NO20171340A1

NO20171340A1 - Anordning ved oppdrettsanlegg

Info

Publication number: NO20171340A1
Application number: NO20171340A
Authority: NO
Inventors: Steinar Skybakmoen
Original assignee: Sterner As
Priority date: 2017-08-11
Filing date: 2017-08-11
Publication date: 2019-02-12

Abstract

Oppdrettsanlegg (100) omfattende et fiskekar (1), en utløpspotte (2) anordnet i en bunn (1a) av fiskekaret (1), hvor utløpspotten (2) har en forsenkning (3) som danner en fluidkanal (3’) og et utløp (4) anordnet i en nedstrøms ende av fluidkanalen (3).

Description

ANORDNING VED OPPDRETTSANLEGG

Den foreliggende oppfinnelsen angår en anordning ved oppdrettsanlegg, mer spesifikt et oppdrettsanlegg for oppdrett av marine organismer slik som fisk.

BAKGRUNN

Akvakultur som industri har vokst betydelig de siste år, og det er potensiale og politisk vilje til fortsatt vekst i denne næringen. I akvakulturanlegg er det viktig å holde kontroll på vannkvaliteten i anlegget, både med tanke på fiskevelferd, sykdomsforebygging, og produksjonseffektivitet. Det er derfor et kontinuerlig behov for nye og forbedrede løsninger for vannkontroll, vannrensing og tilsvarende for oppdrettsanlegg.

Eksempler på kjent teknikk som kan være nyttig for å forstå bakgrunnen omfatter US 2017/071142 A, US 2010/031893 A, US 2012/125940 A, WO 03/086066 A1 og US 2005/120970 A.

Den foreliggende oppfinnelsen har som formål å tilveiebringe et oppdrettsanlegg som oppviser fordeler over kjent teknikk innen minst et at de ovennevnte områdene.

SAMMENDRAG

Oppfinnelsen tilveiebringer et oppdrettsanlegg omfattende et fiskekar, en utløpspotte anordnet i en bunn av fiskekaret, hvor utløpspotten har en forsenkning som danner en fluidkanal og et utløp anordnet i en nedstrøms ende av fluidkanalen. Utløpet kan være anordnet mellom en første vegg og end andre vegg, hvor den første og andre veggen definerer fluidkanalen. Fluidkanalen (3’) kan være buet. I en utførelse av oppfinnelsen har fluidkanalen nedre vegg som forløper med gradvis avtakende høyde i forhold til bunnen mot utløpet.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter oppdrettsanlegget en fluidreguleringsenhet anordnet for å regulere en fluidstrøm gjennom utløpet. Fluidreguleringsenheten kan være anordnet oppstrøms utløpet eller nedstrøms utløpet.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter oppdrettsanlegget en sil anordnet mellom fiskekaret og forsenkningen eller i forsenkningen. Silen i det minste delvis ligger i flukt med bunnen. Silen har en lomme, lommen kan være anordnet i det minste delvis i forsenkningen.

I en utførelse av oppfinnelsen er fluidreguleringsenheten en luke eller ventil anordnet i silen. Luken eller ventilen kan være anordnet i lommen.

I en utførelse av oppfinnelsen er utløpet et første utløp, og hvor utløpspotten videre omfattende et andre utløp. Fluidkanalen delvis eller fullstendig omslutter det andre utløpet. En ventilenhet er anordnet i det andre utløpet.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter oppdrettsanlegget en skyveenhet anordnet over utløpspotten, hvor skyveenheten omfatter minst en skovle og er roterbart anordnet for å lede partikler på bunnen mot forsenkningen. Minst den ene skovlen er drevet rundt av vannrotasjonen i fiskekaret. I en utførelse er minst den ene skovlen drevet rundt av en motor.

I en utførelse av oppfinnelsen omfatter oppdrettsanlegget en sensor anordnet for å identifisere og gi et signal som indikerer en mengde død fisk i eller ved utløpspotten. I en utførelse av oppfinnelsen omfatter oppdrettsanlegget en aktuator anordnet for å styre fluidreguleringsenheten basert på signalet.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Eksempler på utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med referanse til de vedlagte tegningene, hvor

Figur 1 og 2 viser et oppdrettsanlegg i henhold til en utførelse, og

Figur 2-10 viser detaljer rundt oppdrettsanlegg i henhold til utførelser av oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE

Figur 1 og 2 viser et oppdrettsanlegg 100 i henhold til en utførelse. Oppdrettsanlegget 100 omfatter et fiskekar 1. En utløpspotte 2 er anordnet i en bunn 1a av fiskekaret 1. I denne utførelsesformen er utløpspotten 2 anordnet sentralt i et i det vesentlige sirkulært fiskekar 1, men utløpspotten 2 kan også være anordnet i en annen posisjon eller det kan være anordnet mer enn en utløpspotte 2 i et gitt fiskekar 1. En gangbane 37 er anordnet over fiskekaret 1, for eksempel for en operatør til inspeksjon ovenfra av fiskekaret 1 selv og fisken i fiskekaret 1.

Fra utløpspotten 2 forløper et første avløpsrør 38 under fiskekaret 1 og til en prosessenhet 40. Prosessenheten 40 kan være en såkalt «dødfiskkasse» eller avløpskasse for behandling av avløpsvann som inneholder forurensinger og/eller dødfisk. Det første avløpsrøret 38 kan således benyttes for uttak av vann med partikkelinnhold fra fiskekaret 1 (for rensing) og/eller dødfiskuttak. I denne utførelsen fører også et andre avløpsrør 39 fra utløpspotten 2. Det andre avløpsrøret 39 kan for eksempel være anordnet for uttak av levende fisk for overføring til brønnbåt.

Figur 3 illustrerer utløpspotten 2 i mer detalj. Utløpspotten 2 har en forsenkning 3 som danner en fluidkanal 3’, og et utløp 4 anordnet i en nedstrøms ende av fluidkanalen 3’. Utløpet 4 er forbundet med det første avløpsrøret 38. En første vegg 5 og en andre vegg 6, sammen med en nedre vegg 7, definerer fluidkanalen 3’. I denne utførelsen forløper den nedre veggen 7 med gradvis avtakende høyde i forhold til bunnen 1a mot utløpet 4. Den nedre veggen 7 kan for dette formålet følge en skrå og/eller spiralformet bane. Alternativt kan veggen 7 følge en annen bane, for eksempel kan veggen 7 være anordnet med stegvis avtakende høyde.

I denne utførelsen har utløpspotten 2 et andre utløp 20 forbundet med det andre avløpsrøret 39. I utførelsen vist i figur 3 er det andre utløpet 20 anordnet sentralt i utløpspotten 2 slik at fluidkanalen 3’ delvis eller fullstendig omslutter det andre utløpet 20. Det andre utløpet 20 kan i normal drift være avstengt av en ventilenhet 21 (se figur 6 og 7) som kan åpnes eller fjernes når bruk av det andre utløpet 20 er ønskelig, for eksempel ved flytting av fisk til brønnbåt.

Figur 4 viser en alternativ utførelse av utløpspotten 2. I denne utførelsen har utløpspotten 2 ikke et andre utløp slik beskrevet over, og forsenkningen 3 som utgjør fluidkanalen er rett. Forsenkingen har en gradvis avtakende høyde mot utløpet 4, på samme måte som over. Alternativt (eller i tillegg) kan sidene 14a,b være skrånende nedover mot forsenkningen 3.

I bruk vil partikler, slik som fôr-rester og ekskrementer, samt dødfisk samle seg i bunnen 1a i fiskekaret 1, og i utløpspotten 2. Disse kan da fjernes ved å sette opp en fluidstrøm gjennom utløpet 4. Denne fluidstrømmen kan være kontinuerlig eller periodisk. En fordel med løsningen i henhold til utførelsene beskrevet her er at man kan oppnå en mer effektiv fjerning av f.eks. partikler, ved en lavere del-strøm gjennom utløpet 4. Man kan da bruke et sideavløp eller tilsvarende i fiskekaret 1 til hoveddelen av vannutskiftingen. Dette kan være fordelaktig for eksempel pga. lettere tilgang til sidene av karet 1, og for å bedre kunne styre vannstrømmen slik at man oppnår ønskede strømningsforhold i karet 1. I et rundt kar, ved å sette opp en sirkulerende primærstrøm i fiskekaret 1 vil vannmassene sette opp en sekundær strøm som trekker partikler mot sentrum av karet 1. Disse vil da kunne fanges opp av utløpspotten 2. Ved hjelp av fluidkanalen 3’ vil en relativt liten vannstrøm være nødvendig for å oppnå effektiv fjerning av partikler fra utløpspotten 2. For eksempel kan 5-20% av vannstrømmen ut av fiskekaret 1 tas gjennom utløpspotten 2, mens resten tas gjennom for eksempel et sideutløp.

En rask og effektiv fjerning av ekskrementer, fôrspill, dødfisk eller andre forurensninger reduserer vannrensebehovet i anlegg med gjenbruk/resirkulering av vann, og minst mulig oppholdstid i vannet for slike uønskede komponenter er en fordel for å bedre fiskens miljø og redusere for eksempel smitterisiko. Vannstrømmen fra utløpspotten 2 kan føres til en renseenhet for gjenbruk, eller det kan dumpes.

I en utførelse er fluidkanalen 3’ anordnet i en buet, halvsirkulær eller sirkulær utforming. Dette gir fordeler ved at en slik form er komplementær med en sirkulerende vannstrøm i fiskekaret 1, slik at partikler o.l. mer effektivt legger seg i fluidkanalen 3’. Alternativt kan fluidkanalen 3’ ha en annen form, for eksempel mer eller mindre rettlinjet, slik illustrert i figur 4.

Figur 5-7 viser en utførelse hvor en sil 11 er anordnet mellom fiskekaret 1 og forsenkningen 3. Alternativt kan silen 11 være anordnet (helt eller delvis) i forsenkningen 3. Silen 11 er med fordel anordnet slik at den ligger i det minste delvis i flukt med bunnen 1a.

Silen 11 har en lomme 12 som i denne utførelsen er utformet som en forsenkning i silens 11 overflate. Forsenkningen i silen 11 kan ha helt eller delvis samme form og forløp som forsenkningen 3 i utløpspotten 2, og den kan være anordnet slik at den strekker seg delvis ned i forsenkningen 3 i utløpspotten 2, som illustrert i figur 5 og 6.

Silen 11 gjør at større elementer, for eksempel dødfisk, stoppes av silen 11 og samler seg på et ønsket sted i eller rundt utløpspotten 2, for eksempel for enkel og effektiv fjerning av denne. En forsenkning / lomme 12 i silen 11 kan være fordelaktig for dette.

Oppdrettsanlegget 100 kan videre omfatte en styrbar luke eller ventil som kan justere/regulere en fluidstrøm gjennom utløpet 4. Luken eller ventilen kan være anordnet oppstrøms utløpet 4 eller nedstrøms utløpet 4.

I utførelsen vist i figur 5 og 6 er det benyttet en luke 10b anordnet i enden av lommen 12 i silen 11. Figur 8 viser en alternativ utførelse, hvor en luke 10a er anordnet nedstrøms utløpet 4, i det første avløpsrøret 38. Luken 10a eller 10b kan være anordnet med en aktiveringsmekanisme for å styre denne. Aktiveringsmekanismen kan være en automatisk aktuator eller en manuell mekanisme for åpning/lukking av luken 10a,10b. Figur 8 illustrerer en mulig utførelse, hvor et bånd 41 er festet til luken 10a og strekker seg gjennom det første avløpsrøret 38 til en operatørstasjon (ikke vist), hvorved en operatør kan åpne luken 10a ved å trekke i båndet 41. Luken 10a kan være fjærbelastet slik at den lukkes automatisk. Alternativt kan en aktuator være anordnet til å aktivere luken 10a via båndet 41, eller anordnet ved luken 10a for å operere denne direkte, som respons til et signal fra en operatør.

Ved å benytte en slik luke eller ventil vil vannstrømmen gjennom utløpspotten 2 kunne reguleres, for eksempel ved at gjennomstrømmingen er stengt og bare åpnes periodisk, eller at luken eller ventilen i sin grunnstilling tillater en gitt grunnstrømning som kan økes periodisk ved å åpne luken eller ventilen. I en slik utførelse kan man for eksempel benytte en liten, kontinuerlig delstrøm for fjerning av partikler, og en periodisk, høyere delstrøm for fjerning av dødfisk eller større elementer. Dette kan gi en mer effektiv fjerning av dødfisk, idet en full åpning av ventilen eller luken fører til en høy strømning som trekker med seg dødfisk som ligger rundt utløpspotten 2 og/eller i lommen 12 eller forsenkningen 3. Når dødfisken er fjernet kan ventilen eller luken tilbakeføres til sin opprinnelige posisjon, hvorved vannstrømmen reduseres.

I en utførelse kan det være anordnet en sensor 30, illustrert skjematisk i figur 6, for å identifisere og gi et signal som indikerer en mengde død fisk i eller ved utløpspotten 2, for eksempel i lommen 12 eller i forsenkningen 3 (dersom sil 11 ikke brukes). Sensoren 30 kan gi et signal til en operatør for at denne skal aktivere luken 10a,10b, eller være koplet til aktuatoren via en styringsenhet, hvorved styringsenheten automatisk styrer luken 10a,10b basert på sensorsignalet. Sensoren 30 kan være for eksempel en IR-sensor, kamera eller en hvilken som helst annen sensor som er i stand til å indikere en mengde dødfisk i og rundt utløpspotten 2.

I en utførelse, illustrert i figur 9 og 10, er det anordnet en skyveenhet 30 over utløpspotten 2. Skyveenheten 30 omfatter skovler 31a-d og er roterbart anordnet for å lede partikler på bunnen 1a inn mot forsenkningen 3. Skyveenheten 30 kan for eksempel være anordnet over og/eller rundt det andre utløpet 20 og ventilenheten 21. Skyveenheten 30 kan være løsbart arrangert slik at denne kan fjernes før det andre utløpet 20 skal brukes, eller denne kan være arrangert for eksempel rundt det andre utløpet 20 slik at dette er funksjonelt også med skyveenheten 30 installert. Skovlene 31 a-d kan for eksempel være drevet rundt av vannrotasjonen i fiskekaret 1, hvor en kraft fra vannets hastighet virker på skovlene. Alternativt, kan skovlene 31 a-d roteres av en motor.

Skyveenheten 30 kan således «feie» partikler, dødfisk eller andre komponenter inn mot utløpspotten 2. Dette sikrer at partikler etc. sendes ut via utløpspotten 2, og kan tillate en enda lavere delstrøm gjennom utløpet 4 uten at man risikerer at partikler etc. blir liggende i eller rundt utløpspotten 2 uten å bli dratt med ut av vannstrømmen.

Claims

KRAV

1. Oppdrettsanlegg (100) omfattende et fiskekar (1), en utløpspotte (2) anordnet i en bunn (1a) av fiskekaret (1), hvor utløpspotten (2) har en forsenkning (3) som danner en fluidkanal (3’) og et utløp (4) anordnet i en nedstrøms ende av fluidkanalen (3).

2. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til krav 1, hvor utløpet (4) er anordnet mellom en første vegg (5) og end andre vegg (6), hvor den første og andre veggen (5,6) definerer fluidkanalen (3’).

3. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de foregående krav, hvor fluidkanalen (3’) er buet.

4. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de foregående krav, hvor fluidkanalen (3’) har nedre vegg (7) som forløper med gradvis avtakende høyde i forhold til bunnen (1a) mot utløpet (4).

5. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de foregående krav, omfattende en fluidreguleringsenhet (10a,10b) anordnet for å regulere en fluidstrøm gjennom utløpet (4).

6. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til det foregående krav, hvor fluidreguleringsenheten (10a,10b) er anordnet:

oppstrøms utløpet (4), eller

nedstrøms utløpet (4).

7. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de foregående krav, omfattende en sil (11) anordnet mellom fiskekaret (1) og forsenkningen (3) eller i forsenkningen (3).

8. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til det foregående krav, hvor silen (11) i det minste delvis ligger i flukt med bunnen (1a).

9. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de to foregående krav, hvor silen (11) har en lomme (12).

10. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til det foregående krav, hvor lommen (12) er anordnet i det minste delvis i forsenkningen (3).

11. Oppdrettsanlegg i henhold til et av de fire foregående krav i kombinasjon med krav 5, hvor fluidreguleringsenheten (10a,10b) er en luke eller ventil anordnet i silen (11).

12. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 5 i kombinasjon med krav 9, hvor luken eller ventilen (10a,10b) er anordnet i lommen (12).

13. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de foregående krav, hvor utløpet (4) er et første utløp, og hvor utløpspotten (2) videre omfattende et andre utløp (20).

14. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til det foregående krav, hvor fluidkanalen (3’) delvis eller fullstendig omslutter det andre utløpet (20).

15. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de to foregående krav, omfattende en ventilenhet (21) anordnet i det andre utløpet (20).

16. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de foregående krav, omfattende en skyveenhet (30) anordnet over utløpspotten (2), hvor skyveenheten (30) omfatter minst en skovle (31a-d) og er roterbart anordnet for å lede partikler på bunnen (1a) mot forsenkningen (3).

17. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til krav 16, hvor den minst ene skovlen (31 a-d) er drevet rundt av vannrotasjonen i fiskekaret (1).

18. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til krav 16, hvor den minst ene skovlen (31 a-d) er drevet rundt av en motor.

19. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til et av de foregående krav, omfattende en sensor (30) anordnet for å identifisere og gi et signal som indikerer en mengde død fisk i eller ved utløpspotten (2).

20. Oppdrettsanlegg (100) i henhold til det foregående krav i kombinasjon med krav 5, 6, 11 eller 12, omfattende en aktuator anordnet for å styre fluidreguleringsenheten (10a,10b) basert på signalet.