NO20092443L - Redskap - Google Patents

Abstract

Det er vist et redskap i form av en slapseskrape (1). Slapseskrapen er beregnet på montering til et kjøretøy og samvirke med underlaget til fjerning av slaps på veibane. Den omfatter en hovedramme (3) for feste til kjøretøyet. Minst en rad med individuelle gummiskjær (2) er innfestet til hovedrammen (3), og raden med gummiskjær (2) vil forløpe på tvers av kjøreretningen når i bruk, fortrinnsvis på skrå i forhold til denne. Hvert gummiskjær (2) har individuell, begrenset og fjærende bevegelsesfrihet, idet den fjærende bevegelse tenderer til å bringe gummiskjæret (2) tilbake til en utgangsposisjon.

Description

Redskap

Foreliggende oppfinnelse vedrører et redskap i form av en slapseskrape beregnet på montering til kjøretøy og samvirke med underlaget til fjerning av slaps på veibane, omfattende en hovedramme for feste til kjøretøyet.

Under snørydning ved bruk av snøplog er det i dag vanlig å montere en slapseskarpe direkte på plogen og i bakkant av selve plogskjæret. Denne forløper som en lang gummilist parallelt med plogskjæret og søker å skrape bort det slaps som unnslipper plogen og føre dette ut til siden mot grøft.

Selv om slapseskrapen er av gummi klarer den ikke i særlig grad å følge veibanens ujevnheter, så som slitasjespor i veibaner etter bruk av piggdekk. Mye av slapset slipper fortsatt forbi gummilisten og blir liggende igjen i veibanen.

Dette har igjen betydning for bruk av veisalt. Myndighetene har som uttalt mål å redusere bruken av veisalt fordi det påvirker miljøet på uheldig måte. Store mengder salt strøs i dag langs veiene som havner etter hvert i naturen langs veiene. Nedbør bringer dette videre til vassdragene og skaper uønsket forurensing.

Et hovedformål med oppfinnelsen har vært å tilveiebringe et redskap som bedre skal skrape veibanen for slaps slik at mindre mengder salt blir nødvendig for å fjerne restslapset.

Denne oppgave blir løst med et redskap av den innledningsvis nevnte type som kjennetegnes ved at minst én rad med individuelle gummiskjær er innfestet til hovedrammen, der raden med gummiskjær vil forløpe på tvers av kjøreretningen, fortrinnsvis på skrå i forhold til denne, hvilke gummiskjær har individuell, begrenset og fjærende bevegelsesfrihet, idet den fjærende bevegelse tenderer til å bringe gummiskjæret tilbake til en utgangsposisjon.

Med fordel har hvert gummiskjær sin individuelle og uavhengige, begrensete bevegelsesfrihet i sitt plan. Det vil si at skjærets bevegelser begrenser seg til opp og ned, samt begrenset rotasjon eller dreining om en akse som forløper vinkelrett på nevnte plan og ligger sentralt i skjæret. Dette beskriver nærmere en måte til å få gummiskjæret til å føle veibanens ujevnheter, også hjulspor etter piggdekkbruk.

Det skal imidlertid forstås at hvert gummiskjær også kan ha individuell og uavhengig, begrenset ettergivenhet i en retning i hovedsak vinkelrett på sitt plan. Dette betyr at de kan gi etter i kjøreretningen dersom det skulle være punktvise forhøyninger i veibanen, for eksempel issvuller eller steiner som stikker opp av veilegemet.

I en hensiktsmessig utførelse er hvert gummiskjær overlappende forskutt i forhold til hverandre i en rads lengderetning. Med denne utførelsen vil bevegelsesfriheten til hvert enkelt skjær øke i forhold til om de skulle være plassert i flukt og tett inntil hverandre.

For å styrke slitasjemotstanden og generell styrke og eventuelt stivhet, kan hvert gummiskjær omfatte en armering innleiret i en gummimatrise. Armeringen kan være kordeler av liknende type som brukes i bildekk.

I en praktisk utførelse kan hvert gummiskjær være festet til en holder som er fjærbelastet innfestet i forhold til hovedrammen.

Videre kan hver holder omfatte to utkragede armer med en bæreplate innfestet mellom dem, der bæreplaten i sin tur bærer gummiskjæret og hver utkragede arm omfatter en spalt for opptak av en rammedel i form av et stanglegeme.

Som et alternativ kan fjærbelastningen tilveiebringes ved hjelp av en bladfjær og et sete, der bladfjæren er innført i respektive spalter i de utkragede armer og ligger an mot spaltens nedre ende, og setet ligger i sin tur forspent an mot undersiden av nevnte stanglegeme.

Som mulige alternativer kan gummiskj ærene utøve trykk mot underlaget i kraft av redskapets egenvekt, eventuelt med tilleggstrykk fra minst en aktuator, så som en arbeidssylinder.

Med fordel kan redskapet være hev- og senkbart ved hjelp av minst en aktuator, så som en arbeidssylinder.

Redskapet kan plasseres på ulike steder på et kjøretøy. For eksempel kan det plasseres midt under en brøytebil, alternativt rett foran en saltspreder på et kjøretøy. Det kan også settes mellom en plog og fronten til et kjøretøy dersom plassen tillater det.

Andre og ytterlige formål, særtrekk og fordeler vil fremgå av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelser av oppfinnelsen, som er gitt for beskrivelsesformål og gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser i perspektivisk riss, skrått ovenfra, et komplett redskap ifølge oppfinnelsen og i en utførelse med tre rader med slapseskjær,

Fig. 2 viser i perspektivisk riss, skrått ovenfra, redskapens hovedramme,

Fig. 3 viser et enderiss av redskapen ifølge figur 1,

Fig. 4 viser et detaljriss av redskapen ifølge figur 1,

Fig. 5 A viser i perspektivisk riss, skrått ovenfra, en rad med slapseskjær beregnet på montering til hovedrammen vist i figur 2,

Figur 5B viser det samme som i fig. 5A, men sett rett ovenfra,

Fig. 6A viser i perspektivisk riss en individuell slapseskjærenhet,

Fig. 6B viser et enderiss av slapseskjæret vist i figur 6A,

Fig. 6C illustrerer bevegelsesfriheten i rotasjon som slapseskjæret har,

Fig. 7 illustrerer bevegelsesfriheten opp og ned som slapseskjæret har, og

Fig. 8 viser et redskap montert til et skjematisk illustrert kjøretøy.

Det vises først til figur 1 som viser en første utførelse av redskapen 1. Denne utførelsen har tre rader med slapseskjær 2 som ligger etter hverandre og er noe forskutt i forhold til hverandre. De er forskutt i forhold til hverandre fordi redskapen 1 blir montert på skrå i forhold til et kjøretøys fartsretning og lengderetning, se figur 8. Typisk vil redskapen 1 stå ved en vinkel på mellom 20 og 40 grader i forhold til fartsretningen og slik at hver rad stikker ut på begge sider av kjøretøyet og endene ligger i hovedsak på linje parallelt med lengderetningen. Antall rader, en eller flere, er et valg man kan gjøre ut fra forholdene på veibanen og omstendigheten rundt slapset som skal fjernes.

Redskapen 1 vil i utgangspunktet hvile med sin egentyngde mot underlaget. Den viste tre raders utførelse vil veie i størrelsesorden 800kg som gir et godt trykk mot underlaget. Imidlertid vil det normalt være anordnet en eller flere aktuatorer (ikke vist), så som en arbeidssylinder, mellom kjøretøyets understell og redskapen 1. Aktuatoren eller aktuatorene er i stand til å øke trykket meget vesentlig på slapseskjærene mot underlaget, noe som vil være nødvendig på slitte veibaner med dype hjulspor. Redskapen 1 vil kunne heises opp og ned for å heve den opp og fri fra veibanen når den ikke er i bruk og kunne slippe den ned når den skal brukes til slapsfjerning.

Fig. 2 viser selve hovedrammen 3 som skal bære de tre rader med slapseskjær 2. Den har et antall stivere 3a, her vist seks stykker, som løper på tvers av tre bærestenger 3b. Stiverne 3a er sveist til hver enkelt bærestang 3b for dannelse av en stiv rammekonstruksjon 3. To av stiverne 3a' er spesielt utformet for å være tilrettelagt for monteringsorganer for feste til kjøretøy og aktuatorer.

For den mer detaljerte beskrivelse av redskapens oppbygning vises det til fig. 3 og 4.1 fig. 3 er redskapen 1 vist sett fra en ende, mens fig. 4 viser det samme, men litt i perspektiv skrått ovenfra. Selve slapseskjærene 2 ligger på en linje, men er noe overlappende og forskutt i forhold til hverandre. Hvert slapseskjær 2 er enkeltvis festet til en respektiv holder 4 eller monteringsbrakett 4. Hver monteringsbrakett 4 er i sin tur festet til en bærestang 3b, men er ikke fikserte til bærestangen 3b. Monteringsbrakettene 4 har en begrenset bevegelsesfrihet i forhold til bærestangen 3b. Hver bærebrakett 4 har i hver ende en ramme 4' som omslutter bærestangen 3b, men som kan åpnes, både for første montering og senere utskiftninger. Som det fremgår av figur 4 er en øvre tverrligger 4" en del av rammen 4' og tverrliggeren 4" er montert til resten av rammen 4' ved hjelp av skrueforbindelser 5.

På figur 3 er det antydet organer 6 som besørger at hvert gummiskjær, som i sin tur er festet til holderen 4, er fjærbelastet innfestet i forhold til hovedrammen 3. Organene 6 er satt sammen av en sadeldel 6' og en fjærdel 6". Disse blir nærmere omtalt i forbindelse med figur 6A til 6C.

Fig. 5 A og 5B illustrerer lydeligere hvordan hver bærebrakett 4 er montert i forhold til bærestangen 3b, både mht til overlapp og hvordan de er forskutt i forhold til hverandre.

Videre er bærebrakettene 4 hindret i å skli langs bærestangen 3b ved hjelp av mindre fremspring, slik som knasten 3' illustrert på fig. 2. Noe bevegelsesfrihet kan de imidlertid ha. Fig. 6A - 6C viser bærebraketten 4 i nærmere detalj og i flere perspektiver. Dessuten viser den en litt annerledes utforming av bærebraketten 4, eller holderen 4. Hver holder 4 omfatter to utkragede armer 4a, 4b med en bæreplate 4c innfestet mellom dem. Bæreplaten 4c bærer i sin tur gummiskjæret 2. Hver utkragede arm 4a, 4b omfatter en spalt 4d for opptak av bærestangen 3b. Som ovenfor er spalten 4d lukket med en tverrligger 4e som festes ved hjelp av skrueforbindelser. Fig 6A viser i nærmere detalj hvordan fjærbelastningen tilveiebringes ved hjelp av en bladfjær 6"og et sete eller sadel 6' som nevnt ovenfor. Bladfjæren 6" er innført i respektive spalter 4d i de utkragede armer 4a, 4b og ligger an mot spaltenes 4d nedre ende, og sadelen 6' ligger i sin tur forspent an mot undersiden av nevnte bærestang 3b. Dette kan naturligvis arrangeres annerledes om ønsket. Fig. 6B viser dette rett fra siden. Fig. 6C illustrerer ved hjelp av stiplede linjer mulige bevegelser av slapseskjæret 2 ved påvirning fra underlaget som redskapen trekkes over. For fig. 6A vil trekkretningen normalt være mot høyre på figurarket slik at slapseskjæret 2 på en måte slepes i forhold til bærestangen 3b (og ikke skyves). Figurene viser også at slapseskjæret 2 har en sentralt plassert slisse S, som gir hver halvdel av slapseskjæret 2 noe bevegelsesfrihet i forhold til hverandre som ytterligere øker evnen til å følge og kontakte hele veibanens bredde. Fig 7 illustrerer i nærmere detalj hvordan bladfjæren 6" og slapseskjæret 2 kan bevege seg i forhold til sadelen 6' når slapseskjæret utsettes for ujevnheter i underlaget som gir tilnærmet vertikale bevegelser.

Det skal nevnes at gummiskjærene 2 utøver trykk mot underlaget i kraft av redskapets 1 egenvekt. Det vil ofte være fordelaktig, og faktisk nødvendig i mange situasjoner, å utøve tilleggstrykk fra en eller flere aktuatorer, så som en hydraulisk arbeidssylinder.

I tillegg kan redskapet 1 være hev- og senkbart ved hjelp av minst en aktuator, så som nok en hydraulisk arbeidssylinder.

Ut i fra saken natur, vil hvert gummiskjær iboende ha individuell og uavhengig, begrenset ettergivenhet i en retning i hovedsak vinkelrett på sitt plan. Dette er gummiens naturlige egenskap. Imidlertid kan den ha innleiret en armering, så som kordeler i bildekk og balata, for eksempel.

Fig. 8 viser et alternativt redskap 1' slik det typisk vil være montert til et skjematisk illustrert kjøretøy K. Denne utførelsen har to rader med slapseskjær 2, der radene er vesentlig forskutt i forhold til hverandre, men også en variant der denne forskutthet er justerbar. Hver rad trenger heller ikke nødvendigvis å være like lange.

Claims (10)

1. Redskap i form av en slapseskrape (1) beregnet på montering til kjøretøy og samvirke med underlaget til fjerning av slaps på veibane, omfattende en hovedramme (3) for feste til kjøretøyet, karakterisert ved at minst én rad med individuelle gummiskjær (2) er innfestet til hovedrammen (3), der raden med gummiskjær (2) vil forløpe på tvers av kjøreretningen, fortrinnsvis på skrå i forhold til denne, hvilke gummiskjær (2) har individuell, begrenset og fjærende bevegelsesfrihet, idet den fjærende bevegelse tenderer til å bringe gummiskjæret (2) tilbake til en utgangsposisjon.

2. Redskap som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert gummiskjær (2) har individuell og uavhengig, begrenset bevegelsesfrihet i sitt plan.

3. Redskap som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hvert gummiskjær (2) har individuell og uavhengig, begrenset ettergivenhet i en retning i hovedsak vinkelrett på sitt plan.

4. Redskap som angitt i krav 1,2 eller 3, karakterisert ved at hvert gummiskjær (2) er overlappende forskutt i forhold til hverandre i en rads lengderetning.

5. Redskap som angitt i ett av kravene 1-4, karakterisert ved at hvert gummiskjær (2) omfatter en armering innleiret i en gummimatrise.

6. Redskap som angitt i ett av kravene 1-5, karakterisert ved at hvert gummiskjær (2) er festet til en holder (4) som er fjærbelastet innfestet i forhold til hovedrammen (3).

7. Redskap som angitt i krav 6, karakterisert ved at hver holder (4) omfatter to utkragede armer (4a, 4b) med en bæreplate (4c) innfestet mellom dem, der bæreplaten (4c) i sin tur bærer gummiskjæret (2) og at hver utkragede arm (4a, 4b) omfatter en spalt (4d) for opptak av en rammedel i form av et stanglegeme (3b).

8. Redskap som angitt i krav 7, karakterisert ved at fjærbelastningen tilveiebringes ved hjelp av en bladfjær (6") og et sete (6'), der bladfjæren (6") er innført i respektive spalter (4d) i de utkragede armer (4a, 4b) og ligger an mot spaltens (4d) nedre ende, og setet (6') ligger i sin tur forspent an mot undersiden av nevnte stanglegeme (3b).

9. Redskap som angitt i ett av kravene 1-8, karakterisert ved at gummiskjærene (2) utøver trykk mot underlaget i kraft av slapseskrapens (1) egenvekt, samt med eventuelt tilleggstrykk fra minst en aktuator, så som en arbeidssylinder.

10. Redskap som angitt i ett av kravene 1-9, karakterisert ved at slapseskrapen (2) er hev-og senkbar ved hjelp av minst en aktuator, så som en arbeidssylinder.