sveist sammen til en ring. Vanligvis utgjø-res oppdriftssystemet av to konsentriske ringer side ved side som vist i for eksempel patentskriftene WO 90/01872 og WO 91/17653. Plastmerder med tre konsentriske plastringer er også kjent. Plastringene er forbundet med radialt orienterte klammer i plast eller stål. Gangbaner kan plasseres oppå to konsentriske ringer. I en åpen merd plasseres nota innenfor det innerste røret i oppdriftssystemet og fastgjøres med utragende notkroker. Notkrokene kan fastgjøres til røret eller til et rekkverk som rager opp fra oppdriftssystemet. Omkretsen for nota i en plastmerd kan være for eksempel mellom 90 m og 160 m som tilsvarer en diameter på omtrent mellom 30 m og 50 m. Kjente, lukkede merder løser en del av de ulempene som er forbundet med en åpen merd. De kjente, lukkede merder har også noen ulemper.

For å sikre at vannutskiftingsraten er tilstrekkelig for å opprettholde et godt vannmiljø inne i merden, er det vanlig å pumpe inn så mye vann at vannoverflaten innenfor merden er høyere enn vannoverflaten utenfor merden. Dermed er trykket inne i merden større enn omgivelsestrykket, og vann vil strømme ut av merden gjennom tildannede åpninger. Dette utsetter oppdriftssystemet til en lukket merd for større krefter enn oppdriftssystemet for en åpen merd av samme størrelse. I tillegg til å holde flytende selve duken eller nettet til merden, må oppdriftssystemets oppdrift være dimen-sjonert for å holde vannmengden inne i merden som er over vannflaten til det omgivende vannet. Dette vannet utgjør en betydelig masse. I tillegg har dette vannet et treghetsmoment som gjør at bølgepåvirkningen på oppdriftssystemet er større enn i en åpen merd der bølgebevegelsen i det vesentlige passerer uhindret forbi oppdriftssystemet og inn i merden. Veggen i lukkede merder kan som nevnt omfatte et dukformet materiale. På grunn av at vannmengden inne i merden giren negativ oppdrift, må det dukformede materialet ha stor rivestyrke. Et dukformet materiale kan ikke festes til oppdriftssystemet på samme måte som en not. Gjennomhulling av det dukformede materialet svekker rivestyrken. Hullet kan forsterkes med en malje, men det er vanskelig å tilpasse avstanden av en flerhet med hull til en flerhet med kroker på en slik måte at duken holdes glatt. Vanntrykket inne i merden vil strekke ut duken, mens for korte avstander mellom krokene vil skape folder. For lang avstand mellom krokene i forhold til tildannede hull, gjør det umulig å anvende én eller flere av krokene. Dette svekker styrken i innfestingen av merdens duk til oppdriftssystemet.

Over tid vil det danne seg et tynt slam inne i en lukket merd. Slammet utgjøres av

fekalier og små forpartikler. Forpartiklene er fettholdige. Dette slammet har liten syn-keevne. I merder med tilnærmet flat bunn, enten de i det vesentlige har en sylindrisk sidevegg eller er kuleformede, vil dette slammet ligge langs bunnen og bare langsomt sige inn mot merdens senter. Merdens avløp er vanligvis posisjonert i bunnens senter. Slammet danner et basseng som fanger opp ytterligere fekalier og forrester og hindrer at disse føres mot avløpet. Hastigheten til det gjennomstrømmende vannet kan økes for å lede slammet mot avløpet, men erfaring har vist at dette kan få slammet til å løse seg opp og blandes inn igjen i vannet inne i merden, spesielt hvis vannstrømmen er noe turbulent og avviker fra den ønskede laminære strømningen. Ved anvendelse av et oksyg ene ringssystem med tilførsel av gassbobler nært avløpet til merden, vil partiklene i slammet lett føres helt opp til vannoverflaten inne i merden. Slam som er løst opp i vannet danner et grumsete vann og gir dårlig vannkvalitet for fisken. Fisk

som dør, synker ned mot bunnen av merden og vil gå i forråtnelse der hvis den ikke fjernes. Dødelighet kan skyldes sykdom forårsaket av patogene organismer, og det er viktig å fjerne død fisk raskt for å redusere et smittepress for fiskene i merden. Patentskriftet NO332341/WO2011133045 viseren lukket merd med en kjegleformet bunn. I én utførelsesform bringes alt avløpsvannet opp til en slamtank som er posisjonert på merdens flytekrage. I en alternativ utførelsesform skilles forrester og fekalier delvis fra vannet ved merdens bunn. Avløpsvannet føres opp til slamtanken, mens forrester og fekalier føres opp til overflaten i en egen avløpsledning. Patentskrift NO175082/WO9323994 viser et avløp for kar på land. Karene er innrettet for oppdrett av fisk og er forsynt med en forholdsvis flat bunn. En primær vannstrøm og en sekun-dær vannstrøm bringer partikler i vannet inn mot karets sentrum. I karets sentrum beveger avløpsvannet seg ut gjennom en spalte og inn i en sirkulær partikkelfelle som er tildannet som et ringrom om avløpsrøret. Vannet strømmer ut av en rad hull i av-løpsrøret, mens sedimentert materiale forskyves av vannstrømmen gjennom en spal-teåpning og ned i et partikkelutløp. Patentskrift NO318527/US6443100 viser et avløp for en lukket merd. Et avløpsrør strekker seg gjennom merdens bunnparti og rager oppover i merden. Vannet strømmer ut av merden gjennom en spalte i avløpsrørets øvre parti. Sedimentert materiale synker ned langs avløpsrørets utside og føres ut av merden gjennom en åpning i merden ved avløpsrørets gjennomføring i merden.

Vann må pumpes inn i en lukket merd fordi trykket inne i merden er større enn på utsiden. Det innstrømmende vannet skaper strømninger inne i merden. Strømningene bør være slik at hele vannvolumet skiftes jevnt ut. Ideelt bør strømningen være lami-nær og gå jevnt fra innløpet og til avløpet. Patentskrift NO 160753 viser et innløp for en flytende tank eller en landbasert tank hvor vannet ledes inn i tanken gjennom et rør gjennom tankens vegg. På tankens innside ledes vannet gjennom en vertikalt orientert dyseanordning med faste dyser som lar det innstrømmende vannet få en tangentiell komponent. Den vertikale dyseanordningen kan posisjoneres med en horisontal avstand til karets vegg. Patentskrift WO 2006/000042 viser også en vertikalt orientert dyseanordning på innsiden av en flytende tank. Det innstrømmende vannet får en tangentiell komponent. Vannet ledes inn i tanken gjennom et rør gjennom tankens vegg. Patentskrift US 5,762,024 viser også en vertikalt orientert dyseanordning på innsiden av en flytende tank. Vannet ledes inn i tanken ovenfra, og dyseåpningene er posisjonert i dyseanordningens nedre parti. Vannet får en sirkulær strømning i tanken. Vannets strømningshastighet reguleres med å endre en pumpes hastighet. Dysean-ordningene beskrevet i disse tre patentskriftene er faste slik at vannets strømnings-retning ut av dyseanordningen er konstant. Patentskrift NO 332589 viser også en flytende tank med en vertikal orientert dyseanordning. Dyseanordningen er fortrinnsvis forsynt med retningsjusterbare spalter eller dyser. NO 332589 viser ikke hvordan dette skal gjøres i praksis. NO 332589 beskriver også at dyseanordningen kan utgjøres av et ytterrør og et innerrør som kontrollert kan roteres, heves og senkes i forhold til hverandre. På denne måten kan mengde, retning og høyde til det innstrømmende vannet reguleres. NO 332589 viser ikke detaljert hvordan dette skal gjøres. NO 332589 beskriver også teleskopisk anordnete vanninntaksrør. Lengden på rørene, og dermed dybden til inntaksåpningen, kan reguleres med en vaier som løper gjennom røret og er fastgjort til rørets nedre parti. Patentskrift NO 327035 viser en dyseanordning for en landbasert tank. Dyseanordningen omfatter et vertikalt orientert, fast for-delerrør. Fordelerrøret er forsynt med en rekke dyseåpninger langs fordelerrørets lengderetning. Dyseåpningene er aksialt forløpende slisseformet med en lengde som overstiger bredden med minst en faktor på 2. Et hullforsynt spjeldorgan kan forskyves aksialt langs fordelerrøret. Spjeldorganet er forsynt med en rekke slisseåpninger som samsvarer med slisseåpningene i fordelerrøret.

Som nevnt i det foregående kan vannet inne i en lukket merd ha en vannoverflate som er over vannoverflaten i merdens omgivelser. Vannet inne i merden kan være pumpet opp fra et vanndyp der vannets salinitet er større enn saliniteten i vannet på utsiden av merden. Vannet inne i merden har dermed større tetthet enn det omgivende vannet. Det har vist seg at ved bortfall av elektrisk energi som driver pumpene som forsyner merden med vann, vil vannet først strømme ut av merden inntil vannoverflaten inne i merden er på nivå med vannoverflaten på utsiden av merden. Hvis vannet inne i merden har større tetthet enn det omgivende vannet, vil vannet fortset-te å strømme ut av merden. Vannet på utsiden av merden kan strømme forbi merden med forholdsvis stor fart. Det har vist seg at når det først etableres en vannstrøm ut av merden, vil denne kunne opprettholdes av vannet som strømmer forbi på utsiden. En lukket merd som omfatter vegger i et dukformet materiale, vil være utspilt når trykket inne i merden er større enn trykket på utsiden av merden. Når vannet begyn-ner å strømme ut av en slik lukket merd, vil posens vegger begynne å klappe sammen. Dette skjer spesielt i merdens nedre parti mens merdens øvre parti holdes i fasong av merdens oppdriftssystem. Merden vil dermed få et redusert volum og dette virker stressende på fisken i merden.

Vannet kan ledes ut av en lukket merd med et avløp i merdens bunnparti. Avløpsåp-ningen må sikres med ei rist eller lignende for å hindre at fisk i merden rømmer ut av merden gjennom avløpet. Ei slik rist vil overtid dekkes til med slam. Rista vil også begros med for eksempel skjell og sekkedyr. Innsiden av den lukkede merden vil også begros. Slik begroing kan fjernes ved vasking. Dette medfører at forholdsvis store mengder materiale synker ned mot avløpet og legger seg på rista. Rista kan således delvis tettes til av slam, begroing og materiale fra merdens vegg. Når rista tettes delvis til, vil vanngjennomstrømningsmotstanden ut gjennom avløpet bli større. Dette motvirkes ved at vannsøylen over rista blir større. Det vil si at nivået til vannoverflaten inne i merden stiger i forhold til vannoverflaten i vannet omkring. Dette igjen øker belastningen på oppdriftssystemet. Som illustrative mål kan det angis at 1 cm økt vannivå inne i en lukket merd kan medføre at oppdriftssystemet senkes 7-8 cm lengre ned i vannet.

Det må pumpes inn en betydelig mengde vann til en lukket merd for å opprettholde et godt vannmiljø for fisken. Vannet kan fordelaktig pumpes opp fra et dyp der vanntemperaturen er mer konstant enn ved overflaten. Dette har også den fordel at fisken utsettes for mindre mengder av parasitter da disse til vanlig befinner seg i de øvre vann-lagene. En tilførselskanal med stor diameter har den ulempe at undertrykket i tilførselskanalen kan få veggen i kanalen til å kollapse. Dette kan motvirkes ved å øke veggtykkelsen. Dermed blir røret stivere. Et stivt rør har den ulempe at vannstrømmer presser hardere mot røret. Dermed utsettes spesielt innfestingen av røret til et pumpehus, og innfestingen av pumpehuset i merdens oppdriftssystem for en økt belastning.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen vedrører en silregulator for en sil i en lukket merd, hvor silen dekker en avløpskanals tverrsnitt i en avløpskum ved merdens nedre parti, hvor silregulatoren omfatter:

- en regulatorhylse forskyvbart posisjonert på utsiden av silen; og

- en regulatormekanisme som forskyver regulatorhylsen.

Regulatormekanismen kan omfatte en aktuator som er fastgjort til regulatorhylsen, og hvor aktuatoren strekker seg fra regulatorhylsen gjennom silen, gjennom avløpskana-len og til en vannoverflate på merdens utside. Aktuatoren kan omfatte et rør eller en stang inne i et føringsrør. Føringsrøret kan være fastgjort til avløpskanalens innside.

I en alternativ utførelsesform kan silregulatoren omfatte:

- en vaier fastgjort til regulatorhylsen og hvor vaieren strekker seg fra regulatorhylsen

og til en første trinse og over denne og til en første vinsj; og

- den første vinsjen kan forskyve regulatorhylsen ved å variere trekket i vaieren. Silregulatoren kan ytterligere omfatte en andre vinsj posisjonert på merdens diagonalt motsatte side av den første vinsjen, og hvor det fra den andre vinsjen strekker seg en sentreringsvaier til en blokk som huser den første trinsen.

Silregulatoren kan ytterligere omfatte en andre vinsj posisjonert på merdens diagonalt motsatte side av den første vinsjen, og hvor det fra den andre vinsjen strekker seg en sentreringsvaier til en blokk som huser den første trinsen.

I en ytterligere alternativ utførelsesform kan silregulatoren omfatte:

- en vaier fastgjort til regulatorhylsen og hvor vaieren strekker seg fra regulatorhylsen og til en første trinse og over denne og til en flytebøye, og flytebøyen kan være posisjonert på merdens innside; og

- flytebøyen kan forskyve regulatorhylsen ved å variere trekket i vaieren.

Vaieren kan være ført fra den første trinsen bort til og over en andre trinse og bort til og over en tredje trinse og bort til flytebøyen; den andre trinsen er posisjonert ved merdens sidekant; og den tredje trinsen er posisjonert dykket ved merdens sidekant. Blokken kan være fastgjort til i det minste tre liner som strekker seg over merden og er fastgjort til hverandre ved merdens midtparti.

Det beskrives også en avløpskum for en merd forsynt med i det minste én avløps-slange som strekker seg fra avløpskummen og til en overflate, hvor avløpskummen kan omfatte: - et sylinderformet hus som i sitt øvre parti kan være forsynt med en festekrage innrettet til å kunne være fastgjort til et nedre parti på merden, og som i sitt nedre parti kan være forsynt med en gjennomgående åpning; - en sylinderformet avløpskanal som huses i huset, hvor avløpskanalen i sitt øvre parti kan være forsynt med en sil som dekker avløpskanalens tverrsnitt; - et langstrakt ringrom mellom huset og avløpskanalen; - ei skråstilt rist som kan dekke hele ringrommet, og hvor den skråstilte ristas laveste parti kan være posisjonert i underkant av åpningen i huset;

- ei skråstilt bunnplate som kan tettende dekke hele ringrommet; og

- en nedre gjennomgående åpning ved bunnplatas laveste parti.

Avløpskanalen kan fastholdes til huset ved hjelp av i det minste ei av rista og bunnplata. Rista kan omfatte en flerhet spiler orientert side om side. Rista kan alternativt omfatte ei hullplate. Bunnplata kan omfatte et finmasket materiale. Åpningen kan munne ut i en første rørstuss innrettet til tettende å forbindes med en første avløpsslange. Den nedre gjennomgående åpningen kan være posisjonert i bunnplata ved bunnplatas laveste parti ved husets indre mantel. Den nedre gjennomgående åpningen kan være posisjonert i husets mantel i et parti mellom ristas laveste parti og bunnplatas laveste parti.

Den nedre åpningen kan munne ut i en andre rørstuss innrettet til tettende å forbindes med en andre avløpsslange. Silen kan være kjegleformet og silens spiss kan vende oppover. I en alternativ utførelsesform kan silen omfatte en topplate, og det kan mellom topplatens ytterkant og avløpskanalens kant strekke seg en flerhet spiler side om side slik at det mellom spilene formes langstrakte åpninger som danner silspalter. Spilene kan utgjøres av rør.

Det beskrives også oppdriftssystem for en flytende merd for oppdrett av fisk, hvor oppdriftssystemet kan omfatte i det minste to konsentriske ringer, hvor i det minste to av de minst to konsentriske ringene kan ha i det vesentlige samme diameter, og at den første av de minst to konsentriske ringene kan være løst posisjonert over den andre av de minst to konsentriske ringene. I det minste to av de minst to konsentriske ringene kan ha i det vesentlige samme diameter.

En flerhet langstrakte plater kan i minst ett endeparti være fastgjort til den ene av de minst to konsentriske ringene, og platene kan strekke seg i det minste om et parti av den andre av de minst to konsentriske ringene. Platene kan være fastgjort til den nederste av de to konsentriske ringene og kan strekke seg i det minste om et parti av den øverste av de to konsentriske ringene. Et rekkverk kan være fastgjort til den øverste av de to konsentriske ringene.

Det beskrives også et opphengsorgan for fastgjøring av en pose i en lukket merd til et oppdriftssystem, hvor opphengsorganet i en sidekant kan være forsynt med: - et spor tildannet mellom to motstående lepper som danner et langstrakt munningsparti som strekker seg fra kanten og til et langstrakt hulrom i opphengsorganet, hvor hulrommets diameter er større enn avstanden mellom de to motstående leppene; og - en gjennomgående åpning som har en lengdeakse som strekker seg i det vesentlige perpendikulært på hulrommets lengderetning og hvor den gjennomgående åpningen i bruksstilling er posisjonert over hulrommet,

slik at opphengsorganet kan være forskyvbart innfestet til en vulst tildannet i posens øvre kant.

Det beskrives også en pose som i partier av en øvre kant kan være forsynt med en vulst for løsbar posisjonering i et langsgående hulrom i et opphengsorgan. Vulsten kan være tildannet langs posens hele omkransende øvre kant. Vulsten kan være tildannet ved at posens duk er brettet rundt et langstrakt legeme og fastgjort til seg selv ved hjelp av et festemiddel.

Det beskrives også et opphengsorgan, hvor opphengsorganet kan omfatte en hunndel og en hanndel, hvor hunndelen kan omfatte: - en endekant og en koblingsside; - en langstrakt hulprofil posisjonert på koblingssiden;

- en leppe som strekker seg fra hulprofilen og til endekanten; og

- et langstrakt spor posisjonert på koblingssiden side om side med hulprofilen, hvor sporet omfatter et ytre munningsparti som vender ut mot koblingssiden og et innvendig hulrom, hvor hulrommets diameter er større enn bredden på munningspartiet;

og hvor hanndelen kan omfatte:

- en endekant og en koblingsside; - en langstrakt hulprofil posisjonert på koblingssiden;

- en leppe som strekker seg fra hulprofilen og til endekanten; og

- en langstrakt, utragende føring posisjonert på koblingssiden side om side med hulprofilen, hvor føringen omfatter et hodeparti og en hals, hvor hodepartiet og halsen passer komplementært henholdsvis til hunndelens hulrom og munningsparti, og slik at hodets diameter er mindre enn hulrommets diameter og større enn munningspartiets bredde,

slik at hunndelens hulrom kan forskyves sidelengs inn på hanndelens hodeparti for løsgjørbart å koble sammen hanndelen og hunndelen, og slik at hunndelens hulprofil og hanndelens hulprofil sammen tildanner mellom seg et langstrakt hulrom.

Opphengsorganet kan ytterligere være forsynt med en åpning som har en lengdeakse som strekker seg i det vesentlige perpendikulært på hulrommets lengderetning og hvor åpningen i bruksstilling kan være posisjonert over hulrommet.

Hunndelen kan være forsynt med en gjennomgående åpning fra en ytre sideflate og til koblingssiden, og hanndelen kan være forsynt med en gjennomgående åpning fra en ytre sideflate og til koblingssiden, slik at når hunndelens gjennomgående åpning sammenfaller med hanndelens gjennomgående åpning, tildannes en gjennomgående åpning fra hunndelens ytterside og til hanndelens ytterside.

Hanndelen kan være forsynt med i det minste én gjennomgående boring som strekker seg fra hanndelens ene endeflate og til en motstående endeflate, og hvor det fra hanndelens ytterside kan være tildannet en åpning til den gjennomgående boringen, slik at en bolt kan posisjoneres i boringen og et festeorgan kan tres rundt bolten fra åpningen. En skrue eller en settskrue som kan være orientert perpendikulært på koblingssiden, kan være innrettet til å låse hanndelen og hunndelen til hverandre slik at hanndelen ikke kan beveges sidelengs i forhold til hunndelen og omvendt.

Det beskrives også en lukket merd hvor veggen kan omfatte et væsketett materiale, merden kan i et øvre parti være forsynt med oppdriftsmidler i en vannoverflate og med et innløp for vann, og merden kan i et nedre parti være forsynt med et avløp; hvor merdens dybde utgjør avstanden fra vannoverflaten og til avløpet, hvor veggen i merdens øvre parti kan være tildannet med en sfærisk fasong og veggen i merdens bu nn parti kan være tildannet med en konisk fasong.

Merdens koniske parti kan framvise en dybde Dc som utgjør i det vesentlige en halvdel av merdens dybde D. Merdens koniske parti kan alternativt framvise en dybde Dc som utgjør i det vesentlige en fjerdedel av merdens dybde D. Merdens koniske parti kan framvise en dybde Dc som utgjør i det vesentlige mellom en halvdel og en fjerdedel av merdens dybde D. Merdens koniske parti kan tangentielt møte merdens sfæriske parti.

Det beskrives også et sikkerhetsnett for en lukket merd som omfatter en vegg i et mykt, dukformet materiale, hvor sikkerhetsnettet kan omfatte: - en flerhet i det vesentlige horisontale stropper side om side; - en flerhet vertikale stropper som hver strekker seg i det minste fra én horisontal stropp og til en horisontal nabostropp og den vertikale stroppen er fastgjort til den horisontale stroppen; hvor en flerhet av de vertikale stroppene strekker seg fra sikkerhetsnettets øvre parti og til sikkerhetsnettets nedre parti; - sikkerhetsnettets øvre parti er forsynt med midler for regulerbar fastgjøring av sikkerhetsnettet til merdens oppdriftssystem; - sikkerhetsnettets nedre parti er forsynt med midler for fastgjøring av sikkerhetsnettet til merdens nedre parti; og

sikkerhetsnettet kan være posisjonert på utsiden av den lukkete merden.

Hver horisontale stropp kan tildanne en ring. Sikkerhetsnettets horisontale og vertikale stropper kan i sine lengderetninger være tilpasset den lukkede merdens ytre geometri. Sikkerhetsnettets festemiddel til oppdriftssystemet kan være innrettet til vertikal stramming eller vertikal slakking av sikkerhetsnettet i forhold til oppdriftssystemet. De horisontale og de vertikale stroppene kan omfatte brede bånd.

Det beskrives også et innløpssystem for en lukket merd, hvor merden er forsynt med et omkransende oppdriftssystem og hvor merden i sitt nedre parti er forsynt med et avløp; innløpssystemet kan omfatte: - ei pumpe i et pumpehus;

- en utvendig tilførselskanal som i sitt øvre parti munner ut i pumpas innløp; og

- en ledekanal som i sin utvendige ende er i fluidkommunikasjon med pumpas utløp og som i sin motstående, innvendige ende rager inn i merden, hvor innløpssystemet på merdens innside ytterligere kan omfatte et langstrakt strømsettingsrør som er dreibart om sin lengdeakse, hvor strømsettingsrøret står i fluidkommunikasjon med ledekanalen, og hvor strømsettingsrøret kan være forsynt med en flerhet åpninger ordnet i minst én hullrekke.

Strømsettingsrøret kan i sitt øvre endeparti være dreibart posisjonert i ei hylse som er i fluidkommunikasjon med ledekanalen og hvor strømsettingsrøret i sin vegg er forsynt med en ovalt formet åpning for fluidkommunikasjon med hylsa. Strømsettingsrø-ret kan i sitt øvre endeparti være forsynt med et manøverorgan innrettet til å kunne dreie strømsettingsrøret om sin lengdeakse. Strømsettingsrøret kan i sitt øvre endeparti være forsynt med en øvre stoppring og en nedre stoppring som er posisjonert henholdsvis over og under hylsa.

Det beskrives også et strømsettingsrør for et kar eller for en lukket merd hvor strøm-settingsrøret er posisjonert på karets eller merdens innside, strømsettingsrøret er forsynt med: - en åpning i strømsettingsrørets øvre parti for væskekommunikasjon med en ledekanal som er fastgjort til det øvre partiet; - en flerhet gjennomgående åpninger på strømsettingsrørets overflate ordnet i en hullrekke som strekker seg i strømsettingsrørets lengderetning; - et forskyvbart spjeldorgan i forhold til strømsettingsrøret;

og hvor åpningene har en lengde langs strømsettingsrørets omkrets som er lik eller større enn åpningenes bredde i strømsettingsrørets lengderetning.

Med forskyvbart menes at spjeldorganet kan være forskyvbart langs strømsettingsrø-ret i strømsettingsrørets lengderetning. Med forskyvbart menes også at spjeldorganet kan være dreibart om strømsettingsrøret lengdeakse. Med forskyvbart menes at spjeldorganet kan være forskyvbart langs strømsettingsrøret i strømsettingsrørets lengderetning og dreibart om strømsettingsrøret lengdeakse.

Spjeldorganet kan være dreibart om strømsettingsrørets lengdeakse, og spjeldorganet omfatter en første sideplate og en andre sideplate som begge strekker seg i strømset- tingsrørets lengderetning og hvor tverrplater sammenholder den første sideplaten og den andre sideplaten. Avstanden mellom sideplatenes motstående kanter kan være kortere enn åpningens lengde. Spjeldorganet kan være posisjonert på strømsettings-rørets innside.

Spjeldorganet kan være forskyvbart langs strømsettingsrørets lengderetning og spjeldorganet er forsynt med en flerhet magebånd som strekker seg omkring strømset-tingsrørets omkrets og sammenholder den første sideplaten og den andre sideplaten, og hvor magebåndets eller en tverrplates ene sidekant mellom den første sideplaten og den andre sideplaten i det vesentlige sammenfaller med åpningens ene sidekant når spjeldorganet er i en åpen posisjon. Antall magebånd og tverrplater kan være lik antall åpninger. Magebåndets eller tverrplatens bredde i strømsettingsrørets lengderetning kan være større enn åpningens bredde. Spjeldorganet kan være ytterligere forsynt med en avstiverplate som strekker seg i strømsettingsrørets lengderetning, og hvor avstiverplaten forbinder magebåndene.

Strømsettingsrørets spjeldorgan kan omfatte en plate forsynt med åpninger som samsvarer med strømsettingsrørets åpninger i form og antall; - spjeldorganet kan være forskyvbart langs strømsettingsrørets lengderetning; - spjeldorganet kan være forsynt med én rorrekke i spjeldorganets lengderetning hvor hvert ror er hengslet fastgjort til platen og hvor hvert ror i sin frie ende er forbundet til et stag; og

- hvert ror kan rage over midtpartiet til platens åpning.

Strømsettingsrørets spjeldorgan kan omfatte en plate forsynt med åpninger som samsvarer med strømsettingsrørets åpninger i form og antall;

- spjeldorganet kan være forskyvbart langs strømsettingsrørets lengderetning; - spjeldorganet kan være forsynt med to rorrekker i spjeldorganets lengderetning hvor hvert ror er hengslet fastgjort til platen og hvor hvert ror i sin frie ende er forbundet til et stag; og - hvor en første rorrekke kan være fastgjort til den ene siden for platens åpning og en andre rorrekke kan være fastgjort til den motsatte siden for platens åpning; og - hvor staget til den første rorrekken kan være forbundet til staget til den andre rorrekke n med et tverrstag.

Det beskrives også et innløpssystem for en lukket merd, hvor merden kan være forsynt med et omkransende oppdriftssystem og hvor merden i sitt nedre parti er forsynt med et avløp; innløpssystemet omfatter: - ei pumpe i et pumpehus; - en utvendig tilførselskanal som i sitt øvre parti munner ut i pumpas innløp og som i sitt innløpsparti er forsynt med en sil; og - en ledekanal som i sin utvendige ende er i fluidkommunikasjon med pumpas utløp og som i sin motstående, innvendige ende rager inn i merden, hvor den utvendige tilførselskanalen i et parti mellom innløpspartiet og sitt øvre parti kan omfatte et parti som omfatter en lengdejusterbar kanal, hvor den lengdejusterbare kanalen omfatter en kanalvegg i et elastisk polymermateriale og en spiral i et stivt materiale huset i kanalveggen, og et tau eller en vaier kan strekke seg fra silen og til oppdriftssystemet.

Tilførselskanalens sil kan omfatte et silrør. Tauet eller vaieren kan strekke seg i det vesentlige mellom silen og oppdriftssystemet på tilførselskanalens innside.

Det beskrives også et innløpssystem for en lukket merd, hvor merden er forsynt med et omkransende oppdriftssystem og hvor merden i sitt nedre parti er forsynt med et avløp; innløpssystemet omfatter: - ei pumpe i et pumpehus; - en utvendig tilførselskanal som i et øvre parti munner ut i pumpas innløp og som i et innløpsparti er forsynt med en sil; og - en ledekanal som i sin innløpsende er i fluidkommunikasjon med pumpas utløp og som i sin motstående, innvendige ende rager inn i merden, og hvor den utvendige tilførselskanalen utgjøres av minst to tilførselskanalen

Antall tilførselskanaler kan være minst tre. Hver tilførselskanal kan være forsynt med en sil i et innløpsparti. Hver tilførselskanal kan i et innløpsparti være forbundet til et silkammer.

Innløpssystemet kan ytterligere omfatte et spjeld mellom pumpas utløp og ledekanalens innløpsende. Spjeldet kan omfatte en énveisventil med to klaffer.

Det beskrives også et innløpssystem for en lukket merd, hvor merden er forsynt med et omkransende oppdriftssystem og hvor merden i sitt nedre parti er forsynt med et avløp; innløpssystemet omfatter: - ei pumpe i et pumpehus; - en utvendig tilførselskanal som i et øvre parti munner ut i pumpas innløp og som i et innløpsparti er forsynt med en sil; og - en ledekanal som i sin innløpsende er i fluidkommunikasjon med pumpas utløp og som i sin motstående, innvendige ende rager inn i merden, og hvor innløpssystemet ytterligere omfatter et spjeld mellom pumpas utløp og ledekanalens innløpsende.

Spjeldet kan omfatte en énveisventil med to klaffer.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er an-skueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1A-B viser i A et parti av en lukket merd med et oppdriftssystem og i B, i en litt annen målestokk, et skjematisk snitt av to ringer i oppdriftssystemet, hvor ringene holdes sammen av J-formete plater; Fig. 2 viser i en større målestokk et perspektivriss av et opphengsorgan for innfesting av ei not eller en duk til et oppdriftssystem; Fig. 3 viser i en større målestokk enn figur 2, et snitt av en vulst på ei not eller en duk hvor vulsten er innrettet til å passe til opphengsorganet vist i figur 2; Fig. 4. viser i samme målestokk som figur 3 et snitt av opphengsorganet vist i figur 2 og et snitt av et festeorgan; Fig. 5 viser i en litt mindre målestokk enn figur 3, et snitt gjennom et alternativt opphengsorgan; Fig. 6 viser det samme som figur 5, men i en ytterligere alternativ utførelses-form; Fig. 7 viser i samme målestokk et sideriss av opphengsorganet vist i figur 5; Fig. 8 viser i samme målestokk et sideriss av opphengsorganet vist i figur 6; Fig. 9 viser i en annen målestokk et sideriss av en avløpskum for en merd; Fig. 10 viser i en annen målestokk et perspektivriss av en sprengskisse av av-løpskummen vist i figur 9; Fig. 11 viser i en annen målestokk et toppriss av avløpskummen vist i figur 9; Fig. 12 viser i en annen målestokk et delvis snitt av avløpskummen vist i figur 9; Fig. 13 viser i en annen målestokk et perspektivriss av en lukket merd sett nedenfra med en avløpskum; Fig. 14 viser i en annen målestokk et perspektivriss av en detalj ved en åpning inne i en avløpskum; Fig. 15 viser i en annen målestokk et sideriss av geometrien til en lukket merd; Fig. 16 viser det samme som figur 15 i en annen utførelsesform; Fig. 17 viser det samme som figur 15 i en annen utførelsesform; Fig. 18 viser det samme som figur 15 i en annen utførelsesform; Fig. 19 viser det samme som figur 15 i en annen utførelsesform; Fig. 20 viser i en annen målestokk et skjematisk riss av et sikkerhetsnett for en lukket merd; Fig. 21 viser i en annen målestokk et perspektivriss av et innløpssystem for en lukket merd; Fig. 22 viser i en annen målestokk et toppriss av innløpssystemet vist i figur 21; Fig. 23A-B viser i en annen målestokk et skjematisk sideriss av et strømsettingsrør og en ledekanal til innløpssystemet; Fig. 24 viser i en annen målestokk et perspektivriss sett noe nedenfra av en lukket merd forsynt med et innløpssystem, en avløpskumme og slanger fra avløpskummen og til overflaten; Fig. 25 viser i en annen målestokk et perspektivriss sett noe ovenfra av en lukket merd forsynt med et innløpssystem og en avløpskum; Fig. 26A-C viser i en annen målestokk et alternativ strømsettingsrør i forhold til det som er vist i figur 23, A) viser et perspektivriss, B) viser et toppriss, og C) viser et snitt; Fig 27A-B viser i samme målestokk som figur 26 strømsettingsrøret med et vridbart spjeld; Fig. 28A-E viser i en større målestokk et snitt av strømsettingsrøret vist i figur 27 med spjeldet i forskjellige utvendige posisjoner; Fig. 29A-C viser i samme målestokk som figur 28 en alternativ utførelsesform med spjeldet på innsiden av strømsettingsrøret; Fig. 30A-C viser i samme målestokk som figur 26, strømsettingsrøret med et alternativt spjeld; Fig. 31 viser i samme målestokk som figur 26, strømsettingsrøret med et alternativt spjeld; Fig. 32 viser i samme målestokk som figur 26, strømsettingsrøret med et ytterligere alternativt spjeld; Fig. 33 viser i en annen målestokk en alternativ utførelsesform for pumpehuset i innløpssystemet, A) med et spjeld i en lukket posisjon, B) med spjeldet i åpen posisjon; Fig. 34 viser i samme målestokk som figur 10, et perspektivriss for en alternativ utførelsesform for avløpskummen; Fig. 35 viser i en annen målestokk en prinsippskisse for regulering av en vann-strøm ut av en avløpskumme; Fig 36 viser i samme målestokk som figur 35, en alternativ utførelsesform for regulering av vannstrømmen ut av avløpskummen; Fig. 37A-B viser i A) i en annen målestokk en prinsippskisse for en ytterligere alternativ utførelsesform for regulering av en vannstrøm ut av en avløpskum-me, og i B) en detalj i en større målestokk; og Fig. 38A-B viser i en annen målestokk en alternativ utførelsesform for innløpssyste-mets tilførselskanal med to utførelsesformer av et silrør. Figurene er relativt skjematiske og viser kun detaljer og utstyr som er essensielle for forståelsen av oppfinnelsen. Videre kan figurene være noe fortegnede angående rela-tive dimensjoner på detaljer og komponenter som er vist på figurene. Figurene kan også være tegnet noe forenklet angående utforming og detaljrikdom på slike detaljer og komponenter. I det etterfølgende vil like, tilsvarende eller korresponderende detaljer i figurene bli angitt stort sett med samme henvisningstall. I figurene viser henvisningstallet 1 til en lukket merd. Den lukkede merden 1 omfatter en vanntett pose 10 i et dukformet materiale, et oppdriftssystem 11 og et rekkverk 13. Merden 1 kan også omfatte en gangvei 15 som hviler på oppdriftssystemet 11 som vist i figur 1. Merden 1 omfatter videre et innløpssystem 2. Innløpssystemet 2 omfatter ei pumpe 20 som vist i figur 22 posisjonert inne i et pumpehus 21, en utvendig tilførselskanal 23 som munner ut i pumpas 20 innløp, og en ledekanal 25, som vist i figurene 21-23, 25, som i sin innløpsende 250 er i fluidkommunikasjon med pumpas 20 utløp, ledekanalen 25 strekker seg forbi oppdriftssystemet 11 og gjennom posen 10 og rager med sin andre ende 259 radielt ut fra posen 10 på posens 10 innside som vist i figur 25. Pumpehuset 21 er fastgjort til oppdriftssystemet 11 med i det minste én festebrakett 27. Pumpehuset 21 kan valgfritt være forsynt med i det minste ett utvendig oppdriftslegeme 281 som vist i figurene 1, 21, 22. Innløpssystemet 2 vil bli beskrevet mer i detalj nedenfor.

Oppdriftssystemet 11 omfatter i det minste en første ring 111 og en andre ring 112. Ringene 111, 112 kan ha i det vesentlige samme diameter og er posisjonert konsen-trisk. Den første ringen 111 er posisjonert over den andre ringen 112. Ringene 111, 112 kan utgjøres av et polymert materiale som for eksempel polyetylen. Ringene 111, 112 kan være framstilt ved hjelp av ekstrudering og kan ha et sirkulært tverrsnitt. Ringene 111, 112 kan være tildannet av rørseksjoner 115 som sammenføyes med en sveisesøm 117 slik at en første rørseksjon 115' har en lengderetning som avviker fra lengderetningen til en andre rørseksjon 115". Det tildannes dermed en mangekantet ring 111, 112 som vist i figur IA. Ringen 111, 112 kan som eksempel være 8-kantet eller 16-kantet. Diameteren til den første rørseksjonen 115' kan være lik eller avvi-kende fra diameteren til den andre rørseksjonen 115". Som eksempel, uten å være begrensende, kan diameteren til rørseksjonene 115', 115" være fra 400 mm til 1000 mm. Diameteren kan være mindre enn dette og diameteren kan være større enn dette.

Den første ringen 111 og den andre ringen 112 holdes sammen av en flerhet langstrakte, bøyde U-formete plater 119 som i hvert endeparti er festet til veggen til én av ringene 111, 112 og som strekker seg rundt naboringen 111, 112. På figur IA er det vist at platene 119 er fastgjort til den andre ringen 112 og at platene 119 strekker seg rundt den første ringen 111 som er posisjonert oppå den andre ringen 112. Det er også mulig at platene 119 kan være festet til den øvre av ringene 111, 112 og strekke seg rundt den nederste ringen 111, 112 (ikke vist). Platene 119 kan utgjøres av et polymermateriale som for eksempel polyetylen eller av et metall. Som eksempel, uten å være begrensende, kan platen 119 være 15 mm tykk og 300 mm bred. Platens 119 lengde tilpasses diameteren til naboringen 111, 112.

En alternativ utførelsesform er vist i figur IB. Platen 119' er vist med en J-form. Platen 119' er fastgjort til den andre ringen 112 og platen 119' strekker seg om et parti av den første ringen 111 som er posisjonert oppå den andre ringen 112. Platene 119' kan være fastgjort til den andre ringen 112 slik at de vekslende peker hver sin vei som vist i figur IB. I en ytterligere alternativ utførelsesform (ikke vist) kan platen 119' være fastgjort til den første ringen 111 og platen 119' strekker seg om et parti av den andre ringen 112 som er posisjonert under den første ringen 111.

Den første ringen 111 og den andre ringen 112 er løse i forhold til hverandre og holdes sammen av platene 119, 119'. Dette har den fordel at oppdriftssystemet 11 beholder fleksibiliteten til hver av ringene 111, 112. Oppfinnelsen har den fordel at oppdriftssystemets oppdriftskraft kommer nær posen 10. Dette i motsetning til kjente oppdriftssystem som utgjøres av to eller flere konsentriske ringer med ulik diameter, der den ene ringen flyter side om side utenfor den andre ringen. Den ytre ringens oppdriftskraft bidrar mindre enn den indre ringens oppdriftskraft til å holde posen 10 flytende.

Rekkverket 13 tildanner et gjerde slik det er kjent innen faget. Rekkverket 13 kan utgjøres av rørformede elementer i et polymermateriale som for eksempel polyetylen. Rekkverket 13 er fastgjort til den øverste ringen 111 på for så vidt kjent måte. Rekkverket 13 kan holde oppe et hoppenett (ikke vist) og rekkverket 13 kan være feste for et fuglenett (ikke vist) slik dette er kjent innen faget. Festeanordninger for posen 10 eller for en ordinær not kan sveises fast til den øverste ringen 111, 112.

I en ikke vist utførelsesform kan oppfinnelsen kombineres med en tredje ring (ikke vist) som har en større diameter og som flyter side om side med og på utsiden av den øverste ringen 111. Den tredje ringen kan ha en diameter som er mindre enn ringene 111, 112. Den tredje ringen kan være fastgjort til den øverste ringen 111 med en flerhet klammer av for så vidt kjent type. Dette har den fordel at gangveien 15 kan gjøres bredere og mer stabil, da gangveien 15 kan hvile på to ringer.

Fagpersonen vil forstå at oppdriftssystemet 11 kan omfatte flere enn to konsentriske ringer 111, 112 med i det vesentlige samme diameter og hvor ringene er posisjonert over hverandre. Fagpersonen vil også vite at oppdriftssystemet 11 ikke er begrenset til anvendelse på en lukket merd 1, men også kan anvendes til en åpen merd av for så vidt kjent type.

Figur 2 viser et første utførelseseksempel for et opphengsorgan 3 for løsbar innfesting av posen 10 til oppdriftssystemet 11. Posen 10 er i sin øvre kant 101 tildannet med en langsgående fortykning 103 eller vulst. Vulsten 103 kan tildannes på kjent måte ved

at posens 10 duk 105 brettes rundt et langstrakt legeme 107 som for eksempel et tau eller en vaier, og duken 105 fastgjøres til seg selv ved hjelp av et festemiddel, for eksempel med en søm 109 eller med et lim, eller ved hjelp av en kombinasjon av flere festemidler, slik at det langstrakte legemet 107 er innesluttet i vulsten 103 som vist i

figur 3. Opphengsorganet 3 er langs sin ene sidekant 30 forsynt med et spor 33. Sporet 33 er tildannet med et langstrakt munningsparti 35 mellom to motstående lepper 37, 37' og et langstrakt, i det vesentlige sirkulært hulrom 39. Hulrommets 39 diameter er større enn avstanden mellom de to motstående leppene 37, 37'. Hulrommets 39 diameter er noe større enn diameteren til posens 10 vulst 103. Vulstens 103 diameter er større enn avstanden mellom leppene 37, 37'. Opphengsorganet 3 er forskyvbart langs vulsten 103 i vulstens 103 lengderetning.

Opphengsorganet 3 er forsynt med en gjennomgående åpning 32 som haren lengdeakse 34 som strekker seg i det vesentlige perpendikulært på hulrommets 39 lengderetning. I bruksstilling er den gjennomgående åpningen 32 posisjonert over hulrommet 39. Et langstrakt festeorgan 36 som for eksempel et tau, en trosse, en vaier eller et bånd tres gjennom den gjennomgående åpningen 32 og fastgjøres til oppdriftssystemet 11.

Posen 10 utgjøres av en flerhet sektorer (ikke vist) som er sammenføyd i sine side-kanter ved hjelp av et festemiddel, for eksempel med en søm eller med et lim, eller ved hjelp av en kombinasjon av flere festemidler. Sektorene utgjøres av en duk i et polymermateriale og kan være forsynt med en ytterligere armering. Et egnet polymermateriale er polyuretan. Armeringen kan utgjøres av en vevd armering slik det er kjent innen faget. Vulsten 103 tildannes før sektorene sammenføyes i sin øvre kant. Opphengorganet 3 tres inn på vulsten 103 før sektorene sammenføyes i sin øvre kant. Opphengsorganet 3 er forskyvbart langs vulsten 103 i vulstens 103 lengderetning. Opphengsorganet 3 er kortere enn én sektors vulst 103. En flerhet opphengsorgan 103 kan være tredd inn på én sektors vulst 103. Dette har den fordel at opphengsorganet 3 kan forskyves sidelengs på vulsten 103 slik at festeorganet 36 posisjoneres i forhold til ønsket sted i forhold til oppdriftssystemets 11 festemidler (ikke vist) for festeorganet 36. Dermed oppnås at posen 10 beholder sin utspente form uten rynker og folder når posen 10 fastgjøres til oppdriftssystemet 11.

Opphengsorganet 3 er vist i en alternativ utførelsesform i figurene 5 og 7. Opphengsorganet 3 utgjøres av en hunndel 31 og en hanndel 38. Hunndelen 31 er på sin koblingsside 311 forsynt med en sirkulær, langstrakt hulprofil 319. En leppe 37' strekker seg mellom hulprofilen 319 og en endekant 30. Hunndelen 31 er på koblingssiden 311 ytterligere forsynt med i det minste ett langstrakt spor 313 som strekker seg i det vesentlige side om side med den langstrakte hulprofilen 319. I figurene er det vist to spor 313. Sporet 313 omfatter et ytre munningsparti 315 som vender ut mot kob lingssiden 311, og et innvendig hulrom 317. Hulrommet 317 haren større diameter enn bredden på munningspartiet 315.

Hanndelen 38 er på sin koblingsside 381 forsynt med i det minste én utragende, langstrakt føring 383. I figurene er hanndelen 38 vist med to føringer 383. Føringen 383 omfatter et hodeparti 387 og en hals 385. Hodepartiet 387 og halsen 385 passer komplementært henholdsvis til hunndelens 31 hulrom 317 og munningsparti 315. Hal-sens 385 lengde i den utragende retning fra koblingssiden 381 er tilpasset til dybden og bredden til munningspartiet 315. Hodepartiets 387 diameter er noe mindre enn hulrommets 317 diameter, slik som vist i figurene. Hanndelen 38 er på sin koblingsside 381 ytterligere forsynt med en sirkulær, langstrakt hulprofil 389. En leppe 37 strekker seg mellom hulprofilen 389 og en endekant 30.

Ved sidelengs forskyving av en løs hanndel 38 i forhold til en løs hunndel 31, føres føringen 383 inn i sporet 313. Hanndelens 38 koblingsside 381 vender mot hunndelens 31 koblingsside 311. Hulprofilen 319 og hulprofilen 389 danner til sammen et langstrakt hulrom 39 med en munning 35 mellom leppene 37, 37'. Samme resultat oppnås ved å forskyve hunndelen 31 sidelengs i forhold til hanndelen 38. Føringens 383 hodeparti 387 kan ikke trekkes sidelengs ut gjennom sporets 313 munningsparti 315. Dermed forhindres at hunndelen 31 kan skilles fra hanndelen 38 ved at koblingssiden 311 og koblingssiden 381 trekkes fra hverandre i en retning som står perpendikulært på disse koblingssidene 311, 318.

Hunndelen 31 forsynes med en gjennomgående åpning 312 fra en ytre sideflate 318 og til koblingssiden 311. Hanndelen 38 forsynes med en gjennomgående åpning 382 fra en ytre sideflate 388 og til koblingssiden 381. Hunndelen 31 forskyves i forhold til hanndelen 38, eller omvendt, inntil den gjennomgående åpningen 312 sammenfaller med den gjennomgående åpningen 382. De to gjennomgående åpningene 312, 382 danner en gjennomgående åpning 32 i opphengsorganet 3. Åpningen 32, som har en lengdeakse 34, strekker seg i det vesentlige perpendikulært på hulrommets 39 lengderetning. I bruksstilling er den gjennomgående åpningen 32 posisjonert over hulrommet 39. Et langstrakt festeorgan 36 som for eksempel et tau, en trosse, en vaier eller et bånd tres gjennom de gjennomgående åpningene 312 og 382. Festeorganet 36 låser hunndelen 31 og hanndelen 38 slik at de i det vesentlige ikke kan forskyves sidelengs i forhold til hverandre. Festeorganet 36 fastgjøres til oppdriftssystemet 11.

Hunndelen 31 og hanndelen 38 kan for eksempel utgjøres av et metall som for eksempel aluminium, og formes som strenger ved ekstrudering på for så vidt kjent må-te. Hunndelen 31 og hanndelen 38 kan i en annen utførelsesform utgjøres av et hardt polymermateriale. Ved behov kappes et stykke av strengen i en passende lengde. Åpningen 312 og 382 tildannes så i ønsket posisjon i henholdsvis hunndelen 31 og hanndelen 38 ved hjelp av for eksempel boring eller fresing.

Et todelt opphengsorgan 3 som omfatter en hunndel 31 og en hanndel 38 har den fordel at opphengsorganet 3 kan monteres inn på en vulst 103 i en pose 10 etter at posen 10 er ferdig sammenstilt, for eksempel for å forsterke posens 10 innfesting til et oppdriftssystem 11 mens posen 10 er fylt med vann. Opphengsorganet 3 kan også fjernes fra posen 10 ved behov.

En alternativ utførelsesform av et todelt opphengsorgan 3 er vist i figurene 6 og 8. I denne utførelsesformen er hunndelen 31 formet som i forrige utførelsesform vist i figurene 5 og 7, men uten den gjennomgående åpningen 312. Hanndelen 38 er også utformet med i det minste én føring 383 og én hulprofil 389, og disse omtales ikke nærmere. Hanndelen 38 er tildannet uten den gjennomgående åpningen 382. Hanndelen 38 er forsynt med i det minste én gjennomgående boring 380 som strekker seg i det vesentlige side om side med hulprofilen 389 fra hanndelens 38 ene endeflate 384 og til den motstående endeflaten 384'. En åpning 386 er tildannet mellom hanndelens 38 ene ytterside 388 og boringen 380 som vist i figur 8. En gjenget bolt 314 kan tres gjennom boringen 380 fra den ene av endeflatene 384, 384' og fastgjøres med en mutter 316 på den motstående endeflaten 384, 384'. Et festeorgan 36 kan tres inn i åpningen 386 og rundt bolten 314 og ut igjen av åpningen 386. Festeorganet 36 kan fastgjøres til oppdriftssystemet 11. I denne utførelsesformen må hunndelen 31 og hanndelen 38 forankres til hverandre med én eller flere gjennomgående skruer eller settskruer 310 som er orientert perpendikulært på koblingssiden 381, for å forhindre at hunndelen 31 og hanndelen 38 forskyves sidelengs i forhold til hverandre.

Figur 9 viser en avløpskum 4 for en merd 1. Avløpskummen 4 kan anvendes på en åpen merd 1 av for så vidt kjent type, på en lukket merd 1 med stive vegger og på en lukket merd 1 med vegger i et mykt dukformet materiale. Avløpskummen 4 posisjoneres i en åpning i merdens 1 nedre parti 179. Avløpskummen 4 omfatter et hus 41. På

tegningene er huset 4 vist som en sirkulær sylinder, men huset 41 kan også ha andre tverrsnitt, som for eksempel et mangekantet tverrsnitt. Huset 41 er i et øvre parti 410 forsynt med en flens 411 for fastgjøring av en festekrage 43. Festekragen 43 er i et nedre parti 439 forsynt med en flens 431 for fastgjøring til husets 41 flens 411. Flen-sene 411, 431 kan fastgjøres til hverandre med en flerhet bolter slik det er kjent innen faget. Huset 41 er i et nedre parti 419 forsynt med en gjennomgående åpning 413

som vist i figur 14, og åpningen 413 munner ut i en første rørstuss 415 som rager radielt ut ifra husets 41 utvendige mantel.

Festekragen 43 er i et øvre parti 430 forsynt med en festering 433. Festeringen 433 rager omkransende, radielt ut fra festekragen 43. Festeringen 433 er innrettet til å kunne fastgjøres til en åpen merd 1, lukket merd 1 med stive vegger eller til en lukket merd 1 med vegger i et mykt dukformet materiale. En fagperson vil vite hvordan dette kan gjøres, og dette omtales ikke nærmere.

Huset 41 huser en gjennomgående avløpskanal 45. Avløpskanalen 45 er i sitt øvre parti 450 forsynt med et innløpsparti 451 som vist i figur 12. Til innløpspartiet 451 er det fastgjort en sil 453 som dekker avløpskanalens 45 tverrsnitt. Silen 453 er vist som en kjegle med toppen ragende oppover. Silen 453 er forsynt med en flerhet gjennomgående boringer 454. Avløpskanalen 45 er åpen i sitt nedre parti 459. Det nedre partiet 459 rager nedfor husets nedre parti 419. Det nedre partiet 459 er tildannet med innsnitt 455. Avløpskanalen 45 er vist som en sirkulær sylinder, men avløpskanalen 45 kan også ha andre tverrsnitt, som for eksempel et mangekantet tverrsnitt. Huset 41 og avløpskanalen 45 danner mellom seg et ringrom 46.

Ei skråstilt rist 47 er posisjonert i ringrommet 46. Rista 47 er fastgjort til husets 41 indre mantel og til avløpskanalens 45 ytre mantel. Rista 47 fastholder avløpskanalen 45 til huset 41. Den viste rista 47 omfatter spiler 471 som er orientert side om side og hvor vann og slam kan strømme forbi mellom spilene 471. Rista 47 kan i en alternativ utførelsesform omfatte ei hullplate hvor antall hull og hullenes diameter er tilpasset formålet (ikke vist). Ristas 47 laveste parti 479 er fastgjort til husets 41 indre mantel i underkant av den gjennomgående åpningen 413 som vist i figur 14. Ristas 47 øverste parti 470 er posisjonert på diametralt motsatt side i ringrommet 46. Rista 47 dekker hele ringrommet 46.

Ei skråstilt bunnplate 49 er posisjonert i ringrommet 46 under rista 47 og tetter ringrommet 46 mot huset 41 og avløpskanalen 45. Bunnplata 49 fastholder avløpskanalen 45 til huset 41. Bunnplata 49 kan utgjøres av ei tett plate, eller utgjøres av et finmasket materiale. Bunnplata 49 kan være orientert i det vesentlige side om side med rista

47 slik det er vist i figurene. Dette er ikke avgjørende for oppfinnelsen idet bunnplata 49 kan skrå en annen vei enn rista 47. En gjennomgående åpning 493 er tildannet i bunnplatas 49 laveste parti 499 ved husets 41 innvendige mantelflate som vist i figurene 12 og 14. Åpningen 493 munner ut i en andre rørstuss 495 på bunnplatas 49 underside. I en alternativ utførelsesform (ikke vist) kan åpningen 493 være posisjonert i huset 41 og bunnplatas 49 laveste parti 499 er fastgjort til husets 41 indre man tel i underkant av den gjennomgående åpningen 493. Åpningen 493 munner ut i den andre rørstussen 495 som i dette alternative utførelseseksemplet rager radielt ut ifra husets 41 utvendige mantel.

En første avløpsslange 91 er i en nedre ende 919 tettende fastgjort til den første rørs-tussen 415 som vist i figur 13. Avløpsslangen 91 er i sin øvre ende (ikke vist) ført opp til ei første sugepumpe (ikke vist) på overflaten. Den første sugepumpa er innrettet til å suge vann gjennom avløpsslangen 91. En andre avløpsslange 99 er i en nedre ende 999 tettende fastgjort til den andre rørstussen 495. Avløpsslangen 99 er i sin øvre ende (ikke vist) ført opp til ei andre sugepumpe (ikke vist) på overflaten. Den andre sugepumpa er innrettet til å suge vann gjennom avløpsslangen 99. Den første sugepumpa og den andre sugepumpa kan utgjøres av samme pumpe. Fagpersonen vil vite at den første sugepumpa kan erstattes med ei såkalt mammutpumpe som virker ved å blåse luft til avløpsslangens 91 nedre parti slik at det dannes et ga ss løft i avløpsslang-en 91. Tilsvarende kan den andre sugepumpa også erstattes med ei mammutpumpe.

Fordi det dannes et overtrykk inne i en lukket merd 1 når vann pumpes inn i merden

1, vil vannet strømme ut gjennom tilgjengelige åpninger. Avløpskummen 4 er posisjonert i en slik åpning i merdens 1 nedre parti 179. Avløpskanalen 45 er tildannet slik at vann kan strømme fritt ut av merden 1 gjennom avløpskanalen 45. Silen 453 forhindrer at fisk i merden 1 kan svømme ut gjennom avløpskanalen 45. Silen 453 er forsynt med et stort antall boringer 454 for å tillate en stor vanngjennomstrømming gjennom avløpskanalen 45.

Død fisk (ikke vist) synker ned mot merdens 1 nedre parti 179 og videre mot merdens skråstilte bunn 172. Vannstrømmen vil lede den døde fisken mot avløpskummen 4. Fisken blir avvist av den kjegleformete silen 453 og synker ned i ringrommet 46. Fisk som synker rett ned i merden 1 kan treffe silen 453 og ledes ned i ringrommet 46. I ringrommet 46 blir fisken liggende på den skråstilte rista 47. Fisken vil også eventuelt gli av egen tyngde på rista 47 mot åpningen 413 i huset 41. Ved behov startes den første pumpa på overflaten. Vann suges opp gjennom avløpsslangen 91. Dermed dras vann ned i ringrommet 46 og strømmer ut gjennom åpningen 413. Fisk som ligger på rista 47, følger vannstrømmen ut gjennom åpningen 413, gjennom den første avløps-slangen 91 og til pumpa hvor fisken skilles fra vannstrømmen i et silkar og tas hånd om på kjent måte for behandling av død fisk.

Slam, fekalier og andre partikler som synker ned mot merdens 1 skråstilte bunn 172 vil synke videre nedover mot merdens nedre parti 179 og ned i ringrommet 46. Ved behov startes den andre pumpa på overflaten. Vann suges opp gjennom avløpsslang- en 99. Dermed dras vann ned i ringrommet 46 og strømmer forbi spilene 471 i rista 47 eller hullene i hullplata 47 og ut gjennom åpningen 493. Slam og lette partikler følger vannstrømmen ut gjennom åpningen 493, gjennom den andre avløpsslangen 99 og til pumpa hvor slammet, fekaliene og partiklene skilles fra vannstrømmen og tas hånd om på kjent måte for behandling av slikt materiale.

Over tid vil det legge seg partikler på silen 453, og silen 453 kan begros av marine organismer (ikke vist). Boringene 454 får derved en mindre effektiv åpning for vann-gjennomstrømming. Mindre vanngjennomstrømming fører til at høydedifferansen på en vannflate 17' inne i merden 1 øker i forhold til en vannflate 17 utenfor merden 1. Dette fører til økt belastning på posen 10 og merdens 1 oppdriftssystem 11. Silen 453 kan forsynes med et kostesystem (ikke vist) for rengjøring av silen 453. Et slikt kostesystem kan drives manuelt, eller det kan være forsynt med en motor eller aktuator for drift.

En alternativ utforming av avløpskum 4' er vist i figur 34. Til innløpspartiet 451 er det fastgjort en sil 453' som dekker avløpskanalens 45 tverrsnitt. Silen 453' omfatter en forholdsvis flat topplate 456. Mellom topplatens 456 ytterkant og avløpskanalens 45 kant strekker det seg en flerhet spiler 457 side om side. Mellom spilene 457 er det dannet langstrakte åpninger 454' som danner silspalter 454'. Denne utformingen har den fordel at det effektive silarealet ikke er begrenset av avløpskanelens 45 tverrsnitt men av silens 453' høyde. Høyden kan gjøres svært stor. En annen fordel er at silspal-tene 454' ikke så lett tettes av partikler og behovet for rengjøring av silen 453' redu-seres. Spilene 457 kan utgjøres av rør.

I figur 35 er det vist en selvregulerende silregulator 48. Silregulatoren 48 omfatter en regulatorhylse 480 som er posisjonert på utsiden av silen 453' vist i figur 34 og en regulatormekanisme. Regulatorhylsen 480 er forskyvbar i forhold til silen 453'. Silregulatoren 48 kan omfatte en åpen regulatorhylse 480, eller regulatorhylsen 480 kan øverst være forsynt med et lokk eller en tetningsplate (ikke vist). Regulatorhylsen 480 er fastgjort til en vaier eller et tau 481. I figur 35 er det vist at vaieren 481 er fastgjort til regulatorhylsens 480 øvre parti. Vaieren 481 er ført opp til og over en første trinse 482' i merdens 1 midtparti slik at vaieren 481 har en i det vesentlige vertikal orientering. Fra den første trinsen 482' er vaieren 481 ført bort til og over en andre trinse 482". Den andre trinsen 482" er posisjonert ved merdens 1 sidekant. Fra den andre trinsen 482" er vaieren 481 ført ned til og over en tredje trinse 482"'. Den tredje trinsen 482"' er posisjonert dykket ved merdens 1 sidekant. Fra den tredje trinsen 482"' er vaieren 481 ført bort til en flytebøye 483 på vannoverflaten 17' inne i merden 1. Den første trinsen 482' er huset i en blokk 485 som er fastgjort til en flerhet liner 484 som er fastgjort til egne oppdriftslegemer 11', og som strekker seg til merdens 1 midtparti. Merden 1 kan være forsynt med tre liner 484 eller flere enn tre liner 484, for eksempel seks liner 484 som er fastgjort til hverandre i merdens 1 midtparti. Linene 484 kan som eksempel møtes i en avstand på fra 0,5 meter til 1,0 meter over vannoverflaten 17'. Den tredje trinsen 482"' kan som eksempel være posisjonert i et dyp på fra 0,5 meter til 1,0 meter under vannoverflaten 17'.

Dersom vannstanden inne i merden 1 øker på grunn av redusert silareal i silen 453', vil flytebøyen 483 flyte litt opp. Avløpskummen 4 i merdens 1 nedre parti 179 vil synke nedover fordi den økte vekten av vannet inne i merden 1 senker oppdriftssystemet 11 og dermed posen 10 som er fastgjort til oppdriftssystemet 11. Siden flytebøyen 483 flyter litt opp i motsatt retning av avløpskummen 4 som synker ned, og linene 484 er fastgjort til sine egne flytelegemer 11', vil flytebøyen 483 trekke i vaieren 481 og forskyve regulatorhylsen 480 oppover i forhold til silen 453'. Dermed øker silarealet i silen 453' og vannstrømmen gjennom avløpskummen 4 øker. Med det minker vannmengden inne i merden 1 og flytebøyen 483 vil trekke mindre i regulatorhylsen 480 som forskyves nedover i forhold til silen 453'. Silregulatoren 48 vil dermed være selv-justerende.

En alternativ silregulator 48' er vist i figur 36. Silregulatoren 48' omfatter en regulatorhylse 480 som er posisjonert på utsiden av silen 453' vist i figur 34. Silregulatoren 48' kan omfatte en åpen regulatorhylse 480, eller regulatorhylsen 480 kan øverst være forsynt med et lokk eller en tetningsplate (ikke vist). Regulatorhylsen 480 er i sitt øvre parti fastgjort til en vaier eller et tau 481. Vaieren 481 er ført opp til og over en første trinse 482' i merdens 1 midtparti slik at vaieren 481 har en i det vesentlige vertikal orientering. Fra den første trinsen 482' er vaieren 481 ført bort til en første vinsj 486'. Den første vinsjen 486' kan være fastgjort til merdens rekkverk 13. En andre vinsj 486" er fastgjort på merdens 1 diagonalt motsatte side i for eksempel merdens 1 rekkverk 13. En sentreringsvaier 487 er i sin ene ende fastgjort til blokken 485 og i sin motsatte ende til den andre vinsjen 486".

Den andre vinsjen 486" regulerer den frie lengden til sentreringsvaieren 487 slik at blokken 485 er posisjonert over avløpskummen 4 i merdens 1 midtparti. Den første vinsjen 486' regulerer den frie lengden til vaieren 481 og dermed hvilken posisjon regulatorhylsen 480 har i forhold til silen 453'. Vannstrømmen ut gjennom avløpskum-men 4 reguleres aktivt ved hjelp av den første vinsjen 486'. Økt vanngjennomstrøm-ming oppnås ved å korte inn på vaierens 481 frie lengde slik at regulatorhylsen 480 forskyves oppover langs silen 453' og det effektive silarealet økes. Redusert vann-gjennomstrømming oppnås ved å forlenge vaierens 481 frie lengde slik at regulatorhylsen 480 forskyves nedover langs silen 453' og det effektive silarealet minskes.

Ved bortfall av elektrisk energi er enten den første vinsjen 486' eller både den første vinsjen 486' og den andre vinsjen 486", innrettet til å mate ut vaier 481, 487. Dermed vil regulatorhylsen 480 forskyves helt ned langs silen 453' og vannstrømmen gjennom avløpskummen 4 vil i det vesentlige stoppe. Dette har den fordel at bortfall av elektrisk energi som medfører at pumper 20 slutter å tilføre vann til merden 1, ikke vil medføre at vann strømmer ut av merden 1, og merden 1 opprettholder sin fasong.

En alternativ silregulator 48" er vist i figur 37. Silregulatoren 48" omfatter en regulatorhylse 480 som er posisjonert på utsiden av silen 453' vist i figur 34. I denne alternative utførelsesformen forskyves regulatorhylsen 480 i forhold til silen 453' med en reguleringsmekanisme som omfatter en aktuator 488. Silregulatoren 48" kan omfatte en åpen regulatorhylse 480, eller regulatorhylsen 480 kan øverst være forsynt med et lokk eller en tetningsplate (ikke vist). Aktuatoren 488 kan være et bøyelig rør eller en bøyelig, massiv stang. Aktuatoren 488 forskyves inne i et føringsrør 489. Aktuatoren 488 og føringsrøret 489 kan danne en rør-i-rør forbindelse. Aktuatoren 488 er fastgjort til regulatorhylsen 480. Aktuatoren 488 og føringsrøret 489 strekker seg fra av-løpskummens 4 avløpskanal 45, til vannoverflaten 17 på utsiden av merden 1 og over vannoverflaten 17. Aktuatoren 488 strekker seg gjennom avløpskanalen 45, silen 453' og rager over silen 453' i en åpning i silens 453' topplate 456 (ikke vist). Føringsrøret 489 er vist fastgjort til et nedre feste 489' og et øvre feste 489". Festene 489', 489" er fastgjort til avløpskanalens 45 innside. Aktuatoren 488 rager ut av føringsrøret 489 over det øverste festet 489".

Aktuatoren 488 kan betjenes manuelt fra for eksempel merdens 1 oppdriftssystem 11. Aktuatoren kan også betjenes av en motor, for eksempel en elektrisk motor (ikke vist), innrettet til å kunne forskyve aktuatoren 488 i forhold til føringsrøret 489. Mo-torbetjeningen kan være innrettet slik at ved bortfall av elektrisk energi, så synker regulatorhylsen 480 ned på silen 453' av egen tyngde.

Regulatorhylsen 480 i de beskrevne utførelsesformer kan være forsynt med oppdriftsmidler (ikke vist) slik at regulatorhylsen 480 har liten negativ oppdrift, for eksempel en oppdrift på -10 kg eller -20 kg.

Figurene 15-19 viser en lukket merd 1 hvor merdens øvre parti 170 er tildannet med sfærisk fasong og merdens 1 nedre parti 179 er tildannet med konisk fasong. Merdens 1 dybde er i figurene vist med pilen D. Merdens 1 dybde D strekker seg fra vannoverflaten 17 og til merdens 1 avløp i det koniske, nedre parti 179. Dybden Ds- til det sfæriske, øvre partiet 170 strekker seg fra vannoverflaten 17 og til overgangen mellom det sfæriske, øvre partiet 170 og det koniske, nedre partiet 179. Dybden Dc til det koniske, nedre partiet 179 strekker seg fra overgangen mellom det sfæriske, øvre partiet 170 og det koniske, nedre partiet 179 og til merdens avløp i det koniske, nedre partiet 179. Dette har den fordel at merden 1 kombinerer egenskapene til en sfærisk merd med egenskapene til en spissnot. Merden 1 vil med det oppnå gode sjøegenska-per kombinert med et stort volum. Merden 1 har også den fordel at merdens 1 skråstilte bunn 172 har større helning enn bunnen i en sfærisk merd av samme diameter. Derved vil slam og sedimenter lettere ledes mot merdens 1 avløp.

Lengden på det sfæriske, øvre partiets 170 tenkte radius r kan i én utførelsesform i det vesentlige sammenfalle med merdens 1 dybde D som vist i figurene 15-16. Lengden på det sfæriske, øvre partiets 170 tenkte radius r kan i en annen utførelsesform være kortere enn merdens 1 dybde D som vist i figurene 17-19. Det kan være fordelaktig at merdens 1 koniske, nedre parti 179 møter merdens 1 sfæriske, øvre parti 170 tangentielt som vist i figurene 17-19. Dette har den fordel at det blir en jevn overgang mellom merdens 1 øvre parti 170 og nedre parti 179.

Merdens 1 koniske, nedre parti 179 kan i én utførelsesform framvise en dybde Dc som utgjør i det vesentlige en halvdel av merdens 1 dybde D som vist i figurene 15 og 17. Merdens 1 koniske, nedre parti 179 kan i en alternativ utførelsesform framvise en dybde Dc som utgjør i det vesentlige en fjerdedel av merdens 1 dybde D som vist i figurene 16 og 18. Merdens 1 koniske, nedre parti 179 kan i en ytterligere alternativ utførelsesform framvise en dybde Dc som utgjør i det vesentlige en 3/8-del av merdens 1 dybde D som vist i figur 19. I ytterligere utførelsesformer kan det koniske, nedre partiet 179 framvise en dybde Dc som utgjør fra en fjerdedel og til en halvdel av merdens 1 dybde D.

Figur 20 viser skjematisk et sikkerhetsnett 5 for en lukket merd 1, hvor merdens 1 vegg omfatter et mykt, dukformet materiale. Sikkerhetsnettet 5 omfatter en flerhet i bruksstilling i det vesentlige horisontale stropper 51 side om side. Hver horisontale stropp 51 kan danne en horisontal ring 53. Ringenes 53 diameter avtar fra sikkerhetsnettets 5 øvre parti 50 og til sikkerhetsnettets 5 nedre parti 59. En flerhet vertikale stropper 55, 56 strekker seg i det minste fra én ring 53 og til en naboring 53, og hver vertikale stropp 55, 56 er fastgjort til hver av disse. Stroppene 53, 55, 56 kan være fastgjort til hverandre med en søm. Noen vertikale stropper 55 strekker seg sammen- hengende fra sikkerhetsnettets 5 øvre parti 50 og til sikkerhetsnettets 5 nedre parti 59. Andre vertikale stropper 56 strekker seg bare over et parti av sikkerhetsnettet 5. For oversiktens skyld er de vertikale stroppene 55, 56 kun tegnet inn for halve omkretsen av sikkerhetsnettet 5.

Sikkerhetsnettets 5 stropper 53, 55, 56 kan utgjøres av brede bånd. Løftestropper av for så vidt kjent art er egnet til formålet. Sikkerhetsnettet 5 er i sitt nedre parti 59 forsynt med festemidler av for så vidt kjent art for fastgjøring til merdens 1 avløpssys-tem. Avløpssystemet kan omfatte en avløpskum 4 og de vertikale stroppene 55 kan fastgjøres til avløpskummens 4 festekrage 43. Sikkerhetsnettet 5 er i sitt øvre parti 50 forsynt med festemidler av for så vidt kjent art for regulerbar fastgjøring av sikkerhetsnettet 5 til merdens 1 oppdriftssystem 11. Sikkerhetsnettet 5 kan strammes eller slakkes vertikalt i forhold til oppdriftssystemet 11.

Sikkerhetsnettet 5 er sammenføyd slik at lengdene til de horisontale stroppene 51 og de vertikale stroppene 55, 56 er tilpasset en lukket merds 1 ytre geometri når merden 1 er fylt med vann. Den lukkede merds 1 ytre geometri kan være sammensatt av et sfærisk, øvre parti 170 og et konisk nedre parti 179. Sikkerhetsnettet 5 posisjoneres på utsiden av en lukket merd 1. Sikkerhetsnettet 5 stabiliserer formen til den lukkede merden 1 hvor veggene omfatter et mykt, dukformet materiale. Sikkerhetsnettet 5 avlaster også duken 105 i en lukket merd 1 slik at den kan motstå større krefter før den revner.

Merdens 1 innløpssystem 2 omfatter ei pumpe 20 som vist i figur 22. Pumpa 20 er posisjonert inne i pumpehuset 21. Ledekanalen 25 er i sin innløpsende 250 i fluidkommunikasjon med pumpas 20 utløp. Ledekanalen 25 strekker seg forbi oppdriftssystemet 11 og gjennom posens 10 duk 105 og rager med sin motstående, innvendige ende 259 radielt ut fra posen 10 på posens 10 innside som vist i figur 25. Ledekanalen 25 er ført væsketettende gjennom duken 105. Dette kan gjøres ved at dukens 105 åpning 106, se figur 25, på dukens 105 utside er forsynt med en mansjett (ikke vist). Ledekanalen 25 er ført gjennom mansjetten. Mansjetten kan tettes mot ledekanalen 25 med en slangeklemme, slik det er kjent innen faget. Den væsketette gjennomfø-ringen av ledekanalen 25 i duken 105 har den fordelen at overflatevann, som kan in-neholde patogene organismer, ikke kan trenge inn i merden 1 gjennom åpningen 106.

Ledekanalens 25 innvendige ende 259 er utformet som en stuss 258. Et T-formet rør 26 er i den rørformete foten 260 posisjonert i stussen 258. Stussen 258 og foten 260 er forsynt med midler av for så vidt kjent art som forhindrer at det T-formete røret 26 kan dreie seg om sin lengdeakse i stussen 258. Slike midler kan for eksempel omfatte sveising, låsebolter eller knaster og tilhørende spor. Det T-formete røret 26 er forsynt med et rørformet hode 269 som vist i figur 23A. Hodet 269 har en lengdeakse som er perpendikulær på fotens 260 lengdeakse. Hodet 269 tildanner ei hylse 269. Hylsa 269 er i den ene sideveggen forsynt med et innløp (ikke vist) som passer komplementært til den rørformete foten 260. Hylsa 269 er væsketett sveist fast til foten 260.

Et langstrakt strømsettingsrør 6 er i sitt øvre endeparti 60 ført inn i og gjennom hylsa 269. Strømsettingsrøret 6 kan dreies om sin lengdeakse i hylsa 269. Strømsettingsrø-ret 6 er på sin ytre mantel forsynt med en øvre stoppring 61 og en nedre stoppring 63. Den øvre stoppringen 61 er i bruksposisjon posisjonert over hylsa 269. Den nedre stoppringen 63 er i bruksposisjon posisjonert under hylsa 269. Stoppringene 61, 63 har den funksjon at strømsettingsrøret 6 ikke kan forskyves vertikalt opp eller ned i hylsa 269.

Strømsettingsrøret 6 er forsynt med en flerhet åpninger 65 ordnet i én eller flere hull-rekker 67 på strømsettingsrørets 6 overflate. Den minst ene hullrekka 67 er orientert langs strømsettingsrørets 6 lengderetning. Væske kan strømme fra strømsettingsrø-rets 6 indre kanal og ut gjennom åpningene 65. Strømsettingsrørets 6 øvre endeparti 60 er forsynt med et tettende lokk 62. Strømsettingsrørets 6 øvre endeparti 60 er ytterligere forsynt med et manøverorgan 64 som vist i figur 23. Manøverorganet 64 kan betjenes manuelt eller ved hjelp av en aktuator (ikke vist) av for så vidt kjent type. Betjening av manøverorganet 64 får strømsettingsrøret 6 til å dreie om sin lengdeakse. Strømsettingsrøret 6 er i et parti i rørveggen mellom den øvre stoppringen 61 og den nedre stoppringen 63, forsynt med en gjennomgående, ovalt formet åpning 68.

Åpningen 68 haren høyde som samsvarer med diameteren på den innvendige kanalen i foten 260 og innløpet i hylsa 269. Åpningen 68 har en lengde som er større enn høy-den slik at åpningen 68 ikke sperrer for væskestrømmen gjennom det T-formete røret 26 når strømsettingsrøret 6 dreies ved hjelp av manøverorganet 64. Hylsa 269 og strømsettingsrøret 6 er forsynt med midler av for så vidt kjent type (ikke vist) som reduserer strømsettingsrørets 6 dreiefrihet slik at et parti av strømsetningsrørets 6 åpning alltid vil korrespondere med hylsas 269 innløp. Strømsettingsrøret 6 kan vris til en posisjon hvor det settes opp en gunstig vannsirkulasjon inne i merden 1. Vannsir-kulasjonen avhenger blant annet av vannmengden som strømmer gjennom innløps-systemet 2, vannets trykk, merdens 1 diameter og volum, hastigheten til det ut-strømmende vannet fra strømsettingsrøret 6 og åpningenes 65 størrelse og plassering. Merden 1 kan forsynes med mer enn ett innløpssystem 2 som vist i figurene 24 og 25.

Det T-formete røret 26 kan valgfritt være forsynt med i det minste ett innvendig flyte-legeme 283. Strømsettingsrøret 6 henger i det T-formete røret 26 og i ledekanalen 25 og uten støtte fra merdens 1 pose 10. Flytelegemet 283 motvirker nedbøyingskrefter på det T-formete røret 26 og ledekanalen 25.

Åpningene 65 kan være tildannet med en sirkulær form, med en oval form eller med form som langstrakte spalter. Hullrekka 67 kan strekke seg fra strømsettingsrørets 6 nedre endeparti 69 og til den nedre stoppringen 63. I den viste utførelsesformen strekker hullrekka 67 seg fra strømsettingsrørets 6 nedre endeparti 69 og forbi den øvre stoppringen 61. Hylsa 269 er diametralt for innløpet forsynt med spalter 265 som åpningene 65 posisjonert mellom stoppringene 61 og 63 munner ut i. Strømsettings-røret 6 er i partiet mellom åpningen 68 og den øvre stoppringen 61, og i partiet mellom åpningen 68 og den nedre stoppringen 63, forsynt med tetningselement, som for eksempel O-ringer, som tetter ringrommet mellom strømsettingsrøret 6 og hylsa 269. Strømsettingsrøret 6 er i sitt nedre parti 69 forsynt med et tettende lokk (ikke vist) slik at vann bare kan strømme ut av strømsettingsrøret 6 gjennom åpningene 65.

Et alternativt strømsettingsrør 6' er vist i figur 26. Strømsettingsrøret 6' er i sitt øvre parti 60' fastgjort til ledekanalen 25 slik at vann kan strømme gjennom ledekanalen 25 og inn i strømsettingsrøret 6' gjennom en åpning 68'. Strømsettingsrøret 6' er forsynt med en flerhet åpninger 65' i en hullrekke 67' på strømsettingsrørets 6' overflate. Åpningene 65' har en lengde langs strømsettingsrørets 6' omkrets som kan være lik eller større enn åpningenes 65' bredde langs strømsettingsrørets 6' lengderetning. Åpningene 65' kan ha en rektangulær form som vist i figur 26.

I én utførelsesform kan strømsettingsrøret 6' være forsynt med et spjeldorgan 600 som vist i figur 27. Spjeldorganet 600 omfatter en første sideplate 611 og en andre sideplate 613. Sideplatene 611, 613 strekker seg i strømsettingsrørets 6' lengderetning. Avstanden mellom sideplatenes 611, 613 motstående kanter, henholdsvis kanten 621 og kanten 623, er vist kortere enn åpningens 65' bredde, men avstanden kan også være lik åpningens 65' bredde eller større enn åpningens 65' bredde. Tverrplater 615 mellom sideplatene 611, 613 holder avstanden mellom sideplatene 611, 613. Tverrplatene 615 er forsynt med gjennomgående åpninger 631. Åpningene 631 har en lengderetning langs strømsettingsrørets 6' omkrets. En skrue 633 kan føres gjennom åpningen 631 og fastgjøres i et gjenget hull 635 i strømsettingsrørets 6' overflate. Strømsettingsrøret 6' er på sin ytre overflate forsynt med stoppere 637 til siden for hullrekken 67'. Ved hjelp av et manøverorgan (ikke vist) kan spjeldorganet 600 dreies fra side til side om strømsettingsrørets 6' lengdeakse 699 inntil enten sideplatens 611 ytterkant 618 eller sideplatens 613 ytterkant 619 kommer til anslag med stopperen 637, 637'. Dette er vist i figur 28. Skruen 633 i åpningen 631 vil også begrense spjeldorganets 600 dreiebevegelse. Spjeldorganet 600 kan være posisjonert på strømset-tingsrørets 6' utside som vist i figurene 27 og 28. I en alternativ utførelsesform kan spjeldorganet 600 være posisjonert på strømsettingsrørets 6' innside som vist i figur 29.

Et alternativt spjeldorgan 600' er vist i figur 30A. Spjeldorganet 600' omfatter en førs-te sideplate 611' og en andre sideplate 613'. Sideplatene 611', 613' strekker seg i strømsettingsrørets 6' lengderetning. Avstanden mellom sideplatenes 611', 613' motstående kanter, henholdsvis kanten 621' og kanten 623', er vist kortere enn åpningens 65' bredde, men avstanden kan også være lik åpningens 65' bredde eller større enn åpningens 65' bredde. Magebånd 616 mellom sideplatene 611, 613 holder avstanden mellom sideplatene 611, 613. Magebåndet 616 forløper omkring strømset-tingsrørets 6' omkrets. Antall magebånd 616 er tilpasset antall åpninger 65' i strøm-settingsrøret 6'. Ved hjelp av et manøverorgan (ikke vist) kan spjeldorganet 600' dreies fra side til side om strømsettingsrørets 6' lengdeakse 699 inntil enten sideplatens 611' ytterkant 618' eller sideplatens 613' ytterkant 619' kommer til anslag med stopperen 637, 637'. Ved hjelp av et andre manøverorgan (ikke vist) kan spjeldorganet 600' forskyves aksialt i en første retning langs strømsettingsrørets 6' lengdeakse slik at et parti av magebåndet 616 dekker et parti av åpningen 65'. Spjeldorganet 600' kan forskyves i en andre retning langs strømsettingsrørets 6' lengdeakse slik at hele magebåndet 616 er posisjonert enten over eller under åpningen 65' når spjeldorganet 600' er i en åpen posisjon. Magebåndet 616 kan være så bredt at det dekker hele åpningen 65' når spjeldorganet 600' er i en lukket posisjon. Noen av magebåndene 616 kan erstattes av tverrplater 615' (ikke vist).

Et alternativt spjeldorgan 600" er vist i figur 30C. Spjeldorganet 600" er forsynt med en avstiverplate 617. Avstiverplaten 617 strekker seg i strømsettingsrørets 6' lengderetning og forbinder magebåndene 616. I bruksposisjon når spjeldorganet 600' om-slutter strømsettingsrøret 6', vil avstiverplaten 617 være posisjonert på strømsettings-rørets 6' diametralt motsatte side i forhold til hullrekken 67'.

Et ytterligere alternativt spjeldorgan 650 er vist i figur 31. Spjeldorganet 650 omfatter en plate 651 som er forskyvbar i strømsettingsrørets 6' lengderetning ved hjelp av et første manøverorgan 660. Platen 651 kan forskyves i føringer 653 på strømsettingsrø-rets 6'ytterside. Platens 651 bevegelse i lengderetningen begrenses av en stopper 654 og av manøverorganet 660. Platen 651 er forsynt med en flerhet åpninger 655 som samsvarer med åpningene 65' i form og antall. Åpningen 655 kan være noe stør-re enn åpningen 65', men åpningen 655 kan også være lik åpningens 65' størrelse eller noe mindre enn åpningens 65' størrelse. I én utførelsesform er spjeldorganet 650 forsynt med to rekker med ror 670 slik at det er ett ror 670 på hver side av hver åpning 665. Hvert ror 670 er fastgjort til platen 651 med en hengsel 656. Rorene 670 i en rorrekke 671 er i sin frie ende forbundet med et stag 673 slik at rorene 670 i en rorrekke 671 har samme vinkel i forhold til strømsettingsrørets 6' overflate. Staget 673 i den første rorrekken 671 og staget 673' i den andre rorrekken 671' er forbundet med tverrstag 674 slik at rorene 670 i den første rorrekken 671 beveger seg sammen med rorene 670 i den andre rorrekken 671'. Rorrekkene 671, 671' beveges ved hjelp av et andre manøverorgan 680. Det første manøverorganet 660 er vist som en rør-i-rør forbindelse. Et ytre rør 661 er fastgjort, mens et indre rør, eller alternativt en massiv, bøyelig stang, 663 kan forskyves inne i det ytre røret 661. Det ytre røret 661 er fastgjort til strømsettingsrøret 6' med en brakett 665. Det indre røret 663 er forbundet med platens 651 øvre parti. Det indre røret 663 kan forskyve platen 651 aksialt opp og ned langs strømsettingsrørets 6' overflate. Det andre manøverorganet 680 er vist som en rør-i-rør forbindelse. Et ytre rør 681 er fastgjort, mens et indre rør, eller alternativt en massiv, bøyelig stang, 683 kan forskyves inne i det ytre røret 681. Det ytre røret 681 er fastgjort til strømsettingsrøret 6' med en brakett 685. Det indre røret 683 er forbundet med ett av tverrstagene 674. Det indre røret 683 kan forskyve tverrstaget 674 sidelengs til begge sider i forhold til åpningen 65'. Dermed dreies begge rorrekkene 671, 671' i forhold til åpningen 65'. Et alternativt spjeldorgan 650' er vist i figur 32. I denne alternative utførelsesformen omfatter spjeldorganet 650' én rorrekke 671". Rorrekken 671" er posisjonert sentrert over åpningene 655. Det indre røret 683 er fastgjort til staget 673.

Manøverorganene 660, 680 kan utgjøres av andre typer aktuatorer, slike som elekt-riske, pneumatiske eller hydrauliske, slik det er kjent innen faget.

Når spjeldorganet 600 vist i figur 27 vris slik som vist i figur 28 eller 29, vil én av sideplatene 611, 613 dekke et parti av åpningen 65'. Vannets strømningsretning ut av strømsettingsrøret 6' bestemmes av sideplatens 611, 613 posisjon. Vannets strøm-ningshastighet ut av strømsettingsrøret 6' øker når et parti av åpningen 65' dekkes av en av sideplatene 611, 613. Med spjeldorganet 600 oppnås dermed at vannets strøm-ningsretning kan reguleres.

Når spjeldorganet 600' vist i figur 30 vris, oppnås det samme som beskrevet for spjeldorganet 600. Når spjeldorganet 600' forskyves langs strømsettingsrørets 6' lengde akse, vil et parti av magebåndet 616 forskyves inn over åpningen 65' og vannets strømningshastighet ut av strømsettingsrøret 6' øker. Med spjeldorganet 600' oppnås dermed at vannets strømningsretning og vannets strømningshastighet kan reguleres uavhengig av hverandre. Det samme oppnås også med de alternative spjeldorganene 650 og 650'. Spjeldorganene 650, 650' forskyves i strømsettingsrørets 6' lengderetning slik at åpningen 655 i platen 651 forskyves i forhold til åpningen 65'. Dermed dekkes et parti av åpningen 65' av platen 651. Rorene 670 styrer vannets strømnings-retning. Det har vist seg fordelaktig å posisjonere hvert ror 670 sentrert over hver åpning 655. Dette reduserer antall ror samtidig som roret 670 utsettes for mindre krefter enn ror 670 som er posisjonert til sides for åpningen 655.

Pumpehuset 21 kan i én utførelsesform være forsynt med et spjeld 24. Spjeldet 24 er posisjonert mellom pumpas 20 utløp og ledekanalens 25 innløpsende 250 som vist i figur 33. Spjeldet 24 er formet som en énveisventil med to klaffer 241, 241'. Klaffene 241, 241' er forbundet til en hengsel 243 som strekker seg diagonalt over pumpehusets 21 innside. Når pumpa 20 forskyver vann opp gjennom pumpehuset 21 og inn i ledekanalens 25 innløpsende 250, så vender klaffene 241, 241' oppover som vist i figur 33B. Når pumpa 20 stopper, vil klaffene 241, 241' falle tilbake til en lukket posisjon som vist i figur 33A slik at vann i det vesentlige forhindres fra å strømme fra ledekanalen 25, ned i pumpehuset 21, forbi pumpa 20 og videre ned i tilførselskanalen 23.

Innløpssystemets 2 utvendige tilførselskanal 23, som i sitt øvre parti 230 munner ut i pumpas 20 innløp, kan i sitt innløpsparti 239 være forsynt med en sil 233. Silen 233 kan omfatte et silrør 233 av for så vidt kjent type. Tilførselskanalen 23 kan i én utfø-relsesform i et parti mellom det øvre partiet 230 og innløpspartiet 239 omfatte en lengdejusterbar kanal 235. Den lengdejusterbare kanalen 235 kan omfatte en kanalvegg i et elastisk polymermateriale, og en spiral i et stivt materiale er huset i kanalveggen. Det stive materialet kan utgjøres av et metall som for eksempel stål. Det stive materialet kan utgjøres av en polymer som for eksempel PVC. En slik lengdejusterbar kanal 235 kan som eksempel være effektivt 1,5 m lang i sammen-trukket tilstand og effektivt 22 m lang i utstrakt tilstand. Et lodd (ikke vist) er fastgjort til silrøret 233. Et tau eller en vaier (ikke vist) er fastgjort til silrøret 233 og strekker seg opp til oppdriftssystemet 11. Tauet eller vaieren kan forløpe på utsiden av tilfør-selskanalen 23. Tauet eller vaieren kan i det vesentlige forløpe på innsiden av tilfør-selskanalen 23. Tilførselskanalen 23 har den fordel at den lengdejusterbare kanalen 235 gir tilførselskanalen 23 fleksibilitet i sideretningen slik at tilførselskanalen kan gi noe etter for vannstrøm mer. Tilførselskanalen 23 har ytterligere den fordel at den ef fektive lengden på den lengdejusterbare kanalen 235 enkelt og hurtig kan reguleres ved enten å slippe ut tau eller vaier til silrøret 233 eller hale inn tau eller vaier. Derved oppnås at silrørets 233 vertikale posisjon er dyp nok til at for eksempel lakseluslarver ikke kommer inn i merden 1 med inntaksvannet. Det oppnås også at silrøret 233 kan posisjoneres på et dyp hvor vanntemperaturen er gunstig slik at det oppnås best mulig tilvekst på fisken i merden 1.

En alternativ utvendig tilførselskanal 23' er vist i figur 38. Tilførselskanalen 23' omfatter en flerhet separate tilførselskanaler 23". I figur 37 er det vist fire tilførselskanaler 23". Antall tilførselskanaler 23" kan være tre, eller flere enn fire. Hver tilførselskanal 23" er i sitt innløpsparti 239' forsynt med et silrør 233' som vist i figur 38A. Tilførsels-kanalens 23' øvre parti 230' er forbundet til pumpehuset 21 og i væskekommunikasjon med pumpa 20. Tilførselskanalene 23" kan være festet til hverandre med ett eller flere bånd (ikke vist) mellom tilførselskanalenes 23" øvre parti 230' og innløpsparti 239'.

Sammenlignet med én alternativ tilførselskanal med samme tverrsnitt som tilførsels-kanalenes 23' samlede tverrsnitt, har en flerhet tynnere tilførselskanaler 23" den fordel at vannstrømmen fra ønsket dyp kan opprettholdes selv om det skulle skje en skade på en av tilførselskanalene 23", eller om én av tilførselskanalene skulle gå tett i for eksempel silrøret 233'. Tynnere tilførselskanaler 23' har også den fordel at de er mer bøyelige i en vannstrøm slik at belastningen på innfestingen til pumpehuset 21 blir mindre. Belastningen på pumpehusets 21 festebrakett 27 blir også mindre. En alternativ utførelsesform for tilførselskanalenes 23' innløpsparti 239' er vist i figur 38B. I denne utførelsesformen er hver enkelt tilførselskanals 23" silrør 233' erstattet med et felles silkammer 231 som innløpspartiene 239' er fastgjort til. Silkammeret 231 er formet av rør eller spiler 232 som står side om side i en omkrets og danner spalter 234 mellom seg. Rørene 232 har i bruksposisjon en idet vesentlige vertikal orientering. Silkammeret 231 er videre formet av rør eller spiler 236 side om side og danner spalter 238 mellom seg og rørene 236 danner en bunn i silkammeret 231. 1 figurene 21, 22 og 24, 25 er det vist et alternativt oppdriftssystem 11 som er beskrevet i patentskriftet NO20111704/WO2013085392. Det beskrevne innløpssystemet 2 kan anvendes sammen med flere oppdriftssystem 11 som vist, og er heller ikke begrenset til bruk sammen med de viste oppdriftssystemene 11. For eksempel kan inn-løpssystemet 2 anvendes sammen med kjente oppdriftssystem som omfatter konsentriske ringer side om side. I figur 25 er det vist et oksyg ene ringssystem 8 innvendig i merden 1. Oksygene ringssystem et 8 kan omfatte kanaler med hull.

Claims

1. Silregulator (48, 48', 48") for en sil (453') i en lukket merd (1), hvor silen (453') dekker en avløpskanals (45) tverrsnitt i en avløpskum (4) ved merdens nedre parti (179),karakterisert vedat silregulatoren (48, 48', 48") omfatter: - en regulatorhylse (480) forskyvbart posisjonert på utsiden av silen (453'); og - en regulatormekanisme som forskyver regulatorhylsen (480).

2. Silregulator (48") i henhold til krav 1, hvor regulatormekanismen omfatter en aktuator (488) som er fastgjort til regulatorhylsen (480), og hvor aktuatoren (488) strekker seg fra regulatorhylsen (480) gjennom silen (453'), gjennom avløpskanalen (45) og til en vannoverflate (17) på merdens (1) utside.

3. Silregulator (48") i henhold til krav 2, hvor aktuatoren (488) omfatter et rør eller en stang inne i et føringsrør (489).

4. Silregulator (48") i henhold til krav 3, hvor føringsrøret (489) er fastgjort til avløpskanalens (45) innside.

5. Silregulator (48') i henhold til krav 1, hvor regulatormekanismen omfatter: - en vaier (481) fastgjort til regulatorhylsen (480) og hvor vaieren (481) strekker seg fra regulatorhylsen (480) og til en første trinse (482') og over denne og til en første vinsj (486'); og - den første vinsjen (486') kan forskyve regulatorhylsen (480) ved å variere trekket i vaieren (481).

6. Silregulator (48') i henhold til krav 5, hvor silregulatoren (48') ytterligere omfatter en andre vinsj (486") posisjonert på merdens (1) diagonalt motsatte side av den første vinsjen (486'), og hvor det fra den andre vinsjen (486") strekker seg en sentreringsvaier (487) til en blokk (485) som huser den første trinsen (482').

7. Silregulator (48) i henhold til krav 1, hvor regulatormekanismen omfatter: - en vaier (481) fastgjort til regulatorhylsen (480) og hvor vaieren (481) strekker seg fra regulatorhylsen (480) og til en første trinse (482') og over denne og til en flytebøye (483), og flytebøyen (483) er posisjonert på merdens (1) innside; og - flytebøyen (483) kan forskyve regulatorhylsen (480) ved å variere trekket i vaieren (481).

8. Silregulator (48) i henhold til krav 7, hvor vaieren (481) er ført fra den første trinsen (482') bort til og over en andre trinse (482") og bort til og over en tredje trinse (482"') og bort til flytebøyen (483); den andre trinsen (482") er posisjonert ved merdens (1) sidekant; og den tredje trinsen (482"') er posisjonert dykket ved merdens (1) sidekant.

9. Silregulator (48) i henhold til krav 8, hvor en blokk (485) kan være fastgjort til i det minste tre liner (484) som strekker seg over merden (1) og er fastgjort til hverandre ved merdens (1) midtparti.