NO180302B - 6,9-bis(substituerte-amino)benzo[gÅisokinolin-5,10-dioner - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse er rettet på 6,9-bis(substituerte-amino)-benzo[g]isokinolin-5,10,dioner, nærmere bestemt på 6,9-substituenter som er (aminoalkyl)amino-substituenter. Disse forbindelser har vist seg å ha antitumor-aktivitet in vitro og in vivo.

Bakgrunn

Visse l,4-bis[(aminoalkyl)amino]antracen-9,10-dioner er blitt rapportert, og de viser antitumor-aktivitet i kliniske forsøk. Av spesiell interesse har ametantrone vært, 1,4-bis-{[2-(2-hydroksyetylamino)etyl]amino}antracen-9,10-dion og mitoxantron, 5,8-dihydroksy-l,4-bis{[2-(2-hydroksyetyl-amino) etyl]amino}antracen-9,10-dion. (Zee-Cheng et al, J. Med. Chem. (1978), 21, 291-4; Cheng et al, "Progress in Medicinal Chemistry", G.P. Ellis og G.B. West, eds; Else-vier: Amsterdam, 1983; s 20, 83 og litteraturhenvisninger deri). Mitoxantron er et inkolytisk middel med bredt spek-trum, og dets aktivitet ligner aktiviteten av det antra-cyklinantibiotiske middel doxorubicin. Kliniske forsøk har vist at mitoxantron har spesielt lovende aktivitet ved behandling av fremskreden brystcancer, akutt leukemi og lymfom (Legha, Drugs of Today, (1984) , 20, 629). Skjønt dyrestudier har vist en forminsket kardiotoksisitet sammenlignet med doxorubicin, er det blitt iaktatt noe klinisk kardiotoksisitet også med mitoxantron, for det meste i pasienter som tidligere er blitt behandlet med doxorubicin (R. Stuart Harris et al, Lancet, (1984), 219, og litteraturhenvisninger angitt deri.

Ametantron rapporteres å være ca 10 ganger mindre potent og kardiotoksiske i dyr enn mitoxantron. Fordi det er iakttatt en forsinket toksisitet bare med mitoxantron etter administrasjon av de to medikamenter ved i.p.-administrasjon til ikke-tumorbærende rotter ved ekvivalent effektive antitumor-doseringer, er det antydet at nærvær av 5,8- dihydroksy subst i tusj onen i mitoxantron kan være medvirkende til de forsinsinkede dødsfall (Corbett et al, Cancer Chemother. Pharmacol., (1981), 6, 161).

I tillegg har både mitoxantron og ametantron en bemerkel-sesverdig myelodepressiv toksisitet, og begge forbindelser viser kryssmotstand mot cellehistotyper og utvikler motstand mot dexorubicin frembragt ved overekspresjon av glykoprotein P. En slik motstand som kalles multidroge-motstand, impli-serer et antall antitumor-antibiotika, bla amsacrin og podo-fyllotoksiske derivater, og det er en av hovedgrunnene for terapeutisk svikt ved behandling av faste tumorer med nevnte antibiotika.

Derfor er det nødvendig å søke etter nye antracendion-antitumormidler som har en høyere terapeutisk indeks enn mitoxantron og er effektive både når det gjelder å hemme eller forsinke veksten av de faste tumorer som er motstandsdykti-ge overfor kjemoterapeutisk behandling (såsom lunge-, bryst- og tykktarmstumorer) og mot tumorhistotyper som utvikler multi-drogemotstand.

I søkningen etter sikrere, aktive analoger av antracen-dioner er forbindelser som har hydroksysubstituenter og/eller (aminoalkyl)aminosidekjeder i forskjellige stillinger på antracen-9,10-dionkjernen blitt undersøkt (Cheng et al, Drugs of the Future, (1983), 8, 229) uten merkbar forbed-ring .

Aza- og diaza-antracen-9,10-dioner, såsom 6,9-bis(etoksy-kar-bonylamino)benzo[g]kinolin-5,10-dion (1), 6,9-bis(etoksykarbonylamino)benzo[g]isokinolin-5,10-dion (2) 6,9-bis(etoksykarbonylamino)benzo[g]kinazolin-5,10-dion (3), ble beskrevet av Potts et al, (Synthesis, 1983, 31). Det ble rapportert at disse forbindelser var beslektet med antitumor - l,4-bis-[(aminoalkyl)amino]antracen-9,10-dioner; men - det ble ikke rapportert noen antitumor-ak tivitetsdata for noen av de ovennevnte forbindelser. 1-[(aminoalkyl)amino]derivatene (4) av 6,9-dihydroksybenzo-[g]isokinolin-5,10-dion beslektet til mitoxantron er blitt beskrevet som DNA-interkalatorer, men de var fullstendig blottet for enhver "in vitro" eller "in vivo" antitumor-aktivitet (Croisy-Delcey et al, Eur. J. Med. Chem., (1988), 23, 101-106).

6,9-bis[(aminoalkyl)amino]benzo[g]kinolin-5,10-dionene med formlene 5a-d (se tabell I) ble beskrevet i J. Med. Chem.

(1985), 28, 1124-26, hvor de ble betegnet som 5,8-bis-[(aminoalkyl)amino]-1-aza-antracendioner.

Som rapportert i tabell II nedenfor, er de tidligere kjente forbindelser 5 klart mindre aktive enn de tilsvarende karbo-cykliske analoger (6).

Som rapportert i tabell II, er forbindelsene 5a og 5b faktisk mindre cytotoksiske enn analogene 6a og 6b. Videre er forbindelsen 5a, som er lite cytotoksisk in vitro, uvirk-som in vivo, og den er både mindre aktiv og mindre potent enn den karbocykliske analog 6a.

Selv om innføringen av et heteroatom er en vanlig metode i den medisinske kjemi, må dens virkning vurderes fra tilfelle til tilfelle.

I dette spesielle tilfelle med azaanaloger av antracen-dioner viser tidligere kjent teknikk klart at innføringen av et nitrogenatom inn i atracendionstrukturen er for-ringende for antitumor-aktivitet. Faktisk er de azasubsti-tuerte antracen-dioner mindre cytotoksiske enn de tilsvarende antracendioner og uvirksomme "in vivo".

Således ville en fagkyndig person ikke ha vurdert å innføre heteroatomer i antracendionstrukturen som en mulig måte å erholde mer effektive antitumormidler.

Det er velkjent at undersøkelsene for å oppdage antitumor-midle mitoxantron (J. Med. Chem. (1978), 21, 291-4) blant et antall analoger er blitt utført ved å anvende den eksperimentelle modell med museleukemi P388: denne modell er da forutsigende for antitumoraktivitet i mennesker, i det minste for denne klasse av antitumor-antibiotika. Mange andre klinisk aktive antitumor-antibiotika er aktive på de murine leukemier P388 og L1210, såsom m-amsacrin og doxorubicin.

Videre har mitoxantron vist god aktivitet i andre sig-nifikative eksperimentelle tumorer, såsom Lewis lungekar-cinom hos mus og MX1 brystkarsinom hos mennesker.

Det har nå vist seg at forbindelsene i henhold til oppfinnelsen 6,9-bis[(aminoalkyl)amino]benzo[g]isokinolin-5,10-dioner er aktive som antitumormidler: de er høyst effektive mot de murine leukemier L1210 og P388 og mot Lewis lun-gekarcinom og MX1humant brystkarcinom.

Oppsummering av oppfinnelsen

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har formelen (I)

Foreliggende oppfinnelse vedrører også de tautomere former, de enkelte enantiomerer og diastereoisomerer av forbindelsene av formel (I), samt blandinger derav.

hvor R er C2-C10-alkyl som har en substituent valgt fra gruppen bestående av ORjog -NRjP^, hvor ^ er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C!-C6-alkyl, -S(02)R5og C2-C6-alkyl, eventuelt substituert med OH;

R2og R3kan være like eller forskjellige og er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, c^-Cjo-alkyl, C^-C^-alkyl substituert med en OH-gruppe, C^-Cj-alkoksy, -CORj, -COOR5, eller R^og R3danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en aziridin-, morfolin- eller pyrrolidinring; Rs er Cj-C^-alkyl, som frie baser og deres salter med farma-søytisk akseptable syrer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også de ikke-toksiske salter av forbindelsene med formel (I) med syrer som er aksep-table for farmasøytisk og veterinærmedisinsk anvendelse, såsom salter erholdt ved tilsetning av uorganiske syrer, såsom saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre, pyro-fosforsyre og/eller organiske syrer, såsom eddiksyre, propionsyre, sitronsyre, benzosyre, melkesyre, maleinsyre, fumarsyre, ravsyre, vinsyre, glutaminsyre, aspartinsyre, glukonsyre, ascorbinsyre og lignende.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Foretrukne eksempler på Cj-C^-alkylgrupper er metyl, etyl, n-propyl, sek-propyl, n-butyl, sek-butyl, tert-butyl, n-pentyl, n-heksyl.

Spesielt foretrukket er forbindelser med formel (I) hvor R er et Cj-C^-alkyl valgt fra gruppen bestående av: - en rest med formel (I) -(CH2)P~NH2hvor p er 2, 3 eller 4; - en rest med formel -(CHjJp-NRjRjhvor p er som definert ovenfor, og Rj og Rj er et C^Cj-alkyl, eller de danner sammen med nitrogenatomet en heterocyklisk ring valgt fra gruppen bestående av 1-aziridin, 1-pyrrolidin, 4-morfolin, - en rest med formel -(CHjJp-NRjRjhvor p er som definert ovenfor, og Rj er hydrogen og R3er Cj-C6-alkyl, - en rest med formel -(CH^p-NH-CCHj^-OH hvor p og q er uavhengig av hverandre et helt tall valgt fra gruppen bestående av 2, 3, 4, - en rest med formel -(CH2)p-OH hvor p er som definert ovenfor, - en rest med formel -(CHjJp-O-fCHjJq-OH hvor p og q er som

ovenfor definert.

Spesifikke eksempler på de foretrukne forbindelser i denne oppfinnelse er som følger: 6,9-bis{[2-(amino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6,9-bis{[2-(4'-morfolin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion;

6.9- bis{[2-(dimetylamino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5.10- dion;

6,9-bis{[2-(dietylamino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion;

6,9-bis{[2-[di(sek-propy1)amino]etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5 ,10-dion;

6.9- bis{[2-(l'-pyrrolidin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5.10- dion;

6,9-bis{[2-(l'-aziridin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion;

6,9-bis{ [2- (metansulf onyloksy) etyl]amino}benzo[g] isokinolin-5,10-dion;

6,9-bis{ [4-(amino)butyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6,9-bis{ [ 3 - (amino) pr opy 1] amino} benzo [g] isokinolin-5,10-dion;

6,9-bis{[2-[(2 -hydr oksy ety 1) amino ] etyl ] amino } benz o [ g ] isokinolin-5,10-dion;

6.9- bis{ [3- (dimetylamino) propyl] amino}benzo[g] isokinolin-5.10- dion;

6,9-bis{[(2-hydroksy)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion;

6,9-bis{ [ (2-(2-hy dr oksy et oksy) etyl] amino} benzo [g] isokinolin-5, 10-dion;

6,9-bis{ [2- (metylamino) etyl]amino}benzo[g] isokinolin-5,10-dion;

6,9-bis{ [2-(etylamino) etyl]amino}benzo[g] isokinolin-5,10-dion;

6.9- bis{ [2-(n-propylamino) etyl]amino}benzo[g] isokinolin-5.10- dion;

6,9-bis{ [2 - (sek-propylamino) etyl]amino}benzo[g] isokinolin-

5,10-dion;

6,9-bis{[2-(guanidin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion;

6,9-bis{[(2-amino-2,2-dimetyl)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5, 10-dion.

Forbindelsene i henhold til denne oppfinnelse kan fremstilles ved omsetning av 6,9-difluorbenzo[g]isokinolin-5,10-dion med formel (II)

med en forbindelse med formel (III)

R'-NH2(III)

hvor R' har de samme betydninger som definert i formel (I) for R, eller den er en gruppe som kan omdannes til R, for å gi en forbindelse med formel (Ia):

og deretter eventuelt utføre ett eller flere av de følgende trinn: a) når R' er forskjellig fra R, å omdanne R' til R for erholde en forbindelse med formel (I); b) når R' er én av gruppene definert ovenfor for R i for-bindelsene med formel (I), og i hvilket tilfelle for-bindelsene med formel (Ia) er de samme som forbindelsene med formel (I), kan R' eventuelt omdannes til en annen R- gruppe for å gi en annen forbindelse med formel (I);

c) eventuelt saltdannelse og/eller solvatdannelse av de erholdte forbindelser med formel (I) eller separasjon av

isomerene derav.

Omsetningen av forbindelsen med formel (II) med en forbind-else med formel (III) utføres vanligvis i nærvær av en støkiometrisk mengde eller et lite molart overskudd av en forbindelse med formel (III) i et løsningsmiddel, såsom metylenklorid, kloroform, 1,1,1-trikloretan, dimetoksyetan, tetrahydrofuran, dimetylsulfoksyd, dimetylformamid, pyri-din, pikolin, og blandinger derav, eller, hvis det er ønsket, å anvende forbindelser (III) i seg selv som løs-ningsmiddel, eventuelt i nærvær av en uorganisk base, såsom et alkali- eller jordalkalikarbonat eller -hydrogenkar-bonat, eller en organisk base, såsom trialkylamin, ved en temperatur fra 0°C til løsningsmidlets til-bakeløpstemperatur.

Fortrinnsvis utføres reaksjonen i et løsningsmiddel, såsom pyridin, kloroform eller dimetylsulfoksyd, idet man an-vender fra 2-10 ekvivalenter av forbindelse (III) for 1 ekvivalent av forbindelse (II) og arbeider ved en temperatur som varierer fra romtemperatur til 50°C.

Hvis det er ønskelig, kan forbindelsene med formel (I), hvori R er en hydroksyalkylaminoalkylgruppe med formel

-(CH2)p-NH-(CH2)q-OH, hvori p og q er som definert ovenfor, erholdes ved omsetning av en forbindelse med formel (I), hvori R er en gruppe med formel -(CH2)p-OS(02)R5, med en forbindelse med formel (IV)

H2N-(CH2)q-0-E (IV)

hvor E er en hydroksybeskyttende gruppe, såsom trialkyl-silan, (dialkyl)arylsilan, formyl, acetyl, og denne reaksjon kan eventuelt etterfølges av fjerning av den beskyttende gruppe E.

Hvis det er ønskelig, kan forbindelsene med formel (I), hvori R er en gruppe med formel -(CH^p-NRjRj, hvori én av Rj eller R3er hydrogen og den andre er hydrogen eller en Ct-C6-alkylgruppe, erholdes ved omsetning av forbindelsen (II)

med et monobeskyttet diamin med formel (V) :

hvori Rg er hydrogen eller en C^-Cg-alkylgruppe, og p og Rj er som definert i formel (I), for å gi en forbindelse med formel (Ia), hvori R' er en gruppe med formel -(CH2)p-NÉCOOR^Rg, og denne reaksjon kan etterfølges av fjerning av den beskyttende gruppe COOR5.

Nyttige informasjoner for fjerning av de ovennevnte beskyttende grupper finnes i T.W. Green, P.G.M. Wuts, "Protective Groups in Organic Syntesis", 2. utgave, John Wiley and sons, (1991).

6,9-Dif luorbenzo[g] isokinolin-5,10-dionforbindelsen med formel (II) kan fremstilles ved en flertrinnsfremgangsmåte innbefattende Friedel-Crafts acylering av 1,4-difluorbenzen med pyridin-3,4-dikarboksylsyreanhydrid, og dette resul-terer i forbindelser med strukturen i henhold til formlene (Vila) og (Vllb):

Forbindelser i henhold til formlene (Vila) og (Vllb) kan deretter underkastes en cykliseringsreaksjon i 30% røykende svovelsyre ved ca 140°C for å gi forbindelsen med formel

(II).

Forbindelsene med formel (III), (IV) og (V) er kjent og kommersielt tilgjengelige, eller de kan fremstilles i henhold til kjente fremgangsmåter.

Feks kan forbindelsene med formel (V) fremstilles i henhold til fremgangsmåtene beskrevet i Synth. Comm., (1990), 20, 2559 og i J. Med. Chem. (1990), 33, 97.

Vurderingen av den biologiske aktivitet for forbindelsene ifølge denne oppfinnelse ble utført "in vitro" og "in vivo" ifølge protokollene utviklet av the US National Cancer Institute.

Undersøkelsen av den "in vitro" cytotoksiske aktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble utført med en human kolonadenokarsinom-cellelinje (Lovo) isolert fra en meta-statisk nodulus og en underlinje med ervervet motstand over-for et antall antitumormidler, bla doxorubicin, VP-16 og vincristin. Denne underlinje (kalt Lovo/DX) viser redusert oppsamling av doxorubicin og overekspresjon av et protein (M. Grandi, C. Geroni, F.C. Giuliani, British, J. Cancer, (1986), 54, 515). Forbindelsene ble undersøkt i henhold til MTT-undersøkelsen (T. Mosman, "Rapid Colorimetric assay for cellular growth and survival: application to proliferation and cytotoxicity assay", J. Immunol. Methods, (1983), 65, 55-63; L.M. Green, "Rapid colorimetric assay for cell viability; application to the quantitation of cytotoxic and growth inhibitory lymphokines", J. Immunol. Methods, (1984), 70, 257-268) i sammenligning med mitoxantron, ametantron og doxorubicin. Dataene er angitt i tabell VI.

Generelt var representative forbindelser ifølge denne oppfinnelse like cytotoksiske som ametantron og mitoxantron i Lovo-cellelinjen, og den høyeste cytoksisitet (overlegen i forhold til mitoxantron) ble vist av forbindelsen 6,9-bis{ [2- (dimetylamino) etyl] amino}benzo[g] isokinolin-5,10- dion (10a) beskrevet i eksempel 4 i den eksperimentelle del. Da ametantron og mitoxantron ble undersøkt i Lovo/DX-cellelinjen, ble det funnet en motstandsindeks R.I. (definert som forholdet mellom ICjo-verdien for den resistante cellelinje og IC^-verdien for den følsomme cellelinje) så høye som 101,2 og 29,0 respektive, hvilket viser at denne underlinje ikke har en ervervet motstand overfor mitoxantron og ametan-tron. På den annen side, når representative forbindelser ifølge denne oppfinnelse ble undersøkt i den samme resistente underlinje, skjedde det ingen kryssmotstand med mitoxantron og ametantron, hvilket kan iaktas for forbind-elsene 10a, 12c, 10b, 10e og 10d beskrevet i eksem-plene 4, 22, 5, 8 og 7 i den eksperimentelle del, respektive. Disse forbindelser viste generelt på denne resistente under linje de samme IC^-verdier som ble vist av ametantron på den følsomme Lovo-cellelinje. Spesielt forbindelse 10a var mer aktiv enn mitoxantron i Lovo/DX-cellelinjen.

Disse "in vitro"-data antyder at representative forbindelser ifølge denne oppfinnelse kan være nyttige for å over-komme den frembragte multidroge-motstandsmekanisme mot tumorer.

Den "in vitro" cytoksiske vurdering ble også utført på L 1210 murine leukemiceller under anvendelse av ovennevnte celler holdt i suspensjonskulturer (McCoy's 5A-medium tilsatt 10% hesteserum, glutamin, penicillin og streptomycin) som ble dyrket i fuktige omgivelser av 10% karbondioksyd og 100% luft ved 37°C. Forbindelsene ble oppløst med dimetylsulfoksyd (DMSO) og tilsatt til de suspenderte celler i egnede konsentrasjoner. Etter 72 timer med kontinuerlig behandling ble cellekonsentrasjonen talt under anvendelse av en Coulter-teller, og vektshemmingen ble beregnet under anvendelse av formelen:

ICso-verdien ble beregnet fra veksthemmingsdataene, og de er angitt i tabell VII sammenlignet med den tidligere kjente forbindelse 5a (se tabell I vedrørende strukturen for 5a).

Studier av den biologiske aktivitet "in vivo" for representative forbindelser ifølge oppfinnelsen ble utført under anvendelse av P 388 og L 1210 murine leukemimodeller.

P 388 murine leukemiceller ble injisert intra peritonealt (ip) eller intravenøst (iv) i CD2Fl-mus. Behandlingen ble påbegynt ca 24 timer etter tumortransplantasjonen, og doser-ingene av medikamentet ble administrert ip (P 388 ip/ip) eller iv (P 388 iv/iv) i henhold til tidligere etablerte standardmetoder, vanligvis ved 3-dagers (P 388 iv/iv) eller 4-dagers (P 388 ip/ip) intervaller. Studiene ble gjort over en 60-dagers periode, og datoene for døds-fall for hvert dyr ble nedtegnet. T/C-verdien i % ble bestemt idet man anvendte den gjennomsnittlige overlevelsestid (MST) for hver gruppe i henhold til formelen

Feks viste to representative forbindelser i henhold til denne oppfinnelsen, nemlig 6,9-bis{[2-(amino)etyl)amino}-benzo[g]isokinolin-5,10-dion 10i som dimaleatsalt (10i maleat) beskrevet i eksempel 12 og 6,9-bis{[(2-dimetylamino) etyl]amino}benzo[g] isokinolin-5, 10-dion 10a beskrevet i eksempel 4, viste en aktivitet som var overlegen i forhold til mitoxantron i P 388 iv/iv-modellen. Forbindelse 10i ifølge foreliggende oppfinnelse, både som hydroklorid (lOi.HCl) og dimaleatsaltet (10i.maleat) beskrevet i eksempel 12, var overlegen i forhold til mitoxantron også i P

388 ip/ip-modellen. Videre viste ovennevnte representative for-bindelser ifølge oppfinnelsen antileukemisk aktivitet i et hvitt område av veltolererte doseringer, og spesielt var de aktive ved doseringer som var lavere enn den maksimalt

tolererte dose, hvilket ga indikasjon på en gunstigere terapeutisk indeks, sammenlignet med mitoxantron. Resultatene er vist i tabell VIII og tabell IX.

Antitumoraktiviteten av representative forbindelser ifølge denne oppfinnelse ble vurdert også i L 1210 museleukemi-modellen.

L 1210 leukemiceller ble intraperitonealt (ip) injisert i CDFl-mus, og behandlingen ble påbegynt ca 24 timer etter tumortransplantasjon. Doseringer av medisinen ble administrert ip i henhold til tidligere vedtatte protokoller, vanligvis ved 4 dagers intervaller. Studiene ble gjort over en 60 dagers periode, og dødsdatoen for hvert dyr ble nedtegnet. T/C-verdien i prosent ble bestemt under anvendelse av den gjennomsnittlige overlevelsestid (MST) for hver gruppe i henhold til formelen

Resultatene er vist i tabell X og XI.

Av tabell X fremgår den overraskende, overlegne antileukemiske aktivitet av representative forbindelser ifølge oppfinnelsen (nemlig forbindelse 10a fra eksempel 4, forbind-else lOi.HCl fra eksempel 12 og 6,9-bis{[2-(2-hydroksyetyl-amino)-etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion 101 frem-stilt i eksempel 17 (dimaleatsalt)) sammenlignet med den tidligere kjente forbindelse 5a.

Av tabell XI fremgår en klart gunstig sammenligning igjen mellom den utmerkede antileukemiske aktivitet av forbindelse lOi.HCl i henhold til oppfinnelsen og mitoxantron.

Aktivitet mot faste tumorer av forbindelsene ifølge oppfin nelsen ble vist under anvendelse av den murine Lewis-lunge-karsinommodell og den humane brystkarsinom MX-l-modell. Disse tumormodeller ble innlemmet i panelet av åtte trans-planterte tumorer, anvendt av US-NC1 som utskillelsespanel for utvalg av klinisk nyttige antitumormidler (R.K.Y. Zee Cheng and CC. Cheng, "Screening and evaluation of antican-cer agents", Meth. and Find. Expl. Clin. Pharmacol.,

(1988), 10(2), 67-101). Som et eksempel viser tabell XII aktivitetsdata mot disse to faste tumorer av én represen-tativ forbind-else ifølge denne oppfinnelsen, 6,9-bis{[(2-amino) etyl ]-amino}benzo[g] isokinolin-5,10-diondimaleat (lOi-maleat; eksempel 12).

Siden representative forbindelser ifølge denne oppfinnelsen viser gode resultater mot "in vivo"-modeller av murine P 388 og L 1210 leukemier, murine Lewis-lungekarsinom og humant brystkarsinom MX-1, som er forutsigende for gode resultater i mennesker, som angitt ovenfor, forventes forbindelsene beskrevet her å være aktive mot humane leukemier og faste tumorer.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan derfor anvendes som aktive bestanddeler i terapeutiske sammensetninger for å indusere tilbakegang og/eller lindring av kreft hos pattedyr, når de administreres i mengder som varierer fra ca 1 mg - 0,4 g/kg kroppsvekt. En foretrukken doseringskurs ville være fra ca 1 mg - ca 50 mg/kg kroppsvekt/dag. Enhetsdoseringer kan anvendes slik at fra ca 70 mg - ca 3,5 g av den aktive forbindelse for en pasient på ca 70 kg kroppsvekt administreres i en 24 timers periode. Doseringene kan justeres slik at de er kompatible med andre behandlingskurer, såsom stråleterapi.

Den farmasøytiske sammensetning kan være i form av tablet-ter, kapsler, gelkapsler, suppositorier, lyofiliserte pulvere og løsninger for intravenøs administrasjon. Oppfinnelsen illustreres ved de følgende ikke-begrensende eksempler, og variasjoner som er åpenbare for fagpersoner. De aktuelle formler er angitt i tabellene I, III, IV og V.

Eksempel 1

Pyridin- 3, 4- dikarboksylsyre- anhydrid ( 7)

En blanding av pyridin-3,4-dikarboksylsyre (15,0 g, 0,09 mol) og eddiksyre-anhydrid (30 ml) ble oppvarmet under til-bakeløp i 2 timer. Overskuddet av eddiksyre-anhydrid ble fjernet ved destillasjon, og anhydridet ble oppsamlet og renset ved sublimasjon (123°C ved 3 mm Hg) for å gi 7 som et hvitt stoff (10,1 g, 76%), smp. 74-76°C.<l>H NMR (CDC13) 9,39 (S, 1H) , 9,24 (d, 1H) , 7,94 (d, 1H) .

Eksempel 2

4- f2', 5'- difluorbenzoyl) nikotinsyre ( 8a) oa 3-( 2'. 5'- difluorbenzoyl) isonikotinsyre ( 8b)

En blanding av 7 (5,0 g, 0,033 mol) og aluminiumklorid (17,5 g, 0,131 mol) i 1,4-difluorbenzen ble oppvarmet i et oljebad ved 110°C i 22 timer. Overskuddet av 1,4-difluorbenzen ble gjenvunnet ved destillasjon. Residuet ble av-kjølt i et isbad, og reaksjonen ble stoppet med isvann (75 ml) og konsentrert saltsyre (6,3 ml). Det utfelte faste stoff ble filtrert og tørket, hvilket ga et hvitt pulver (7,7 g, 87%). Dette materiale kunne krystalliseres fra acetonitril og vann; smp. 214-217°C;<*>H NMR (DMSO-dJ , 9,15 (s), 8,90 (d), 8,80 (d), 7,90 (d), 7,5 (m), 7,4 (m) . Beregnet for Ci3H7F2N03: C, 59,32; H, 2,69; N, 5.32. Funnet : C, 59,03; H, 2,55; N, 5,18.

Eksempel 3

6. 9- difluorbenzofglisokinolin- 5, 10- dion ( 9)

Ketosyreblandingen av 8a og 8b (3,0 g, 0,011 mol) i rykende svovelsyre (7,5 ml, 30% S03) ble oppvarmet i et oljebad ved 135-140°C i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble blandingen helt i is (200 ml) og nøytralisert med natrium-bikarbonat. Ekstraksjon med metylenklorid ga 9 som et gult faststoff (2,0 g, 72%); smp 199-200°C; tø NMR (CDC13) 9,54

(S, 1H) , 9,12 (d, 1H) , 8,03 (d, 1H) , 7,57 (m, 2H) . Beregnet for C13H5F2N02: C, 63,67; H, 2,04; N, 5,71. Funnet: C, 63,86; H, 1,66; N, 5,39.

Eksempel 4

6. 9- bis- f f 2- ( dimetylamino) etyl] amino>benzofg] isokinolin-5. 10- dion ( 10a )

En blanding av 6,9-difluorbenzofg]isokinolin-5,10-dion, 9 (20 mg, 0,08 mmol) og N,N-dimetyletylendiamin (0,8 mmol, 0,8 ml av en 1 M-løsning i pyridin) ble omrørt ved rom^temperatur i 48 timer. Det meste av pyridinet fikk for-dampe, eter ble tilsatt og produktet 10a ble fjernet ved filtrering (24 mg, 79%), smp 167-168°C;<t>ø NMR (CDC13) 11,06 (br t, 1H), 10,97 (br t, 1H) , 9,63 (s, 1H) , 8,92 (d, 1H) , 8,13 (d, 1H), 7,32 (m, 2H), 3,54 (q, 4H), 2,7 (t, 4H), 2,38 (s, 12H); massespektrum m/z (relativ intensitet) 381 (2,0, M+) , 59 (5,4), 59 (100); U.V. 2 max (2-metoksyetanol) 580 (Sh, 6200), 614 (10,600), 661 (12,700).

Beregnet for C2lKri}! l502: C, 66,12; H, 7,13; N, 18,36. Funnet: C, 66,22; H, 7,10, N, 18,20.

Eksempel 5

6. 9- bis- f f 2- fdietylamino) etvllaminolbenzoralisokinolin- 5. 10-dion ( 10b )

En løsning av N,N-dietyletylendiamin (684 mg, 5,9 mmol) i pyridin (2 ml) ble tilsatt til 9 (202 mg, 0,82 mmol) i pyridin (2 ml) . Den purpurfargede blanding ble omrørt ved romtemperatur i 48 timer (TLC-analyse ved dette punkt viste en blå komponent: kiselgel, 5% MeOH/CHCl3). Overskuddet av base og pyridin ble fjernet ved inndampning med en langsom strøm av nitrogengass. Det ubehandlede materiale ble deret-ter anbragt under vakuum over natten. Ved tilsetning av isvann til residuet ble det faste stoff oppsamlet ved filtrering og tørket (330 mg, 84%); smp 142-144°C.<t>ø NMR (CDC13) 11,10 (t, 1H) , 11,00 (t, 1H) , 9,60 (s, 1H) , 8,92

(d, 1H) , 8,10 (d, 1H) , 7,25 (m, 3H) , 3,50 (m, 1H) , 2,82 (m, 1H), 2,35 (m, 3H), 1,10 (m, 12H).

Beregnet for CjsHjsNjOj: C, 68,62; H, 16,00; N, 7,31. Funnet: C, 67,95; H, 16,05; N, 7,28.

Eksempel 6

6. 9- bis- f r2- ( di f sek- propyl) amino) etyl] amino>benzo[ g] isokinolin- 5 . 10- dion f10c)

N,N-diisopropyletylendiamin (588 mg, 4,1 mmol) ble tilsatt til forbindelse 9 (100 mg, 0,41 mmol) i metanol (1 ml) og vann (1 ml) . Blandingen fikk stå under omrøring ved rom-temperatur i 88 timer, og deretter ble den helt i isvann. Den blå felning ble gjenvunnet ved filtrering. Det faste stoff ble renset ved kolonnekromatografi over kiselgel. Det første elueringsmiddel var kloroform etterfulgt av 2% og 20% metanol i kloroform. Konsentrering av de sistnevnte eluanter førte til 163 mg (81%) av produkt 10c. Smp 134-136°C;<X>H NMR (CDClj) : 10,95-11,20 (m, 2H) , 9,63 (s, 1H) , 8,92 (d, 1H), 8,13 (d, 1H), 7,33 (m, 2H), 3,45 (2q, 4H) , 3,10 (h, 4H), 2,82 (t, 4H), 1,08 (d, 24H),

Beregnet for C^ B^^ ; C, 70,55; H, 8,78; N, 14,19. Funnet: C, 69,23; H, 8,71; N, 13,43.

Eksempel 7

6. 9- bis- f f 2-( 1' - pvrrolidin) etyl] amino > benzo f er] isokinolin-5. 10- dion flOd)

En løsning av l-(2-aminoetyl)pyrrolidin (690 mg, 6,0 mmol) i pyridin (2 ml) ble tilsatt til 9 (202 mg, 0,82 mmol) i pyridin (2 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 49 timer. Overskuddet av base og pyridin ble fjernet ved å anvende en langsom strøm nitrogen. Residuet ble anbragt under vakuum over natten. Kaldt vann ble tilsatt til residuet, og et klebrig fast stoff ble utskilt. Produktet ble ekstrahert med kloroform (3 x 35 ml), ekstraktene ble tørket over natriumsulfat, og kloroformen ble fjernet ved roterende inndampning, hvilket ga tittelforbindelsen (260 mg, 73%); TLC, kiselgel, 5% MeOH/CHCl3, en blå flekk; smp. 141-142°C. 'H NMR (CDC13) 11,15 (t, 1H) , 11,00 (t, 1H) , 9,65 (S, 1H), 8,90 (d, 1H), 8,05 (d, 1H), 7,35 (m, 2H), 3,65 (m, 4H), 2,90 (m, 4H), 2,70 (m, 8H) , 1,85 (m, 8H).

Beregnet for C^H^NjOj: C, 69,26; H, 7,21; N, 16,15. Funnet: C, 69,02; H, 7,25; N, 16,00.

Maleatsalt. Under en nitrogenatmosfære ble en løsning av maleinsyre (271 mg; 2,34 mmol) i etanol (5 ml) tilsatt til en omrørt suspensjon av forbindelse 10d (450 mg; 1,04 mmol) i etanol (20 ml). Etter omrøring i 2 timer ble dietyleter (25 ml) langsomt tilsatt, og felningen ble filtrert og tørket under vakuum ved 40°C, hvilket ga det hygroskopiske dimaleatsalt av 10d (580 mg); smp. 164-166°C.

Beregnet for Cj3H39N5O10• H20: C, 57,96; H, 6,04; N, 10,24. Funnet: C, 57,85, H, 5,99; N, 10,14.

Eksempel 8

6. 9- bis- f r 2- f 4'- morf olin) etvll amino I benzo f q] isokinolin- 5 . 10-dion ( lOe)

En løsning av 4-(2-aminoetyl)morfolin (220 mg, 1,7 mmol) i pyridin (2 ml) ble tilsatt til 9 (102 mg, 0,42 mmol) i

pyri-din (1 ml). Den purpurfargede blanding ble omrørt ved rom-temperatur i 120 timer. Overskuddet av amin og pyridin ble inndampet under anvendelse av en langsom nitrogenstrøm, og residuet ble plassert under vakuum over natten. Blandingen ble tatt opp i kloroform og deretter filtrert. Fjerning av kloroformen etterlot et blått fast stoff som på TLC

(kisel-gel, 25% MeOH/75% CHCl3/noen få dråper vandig am-monium-hydroksyd) viste en blå flekk (140 mg, 72%);<*>H NMR (CDC13) 11,015 (m, 1H) , 10,90 (m, 1H) , 9,62 (d, 1H) , 8,90 (d, 1H), 8,10 (d, 1H), 7,25 (m, 2H), 3,80 (m, 8H), 3,55 (m, 4H), 2,75 (t, 4H), 2,50 (m, 8H).

Beregnet for C25H31N504: C, 64,22; H, 6,68; N, 11,98. Funnet: C, 63,95; H, 6,78; N, 11,89.

Eksempel 9

6. 9- bis { r 2- f1'- aziridin) etyl] amino>benzo Tg] isokinolin- 5. 10-dion ( lOf)

Fremgangsmåten i eksempel 4 ble gjentatt ved å omsette forbindelse 9 med N-(2-aminoetyl)aziridin, og residuet erholdt etter inndampning av pyridin ble renset ved kiselgelkolon-nekromatografi.

Et blått hovedbånd eluert med 10% CH30H i CHC13ble oppsamlet. Krystallisasjon fra en blanding av metylenklorid og ligroin ga et mørkeblått fast stoff, smp. 100-103°C;<X>H NMR (CDC13) 11,23 (br, 1H) , 11,15 (br, 1H) , 9,73 (s, 1H) , 8,91 (d, 1H) , 8,12 (d, 1H) , 7,40 (d, 1H) , 7,38 (d, 1H) , 3,69 (q, 4H) , 2,60 (t, 4H), 1,85 (m, 4H), 1,24 (m, 4H); massespektrum m/z (relativ intensitet) 377 (100, M<+>), 278 (72,7), 56 (12,6).

Beregnet for Q^ A^ Afi^ ;. c, 66,82; H, 6,14; N, 18,55. Funnet: C, 66,50; H, 6,00; N, 18,20.

Eksempel 10

6. 9- bis - f r 2 - f N- ( t- butoksvkarbonyl) amino "| etyl 1 amino> benzo f q 1 - isokinolin- 5. 10- dion flOq)

En løsning av 9 (0,10 g, 0,41 mmol) og N-(t-butoksykarbonyl) etylendiamin (Synth. Comm., (1990), 20, 2559; 0,65 g,4,10 mmol) i pyridin (4,0 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Tilsetning av vann (20 ml) førte til 10g som ble filtrert, vasket med vann og tørket (0,17 g, 80%), smp. 213-216°C. Krystalliasjon fra en CHC13: CCT4-blanding ga et mørkeblått fast stoff med smp. 215-216°C;<l>H NMR (CDC13) 11,07 (br, 1H) , 10,96 (br, 1H) , 9,49 (S, 1H) , 8,90 (d, 1H) , 7,99 (d, 1H), 7,32 (s, 2H), 5,30 (br, 2H), 3,58 (m, 4H), 3,47 (m, 4H), 1,56 (s, 18H); massespektrum m/z (relativ intensitet) 525 (100, M<+>) 339 (51,9), 57 (87,7).

Beregnet for C^H^NjOs: C, 61,70; H, 6,73; N, 13,32. Funnet: C, 61,18; H, 6,29; N, 12,88.

Eksempel 11

6. 9- bis- f r2- ( N- t- butoksvkarbonvl- N- metvlamino) etyl] aminol-benzofqlisokinolin- 5. 10- dion f10h)

6,9-difluorbenzo[g]isokinolin-5,10-dion (0,29 g, 1,18 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av N-(t-butoksykarbonyl)-N-metyletylendiamin (0,824 g, 4,73 mmol) (J. Med. Chem. 1990, 33, 97) i tørt pyridin (5 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt i en nitrogenatmosfære i 24 timer i rom-temperatur, og deretter ytterligere i 8 timer ved 50°C. Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og det blå residuet som ble erholdt, ble tatt opp med CRfili(50 ml) , vasket med en 5% NaHC03-løsning (2 x 30 ml) og med vann (30 ml). De kombinerte organiske faser ble tørket over en Na2S04, og løs-ningsmidlet ble inndampet under redusert trykk.

Det blå residuum ble renset ved kolonnekromatografi (kisel-gel 230-400 mesh, 50 g, eluent CH2C12: AcOEt: MeOH 93:5:2) hvilket ga 400 mg (61% blå krystaller, smp 161,5 - 162,5°C etter rekrystallisering fra CHjClj: heksan.

'H NMR (CDC13) 1,49 (s, 18H) ; 2,94 (s, 6H) ; 3,45-3,75 (m, 8H) ; 7,25-7,55 (m, 2H) ; 8,12 (d, 1H) ; 8,95 (d, 1H) ; 9,62 (s, 1H); 10,95-11,23 (m, 2H, utbyttbar med D20).

Eksempel 12

6. 9- bis- f [ 2 -( amino) etvllamino>benzo[ q] isokinolin- 5. 10- dion flOi)

Fra difluorid 9: Under en nitrogenatmosfære ble l,2-di-amino-etan (8,72 ml; 130,5 mmol) tilsatt til en omrørt løsning av forbindelse 9 (4,00 g, 16,3 mmol) i pyridin (80 ml). En svakt eksoterm reaksjon fulgte, som ble moderert ved avkjøl-ing i et vannbad ved 20°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 34 timer, deretter ble den avkjølt til -5°C i 30min, det faste stoff ble separert ved sug under en nitrogenstrøm og tørket over natten under vakuum ved 30°C. Det erholdte råmateriale (6,07 g) ble omkrysta11isert ved oppløsning i etanol (20 ml) ved 40°C og utfelt på nytt med metylenklorid (100 ml) og n-heksan (300 ml) , hvilket ga 5,12 g 10i som et blått fast stoff.

'H NMR (CDClj) : 11,10-11,30 (2m, 2H) , 9,53 (s, 1H) , 8,93 (d, 1H), 8,13 (d, 1H), 7,35 (m, 2H), 3,55 (q, 4H), 3,10 (t, 4H) .

HPLC-Lichrospher 100 RP18, 5/xm; eluent: natriumheptansul-fonat 2 g/l i H20: CH3CN: dioksan 75:20:5, pH 3 med H3P04; n = 245 nm; strøm 1 ml/min; RT = 8,80 min.

Maleatsalt: Under en nitrogenatmosfære ble den frie base 10i (3,50 g; 10,8 mmol) oppløst i en blanding av etanol (170 ml) og metanol (30 ml) ved å oppvarme ved 50°C i 10 min, deret-ter ble en løsning av maleinsyre (2,87 g, 24,7 mmol) i etanol (30 ml) tilsatt. Etter oppvarming i ytterligere 5 min ved 50°c fikk blandingen avkjøles til rom-temperatur, og der-etter fikk den stå ved 4°C i 2 timer. Felningen ble separert ved sug under en nitrogenstrøm og tørket ved 40°C under vakuum, hvilket ga 5,75 g av det ubehandlede dimaleat.

Til en omrørt suspensjon av dette råmateriale (5,71 g) i vann (90 ml) ved 50°C ble etanol tilsatt dråpevis inntil man erholdt en fullstendig oppløsning (ca 300 ml) , deretter ble mer etanol tilsatt (400 ml), og blandingen fikk av-kjøles til romtemperatur. Etter 12 timer ble felningen separert ved sug, vasket med etanol (15 ml) og dietyleter (10 ml) og der-etter ble den tørket under vakuum med 30°C i 5 timer, hvilket ga 4,22 g av dimaleatsaltet av 10i; smp. 176-178°C krympende, smelter ikke før ved 245°C;

Beregnet for C17H19N502• 2C4H4O415 H20:

C, 51,37; H, 5,17; N, 11,98.

Funnet: C, 51,31; H, 4,99; N, 11,93.

<l>H NMR (DMSO-d6) 10,92 (br, 1H) , 10,87 (br, 1H) , 9,45 (s, 1H) , 9,01 (m, 1H) , 8,08 (m, 1H), 7,59 (s, 2H), 6,03 (s, 4H) , 3,76 (br, 4H), 3,08 (m, 4H). U.V., 1,528 mg i vann (50 ml), nm (E 1%): 641 (271), 597 (245), 313 (98), 273 (257), 246 (479) .

Hydrokloridsalt:

a) Fra amin 10i: Hydrogenkloridgass ble boblet gjennom en løsning av det ubehandlede amin i kloroform inntil løsnin-gen ikke lengder var blå. Det faste stoff ble filtrert og tørket, hvilket ga et mørkeblått, hygroskopisk fast stoff (0,174 g, 26%), smp. 209-212°C;<l>H NMR (DMSO-dJ 10,91 (br, 2H) , 9,44 (S, 1H), 9,01 (d, 1H), 8,23 (br, 4H), 8,09 (d, 1H) , 7,74 (s, 2H), 3,84 (m, 4H), 3,02 (m, 4H).

Bereget for C17H19N502• 2HC1 • 41^0;

C, 44,94; H, 6,43; N, 15,41

Funnet: C, 44,52; H, 5,29; N, 14,53.

Det frie amin kunne regenereres ved å tilsette fast kalium-karbonat til NMR-prøven. En tø-NMR-analyse indikerte nærvær-ende fritt amin.

b) Fra avblokkerin<g>av t- Boc- analog lQq: Hydrogenklorid ble boblet gjennom en løsning av 10g (0,160 g, 0,30 mmol) i

tørr kloroform (10 ml) i 30 min. Et mørkeblått fast stoff ble filtrert og tørket (0,115 g, 95%); smp. 213-215°C hvis struktur ble bekreftet som hydrokloridsalt av 10i ved<*>H-NMR-analyser.

Eksempel 13

6. 9- bis- f r2- facetvlamino) etvllamino>benzora1 isokinolin- 5. 10-dion flOi)

Fremgangsmåten i eksempel 12 under anvendelse av forbindelsen 9 og 1,2-diaminoetan ble gjentatt, og den ubehandlede reaksjonsblanding ble påført på en kiselgelkolonne. Eddik- syreanhydrid (30 ml) ble tilsatt til kolonnen, og den fikk stå i 15 min. En blå hovedfraksjon 10j ble eluert med 1:4 CH30H:CHC13, og den ble krystallisert fra en CHC13:CH30H-blanding hvilket ga et blått fast stoff (0,240 g, 35%) smp. 155-156°C; 'H NMR (DMSO-dg) 11,12 (t, 1H) , 11,02 (t, 1H) , 9,42 (S, 1H), 8,95 (d, 1H), 8,15 (br, 2H), 8,03 (d, 1H), 7,62 (s, 2H), 3,57 (m, 8H), 1,83 (s, 6H); massespektrum m/z (relativ intensitet) 409 (2,5, M<+>), 337 (6,4), 86 (100). Beregnet for C^R^NsC^: C, 61,60; H, 5,67; N, 17,10. Funnet: C, 61,37; H, 5,42; N, 16,89.

Eksempel 14

6. 9- bis- f r2- ( metylamino) etyllaminolbenzofal isokinolin- 5. 10-dion trihydroklorid ( lOk)

Etanolisk HC1 (6,7 N, 2,0 ml) ble tilsatt til en løsning av 6,9-bis-f. [2- (N-t-butoksykarbonyl-N-metylamino) etyl] amino}-benzo[g]isokinolin-5,10-dion (10h) (440 mg, 0,795 mmol) i CHC13(40 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i en nitrogenatmosfære i 24 timer, deretter ble de dannede mørkegrønne krystaller oppsamlet ved filtrering, vasket med absolutt etanol og tørket ved 40°C i vakuum, hvilket ga 945 mg (94% utbytte) rent produkt, smp. 188°C spaltning (DSC-vurdering) .

Elementanalyse beregnet for C19H26C13NS02■ 2H20:

C, 46,51; H, 6,03; N, 14,14; Cl, 23,60.

Funnet: C, 45,75; H, 6,06; N, 14,04, Cl, 21,32.

HPLC (Lichrospher 100 RP18, 5 jum; eluent KjHPC^25 mM, n-C7H15S03Na 2 mg/ml i H20: CH3CN: dioksan 80:15:5, pH 2,7 med HC104; n 275 nm, strøm 1 ml/min., Rx 20,11 min.

U.V., 1,07 mg i 20,0 ml vann: nm (E 1%): 641 (290); 597

(267); 313 (106); 273 (278); 247 (486).

'H NMR (D20) 2,75 (s, 6H), 3,30-3,45 (m, 4H), 3,80-3,95 (m, 4H) , 7,38 (a, 2H); 8,17 (d, 1H), 8,85 (d, 1H), 9,27 (S,1H).

Eksempel 15

6, 9- bisf( 2- hvdroksyetvl) amino] benzoTalisokinolin- 5, 10- dion

( Ha)

Difluorid 9 (1,0 g, 4,1 mmol) og 2-aminoetanol (2,5 g, 40,8 mmol) i pyridin (7 ml) ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Blandingen ble helt i vann (50 ml), og produktet lia ble filtrert og tørket (1,26 g, 94%), smp. 236-239°C. Omkry-stallisering fra metanol ga mørkeblå nåler smp. 237-239°C; 'H NMR (DMSO-dJ 11,28 (t, 1H) , 11,19 (t, 1H) , 9,43 (S, 1H), 8,94 (d, 1H), 8,03 (d, 1H), 7,56 (s, 2H), 5,01 (t, 2H), 3,69 (m, 4H), 3,54 (m, 4H).

Beregnet for Ci7H17N304: C, 62,38; H, 5,25; N, 12,83. Funnet: C, 62,21; H, 5,12; N, 12,50.

Eksempel 16

6. 9- bis r ( 2- metansulf onyloksyetyl) amino] benzo Tal isokinolin-5. 10- dion ( llh )

En løsning av lia (0,30 g, 0,92 mmol) i tørt pyridin (4 ml) ble omrørt ved romtemperatur under nitrogen i 10 min. Metan-sulfonylklorid (0,24 g, 2,07 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 20 min. Reaksjonen ble stoppet med isvann (20 ml), og det faste stoff ble filtrert. Krystalliasjon fra en kloroform-ligroinblanding ga et blått fast stoff (0,294 g, 66%); smp. 116-118°C;<X>H NMR (CDC13) 10,98 (br, 2H), 9,59 (S, 1H), 8,97 (d, 1H), 8,09 (d, 1H), 7,38 (d, 1H), 7,34 (d, 1H), 4,50 (t, 4H), 3,83 (q, 4H), 3,09 (s, 6H) .

Beregnet for C19H21N30gS2: C, 47,20; H, 4,39; N, 8,69.

Funnet: C, 46,80; H, 4,31; N, 8,48.

Eksempel 17

6. 9- bis- f f 2- f ( 2- hydroksyetyl) aminol etyl! amino> benzo f q] isokinolin- 5 , 10- dion ( 101)

a) Fra mesylat ( 11b)

En løsning av (11b) (0,40 g, 0,83 mmol) og 2-trimetylsilyl-oksy)etylamin (2,21 g, 16,5 mmol) i pyridin (5,0 ml) ble omrørt ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 48timer. Pyridinet ble fjernet under en nitrogenstrøm, og residuet ble tatt opp i metylenklorid. Denne løsning ble vasket med mettet natrium-bikarbonat og tørket over natrium-sulfat. Fjerning av løsningsmidlet etterlot en blå olje som ble tørket under vakuum over natten. Kromatografi på en kiselgel-kolonne resulterte i spaltning av Si-O-bindingen og ga 101. Dette produkt ble eluert med en 1:5:5 Et3N:CH3OH:CHCl3-blanding. Konsentrasjon ga 101 som en olje: 'H NMR (CDC13) 11,19 (br, 1H) , 11,06 (br, 1H) , 9,46 (s, 1H) , 8,83 (d, 1H), 7,98 (d, 1H), 6,98 (s, 2H), 3,82 (m, 4H), 3,52 (m, 4H), 3,07 (m, 4H), 2,96 (m, 4H); U.V. (2-metoksyetanol): 570 (sh, e = 7200), 612 (e = 13,200), 658 (e = 14,000).

b) Fra difluorid ( 9)

Under en nitrogenatmosfære ble 2-[(2-hydroksyetyl)amino]-etylamin, (6,19 ml; 61,2mmol) ble tilsatt til en omrørt suspensjon av forbindelse 9 (1,00 g; 4,08 mmol) i pyridin (30 ml) ved 0°C.

Etter én time fikk reaksjonsblandingen anta romtemperatur,

og den fikk stå ved denne temperatur i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble påført på en kromatografisk kiselgel-kolonne (100 g) og eluert først med CHC13: CH30H 90:10, deretter med CHC13: CH30H 85:15 og til slutt med CHC13:CH30H:NH40H 85:15:1. Fraksjonene som inneholdt produktet ble slått sammen, løsningsmidlene ble fjernet, og residuet ble under-kastet en andre rensing ved kiselgel-kolonnekromatografi (95 g) , idet man eluerte med CHC13: CH30H:NH4OH konsentrert fra 95:5:0 - 80:20:2. En sluttrensing over grad I, basisk aluminiumoksyd (25 g) idet man eluerte med CH2C12: EtOH 96:4 ga et residuum på 500 mg som ble krystallisert fra en bland-ing av etanol (0,5 ml) og metylenklorid (10 ml) hvilket ga 101 (142 mg).

Maleatsalt; Det frie amin 101 (138 mg; 0,334 mmol) ble opp-løst i etanol (6 ml) under en nitrogenatmosfære, og en løs-ning av maleinsyre (87 mg; 0,75 mmol) i etanol (3 ml) ble tilsatt ved romtemperatur. Etter avkjøling i 3 timer ved 4°C ble de erholdte blå krystaller separert ved sug under en nitrogenstrøm, vasket med etanol (1 ml) og dietyleter (2 ml) og tørket under vakuum ved 40°C, hvilket ga dimaleatsaltet av 101 (160 mg), smp. 132-133°C;<l>H NMR (DMS0-d6) 10,94 (br, 1H) , 10,88 (br, 1H) , 9,47 (s, 1H) , 9,02 (d, 1H) , 8,60 (br, 2H), 8,09 (d, 1H), 7,63 (s, 2H), 6,01 (s, 4H), 5,32 (br, 2H), 3,89 (m, 4H), 3,71 (m, 4H), 3,26 (m, 4H), 3,12 (m, 4H) . U.V. 1,355 mg i H20 (25 ml): nm (E 1%) : 641

(220), 598 (208), 312 (85), 272 (221), 246 (406).

Beregnet for C^H^NjC^• 2C4H404■ H20:

C, 52,52; H, 5,57; N, 10,64.

Funnet : C, 52,49; H, 5,56; N, 10,61.

Eksempel 18

6, 9- bis - T r2-( 2- metoksyetylamino) etyllaminoT- benzoral isokinolin- 5. 10- dion ( lOm)

En løsning av 11b (0,15 g, 0,21 mmol) og 2-metoksyetylamin (0,47 g, 6,20 mmol) i pyridin (2,0 ml) ble omrørt ved rom-temperatur under et nitrogenteppe i 48 timer. Pyridinet og overskuddet av amin ble fjernet under vakuum. Residuet ble oppløst i metylenklorid, vasket med en mettet natrium-bikarbonatløsning og tørket over natriumsulfat. Etter fjern-ing av løsningsmidlet ble residuet renset ved kolon-nekromatograf i på kiselgel ved å eluere med 1:1 CH3OH:CHClj. Krystallisasjon fra en etanol- og pentanblanding førte til lOm (0,091 g, 66%); smp. 174-175°C; lU NMR (CDC13) 11,08 (br, 1H) , 10,97 (br, 1H) , 9,56 (s, 1H) , 8,90 (d, 1H) , 8,05 (d, 1H) , 7,31 (S, 2H) , 3,62 (m, 8H), 3,43 (s, 6H), 3,08 (t, 4H) , 2,94 (t, 4H), 2,66 (br s, 2H); massespektrum m/z (relativ intensitet) 441 (100, M<+>), 354 (57,4), 266 (50,5).

Beregnet for C^HjiNjCV C, 62,57; H, 7,09; N, 15,86.

Funnet: C, 62,51; H, 6,92; N, 15,47.

Eksempel 19

6. 9- bis- f f 2- f 2- hydroksyetoksv) etyl 1 amino>benzo (" q] isokinolin-5. 10- dion flic)

En løsning av 2-(2-aminoetoksy)etanol (446 mg, 4,25 mmol) i pyridin (1 ml) ble tilsatt til forbindelse 9 (100 mg, 0,41 mmol) i pyridin (1 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 45 timer. Overskuddet av amin og pyridin ble fjernet via en langsom strøm av nitrogengass, og det gjenværende faste stoff ble anbragt under vakuum over natten. En kald mettet natriumkloridløsning ble tilsatt til det faste stoff, og produktet ble ekstrahert med kloroform (6 x 25 ml) . Ekstraktene ble tørket over magnesiumsulfat og konsentrert på den roterende evaporator, hvilket ga 140 mg (82%) av produkt lic; smp 97-99°C.<t>ø NMR (CDC13) : 11,15-11,35 (2m, 2H), 9,60 (s, 1H), 8,85 (d, 1H), 8,08 (d, 1H), 7,30 (m, 2H), 3,85 (m, 8H), 3,57-3,75 (2m, 9H), 2,75-3,25 (br S, 1H) .

Eksempel 20

6. 9- bis- f r 3- f amino) propy11aminoIbenzofq] isokinolin- 5. 10- dion

( 12a)

1) Fritt amin: En løsning av 1,3-diaminpropan (870 mg, 11,76 mmol) i kloroform (3 ml) ble tilsatt til 9 (300 mg, 1,22 mmol) i kloroform (6 ml). Den purpurfargede blanding fikk stå under omrøring i 166 timer ved romtemperatur. Blandingen ble filtrert, og saltene ble vasket med kloro-form. Løsningsmidlet ble fjernet ved roterende inndampning, og residuet ble anbragt under vakuum over natten, hvilket

ga 290 mg (93%) av 12a; TLC (kiselgel, 25% MeOH/75% kloro-form/noen få dråper vandig ammoniumhydroksyd) indikerte en blå flekk; smp. 105°C (blir mykt) 112-115°C.<t>ø NMR (DMSO-d6) 11,15 (m, 1H) , 11,05 (m, 1H) , 9,45 (S, 1H) , 8,90 (d, 1H) , 8,0 (d, 1H), 7,55 (br S, 2H), 3,55 (br m, 4H) , 4,65

(t, 4H) , 3,75 (t, 4H), 1,75 (t, 4H).

Beregnet for CjgH^NjOj: C, 64,57; H, 6,56; N, 19,81. Funnet: C, 65,00; H, 6,50; N, 19,78. 2) Maleatsalt: En løsning av maleinsyre (11 mg, 0,86 mmol) i metanol ble tilsatt til 12a (100 mg, 0,28 mmol) uoppløst i metanol (2 ml) og etylacetat (2 ml). Tilsetning av mer etyl-acetat ga en blå feining som ble filtrert og tørket under vakuum (120 mg, 79%),<t>ø NRM (DMSO-d*) 11,10 (t, 1H), 11,00 (t, 1H), 9,45 (S, 1H) , 8,95 (d, 1H), 8,05 (d, 1H) , 7,75 (br, 4H), 7,60 (s, 2H), 6,0 (s, 4H), 3,60 (m, 4H), 2,95 (t, 4H), 1,95 (m, 4H).

Beregnet for CaHZ!H506: C, 58,84; H, 5,80; N, 14,92. Funnet: C, 58,75; H, 5,70; N, 14,85.

Eksempel 21

6. 9- bis- f f 4- f amino) butyl] amino > benzo Tg] isokinolin- 5. 10- dion

( 12b)

1) Fritt amin: En løsning av 1,4-diaminbutan (960 mg, 10,9 mmol) i kloroform (3 ml) ble tilsatt til 9 (319 mg, 1,3 mmol) i kloroform (6 ml). Den purpurfargede reaksjonsblanding ble omrørt ved romtemperatur i 217 timer (9 døgn). De utfelte salter ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert under en sakte nitrogenstrøm, hvilket ga det frie amin 12b (400 mg, 80%); TLC (kiselgel, 25% MeOH/75% CHClj/noen få dråper vandig ammoniumhydroksyd) ; smp. 80°C, (blir mykt) 90-92°C.<t>ø NRM (DMSO-dg) 11,15 (m, 1H) , 11,05 (m, 1H), 9,42 (s, 1H), 8,90 (d, 1H), 8,0 (d, 1H), 7,5 (br s, 2H), 3,45 (m, 4H), 2,60 (m, 4H), 1,70 (m, 4H), 1,45 (m, 4H) .

Beregnet for C2iH27N502: C, 66,12; H, 7,13; N, 18,36. Funnet: C, 64,26; H, 6,95; N, 17,42.

2) Maleatsalt: En løsning av maleinsyre (116 mg, 1 mmol) i etylacetat (4 ml) ble tilsatt til 12b (124 mg, 0,40 mmol) i en metanol- (6 ml) og etylacetatløsning (8 ml). En blå olje skilte seg ut, og blandingen ble anbragt i kjøleskap over natten. Løsningsmidlene ble fjernet ved dekantering, og det gjenværende faste stoff ble vasket grundig med etylacetat, hvilket ga et blått, meget hygroskopisk fast stoff, 125 mg (63%).<t>ø NMR (DMSO-d6) 11,20 (m, 1H) , 11,10 (m, 1H) , 9,45 (S, 1H) , 8,95 (d, 1H) , 8,05 (d, 1H), 7,70 (br S, 4H), 6,00 (s, 4H), 3,55 (m, 4H), 2,85 (m, 4H), 1,70 (m, 8H). Beregnet for CjsHjjNjO^: C, 56,76; H, 5,75; N, 11,41. Funnet: C, 53,65; H, 6,10; N, 10,05.

Eksempel 22

6. 9- bis- f r3 - ( dimetylamino) propyl] aminolbenzofg] isokinolin-5. 10- dion f12c)

En løsning av 3-dimetylaminopropylamin (700 mg, 6,9 mmol) i pyridin (2 ml) ble tilsatt til forbindelse 9 (100 mg, 0,41 mmol) i pyridin (2 ml). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 120 timer. Overskuddet av diamin og pyridin ble fjernet under en langsom strøm av nitrogengass, og residuet ble anbragt under vakuum over natten. Residuet ble tilsatt til kaldt vann og ekstrahert med kloroform (4 x 20 ml). Ekstraktet ble tørket over Na2S04og konsentrert ved rota-sjons inndampning. Det blå faste stoff ble renset ved kolonnekromatografi over kiselgel. Det første elueringsmiddel var 10% metanol/90% kloroform etterfulgt av 25 metanol/ 75% kloroform. Produktet ble eluert ved tilsetning av små mengder ammoniumhydroksyd til 25% metanol/75% kloroform. Konsentrasjon av disse elueringsmidler førte til 92 mg (55%) av det ønskede produkt 12c, smp. 107-109°C.<t>ø NMR (CDClj) : 11,00-11,20 (2m, 2H) , 9,63 (s, 1H) , 8,93 (d, 1H) , 8,12 (d, 1H), 7,37 (s, 2H), 3,55 (q, 4H), 2,55 (m, 4H), 2,35 (S, 12H), 2,00 (m, 4H).

Eksempel 23

6, 9- bis- f r 2- ( etylamino) etyl] aminoT- benzo rg] isokinolin- 5. 10-dion ( 10n)

En løsning av N-etyletylendiamin (400 mg, 4,5 mmol) i pyri-din (1 ml) ble tilsatt til forbindelsen 9 (98 mg, 0,40 mmol) i pyridin (1 ml) . Blandingen ble omrørt ved rom-. temperatur i 66 timer. Pyridinet og overskuddet av diamin ble fjernet under en langsom nitrogenstrøm, og det resterende materiale ble plassert under vakuum over natten. Kloroform ble deret-ter tilsatt, og kloroformen ble vasket to ganger med kaldt vann. Kloroformekstraktet ble tørket over MgS04, og løs-ningsmidlet ble fjernet ved rotasjonsinndampning. Det resul-terende blå faste stoff ble renset ved kolonnekromatografi over kiselgel under anvendelse av 5% metanol/95% kloroform som det første elueringsmiddel. Elueringsmidlet ble gradvis forandret til 5%, 10%<p>g der-etter 50% metanol i kloroform. Det ønskede produkt ble eluert under anvendelse av 50% metanol/48% kloroform/2% ammoniumhydroksyd. Fjerning av løs-ningsmidlet førte til 32 mg (21%) av produktet (10n). smp 101-102°C.

<t>ø NMR (CDClj) 11,10 (m, 1H) , 11,00 (m, 1H) , 9,6 (s, 1H) , 8,9 (d, 1H), 8,05 (d, 1H) , 7,3 (m, 2H), 3,55 (m, 4H) , 3,0 (t, 4H), 2,8 (q, 4H), 1,15 (t, 6H) .

Eksempel 24

6. 9- bis- f r2- ( propylamino) etyl] aminoVbenzofa] isokinolin- 5. 10-dion flOo)

En løsning av N-propyletylendiamin (403 mg, 4,0 mmol) i pyridin (1 ml) ble tilsatt til forbindelsen 9 (98 mg, 0,40 mmol) i pyridin (1 ml) . Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer og konsentrert under en langsom strøm av nitrogen. Det resterende materiale ble anbragt under vakuum over natten. Isvann ble tilsatt til residuet, og det vandige sjikt ble ekstrahert med kloroform (5 x 40 ml) . Ekstraktene ble tørket over MgS04, og kloroformen ble fjernet ved rotasjonsinndampning. Det blå faste stoff ble renset ved kolonnekromatografi over kiselgel. Det første elueringsmiddel var 5% metanol/95% kloroform etterfulgt av økning av metanolinnholdet gradvis til 10%, 20%, 30%, 40% og 50%. Den ønskede forbindelse kunne elueres med 60% etanol/ 40% kloroform inneholdende noe ammoniumhydroksyd. Fjerning av elueringsmidlet førte til 50 mg (30% av produktet (10o). smp. 105-106°C.

'H NMR (CDC13) 11,15 (m, 1H) , 11,05 (m, 1H) , 9,6 (s, 1H) , 8,9 (d, 1H), 8,10 (d, 1H), 7,3 (m, 2H), 3,6 (m, m, 4H), 3,0 (t, 4H) , 2,75 (t, 4H) , 1,6 (m, 4H, H20-toppen tillagt), 0,95 (t, 6H).

Eksempel 25

6. 9- bis- f [ 2- f isopropylamino) etyl laminoT- benzo [ al isokinolon-5. 10- dion ( IOp)

En løsning av N-isopropyletylendiamin (450 mg, 4,5 mmol) i pyridin (2 ml) ble tilsatt til forbindelse 9 (110 mg, 0,45 mmol) i pyridin (1 ml). Dette resulterte i en øyeblikkelig permanganat-lignende farge. Blandingen ble omrørt ved rom-temperatur i 40 timer. Pyridinet og overskuddet av diamin ble fjernet under en langsom nitrogenstrøm, og residuet ble plassert under vakuum over natten. Kloroform (20 ml) ble tilsatt etterfulgt av isvann. Siden den blå farge opptrådte i det vandige sjikt, ble dette ekstrahert med kloroform (4 x 25 ml). De kombinerte ekstrakter ble tørket over MgS04, og kloroformen ble fjernet ved rotasjonsinndampning. Det resul-terende blå faste stoff ble renset ved kolonne-kromatograf i over kiselgel under anvendelse av kloroform som det første elueringsmiddel etterfulgt av gradvise forandringer til 2%, 5%, 10%, 20%, 40% og 50% metanol i kloroform. Det ønskede produkt ble eluert fra kolonnen med 50% etanol/49% kloro-form/1% ammoniumhydroksyd. Fjerning av elueringsmidlene førte til 56 mg (30%) av det ønskede produkt (10p). Smp. 136-137°C.

<t>ø NMR (CDClj) 11,1 (t, 1H) , 11,0 (t, 1H) , 9,6 (s, 1H) , 8,9

(d, 1H),8,1 (d, 1H), 7,30 (m, 2H), 3,6 (m, 4HY), 3,0 (t, 4H) , 2,9 (m, 2H), 1,05 (d, 6H).

Eksempel 26

In vitro biologisk evaluering: MTT-assay på humane kolonadenocarcinome Lovo-celler.

MTT-assayet ble utført i henhold til T. Mosmann, J. Immunol. Methods, (1983), 65, 55-63 og L.M. Green, J. Immunol. Methods, (1984), 70, 257-268.

Umiddelbart før bruk oppløses forbindelsene og referanse-standardene i et egnet løsningsmiddel, og deretter fortyn-nes de ytterligere i et fullstendig kulturmedium. Humane kolonadenocarcinome Lovo-celler og underlinjen som er mot-standsdyktig mot doxorubicin (Lovo/DX) (2,5. IO<4>celler/ml) anbringes på 96-brønners plater og forhåndsinkuberes i 24 timer i kulturmediet. Etter denne tid utsettes cellene for medisiner i 144 timer, deretter tilsettes den blå tiazolyl-tetrazoliumbromid-løsning (MTT-løsning), og cellene inku-beres på nytt i 4 timer. Supernatanten fjernes, og 150/Ltl dimetylsulfoksyd tilsettes for å oppløse formazankry-staller. Platen avleses ved 570 nm med mikroplate-leser, og den hemmende konsentrasjon for 50% cellevekst (IC^;/ig/ml) beregnes.

Resultatene er angitt i tabell VI.

IN VITRO CYTOTOKSISK AKTIVITET AV REPRESENTATIVE FORBINDELSER IFØLGE OPPFINNELSEN PÅ LOVO- OG LOVO/DX-CELLER VED

MTT-ASSAY

Eksempel 27

In vitro biologisk vurdering: L1210 murin leukemi

L1210-murine leukemi-celler ble rutinemessig holdt i sus-pen-sjonskulturer i McCoy</>s 5A-medium tilsatt 10% hesteserum, glutamin, penicillin og streptomycin, og de ble dyrket i en fuktig omgivelse av 10% karbondioksyd og 90% luft ved 37°C.

For å bestemme in vitro toksisiteten ble hver forbindelse oppløst i dimetylsulfoksyd og tilsatt til 1 ml L1210-celler (10<5>celler/rør) for å oppnå den sluttlige konsentrasjon på 0,01, 0,1 og 1 /xg medisin/ml kultur. Etter 72 timer med kontinuerlig utsettelse for medisinen, ble cellekonsentrasjonen bestemt med en Coulter-teller. Veksthemmingen ble beregnet for hver medinsin under anvendelse av følgende formel:

Veksthemmingsdatane ble deretter brukt for å beregne ICjq-verdien (den beregnede medisinkonsentrasjon som er nødven-dig for å hemme celleveksten med 50% i forhold til kontrol-len) .

Resultatene er angitt i tabell VII

TABELL VII - IN VITRO CYTOTOKSISKE AKTIVITETER AV REPRESENTATIVE FORBINDELSER IFØLGE OPPFINNELSEN MOT L1210 LEUKEMI SAMMENLIGNET MED DEN TIDLIGERE KJENTE FORBINDELSE 5a

Eksempel 28

In vivo biologiske undersøkelser: P388- murin leukemi

(iv/iv, d lf 4, 7)

P388-murine leukemi-celler ble holdt in vivo ved serielle intraperitoneale (i.p.) injeksjoner av 10<6->celler i DBA2-mus. I forsøket ble CDFl-mus inokulert intravenøst (i.v.) med IO<6>P388-celler, og behandlingen ble påbegynt 24 timer senere. Den intravenøse dose av medisinen ble administrert på dagene1, 4 og 7. Musene ble iaktatt daglig med hensyn til tegn på toksisitet og overlevelse. Datoen for dødsfall ble nedtegnet for hvert dyr som døde eller ble avlivet under 60-dagers studien. Den mediale overlevelsestid (MST) for hver behandlingsgruppe ble beregnet, og % T/C ble bestemt under anvendelse av følgende formel:

Resultatene av den antileukemiske aktivitet av 6,9-bis{[2-(dimetylamino) etyl]amino}benzo[g] isokinolin-5,10-dion (10a) fra eksempel 4 og 6,9-bis{[2-(amino)-etyl]amino}benzo[g]-isokinolin-5,10-dion-dimaleat (lOimaleat) av eksempel 12 sammenlignet med mitoxantron er angitt i tabell VIII.

Eksempel 29

In vivo biologiske studier: P388- murin leukemi

(ip/i<p>, d l. 5, 9)

P388-murine leukemi-celler ble holdt in vivo ved serielle intraperitoneale (ip) injeksjoner av 10<6->celler i DBA2-mus. I forsøket ble CDFl-mus inokoluert i.p. med IO<6>P388-celler, og behandlingen ble påbegynt 24 timer senere. Den i.p. dose av medikamentet ble administrert på dagene 1, 5 og 9. Musene ble iaktatt daglig vedrørende tegn på toksisitet og overlev-else. Datoen for dødsfall ble nedtegnet for hvert dyr som døde eller ble avlivet under den 60 dager lange undersøkelsen. Den mediale overlevelsestid (MST) for hver behandlingsgruppe ble beregnet, og % T/C ble bestemt med følgende formel:

Resultatene av den anti-leukemiske aktivitet av 6,9-bis{[2-(amino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion (10k) som dihydroklorid (lOiHCl) og dimaleat- (lOimaleat) salter (eksempel 12) sammenlignet med mitoxantron er angitt i tabell IX. 3) Medial overlevelsestid for behandlede mus/medial over-levelsestid for kontroller x 100

4) Antall toksiske dødsfall/totalt antall mus

5) Langtidsoverlevende ved slutten av eksperimentet (60 dager)

Eksempel 30

In vivo biologiske studier: L1210- murin leukemi

(ip/ipf dag 1, 5, 9)

a) L1210 murine leukemiceller ble holdt in vivo ukent-lige intraperitoneale (ip) injeksjoner av 10<6->celler i BDF,-mus. I forsøket ble musene inokulert i.p. med 10<6>L1210-celler, og behandlingen ble påbegynt 24 timer senere. Den ønskede dose av medikamentet ble administrert på dagene l, 5 og 9. Musene ble observert daglig vedrørende tegn på toksisitet og overlevelse. Datoen for dødsfall ble nedtegnet for hvert dyr som døde eller ble avlivet under den 60 dager lange studien. Den gjennomsnittlige overlevelsestid (MST) for hver behand-lingsgruppe ble beregnet, og % T/C ble bestemt med følgende formel:

Resultatene er angitt i tabell X

b) L1210-murine leukemi-celler ble holdt in vivo ved ukent-lige intraperitoneale (ip) injeksjoner av 10<5->celler

i DBA2-mus. I forsøket ble CDFl-mus inokulert i.p. med 10<5>L1210-celler, og behandlingen ble påbegynt 24 timer senere. Den ønskede dose av medikamentet ble administrert på dagene 1, 5 og 9. Musene ble iaktatt daglig vedrørende tegn på toksisitet og overlevelse. Datoen for dødsfall ble nedtegnet for hvert dyr som døde eller ble avlivet under den 60 dager lange studien. Den mediale overlevelsestid (MST) for hver behandlingsgruppe ble beregnet, og % T/C ble bestemt under anvendelse av følgende formel:

Resultatene er angitt i tabell XI.

Eksempel 31

In vivo biologiske undersøkelser: antitumor- aktivitet mot murint Lewis- lungekarsinom og humant MX- l- brvstkarsinom

a) Murint Lewis-lungekarsinom

Hunnlige C57bl/6-mus ble transplantert im (mellom benene)

med 10<5->celler. Behandlingen ble gitt iv (intravenøst) på dagene 1, 7, 15, etter tumortransplantasjonen (dag 0). Den gjennomsnittlige tumorvekt for hver behandlingsgruppe ble beregnet i henhold til R.I. Geran et al, Cancer Chemother. Rep., (1972), 3, 51-61, og TWI-verdien i % ble beregnet 7 dager etter den siste medisinbehandlingen ved hjelp av formelen:

Resultatene er angitt i tabell XII for den representative forbindelse i henhold til oppfinnelsen 6,9-bis{[2-(amino)-etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion (10i) som dimaleatsaltet (lOimaleat) fra eksempel 12.

b) Humant MX-1 brystkarsinom

Hunnlige CD1 nu/nu-mus ble transplantert sc (subkutant) med

tumorfragmenter (calmmxlmmxl mm). Behandlingen ble gitt iv én gang i uken i 3 uker, og da nådde tumorvekten et gjennomsnitt på 150 mg. For hver enkelt tumor ble vektfor-andringen (den relative tumorvekt) for begynnelsen av behandlingen (VG) uttrykt som Vt/Vcved hver målingsdag (Vt) . TWI% ble beregnet 7 dager etter den siste medisinbehandling ved hjelp av formelen:

Resultatene er angitt i tabell XII for den representative forbindelse ifølge oppfinnelsen 6,9-bis{[2-(amino)etyl]-amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion (10i) som dimaleatsaltet (10i«maleat) fra eksempel 12.

Claims (12)

1. Forbindelsekarakterisert vedformelen (I):

hvor R er C2-c10-alkyl som har en substituent valgt fra gruppen bestående av OR, og -NR2R3, hvor Rt er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C^-Cj-alkyl, -S(02)R5og C-C6-alkyl, eventuelt substituert med OH; Rj og Rj kan være like eller forskjellige og er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, C-Cjo-alkyl, Cj-C^-alkyl substituert med en OH-gruppe, C^-Cj-alkoksy, -CORs, -COORj, eller R2og R3danner sammen med nitrogenatomet som de er bundet til, en aziridin-, morfolin- eller pyrrolidinring; R5er C!-C10-alkyl, som frie baser og deres salter med farma-søytisk akseptable syrer, fortrinnsvis maleatsalter eller hydrokloridsalter.

2. Forbindelse i henhold til krav 1,karakterisert vedat R er -(CH2)p-NH2og p er 2, 3 eller 4.

3. Forbindelse i henhold til krav1,karakterisert vedat R er - (CH2) p-NR^, og p er 2, 3 eller 4, og hvor R2og R3er en Cj-Cg-alkyl-gruppe eller sammen med nitrogenatomet danner de en hetero-cyklisk ring valgt fra gruppen bestående av l-aziridin, 1-pyrrolidin og 1-morfolin.

4. Forbindelse i henhold til krav 1,karakterisert vedat R er -(CH2)p-NR2R3, hvor p er 2, 3 eller 4, R2er hydrogen, og R3er C-a-alkyl.

5. Forbindelse i henhold til krav1,karakterisert vedat R er - (CH2)p-NH-(CH2)qOH, og p og q er uavhengig 2, 3 eller 4.

6. Forbindelse i henhold til krav 1,karakterisert vedat R er -(CH2)p-OH, og p er 2, 3 eller 4.

7. Forbindelse i henhold til krav 1,karakterisert vedat R er -(CH2)p-0-(CH2)q-OH, og p og q er uavhengig 2, 3 eller 4.

8. Forbindelse i henhold til krav 1,karakterisert vedat den er valgt fra gruppen bestående av: 6,9-bis{[2-(amino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6,9-bis{[2-(4<7->morfolin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion;

6.9- bis{[2-(dimetylamino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-

5.10- dion; 6,9-bis{[2-(dietylamino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6,9-bis{[2-[di(sek-propy1)amino]etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5 , 10-dion ;

6.9- bis{[2-(1'-pyrrolidin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-

5.10- dion; 6,9-bis{[2-(l</->aziridin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6,9-bis{[2-(metansulfonyloksy)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5 ,10-dion; 6,9-bis{[4-(amino)butyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6,9-bis{[3-(amino)propyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion ; 6,9-bis{[2-[(2-hydroksyetyl)amino]etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5 ,10-dion; 6.9- bis{[3-(dimetylamino)propyl]amino}benzo[g]isokinolin- 5.10- dion; 6, 9-bis{[(2-hydroksy)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6, 9-bis{[(2-(2-hydroksyetoksy)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5 ,10-dion; 6, 9-bis{[2-(metylamino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6,9-bis{[2-(etylamino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6.9- bis{[2-(n-propylamino)etyl]amino}benz o[g]isokinolin- 5.10- dion; 6.9- bis{[2-(sek-propylamino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin- 5.10- dion; 6,9-bis{[2-(guanidin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion; 6, 9-bis{[(2-amino-2,2-dimetyl)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5 ,10-dion.

9. Forbindelse i henhold til krav 1,karakterisert vedat den er valgt fra gruppen bestående av: 6,9-bis{[2-(amino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion, 6.9- bis{[2-(l'-pyrrolidin)etyl]amino}benzo[g]isokinolin- 5.10- dion, 6,9-bis{[4-(amino)butyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion, 6,9-bis{[3-(amino)propyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion, 6,9-bis{[2-[(2-hydroksyetyl)amino]etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5 ,10-dion, og et salt fra enhver av disse forbindelser.

10. Forbindelse i henhold til krav 1,karakterisert vedat den er 6,9-bis{[2-(amino)etyl]amino}benzo[g]isokinolin-5,10-dion eller et salt derav.

11. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert vedat den omfatter en forbindelse i henhold til krav 1-10 og et farmasøytisk akseptabelt fortynningsmiddel eller eksipiens.

12. Anvendelse av en forbindelse ifølge kravene 1-10 for fremstilling av farnasøytiske sammensetninger med antitumoraktivitet.