NO180262B

NO180262B - Vanntett arkmateriale med höy vanntrykkmotstand og höy gjennomtrengelighet for fuktighet, samt fremstilling av slikt materiale

Info

Publication number: NO180262B
Application number: NO942189A
Authority: NO
Inventors: Masanori Uemoto; Takenori Huruya; Takahiro Sekimoto; Hisao Kondo; Kouichi Nishizakura; Toshiaki Nakano
Original assignee: Toray Industries
Priority date: 1992-10-12
Filing date: 1994-06-10
Publication date: 1996-12-09
Also published as: DE69324235D1; EP0619182A4; TW254953B; EP0619182B1; WO1994008785A1; CA2125041A1; NO942189D0; NO180262C; NO942189L; CA2125041C; ATE178265T1; KR100295274B1; EP0619182A1; US5520998A; DE69324235T2

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et vanntett ark som både har høy motstand mot vanntrykk og en høy gjennomtrengelighet for fuktighet, samt en fremgangsmåte for fremstilling av dette.

Et konvensjonelt, fuktighetsgjennomtrengelig, vanntett arkmateriale fremstilles i hovedsak ved å belegge et stoff med en løsning av polyuretan i et vannløselig løsemiddel og våt koagulering av polyuretanet. Regn eller vann av andre typer kan ikke trenge gjennom den porøse polyuretanfilm som er dannet på arket når løsemidlet er fjernet med vann, men fuktighet (vanndamp) kan trenge gjennom den.

Dersom imidlertid porøsiteten av det vanntette stoff økes (antall porer økes og porestørrelsen blir stor) for å forbedre gjennomtrengeligheten, vil vanntrykkmotstanden for arket falle og det vanntette ark vil ikke være vanntett. Dersom arkets vanntrykkmotstand derimot forbedres (antall porer minskes og porestørrelsen blir liten), avtar arkets fuktighetsgjennomtrengelighet. Forbedringen av fuktighetsgjennomtrengeligheten står derfor i et motsetningsforhold til forbedringen av vanntrykkmotstanden.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å over-vinne motsetningsforholdet som er beskrevet ovenfor og å utvikle et vanntett arkmateriale som både har en høy motstand mot vanntrykk og en høy fuktighetspermeabilitet. Foreliggende oppfinnelse er ment å tilveiebringe et nytt, vanntett stoff som både har en vanntrykkmotstand så høy som minst 5000 mm og en fuktighetsgjennomtrengelighet som er minst 8000 g/cm<2>«24 timer.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et i høy grad vanntrykksresistent og i høy grad fuktighetsgjennomtrengelig arkmateriale, som omfatter et stoff og en våt, koagulert polyuretanfilm på dette, hvor den våte, koagulerte polyuretanf ilm inneholder fra 0,5 til 20 vekt%, basert på de faste bestanddeler av polyuretanet, av en dispergert, organisk leirkompositt fremstilt ved å innføre et kvaternært ammoniumion i mellomrommene av et ekspanderbart fyllosilikat, idet det vanntette ark har en vanntrykkmotstand på minst 5000 mm og en fuktighetsgjennomtrengelighet på minst 8000 g/m<2>»24 timer.

Det vanntette ark ifølge foreliggende oppfinnelse som beskrevet ovenfor, fremstilles ved hjelp av en fremgangsmåte som omfatter oppløsning av polyuretanet i et løsemiddel som hovedsakelig inneholder et nitrogenholdig, polart løsemiddel, .. dispergering av fra 0,5 til 2 0 vekt%, basert på den faste komponent av polyuretanet, av et organofilt leirkompleks fremstilt ved å føre et kvaternært ammoniumion inn i mellomrommene av et ekspanderbart fyllosilikat i løsningen, belegging av et stoff med den resulterende løsning, neddykking av det belagte stoff i et koaguleringsbad hvor polyuretanet koaguleres, vasking av det resulterende stoff og tørking av det. Fig. 1 er et SEM-fotografi av et tverrsnitt av et vanntett ark oppnådd ifølge et eksempel i foreliggende oppfinnelse . Fig. 2 er et SEM-fotografi av et tverrsnitt av et vanntett ark oppnådd ifølge et sammenligningseksempel i foreliggende oppfinnelse. Fig. 3 er et SEM-fotografi av polyuretan-filmoverflaten av et vanntett ark oppnådd ifølge et eksempel i foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er et SEM-fotografi av et tverrsnitt av polyuretan-f ilmoverf laten av et vanntett ark oppnådd ifølge et sammenligningseksempel i foreliggende oppfinnelse.

Arket med høy vanntrykks-motstandsdyktighet og høy fuktighetsgjennomtrengelighet ifølge foreliggende oppfinnelse skal forklares detaljert i samsvar med produksjonstrinnene for arkmaterialet.

Polyuretaner som anvendes i foreliggende oppfinnelse omfatter konvensjonelle polyester-polyuretaner, polyeter-polyuretaner, polykarbonat-polyuretaner, eller modifiserte polyuretaner fremstilt ved kopolymerisering med en polyamino-syre, et silikon, en fluormonomer, etc, eller polyuretan-elastomerer oppnådd ved eventuell blanding av disse polyuretaner. En slik polymer løses opp i et vannløselig løse-middel, som i hovedsak inneholder et nitrogenholdig polart løsemiddel i en mengde på 15 til 30 vekt%, og den resulterende løsning anvendes som en løsning av polyuretan i et nitrogenholdig, polart løsemiddel. I tillegg kan en løsning av et polyuretan oppnådd ved løsningspolymerisasjon selvsagt anvendes uten ytterligere bearbeiding etterat konsentrasjonen av dette er justert.

Dimetylformamid (DMF) er foretrukket som det nitrogenholdige, polare løsemiddel. Det kan også anvendes en løsemid-delblanding oppnådd ved å blande DMF med N-metylpyrrolidon, metyletylketon eller et lignende løsemiddel.

Et ekspanderbart fyllosilikat er i foreliggende oppfinnelse et fyllosilikat med en trippelskikt-struktur, hvor et oktaedrisk skikt av magnesium eller aluminium ligger i sand-wichform mellom to tetraedriske silikaskikt. Det svellende lamellære silikat har en kation-utbytttingsevne og oppviser dessuten de eiendommelige egenskaper at vann kan inkorporeres mellom skiktene (interlayers) og slik at det finner sted svelling. Smektittleire, svellende glimmer og lignende er kjent som svellende, lamellformige silikater.

Eksempler på smektittleire er naturlige eller syntetiske smektittleirer, så som hektoritt (så som Lucentite (handelsnavn) , fremstilt av CO-OP Chemical Co., Ltd.), saponitt, stevensitt, beidelitt, montmorillonitt, nontronitt og bento-nitt, eller substituenter, derivater eller en blanding av disse substanser.

Eksempler på svellende glimmer er kjemisk syntetisert svellende glimmer, så som Somasif (handelsnavn, fremstilt av CO-OP Chemical Co., Ltd.) og tetrakisel-glimmer som inneholder et Li-ion eller Na-ion mellom skiktene, taeniolitt eller substituenter, derivater eller en blanding av disse substanser.

Det organofile leirkompleks som anvendes i foreliggende oppfinnelse kan oppnås ved ionebytte av et utbyttbart kation i et ekspanderbart fyllosilikat mot et kvaternært ammoniumion.

Det er ingen spesiell begrensning på fremgangsmåten for fremstilling av det organofile leirkompleks, forutsatt at det utbyttbare kation, i leiren på effektiv måte kan ionebyttes mot et kvaternært ammoniumion. Ett eksempel på fremgangsmåten omfatter tilsetning til en dispersjon som inneholder fra 1 til 5 vekt% av et ekspanderbart fyllosilikat i vann av en løsning av et kvaternært ammoniumsalt i en mengde på 0,5 til 1,5 ganger (som ekvivalenter) så mye som mengden av det ekspanderbare fyllosilikat når det gjelder kation-utbyttings-kapasitet.

Det er ingen spesifikk begrensning når det gjelder det anvendbare kvaternære ammoniumion, forutsatt at det har en gruppe som formidler svellings-dispergeringsevne til et nitrogenholdig, polart løsemiddel. Det kan f.eks. som et passende eksempel nevnes et kvaternært ammoniumion med den generelle formel

hvor Rtl er en alkylgruppe med 1-22 karbonatomer eller en benzylgruppe, R2 er en alkylgruppe med 1-22 karbonatomer eller en (CmH2inO) nH-gruppe (hvor m er et helt tall på 2 - 6 og n er et helt tall på 1 - 50), og R3 og R4 er hver på uavhengig måte en alkylgruppe med 4-22 karbonatomer eller en (<C>m<H>2m0)nH-gruppe (hvor m er et helt tall på 2 - 6 og n er et helt tall på 1 - 50). R^ er her fortrinnsvis en metylgruppe, og R2, R3 og R4 er hver fortrinnsvis en alkylgruppe med 1-18 karbonatomer.

Det organofile leirkompleks som anvendes i foreliggende oppfinnelse, har fortrinnsvis egenskaper som beskrevet nedenfor. Det svelles i et nitrogenholdig, polart løsemiddel, og kan lett dispergeres i løsemidlet, idet størstedelen av de dispergerte. partikler blir flakformige, ultrafine partikler med en tykkelse på 0,001 til 0,04 /zm.

Når partikkelstørrelsen på et ekspanderbart fyllosilikat ikke er passende og slike ultrafine partikler av et organofilt leirkompleks med svært liten tykkelse er vanskelige å oppnå, eller dersom fine partikler av disse har en mindre partikkelstørrelse i planets retning enn ønsket, gjennomgår det ekspanderbare fyllosilikat uorganisk partikkelpulverise-ringsbehandling, høyhastighets-skjærkraft-splittelse av en våt type eller en tørr type eller ultrasonisk splittelse, før dannelse av det organofile leirkompleks. Det organofile leirkompleks fremstilt fra det resulterende, ekspanderbare fyllosilikat kan dispergeres i et nitrogenholdig, polart løsemiddel for å danne flakformige, fine partikler med en tykkelse på 0,001 til 0,04 / im under dispergeringen.

Ved fremstillingen av det vanntette ark ifølge foreliggende oppfinnelse dispergeres det organofile leirkompleks i løsningen av et polyuretan i et nitrogenholdig polart løse-middel, som nevnt ovenfor, i en mengde på 0,5 - 2 0 vekt%, fortrinnsvis 1-8 vekt%, basert på den faste bestanddel av polyuretanet, og den resulterende løsning anvendes.

Dersom mengden av det organofile leirkompleks som er dispergert er mindre enn 0,5 vekt%, basert på den faste polyuretankomponent, blir antall porer i polyuretanfilmen utilstrekkelig på grunn av den utilstrekkelige mengde av det organofile leirkompleks som skal være koaguleringskjernen.

Som et resultat avtar fuktighetsgjennomtrengeligheten og formålet med foreliggende oppfinnelses kan ikke oppnås.

Dersom den dispergerte mengde derimot overskrider 20 vekt%, basert på den faste polyuretankomponent, økes antallet av porer i unødvendig grad på grunn av det store antall koaguleringskjerner. Porestørrelsen blir da stor på grunn av den gjensidige forbindelse mellom porene, og det oppstår en ulempe ved at vanntrykkmotstanden ikke når det høye nivå som foreliggende oppfinnelse tar sikte på.

Et stoff belegges så med den polyuretanholdige løsning fremstilt ved dispergering av det organofile leirkompleks i et egnet område og på en måte som beskrevet i det foregående. Andre hjelpemidler, så som et frastøtingsmiddel av fluortype

og et tverrbindemiddel, kan selvsagt settes til løsningen på det tidspunkt beleggingen skal foregå.

Som stoff kan det anvendes vanlige vevede stoffer (taft, etc), twill-stoffer eller strikkede stoffer av forskjellige syntetiske fibrer, eller det kan også anvendes forskjellige typer av stoffer og strikkede stoffer av naturlige fibrer eller halvsyntetiske fibrer, eller ikke-vevet stoff og lignende.

I tillegg er det ønskelig at disse stoffer på forhånd

bør være behandlet med et vannavvisende middel med det formål å forhindre gjennomtrengning.

Beleggmengden av den polyuretanholdige løsning er fortrinnsvis fra 50 til 500 g/m<2> i våt tilstand. Dersom mengden er mindre enn <50><g>/<m2>^ blir den porøse polyuretanfilm urime-lig tynn, og stoffet kan ikke oppvise høy vanntrykkmotstand. Dersom beleggmengden derimot overskrider 500 g/m<2>, vil den på forhånd forventede forbedring av virkningen ikke oppnås, og en motsatt virkning når gjelder fuktighetsgjennomtrengelighet er tilbøyelig til å opptre.

I tillegg kan stoffet belegges ved hjelp av hvilken som helst av forskjellige fremgangsmåter, så som knivbelegging, kniv-over-valse-belegging og reversvalse-belegging.

Det belagte stoff dykkes så ned i en koaguleringsløsning som i hovedsak inneholder vann, slik at det nitrogenholdige, polare løsemiddel elueres i vann og fjernes og polyuretanet koaguleres.

Ettersom det ovenfor nevnte organofile leirkompleks dispergeres som flakformige, ultrafine partikler med en tykkelse på 0,001 til 0,04 /zm under koagulering, virker de ultrafine partikler som koaguleringskjerner (gelering), og som et resultat blir de enkelte porer ekstremt fine. Derfor dannes koagulerte celler som hver har en porestørrelse på ca. 0,1 til 1,0 iira nær basisstoffets grensefront, og porøse skikt av ultrafine celler dannes i høyt aggregert tilstand i tillegg til relativt store, fine porer som er spesifikke for polyuretanfilmen oppnådd ved våt koagulering.

Selv om koaguleringsbadet dessuten kan bestå av bare vann, kan et nitrogenholdig, polart løsemiddel også være oppløst i dette på forhånd i en mengde på opptil 4 0 vekt% med det formål å regulere koaguleringsgraden. Stoffet vaskes så med vann etterat koaguleringen er fullstendig ved at det neddykkes i vann og tørkes for å oppnå det vanntette ark ifølge foreliggende oppfinnelse.

Det vanntette ark ifølge foreliggende oppfinnelse er et ark som er oppnådd ved produksjonstrinnet som beskrevet ovenfor, og har både en høy vanntrykkmotstand på minst 5000 mm og en høy gjennomtrengelighet for fuktighet på minst 8000 g/m<2>»24 timer.

Det vannfrie ark ifølge foreliggende oppfinnelse har en slik høy fuktighetsgjennomtrengelighet fordi porer med stør-relse så fine som 0,1 til 1,0 /im (det hevdes at de fine porer med denne størrelse ikke tillater vannpartikler å trenge gjennom polyuretanfilmen, men tillater vanndamppartikler å trenge gjennom den) dannes i skikt nær grenseflaten til underlagsstoffet i en i høy grad aggregert tilstand.

Dannelsen av de ultrafine porer i en i høy grad aggregert tilstand oppnås ved passende inkorporering av det organofile leirkompleks i løsningen av et polyuretan i et nitrogenholdig, polart løsemiddel. Med andre ord virker det organofile leirkompleks som en kjerne for våtkoagulering av polyuretanet. Som et resultat forsinkes dannelsen av store porer nær grenseflaten av det underliggende stoff og bare ultrafine porer dannes som aggregater. Videre oppviser det vanntette ark en forbedret avskallingsstyrke på grunn av nærværet av slike skikt.

I tillegg er grunnen til at det organofile leirkompleks som anvendes i foreliggende oppfinnelse tilveiebringer utmer-kede resultater sammenlignet med andre uorganiske fine partikler og organiske fine partikler ikke blitt endelig belyst. Grunnen er sannsynligvis imidlertid som beskrevet nedenfor. Ettersom det organofile leirkompleks som anvendes i foreliggende oppfinnelse, er ultrafine partikler med lamellform, virker sannsynligvis orienteringstendensen for det organofile leirkompleks på partiklene, og partiklene er tilbøyelige til å anordnes i en viss retning og aggregeres. Som et resultat er ultrafine porer tilbøyelige til å dannes i en i høy grad aggregert tilstand.

Ettersom det organofile leirkompleks videre er dispergert i polyuretanfilmen i det vanntette ark ifølge foreliggende oppfinnelse, er størrelsen på de fine porer som er åpne mot filmens overflate helt ned til fra 0,05 til 2 nm, selv om grunnen ikke er tydelig. Størrelsen er mye mindre enn stør-relsen (0,5 til 3 jum) på de fine porer som er åpne mot overflaten av en konvensjonell polyuretanfilm. Det vanntette ark ifølge oppfinnelsen oppviser derfor en høy hydraulisk trykk-bestandighet på 5000 mm, noe som er en svært høy verdi som aldri tidligere er blitt oppnådd.

Foreliggende oppfinnelse skal illustreres ytterligere ved referanse til eksempler.

Eksempler l - 8 og sammenligningseksempler 1 og 2

En nylontaft fremstilt av nylon-filamentgarn med 70 denier ble behandlet med et vannavvisende middel av fluortype, som beskrevet nedenfor.

Taften ble neddykket i en vandig løsning som inneholdt 3 vekt% vannavvisende middel, klemt ved opptak på 4 0% og tørket og varmebehandlet ved 150°C i 3 0 sekunder.

Den vannavvisende nylontaft oppnådd på denne måte ble belagt med hver av 10 typer av løsninger (eksempler 1-8, sammenligningseksempler 1-2) med samensetninger som angitt i tabell 1 og i en mengde på 150 g/m<2>, 0g neddykket i et bad av en koaguleringsløsning som var en vandig løsning inneholdende 10 vekt% DMF ved 3 0°C i 3 minutter, slik at beleggløs-ningen inneholdende et polyuretan ble våtkoagulert. Den belagte nylontaft ble så vasket med varmt vann ved 80°C i 10 minutter og varmlufttørket ved 140°C, fulgt av varmebehand-ling ved 160°C i 3 minutter. På denne måte ble det fremstilt 10 typer vanntette ark på eksperimentell basis.

Bemerkning: <*>Fast komponent ;*F-type = fluortype

Substansene som er opplistet i tabell 1 beskrives kon-kret nedenfor.

Polyuretan-elastomer:

Crisvon 8166 (handelsnavn, fremstilt av Dainippon Ink and Chemicals Incorporated).

Vannavstøtende middel av fluortype:

Asahi Guard AG 650 (handelsnavn, fremstilt av Meisei Chemical Co., Ltd.).

Tverrbindemiddel:

Burnock D 500 (handelsnavn for blokk-isocyanat, fremstilt av Dainippon Ink and Chemicals Incorporated).

Organofilt leirkompleks A:

Lucentite STN (handelsnavn, fremstilt av CO-OP Chemical Co., Ltd.).

Organofilt leirkompleks B:

Lucentite SWN (handelsnavn, fremstilt av CO-OP Chemical Co., Ltd.) ble dispergert i vann, og et kvartnært ammoniumsalt med formelen

ble satt til dispersjonen i en mengde som var 1,5 ganger mengden av Lucentite SWN, uttrykt som byttekapasitet, for å gjennomføre reaksjonen. Den resulterende blanding ble fil-trert, og resten ble vasket og tørket for å oppnå det organofile leirkompleks B.

Organofilt leirkompleks C:

Syntetisk svellende glimmer (handelsnavn: Somasif ME, fremstilt av CO-OP Chemical Co., Ltd.) fremstilt ved varme-behandling av talk og natrium-silisiumfluorid ved 850°C, ble pulverisert ved hjelp av Ultraviscomill (handelsnavn for en malemølle fremstilt av Aimex Co., Ltd.), og ultrasonisk behandlet i vann ved 27 kHz i 3 timer. Den ultrasonisk be-handlede substans ble dispergert i vann og et kvaternært ammoniumsalt med formelen

ble satt til dispersjonen i en mengde som var 1,5 ganger mengden av det syntetisk svellende glimmer, uttrykt som byttekapasitet, for å gjennomføre reaksjonen. Den resulterende blanding ble vasket og tørket for å oppnå det organofile leirkompleks C.

Organofilt leirkompleks D:

Lucentite SWN (handelsnavn, fremstilt av CO-OP Chemical Co., Ltd.) ble dispergert i vann, og et kvaternært ammoniumsalt med formelen

ble satt til dispersjonen i en mengde som var 1,5 ganger mengden av Lucentite SWN, uttrykt som byttekapasitet, for å gjennomføre reaksjonen. Den resulterende blanding ble fil-trert, og fellingen ble vasket og tørket for å oppnå det organofile leirkompleks D.

Organofilt leirkompleks E:

ble satt til dispersjonen i en mengde som var 1,5 ganger mengden av Lucentite SWN, uttrykt som byttekapasitet, for å gjennomføre reaksjonen. Den resulterende blanding ble fil-trert, og resten ble vasket og tørket for å oppnå det organofile leirkompleks E.

Organofilt leirkompleks F:

ble satt til dispersjonen i en mengde som var 1,5 ganger mengden av Lucentite SWN, uttrykt som byttekapasitet, for å gjennomføre reaksjonen. Den resulterende blanding ble fil-trert, og resten ble vasket og tørket for å oppnå det organofile leirkompleks F.

Porøs silikagel:

Syloid 244 (handelsnavn, fremstilt av Fuji Devison Chemical Co., Ltd.) med en partikkelstørrelse på 1 - 4 /im ble anvendt.

I tillegg ble i sammenligningseksempel 1 i tabell 1 fine partikler ikke blandet og dispergert, og i sammenligningseksempel 2 ble den porøse silikagel med en partikkelstørrelse på 1 - 4 ixm anvendt som fine partikler.

Eksempler 1 - 8 er eksemplene ifølge foreliggende oppfinnelse, og typene og mengdene av de organofile leirkomplek-ser ble endret i disse.

Det ble gjennomført målinger på ti typer vanntette ark som ble oppnådd på denne måte, og de fysikalske data oppnådd på denne måte er vist i tabell 2.

Fremgangsmåter for å måle hver av verdiene i tabell 2 er som beskrevet i det følgende.

Vanntrykkmotstanden måles i henhold til JIS L 1092.

Fuktighetsgjennomtrengeligheten måles i samsvar med JIS L 1099 (A-I), (B-l).

Avskallingsstyrken måles ved å påføre en varmsmelte-adhesivtape med en bredde på 1 cm på en polyuretanfilm på stoffet, løfte opp filmens endedel og trekke tapen av ved hjelp av en strekkfasthetsmaskin. Avskallingsstyrken ut-trykkes ved mengden av kontinuerlig avskallet film med betegnelse gram.

Det kan sees fra tabell 2 at det vanntette ark i sammenligningseksempel 1 fremstilt uten geleringskjerne, oppviser en lav fuktighetsgjennomtrengelighet, selv om vanntrykkmotstanden er høy og at det vanntette ark i sammenligningseksempel 2, fremstilt med ordinære fine partikler, oppviser en dårlig vanntrykkmotstand, selv om fuktig-hetsgj ennomtrengeligheten er forbedret.

De vanntette ark i eksemplene ifølge foreliggende oppfinnelse oppviser derimot både høy vanntrykkmotstand og høy fuktighetsgjennomtrengelighet, og avskallingsstyrken for disse ark er i høy grad forbedret sammenlignet med de vanntette ark i sammenligningseksemplene. Videre kan det konkluderes fra den detaljerte undersøkelse av eksemplene ifølge foreliggende oppfinnelse at fuktighetsgjennomtrengeligheten som foreliggende oppfinnelse tar sikte på, kan oppnås ved anvendelse av det organofile leirkompleks i en mengde på minst 1 vekt%, basert på den faste polyuretankomponent, og at vanntrykkmotstanden som foreliggende oppfinnelse tar sikte på.kan oppnås ved anvendelse av dette i en mengde på opptil 8 vekt%.

Det er dessuten tydeliggjort i lignende forsøk som ikke er vist i tabellen, at de vanntette ark oppviser en utillatelig lav fuktighetsgjennomtrengelighet når det organofile leirkompleks anvendes i en mengde på mindre enn 0,5 vekt%, basert på den faste polyuretankomponent, og en utillatelig lav vanntrykkmotstand når kompositten anvendes i en mengde på minst 2 0 vekt%.

SEM-fotografiene av tverrsnittet og av polyuretan-filmoverflaten av det vanntette ark oppnådd i eksempel 2 er vist i hhv. fig. 1 og fig. 3. SEM-fotografiene av tverrsnittet og polyuretan-filmoverflaten av det vanntette ark oppnådd i sammenligningseksempel 1 er vist i hhv. fig. 1 og fig. 4. Det kan sees at fine porer dannes konsentrert nær grenseflaten mellom stoffet og den våte, koagulerte polyuretanf ilm i det vanntette ark oppnådd i eksempel 2.

Industriell anvendbarhet

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et vanntett arkmateriale med både høy vanntrykkmotstand på minst 5000. mm og høy fuktighetsgjennomtrengelighet på minst 8000 g/cm<2>» 24 timer. Det har aldri forekommet et slikt vanntett arkmateriale som har oppvist to fysikalske egenskaper som står i motsetningsforhold til hverandre i en slik høy grad. Det vanntette arkmateriale er et utmerket og nyttig materi-ale, og er et svært komfortabelt bekledningsmateriale som regn og sjøvann ikke kan trenge gjennom og som ikke blir ubehagelig tett.

Claims

1. Vanntett arkmateriale som har en vanntrykkmotstand på minst 5000 mm og en fuktighetsgjennomtrengelighet på minst 8000 g/m<2->24 timer, og som omfatter et stoff og på dette en våt, koagulert polyuretanfilm, hvor det nær grenseflaten mellom stoffet og den våte, koagulerte polyuretanfilm er dannet et skikt av i høy grad aggregerte, fine porer som hver har en porestørrelse på 0,1 til 1,0 /xm, og at fine porer som er åpne mot overflaten av den våte, koagulerte polyuretanf ilm hver har en porestørrelse på 0,05 - 2 iim, karakterisert ved at polyuretanfilmen inneholder fra 0,5 til 20 vekt%, basert på de faste bestanddeler av polyuretanet, av et dispergert, organofilt leirkompleks, fremstilt ved å føre inn et kvaternært ammoniumion i mellomrommene av et ekspanderbart fyllosilikat.

2. Vanntett arkmateriale ifølge krav i, karakterisert ved at det ekspanderbare fyllosilikat er minst én substans valgt fra gruppen som består av smektittleire og svellende glimmer.

3. Vanntett arkmateriale ifølge krav 2, karakterisert ved at det ekspanderbare fyllosilikat er smektittleire.

4. Vanntett arkmateriale ifølge krav l, karakterisert ved at det organofile leirkompleks er flakformede, fine partikler som hver har en tykkelse på 0,001 - 0,04 tun.

5. Vanntett arkmateriale ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at det kvaternære ammoniumion er representert ved den generelle formel hvor R]_ er en alkylgruppe med l - 22 karbonatomer eller en benzylgruppe, R2 er en alkylgruppe med 1-22 karbonatomer eller en (Cm<H>2mO)nH-gruppe (hvor m er et helt tall på 2 - 6 og n er et helt tall på 1 - 50), og R3 og R4 er hver på uavhengig måte en alkylgruppe med 4-22 karbonatomer eller en (CmH2mO)nH-gruppe (hvor m er et helt tall på 2 - 6 og n er et helt tall på l - 50).

6. Vanntett arkmateriale ifølge krav 5, karakterisert ved at ^ i den generelle formel er en metylgruppe og at R2, R3 og R4 hver er en alkylgruppe med 1-18 karbonatomer.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et vanntett arkmateriale som har en vanntrykkmotstand på minst 50 0 0 mm og en fuktighetsgjennomtrengelighet på minst 8000 g/m<2.>24 timer, og som omfatter et stoff og på dette en våt, koagulert polyuretanfilm, hvor det nær grenseflaten mellom stoffet og den våte, koagulerte polyuretanfilm dannes et skikt av i høy grad aggregerte, fine porer som hver har en porestør-relse på 0,1 til 1,0 /zm, og at fine porer som er åpne mot overflaten av den våte, koagulerte polyuretanfilm hver har en porestørrelse på 0,05 - 2 /zm, karakterisert ved at den omfatter oppløsning av et polyuretan i et løsemiddel som hoved sakelig inneholder et nitrogenholdig, polart løsemid-del, dispergering av fra 0,5 til 20 vekt%, basert på de faste bestanddeler av polyuretanet, av et organofilt leirkompleks fremstilt ved å innføre et kvaternært ammoniumion inn i mellomrommene av et ekspanderbart fyllosilikat, belegging av et stoff med den resulterende løsning, neddykking av det belagte stoff i et koaguleringsbad hvor polyuretanet koaguleres, vasking av det resulterende stoff, og tørking av stoffet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det nitrogenholdige, polare løsemiddel er dimetylformamid.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det ekspanderbare fyllosilikat er minst én substans valgt fra gruppen som består av smektittleire og svellende glimmer.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det ekspanderbare fyllosilikat er smektittleire.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det organofile leirkompleks er i flakformede, fine partikler som hver har en tykkelse på 0,001 - 0,04 /xm.