NO20035050L

NO20035050L - Transmisjonseffektnivaestimering

Info

Publication number: NO20035050L
Application number: NO20035050A
Authority: NO
Inventors: Eldad Zeira; Guodong Zhang
Original assignee: Interdigital Tech Corp
Priority date: 2001-05-15
Filing date: 2003-11-13
Publication date: 2004-01-07
Also published as: KR100688140B1; DE60216154D1; MXPA03010486A; TW200419975A; WO2002093777A2; WO2002093777A3; EP1388217B1; TWI234354B; ATE345604T1; CA2638957A1; DK1494367T3; KR20080059291A; TW200618517A; TWI272787B; TW200729770A; CA2447241C; ES2274384T3; KR20070100806A; US20050169226A1; AU2002256475A1

Description

Foreliggende oppfinnelse er generelt i området for trådløse kommunikasjonssystemer. Spesielt er oppfinnelsen relatert til å estimere sendereffektnivåer i slike systemer.

Figur 1 viser et fysisk utlegg av et trådløst kommunikasjonssystem. Systemet har et mangfold av basestasjoner 20. Hver basestasjon 20 kommuniserer med brukerutstyr (UE'er) 22 i sitt operasjonsområde eller celle 23. Kommunikasjoner sendt fra basestasjonen 20 til UE'ene 22 blir referert til som nedlinje kommunikasjoner og kommunikasjoner sendt fra UE'ene 22 til basestasjonen 20 er referert til som opplinje kommunikasj oner.

Et nettverksperspektiv på et trådløst kommunikasjonssystem er vist i figur 2. Hver node B 24 innenfor systemet kommuniserer med assosierte UE'er 22 eller brukere. Hver node B 24 har en enkel stedskontroller (SC) 34 assosiert med enten en enkel eller multiple basestasjoner 20. En gruppe av noder B 24 er koblet til en radionettverkskontroller (RNC) 281. For å overføre kommunikasjoner mellom RNC 28, blir et grensesnitt mellom RNC'er (IUR) 26 brukt. Hver RNC 28 er koblet til et mobilt svitsjesenter (MSC) 30 som i sin tur er koblet til kjernenettverket 32.

I kodedelt multippel aksess (CDMA) kommunikasjonssystemer kan multiple kommunikasjoner bli sendt over det samme spekteret samtidig. Multiple kommunikasjoner er skilt fra hverandre med sine koder. I tidsdelt dupleks kommunikasjonssystemer som bruker CDMA (TDD/CDMA) blir spekteret tidsdelt i gjentagende rammer som har tidsvinduer, slik som femten tidsvinduer. I slike systemer blir kommunikasjoner sendt i valgte tidsvinduer ved å bruke valgte koder. En fysisk kanal er definert som en kode i et tidsvindu. Bruken av en enkel kode i et enkelt tidsvindu med en spredefaktor på seksten blir referert til som en ressursenhet. Basert på typen av tjeneste som blir gitt til en bruker (UE 22) i systemet kan en eller multiple fysiske kanaler bli tildelt for å understøtte brukerens opplinje- eller nedlinj ekommunikasj oner.

Siden multiple kommunikasjoner simultant blir utført over det samme frekvensspekteret kan en brukers kommunikasjoner interferere med andre brukeres kommunikasjoner. For å redusere slike interferenser blir sendereffekten kontrollert. I sendereffektkontroll vil sendinger bli sendt på et effektnivå slik at bare en ønsket mottakskvalitet blir møtt, slik som et signal til interferensforhold (SIR), bitfeilrate (BER) eller blokkfeilrate

(BLER).

En sendereffektkontrollteknikk er åpen sløyfeeffektkontroll. I åpen sløyfeeffektkontroll vil en senders effektnivå bli bestemt ved å bruke et kommunikasjonsveitapestimat mellom senderstedet og dets ønskede mottagersted. For å estimere kommunikasjonsveitapet sender mottagerstedet et signal og en indikator på effektnivået til signalet. Ved å subtrahere mottatt effektnivå fra sendt effektnivå til signalet blir kommunikasjonsveitapet estimert. Ved å bruke kommunikasjonsveiestimatet og et målsignal til interferensforhold (SIR) kan et sendereffektnivå for senderen bli satt. Verdien på mål SIR er basert på tjenestetype. En annen type av effektkontroll er lukket sløyfeeffektkontroll. Lukket sløyfeeffektkontroll sender effektkommandoer fra mottagerstedet for å justere senderens effektnivå.

Når en ny bruker eller brukertjeneste blir lagt til et system, vil den nye brukeren skape interferens med eksisterende brukeres kommunikasjoner på det samme tidspunktet. For å bibeholde deres ønskede signalkvalitet vil eksisterende brukere typisk øke sine sendingseffektnivåer. Imidlertid, kan noen sendere være nær sin sendereffektgrense. Som et resultat vil det å legge til nye brukere kunne skape en uakseptabel kvalitet på tjenesten (QOS) for eksisterende brukere.

For å evaluere om en ny bruker skal bli lagt til systemet, er det ønskelig å estimere sendereffektnivåene til eksisterende brukere etter tillegget av den nye brukeren. Dersom alle brukere, inkludert eksisterende og nye brukere, alle er sikkert innenfor akseptable sendereffektnivåer, kan den nye brukeren bli gitt adgang. Dersom en brukers sendereffektnivåer er uakseptable, slik som ved å være over dens sendereffektnivåkapasitet, får den nye brukeren ikke adgang.

Følgelig er det ønskelig å ha bedre sendereffektestimeringer.

En modell for støystigning for brukere i relasjon til et interferensmål, et kommunikasjonsveitap og et ønsket signal til interferensforhold blir gitt. For en valgt bruker, et kommunikasjonsveitap, et interferensmål og et ønsket signalinterferensforhold blir bestemt. En støystigning for den valgte brukeren blir bestemt ved å bruke det bestemte interferensmålet, kommunikasjonsveitapet, og ønsket signal til interferensforhold og støystigningsmodellen. Den valgte brukerens sendereffektnivå blir estimert ved å bruke den bestemte støystigningen. Figur 1 er en illustrasjon av et fysisk utlegg av et trådløst kommunikasjonssystem. Figur 2 er en illustrasjon av et nettverksutlegg av et trådløst kommunikasjonssystem.

Figur 3 er en forenklet radionettverkskontroller for sendereffektnivåestimering.

Figur 4 er en forenklet node B for sendereffektnivåestimering.

Figur 5 er et forenklet brukerutstyr for sendereffektnivåestimering.

Figur 6 er et flytdiagram for å bestemme sendereffektnivåer etter adgang for en ny bruker eller brukertjeneste. Figur 7 er et flytdiagram for å bestemme sendereffektnivåer ved å bruke støystigning. Figur 8 er et grunnriss av simulering av støystigning kontra kommunikasjonsveitap. Figur 9 er en graf over simulering av støystigning kontra gjennomsnittlig kommunikasj onsveitap. Figur 10 er et flytdiagram over kompensering for manglende

kommunikasj ons veitapsinformasj on.

Figur 3 er en forenklet RNC 28 for bruk i sendereffektnivåestimering. RNC 28 har en RRM innretning 36 og en måleinnsamlingsinnretning 38. Måleinnsamlingsinnretningen 38 samler forskjellige målinger fra andre komponenter i nettverket, slik som node B 24 og UE 22. Disse målingene inkluderer sendereffektnivåer (både opplinje og nedlinje), kommunikasjonsveitapsinformasjon og annen informasjon. RRM innretningen 36 bruker målingene i å bestemme effektiv tildeling av ressurser som blir sendt til andre komponenter. RRM innretningen har en sendereffektnivåestimeringsblokk 37 for bruk ved å bestemme de estimerte sendereffektnivåene. Figur 4 er en forenklet node B 24 for bruk i sendereffektnivåestimering. En antenne 40 mottar radiofrekvenssignaler over en radiokanal fra UE 22. De mottatte signalene gir gjennom en isolator eller bryter 42 til en mottager 46 og en måleinnretning 48. En kanaltildelingsinnretning 44, som mottar kanaltildelinger fra RNC 28, identifiserer de fysiske kanalene og tidsvinduene for å tillate mottageren 46 å detektere de sendte data. Mottageren 46 kan være en multibrukerdeteksjonsinnretning (MUD), en RAKE eller forskjellig type mottager. Mottageren 46 gjenvinner også signalert informasjon fra UE 22, slik som måleinformasjon, som blir gitt videre til RNC 28.

En måleinnretning 48 tar forskjellige målinger i noden B 24, slik som interferensnivåer og mottakseffektnivåer. Disse målingene blir også gitt videre til RNC 28. En sender 50 sender data og signalert informasjon, slik som kanaltildelinger og et sendereffektnivå til node B senderen 24, til UE 22. Kanaltildelingsinnretningen 44 bestemmer et sendereffektnivå for node B senderen 50. Kanaltildelingsinnretningen 44 kontrollerer forsterkningen gjennom en forsterker 52 for å kontrollere sendereffektnivået. De sendte signaler går gjennom isolatoren eller bryteren 42 og blir strålt ut av antennen 40.

Figur 5 er en forenklet UE 22 for bruk i en RRM. En antenne 56 mottar radiofrekvenssignaler over en radiokanal fra noden B 24. De mottatte signaler går gjennom en isolator eller bryter 58 til mottageren 66 og en måleinnretning 68. En kanaltildelingsdeteksjonsinnretning 44 gjenvinner den signalerte informasjonen som angår UE'ens kanaltildeling for både opplinje og nedlinje. Mottageren 66 kan være en multibrukerdeteksjonsinnretning (MUD), en RAKE eller forskjellig type av mottager.

En måleinnretning 68 tar forskjellige målinger i UE 22, slik som interferensnivåer og mottakseffektnivåer. Disse målingene blir også gitt videre til RNC 28 ved at de blir sendt til noden B 24. En sender 70 sender data og signalert informasjon, slik som målingene, kommunikasj onsveitapsinformasj on og et sendereffektnivå til UE senderen 70, til noden B 24. En sendereffektkontroller (TPC) 60 bestemmer et sendereffektnivå i noden B senderen 60. TPC 60 kontrollerer forsterkningen i en forsterker 62 for å kontrollere sendereffektnivået. De sendte signaler går gjennom isolatoren eller bryteren 58 og blir strålt ut i antennen 56.

Følgende er en fremgangsmåte for å estimere nye sendereffektnivåer for brukere i et system etter adgang for en ny bruker eller brukertjeneste. Systemets brukere bruker sendereffektkontroll, slik som åpen sløyfeeffektkontroll for å redusere interferens mellom brukere.

Fremgangsmåten blir forklart i samband med W-CDMA TDD/CDMA system, der opplinje- og nedlinjesendingene er tildelt separate tidsvinduer. Fremgangsmåten er anvendbar i CDMA systemer for opplinje- og nedlinjesendinger er separert ved frekvensspektrum og andre hybride tidsdelte multippel aksess (TDMA)/CDMA og TDD/CDMA systemer der opplinje- og nedlinjekommunikasjoner er tildelt separate tidsvinduer eller frekvensspektra, ved å inkludere utenforbåndattenueringsfaktor i kommunikasjonsveitapet.

For analysen er systemet som vist i figur 8 delt i en region hvor et bestemt tidsvindu M UE'er 22 blir betjent av N basestasjoner 20. For å forenkle analysen er det antatt at multibrukerdeteksjon (MUD) mottagere blir brukt for både opplinje- og nedlinjemottak, selv om fremgangsmåten er utvidbar til andre mottagere, slik som en ratemottager. Hver basestasjon 20 blir tildelt en indeks, slik som j, der j = 1, 2, ..., N. Hver basestasjon j har et sett Q(j) av UE'er 22 koblet til seg. Hver UE 22 blir tildelt en indeks, slik som i, der i = 1, 2, ..., M. En ny UE 22 eller UE sesjon, UE M + 1, blir lagt til regionen. UE M + 1 blir foreslått å bli lagt til basestasjonen N.

For bruk i å bestemme sendereffektnivåene for et opplinje tidsvindu, blir en iteUE's initielle opplinje sendereffektnivå før tillegget av den nye brukeren definert som T°(i), der 0 indikerer det initielle sendereffektnivået. Den nye brukerens effekt blir bestemt slik som i ligning 5.

PLM+i,n er kommunikasjonsveitapet mellom M + 1 brukeren og basestasjonen. Denne verdien er typisk bestemt i basestasjonen n ved å trekke fra et mottatt effektnivå av et signal fra UE 22 fra dens sendereffektnivå. Alternativt kan kommunikasjonsveitapet bli estimert fra andre UE'er 22 på en tilsvarende avstand fra basestasjonen 20. ISCPm+ier interferensen som målt ved å bruke interferenssignalkodeeffekten (ISCP) i UE mottageren. Denne verdien er enten målt i UE 22 eller estimert ved ISCP målinger av andre tilsvarende plasserte brukere. ISCP kan bli erstattet i analysen med andre typer av interferensmål. SIRul(M + 1) er det ønskede opplinjesignal til interferensforholdet i basestasjonen for M + 1 brukeren.

De andre brukernes initielle sendereffekter er typisk kjent eller er estimert,

T°(l), ...,T°(M). En initiell effektvektor blir konstruert (72), slik som ved ligning 6.

Hver brukers effektnivå blir iterativt justert for å generere et estimat av sendereffektnivåene som hver bruker vil nå ved likevekt etter innføring av den nye bruker M + 1.

ISCP for hver iterasjon som blir sett av brukeren er basert på sendereffekten for hver bruker som ikke er i bruker i's celle delt med dens estimerte kommunikasjonsveitap til brukeren i's basestasjon j. Det er antatt at det er neglisjerbar krysskanalinterferens innenfor hver celle. Dette ISCP estimatet er foretrukket brukt i en åpen sløyfe type analyse for å bestemme brukeren i's effektnivå for hver iterasjon. En fremgangsmåte er å beregne hver k<te>iterasjons effektnivå for bruker I (74), som i ligning 7.

Dersom stedet for hver bruker er kjent, vil kommunikasjonsveitapet kunne bli estimert ved å bruke brukerens sted. Ellers kan kommunikasjonsveitapet bli estimert basert på et typisk forventet kommunikasjonsveitap mellom denne brukerens celle og brukeren i's basestasjon justert med kommunikasjonsveitapet for denne brukerens basestasjon. Alternativt kan brukeren i's basestasjon beregne denne brukerens kommunikasjonsveitap.

For å forenkle implementeringen av iterasjonsanalysen vil hver iterasjon kunne bli sett på som en vektormultiplikasjon, slik som i ligning 8.

A er en (M + 1) x (M + 1) matrise. I matrise A er et element Aki, der k er raden og 1 er kolonnen og(l<k, 1<M+1) gitt, slik som i ligning 9.

Iterasjonene fortsetter helt til sendereffektnivåene konvergerer (76) slik som i ligning 10. 8 er en konvergensparameter som er et lite tall, slik som 1 x IO"<4>. Alternativt vil en grense kunne bli satt for antallet av iterasjoner.

Etter at konvergensen er møtt, vil hver UE's estimerte sendereffekt bli kontrollert mot dens kapasitet. Dersom alle brukere har akseptable sendereffektnivåer, vil den nye brukeren eller tjenesten kunne bli lagt til (78). Dersom noen av brukerne overskrider sine kapasiteter eller er uakseptabelt nær til sin kapasitetsgrense, vil den nye brukeren eller tjenesten ikke bli gitt adgang (78).

For nedlinjetidsvinduer vil det initielle nedlinjesendereffektnivået bli brukt til å produsere en nedlinjesendereffektvektor T° (72), slik som i ligning 11.

M + 1 brukeren er foreslått å bli gitt adgang til den Nte basestasjonen. Verdiene for T°(i),...T°(M) er kjent eller målt i deres respektive basestasjoner 20. T°(M+l)blir bestemt slik som i ligning 12.

PLM+i,ner det målte kommunikasjonsveitapet mellom basestasjonen n og bruker M + 1 eller kommunikasjonsveitapet blir estimert basert på andre brukeres tilsvarende plassering. ISCPm+ier den målte ISCP eller annet interferensmål for bruker M + 1, før adgang. Denne verdien kan også bli estimert basert på andre brukeres tilsvarende plassering. SER.DL(M+1) er det ønskede mottatte nedlinje SIR for brukeren M + 1.

Hver brukers nedlinjeeffektnivå er iterativt estimert (74) etter introduksjon av den nye bruker M + 1. En fremgangsmåte er å beregne hver K<te>iterasjon for en i<te>bruker som i ligning 13.

L representerer alle andre basestasjoner 20 ved siden av basestasjonen j for den i<te>brukeren. For å forenkle implementeringen, ved å bestemme hver iterasjon K, kan dette bli sett på som en vektormultiplikasjon slik som i ligning 14.

TK er de bestemte sendereffektnivåene. T<K>"<1>er det bestemte effektnivået for den foregående iterasjonen. B er en (M+l) x (M+l) matrise. For et element i den r<te>raden og ste kolonnen til B, slik at 1 < r, s < (M+l), Brsblir bestemt som i ligning 15.

Iterasjonene fortsetter helt til sendereffektnivåene konvergerer (76), slik som i ligning 16.

5 er en konvergensparameter, som er et lite tall, slik som 1 x lOA Konvergensparameteren for nedlinjen kan være den samme eller forskjellig fra

opplinj ekonvergensparameteren.

Etter at konvergensen blir møtt, blir den estimerte nedlinjesendereffekten kontrollert mot basestasjonens senderkapasitet. Dersom alle sendere 50 vil være innenfor akseptable sendereffektnivåer, kan den nye brukeren bli gitt adgang (78). Dersom noen av senderne 50 overskrider sine sendereffektnivåers grenser eller er uakseptabelt nær til grensen, vil den nye brukeren ikke bli gitt adgang (78).

I noen systemer vil alle målingene som er krevd for å produsere figuren 6 ikke kunne være tilgjengelig. En fremgangsmåte er å bestemme økningen i sendereffekten som et resultat av ny tildeling ved å bruke støystigningen som i figur 7. Støystigningen som et resultat av en tildeling avhenger av kommunikasjonsveitapet, den målte interferensen (I), slik som målt ved å bruke ISCP, og SIR målet for senderen som er interessant. Som et resultat vil det empirisk kunne være mulig å bestemme støystigningen.

Støystigningen blir modellert som en variabel avhengig av kommunikasjonsveitapet, den målte interferens og SIR målet. Ved å bruke enten simulering av feltdata, kan en støystigningsmodell bli utviklet (80). Dataene kan bli samlet og oppdatert under systemets normale operasjon. Den modellerte støystigningen kan bli lagret som en tabell eller som en matematisk sammenheng (82), slik som en kurve eller en serie av kurver.

En ligning for å estimere støystigningen er som i ligning 17.

Støystigningen blir modellert som en forandring i den målte interferensen (I), AI. A I er en funksjon av den målte interferensen, kommunikasjonsveitapet og SIR målet.

Figurene 8 og 9 illustrerer å finne en kurve som er tilpasset støystigningen ved å bruke simuleringsresultatet for bare kommunikasjonsveitapet for enkelthets skyld. Data for støystigningsestimeringen kan bli funnet, som inkluderer under systemets normale operasjon, på følgende måte. Initielt vil en høy fast margin bli brukt for ressursallokering. Før hver tildeling vil interferensnivået bli lagret. Etter allokering vil det bli tillatt for effektkontrollsløyfen å justere der interferensen blir målt mot og sammenlignet med verdien før tildelingen. Forskjellen blir lagret i tabell som en funksjon av kommunikasjonsveitapet til brukeren, interferensen før allokeringen og det påkrevde SIR målet for brukeren. Etter at et tilstrekkelig antall er samlet, vil en glattoperasjon bli brukt for å skape en endelig tabell eller matematisk sammenheng, slik som en formel.

Alternativt vil en genereringstabell eller matematiske sammenheng, slik som utledet fra en simulering bli brukt. Den generiske tabellen eller sammenhengen blir forfinet eller oppdatert under normal systemoperasjon. Figur 8 illustrerer de simulerte resultater for støystigning kontra kommunikasjonsveitapet. Figur 9 illustrerer en kurve som representerer støystigningen kontra gjennomsnittlig kommunikasjonsveitap. Som et resultat vil støystigningen for en sender kunne bli estimert fra denne senderens kommunikasjonsveitap.

Sendereffektnivået for en sender blir bestemt ved å bruke den estimerte støystigningen, slik som i ligning 18.

Målfeilmarginen er en konstruksjonsparameter som er brukt for å kompensere for målefeil. Målefeilmarginen er typisk satt konservativt høyt for å tillate en adekvat margin.

Under visse betingelser vil informasjon som angår senderens kommunikasjonsveitap ikke være tilgjengelig som vist i figur 10. Manglende kommunikasjonsveiinformasjon kan resultere i opplinjetidsvinduer der UE sendereffektnivået er utilgjengelig for kommunikasjonsveitapberegningen. For å estimere støystigningen i slike situasjoner kan en konservativt høyt stipulert verdi for kommunikasjonsveitapet, pathloss , bli brukt (84). Ved å bruke en høyt stipulert verdi, vil dette effektivt overestimere støystigningen. Følgelig vil dette resultere i å bestemme sendereffektnivåene som typisk er overestimerte. Støystigningen blir bestemt ved å bruke ligning 19.

Den stipulerte verdien for pathloss kan bli satt til en verdi eller en celle avhengig av en parameter basert på celleutstrekning og utbredelsesbetingelser.

Claims

1. Fremgangsmåte for å estimere et sendereffektnivå for en valgt bruker i et kodedelt multippel aksess kommunikasjonssystem, der fremgangsmåten er karakterisert ved å innbefatte: å anordne en modell for støystigning for brukere i relasjon til et interferensmål, et kommunikasjonsveitap og et ønsket signal til interferensforhold, å bestemme et kommunikasjonsveitap og et ønsket signal til interferensforhold for den valgte brukeren, å bestemme en støystigning for den valgte brukeren ved å bruke det bestemte interferensmålet, kommunikasjonsveitapet, ønsket signal til interferensforhold og støystigningsmodellen, og å estimere den valgte brukerens sendereffektnivå ved å bruke den bestemte støystigningen.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at den estimerte valgte brukerens sendereffektnivå blir estimert delvis ved å legge til interferensmål, kommunikasjonsveitapet og det ønskede SIR for den valgte brukeren til den bestemte støystigningen.

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 2, karakterisert ved at en målefeilmargin blir inkludert i det estimerte valgte brukersendereffektnivået.

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at interferensmålet til den valgte brukeren blir målt ved å bruke ISCP.

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, videre karakterisert v e d å innbefatte å generere støystigningsmodellen og å lagre støystigningsmodellen bg å lagre støystigningsmodellen'som en tabell.

6. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, videre karakterisert ved å innbefatte og generere^støystigningsmodellen og å lagre- ',' støystigningsmodellen som en matematisk sammenheng.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det bestemte kommunikasjonsveitapet for den valgte brukeren er målt:

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at det bestemte kommunikasjonsveitapet for den valgte brukeren er en stipulert verdi som overestimerer et kommunikasjonsveitap.

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at systemet er et tidsdelt dupleks kommunikasjonssystem som bruker CDMA og det valgte brukerestimerte sendereffektnivået er for et enkelt tidsvindu. v

10. Radionettverkskontroller .(RNC) for å estimere et sendereffektnivå for en valgt bruker i et kodedelt multippel aksess kommunikasjonssystem, der RNC er karakterisert ved å innbefatte: en radioressursstyreinnretning for å bestemme et interferensmål, et kommunikasjonsveitap og et ønsket signal til interferensforhold .(SIR), for den valgte brukeren, å bestemme en støystigning for den valgte brukeren ved å bruke det bestemte interferensmålet, kommunikasjonsveitapet og ønsket SIR og en støystigningsmodell, og å estimere den valgte brukerens sendereffektnivå ved å bruke den bestemte støystigningen, der støystigningsmodellen bruker variabler som inkluderer et interferensmål, et kommunikasjonsveitap og et ønsket SIR.

11. RNC i henhold til krav 10, videre karakterisert ved å innbefatte en måleinnsamlingsinnretning for å ta imot interferensmålingen, kommunikasjonsveitapet og det ønskede SIR for den valgte brukeren.

12. RNC i henhold til krav 10, karakterisert ved at CDMA kommunikasjonssystemet er et tidsdelt dupleks kommunikasjonssystem som bruker CDMA og de estimerte sendereffektnivåene blir utført i et enkelt tidsvindu.

13. RNC i henhold til krav 10, karakterisert ved at den nye brukerens estimerte sendereffektnivå er estimert ved å legge til et kommunikasjonsveitap, et interferensmål og et signalmål til interferensforhold for den nye brukeren.

14. RNC i henhold til krav 10, karakterisert ved at støystigningsmodellen er lagret som en tabell.

15. RNC i henhold til krav 10, karakterisert ved at støystigningsmodellen blir lagret som en matematisk sammenheng.

16. RNC i henhold til krav 10, karakterisert ved at det bestemte kommunikasjonsveitapet for den valgte brukeren er en stipulert verdi som overestimerer et kommunikasjonsveitap.

17. RNC i henhold til krav 10, karakterisert ved at det bestemte kommunikasjonsveitapet for den valgte brukeren er målt.

18. Radionettverkskontroller (RNC) for å estimere et sendereffektnivå for en valgt bruker i et kodedelt multippel aksess kommunikasjonssystem, der RNC er karakterisert ved å innbefatte: middel for å bestemme et interferensmål, et kommunikasjonsveitap og et ønsket signal til interferensforhold (SIR) for den valgte brukeren, middel for å bestemme en støystigning for den valgte brukeren ved å bruke det bestemte interferensmålet, kommunikasjonsveitapet, ønsket SIR og en støystigningsmodell, der støystigningsmodellen bruker variabler som inkluderer et interferensmål, et kommunikasjonsveitap og et ønsket SIR, og middel for å estimere den valgte brukerens sendereffektnivå ved å bruke den bestemte støystigningen.

19. RNC i henhold til krav 18, karakterisert ved at hvert siste estimat blir sammenlignet med en sendereffektnivåkapasitet assosiert med brukeren for dette siste estimatet for å bestemme om det skal gis adgang til den nye brukeren.

20. RNC i henhold til krav 18, karakterisert ved at systemet er et tidsdelt dupleks kommunikasjonssystem som bruker CDMA og den valgte brukerens estimerte sendereffektnivå er for et enkelt tidsvindu.

21..> Fremgangsmåte for å estimere et sendereffektnivå for en valgt bruker i et kodedelt multippel aksess (CDMA) kommunikasjonssystem, der fremgangsmåten er karakterisert ved å innbefatte: å bestemme et initielt estimat for et sendereffektnivå assosiert med den valgte brukeren, å anordne ét "sendereffektnivå for brukere av systemet av andre enn den valgte brukeren, å estimere etterfølgende estimater for den valgte brukeren og de andre brukerne ved å bruke tidligere sendte effektnivåestimater for den valgte brukeren og de andre brukerne, og å gjenta de etterfølgende estimerte estimatene med en siste repetisjons estimerte sendereffektnivå for den valgte og andre brukere som er de estimerte sendereffektnivåene for den valgte og de andre brukerne.

22. Fremgangsmåte i henhold til krav 21, karakterisert v e d at det initielle estimatet for den valgte brukeren blir bestemt ved å bruke et estimert kommunikasjonsveitap mellom den valgte brukeren og en basestasjon for den valgte brukeren, et interferensestimat og et ønsket signal til interferensforhold.

23. Fremgangsmåte i henhold til krav 22, karakterisert v e d at interferensestimatet er et mål på interferenssignalkodeeffekt for den valgte brukeren.

24. Fremgangsmåte i henhold til krav 22, karakterisert v e d at interferensestimatet er et mål på interferenssignalkodeeffekt for brukere plassert tilsvarende til den valgte brukeren.

25. Fremgangsmåte i henhold til krav 22, karakterisert v e d at det estimerte kommunikasjonsveitapet er en differanse mellom et mottatt effektnivå og et sendt effektnivå for en kommunikasjon for den valgte brukeren.

26. Fremgangsmåte i henhold til krav 22, karakterisert v e d at det estimerte kommunikasjonsveitapet er bestemt kommunikasjonsveitap for brukere tilsvarende plassert som den valgte brukeren.

27. Fremgangsmåte i henhold til krav 21, karakterisert ved at de etterfølgende estimater estimeres for hver av de valgte og andre brukere ved å bruke et estimert kommunikasjonsveitap mellom brukere av celler andre enn en celle for denne brukeren og en basestasjon for denne brukeren, et interferensestimat og et ønsket signal til interferensforhold.

28. Fremgangsmåte i henhold til krav 27, karakterisert v e d at interferensestimatet blir bestemt ved å summere et sendereffektnivå for brukere av celler andre enn en celle for denne brukeren dividert med et kommunikasjonsveitap mellom den andre cellens bruker og denne brukerens basestasjon.

29. Fremgangsmåte i henhold til krav 21, karakterisert v e d at estimeringen av sendereffektnivåer blir gjentatt helt til de estimerte effektnivåene konvergerer.

30. Radionettverkskontroller (RNC) for å estimere et sendereffektnivå for en valgt bruker i et kodedelt multippel aksess (CDMA) kommunikasjonssystem, karakterisert ved at RNC innbefatter: middel for å bestemme et initielt estimat for et sendereffektnivå assosiert med den valgte brukeren, middel for å anordne et sendereffektnivå for brukere av systemet andre enn den valgte brukeren, middel for å estimere etterfølgende estimater for den valgte brukeren og andre brukere ved å bruke tidligere sendte effektnivåestimater for den valgte brukeren og de andre brukerne, og middel for å gjenta de etterfølgende estimeringer av estimater med en siste repetisjons estimerte sendereffektnivå for den valgte og de andre brukere som er de estimerte sendereffektnivåene for den valgte og de andre brukerne.

31. RNC i henhold til krav 30, karakterisert ved at det initielle estimatet for den valgte brukeren er bestemt ved å bruke et estimert kommunikasjonsveitap mellom den valgte brukeren og en basestasjon for den valgte brukeren, et interferensestimat og et ønsket signal til interferensforhold.

32. RNC i henhold til krav 31, karakterisert ved at interferensestimatet er et mål på interferenssignalkodeeffekt for den valgte brukeren.

33. RNC i henhold til krav 31, karakterisert ved at interferensestimatet er et mål på interferenssignalkodeeffekt for brukere plassert tilsvarende som den valgte brukeren.

34. RNC i henhold til krav 31, karakterisert ved at det estimerte kommunikasjonsveitapet er en differanse mellom et mottatt effektnivå og et sendt effektnivå for en kommunikasjon for den valgte brukeren.

35. RNC i henhold til krav 31, karakterisert ved at det estimerte kommunikasjonsveitapet er bestemt kommunikasjonsveitap for brukere tilsvarende plassert som den valgte brukeren.

36. RNC i henhold til krav 30, karakterisert ved at å estimere etterfølgende estimater for hver av de valgte og andre brukere er ved å bruke et estimert kommunikasjonsveitap mellom brukere av celler andre enn en celle for denne brukeren og en basestasjon for denne brukeren, et interferensestimat og et ønsket signal til interferensforhold.

37. RNC i henhold til krav 36, karakterisert ved at interferensestimatet blir bestemt ved å summere et sendereffektnivå for brukere av celler andre enn en celle for denne brukeren delt med et kommunikasjonsveitap mellom den andre cellens bruker og denne brukerens basestasjon.

38. RNC i henhold til krav 37, karakterisert ved at å estimere sendereffektnivåene blir gjentatt helt til de estimerte effektnivåene konvergerer.

39. Radionettverkskontroller (RNC) for å estimere et sendereffektnivå for en valgt bruker i et kodedelt multippel aksess (CDMA) kommunikasjonssystem, karakterisert ved at RNC innbefatter: en radioressursstyreinnretning for å bestemme et initielt estimat for et sendereffektnivå assosiert med den valgte brukeren, for å anordne et sendereffektnivå for brukere av systemet andre enn den valgte brukeren, for å estimere etterfølgende estimater for den valgte brukeren og andre brukere som bruker tidligere sendte effektnivåestimater for den valgte brukeren og de andre brukerne, og for å gjenta å estimere etterfølgende estimater med en siste repetisjons estimerte sendeeffektnivåer for den valgte og den andre brukere som er de estimerte sendereffektnivåene for den valgte og de andre brukerne.

40. RNC i henhold til krav 39, karakterisert ved at det initelle estimatet for den valgte brukeren er bestemt ved å bruke et estimert kommunikasjonsveitap mellom den valgte brukeren og en basestasjon for den valgte brukeren, et interferensestimat og et ønsket signal til interferensforhold.

41. RNC i henhold til krav 40, karakterisert ved at interferensestimatet er et mål på interferenssignalkodeeffekt for den valgte brukeren.

42. RNC i henhold til krav 40, karakterisert ved at interferensestimatet er et mål på interferenssignalkodeeffekt for brukere plassert tilsvarende som den valgte brukeren.

43. RNC i henhold til krav 40, karakterisert ved at det estimerte kommunikasjonsveitapet er en differanse mellom et mottatt effektnivå og et sendt effektnivå for en kommunikasjon for den valgte brukeren.

44. RNC i henhold til krav 40, karakterisert ved at det estimerte kommunikasjonsveitapet er bestemt kommunikasjonsveitap for brukere tilsvarende plassert som den valgte brukeren.

45. RNC i henhold til krav 39, karakterisert ved at å estimere etterfølgende estimater for hver av de valgte og andre brukere er ved å bruke et estimert kommunikasjonsveitap mellom brukere av celler andre enn en celle for denne brukeren og en basestasjon for denne brukeren, et interferensestimat og et ønsket signal til interferensforhold.

46. RNC i henhold til krav 45, karakterisert ved at interferensestimatet blir bestemt ved å summere et sendereffektnivå for brukere av celler andre enn en celle for denne brukeren delt med et kommunikasjonsveitap mellom den andre cellens bruker og denne brukerens basestasjon.

47. RNC i henhold til krav 46, karakterisert ved at å estimere sendereffektnivåer blir gjentatt helt til de estimerte effektnivåer konvergerer.