NO20111259A1 - Anordning ved justerbar stol - Google Patents

Abstract

Anordning ved justerbar stol (1), hvor stolen (1) er justerbar mellom i det minste en første stilling (A) og en andre stilling (B), og hvor stolen (1) omfatter: - en ramme (3) anbragt på et underlag (2); - en ryggstøtte (11) dreibart koblet til rammen (3) i et første dreiepunkt (31); - en fotstøtte (13) dreibart koblet til rammen (3) i et andre dreiepunkt (33); og - et sete (15) koblet til ryggstøtten (11) og til fotstøtten (13), hvor setet (15) er forskyvbart relativt til rammen (3) mellom i det minste en første seteposisjon og en andre seteposisjon korresponderende til henholdsvis stolens (1) første stilling (A) og andre stilling (B), og hvor ryggstøtten (11) og fotstøtten (13), når setet (15) forskyves mellom nevnte første og andre seteposisjon, justeres mellom en korresponderende første og andre henholdsvis ryggstøtte- og fotstøtte st i 11 i n g, kjennetegnet ved at stolen (1) videre omfatter minst én motstandsinnretning (41, 43, 45, 45') innrettet til å motvirke justeringen av stolen (1) fra i det minste én av nevnte første stilling (A) og andre stilling (B).

Description

ANORDNING VED JUSTERBAR STOL

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved en justerbar stol. Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen en stol som kan justeres mellom i det minste en første, oppreist stilling og en andre, tilbakelent stilling ved at en ryggstøtte og en fotstøtte er dreibart koblet til en ramme, mens et stolsete er opphengt i ryggstøtten og i fotstøtten. Den justerbare stolen omfatter videre minst én motstandsinnretning innrettet til å motvirke justering av stolen fra minst én av nevnte første og andre stilling

Den herværende oppfinnelse relaterer seg til en anordning ved stoler tiltenkt brukt i, for eksempel, kino-, konsert-, teater- og auditoriesaler, på dekk i skip, om bord i fly eller liknende. Stolene kan også blant annet benyttes som hagestoler, barnestoler, rullestoler, kontorstoler eller som komfortstoler. Anordningen vil også kunne benyttes i barnevogner og sykesenger. Nevnte stoler kan være fastmonterte til et underlag, eller de kan være frittstående, enten direkte eller på hjul, på underlaget. En justerbar stol i henhold til oppfinnelsen vil være komfortabel i bruk samtidig som den ivaretar et eventuelt krav om fri rømningsvei i tilfellet en nødsituasjon, for eksempel når den står fastmontert i en stolrekke sammen med andre stoler i henhold til oppfinnelsen i et av ovenfor nevnte bruksrom. I det etterfølgende vil oppfinnelsen bli eksemplifisert med en stol tiltenkt brukt i en kinosal eller liknende, selv om oppfinnelsen ikke begrenses dertil.

Justerbare stoler som imiterer menneskekroppens funksjonalitet i form av plassering av dreibare ledd for å øke en brukers komfort er kjent. Det er også kjent selvbalanserende stoler som er dreibare om stolens massesenter, slik at en bruker opplever en tilnærmet vektløs tilstand i stolen.

En selvbalanserende stol er beskrevet i patentskrift WO 92/03950. Stolen står på eller er festet til et underlag ved hjelp av en base. En ryggstøtte og en fotstøtte er roterbart koblet til et armlene, mens selve seteseksjonen ikke er festet til armlenet, men opphengt i ryggstøtten og fotstøtten. Setet, ryggstøtten, fotstøtten og armlenet er koblet sammen i fire dreiepunkter som til sammen utspenner et parallellogram. Hele parallel- logrammet er videre dreibart koblet til basen i et femte dreiepunkt på armlenet. I form av sin konstruksjon balanserer stolens massesenter om dreiepunktene. Samtidig gjør stolens menneskekropp-liknende funksjonalitet at brukerens massesenter ikke forflyt-tes relativt til stolens massesenter når brukeren sitter eller ligger i stolen. En annen "nullgravitasjonsstol" beskrives i patentskrift US 7311359.

Det er også kjent å utstyre en stol med én eller flere fjærinnretninger for å motvirke eller behjelpe rotasjon om ett eller flere dreiepunkt. Videre er det kjent stoler som er forsynt med én eller flere fjærinnretninger innrettet til å kunne trekke inn en fotstøtte og eller rette opp en ryggstøtte når brukeren forlater stolen.

Bruksmønterpublikasjon DE 202007008981 beskriver en lenestol hvor en ramme er anbragt på et underlag. Til rammen er det festet en ryggstøtte, en fotstøtte og en armlenedel. Ryggstøtten og fotstøtten er dreibart festet til rammen og til hverandre. Videre er ryggstøtten koblet til rammen med en fjær av mekanisk eller pneumatisk type, hvor fjæren er innrettet til å kunne rette opp ryggstøtten og trekke inn fotstøt-ten når brukeren forlater stolen.

Felles for de kjente løsninger, hvorav noen er nevnt i det foregående, er at de har én eller flere av ulempene som nevnes i det følgende.

Selvbalanserende stoler, som ikke er forsynt med én eller flere innretninger som gir motstand mot justering av stolen, kan være vanskelige å kontrollere i bruk. Siden stolen balanserer om et massesenter, kan små, ofte utilsiktede, bevegelser og stillings-endringer fra brukeren føre til store utslag i stolens stilling. Slike stoler har videre ofte til hensikt å bringe føttene i en høyere posisjon enn hodet, noe som ikke vil være hensiktsmessig i en kinosal eller liknende der man ønsker fri sikt fremover. Lenestoler som også omfatter fotstøtte (og leggstøtte) blir som oftest ikke brukt i kinosaler eller liknende av sikkerhetsmessige årsaker. I en nødsituasjon vil rygg- og fotstøtter i en utslått stilling kunne være et hinder for frie rømningsveier. Av den grunn vil en lenestol i henhold til kjent teknikk måtte oppta svært stor plass i en kinosal eller liknende for å tilfredsstille kravet til sikkerhet, og dermed ikke være hensiktsmessig av økono-miske årsaker. Kjente løsninger med selvopprettende rygg- og fotstøtter krever ofte manuell aktivering av en hendel, en knapp eller liknende for å legge ned eller rette opp stolen. Justeringen krever gjerne elektrisk eller pneumatisk krafttilførsel for drift av en aktuator eller liknende, noe som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet, da det i et nødstilfelle ikke vil være tilstrekkelig å basere oppretting av stolen på nevnte aktive-ringsmekanismer. I en kinosal er det også viktig, av estetiske årsaker, at alle stoler står i én og samme stilling når publikum kommer inn i salen før en forestilling starter. Kjent teknikk fremlegger således ikke tilfredsstillende løsninger for kinostoler med fotstøtte som fungerer uten tilført elektrisk eller pneumatisk kraft og som tilfredsstiller krav til sikker funksjon og estetikk. Det er heller ikke kjent motstandsinnretninger innrettet til å holde en stol i minst én av sine ytterstillinger inntil det tilveiebringes en kraft som er stor nok til å justere stolen ut av én av nevnte ytterstillinger. Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Med fotstøtte menes i det følgende en anordning innrettet til å kunne avlaste føtter og eller legger.

Med koblet til menes i det følgende festet direkte til eller festet til ved hjelp av ett eller flere koblingselement slik som for eksempel et hengsel, et beslag, en brakett eller liknende. Nevnte koblingselement kan være stive eller elastiske.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen en anordning ved en justerbar stol, hvor stolen er justerbar mellom i det minste en første stilling og en andre stilling, og hvor stolen omfatter: - en ramme anbragt på et underlag; - en ryggstøtte dreibart koblet til rammen i et første dreiepunkt;

- en fotstøtte dreibart koblet til rammen i et andre dreiepunkt; og

- et sete koblet til ryggstøtten og til fotstøtten, hvor setet er forskyvbart relativt til rammen mellom i det minste en første seteposisjon og en andre seteposisjon korresponderende til henholdsvis stolens første og andre stilling, og hvor ryggstøtten og fot-støtten, når setet forskyves mellom nevnte første og andre seteposisjon, justeres mellom en korresponderende første og andre henholdsvis ryggstøtte- og fotstøttestilling, kjennetegnet ved at stolen videre omfatter minst én motstandsinnretning innrettet til å motvirke justeringen av stolen fra i det minste én av nevnte første stilling og andre stilling.

Stolens første stilling kan være en oppreist stilling der ryggstøtten står oppreist og fotstøtten er slått inn. Stolens andre stilling kan være en bakoverlent stilling der rygg-støtten er lent bakover og fotstøtten er utslått. Mellom de to nevnte første og andre stilling kan stolen fortrinnsvis være trinnløst justerbar ved hjelp av vektfordeling. Stolens ramme kan innbefatte eller være koblet til et armlene. I et tilfelle der stolen er tiltenkt brukt i en sammenhengende stolrad sammen med andre stoler i henhold til oppfinnelsen kan rammen omfatte mellomvanger, som er felles for to stoler på stolraden, og endevanger på hver ende på stolraden.

I en foretrukket utførelsesform kan dreiepunktene være faste. Det innebærer at dreiepunktene ikke er forskyvbare med eller i forhold til rammen. Dreiekoblinger er mer mekanisk robuste i bruk enn koblinger som innbefatter lineære bevegelser, og stolens konstruksjon blir således mer robust. Dette vil være en stor fordel for stoler tiltenkt massebruk, som for eksempel i en kinosal, da det vil kunne øke stolens levealder be-traktelig.

Det kan være en fordel om motstandsinnretningen omfatter minst én av delene mot-standselementog holdemekanisme. Motstandselementet kan foreksempel være ulike typer fjærer av mekanisk eller pneumatisk type som tilveiebringer motstand mot justeringen gjennom hele eller deler av justeringen mellom stolens første og andre stilling. I enkelte utførelser kan et motstandselement også, i tillegg til å tilveiebringe motstand, tilveiebringe en skyvekraft som virker i justeringsretningen i et parti av justeringsområdet. Holdemekanismen kan være en innretning som tilveiebringer en holdekraft som motvirker justering av stolen, hvor holdekraften i det vesentlige virker når stolen står i den første og eller andre stilling.

I en første utførelsesform kan den minst ene motstandsinnretning omfatte et motstandselement som er en trykkfjær. Trykkfjæren kan for eksempel være av mekanisk eller pneumatisk type. En trykkfjær vil kunne benyttes til å presse mot i det minste et parti av stolen, slik at stolen presses inn mot i det minste én av første og andre stilling. Fjæren arbeider således mot en kraft som forsøker å justere stolen bort fra første og eller andre stilling, i det minste nå stolen står i det vesentlige nær den første og eller den andre stilling. Dette vil være spesielt hensiktsmessig for en stol som beveger seg om et massesenter, der små bevegelser fra en bruker vil kunne gi store, ofte uønskede, utslag i stolens stilling.

I en foretrukket utførelsesform kan trykkfjæren være koblet mellom setet og rammen, fortrinnsvis på en slik måte at trykkfjæren er dreibar om innfestningspunktet på rammen. Tykkfjæren vil på den måten kunne skyve setet mot den første seteposisjon når setet er i det vesentlige nær den første seteposisjon, og mot den andre seteposisjon når setet er i det vesentlig nær den andre seteposisjon. Dette vil ha den fordel at én og samme fjær vil kunne brukes til å skyve setet både mot den første og den andre seteposisjon, slik at én og samme trykkfjær også motvirker justering av stolen både fra den første stilling og fra den andre stilling. Trykkfjæren vil også ha den fordel at ingen utløsermekanisme, slik som for eksempel en hendel, en knapp eller liknende, er nødvendig for å justere stolen fra en stilling til en annen. Dette vil være gunstig både med tanke på brukervennlighet, redusert mekanisk kompleksitet, økt robusthet og forbedret estetikk. Ved å skyve fra i et armlene eller liknende, slik at setet forskyves forover og eller ved å legge tyngde mot ryggstøtten, vil stolen kunne justeres fra den første stilling til den andre stilling. Ved å dra i samme armlene eller liknende og eller ved å legge kroppstyngden forover, vil stolen kunne justeres fra den andre stilling til den første stilling.

I en annen utførelsesform kan den minst ene motstandsinnretning omfatte en holdemekanisme innrettet til å holde stolen i minst én av første og andre stilling med en forhåndsbestemt kraft, slik at en frigjøringskraft som er større enn nevnte holdekraft må tilveiebringes for å justere stolen bort fra første og eller andre stilling. Dette vil også kunne være viktig av estetiske årsaker dersom stolen benyttes i en kinosal eller liknende, da det er viktig at alle stoler står i samme stilling i det publikum kommer inn i salen. Holdemekanismen vil også være fordelaktig, som nevnt ovenfor, da små bevegelser fra en bruker ikke vil føre til utilsiktede justeringer av stolens stilling, både fra en første, for eksempel oppreist, stilling og fra en andre, for eksempel tilbakelent, stilling. Holdemekanismen kan benyttes i stedet for eller i tillegg til nevnte motstandselement.

Det kan være fordelaktig om holdemekanismen tilveiebringer en større holdekraft i stolens første stilling enn i stolens andre stilling. Dette vil kunne ha den fordel at en mindre kraft, for eksempel en kraft som bare er litt større enn kraften fra fotstøttens tyngde, kreves for å rette opp stolen, mens en noe større kraft kreves for å justere stolen bort fra oppreist stilling. Holdemekanismen kan, i en alternativ utførelsesform, i én eller begge av stolens første og andre stilling være frigjørbar ved hjelp av en utlø-sermekanisme. Utløsermekanismen, som kan være av for så vidt kjent type, kan for eksempel være aktiverbar ved hjelp en knapp, en hendel eller liknende. En utløser-mekanisme vil kunne være spesielt hensiktsmessig ved bruk av en stol i henhold til oppfinnelsen i et bruksrom eller på et sted der tidligere nevnte sikkerhetskrav ikke er gjeldende.

I én utførelsesform kan ryggstøtten være roterbart koblet til rammen i et første dreiepunkt, og fotstøtten kan være roterbart koblet til rammen i et andre dreiepunkt, hvor det andre dreiepunkt er plassert i en avstand fra det første dreiepunkt på rammen. Videre kan setet være koblet til ryggstøtten i et første forskyvningspunkt og til fotstøt-ten i et andre forskyvningspunkt, hvor det andre forskyvningspunkt er plassert i en i avstand fra det første forskyvningspunkt på setet. Dette vil ha den fordel at setet kan "flyte" fritt uten å være festet til rammen og at ryggstøtte og fotstøtte dreier ved forskyvning av setet. Ryggstøtten og eller fotstøtten kan, men behøver ikke, være ikke-dreibart koblet til setet i sine respektive forskyvningspunkter. I en alternativ utførel-sesform kan setet være koblet til en skinne som føres gjennom et sett av hjul, rullebolter eller liknende på rammen for forskyvning av setet. Setet vil således ikke flyte fritt, men føres lineært ved hjelp av skinnen og hjulene. Alternativt kan nevnte hjul, rullebolter eller liknende være koblet til setet, mens skinnen er koblet til rammen.

I en foretrukket utførelsesform kan avstanden mellom det første dreiepunkt og det første forskyvningspunkt være større enn avstanden mellom det andre dreiepunkt og det andre forskyvningspunkt. Dette vil ha den effekt at fotstøtten, som er koblet til rammen i det andre dreiepunkt og til setet i det andre forskyvningspunkt, ved forskyvning av setet, dreies en større vinkel om det andre dreiepunkt enn ryggstøtten dreies, i motsatt vinkelretning, om det første dreiepunkt. Dette vil være viktig med hensyn til en brukers komfort da en mer avslappende og hensiktsmessig stilling vil kunne inntas i en tilbakelent stolstilling.

I én utførelsesform kan den minst ene motstandsinnretning omfatte et elastisk motstandselement innrettet til å kunne trekke ryggstøtten og fotstøtten inn mot henholdsvis første ryggstøtte- og fotstøttestilling. Det elastiske motstandselement vil således virke mot justeringen av stolen fra den første til den andre stilling, mens det elastiske motstandselement virker med justeringen av stolen fra den andre til den første stilling. Dette vil kunne være viktig med tanke på brukerkomfort, da en bruker kan hjel-pes opp mot oppreist stilling etter en forestilling eller liknende. Det vil også kunne være viktig av sikkerhetsmessige årsaker da stolen automatisk rettes opp når en person forlater den. Det elastiske motstandselement kan for eksempel være en fjær av mekanisk eller pneumatisk type.

I en fortrukket utførelsesform kan det elastiske motstandselement være koblet mellom ryggstøtten og setet. I alternative utførelsesformer kan det elastiske motstandselement være koblet mellom minst to av delene ryggstøtte, sete, ramme, fotstøtte, armlene og underlag. Dimensjonering av motståndselementet gjøres på grunnlag av vekten på de enkelte, bevegelige stolkomponentene.

I det etterfølgende beskrives et ikke-begrensende eksempel på en foretrukket utførel-sesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor:

Fig. 1 viser sett fra siden en skisse av en justerbar stol i henhold til oppfinnelsen i en første stilling; Fig. 2 viser sett fra siden en skisse av samme stol som i fig. 1 i en andre stilling; Fig. 3 viser sett i perspektiv en forenklet skisse av samme stol som i fig. 1 i den første stillingen; Fig. 4 viser sett fra siden en skisse av en justerbar stol, hvor stolen er vist i bå-de den første og den andre stillingen, og hvor rygg- og fotstøttens rota-sjonsradier om sine respektive dreiepunkter er indikert; Fig. 5 viser sett fra siden en skisse av en justerbar stol i henhold til oppfinnelsen i den første stillingen; Fig.6 viser sett fra siden en skisse av samme stol som i fig. 5 i den andre stillingen; Fig.7 viser sett fra siden en skisse av en stol i henhold til oppfinnelsen i den første stillingen; Fig. 8 viser et forstørret utsnitt av et parti av stolen fra figur 7; Fig. 9 viser sett fra siden en skisse av samme stol som i fig. 7 i den andre stillingen; Fig. 10 viser et forstørret utsnitt av et parti av stolen fra figur 9; Fig. 11 viser en stol i henhold til oppfinnelsen i den første stillingen; Fig. 12 viser i perspektiv og i mindre målestokk en stolrad satt sammen av stoler i henhold til oppfinnelsen; Fig. 13 viser sett fra siden en forenklet skisse av en justerbar stol i henhold til oppfinnelsen i den første stillingen, hvor en person sitter i stolen; Fig. 14 viser sett fra siden en forenklet skisse av samme stol som i figur 13 i den andre stillingen, hvor en person ligger i stolen; Fig. 15 viser sett fra siden en forenklet skisse av en justerbar stol i henhold til oppfinnelsen i den første stillingen; Fig. 16 viser sett fra siden en forenklet skisse av samme stol som i figur 15 i den

andre stillingen;

Fig. 17 viser sett i perspektiv en skisse av samme stol som i figur 15 i den første

stillingen; og

Fig. 18 viser sett i perspektiv en skisse av samme stol som i figur 15 i den andre

stillingen.

I det følgende angir henvisningstallet 1 en justerbar stol i henhold til oppfinnelsen, hvor stolen 1 er plassert på et underlag 2. Den justerbare stolen 1 omfatter ramme 3, hvor rammen 3 er utformet med en T-formet sidevange 35. Sidevangen 35 står på underlaget 2 støttet av en sokkel 37, hvor sokkelen 37 er utformet med boringer 371 for innfesting av rammen 3 til underlaget 2 ved hjelp av for så vidt kjent teknikk (ikke vist). En ryggstøtte 11 er dreibart koblet til rammen 3 ved at et ryggstøttebeslag 115, festet til ryggstøttens 11 side, er festet til sidevangen 35, på for så vidt kjent måte, i et første dreiepunkt 31. En fotstøtte 13 er på tilsvarende måte koblet til rammen 3 i et andre dreiepunkt 33 ved at et fotstøttebeslag 135, festet på fotstøttens 13 ene side, er festet til sidevangen 35. Setet 15 er ikke koblet direkte til rammen 3, men er opphengt i ryggstøtten 11 og i fotstøtten 13 ved at et setebeslag 155, som er festet til setet 15, er festet til ryggstøttens 11 ryggstøttebeslag 115 og til fotstøttens 13 fot-støttebeslag 135 i henholdsvis et første forskyvningspunkt 151 og et andre forskyvningspunkt 153. Et anslag 157 på setebeslaget 155 forhindrer at fotstøtten 13 kan felles lenger tilbake enn til sin første, innslåtte stilling, og dermed at ryggstøtten 11 ikke kan lenes forover og at setet 15 ikke kan forskyves lenger bak enn til den første seteposisjonen. Den viste justerbare stolen 1 er tiltenkt satt sammen med flere stoler 1 i henhold til oppfinnelsen til en stolrad i en kino eller liknende. Sidevangen 35, som kun er vist på stolens 1 ene side, vil være felles for to stoler 1 på stolraden og således fungere som en mellomvange. Stolens 1 symmetri er derfor vist slik at sidevangen 35 og beslagene 115, 135, 155 med tilhørende mekanikk for justering av stolen 1 kun er innfestet til stolens 1 ene side, selv om stolen 1 i bruk vil være forsynt med ramme 3, beslag 115, 135, 155 og nevnte mekanikk på begge sider. De ulike figurene viser rammen 3, beslag 115, 135, 155 og nevnte mekanikk på høyre eller venstre side av stolen 1.

Figur 1 viser den justerbare stolen 1 i en første, oppreist stilling A. Setet 15 er i den første seteposisjonen, korresponderende til stolens 1 første stilling A, mens ryggstøt-ten 11 og fotstøtten 13 tilsvarende befinner seg i en første henholdsvis ryggstøtte- og fotstøttestiIling. En person 5, se figurene 13 og 14, som sitter i stolen 1 vil ved å sky ve fra i et armlene 39, som er festet til rammen 3, med en tilstrekkelig stor skyvekraft og eller legge kroppstyngde mot ryggstøtten 11, forskyve setet 15 forover relativt til rammen 3 i stolens bruksstilling. Forskyvningen av setet 15 gjør at ryggstøttebeslaget 115, siden det er festet til setets 15 setebeslag 155 i det første forskyvningspunktet 151, og dermed hele ryggstøtten 11, dreies om det første dreiepunktet 31 på rammen 3, slik at ryggstøtten 11 dreies mot en andre, bakoverlent stilling. Siden setebeslaget 155 også er festet til fotstøttebeslaget 135 i det andre forskyvningspunktet 153, vil fotstøttebeslaget 13 dreies om det andre dreiepunktet 33 på rammen 3 mot en andre, fremskutt fotstøttestilling. Dreieaksene tilhørende dreiepunktene 31, 33 står normalt på papirplanet. Forskyvningsavstanden for det første 151 og det andre forskyvningspunktet 153 i stolsetets 15 forskyvningsretning er den samme. Ryggstøttens 11 og fotstøttens 13 respektive dreievinkler om henholdsvis det første 31 og det andre dreiepunktet 33 på rammen 3 vil således avhenge av avstanden mellom dreiepunktet 31, 33 og det tilhørende forskyvningspunktet 151, 153 som forklart mer detaljert i det nedenstående. Stolen 1 justeres dermed, ved å forskyve setet 15 forover, fra den første, oppreiste stillingen A mot en andre, tilbakelent stilling B, som vist i figur 2.

Figur 1, 2, og 4 viser den justerbare stolen 1 omfattende en motstandsinnretning i form av en pneumatisk trykkfjær 41 koblet mellom rammen 3 på rammens sidevange 35 og setets 15 setebeslag 155. Trykkfjæren 41 er dreibart festet til rammen 3 i et dreiepunkt 36 og til et innfestingspunkt 156 på setets 15 setebeslag 155. Når stolen 1 står i den første, oppreiste stillingen A, eller er i det vesentlige nær den første, oppreiste stillingen A, vil trykkfjæren 41 bevirke at setet 15 presses bakover mot den første setesposisjonen og at stolen dermed holdes i eller presses mot den første, oppreiste stillingen A med en kraft fra trykkfjæren 41. Personen 5 som sitter i stolen 1 vil måtte tilveiebringe en skyvekraft til setet 15, for eksempel ved å skyve fra armlenet 39 og dermed presse ryggstøtten 11 bakover, i setets 15 forskyvningsretning, som er større og motsatt rettet enn komponenten av trykkfjærens 41 trykkraft som virker mot setets 15 forskyvning for å justere stolen 1 bort fra den første stillingen A. Når setet 15, etter å ha fått tilført en tilstrekkelig stor skyvekraft, forskyves bort fra den første stillingen A, vil trykkfjæren 41 dreies om innfestingspunktet 36 på rammen 3. Trykkfjærens 41 kraftkomponent som virker bakover mot setets 15 forskyvning inn mot den første seteposisjonen vil avta ved forskyvning av setet fra den første seteposisjonen frem til trykkfjæren 41 står normalt på setets 15 forskyvningsretning, slik at nevnte kraftkomponent blir null. Ved videre forskyvning av setet i samme retning vil trykkfjærens 41 kraftkomponent i setets 15 forskyvningsretning virke forover, slik at trykkfjæren 41 bevirker at setet 15 forskyves mot den andre seteposisjonen, og at stolen 1 dermed justeres mot den andre, tilbakelente stillingen B. På en tilsvarende måte vil stolen, ved hjelp av en skyvekraft fra nevnte bruker, kunne justeres fra den andre stillingen B til den første stillingen A der trykkfjæren 41 virker mot justeringen når stolen 1 står i det vesentlige nær den andre stillingen B, mens trykkfjæren 41 virker med justeringen når stolen er i det vesentlige nær den første stillingen A, slik at trykkfjæren 41 presser stolen 1 inn mot den første stillingen A.

Figur 3 viser en forenklet perspektivskisse av stolen 1 fra figur 1 og 2, uten armlenet 39 og trykkfjæren 41 for oversiktens skyld.

I figur 4 er en avstand R mellom det første dreiepunktet 31 og det første forskyvningspunktet 151 og en avstand r mellom det andre dreiepunktet 33 og det andre forskyvningspunktet 153 vist som radiene til to ulike sirkler med sentrum i henholdsvis det første 31 og det andre dreiepunktet 33. En forskyvning av setet 15 vil medføre en forskyvning av det første 151 og det andre dreiepunktet 153 langs omkretsen til sine respektive sirkler. Siden avstanden R er større enn avstanden r, vil en tilsvarende forskyvning av begge forskyvningspunkter 151, 153 tilsvare en større dreievinkel omkring det andre dreiepunktet 33 enn omkring det første dreiepunktet 31. Dette vil bevirke at vinkelutslaget til fotstøtten 13, under forskyvning av setet 15, vil være større enn vinkelutslaget til ryggstøtten 11. Siden setet 15 forskyves langs omkretsen av de to nevnte sirkler, vil setets 15 stilling også endre seg fra den første til den andre seteposisjonen. Figur 5 viser en alternativ utførelse av den justerbare stolen 1, hvor stolen 1 er vist uten armlenet 39 for oversiktens skyld. Motstandsinnretningen er her vist som et elastisk motståndselemet 43 i form av en mekanisk trekkfjær 43 festet mellom ryggstøt-tens 11 ryggstøttebeslag 115 og setets 15 setebeslag 155. Når stolen 1 ikke er i bruk bevirker trekkfjæren 43, sammen med anslaget 157, at ryggstøtten 11 står i sin førs-te, oppreiste stilling, at setet 15 står i den første seteposisjonen og dermed at stolen 1 står i den første, oppreiste stillingen A. Trekkfjæren 43 virker hele tiden på stolen 1 med en trekkraft som forsøker å rette opp stolen 1 inn mot stolens 1 første, oppreiste stilling A ved trekke sammen ryggstøtten 11 og setet 15. Stolen 1 justeres derfor automatisk tilbake til den første, oppreiste stillingen A når en person 5 forlater stolen 1. Figur 6 viser stolen 1 fra figur 5 i den andre, tilbakelente stillingen B. Trekkfjæren 43 er her i en utstrukket posisjon, men allikevel innfor sin elastisitetsgrense. Figur 7 viser en alternativ utførelsesform av den justerbare stolen 1, uten setet 15 for oversiktens skyld, hvor motstandsinnretningen utgjøres av en holdemekanisme 45. Holdemekanismen omfatter en arm 451 dreibart koblet til rammen 3 i et dreiepunkt 34. Armen 451 er koblet til rammen 3 ved hjelp av en trekkfjær 452 som er festet til rammen 3 i nedre trekkfjærparti og til en utstikker 455 på armen 451 i et øvre trekkfjærparti. Videre er armen 451 utformet med en utsparing 454 mellom forhøyninger 456. Ryggstøttens 11 ryggstøttebeslag 115 er i denne utførelsesformen forsynt med en rullebolt 453 innrettet til å kunne gå i inngrep med utsparingen 454. Når stolen 1 står i sin første, oppreiste stilling A er rullebolten 453 i inngrep med utsparingen 454 på armen 451. Trekkfjæren 452 bevirker at stolen 1 trekkes inn mot den første stillingen A, hvor rullebolten 453 står i inngrep med utsparingen 454, og at flere stoler 1 i henhold til oppfinnelsen, som er anbragt på samme sted, vil kunne stå i nøyaktig samme stilling når disse ikke er i bruk. En kraft, som er større enn en gitt holdekraft, vil måtte tilveiebringes for å kunne justere stolen 1 bort fra den første, oppreiste stillingen A. Holdekraften vil blant annet avhenge av fjærens 452 konstruksjon, dybden på utsparingen 454 og dreiemotstanden til armen 451 i dreiepunktet 34. Figur 8 viser et forstørret utsnitt av holdemekanismen 45 ved armens 451 øvre parti nær dreiepunktet 34, med rullebolten 453 på ryggstøttens 11 ryggstøttebeslag 115 i inngrep med utsparingen 454 mellom forhøyningene 456 på armen 451 når stolen er i den første, oppreiste stillingen A. Figur 9 viser stolen fra figur 7 i den andre, tilbakelente stillingen B, også her uten setet 15 for oversiktens skyld. Rullebolten 453 er utenfor utsparingen 454 på utsiden av forhøyningen 456. Forhøyningen 456 tilveiebringer en holdekraft som er større enn kraften fra fotstøttens 13 tyngde, slik at holdeinnretningen 45 i den viste utførelses-form også kan holde stolen 1 i den andre, tilbakelente stillingen B. Dette kan være hensiktsmessig både med tanke på komfort og for demonstrasjonsformål, da man kan vise stolen 1 i en tilbakelent stilling B uten at en person 5 behøver å sitte i stolen 1. Figur 10 viser et forstørret utsnitt av holdemekanismen 45 ved armens 451 øvre parti nær dreiepunktet 34, med rullebolten 453 på ryggstøttens 11 ryggstøttebeslag 115 ute av utsparingen 454 og på utsiden av forhøyningen 456 på armen 451 når stolen 1 er i den andre, tilbakelente stillingen B. Figur 11 viser en annen alternativ utførelsesform av den justerbare stolen 1, uten setet 15 for oversiktens skyld. Utførelsesformen likner den vist i figurene 7 og 9, men en holdemekanisme 45' er i denne utførelsesformen forsynt med en trykkfjær 457 i stedet for trekkfjæren 452, hvor trykkfjæren 457 er festet med et nedre trykkfjærparti til armen 451 i et festepunkt 458 på armens 451 nedre parti og til rammen 3 med et øvre trykkfjærparti. Holdemekanismen 45'tilveiebringer motstand mot justering av stolen 1 fra både den første, oppreiste stillingen A og fra den andre, tilbakelente stil-

lingen B.

Figur 12 viser flere stoler 1 i henhold til oppfinnelsen satt sammen, ved hjelp av for så vidt kjent teknikk, til en sammenhengende stolrad. Stolraden omfatter stoler 1 i henhold til oppfinnelsen sammenkoblet ved hjelp av sidevanger 35, som er felles for to stoler 1 på raden, samt endevanger 38 ved hver ende av stolraden. Figur 13 viser en forenklet skisse av en utførelsesform av den justerbare stolen 1 i den første oppreiste stillingen A. En person 5 er vist sittende i stolen 1. Stolen 1 er skissert uten motstandsinnretning (41, 43, 45, 45') for oversiktens skyld. Rammen 3 er forsynt med flere hjul 32 plassert i en avstand fra hverandre hvorimellom en skinne 152, festet til setets 15 setebeslag 155, føres ved forskyvning av setet 15 mellom den førs-te og den andre seteposisjonen. Setets 15 forskyvningsretning er således lineær i denne utførelsesformen. Setet 15 er koblet til ryggstøtten 11 ved hjelp av en rullebolt 154a på et modifisert setebeslag 155 som føres i et langhull 112 på ryggstøttebeslaget 115. Tilsvarende er setet 15 koblet til fotstøtten 13 ved hjelp av en rullebolt 154b på det modifiserte setebeslaget 155 ført i et langhull 132 på fotstøttebeslaget 135. Figur 14 viser den justerbare stolen 1 fra figur 13 i den andre, tilbakelente stillingen B. Skinnen 152 på setets 15 setebeslag 155 er ført gjennom hjulene 32 på rammen slik at setet 15 er forskjøvet til den andre seteposisjonen. Ryggstøtten 11 og fotstøtten 13 er tilsvarende dreiet til sine andre henholdsvis ryggstøtte- og fotstøttestillinger. Rulle-boltene 154a, 154b har blitt forskjøvet i sine respektive langhull 112, 132 for å kom-pensere for setets 15 lineære forskyvning. Figurene 15, 16, 17 og 18 viser ytterligere en utførelsesform av den justerbare stolen 1. I den andre, tilbakelente stillingen B kan ryggstøtten 11 legges lenger bak og fots-tøtten 13 heves høyere opp enn i de andre viste utførelsesformene, slik at en enda mer avslappende stilling vil kunne inntas. Rammen 3 er vist med en alternativ utfor-ming, og stolen 1 er forsynt med en trekkfjær 43 koblet mellom rammen 3 og stolse-tet 15, hvor trekkfjæren 43 er innrettet til å rette opp ryggstøtten 11 og trekk inn fot-støtten 13 når en person 5 forlater stolen 1.

Claims (16)

1. Anordning ved justerbar stol (1), hvor stolen (1) er justerbar mellom i det minste en første stilling (A) og en andre stilling (B), og hvor stolen (1) omfatter: - en ramme (3) anbragt på et underlag (2); - en ryggstøtte (11) dreibart koblet til rammen (3) i et første dreiepunkt (31); - en fotstøtte (13) dreibart koblet til rammen (3) i et andre dreiepunkt (33); og - et sete (15) koblet til ryggstøtten (11) og til fotstøtten (13), hvor setet (15) er forskyvbart relativt til rammen (3) mellom i det minste en første seteposisjon og en andre seteposisjon korresponderende til henholdsvis stolens første stilling (A) og andre stilling (B), og hvor ryggstøtten (11) og fotstøtten (13), når setet (15) forskyves mellom nevnte første og andre seteposisjon, justeres mellom en korresponderende første og andre henholdsvis ryggstøtte- og fot-støttesti Iling,karakterisert vedat stolen (1) videre omfatter minst én motstandsinnretning (41, 43, 45, 45') innrettet til å motvirke justeringen av stolen (1) fra i det minste én av nevnte første stilling (A) og andre stilling (B).

2. Anordning i henhold til krav 1, hvor dreiepunktene (31, 33) er faste.

3. Anordning i henhold til krav 1 eller 2, hvor den minste ene motstandsinnretning (41, 43, 45, 45') omfatter minst én av delene motstandselement (41, 43) og holdemekanisme (45, 45').

4. Anordning i henhold til krav 3, hvor den minst ene motstandsinnretning (41, 43, 45, 45') omfatter et motstandselement (41, 43) som er en trykkfjær (41).

5. Anordning i henhold til krav 4, hvor trykkfjæren (41) er koblet mellom setet (15) og rammen (3), og hvor trykkfjæren (41) er dreibar om et innfestnings-punkt (36) på rammen (3), slik at trykkfjæren (41) skyver setet (15) mot den første seteposisjon når setet (15) er i det vesentlige nær den første seteposisjon, og at trykkfjæren (41) skyver setet (15) mot den andre seteposisjon når setet (15) er i det vesentlig nær den andre seteposisjon.

6. Anordning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor den minst ene motstandsinnretning (41, 43, 45, 45') omfatter en holdemekanisme (45, 45') innrettet til å holde stolen (1) i minst én av første stilling (A) og andre stilling (B) med en forhåndsbestemt kraft, slik at en frigjøringskraft som er større enn nevnte holdekraft, må tilveiebringes for å justere stolen (1) bort fra minst én av nevnte første (A) og andre stilling (B).

7. Anordning i henhold til krav 6, hvor holdemekanismen (45, 45') tilveiebringer en større holdekraft i stolens (1) første stilling (A) enn i stolens (1) andre stilling (B).

8. Anordning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor rygg-støtten (11) er dreibart koblet til rammen (3) i et første dreiepunkt (31), og fotstøtten (13) er dreibart koblet til rammen (3) i et andre dreiepunkt (33), og hvor det andre dreiepunkt (33) er plassert i en avstand fra det første dreiepunkt (31) på rammen (3).

9. Anordning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor setet (15) er koblet til ryggstøtten (11) i et første forskyvningspunkt (151) og til fotstøtten (13) i et andreforskyvningspunkt (153), og hvor det andre forskyvningspunkt (153) er plassert i en avstand fra det første forskyvningspunkt (151) på setet (15).

10. Anordning i henhold til krav 8 og 9, hvor avstanden mellom det første dreiepunkt (31) og det første forskyvningspunkt (151) er større enn avstanden mellom det andre dreiepunkt (33) og det andre forskyvningspunkt (153).

11. Anordning i henhold til hvilket som helst av de foregående krav, hvor den minst ene motstandsinnretning (41, 43, 45, 45') omfatter et elastisk motstandselement (43) innrettet til å kunne trekke ryggstøtten (11) og fotstøtten (13) inn mot henholdsvis første ryggstøtte- og fotstøttestiIling.

12. Anordning i henhold til krav 11, hvor det elastiske motstandselement (43) forbinder ryggstøtten (11) og setet (15).

13. Anordning i henhold til krav 11 eller 12, hvor det elastiske motstandselement (43) er et mekanisk element.

14. Anordning i henhold til krav 11 eller 12, hvor det elastiske motstandselement (43) er et pneumatisk element.

15. Anordning i henhold til krav 4, hvor trykkfjæren (41) er en mekanisk fjær.

16. Anordning i henhold til krav 4, hvor trykkfjæren (41) en pneumatisk fjær.