NO20120457A1

NO20120457A1 - Utfellbar redningsstige med bøyler

Info

Publication number: NO20120457A1
Application number: NO20120457A
Authority: NO
Inventors: Kjetil Andre Engvoldsen
Original assignee: Soerlandsstigen As
Priority date: 2012-04-19
Filing date: 2012-04-19
Publication date: 2013-10-21
Also published as: PL2925948T3; WO2013157959A1; DK2925948T3; NO337541B1; ES2645427T3; EP2925948A1; EP2925948B1; US20150090532A1

Abstract

En utfellbar redningsstige (100) en innfelt tilstand der trinnene (103) i det vesentlige er skjult i stenderprofiler (101,102) og en utfelt tilstand der trinnene (103) forløper vinkelrett ut fra en husvegg (200) mellom stenderprofilene (101,102) og stigen (100) strekker seg nedover fra et rømningspunkt til bakken. Stigen håret antall bøyler som består av en bøyleprofil (104) forbundet med stenderprofilene (101,102) gjennom sideprofiler (110,120). I den utfelte tilstanden er bøylene fordelt langs stigen mellom rømmingspunktet og bakken. I noen utførelsesformer er sideprofilene (110,120) leddet eller teleskopisk og bøyleprofilen beveges ut fra stigeplanet i et plan definert av bøyleprofilen (104) og sideprofilene (110, 120). I andre utførelsesformer svinges bøyleprofilene ut fra stigeplanet når stigen (100) felles ut. Bøylene kan befinne seg på toppen av stigen i den innfelte tilstanden og slippes ned når stigen felles ut. Utførelsesformene kan brukes hver for seg eller kombineres.

Description

BAKGRUNN

Teknisk felt

[0001] Den foreliggende oppfinnelsen gjelder en utfellbar redningsstige.

Kjent og beslektet teknikk

[0002] Brannstiger eller branntrapper monteres ofte utenpå hus som rømningsvei i tilfelle brann. Permanente stiger eller trapper ruver, og de kan forstyrre eller ødelegge utseendet på et bygg.

[0003] Det er derfor laget utfellbare redningsstiger som i innfelt tilstand fremstår som en bred aluminiumslist på en yttervegg. I denne tilstanden er trinnene skjult inne i stigen. Når man trekker ut en låsesplint folder stigen seg ut fra veggen, og kan brukes til rømming. Trekk fra denne stigen fremgår av ingressen til krav 1.

[0004] Et problem med kjente brannstiger av denne typen ovenfor er at de mangler bøyler eller annen sikring som hindrer at en bruker faller ut og bort fra stigen. Det ventes forskrifter som gjør slik fallsikring obligatorisk. I dag løses dette problemet med permanente brannstiger eller utvendige branntrapper med gjerder eller bøyler.

[0005] Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å frembringe en utfellbar stige som sikrer brukeren mot fall ut fra stigen og som bevarer fordelene ved kjent teknikk for utfellbare redningsstiger.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[0006] Dette løses ifølge oppfinnelsen med en utfellbar redningsstige med en første stenderprofil, en andre stenderprofil og flere langstrakte trinn som forløper mellom stenderprofilene og er roterbart festet i stenderprofilene gjennom rotasjonsakslinger som forløper vinkelrett på et stigeplan utspent av stenderprofilene og trinnene, hvor stigen har en innfelt tilstand der trinnene i det vesentlige er skjult i stenderprofilene og en utfelt tilstand der trinnene forløper vinkelrett ut fra en husvegg mellom stenderprofilene og stigen strekker seg nedover fra et rømningspunkt til bakken. Redningsstigen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved et antall stive, langstrakte bøyleprofiler som forløper parallelt med trinnene, hvor hver bøyleprofil er bevegelig bort fra stigeplanet, og i utfelt tilstand er forbundet med stenderprofilene gjennom minst én sideprofil mellom bøyleprofilens ene ende og den første stenderprofilen og minst én sideprofil mellom bøyleprofilens andre ende og den andre stenderprofilen.

[0007] Stigen får derved et antall bøyler som hver består av en bøyleprofil forbundet med stenderprofilene gjennom sideprofiler. I den innfelte tilstanden er bøylene helt eller delvis skjult av stenderprofilene. I den utfelte tilstanden er bøylene fordelt langs stigen mellom rømmingspunktet og bakken, slik at brukere ikke kan falle bort fra stigen.

[0008] I en første utførelsesform er sideprofilene leddet og bøyleprofilen forspent ut fra stigeplanet, slik at bøyleprofilen skyves ut fra stigeplanet når stigen svinges ut til sin utfelte tilstand.

[0009] I en andre utførelsesform er sideprofilene koblet sammen teleskopisk og bøyle-profilen forspent ut fra stigeplanet.

[0010] I en tredje utførelsesform kan bøyleprofilene vippes ut fra stigeplanet om vippeakslinger forbundet med stenderprofilene.

[0011] I en fjerde utførelsesform kan bøyleprofilene anbringes på toppen av stigen når den er i sin innfelte tilstand, og gli langs føringer i stenderprofilene når stigen svinges til sin utfelte posisjon, hvor de er fordelt mellom rømmingspunktet og bakken.

[0012] De nevnte utførelsesformene kan kombineres fritt med hverandre.

[0013] I alle de nevnte utførelsesformene har stigen i sin utspente tilstand et antall rammer fordelt langs lengden mellom rømningspunktet og bakken, der hver ramme dannes av en bøyleprofil og dens to forbindelser mot stenderprofilene. Videre dannes rammene automatisk når en utløsermekanisme utløses, f eks ved at en låsesplint som holder stenderprofilene sammen i den innfelte tilstanden fjernes. Den foreliggende oppfinnelsen gir altså ekstra sikring i form av en rekke rammer eller bøyler rundt en bruker som klatrer fra rømningspunktet til bakken uten at det kreves ekstra håndgrep for å oppnå dette.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0014] Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor

Fig. la viser en første utførelsesform av redningsstigen i delvis utfelt tilstand sett normalt på

stigeplanet,

Fig. lb viser stigen på figur la sett ovenfra,

Fig 2a viser stigen på figur la i utfelt tilstand sett normalt på stigeplanet,

Fig. 2b viser stigen på figur la i utfelt tilstand sett ovenfra,

Figur 3 illustrerer en andre utførelsesform av en sideprofil,

Figur 4 illustrerer en tredje utførelsesform, og

Figur 5 illustrerer en fjerde utførelsesform.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0015] Figurene er skjematiske prinsippskisser og ikke nødvendigvis i skala.

[0016] I denne beskrivelsen og i patentkravene brukes betegnelsene "rotasjonsaksling" om akslinger med rotasjonsakser vinkelrett på stigeplanet, "dreieaksling" om akslinger hvor rotasjonsaksen er vertikal når stigen er i sin utfelte stilling og "vippeaksling" om akslinger hvor rotasjonsaksen er horisontal når stigen er i sin utfelte stilling. Akslingene kan være av samme eller forskjellig type, og forskjellige betegnelser er kun valgt her for å skille akslingenes ulike funksjoner fra hverandre.

[0017] I alle utførelsesformene nedenfor er det underforstått at stigen 100 har en utfelt tilstand hvor stigen strekker seg fra et rømningspunkt til bakken, og et antall bøyler er fordelt langs stigen mellom rømmingspunktet og bakken slik at brukere ikke kan falle bort fra stigen. I en innfelt tilstand er trinn 103 og bøyler helt eller delvis skjult, vanligvis i stenderprofiler 101 og 102. Hver bøyle består av to sideprofiler 110, 120 som i utfelt tilstand strekker seg horisontalt fra de to stenderprofilene 101,102 som trinnene 103 er festet i til hver sin ende av en bøyleprofil 104.

[0018] Fig. la viser en første utførelsesform av en redningsstige 100 i delvis utfelt tilstand sett normalt på stigeplanet utspent av en første stenderprofil 101, en andre stenderprofil 102 og et antall trinn 103. Den første vertikale stenderprofilen 101 er festet til en yttervegg 200 og vises delvis gjennomskåret. Bolten 201 representerer alle kjente festemidler. Avstandsstykker for å bygge stigen forbi utspring og tilsvarende er velkjent for en fagmann, og vises ikke på figurene. Det forutsettes her at stigen 100 er plassert slik at en utløsermekanisme, for eksempel en låsesplint som holder stigen i en innfelt tilstand, er tilgjengelig fra et rømmingspunkt, for eksempel et vindu eller en balkong, og at stigen enkelt kan felles ut til en utfelt stilling hvor den forløper fra rømningspunktet til bakken. Stoppere hindrer stigen fra å svinge forbi en bruksstilling der stigetrinnene står vinkelrett på stenderne. Disse og andre trekk som er velkjent for fagmannen er utelatt fra figurene av hensyn til klarhet.

[0019] For at stigen skal kunne svinges fra sin innfelte tilstand (ikke vist) til sin utfelte tilstand (Fig. 2), er hvert stigetrinn 103 roterbart festet i stenderprofilene 101, 102 gjennom rotasjonsakslinger 105 som forløper vinkelrett på stigeplanet. I en typisk installasjon står stigen vinkelrett på husveggen når den er i bruksposisjon. Rotasjonsaksene 105 i hver ende av stigetrinnene er i dette tilfellet horisontale, og forløper parallelt med husveggen.

[0020] I utførelsesformen på figurene 1 og 2 forløper et antall stive, langstrakte bøyleprofiler 104 parallelt med trinnene 103. Kun én bøyleprofil vises i figurene 1 og 2. Hvis bøyleprofilene 104 skal festes i stenderprofilene 101, 102, må de kunne rotere om rotasjonsakser på samme måte som trinnene 103.1 den viste utførelsesformen er bøyleprofilen 104 vist forskjøvet fra trinnene 103 (Fig. la, 2a), og har derfor egne rotasjonsakser 106 (Fig. 2b) som er parallelle med trinnenes rotasjonsakser 105.1 en alternativ utførelse kan en bøyleprofil 104 festes i et trinn 103, og har da felles rotasjonsakser 105 med trinnet 103.

[0021] Hver bøyleprofil 104 er bevegelig bort fra stigeplanet fra en innfelt tilstand, hvor den for eksempel kan være skjult inne i stenderprofilene, til en utfelt tilstand, hvor den sammen med sideprofiler 110,120 danner en bøyle. Bøyleprofilen 104 kan i noen utførelsesformer være forspent ut fra stigeplanet, for eksempel med en fjær, slik at bøyleprofilen presses ut fra stigeplanet av en fjærkraft. I andre utførelsesformer beskrevet nedenfor, kan bøylene falle på plass i utspent tilstand ved at en gravitasjonskraft virker på dem. Stoppere som hindrer bøylen i å slå seg ut før stigen felles ut er velkjent for fagmannen, og er verken vist i figurene eller beskrevet nærmere her.

[0022] I den første utførelsesformen vist i figurene 1 og 2 er sideprofilene 110, 120 laget som ledd som er symmetriske om symmetriplanet 115 (Fig. 2b). Det første leddet 110 består av en indre langstrakt sidebjelke 111 som ved en indre ende er dreibart festet ved den første stenderprofilen 101 gjennom en første dreieaksling 116. Dreieakslingen 116 står vinkelrett på rotasjonsaksene 105, 106, og forløper inn i papirplanet på figur 2b. Sidebjelken 111 er i motsatt, dvs en ytre ende, dreibart festet til en ytre langstrakt sidebjelke 112 gjennom en andre dreieaksling 117 som er parallell med den første dreieakslingen 116. Den ytre sideprofilen 112 forløper fra den andre dreieakslingen 117 til en første ende av bøyleprofilen 104, hvor den er festet gjennom en tredje dreieaksling 118. Det andre leddet 120 har tilsvarende indre

(121) og ytre (122) sideprofiler som forløper mellom den andre stenderprofilen 102 og bøyleprofilens andre ende, og som er koblet sammen med første, andre og tredje dreieakslinger 126, 127 og 128. Alle dreieakslingene 116-118, 126-128 har akser som forløper parallelt med stigeplanet og vinkelrett på rotasjonsaksene 105, 106 og som er hovedsakelig vertikale når stigen 100 er i sin utfelte tilstand (Fig 2b).

[0023] Et beslag 136 med to akser normalt på hverandre, f eks aksene gjennom rotasjonsakslingen 106 og den første dreieakslingen 116 vist i figur 2b, kan lages av et vinkeljern med hull for de respektive akslingene. Dette og lignende koblinger er velkjent for fagmannen, og beskrives ikke nærmere i det følgende.

[0024] Det skal forstås at "sidebj eikene" 111, 112, 121, 122 i denne og andre utførelses-former kan lages i en hvilken som helst egnet form og dimensjon, f eks som en rund stang, et flatt beslag eller en ekstrudert profil med et egnet tverrsnitt. Videre kan forspenningen eksempelvis frembringes av en bøylefjær anbrakt ved dreieaksen 117 som søker å presse sidebjelkene til stillingen vist i Fig. 2b.

[0025] Det fremgår av Fig. 2b at avstanden mellom de andre dreieaksene 117 og 127 er mindre enn avstanden mellom de første 116, 126 dreieaksene og mindre enn avstanden mellom de tredje 118, 128 dreieaksene. Dette gir en knekk innover mot symmetriplanet 115, slik at leddene 110, 120 folder seg i ønsket retning når stigen slås sammen til innfelt tilstand.

[0026] Når sideprofilene er leddet som i figurene 1 og 2, kan det lages en føring som folder sammen minst ett av leddene 110, 120 når stenderprofilen 102 heves. En slik føring kan ha en flate som ligger an mot den ene 111 og/eller andre 121 indre sideprofilen på sidene som vender bort fra symmetriplanet 115, og tvinge sideprofilene sammen når stenderprofilen 102 løftes fra stillingen vist i figur 2a. Sett i retning mot stigeplanet må denne flaten eller føringen skrå opp og inn mot symmetriplanet 115. Tilsvarende føringer kan konstrueres for andre utførelsesformer beskrevet her, slik at stigen kan beveges fra utfelt til innfelt tilstand. Føringene kan også omfatte snorer eller vaiere.

[0027] Figur 3 viser en alternativ utførelsesform av sideprofilen 110 hvor sidebjeiken 112 er glidbart anbrakt i sidebj eiken 111 i en teleskopkobling. Det forstås at flere elementer enn bjelkene 111 og 112 kan setets sammen med tilsvarende teleskopkoblinger og at elementene kan forspennes, for eksempel med en eller flere fjærer. En første dreieakse 116 er tegnet inn for å vise at denne utførelsesformen kan kombineres med den første utførelsesformen vist i figurene 1 og 2. Kobling mot stenderprofilene gjennom rotasjonsakslinger 105 eller 106 og andre trekk beskrevet ovenfor gjelder med nødvendige tilpasninger også utførelsesformen på figur 3. Det er også klart at sideprofilen 120 kan lages på samme måte som den viste sideprofilen 110.

[0028] Figur 4 viser en utførelsesform hvor en sideprofil 120 er roterbart koblet til en stenderprofil 102 gjennom en vippeakse 301 ved sin ene ende, og til bøyleprofilen 104 ved sin andre ende. I denne utførelsesformen beveges bøyleprofilen ut fra stigeplanet til utfelt tilstand ved at bøyleprofilen 104 og sideprofilen 104 roterer om vippeaksen 301. Bevegelsen er illustrert ved den buede pilen i figur 4. Gravitasjonskraften som trekker bøyleprofilen 104 til utfelt tilstand er illustrert med pil Fg. Profilene 102, 104 og 120 er som på de foregående figurene, og vippeaksen 301 står vinkelrett på rotasjonsaksene og dreieaksene når stigen 100 er utfelt. I utfelt tilstand er altså vippeaksen 301 horisontal og parallell med stigeplanet, mens dreieaksene 116, 117 osv er vertikale og parallelle med stigeplanet. Rotasjonsaksene 105, 106 er alltid horisontale og vinkelrett på stigeplanet, også når stigen er utfelt.

[0029] Figur 5 illustrerer en redningsstige hvor stenderprofilene 101, 102 har langsgående føringer og sideprofilene 110, 120 er glidbart innfestet i føringene, hvorved bøyleprofilene med sine respektive sideprofiler kan anbringes på toppen av stigen når stigen er i sin innfelte tilstand og glir nedover stigen når stigen svinges til sin utfelte tilstand eller når stigen er felt ut. I figur 5 vises kun et snitt gjennom en hul stenderprofil 101, hvor sideprofiler 110 glir nedover mens de i det vesentlige holdes fast i horisontalretningen av glideelementer, her illustrert ved kuler 501, 502 og 503. Stoppere 151,152 illustrerer skjematisk at et lite glideelement kan passere en mindre åpning enn et stort glideelement. Den største kulen 501 stoppes av stopperen 151, mens kulene 502 og 503, som har mindre diameter, passerer. Den nest største kulen 502 stoppes av stopperen 152, mens kulen 503, som har mindre diameter, stoppes lenger nede. Bøyler innfestet på denne måten kan slippes fra toppen når stigen 100 felles ut og stanse på forhåndsbestemte steder. I utfelt tilstand får dermed stigen et antall bøyler mellom rømmingspunktet og bakken som hindrer brukeren fra å falle ut fra stigen.

[0030] I figur 5 illustreres også at utførelsesformene beskrevet ovenfor kan kombineres. Pilene i forlengelsen av sideprofilene 110 er ment å illustrere at bøyleprofilen 104 kan være forspent og beveges bort fra stigeplanet som beskrevet i forbindelse med figurene 1-3. De ulike vinklene mellom sideprofilene 110 og stigeplanet, her representert ved stenderprofilen 101, er ment å illustrere utførelsesformen beskrevet med henvisning til figur 4. Disse utførelsesformene og utførelsesformen der bøylene slippes fra toppen av stigen når den felles ut kan altså brukes hver for seg eller kombinert med hverandre.

Claims

1. Utfellbar redningsstige (100) med en første stenderprofil (101), en andre stenderprofil (102) og flere langstrakte trinn (103) som forløper mellom stenderprofilene (101, 102) og er roterbart festet i stenderprofilene (101, 102) gjennom rotasjonsakslinger (105) som forløper vinkelrett på et stigeplan utspent av stenderprofilene (101, 102)og trinnene (103), hvor stigen (100) har en innfelt tilstand der trinnene (103) i det vesentlige er skjult i stenderprofilene og en utfelt tilstand der trinnene (103) forløper vinkelrett ut fra en husvegg (200) mellom stenderprofilene (101, 102) og stigen (100) strekker seg nedover fra et rømningspunkt til bakken,karakterisert ved et antall stive, langstrakte bøyleprofiler (104) som forløper parallelt med trinnene (103) , hvor hver bøyleprofil (104) er bevegelig bort fra stigeplanet, og i utfelt tilstand er forbundet med stenderprofilene (101, 102) gjennom minst én sideprofil (110; 111,112) mellom bøyleprofilens ene ende og den første stenderprofilen (101) og minst én sideprofil (120; 121, 122) mellom bøyleprofilens andre ende og den andre stenderprofilen (102).

2. Redningsstige ifølge krav 1, hvor bøyleprofilen (104) er forspent ut fra stigeplanet.

3. Redningsstige ifølge krav 1 eller 2, hvor sideprofilene er festet til stenderprofilene (101, 102) gjennom et trinn (103) og trinnets rotasjonsakser (105).

4. Redningsstige ifølge krav 1 eller 2, hvor hver sideprofil (110, 120) er forbundet med sin respektive stenderprofil (101, 102) gjennom en rotasjonsaksling (106) som forløper parallelt med trinnenes rotasjonsakslinger (105) vinkelrett på stigeplanet.

5. Redningsstige ifølge et av kravene 2-4, hvor hver sideprofil (110, 120) omfatter en indre langstrakt sidebjelke (111,121) som ved en indre ende er dreibart festet ved sin respektive stenderprofil (101, 102) gjennom en første dreieaksling (116,126) og ved en ytre ende er dreibart festet til en ytre langstrakt sidebjelke (112, 122) gjennom en andre dreieaksling (117, 127), hvor den ytre sidebjelken (112, 122) forløper fra den andre dreieakslingen til en ende av bøyleprofilen (104) hvor den er festet gjennom en tredje dreieaksling (118, 128) som forløper parallelt med de første og andre dreieakslingene (116,117,126,127) parallelt med stigeplanet og vinkelrett på rotasjonsaksene (105, 106).

6. Redningsstige ifølge krav 5, hvor avstanden mellom de andre dreieaksene (117,127) er mindre enn avstanden mellom de første (116, 126) dreieaksene og mindre enn avstanden mellom de tredje (118, 128) dreieaksene.

7. Redningsstige ifølge et av kravene 5 eller 6, videre omfattende en føring som, sett mot stigeplanet skrår opp og inn mot et symmetriplan (115) mellom sideprofilene (110, 120), og som ligger an mot en sideflate på minst én av de indre sidebj eikene (111, 121) som vender bort fra symmetriplanet (115), hvorved den indre sidebj eiken (111, 121) dreies om den første dreieaksen (116, 126) inn mot stigeplanet når den andre stenderprofilen svinges opp fra den utfelte stillingen til den innfelte stillingen.

8. Redningsstige ifølge et av kravene 1 -4, hvor sideprofilene omfatter teleskopisk koblede sideprofiler.

9. Redningsstige ifølge et av de foregående krav, hvor minst én sideprofil (110, 120) er roterbart opplagret i stenderprofilen (101, 102) gjennom en vippeaksling (301) som har en horisontal rotasjonsakse parallell med stigeplanet når stigen er i utfelt tilstand.

10. Redningsstige ifølge et av de foregående krav, hvor stenderprofilene (101,102) har langsgående føringer med stoppere (151, 152) og sideprofilene er glidbart innfestet i føringene, hvorved bøyleprofilene (104) med sine respektive sideprofiler (110, 120) befinner seg på toppen av stigen (100) i den innfelte tilstanden, og er fordelt langs stigen (100) mellom rømmingspunktet og bakken i den utfelte tilstanden.