NO341912B1 - Kobling for fastgjøring av en innhegning til et oppdriftslegeme i en merd - Google Patents

Abstract

Kobling (6) for løsbar fastgjøring av en innhegning (21) i en merd (2) for fiskeoppdrett til et oppdriftslegeme (3) for merden (2), innhegningen (21) har en vegg (25) med en utside og en innside og innhegningen (21)er fastgjort til oppdriftslegemet (3) som flyter på en vannoverflate (9), hvor et festeøye (63) er fastgjort til veggens (25) utside i et parti under oppdriftslegemet (3); og en stropp (8) forbinder festeøyet (63) til oppdriftslegemet (3).

Description

KOBLING FOR FASTGJØRING AV EN INNHEGNING TIL ET OPPDRIFTSLEGEME I EN MERD

Denne oppfinnelsen vedrører en kobling for fastgjøring av en innhegning til et oppdriftslegeme i en merd som anvendes til oppdrett av fisk. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en kobling for løsbar fastgjøring av innhegningen til oppdriftslegemet. Koblingen strekker seg fra et parti under oppdriftslegemet på utsiden av innhegningen og til oppdriftslegemet. Koblingen er egnet til fastgjøring av både åpne innhengninger i form av ei not, og lukkede innhegninger i form av en duk. En flerhet koblinger er fordelt rundt innhegningens omkrets.

Oppdrett av fisk til mat kan foregå i tanker, kar eller dammer på land og i innhegninger som flyter på en vannoverflate. En slik flytende innhegning kan være posisjonert i en innsjø eller i sjøvann og betegnes en merd. Oppdrett av marine arter foregår i merder. Oppdrett av anadrom fisk, slik laks (Salmo salar) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) foregår også i merder etter at fisken er sjøvannstilvendt og satt ut i sjøvann.

Merder kan deles inn i to hovedgrupper: åpen merd og lukket merd. En åpen merd omfatter et nett som danner den fysiske innhegningen for fisken og en omkransende oppdriftsenhet som holder nettet flytende. I tillegg kommer nødvendige fortøyninger og ankersystemer for å holde merden på plass, og et omkransende hoppenett for å forhindre at fisken rømmer ved å hoppe over oppdriftsenheten. Vannet strømmer fritt gjennom nettet. En lukket merd omfatter en tett vegg slik at vann ikke kan strømme fritt inn i innhegningen. Den tette veggen kan være en vegg i et stivt materiale eller i et mykt, dukformet materiale.

En åpen merd har en del ulemper. For oppdrett av laksefisk er det en ulempe at fisk infiseres med krepsdyrparasitter, slik som lakselus, og av andre sykdommer som skyldes virus, bakterier og parasitter. Fisken rømmer, spesielt når det ved uhell dannes rifter i nettet. En åpen merd slipper avfallsprodukter som fekalier og fôrrester ut til en resipient. Vanntemperaturen inne i merden følger temperaturen til det omgivende vannet. Om vinteren kan vanntemperaturen, spesielt i nærheten av overflaten, være for lav til at fisken vokser optimalt. Om sommeren kan vanntemperaturen være for høy til at fisken vokser optimalt.

En lukket merd er et alternativ til en åpen merd, og en lukket merd løser noen av problemene som er forbundet med en åpen merd. Lukkede oppdrettsmerder er kjent innen faget. Patentskriftene NO160752, US 4,798,168, WO 2011/133045 og WO 2014/123427 viser eksempler på slike merder hvor veggene er tildannet av et tett dukmateriale.

Det er også kjent lukkede merder hvor veggen er tildannet av et stivt materiale. Patentskrift NO 166511 viser en halvt neddykkbar flyteplattform som omfatter sylindriske siloer forsynt med et kjegleformet nedre parti. Patentskrift 165783 viser en skrogformet beholder for fisk. Patentskrift WO2010/016769 viser en fiskemerd i et vanntett og i det vesentlige et stivt materiale, der merden i det vesentlige er halvkuleformet. Patentskrift WO2010/099590 viser en merd sammensatt av vanntette fiberglasspaneler med mellomliggende skummateriale for å gi oppdrift. Merden er i det vesentlige sylinderformet med en flat bunn. Patentskrift WO 94/02005 viser en lukket merd med en sylindrisk øvre del og en konisk nedre del. Merden kan utgjøres av stål, betong eller en myk, forsterket plastduk. Patentskrift WO2015022519 viser en kjegleformet eller pyramideformet presenning som kan tres utenpå en fiskemerd for å avgrense vannvolumet i merden. Presenningen er i sin øvre omkrets forsynt med fastgjøringspunkt.

Oppdriftssystemet for en flytende oppdrettsmerd kan utgjøres av rektangulære gangveier i stål som er forsynt med flytelegemer. Gangveiene er sammenføyd med hengsler. Gangveiene tildanner et rutenett med langsgående og tversgående gangveier. Et slikt oppdriftssystem anvendes vanligvis sammen med åpne merder. Nota, som tildanner innhegningen for fisk, plasseres i ei rute og fastgjøres til de omkransende gangveiene i kroker som rager ut fra egne stolper eller støtter. Oppdriftssystemet kan også utgjøres av minst ett plastrør som er sveist sammen til en ring. Vanligvis utgjøres oppdriftssystemet av to konsentriske ringer side ved side. Plastmerder med tre konsentriske plastringer er også kjent. Plastringene er forbundet med radialt orienterte stive klammer i plast eller metall. Klamrene holder plastringene fra hverandre med en fast innbyrdes avstand. Gangbaner kan plasseres oppå to konsentriske ringer. I en åpen merd plasseres nota innenfor det innerste røret i oppdriftssystemet og fastgjøres med utragende notkroker. Notkrokene kan fastgjøres til røret eller til et rekkverk som rager opp fra oppdriftssystemet. Omkretsen for nota i en plastmerd kan være for eksempel mellom 90 m og 160 m som tilsvarer en diameter på omtrent mellom 30 m og 50 m.

Kjente, lukkede merder løser en del av de ulempene som er forbundet med en åpen merd. De kjente, lukkede merder har også noen ulemper.

For å sikre at vannutskiftingsraten er tilstrekkelig for å opprettholde et godt vannmiljø inne i merden, er det vanlig å pumpe inn så mye vann at vannoverflaten inne i merden er høyere enn vannoverflaten utenfor merden. Dermed er trykket inne i merden større enn omgivelsestrykket, og vann vil strømme ut av merden gjennom tildannede åpninger. Dette utsetter oppdriftssystemet til en lukket merd for større krefter enn oppdriftssystemet for en åpen merd av samme størrelse. I tillegg til å holde flytende selve duken eller nettet til merden, må oppdriftssystemets oppdrift være dimensjonert for å holde vannmengden inne i merden som er over vannflaten til det omgivende vannet. Dette vannet utgjør en betydelig masse. I tillegg har dette vannet et treghetsmoment som gjør at bølgepåvirkningen på oppdriftssystemet er større enn i en åpen merd der bølgebevegelsen i det vesentlige passerer uhindret forbi oppdriftssystemet og inn i merden. Veggen i lukkede merder kan som nevnt omfatte et dukformet materiale. På grunn av at vannmengden inne i merden gir en negativ oppdrift, må det dukformede materialet ha stor rivestyrke. Et dukformet materiale kan ikke festes til oppdriftssystemet på samme måte som ei not. Gjennomhulling av det dukformede materialet svekker rivestyrken. Gjennomhullingen må også skje over vannoverflaten. Hullet kan forsterkes med en malje, men det er vanskelig å tilpasse avstanden av en flerhet med hull i en duk til en flerhet med kroker på oppdriftssystemet eller på rekkverket på en slik måte at duken holdes glatt. Vanntrykket inne i merden vil strekke ut duken, mens for korte avstander mellom krokene vil skape folder. For lang avstand mellom krokene i forhold til tildannede hull, gjør det umulig å anvende én eller flere av krokene. I en lukket merd svekker dette styrken i innfestingen av merdens duk til oppdriftssystemet.

I lukkede merder med stive vegger kan oppdriftssystemet være integrert i veggene som vist i for eksempel patentskriftene WO2010/099590, eller være fleksible element fastgjort til veggen som vist i patentskriftet WO2010/016769.

I lukkede merder med vegger i dukformet materiale er det kjent flere måter å utforme oppdriftssystemet. WO 2013/085392 beskriver et oppdriftssystem som omfatter en flerhet like moduler som strekker seg omkring merden. Hver modul er forsynt med i det minste én spalte i en side som vender mot merden. En stropp som er fastgjort til merdveggen, kan fastgjøres i spalten. Stroppen kan være fastgjort til dukmaterialet i merdveggen uten at det dannes hull i dukmaterialet, slik det er beskrevet i patentskrift WO 2014/123427. Patentskrift WO 2014/123427 viser også et alternativt oppdriftssystem. To konsentriske plastringer med omtrent samme radius er posisjonert rundt merden og den ene plastringen ligger over den andre.

Patentskrift WO 2011/133045 viser et oppdriftssystem formet som en stiv krage som omslutter merdens omkrets. Kragen er forsynt med braketter fordelt rundt merden. Den tette posen er opphengt i brakettene.

Et forholdsvis stort og stivt oppdriftssystem som beskrevet i WO 2011/133045 vil delvis virke som en bølgebryter eller bølgedemper for den lukkede posen innenfor oppdriftssystemet. Som nevnt ovenfor inneholder den lukkede posen et betydelig vannvolum og posen vil bevege seg annerledes i bølger enn oppdriftssystemet. Dette medfører en betydelig belastning på festeanordningen mellom den lukkede posen og oppdriftssystemet. Et oppdriftssystem som beskrevet i patentskriftene WO 2013/085392 og WO 2014/123427 følger bølgebevegelsen sammen med posen og belastingen på festeanordningen mellom den lukkede posen og oppdriftssystemet blir liten. Dette har imidlertid den ulempen at det er ingen bølgebryter eller bølgedemper rundt merden, noe som gir økt belastning på selve poseveggen. Om vinteren kan det også være fare for is som driver i vannoverflaten og slik is kan presses under et grunt oppdriftssystem og rive hull i posen.

Det er et behov for å finne fram til en alternativ festeanordning for en tett pose til et oppdriftssystem slik at belastningen fordeles utover en større porsjon av posen enn med kjent teknikk. I henhold til kjent teknikk fastgjøres festeanordningen til posen i posens øvre parti og gjerne over vannflaten. Det er også behov for en festeanordning som raskt kan fastgjøres til posen og raskt kan fastgjøres til oppdriftssystemet og som raskt kan frigjøres igjen.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekkene som er angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkravene.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen mer spesifikt en kobling for løsbar fastgjøring av en innhegning i en merd for fiskeoppdrett til et oppdriftslegeme for merden, innhegningen har en vegg med en utside og en innside og innhegningen er fastgjort til oppdriftslegemet som flyter på en vannoverflate. Et festeøye er fastgjort til veggens utside i et parti under oppdriftslegemet, og en stropp forbinder festeøyet til oppdriftslegemet. En flerhet festeøyne kan være fordelt rundt innhegningens omkrets.

Koblingen kan omfatte en koblingsarm som i sitt nedre endeparti kan være fastgjort til veggens utside og som i sitt frie endeparti kan være forsynt med festeøyet.

Koblingens festeøye kan utgjøres av en i bruksstilling i det vesentlige horisontal hylse, hvor hylsen kan ha en første åpning og en andre åpning;

- et langstrakt åk med et første endeparti og et andre endeparti kan være posisjonert i hylsen slik at det første endepartiet rager ut forbi den første åpningen og det andre endepartiet rager ut forbi den andre åpningen; og

- en stropp kan forbinde det første endepartiet til oppdriftslegemet og en stropp kan forbinde det andre endepartiet til oppdriftslegemet.

Åket kan være forsynt med en gjennomgående åpning i minst det ene av det første og det andre endepartiet, og den gjennomgående åpningen kan huse en stropp. Stroppen kan være valgt fra en gruppe som omfatter et tau, en rundslynge, en vaier og en kjetting. Festeøyet kan være løsbart fastgjort til oppdriftslegemet med i det minste to stropper.

Hylsen kan i en utførelsesform utgjøres av et parti av en not, og hylsen kan være fastgjort til en innhegning som utgjøres av ei not. I en alternativ utførelsesform kan koblingsarmen utgjøres av et dukformet polymermateriale, veggen kan utgjøres av et dukformet polymermateriale og koblingsarmens nedre endeparti kan være fastgjort til veggen med en sveis.

Det beskrives også et oppdriftssystem for en merd, hvor merden kan omfatte en innhegning for å holde fisk innestengt i merden, innhegningen kan være fastgjort til et indre fleksibelt oppdriftslege me som flyter på en vannoverflate. Oppdriftssystemet kan omfatte et ytre oppdriftslegeme på utsiden av det indre oppdriftslegemet; og det første oppdriftslegemet kan være fastgjort til det andre oppdriftslegemet med en fortøyning. Fortøyningen kan være elastisk.

Innhegningen kan være valgt fra en gruppe som omfatter ei not og en vanntett duk.

Det indre flytelegemet kan være ringformet. Det indre flytelegemet kan utgjøres av et rør.

Det ytre flytelegemet kan utgjøres av ett stivt flyteelement som omkranser hele det indre flytelegemet. Det ene ytre flytelegemet kan være forsynt med en side som vender mot det indre flytelegemet, og hvor siden kan være konkavt buet for å tildanne en innvendig sirkulær form. Det ytre flytelegemet kan i en alternativ utførelsesform omfatt en modul innrettet til å kobles sammen med en nabomodul slik at en flerhet moduler omkranser hele det indre flytelegemet. Modulen kan være forsynt med en side som vender mot det indre flytelegemet, og hvor siden kan være konkavt buet for å tildanne et parti av en innvendig sirkulær form.

Fortøyningen kan være valgt fra en gruppe som omfatter et tau, en vaier, en rundslynge og en kjetting. Fortøyningen kan være forsynt med en fortøyningsfjær.

Det beskrives også en kobling for løsbar fastgjøring av en innhegning i en merd for fiskeoppdrett til et oppdriftslegeme for merden, innhegningen har en vegg med en utside og en innside, innhegningen er fastgjort til oppdriftslegemet som flyter på en vannoverflate, og oppdriftslegemet har en innside, en utside og en overside. Et festeøye kan være fastgjort til veggens utside i et parti under oppdriftslegemet; en stropp kan forbinde festeøyet til oppdriftslegemet; stroppen kan være forsynt med et første parti og et andre parti, og stroppen kan være forsynt med en krok i minst ett av det første partiet og det andre partiet. En flerhet festeøyne kan være fordelt rundt innhegningens omkrets.

Stroppens første parti og stroppens andre parti kan være forsynt med hver sin krok og et ytterligere parti av stroppen huses i festeøyet, slik at stroppens første parti strekker seg forbi oppdriftslegemets innside og til oppdriftslegemets overside, slik at stroppens andre parti strekker seg forbi oppdriftslegemets utside og til oppdriftslegemets overside, og slik at de to krokene kan være sammenkoblet på oppdriftslegemets overside.

Festeøyet kan utgjøres av en i bruksstilling i det vesentlige horisontal hylse, hvor hylsen har en første åpning og en andre åpning; et langstrakt åk med et første endeparti og et andre endeparti kan være posisjonert i hylsen slik at det første endepartiet kan rage ut forbi den første åpningen og det andre endepartiet kan rage ut forbi den andre åpningen; og en stropp kan forbinde det første endepartiet til oppdriftslegemet og en stropp kan forbinde det andre endepartiet til oppdriftslegemet. Åket kan være forsynt med en gjennomgående åpning i minst det ene av det første og det andre endepartiet, og den gjennomgående åpningen kan huse en stropp.

I en utførelsesform kan stroppens første parti og stroppens andre parti være forsynt med hver sin krok og et ytterligere parti av stroppen kan huses i den gjennomgående åpningen, slik at stroppens første parti kan strekke seg forbi oppdriftslegemets innside og til oppdriftslegemets overside, slik at stroppens andre parti kan strekke seg forbi oppdriftslegemets utside og til oppdriftslegemets overside, og slik at de to krokene kan være sammenkoblet på oppdriftslegemets overside.

I en alternativ utførelsesform kan koblingen omfatte to stropper, hvor hver stropp i det første partiet kan være fastgjort til ett av åkets endepartier, hver stropp i det andre partiet kan være forsynt med en krok, og slik at den ene stroppen kan strekke seg forbi oppdriftslegemets innside og til oppdriftslegemets overside, og den andre stroppen kan strekke seg forbi oppdriftslegemets utside og til oppdriftslegemets overside, og slik at de to krokene kan være sammenkoblet på oppdriftslegemets overside.

Stroppen kan være valgt fra en gruppe som omfatter en rundslynge, et tau, en vaier og en kjetting. Kroken kan være en C-krok.

Det beskrives også en anvendelse av en rundslynge i en kobling for fastgjøring av en innhegning i en merd som beskrevet i det foregående, hvor rundslyngen er formet som en stropp med et første parti og et andre parti, og hvor en krok er fastgjort til minst det ene partiet.

I det etterfølgende beskrives eksempler på foretrukne utførelsesformer som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig.1 viser skjematisk et sidesnitt av et oppdriftssystem og et øvre parti av en lukket oppdrettsmerd;

Fig.2 viser i en mindre målestokk et skjematisk toppriss av oppdriftssystemet og den lukkede merden vist i figur 1;

Fig.3 viser i en større målestokk et utsnitt av et perspektivriss av merden sett fra utsiden og en kobling mellom en innhegning i den lukkede merden og et oppdriftslegeme;

Fig.4 viser det samme som figur 3 i en alternativ utførelsesform;

Fig.5 viser i en større målestokk skjematisk en detalj av innfestingen av en festestropp til et åk posisjonert på den lukkede innhegningen;

Fig.6 viser i en enda større målestokk et sideriss av festestroppen fastgjort til åket og til oppdriftslegemet;

Fig.7 viser det samme som figur 6, men i en alternativ utførelsesform; og

Fig.8 viser det samme som figur 4, men i en alternativ utførelsesform.

I figurene angir henvisningstall 1 et oppdriftssystem for en merd 2. Oppdriftssystemet 1 omfatter et indre oppdriftslegeme 3 som er direkte forbundet til merden 2 og et ytre oppdriftslegeme 4 som er direkte forbundet til det indre oppdriftslegemet 3. Det indre oppdriftslegemet 3 strekker seg rundt merdens 2 omkrets. Det ytre oppdriftslegemet 4 strekker seg også rundt merdens 2 omkrets på utsiden av det indre oppdriftslegemet 3. Både det indre oppdriftslegemet 3 og det ytre oppdriftslegemet 4 flyter på en vannoverflate 9.

Merden 2 omfatter en innhegning 21. Innhegningen 21 kan omfatte en tett duk 23 eller ei not 24. Innhegningen 21 er tildannet med en vegg 25 og en bunn (ikke vist) slik at fisk (ikke vist) i innhegningen 21 ikke kan rømme. Veggens 25 øvre parti 250 strekker seg over en vannoverflate 9. Merden 2 er forsynt med et hoppenett 27 over veggen 25. Et rekkverk 31 er fastgjort til det første oppdriftslegemet 3 og rekkverket 31 strekker seg rundt merdens 2 omkrets. Rekkverket 31 omfatter en flerhet stolper 311, en nedre håndrekke 313 og en øvre håndrekke 315. Veggens 25 øvre parti 250 holdes fast til rekkverket 31 med et løsbart nedre festebånd 33. Hoppenettet 27 holdes fast til rekkverket 31 med et løsbart øvre festebånd 35.

Det indre oppdriftslegemet 3 er vist som et lukket rør. Et slikt rør kan utgjøres av et polymermateriale som for eksempel polyetylen. Et slikt rør er kjent innen faget og omtales ikke nærmere. Det indre oppdriftslegemet 3 er fleksibelt og vil følge bølgebevegelser. Innhegningen 21 er løsbart fastgjort til det indre oppdriftslegemet 3.

Det ytre oppdriftslegemet 4 kan utgjøres av et stivt materiale som for eksempel betong eller et metall. Det ytre oppdriftslegemet 4 kan være tildannet som en stiv krans eller det ytre oppdriftslegemet 4 kan utgjøres av en flerhet moduler 41 som danner en leddet forbindelse omkring det indre oppdriftslegemet 3. Det ytre oppdriftslegemet 4 er forsynt med en konkavt buet side 42 som vender mot det indre oppdriftslegemet 3 slik at oppdriftslegemet 4 tildanner en sirkulær innvendig form. Modulen 41 er forsynt med en konkavt buet side 42 som vender mot det indre oppdriftslegemet 3 slik at oppdriftslegemet 4 tildanner et parti av en sirkulær innvendig form. Det ytre oppdriftslegemet 4 har større oppdrift enn det indre oppdriftslegemet 3. Det ytre oppdriftslegemet 4 kan på sin overside 40 være forsynt med flate 40 for at personell (ikke vist) skal kunne bevege seg rundt merden 2. Flaten 40 kan også være lagringsplass for et utstyr (ikke vist), fundament for en kran (ikke vist) og lagerplass for fôr (ikke vist). Det ytre oppdriftslegemet 4 er på sin side som vender mot det indre oppdriftslegemet 3 forsynt med et feste 43 for løsbar fastgjøring av det indre oppdriftslegemet 3 til det ytre oppdriftslegemet 4. Festet 43 er vist med en flerhet festebøyler 45.

En fortøyning 47 strekker seg fra festet 43 og til det indre oppdriftslegemet 3. Fortøyningen 47 kan være av for så vidt kjent type som et tau, en line, en stropp, en rundslynge, en vaier eller en kjetting, og kan være forsynt med en strekkavlaster eller fortøyningsfjær 49. Fortøyningen 47 fastgjøres løsbart til festebøylen 45 og surres rundt det indre oppdriftslegemet 3 og rekkverket 31 på for så vidt kjent måte, se figur 2. Derved oppnås at det indre oppdriftslegemet 3 kan bevege seg uavhengig av det ytre oppdriftslegemet 4.

Et fangstnett 5 kan være fastgjort til festet 43 slik at det strekker seg nedover i en vannkolonne 90 mellom det ytre oppdriftselementet 4 og det indre oppdriftselementet 3 og videre nedover i vannkolonnen 90. Fangstnettet 5 vil fange fisk som rømmer fra innhegningen 21 hvis det skulle oppstå en revne i duken 23 eller nota 24.

Et oppdriftssystem 1 som vist, har den fordel at det ytre oppdriftslegemet 4 har store nok dimensjoner til å fungere som en bølgebryter eller bølgedemper for merden 2. Oppdriftslegemet 4 kan også være dyptgående nok til å forhindre at drivis når fram til merden 2. Oppdriftslegemet 4 fungerer også som en arbeidsplass. Det indre oppdriftslegemet 3 er fleksibelt nok til å følge bølgebevegelsene og til å følge merdens 2 bevegelser. Under vanlige driftsforhold har det indre oppdriftslegemet 3 tilstrekkelig oppdrift til å holde merden 2 flytende enten merden 2 er av åpen eller lukket type. Spesielt for lukkede merder 2 kan det oppstå at et parti av det indre oppdriftslegemet 3 dykkes helt under vannoverflaten 9. Det ytre oppdriftslegemet 4 vil da via fortøyningen 47, forhindre at det indre oppdriftslegemet 3 synker så dypt at vannoverflaten kommer over veggens 25 øvre parti 250. Det ytre oppdriftslegemet 4 utgjør således en reserveoppdrift for det indre oppdriftslegemet 3.

Innhegningen 21 er fastgjort til det indre oppdriftslegemet 3 med en kobling 6. Koblingen 6 omfatter en koblingsarm 61 som i sitt nedre endeparti 60 er fastgjort til veggen 25 på veggens 25 utside. Hvis veggen 25 omfatter ei not 24, kan koblingsarmen 61 være fastgjort med en surring eller en søm (ikke vist). Hvis veggen 25 omfatter en tett duk 23, kan koblingsarmen 61 utgjøres av et dukformet polymermateriale eller et forsterket dukformet polymermateriale, og koblingsarmens 61 nedre parti er fastgjort til duken 23 med en sveis 62 (se figurene 3, 4, 8). Sveisen 62 dekker en tilstrekkelig flate i duken 23 slik at duken 23 ikke revner i sveisen 62. En flerhet koblingsarmer 61 er fordelt omkring innhegningens 21 omkrets.

Koblingsarmen 61 er i sitt frie endeparti 69 forsynt med et festeøye 63. Festeøyet 63 kan i en første utførelsesform være tildannet som en kanal eller hylse 64 med en første åpning og en andre åpning. Hylsens 64 lengderetning vil i bruksstilling være omtrent horisontal. Hylsen 64 kan tildannes ved å sveise det dukformede materialet i koblingsarmen 61 til seg selv eller eventuelt ved å fastgjøre det dukformede materialet til seg selv med en søm. Festeøyet 63 kan i en alternativ utførelsesform være formet som et løfteøye 65, se figur 4. Festeøyet 63 er posisjonert i et dykket parti under oppdriftslegemet 3.

I den første utførelsesformen omfatter koblingen 6 et langstrakt åk 7 med et første endeparti 70 og et andre endeparti 79. Åket 7 er posisjonert i hylsen 64 slik at åkets 7 første endeparti 70 rager ut av hylsens 64 første åpning og det andre endepartiet 79 rager ut av hylsens 64 motstående andre åpning. Åket 7 er i sitt første endeparti 70 forsynt med en første gjennomgående åpning 71 perpendikulært på åkets 7 lengderetning. Åket 7 er i sitt andre endeparti 79 forsynt med en andre gjennomgående åpning 73 perpendikulært på åkets 7 lengderetning (se figurene 3 og 5). Åket 7 kan være en massiv stang eller et rør.

I tillegg til koblingsarmen 61 og åket 7, omfatter koblingen 6 en stropp 8 og et koblingsorgan 81. Stroppen 8 er vist som en rundslynge 82. I den første utførelsesformen, se figurene 3 og 5A-D, er en første stropp 83 med et første parti 830 posisjonert på åkets 7 første endeparti 70 mellom den første gjennomgående åpningen 71 og hylsen 64, se figur 5A. En andre stropp 84 er i sitt første parti 840 tredd gjennom den første åpningen 71 (figur 5B) og resten av stroppen 84 er tredd gjennom løkken dannet av det første partiet 840, se figur 5 B-D. Stroppen 84 forhindres fra å gli av åkets 7 første endeparti 70 ved at stroppen 84 er ført gjennom den første gjennomgående åpningen 71. Stroppen 83 forhindres fra å gli av åkets 7 første endeparti 70 ved at stroppen 83 på den ene siden ligger an mot koblingsarmen 61 og på den andre siden mot stroppen 84. Det andre koblingsorganet 81, i figurene vist som en C-krok 85, er fastgjort til stroppens 84 andre parti 849 ved at det andre partiet 849 danner en løkke som vist i figur 5D. Den første stroppen 83 er i et andre endeparti 839 forsynt med koblingsorganet 81, i figurene vist som en C-krok 85. C-kroken 85 er vist fastgjort til det andre endepartiet 839 med en løkke, se figur 6.

Åket 7 fastgjøres til det indre oppdriftslegemet 3 ved at den første stroppen 83 føres til oppdriftslegemets 3 overside fra den ene siden av oppdriftslegemet 3 og den andre stroppen 84 føres til oppdriftslegemets 3 overside fra den motstående siden av oppdriftslegemet 3 som vist i figur 6. Koblingsorganene 81 fra de to stroppene 83, 84 kobles sammen på oppdriftslegemets 3 overside. Koblingsorganet 81 i form av C-kroken 85 danner en kobling som kan settes sammen og skilles fra hverandre på en hurtig måte og uten verktøy når stroppene 83, 84 ikke er belastet. Når stroppene 83, 84 er belastet, vil C-krokene 85 danne en sikker sammenkobling.

I det foregående er det i detalj beskrevet hvordan stroppene 83, 84 er fastgjort til åkets 7 første endeparti 70. Som vist i figur 3 er tilsvarende stropper 83, 84 fastgjort til åkets 7 andre endeparti 79. Stroppen 84 er i partiet 840 ført gjennom den andre gjennomgående åpningen 73.

Figur 4 viser en alternativ utførelsesform. Den første stroppen 83 er fastgjort til løfteøyet 65 med en løkke i sitt første parti 830. Stroppen 83 er i sitt andre parti 839 forsynt med koblingsorganet 81 på samme måte som beskrevet i den første utførelsesformen. Den andre stroppen 84 er fastgjort til løfteøyet 65 med en løkke i sitt første parti 840. Stroppen 84 er i sitt andre parti 849 forsynt med koblingsorganet 81 på samme måte som beskrevet i den første utførelsesformen. Stroppene 83, 84 er sammenkoblet på oversiden av det indre oppdriftslegemet 3 på samme måte som beskrevet for det første utførelseseksemplet.

Figur 7 viser et alternativ til utførelsesformen vist i figur 6. Stroppen 8, 83 er forsynt med en krok 85 i det første partiet 830 og en krok 85 i det andre partiet 839. Stroppen 83 er ført gjennom den første gjennomgående åpningen 71 i åket 7. Det første partiet 830 er ført til flytelegemets 3 overside på flytelegemets 3 innside, og det andre partiet 839 er ført til flytelegemets 3 overside på flytelegemets 3 utside. Krokene 85 er sammenkoblet på flytelegemets 3 overside. I denne alternative utførelsesformen er det tilstrekkelig med én stropp 8 i hver av åkets 7 endeparti 70, 79.

Figur 8 viser et alternativ til utførelsesformen vist i figur 4. Stroppen 8, 83 er forsynt med en krok 85 i det første partiet 830 og en krok 85 i det andre partiet 839 slik det er vist i figur 7 (ikke vist i figur 8). Stroppen 83 er ført gjennom løfteøyet 65. Det første partiet 830 er ført til flytelegemets 3 overside på flytelegemets 3 innside, og det andre partiet 839 er ført til flytelegemets 3 overside på flytelegemets 3 utside. Krokene 85 er sammenkoblet på flytelegemets 3 overside som vist i figur 7 og danner koblingsorganet 81. I denne alternative utførelsesformen er det tilstrekkelig med én stropp 8 i hvert av løfteøyene 65.

Stroppen 8 er i figurene vist som en rundslynge 82. En rundslynge 82 er godt egnet som stropp 8, 83 da en C-krok 85 kan fastgjøres til det første partiet 830 eller til det andre partiet 839 uten bruk av verktøy samtidig som det etableres en sterk forbindelse mellom kroken 85 og stroppen 8. Fagpersonen vil vite at stroppen 8 i alternative utførelsesformer kan utgjøres av et tau, en kjetting eller en vaier. En C-krok 85 kan også fastgjøres til et tau, en kjetting og en vaier. Fagpersonen vil vite at koblingsorganet 81 kan utformes på andre måter enn det som er beskrevet, som for eksempel en knute og med sjakler og kauser. Fagpersonen vil også vite at et tau, en kjetting eller en vaier kan også fastgjøres til festeøyet 83 på andre måter enn det som er beskrevet.

Det bør bemerkes at alle de ovennevnte utførelsesformer illustrerer oppfinnelsen, men begrenser den ikke, og fagpersoner på området vil kunne utforme mange alternative utførelsesformer uten å avvike fra omfanget av de vedlagte kravene.

Bruken av verbet "å omfatte" og dets ulike former ekskluderer ikke tilstedeværelsen av elementer eller trinn som ikke er nevnt i kravene. De ubestemte artiklene "en", "ei" eller "et" foran et element ekskluderer ikke tilstedeværelsen av flere slike elementer.

Det faktum at enkelte trekk er anført i innbyrdes forskjellige avhengige krav, indikerer ikke at en kombinasjon av disse trekk ikke med fordel kan brukes.