NO20130241A1 - Fremgangsmåte for nedihulls kutting av minst én linje som er anordnet utenpå og langsetter en rørstreng i en brønn, og uten samtidig å kutte rørstrengen - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for kutting av minst en linje (38, 40, 42, 44) anordnet langsetter en rørstreng (16) i en brønn (2), omfattende: (A) å benytte et kutteverktøy (48) for selektiv kutteaktivering og forsynt med minst ett kuttedannende middel (54, 56, 58, 60) for kutting i en radial retning ut fra kutteverktøyet (48); og (B) å føre kutteverktøyet (48) ned til en lengdeseksjon (L1) hvor kuttingen skal foretas. Det særegne er at det, i trinn (A), benyttes et kutteverktøy (48) for styrt kutting, ved hjelp av nevnte middel (54, 56, 58, 60), i en periferisk retning og fordelt i en aksial retning relativt til kutteverktøyet (48); og (C) å aktivere kutteverktøyet (48) og kutte, i radial retning gjennom og forbi rørstrengen (16) sin vegg, minst ett periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) som samlet sett dekker rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets, samt fordele hullet (62, 64, 66, 68) i aksial retning.

Description

FREMGANGSMÅTE FOR NEDIHULLS KUTTING AV MINST ÉN LINJE SOM ER ANORDNET UTENPÅ OG LANGSETTER EN RØRSTRENG I EN BRØNN, OG UTEN SAMTIDIG Å KUTTE AV RØRSTRENGEN

Oppfinnelsens område

Angjeldende oppfinnelse omhandler en fremgangsmåte for nedihulls kutting av minst én linje som er anordnet utenpå og langsetter en rørstreng i en brønn, og uten samtidig å kutte av rørstrengen. Fremgangsmåten er godt egnet, som et innledende tiltak, i forbindelse med midlertidig eller permanent plugging av én eller flere lengdeseksjoner av en brønn.

Brønnen kan utgjøres av en hvilken som helst type underjordisk brønn, for eksempel en petroleumsbrønn, injeksjonsbrønn, letebrønn, geotermisk brønn eller vannbrønn, og brønnen kan befinne seg på land eller offshore.

Oppfinnelsens bakgrunn

En underjordisk brønn er typisk forsynt med flere størrelser av mer eller mindre konsentriske rørstrenger som enkeltvis, og med avtagende rørtverrsnitt, forløper suksessivt ned til stadig større dyp i brønnen. Rør i slike rørstrenger betegnes typisk som foringsrør, forlengingsrør, produksjonsrør, injeksjonsrør eller lignende. Rørstrengenes primære formål er å sikre brønnen mot ytre krefter som kan føre til brønnkollaps, og å hindre uønskede og utilsiktede strømninger av fluider innenfor brønnen og/eller ut av brønnen. Den dypeste rørstrengen vil typisk penetrere ett eller flere underjordiske reservoarer inneholdende, for eksempel, olje, gass og/eller vann, mens den motsatte ende av rørstrengen typisk vil forløpe til overflaten for utvinning av slike reservoarfluider eller, alternativt, for injeksjon av eksempelvis vann og/eller andre injeksjonsfluider.

Mellom slike suksessive rørstreng størrelser, og eventuelt mellom en rørstreng og en omkringliggende borehullsvegg, vil det foreligge ett eller flere ringrom. I slike ringrom kan det være anordnet diverse linjer som forløper langsetter en rørstreng, og som vanligvis er festet utenpå rørstrengen. Slike linjer kan omfatte tynne rør eller slanger, for eksempel hydraulikkrør eller kjemikalierør, men også elektriske kabler, fiberoptiske kabler eller lignende, eventuelt også assosierte støttekabler bestående av, for eksempel, egnede vaiere eller tråder for å avlaste diverse laster, herunder strekkrefter, som virker på linjene langsetter rørstrengen. Slike linjer og eventuelle støttekabler kan være fordelt individuelt omkring rørstrengens omkrets og/eller de kan være anordnet i én eller flere kabelsammenstillinger. I en slik kabelsammenstilling er linjene gjerne støpt inn i en kappe av et fleksibelt og beskyttende materiale av egnet type og utforming, for eksempel et gummimateriale eller plastmateriale. Slike linjer benyttes typisk til å overføre forskjellige signaler, herunder styresignaler og diverse data, samt drivkraft og/eller diverse fluider mellom overflaten og utstyr som er anordnet nede i en brønn, og typisk langt nede i brønnen. Av denne grunn er slikt utstyr typisk forbundet med en produksjonsrørstreng eller en injeksjonsrørstreng, og da gjerne i forbindelse med såkalte smartbrønner. Imidlertid kan slikt nedihulls utstyr også være plassert på et grunnere nivå i en brønn. Dette utstyret kan omfatte diverse måleinstrumenter og overvåkingsutstyr, for eksempel utstyr for å måle og overvåke trykk og temperatur i en brønn. Slikt utstyr kan også omfatte diverse porter, ventiler, aktuatorer, hydrauliske stempler, motorer, pumper, tilførselsutstyr for diverse kjemikalier, injeksjonsutstyr, gassløftutstyr, etc, samt eventuelt utstyr for å overvåke, styre og/eller drive forannevnte utstyr. Slikt utstyr utgjør kjent teknikk.

Ved midlertidig eller permanent forlating av en brønn, er det vanlig å trykkisolere ett eller flere ringrom og rørløp over bestemte lengdeintervaller i brønnen, og særlig i eller over én eller flere reservoarseksjoner av brønnen. Slik trykkisolering foretas vanligvis ved å føre inn en sementvelling i det/de aktuelle ringrom og rørløp i brønnen for deretter å la sementvellingen størkne der.

Ved slik sementering kan imidlertid sammenhengende linjer som er anordnet i et ringrom langsetter en rørstreng, utgjøre lekkasjekanaler for trykksatte fluider som befinner seg i brønnen. Dersom slike lekkasjekanaler ikke forsegles og således trykkisoleres, kan de trykksatte fluider utilsiktet strømme til andre områder av brønnen, og eventuelt ut av brønnen, hvilket ikke er ønskelig. Av denne grunn er det vanlig at operatøren av brønnen, og/eller myndighetene i det aktuelle land, krever at linjene kuttes av og eventuelt fjernes før nevnte sementering iverksettes, og slik at nevnte sementvelling kan omgi de avkuttede linjer og eventuelt trenge inn i lekkasjekanaler som kan befinne seg i disse. Dette anses for å være et tilstrekkelig virkemiddel for å sikre at også linjene trykkisoleres i forbindelse med sementering og plugging. I Norge er slike myndighetskrav detaljert i offisielt dokument NORSOK D- 010, og kravene er velkjent i petroleumsindustrien i Norge. Liknende krav foreligger også i andre land.

Det foreligger imidlertid et behov i industrien for en mer kostnadseffektiv måte å kutte av slike langsgående linjer i en brønn, og uten å svekke brønnens styrkemessige integritet nevneverdig. Det er dette behov som angjeldende fremgangsmåte adresserer først og fremst.

Kjent teknikk og ulemper med denne

Tradisjonelt foretas kutting av slike langsgående linjer ved at både linjene og den assosierte rørstrengen kuttes av og trekkes ut av brønnen. Deretter sementeres det eller de aktuelle lengdeintervaller av brønnen. En slik prosedyre krever åpenbart flere turer ned i brønnen, for eksempel for å kutte og løsne én eller flere seksjoner av rørstrengen. Denne kjente prosedyre kan derfor være meget tidkrevende og kostbar å utføre.

Oppfinnelsens formål

Oppfinnelsens primære formål er å avhjelpe eller redusere minst én ulempe ved den kjente teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til den kjente teknikk.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjør det mulig, innenfor en lengdeseksjon av en brønn, å kutte av én eller flere linjer som er anordnet utenpå og langsetter en rørstreng i en brønn, og uten samtidig å kutte av rørstrengen. Derved behøver rørstrengen ikke å trekkes ut av brønnen, og således opprettholder rørstrengen også en styrkemessig integritet innenfor nevnte lengdeseksjon.

Videre er det et formål å benytte angjeldende fremgangsmåte for avkutting av nevnte minst ene linje, og som et innledende tiltak før midlertidig eller permanent plugging av nevnte lengdeseksjon av brønnen. Derved etableres det en diskontinuitet i den minst ene linje, slik at et påfølgende pluggemateriale kan omgi og eventuelt trenge inn i og forsegle/trykkisolere nevnte linje for derved å hindre utilsiktet strømning av brønnfluider gjennom nevnte linje. På dette vis er det også mulig å plugge nevnte lengdeseksjon uten å fjerne hele eller deler av en assosiert rørstreng, og derved kan rørstrengen også benyttes som en armering for et påfølgende pluggemateriale som fylles innenfor nevnte lengdeseksjon.

Det er også et formål å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjør det mulig å foreta nevnte kutting av minst én linje innenfor nevnte lengdeseksjon ved hjelp forskjellige typer kutteverktøyer, og/eller av ved hjelp av forskjellige typer kuttemønstre gjennom rørstrengen.

Et ytterligere formål er å tilveiebringe en fremgangsmåte som gjør det mulig å kutte av nevnte minst ene langsgående linje innenfor minst én ytterligere lengdeseksjon av brønnen, og fortrinnsvis i én tur ned i brønnen.

Generell beskrivelse av hvordan formålene oppnås

Formålene oppnås ved trekk som angitt i nedenstående beskrivelse og i de etterfølgende patentkrav.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for nedihulls kutting av minst én linje som er anordnet utenpå og langsetter en rørstreng i en brønn, og uten samtidig å kutte av rørstrengen, hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (A) for nevnte kutteformål, å benytte et kutteverktøy innrettet for selektiv kutteaktivering og forsynt med minst ett kuttedannende middel som er konfigurert for

kutting, ved nevnte aktivering, i en radial retning ut fra kutteverktøyet; og

(B) på en forbindelsesledning, å føre kutteverktøyet ned i rørstrengen til en lengdeseksjon av brønnen hvor kuttingen av den minst ene linje skal foretas.

Det særegne ved fremgangsmåten er at den, i trinn (A), benytter et kutteverktøy som også er konfigurert for styrt kutting, ved hjelp av nevnte kuttedannende middel, i en periferisk retning og fordelt i en aksial retning relativt til kutteverktøyet; og

(C) innenfor nevnte lengdeseksjon, å aktivere kutteverktøyet og kutte, i radial retning gjennom og forbi rørstrengens vegg, minst ett periferisk forløpende hull som

samlet sett dekker, i det minste, rørstrengens helhetlige omkrets, samt fordele det minst ene periferisk forløpende hull i aksial retning langsetter rørstrengen, hvilket sikrer at den minst ene linje, som befinner seg utenpå rørstrengen, også kuttes av innenfor lengdeseksjonen, og uten samtidig å kutte av rørstrengen.

Det er ønskelig at rørstrengen forblir mest mulig intakt og i samme posisjon i brønnen, og at et nedre parti av rørstrengen ikke atskilles fra et øvre parti av denne. En slik situasjon er å foretrekke, bl.a. for å unngå å kutte, løsne og trekke rørstrengen med tilhørende linjer ut av brønnen (jfr. foregående omtale av ulemper med den kjente teknikk).

For å kunne kutte én eller flere linjer som befinner seg ett eller annet sted utenpå og langs rørstrengens omkrets, er det viktig at det kuttes minst ett periferisk forløpende hull gjennom og forbi rørstrengens vegg, og i det minste langs rørstrengens helhetlige omkrets. Det understrekes at et periferisk forløpende hull også kan ha en aksial komponent, dvs. hullet kan forløpe på skrå langs rørstrengens omkrets, og i forhold til en lengdeakse gjennom rørstrengen. Videre kan et slikt periferisk forløpende hull være usammenhengende til en viss grad såfremt linjen(e) utenpå rørstrengen kuttes tilstrekkelig, for eksempel ved delvis avkutting av et fluidførende rør. Dette kan være en aktuell situasjon dersom for eksempel eksplosive ladninger benyttes for slik kutting (jfr. omtale av perforeringsverktøyer nedenfor). Kuttepresisjonen i hvert tilfelle vil imidlertid være avhengig av hvilken type kutteverktøy som benyttes til å utføre den aktuelle kutteoperasjon. For å unngå at selve rørstrengen kuttes av under kutteoperasjonen, er det også viktig at det ikke dannes et periferisk sammenhengende og endeløst hull gjennom rørstrengens vegg. Av denne grunn må det minst ene hull, samlet sett, også fordeles i aksial retning langsetter rørstrengen, dvs. i rørstrengens lengderetning, og innenfor nevnte lengdeseksjon av brønnen. Det finnes forskjellige virkemidler og kuttemønstre for å oppnå et slikt kutteresultat, hvilket vil bli omtalt nærmere nedenfor og i det etterfølgende utførelseseksempel.

Ifølge en første utførelse av fremgangsmåten benyttes det, i trinn (A), et kutteverktøy og kuttedannende middel som omfatter et perforeringsverktøy forsynt med minst én eksplosiv ladning som er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull gjennom og forbi rørstrengens vegg, og innenfor lengdeseksjonen, ved aktiverende detonasjon i trinn (C).

Perforeringsverktøyer som er forsynt med kuttedannende midler, i form av eksplosive ladninger, utgjør for så vidt kjent teknikk og benyttes typisk til å perforere en rørstreng i en brønn, for eksempel produksjonsrør eller injeksjonsrør, for derved å skape dedikerte fluidstrømningsbaner i brønnen. Ved slik perforering er det vanlig å benytte såkalte rettede ladninger ("shaped chargés") som typisk sammenstilles og fordeles etter et bestemt mønster på det aktuelle perforeringsverktøy, og som ved detonasjon danner hovedsakelig sirkulære huller gjennom brønnrørets rørvegg.

Slike perforeringsverktøyer kan også benyttes i angjeldende fremgangsmåte. For angjeldende fremgangsmåte bør det også være mulig å modifisere slike rettede ladninger til i bruksstilling å kunne danne mer eller mindre avlange og periferisk forløpende huller gjennom og forbi rørveggen. Alternativt kan det benyttes to eller flere rettede ladninger av ordinær type som sammenstilles slik at de, ved detonasjon, til sammen danner et avlangt og periferisk forløpende hull gjennom rørveggen. Det er vanlig å senke slike perforeringsverktøyer ned i rørstrengen på en ledning, for eksempel en elektrisk kabel, en kveilrørsstreng eller en borerørsstreng, og ladningene kan detoneres via elektriske signaler eller via en trykkøkning. Slikt utstyr utgjør kjent teknikk. Perforeringsverktøyer til perforering av produksjonsrør og lignende behøver vanligvis ikke å forankres og sentraliseres i rørstrengen før detonerende aktivering.

For angjeldende fremgangsmåte kan det imidlertid vise seg å være fordelaktig eller nødvendig, for å kunne oppnå en tilstrekkelig presis kutting av det minst ene periferisk forløpende hull, å forankre og eventuelt sentralisere perforeringsverktøyet i rørstrengen før nevnte detonasjon foretas i trinn (C). Dette kan være fordelaktig eller nødvendig som følge av modifisering av perforeringsverktøyets ladninger, og/eller som følge av at kuttingen foretas i en høyavviksbrønn.

Av denne grunn kan perforeringsverktøyet også omfatte minst én forankringsanordning som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre perforeringsverktøyet i rørstrengen før trinn (C) iverksettes; og

- hvor nevnte forankringsanordning deaktiveres og løsnes fra rørstrengen etter trinn

(C).

Den kjente teknikk omfatter flere typer forankringsanordninger som kan benyttes til

dette formål. Således kan perforeringsverktøyets minst ene forankringsanordning omfatte minst én radialt ekspanderbar gripeanordning av for så vidt kjent type, for eksempel en gripebakke, som ved behov aktiveres og ekspanderes radialt utover til inngrep mot rørstrengens vegg, og som deaktiveres og løsnes fra rørstrengen etter trinn (C). Den kjente teknikk omfatter også en rekke mekanismer og metoder for aktivering og deaktivering av slike forankringsanordninger, og som også kan benyttes i angjeldende fremgangsmåte. Videre kan diverse kjente sentraliseringsanordninger benyttes i angjeldende fremgangsmåte. Slik kjent teknikk vil imidlertid ikke bli omtalt nærmere her.

Ifølge en andre utførelse av fremgangsmåten benyttes det, i trinn (A), et kutteverktøy og kuttedannende middel som omfatter et hydraulisk kutteverktøy forsynt med minst ett radialrettet fluidutløpsorgan for et abrasivt fluid, hvor det minst ene fluidutløpsorgan er hydraulisk forbundet med en fluidkilde for selektiv tilførsel av det abrasive fluid, og hvor nevnte fluidutløpsorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull gjennom og forbi rørstrengens vegg, og innenfor lengdeseksjonen, ved aktiverende utstrømning av det abrasive fluid i trinn (C); - hvor det hydrauliske kutteverktøy også omfatter minst én forankringsanordning som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for

derved å forankre det hydrauliske kutteverktøy i rørstrengen før trinn (C) iverksettes; og

- hvor nevnte forankringsanordning deaktiveres og løsnes fra rørstrengen etter trinn

(C).

Hydrauliske kutteverktøyer som er forsynt med én eller flere dyser hvorigjennom et

såkalt abrasivt fluid kan strømme under høy hastighet, utgjør for så vidt kjent teknikk. Slike kutteverktøyer benyttes i en rekke tekniske sammenhenger, for eksempel for å foreta profilerte kutt gjennom metallplater, men også for å kutte av foringsrør i en brønn. Slike hydrauliske kutteverktøyer kan også benyttes i angjeldende fremgangsmåte.

Det abrasive fluid kan utgjøres av en egnet væske, for eksempel vann, og eventuelt av en slik væske tilsatt et egnet slipemiddel, for eksempel naturlige eller syntetiske partikler av et slitebestandig materiale. Videre kan det abrasive fluid tilføres kutteverktøyet via en ledning fra overflaten. Som et alternativ kan kutteverktøyet være forsynt med, eller være tilknyttet, en egen beholder som inneholder det abrasive fluid, og som er forbundet med et egnet pumpemiddel for å kunne drive fluidet frem til nevnte radialrettede fluidutløpsorgan i kutteverktøyet. Kutteverktøyets minste ene radialrettede fluidutløpsorgan kan også omfatte en dyse av egnet type.

Det hydrauliske kutteverktøy kan omfatte minst én forankringsanordning og eventuell sentraliseringsanordning av samme type som beskrevet i forbindelse med ovennevnte perforeringsverktøy.

Videre kan det minst ene fluidutløpsorgan være innrettet periferisk bevegelig relativt til det hydrauliske kutteverktøy. Derved kan nevnte fluidutløpsorgan beveges i periferisk retning under kuttingen. Denne periferiske bevegelse kan eventuelt omfatte en aksial retningskomponent for derved å kunne kutte et skrårettet periferisk hull gjennom rørstrengen, og langs dens omkrets, sett i forhold til rørstrengens lengdeakse. Fluidutløpsorganet kan også være innrettet til å kunne beveges frem og tilbake i den periferiske kutteretning for derved å oppnå en mer presis og/eller skånsom gjennomkutting av rørstrengen og nevnte linjer utenpå denne. Således kan fluidutløpsorganet være operativt forbundet med en egnet drivanordning, for eksempel en aktuator eller motor, som bevirker nevnte periferiske bevegelse av fluidutløpsorganet.

Ifølge en tredje utførelse av fremgangsmåten benyttes det, i trinn (A), et kutteverktøy og kuttedannende middel som omfatter et mekanisk kutteverktøy forsynt med minst ett radialbevegelig kutteorgan, hvor det minst ene kutteorgan er forbundet med en drivkraftkilde for selektiv tilførsel av drivkraft til nevnte kutteorgan, og hvor nevnte kutteorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull gjennom og forbi rørstrengens vegg, og innenfor lengdeseksjonen, ved aktiverende tilførsel av drivkraft i trinn (C); - hvor det mekaniske kutteverktøy også omfatter minst én forankringsanordning som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre det mekaniske kutteverktøy i rørstrengen før trinn (C) iverksettes; og - hvor nevnte forankringsanordninge deaktiveres og løsnes fra rørstrengen etter trinn

(C).

Mekaniske kutteverktøyer som er forsynt med flere dreibare kutteskiver for kutting av

rør, utgjør for så vidt kjent teknikk. Det er også kjent å benytte kutteverktøyer som er forsynt med radialbevegelige og dreibare kutteskiver for innvendig kutting av foringsrør i forbindelse med forlating av brønner. Slike kutteskiver er montert på radialt utvidbare armer som ved aktivering beveger og presser kutteskivene ut mot foringsrørets innside. Deretter roteres kutteverktøyet i foringsrøret slik kutteskivene dreies og foretar et periferisk sammenhengende og endeløst kutt gjennom foringsrørets vegg.

En modifisert utgave av et slikt mekanisk kutteverktøy som omfatter minst én radialt utvidbar arm med tilhørende kutteorgan, kan også benyttes i angjeldende fremgangsmåte. På den annen side kan et slikt modifisert kutteverktøy ikke tillates å foreta et periferisk sammenhengende og endeløst kutt gjennom rørstrengens vegg.

Videre kan angjeldende kutteorgan utgjøres av en dreibar kutteskive, slik som beskrevet ovenfor, eller av en hvilken som helst annen mekanisk kutteanordning av egnet utforming og materiale. For aktivering og drift, kan kutteorganet være forbundet med en hvilken som helst egnet drivkraftkilde for tilførsel av drivkraft til kutteorganet. For eksempel kan drivkraftkilden omfatte egnede aktuatorer og/eller motorer som aktiverer og driver kutteorganet under kutteoperasjonen. Selve drivkraften kan utgjøres av elektrisk, hydraulisk og/eller mekanisk energi som tilføres på egnet vis, for eksempel fra overflaten og/eller fra en lokal energikilde dersom formålstjenlig. Således kan den mekaniske kutteanordning omfatte minst én dreibar kutteskive som ved aktivering presses radialt ut mot rørstrengen, og som deretter dreies inntil kutteskiven danner et periferisk forløpende hull gjennom rørstrengen. Dreiningen av kutteskiven kan foretas ved hjelp av en egnet dreieanordning, for eksempel en dreiemotor, som er operativt forbundet med kutteskiven, for eksempel via en tannhjulsforbindelse eller lignende.

Det mekaniske kutteverktøy kan omfatte minst én forankringsanordning og eventuell sentraliseringsanordning av samme type som beskrevet i forbindelse med ovennevnte perforeringsverktøy.

Det minst ene kutteorgan kan også være innrettet periferisk bevegelig relativt til det mekaniske kutteverktøy. Derved kan nevnte kutteorgan beveges i periferisk retning under kuttingen. Denne periferiske bevegelse kan eventuelt omfatte en aksial retningskomponent for derved å kunne kutte et skrårettet periferisk hull gjennom rørstrengen, og langs dens omkrets, sett i forhold til rørstrengens lengdeakse. Kutteorganet kan også være innrettet til å kunne beveges frem og tilbake i den periferiske kutteretning for derved å oppnå en mer presis og/eller skånsom gjennomkutting av rørstrengen og nevnte linjer utenpå denne. Således kan kutteorganet være operativt forbundet med en egnet drivanordning, for eksempel en

aktuator eller motor, som bevirker nevnte periferiske bevegelse av fluidutløpsorganet.

Ifølge en fjerde utførelse av fremgangsmåten benyttes det, i trinn (A), et kutteverktøy og kuttedannende middel som omfatter et kjemisk kutteverktøy forsynt med minst ett radialrettet fluidutløpsorgan for et kjemisk etsende fluid, hvor det minst ene fluidutløpsorgan er hydraulisk forbundet med en fluidkilde for selektiv tilførsel av det kjemisk etsende fluid, og hvor nevnte fluidutløpsorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull gjennom og forbi rørstrengens vegg, og innenfor lengdeseksjonen, ved aktiverende utstrømning av det kjemisk etsende fluid i trinn (C);

- hvor det kjemiske kutteverktøy også omfatter minst én forankringsanordning som er

innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre det kjemiske kutteverktøy i rørstrengen før trinn (C) iverksettes; og

- hvor nevnte forankringsanordning deaktiveres og løsnes fra rørstrengen etter trinn

(C).

Kjemiske kutteverktøyer som er forsynt med et radialrettet fluidutløpsorgan for et

kjemisk etsende fluid, og som benyttes for kutting av rør i en brønn, utgjør også for så vidt kjent teknikk, og særlig innenfor fagområdet brønnteknologi. Det kjemisk etsende fluid utgjøres typisk av en egnet syre, mens nevnte fluidutløpsorgan kan omfatte en dyse av egnet utforming og materiale.

Videre kan det kjemisk etsende fluid tilføres kutteverktøyet via en ledning fra overflaten. Som et alternativ kan det kjemiske kutteverktøy være forsynt med, eller være tilknyttet, en egen beholder som inneholder det kjemisk etsende fluid, og som er forbundet med et egnet pumpemiddel for å kunne drive fluidet frem til nevnte radialrettede fluidutløpsorgan i kutteverktøyet.

Enn videre kan det kjemiske kutteverktøy omfatte minst én forankringsanordning og eventuell sentraliseringsanordning av samme type som beskrevet i forbindelse med ovennevnte perforeringsverktøy.

Det minst ene fluidutløpsorgan kan også være innrettet periferisk bevegelig relativt til det kjemiske kutteverktøy. Derved kan nevnte fluidutløpsorgan beveges i periferisk retning under kuttingen. Denne periferiske bevegelse kan eventuelt omfatte en aksial retningskomponent for derved å kunne kutte et skrårettet periferisk hull gjennom rørstrengen, og langs dens omkrets, sett i forhold til rørstrengens lengdeakse. Fluidutløpsorganet kan også være innrettet til å kunne beveges frem og tilbake i den periferiske kutteretning for derved å oppnå en mer presis og/eller skånsom gjennomkutting av rørstrengen og nevnte linjer utenpå denne. Således kan fluidutløpsorganet være operativt forbundet med en egnet drivanordning, for eksempel en aktuator eller motor, som bevirker nevnte periferiske bevegelse av fluidutløpsorganet.

Enn videre kan fluidutløpsorganet omfatte minst to separate kjemikalieutløp som er rettet mot et felles fokusområde i radial avstand fra fluidutløpsorganet, hvor hvert kjemikalieutløp er hydraulisk forbundet med en respektiv fluidkilde for selektiv tilførsel av et eget kjemisk fluid, idet de minst to kjemiske fluider ved sammenblanding danner nevnte kjemisk etsende fluid, og hvor nevnte fluidutløpsorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull gjennom og forbi rørstrengens vegg, og innenfor lengdeseksjonen, ved aktiverende utstrømning, i trinn (C), av nevnte kjemiske fluider fra sine respektive kjemikalieutløp og påfølgende sammenblanding av fluidene i nevnte fokusområde.

I denne sammenheng kan hvert av de minst to kjemiske fluider tilføres kutteverktøyet via en egen fluidkanal som strekker seg fra brønnens overflate, for eksempel som individuelle fluidkanaler i en felles ledning. Som et alternativ kan det kjemiske kutteverktøy være forsynt med, eller være tilknyttet, individuelle beholdere som hver for seg inneholder ett av de minst to kjemiske fluider, og som er forbundet med minst ett pumpemiddel for å kunne drive fluidene frem til nevnte radialrettede fluidutløpsorgan i kutteverktøyet.

En slik sammenblanding og fokusering av individuelle fluidkomponenter til et kjemisk etsende fluid, utgjør for så vidt kjent teknikk, og særlig innenfor fagområdet brønnteknologi.

Ifølge en femte utførelse av fremgangsmåten benyttes det, i trinn (A), et kutteverktøy og kuttedannende middel som omfatter et plasmakutteverktøy forsynt med minst ett radialrettet plasmautløpsorgan for ladet plasma, hvor det minst ene plasmautløpsorgan er operativt forbundet med en plasmagenerator og en assosiert drivkraftkilde for generering og selektiv tilførsel av plasma, og hvor nevnte plasmautløpsorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull gjennom og forbi rørstrengens vegg, og innenfor lengdeseksjonen, ved aktiverende utstrømning av plasmaet i trinn (C); - hvor plasmakutteverktøyet også omfatter minst én forankringsanordning som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre plasmakutteverktøyet i rørstrengen før trinn (C) iverksettes; og - hvor nevnte forankringsanordning deaktiveres og løsnes fra rørstrengen etter trinn

(C).

Inneværende søker er ikke kjent med at det finnes noen kutteverktøyer som benytter

seg av ladet plasma for kutting av rør, eller for kutting av huller i en rørstreng, i en brønn. Dannelse av slikt plasma forutsetter at en tilstrekkelig spenning og elektrisk energi må kunne fremskaffes til det sted hvor plasmaet skal benyttes. Nede i en brønn må derfor slikt plasma kunne dannes in situ ved eller i nærhet av det aktuelle kuttested i rørstrengen, og i et væskefylt miljø. I forbindelse med angjeldende fremgangsmåte betyr dette at plasmakutteverktøyet, for generering av plasma, må være forbundet med en plasmagenerator som igjen må være operativt forbundet med en egnet drivkraftkilde. En slik drivkraftkilde kan omfatte en elektrisk kraftkilde og eventuelt en egnet spenningsomformer for fremskaffelse av tilstrekkelig spenning og elektrisk energi til å kunne generere ladet plasma in situ nede i rørstrengen. Denne elektriske energi må også kunne føres frem til plasmageneratoren.

Således kan plasmageneratoren være anordnet i eller på plasmakutteverktøyet.

Videre kan nevnte drivkraftkilde for plasmageneratoren være anordnet i eller på plasmakutteverktøyet.

Som et alternativ kan nevnte drivkraftkilde for plasmageneratoren være anordnet i avstand fra plasmageneratoren, for eksempel ved en annen lokalitet i brønnen eller ved brønnens overflate. Drivkraftkilden og plasmageneratoren må også være operativt

forbundet via en egnet energioverføringsledning, for eksempel en kabel.

Det minst ene plasmautløpsorgan kan også være innrettet periferisk bevegelig relativt til plasmakutteverktøyet. Derved kan nevnte plasmautløpsorgan beveges i periferisk retning under kuttingen. Denne periferiske bevegelse kan eventuelt omfatte en aksial retningskomponent for derved å kunne kutte et skrårettet periferisk hull gjennom rørstrengen, og langs dens omkrets, sett i forhold til rørstrengens lengdeakse. Plasmautløpsorganet kan også være innrettet til å kunne beveges frem og tilbake i den periferiske kutteretning for derved å oppnå en mer presis og/eller skånsom gjennomkutting av rørstrengen og nevnte linjer utenpå denne. Således kan plasmautløpsorganet være operativt forbundet med en egnet drivanordning, for eksempel en aktuator eller motor, som bevirker nevnte periferiske bevegelse av fluidutløpsorganet.

Den foregående diskusjon har omhandlet forskjellige kutteverktøyer som kan benyttes i trinn (A) av angjeldende fremgangsmåte.

Den etterfølgende diskusjon vil derimot hovedsakelig omhandle trinn (C) av fremgangsmåten, dvs. forskjellige måter å danne det minst ene periferisk forløpende hull gjennom og forbi rørstrengens vegg. Dette trinn kan utføres ved hjelp av et hvilket som helst egnet kutteverktøy, for eksempel ett eller flere av de kutteverktøy som er beskrevet i de foregående utførelser.

Ifølge en sjette utførelse av fremgangsmåten, kuttes det, i trinn (C), minst ett spiralformet, eller i det vesentlige spiralformet hull, i aksial retning langsetter rørstrengen, og innenfor lengdeseksjonen, hvor det spiralformede hull samlet sett dekker, i det minste, rørstrengens helhetlige omkrets.

Ifølge en syvende utførelse av fremgangsmåten, kuttes det, i trinn (C), minst to separate og periferisk forløpende huller i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen, hvor hvert av de minst to periferiske huller dekker en egen omkretssektor av rørstrengens helhetlige omkrets, og hvor nevnte omkretssektorer samlet sett dekker, i det minste, rørstrengens helhetlige omkrets.

Som ett eksempel på denne syvende utførelse, kan det kuttes to separate og periferisk forløpende huller i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen, hvor hvert av de to periferiske huller dekker en egen omkretssektor av rørstrengens helhetlige omkrets, og hvor de to omkretssektorer samlet sett dekker, i det minste, rørstrengens helhetlige omkrets. For eksempel kan hvert av de to periferiske huller dekke en egen omkretssektor på minst 1/2 av rørstrengens helhetlige omkrets.

Som et annet eksempel på denne syvende utførelse, kan det kuttes tre separate og periferisk forløpende huller i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen, hvor hvert av de tre periferiske huller dekker en egen omkretssektor av rørstrengens helhetlige omkrets, og hvor de tre omkretssektorer samlet sett dekker, i det minste, rørstrengens helhetlige omkrets. For eksempel kan hvert av de tre periferiske huller dekke en egen omkretssektor på minst 1/3 av rørstrengens helhetlige omkrets.

Som et ytterligere eksempel på denne syvende utførelse, kan det kuttes fire separate og periferisk forløpende huller i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen, hvor hvert av de fire periferiske huller dekker en egen omkretssektor av rørstrengens helhetlige omkrets, og hvor de fire omkretssektorer samlet sett dekker, i det minste, rørstrengens helhetlige omkrets. For eksempel kan hvert av de fire periferiske huller dekke en egen omkretssektor på minst 1/4 av rørstrengens helhetlige omkrets.

På tilsvarende vis kan det kuttes et hvilket som helst antall separate og periferisk forløpende huller i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen, hvor hvert av disse periferiske huller dekker en egen omkretssektor av rørstrengens helhetlige omkrets, og hvor disse omkretssektorer samlet sett dekker, i det minste, rørstrengens helhetlige omkrets.

Nevnte minst to omkretssektorer kan også overlappe hverandre i rørstrengens omkretsretning. Dette vil sikre at rørstrengens helhetlige omkrets gjennomskjæres av huller.

Ifølge en åttende utførelse kan angjeldende fremgangsmåte, etter kutting innenfor nevnte lengdeseksjon, også omfatte å forflytte kutteverktøyet til minst én ytterligere lengdeseksjon av brønnen, hvorpå kutteoperasjonen ifølge trinn (C) gjentas innenfor den minst ene ytterligere lengdeseksjon av brønnen. Derved kan en slik kutteoperasjon foretas i flere lengdeseksjoner av brønnen, og i løpet av samme tur ned i brønnen.

Ifølge en niende utførelse kan angjeldende fremgangsmåte også omfatte et påfølgende trinn (D) hvor rørstrengen, samt et ringrom som befinner seg umiddelbart utenfor rørstrengen, og som omfatter den minst ene avkuttede linje, fylles med et fluidisert pluggemateriale innenfor, i det minste, lengdeseksjonen av brønnen.

En egnet fremgangsmåte for kombinert rengjøring og plugging av en slik lengdeseksjon av en brønn, er beskrevet i NO 20111641 og i WO 2012/096580 Al. Denne fremgangsmåten markedsføres under betegnelsen HydraWash™.

Videre kan nevnte fluidiserte pluggemateriale omfatte en sementvelling for tildannelse av en sementplugg. Dette utgjør det mest vanlige pluggemateriale for plugging av ett eller flere intervaller i en brønn.

Som et noe uvanlig alternativ til en sementvelling, kan det fluidiserte pluggemateriale omfatte en fluidisert løsmasse for tildannelse av en løsmasseplugg. En noe annerledes benyttelse av en slik fluidisert løsmasse i en brønn er beskrevet i WO 01/25594 Al og i WO 02/081861 Al.

Ifølge en tiende utførelse kan fremgangsmåten, i trinn (D), også omfatte følgende undertrinn: (Dl) innenfor lengdeseksjonen, å tildanne perforeringer (eller huller) gjennom rørstrengens vegg;

(D2) å føre en gjennomstrømbar tilførselsstreng ned i rørstrengen inntil et nedre parti av tilførselsstrengen dekker lengdeseksjonen, hvorved et indre ringrom foreligger mellom tilførselsstrengen og rørstrengen; og

(D3) å pumpe det fluidiserte pluggemateriale ned gjennom tilførselsstrengen og opp i det indre ringrom for der å strømme gjennom nevnte perforeringer (eller huller) og videre ut i nevnte ringrom beliggende utenfor rørstrengen.

Trinn (D2) sikrer at det fluidiserte pluggemateriale fortrenges effektivt opp og ut i nevnte to ringrom under det etterfølgende trinn (D3), og uten å kontamineres av andre brønnfluider, for eksempel et avstandsfluid ("spacer"), som eventuelt befinner seg innenfor eller nær nevnte lengdeseksjon av brønnen.

Som ett eksempel på denne tiende utførelse, kan fremgangsmåten, etter undertrinn (D3), omfatte et undertrinn (D4) hvor tilførselsstrengen trekkes ut av brønnen.

Som et annet eksempel på denne tiende utførelse, kan nevnte nedre parti av tilførselsstrengen utgjøres av et sementeringsrør som er løsbart tilkoplet den øvrige del av tilførselsstrengen; og

- hvor fremgangsmåten også omfatter følgende:

- i undertrinn (D2), å fastgjøre sementeringsrøret til rørstrengen;

- etter undertrinn (D3), å løsgjøre fra den øvrige del av tilførselsstrengen; og

- et undertrinn (D4) hvor tilførselsstrengen trekkes ut av brønnen.

Kort omtale av tegningsfigurene

I det etterfølgende beskrives et ikke-begrensende eksempel på en utførelse av angjeldende fremgangsmåte. Figur 1-4 viser et parti av en petroleumsbrønn inneholdende en lengdeseksjon som skal plugges i henhold til kjent teknikk. Figur 5-12 viser samme parti og lengdeseksjon av brønnen som vist på figur 1-4, men hvor pluggingen skal foretas på en alternativ måte, og uten å fjerne noen rør fra brønnen, og ved å benytte angjeldende fremgangsmåte som et innledende trinn før pluggeoperasjonen iverksettes.

Figur 1-12 viser følgende detaljer:

Figur 1 viser et oppriss, i snitt, av et parti av en petroleumsbrønn inneholdende nevnte lengdeseksjon som skal plugges i henhold til kjent teknikk, hvor figuren viser diverse langsgående linjer som er anordnet i et ringrom mellom en ytre foringsrørstreng og en indre produksjonsrørstreng i brønnen, og hvor figur 1 også viser en horisontal snittlinje II-II; Figur 2 viser et planriss, i snitt, sett langs snittlinje II-II vist på figur 1, hvor figur 2 viser linjene i nevnte ringrom; Figur 3 viser et oppriss, i snitt, av samme parti av brønnen etter at produksjonsrørstrengen og nevnte linjer er kuttet av og er i ferd med å trekkes ut av brønnen; Figur 4 viser et oppriss, i snitt, av brønnens lengdeseksjon etter at denne på kjent vis er blitt fylt med en sementvelling for derved å danne en sementplugg i brønnen; Figur 5 viser et oppriss, i snitt, av det samme det samme parti av petroleumsbrønnen som vist i figur 1, men hvor et kutteverktøy er ført ned i produksjonsrørstrengen og er i ferd med å kutte av nevnte linjer i ringrommet via huller i produksjonsrørstrengen, og hvor figuren også viser horisontale snittlinjer VI- VI, VII- VII, VIII- VIII og IX-IX ved forskjellige dybdenivåer langs nevnte lengdeseksjon; Figur 6-9 viser fire planriss, i snitt, sett langs snittlinjene VI- VI, VII- VII, VIII- VIII og IX-IX vist på figur 5, hvor hvert planriss viser en separat kuttesektor langs hvilken et periferisk hull dannes i radial retning gjennom og forbi produksjonsrørstrengen, og langs dens omkrets, slik at linjer anordnet innenfor denne omkretssektor også kuttes av; Figur 10 viser et sammensatt planriss, i snitt, hvor nevnte fire separate kuttesektorer fra figur 6-9 er vist projisert oppå hverandre i aksial retning for å vise hvordan kuttesektorene overlapper hverandre, og hvor overlappende sektorpartier er vist med skravering; Figur 11 viser et oppriss, i snitt, av det samme det samme parti av petroleumsbrønnen som vist i figur 5, men hvor produksjonsrørstrengen nå er blitt perforert ytterligere innenfor nevnte lengdeseksjon, hvor et kort sementeringsrør er blitt ført inn i produksjonsrørstrengen og langsetter lengdeseksjonen, og hvor en sementvelling er i ferd med å fylles i produksjonsrørstrengen og i ringrommet innenfor lengdeseksjonen, og via nevnte sementeringsrør og perforeringer i rørstrengens vegg; og Figur 12 viser et oppriss, i snitt, av nevnte lengdeseksjon etter at denne er blitt fylt med en sementvelling for derved å danne en sementplugg i brønnen, men uten å fjerne noen rør i brønnen. Figurene er skjematiske og viser kun trinn, detaljer og utstyr som er essensielle for forståelsen av oppfinnelsen. Videre er figurene fortegnede angående relative dimensjoner på elementer og detaljer som er vist på figurene. Figurene er også tegnet noe forenklet angående utforming og detaljrikdom på slike elementer og detaljer. I det etterfølgende vil like, tilsvarende eller korresponderende detaljer i figurene bli angitt stort sett med samme henvisningstall.

Beskrivelse av utførelseseksemplet

Figur 1 viser et parti av en typisk petroleumsbrønn 2 inneholdende en lengdeseksjon LI som skal plugges i henhold til kjent teknikk. På kjent vis er brønnen 2 blitt tildannet ved å bore et første borehull 4 gjennom en underjordisk formasjon 6, hvoretter en foringsrørstreng 8 er blitt ført ned i borehullet 4 for der å bli fastgjort ved å sirkulere en sementvelling inn i et ringrom 10 beliggende mellom formasjonen 6 og foringsrørstrengen 8. Sementvellingen har deretter størknet til sement 12 i ringrommet 10.

Et andre borehull 14, som har mindre diameter enn det første borehull 4, er deretter blitt boret videre nedover i den underjordiske formasjon 6 og gjennom ett eller flere petroleumsreservoarer (ikke vist), hvorpå en produksjonsrørstreng 16 er blitt ført inn i foringsrørstrengen 8 og videre ned i det andre borehull 14. Produksjonsrørstrengen 16 er blitt fastgjort i brønnen 2 ved å sirkulere en sementvelling inn i et ringrom 18 beliggende mellom formasjonen 6 og produksjonsrørstrengen 16. Sementvellingen har deretter størknet til sement 12 i ringrommet 18; dette i likhet med sementeringen i ringrommet 10 i den foregående brønnseksjon. Brønnen 2 har så blitt komplettert og satt i produksjon.

På kjent vis omfatter produksjonsrørstrengen 16 et nedre forlengingsrør 16a som rager ned i det andre borehull 14, og et øvre forbindelsesrør 16b som rager oppover gjennom foringsrørstrengen 8 og videre til overflaten av brønnen 2. Videre er en nedre ende av forbindelsesrøret 16b på kjent vis blitt ført trykktettende inn i, og er aksialbevegelig innenfor, en såkalt polert glidemuffe 20 ("polished bore receptacle") ved en øvre ende av forlengingsrøret 16a. Denne glidemuffeforbindelse befinner seg ved bunnen av det første borehull 4 og er avgrenset aksialt av en øvre ringromspakning 22 og en nedre ringromspakning 24 som begge er trykktettende anordnet i et ringrom 26 beliggende mellom den ytre foringsrørstreng 8 og den indre produksjonsrørstreng 16 (se figur 1). I tillegg er en mekanisk plugg 28 satt i et øvre parti av det nedre forlengingsrør 16a for å utgjøre en øvre trykkbarriere i forlengingsrøret 16a, men også for å danne et fundament for en sementplugg som skal dannes i den etterfølgende pluggeoperasjon.

Produksjonsrørstrengen 16 er også forsynt med diverse nedihulls utstyr 30, 32, 34, 36, for eksempel trykk- og temperatursensorer, diverse aktuatorer og motorer, ventiler, kjemikaliedyser, etc, som er operativt forbundet med respektive linjer 38, 40, 42, 44 som forløper til brønnens overflate via ringrommet 26 og langsetter produksjonsrørstrengen 16. I denne brønnkonfigurasjon, og for illustrasjonsformål, utgjøres linjene 38, 42, 44 av signalførende kabler, mens linje 40 utgjøres av et tynt hydraulikkrør. Kablene 42 og 44 er anordnet ovenfor den øvre ringromspakning 22 og er tilkoplet respektivt nedihulls utstyr 34, 36. Via trykktette koblingsoverganger av egnet type (ikke vist), er kabelen 38 og hydraulikkrøret 40 derimot ført videre nedover og forbi begge ringromspakninger 22, 24 og glidemuffen 20 og er tilkoplet respektivt nedihulls utstyr 30, 32 anordnet nedenfor den nedre ringromspakning 24. Samtlige linjer 38, 40, 42, 44 er fastgjort utenpå produksjonsrørstrengen 16 og er fordelt langs dens omkrets, slik som vist best på figur 2. Slike linjer kan også omfatte diverse andre typer linjer, for eksempel kjemikalieinjeksjonsrør, styresignalkabler, krafttilførselskabler, datakommunikasjonsledninger, etc For øvrig kan linjene 38, 40, 42, 44 ha en annerledes omkretsfordeling langsetter rørstrengen 16 enn den omkretsfordeling som er vist i brønntverrsnittet representert ved figur 2.

Figur 3 viser produksjonsrørstrengen 16 og linjene 38, 40, 42, 44 etter at disse på kjent vis er kuttet av og er i ferd med å trekkes ut av brønnen 2, hvilket er indikert med en pil på figuren. I dette tilfelle er det øvre forbindelsesrør 16b blitt kuttet av like ovenfor glidemuffen 20 og den øvre ringromspakning 22.

Figur 4 viser brønnen 2 etter at den avkuttede produksjonsrørstreng 16 med avkuttede linjer 38, 40, 42, 44 er trukket ut av brønnen 2, og etter at brønnens lengdeseksjon LI og et gjenværende, øvre endeparti av produksjonsrørstrengen 16 beliggende over den mekaniske pluggen 28 er blitt fylt med en sementvelling som deretter har størknet til en sementplugg 46 i brønnen 2.

Det refereres nå til figur 5-11, som viser det samme parti av brønnen 2 som vist på figur 1-4, hvor samme lengdeseksjon LI nå skal plugges på en alternativ måte, men uten å fjerne noen rør 8, 16 fra brønnen 2. I denne sammenheng benyttes angjeldende fremgangsmåte som et innledende trinn før selve pluggeoperasjonen iverksettes.

Figur 5 viser den samme brønnkonfigurasjon som på figur 1 og 2, men figuren viser nå et kutteverktøy 48 som er blitt ført ned i produksjonsrørstrengen 16 på en egnet forbindelsesledning 49, og til en posisjon innenfor nevnte lengdeseksjon LI. Forbindelsesledningen 49 er kun vist skjematisk og kan omfatte en elektrisk kabel, en kveilrørsstreng eller en borerørsstreng, avhengig av hvilken type kutteverktøy 48 som benyttes. Videre er kutteverktøyet 48 vist forankret til rørstrengen 16 sin vegg ved hjelp av to løsbare forankringsanordninger, henholdsvis en øvre forankringsanordning 50 og en nedre forankringsanordning 52, som er anordnet ved henholdsvis en øvre ende og en nedre ende av kutteverktøyet 48. Hver forankringsanordning 50, 52 er kun vist skjematisk og kan omfatte én eller flere radialt ekspanderbare gripeanordninger (ikke vist), for eksempel gripebakker, som ved behov aktiveres og ekspanderes radialt utover til inngrep med rørstrengen 16 sin vegg, og som deaktiveres og løsnes fra rørstrengen 16 etter at kutteoperasjonen er fullført. Slike forankringsanordninger er imidlertid ikke alltid nødvendige, for eksempel ved benyttelse av eksplosiver i noen brønnkonfigurasjoner.

Kutteverktøyet 48 kan utgjøres av et hvilket som helst egnet kutteverktøy, for eksempel et perforeringsverktøy forsynt med eksplosive ladninger, et hydraulisk kutteverktøy, et mekanisk kutteverktøy, et kjemisk kutteverktøy eller et plasma-kutteverktøy (jfr. forutgående omtale av slike kutteverktøyer). I denne utførelse omfatter kutteverktøyet 48 totalt fire kuttedannende midler 54, 56, 58, 60 som er konfigurert for styrt kutting, ved aktivering, i en radial retning ut fra kutteverktøyet 48, og i en periferisk retning relativt til kutteverktøyet 48. Hvilken type kuttedannende middel som benyttes, avhenger av hvilken type kutteverktøy som benyttes i det aktuelle tilfelle, slik som beskrevet ovenfor.

I denne utførelse er de fire kuttedannende midler 54, 56, 58, 60 fordelt med lik aksial avstand langsetter kutteverktøyet 48, slik som vist på figur 5. I tillegg er hvert kuttedannende middel 54, 56, 58, 60 rettet mot en respektiv og egen omkretssektor Sl, S2, S3 og S4 av produksjonsrørstrengen 16 sin helhetlige omkrets, slik som vist på figur 6-9. I denne utførelse dekker hver omkretssektor Sl, S2, S3, S4 litt mer enn 1/4 av rørstrengen 16 sin helhetlige omkrets, for eksempel en omkretssektor med 100° sektorvinkel av en 360° omkretsflate. Omkretssektorene Sl, S2, S3, S4 overlapper hverandre i rørstrengen 16 sin omkretsretning når projisert oppå hverandre i aksial retning, idet respektive, overlappende sektorfelt er vist med skravering på figur 10. Samlet sett dekker de fire omkretssektorer Sl, S2, S3, S4 i det minste den helhetlige omkrets av rørstrengen 16. Figur 5 samt figur 6-9 viser også kutteverktøyet 48 mens hvert kuttedannende middel 54, 56, 58, 60 er i ferd med å kutte et respektivt radialt og periferisk forløpende hull (eller slisse) 62, 64, 66, 68 gjennom og forbi rørstrengen 16 sin vegg, og langs hver respektiv omkretssektor Sl, S2, S3, S4 av rørstrengen 16 sin omkrets. Dette sikrer at samtlige linjer 38, 40, 42, 44 kuttes av under kutteoperasjonen, og selv om linjene 38, 40, 42, 44 skulle ha en annerledes fordeling langs rørstrengen 16 sin omkrets. Figur 5-9 viser også den respektive kuttebane og omkretssektor Sl, S2, S3, S4 for hvert kuttedannende middel 54, 56, 58, 60. I denne sammenheng nevnes også at hvert kuttedannende middel 54, 56, 58, 60 kan være statisk innrettet i forhold til kutteverktøyet 48, slik at hvert respektive hull 62, 64, 66, 68 kuttes i en engang. Alternativt kan hvert kuttedannende middel 54, 56, 58, 60 være innrettet periferisk bevegelig i forhold til kutteverktøyet 48, og eventuelt frem og tilbake i den periferiske kutteretning, slik at hvert respektive hull 62, 64, 66, 68 kuttes som følge av en periferisk bevegelse av hvert kuttedannende middel 54, 56, 58, 60 (jfr. omtale av dette ovenfor). For slik periferisk bevegelse kan kutteverktøyet 48 være innrettet slik at de kuttedannende midler 54, 56, 58, 60 beveges synkront, eller kutteverktøyet 48 kan være innrettet slik at de kuttedannende midler 54, 56, 58, 60 beveges individuelt og uavhengig av hverandre. Nevnte kutteoperasjon sikrer at linjene 38, 40, 42, 44 som befinner seg utenpå rørstrengen 16, kuttes av innenfor lengdeseksjonen LI, og uten samtidig å kutte av rørstrengen 16.

Etter at nevnte periferisk forløpende huller 62, 64, 66, 68 er kuttet gjennom rørstrengen 16 sin vegg, kan kutteverktøyet 48 eventuelt beveges aksialt til et nytt kutteparti innenfor lengdeseksjonen LI hvor nevnte kutteprosedyre gjentas (ikke vist på figurene). Derved kan ytterligere periferisk forløpende huller kuttes gjennom og forbi rørstrengen 16 sin vegg. Før kuttingen iverksettes ved det nye kutteparti, kan kutteverktøyet 48 og/eller de kuttedannende midler 54, 56, 58, 60 eventuelt dreies i periferisk retning, slik at hver respektiv omkretssektor Sl, S2, S3, S4 også dreies i periferisk retning. Derved vil også de nye periferisk forløpende huller (eller slisser) ved det nye kutteparti bli forskjøvet noe i periferisk retning i forhold til de forutgående huller 62, 64, 66, 68 innenfor lengdeseksjonen LI. Dette gir en ytterligere sikkerhet for at linjene 38, 40, 42, 44 kuttes på minst ett sted innenfor lengdeseksjonen LI. Figur 11 viser produksjonsrørstrengen 16 etter at ytterligere perforeringer 70 på kjent vis er blitt tildannet gjennom rørstrengen 16 sin vegg, og innenfor lengdeseksjonen LI. Et kort sementeringsrør 72 som utgjør et nedre parti av en tilførselsstreng, her i form av en borerørstreng 74, og som er løsbart tilkoplet borerørstrengen 74, er deretter blitt ført inn i rørstrengen 16 inntil sementeringsrøret 72 dekker lengdeseksjonen LI. En ringromspakning 76 er også trykktettende anordnet omkring en øvre ende av sementeringsrøret 72 og i et indre ringrom 78 beliggende mellom produksjonsrørstrengen 16 og sementeringsrøret 72. Derved kan en sementvelling 80 pumpes ned gjennom borerørstrengen 74 og sementeringsrøret 72 og fylle produksjonsrørstrengen 16 og det indre ringrom 78 gradvis. Under fyllingen presses samtidig sementvellingen 80 ut gjennom nevnte perforeringer 70 og strømmer videre ut i det omkringliggende, ytre ringrom 26 og omkring de avkuttede linjer 38, 40, 42, 44 som befinner seg der, slik som vist på figur 11. Dette strømningsforløp, som er vist med nedstrømsrettede piler på figur 11, fortsetter inntil et ønsket volum av nevnte sementvelling 80 er fylt i produksjonsrørstrengen 16 og i nevnte ringrom 78 og 26. Dette strømningsforløp sikrer også at sementvellingen 80 fortrenges effektivt opp og ut i nevnte to ringrom 78, 26 under pumpingen av sementvellingen 80, og uten å kontamineres av for eksempel et ikke-vist avstandsfluid ("spacer") som eventuelt befinner seg innenfor eller nær lengdeseksjonen LI. Figur 12 viser nevnte parti og lengdeseksjon LI av petroleumsbrønnen 2 etter at sementvellingen 80 har størknet til en sementplugg 82 i brønnen 2, og etter at nevnte borerørstreng 74 er blitt frigjort fra sementeringsrøret 72 og er trukket ut av brønnen 2. På dette vis er det mulig å plugge brønnen 2 sin lengdeseksjon LI, inklusiv de avkuttede linjer 38, 40, 42, 44 i ringrommet 26, uten å fjerne deler av produksjonsrørstrengen 16. Samtidig benyttes rørstrengen 16 som en armering for sementpluggen 82, slik at brønnen 2 sin styrkemessige integritet ikke svekkes nevneverdig innenfor lengdeseksjonen LI. Derved er også oppfinnelsens formål oppfylt.

Claims (31)

1. Fremgangsmåte for nedihulls kutting av minst én linje (38, 40, 42, 44) som er anordnet utenpå og langsetter en rørstreng (16) i en brønn (2), og uten samtidig å kutte av rørstrengen (16), hvor fremgangsmåten omfatter følgende trinn: (A) for nevnte kutteformål, å benytte et kutteverktøy (48) innrettet for selektiv kutteaktivering og forsynt med minst ett kuttedannende middel (54, 56, 58, 60) som er konfigurert for kutting, ved nevnte aktivering, i en radial retning ut fra kutteverktøyet (48); og (B) på en forbindelsesledning (49), å føre kutteverktøyet (48) ned i rørstrengen (16) til en lengdeseksjon (LI) av brønnen (2) hvor kuttingen av den minst ene linje (38, 40, 42, 44) skal foretas,karakterisertv e d at fremgangsmåten, i trinn (A), benytter et kutteverktøy (48) som også er konfigurert for styrt kutting, ved hjelp av nevnte kuttedannende middel (54, 56, 58, 60), i en periferisk retning og fordelt i en aksial retning relativt til kutteverktøyet (48); og (C) innenfor nevnte lengdeseksjon (LI), å aktivere kutteverktøyet (48) og kutte, i radial retning gjennom og forbi rørstrengen (16) sin vegg, minst ett periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) som samlet sett dekker, i det minste, rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets, samt fordele det minst ene periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) i aksial retning langsetter rørstrengen (16), hvilket sikrer at den minst ene linje (38, 40, 42, 44), som befinner seg utenpå rørstrengen (16), også kuttes av innenfor lengdeseksjonen (LI), og uten samtidig å kutte av rørstrengen (16).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det, i trinn (A), benyttes et kutteverktøy og kuttedannende middel (54, 56, 58, 60) som omfatter et perforeringsverktøy (48) forsynt med minst én eksplosiv ladning som er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) gjennom og forbi rørstrengen (16) sin vegg, og innenfor lengdeseksjonen (LI), ved aktiverende detonasjon i trinn (C).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat perforeringsverktøyet (48) også omfatter minst én forankringsanordning (50, 52) som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre perforeringsverktøyet (48) i rørstrengen (16) før trinn (C) iverksettes; og - at nevnte forankringsanordning (50, 52) deaktiveres og løsnes fra rørstrengen (16) etter trinn (C).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det, i trinn (A), benyttes et kutteverktøy og kuttedannende middel (54, 56, 58, 60) som omfatter et hydraulisk kutteverktøy (48) forsynt med minst ett radialrettet fluidutløpsorgan for et abrasivt fluid, hvor det minst ene fluidutløpsorgan er hydraulisk forbundet med en fluidkilde for selektiv tilførsel av det abrasive fluid, og hvor nevnte fluidutløpsorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) gjennom og forbi rørstrengen (16) sin vegg, og innenfor lengdeseksjonen (LI), ved aktiverende utstrømning av det abrasive fluid i trinn (C); - at det hydrauliske kutteverktøy (48) også omfatter minst én forankringsanordning (50, 52) som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre det hydrauliske kutteverktøy (48) i rørstrengen (16) før trinn (C) iverksettes; og - at nevnte forankringsanordning (50, 52) deaktiveres og løsnes fra rørstrengen (16) etter trinn (C).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat det minst ene fluidutløpsorgan er innrettet periferisk bevegelig relativt til det hydrauliske kutteverktøy (48), hvorved nevnte fluidutløpsorgan kan beveges i periferisk retning under kuttingen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det, i trinn (A), benyttes et kutteverktøy og kuttedannende middel (54, 56, 58, 60) som omfatter et mekanisk kutteverktøy (48) forsynt med minst ett radialbevegelig kutteorgan, hvor det minst ene kutteorgan er forbundet med en drivkraftkilde for selektiv tilførsel av drivkraft til nevnte kutteorgan, og hvor nevnte kutteorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) gjennom og forbi rørstrengen (16) sin vegg, og innenfor lengdeseksjonen (LI), ved aktiverende tilførsel av drivkraft i trinn (C); - at det mekaniske kutteverktøy (48) også omfatter minst én forankringsanordning (50, 52) som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre det mekaniske kutteverktøy (48) i rørstrengen (16) før trinn (C) iverksettes; og - at nevnte forankringsanordning (50, 52) deaktiveres og løsnes fra rørstrengen (16) etter trinn (C).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat det minst ene kutteorgan også er innrettet periferisk bevegelig relativt til det mekaniske kutteverktøy (48), hvorved nevnte kutteorgan kan beveges i periferisk retning under kuttingen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det, i trinn (A), benyttes et kutteverktøy og kuttedannende middel (54, 56, 58, 60) som omfatter et kjemisk kutteverktøy (48) forsynt med minst ett radialrettet fluidutløpsorgan for et kjemisk etsende fluid, hvor det minst ene fluidutløpsorgan er hydraulisk forbundet med en fluidkilde for selektiv tilførsel av det kjemisk etsende fluid, og hvor nevnte fluidutløpsorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) gjennom og forbi rørstrengen (16) sin vegg, og innenfor lengdeseksjonen (LI), ved aktiverende utstrømning av det kjemisk etsende fluid i trinn (C); - at det kjemiske kutteverktøy (48) også omfatter minst én forankringsanordning (50, 52) som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre det kjemiske kutteverktøy (48) i rørstrengen (16) før trinn (C) iverksettes; og - at nevnte forankringsanordning (50, 52) deaktiveres og løsnes fra rørstrengen (16) etter trinn (C).

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat det minst ene fluidutløpsorgan også er innrettet periferisk bevegelig relativt til det kjemiske kutteverktøy (48), hvorved nevnte fluidutløpsorgan kan beveges i periferisk retning under kuttingen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8 eller 9,karakterisert vedat fluidutløpsorganet omfatter minst to separate kjemikalieutløp som er rettet mot et felles fokusområde i radial avstand fra fluidutløpsorganet, hvor hvert kjemikalieutløp er hydraulisk forbundet med en respektiv fluidkilde for selektiv tilførsel av et eget kjemisk fluid, idet de minst to kjemiske fluider ved sammenblanding danner nevnte kjemisk etsende fluid, og hvor nevnte fluidutløpsorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) gjennom og forbi rørstrengen (16) sin vegg, og innenfor lengdeseksjonen (LI), ved aktiverende utstrømning, i trinn (C), av nevnte kjemiske fluider fra sine respektive kjemikalieutløp og påfølgende sammenblanding av fluidene i nevnte fokusområde.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat det, i trinn (A), benyttes et kutteverktøy og kuttedannende middel (54, 56, 58, 60) som omfatter et plasmakutteverktøy (48) forsynt med minst ett radialrettet plasmautløpsorgan for ladet plasma, hvor det minst ene plasmautløpsorgan er operativt forbundet med en plasmagenerator og en assosiert drivkraftkilde for generering og selektiv tilførsel av plasma, og hvor nevnte plasmautløpsorgan er konfigurert for kutting av det minst ene periferisk forløpende hull (62, 64, 66, 68) gjennom og forbi rørstrengen (16) sin vegg, og innenfor lengdeseksjonen (LI), ved aktiverende utstrømning av plasmaet i trinn (C); - at plasmakutteverktøyet (48) også omfatter minst én forankringsanordning (50, 52) som er innrettet for selektiv aktivering, og som aktiveres mellom trinn (B) og trinn (C) for derved å forankre plasmakutteverktøyet (48) i rørstrengen (16) før trinn (C) iverksettes; og - at nevnte forankringsanordning (50, 52) deaktiveres og løsnes fra rørstrengen (16) etter trinn (C).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat plasmageneratoren er anordnet i eller på plasmakutteverktøyet (48).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11 eller 12,karakterisert vedat nevnte drivkraftkilde for plasmageneratoren er anordnet i eller på plasmakutteverktøyet (48).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 11 eller 12,karakterisert vedat nevnte drivkraftkilde for plasmageneratoren er anordnet i avstand fra plasmageneratoren.

15. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 11-14,karakterisert vedat det minst ene plasmautløpsorgan også er innrettet periferisk bevegelig relativt til plasmakutteverktøyet (48), hvorved nevnte plasmautløpsorgan kan beveges i periferisk retning under kuttingen.

16. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-15,karakterisert vedat det, i trinn (C), kuttes minst ett spiralformet hull i aksial retning langsetter rørstrengen (16), og innenfor lengdeseksjonen (LI), hvor det spiralformede hull samlet sett dekker, i det minste, rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets.

17. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-15,karakterisert vedat det, i trinn (C), kuttes minst to separate og periferisk forløpende huller (62, 64, 66, 68) i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen (LI), hvor hvert av de minst to periferiske huller (62, 64, 66, 68) dekker en egen omkretssektor (Sl, S2, S3, S4) av rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets, og hvor nevnte omkretssektorer (Sl, S2, S3, S4) samlet sett dekker, i det minste, rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17,karakterisert vedat det kuttes to separate og periferisk forløpende huller i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen (LI), hvor hvert av de to periferiske huller dekker en egen omkretssektor (Sl, S2) av rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets, og hvor de to omkretssektorer (Sl, S2) samlet sett dekker, i det minste, rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18,karakterisert vedat hvert av de to periferiske huller dekker en egen omkretssektor (Sl, S2) på minst 1/2 av rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17,karakterisert vedat det kuttes tre separate og periferisk forløpende huller i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen (LI), hvor hvert av de tre periferiske huller dekker en egen omkretssektor (Sl, S2, S3) av rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets, og hvor de tre omkretssektorer (Sl, S2, S3) samlet sett dekker, i det minste, rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20,karakterisert vedat hvert av de tre periferiske huller dekker en egen omkretssektor (Sl, S2, S3) på minst 1/3 av rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 17,karakterisert vedat det kuttes fire separate og periferisk forløpende huller (62, 64, 66, 68) i aksial avstand fra hverandre innenfor lengdeseksjonen (LI), hvor hvert av de fire periferiske huller (62, 64, 66, 68) dekker en egen omkretssektor (Sl, S2, S3, S4) av rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets, og hvor de fire omkretssektorer (Sl, S2, S3, S4) samlet sett dekker, i det minste, rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22,karakterisert vedat hvert av de fire periferiske huller (62, 64, 66, 68) dekker en egen omkretssektor (Sl, S2, S3, S4) på minst 1/4 av rørstrengen (16) sin helhetlige omkrets.

24. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 17-23,karakterisert vedat omkretssektorene overlapper hverandre i rørstrengen (16) sin omkretsretning.

25. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-24,karakterisert vedat fremgangsmåten, etter kutting innenfor lengdeseksjonen (LI), også omfatter å forflytte kutteverktøyet (48) til minst én ytterligere lengdeseksjon av brønnen (2), hvorpå kutteoperasjonen ifølge trinn (C) gjentas innenfor den minst ene ytterligere lengdeseksjon av brønnen (2).

26. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-25,karakterisert vedat fremgangsmåten også omfatter et påfølgende trinn (D) hvor rørstrengen (16), samt et ringrom (26) som befinner seg umiddelbart utenfor rørstrengen (16), og som omfatter den minst ene avkuttede linje (38, 40, 42, 44), fylles med et fluidisert pluggemateriale (86) innenfor, i det minste, lengdeseksjonen (LI) av brønnen (2).

27. Fremgangsmåte ifølge krav 26,karakterisert vedat det fluidiserte pluggemateriale omfatter en sementvelling (80) for tildannelse av en sementplugg (82).

28. Fremgangsmåte ifølge krav 26,karakterisert vedat det fluidiserte pluggemateriale omfatter en fluidisert løsmasse for tildannelse av en løsmasseplugg.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 26, 27 eller 28,karakterisertved at fremgangsmåten, i trinn (D), omfatter følgende undertrinn: (Dl) innenfor lengdeseksjonen (LI), å tildanne perforeringer (70) gjennom rørstrengen 16 sin vegg; (D2) å føre en gjennomstrømbar tilførselsstreng (74) ned i rørstrengen (16) inntil et nedre parti (72) av tilførselsstrengen (74) dekker lengdeseksjonen (LI), hvorved et indre ringrom (78) foreligger mellom tilførselsstrengen (74) og rørstrengen (16); og (D3) å pumpe det fluidiserte pluggemateriale (86) ned gjennom tilførselsstrengen (74) og opp i det indre ringrom (78) for der å strømme gjennom nevnte perforeringer (70) og videre ut i nevnte ringrom (26) beliggende utenfor rørstrengen (16).

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29,karakterisert vedat fremgangsmåten, etter undertrinn (D3), omfatter et undertrinn (D4) hvor tilførselsstrengen (74) trekkes ut av brønnen (2).

31. Fremgangsmåte ifølge krav 29,karakterisert vedat nevnte nedre parti av tilførselsstrengen (74) utgjøres av et sementeringsrør (72) som er løsbart tilkoplet den øvrige del av tilførselsstrengen (74); og - at fremgangsmåten også omfatter følgende: - i undertrinn (D2), å fastgjøre sementeringsrøret (72) til rørstrengen (16); - etter undertrinn (D3), å løsgjøre sementeringsrøret (72) fra den øvrige del av tilførselsstrengen (74); og - et undertrinn (D4) hvor tilførselsstrengen (74) trekkes ut av brønnen (2).