NO180130B - Korreksjonssystem for trådlös korreksjon av kursen til utskutte prosjektiler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår korreksjonssystem for trådløs korreksjon av kursen til utskutte prosjektiler av den art som angitt i innledningen til krav 1.

Oppfinnelsen angår videre et prosjektil som anvender et slikt kurskorreksj onssystem.

Et kurskorreksjonssystem av den typen er kjent fra

US-A 3 594 500. Nærmere bestemt blir det kjente systemet anvendt for å korrigere missiler i flukt. Vanligvis er kun et par missiler i flukt samtidig, idet disse missilene adres-seres individuelt.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å korrigere kanonavfyringen i flukt. I denne situasjonen kan mange prosjektiler være i flukt samtidig, og det er ikke nødvendig å adressere dem individuelt. Dette ville gjøre datamaskin-belastningen til styreanordningen og datahastigheten for kurskorreksjonssignalene unødvendig høy.

Ovenfornevnte formål tilveiebringes ved hjelp av kurskorreksjonssystem av innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Velgerenheten til en mottakende anordning kan være forsynt med en identifikasjonsparameter P<k>ved forskjellige måte og ved forskjellige tidspunkter. Velgerenheten kan være forsynt med indentifikasjonsparametere via radio eller trådforbundet kommunikasjon ved tiden før eller etter utskyting. Prosjektilene kan forsynes med identifikasjonsparametere enten på våpensystemstedet eller i løpet av produksjon av prosjektilene, i hvilket tilfelle identifikasjonsparametrene skal lese av sende- og styreanordningen.

Ved en første utførelsesform av systemet ifølge oppfinnelsen blir identifikasjonsparametrene sendt til de utskutte prosjektilene ved hjelp av en utlesningsenhet montert i utskytningsanordningen og hvor det utskutte prosjektilene er forsynt med innlesningsenheter for å lese parametrene sendt av utlesningsenheten.

Tildeling av samme identifikasjonsparametere P^lik Iq til flere prosjektiler kan oli redusert ved gjentakelse av identifikasjonsparametrene ved en bestemt repetisjonsfrekvens enten i visse intervaller eller ikke. I tilfelle av identifikasjonsparameteren som er kodet som et signal med en bestemt frekvens kan dette bli realisert ved å generere signalet i løpet av en viss tidsperiode.

Ved en andre utførelsesform av systemet ifølge oppfinnelsen kan identifikasjonsparameteren avledes av en utløpt flytid til et prosjektil. En utførelse som er egnet for dette formål er kjennetegnet ved at velgeenheten til et prosjektil k omfatter en tidsmåler og en utskytningsdetektor hvor utskytningsdetektoren er egnet for å starte tidsmåleren i det øyeblikk hvor et forutbestemt tidsintervall etter utskytingen av prosjektilet k har utløpt for det formål å generere en tidsavhengig identif ikas j onsparameter Pjj. Prosjektilene kan nå identifiseres på basis av flytiden som har utløpt siden utskytningsøyeblikket. Et kurskorreksjonssignal kan så være utstyrt med en identifikasjonskode som representerer flytiden til prosjektilet som korreksjonen er ment for.

Oppfinnelsen skal nå beskrives med henvisning til de medfølgende tegninger hvor

fig. 1 viser skjematiske eksempler på individuell og

kollektiv styring av utskutte prosjektiler;

fig.2viser en elementær oppbygning av et kurskorreksjonssystem som omfatter en transmisjons- og styreanordning og en mottaksanordning;

fig. 3 viser en"utførelse et kurskorreksjonssystem som omfatter en transmisjons- og styreanordning og en mottaksanordning anvendt i et våpensystem;

fig. 4 viser en utførelse av en styreenhet til transmisjons-og styreanordningen på fig. 3. Fig. 1 illustrerer en transmisjons- og styreanordning 1 og et antall utskutte korreksjonsbare prosjektiler, hvilke prosjektiler alle er utstyrt med en mottaksanordning 2. Transmisjons- og styreanordningen 1 sender kurskorreksjonssignaler (Iq, Cq) som inneholder kurskorreksjonsinformasjon Cq med q c (1,2,3) og en identifikasjonskode Iq med q c (1,2,3). Hver mottaksanordning 2 er utstyrt med en identifikasjonsparameter P^med k c (1,2,34). Mottaksanordningen 2 med identifikasjonsparameter P^velger blant de mottatte kurskorreksjonssignalene (Iq, Cq) den kurskorreksjonsinformasjon Cq for hvilken den korresponderende identifikasjonskoden Iq er lik identifikasjonsparameteren P^(I^= Pi»^2= Pg, I3= P3, I4= P4)• Fig. la illustrerer et eksempel hvor prosjektilene hver har forskjellig identifikasjonsparameter P^og utfører individuelle kurskorreksjoner (individuell styring). Fig. lb illustrerer et eksempel hvor et antall av prosjektilene har identisk identifikasjonsparametere P^og utfører en kollektiv kurskorreksjon (kollektiv styring med faste grupper). Fig. lc illustrerer et eksempel på prosjektiler som hver har forskjellige identifikasjonsparametere som utfører en kollektiv kurskorreksjon (kollektiv styring med variable grupper). Fig. 2 inneholder de mest elementære elementene i et kurskorreksjonssystem i henhold til oppfinnelsen. Transmisjons-og styreanordningen 1 genererer og sender signaler (Cq, Iq)fsom inneholder kurskorreksjonsinformasjon Cq og en identifikasjonskode Iq med formålet å sørge for kurskorreksjon til i det minste ett kurskorrigerbart prosjektil (q = 1, 2 m, ...), hvilket prosjektil er utstyrt med mottaksanordningen 2. Transmisjons- og styreanordningen 1 er utstyrt med en styreenhet 3 og en transmisjonsenhet 4. På basis av banedata Dp som mates til styreenheten 3, hvilke data relaterer seg til det korrigerbare prosjektilet, og signaler D-p som initierer kurskorreksjoner, genererer styreenheten 3 kurskorreksjonsinformasjon Cq for ett eller flere virkelige eller imaginære prosjektiler som er utskutt i en bestemt avfyringstid TF. I tilfellet med r uavhengige korreksjoner kan q variere fra m til m+r. På basis av avfyringssiden TF genererer transmisjonsenheten 4 en identifikasjonskode Iq og sender et rf-signal (Cq,Iq)fsom har en bærebølgefrekvens f og inneholder ved hjelp av modulasjon denne kurskorreksjonsinformasjon og identifikasjonskoden. Det sendte korreksjonssignalet (Cq,Iq)fmottas av en mottaker 5 som er avstemt til frekvens f. Ved hjelp av demodulasjon blir informasjonen (Cq,Iq) så avledet fra kurskorreksjonssignalet og matet til en databehandlingsenhet 6. Denne enhet velger ved hjelp av identifikasjonsparameteren P^generert ved hjelp av en identifikasjonsgenerator 7 av den innmatede informasjonen (Cq.Iq) korreksjonsinformasjonen Cq=mmed korresponderende identifikasjonskode Iq=m= P^• Denne korreksjonsinformasjon Cq=mblir så matet til en velkjent kurskorreksjonsinnretning 8 som sørger for at kurskorreksjonen til prosjektilet kan utføres.

Nevnte banedata Dp som relaterer seg til banen til prosjektilet kan være fremskaffet ved måling, ved beregning, eller ved hjelp av en kombinasjon av måling og beregning.

I tilfellet ved måling er det nødvendig med en sensor som bestemmer posisjonen til prosjektilet. I tilfellet med beregning er det nødvendig med en datamaskin, såsom en avfyringsstyredatamaskin for et kanonsystem, hvor av-fyr ingsstyredatamaskinen forutsier, på basis av ballistiske konstanter, banen til et ikke-selvdrevet prosjektil for formålet, f.eks., å foreta en beregning av kanonsiktepunktet. Banedataene Dp behøver ikke å innbefatte en omfattende beskrivelse av banen; og styreenheten 3 kan i en bestemt utførelse generere tilleggsbanedata på basis av de begrensede banedata.

Signaler D-p kan omfatte informasjon som relaterer seg til en ønsket endring av slutten på banen til prosjektilene som er i flukt, hvilket nødvendiggjør en kurskorreksjon, f.eks. i tilfellet med langdistanseartillerikanonade med en observatør som kan se målet. Signaler Df kan også inneholde informasjon vedrørende posisjonen til et mål som beveger seg målt ved hjelp av en målsensor.

Identifikasjonsgeneratoren 7 kan være utført på forskjellige måter og også på forskjellige måter bli forsynt med en identifikasjonsparameter P^. F.eks. kan identifikasjonsparameteren Ptø mates til identifikasjonsgeneratoren 7 før eller etter utskyting av prosjektilet. I dette tilfellet må identifikasjonsgeneratoren 7 tolkes som et minne, som på et senere tidspunkt regenereres ved hjelp av reproduksjon av identif ikasj onsparameteren P^. som er tidligere innmatet. I en bestemt utførelse er identifikasjonsgeneratoren 7 selv i stand til å generere en identifikasjonsparameter P^uten hensyn til om det er innmatet et eksternt signal.

Dersom prosjektilet allerede er utstyrt med en identifika-sj onsparameter P^. for å kunne bestemme forholdet mellom parameteren og banedataene, bør denne parameter lese ut når prosjektilet har en kjent baneposisjon i et kjent tidspunkt, f.eks. utskytingsøyeblikket og utskytingsposisjonen.

Dersom prosjektilet ennå ikke er utstyrt med en identifikasjonsparameter Pjjbør denne innmates når prosjektilet har en kjent baneposisjon i et kjent tidspunkt. I denne utførelse er forholdet mellom identifikasjonsparameteren P^og banedataene kjent i det minste for transmisjons- og styreanordningen 1, slik at kurskorreksjonsinformasjonen Cq kan bestemmes på basis av en bestemt baneposisjon i et bestemt tidspunkt. Som et resultat av denne relasjon er i det minste transmisjons-og styreanordningen 1 familiær med identifikasjonsparameteren Pktil et prosjektil som er i nærheten av den bestemte baneposisjonen i det bestemte tidspunktet. Ved å forsyne korreksjonsinformasjonen Cq=mmed en identifikasjonskode Iq=m= Pjjførst, blir på et senere tidspunktkorreks j onssignalet Cq=mvalgt av prosjektilet ved hjelp av identifikasjonsparameteren Pk.

Identifikasjonsparameteren P^generert av identifika-sj onsgeneratoren 7 kan være en konstant tidsuavhengig parameter, men også en parameter som varierer kontinuerlig med tiden, forutsatt at dens relasjon til banedataene er kjent. I det første tilfellet omfatter identifikasjonsgeneratoren 7 et minne og i det andre tilfellet består den f.eks. av en klokke som genererer et signal som er proporsjonalt med flytiden.I tilfellet med spinnstabiliserte prosjektiler minsker spinnhastigheten som en kjent funksjon av tiden og et signal som er proporsjonalt med denne spinnhastigheten kan også fungere som en identifikasjonsparameter.

Fig. 3 illustrerer en utførelse av et kurskorreksjonssystem i henhold til oppfinnelsen som anvendes i et våpensystem. Den illustrerte utførelse av våpensystemet er egnet for å følge to mål samtidig, og for dette formålet er det utstyrt med to målfølgesensorer 9 og 10, to kanoner 11 og 12 og en av-fyr ingsstyredatamaskin 13 med to felles våpengrensesnitt 14 og 15. Våpensystemet omfatter derfor to avfyringsstyrekanaler hvor en avfyringsstyrekanal er kjennetegnet ved en bestemt sensor-våpenkombinasjon. Målfølgesensorene 9 og 10 kan enten være et radarfølgeapparat eller en elektro-optisk sensor så som IR eller TV-kamera. Målfølgesensorene 9 og 10 mater kontinuerlig målsignaler D-p som relaterer seg til en løpende målposisjon til et mål som følges av den relevante målfølge-sensor, til avfyringsstyredatamaskinen 13. Avfyringsstyredatamaskinen 13 genererer kontinuerlig på den vanlige måten signaler som omfatter informasjon vedrørende banedata Dp til prosjektilene 16 som skal avfyres mot et mål av kanoner 11 og 12. Disse banedata omfatter forutbestemte treffpunkter PHP, prosjektilflytid TS og korresponderende tidsvaliditets-momenter TVM. Enn videre beregner avfyringsstyredatamaskinen 13 kontinuerlig på vanlig måte kanonstyreverdier for det formål å innsikte kanonene 11 og 12. Enn videre genererer avfyringsstyredatamaskinen 13 signaler Dpi, som omfatter informasjon om våpensystemplattform (dersom den anvendes), meteorologiske forhold og prosjektilkarakteristika.

Utførelsen av kurskorreksjonssystemet i henhold til oppfinnelsen illustrert på fig. 3 er utstyrt med transmisjons- og styreanordning 1 og flere identiske mottaksanordninger 2 anordnet i prosjektilene 16. Transmisjons- og styreanordningen 1 er utstyrt med to identiske og uavhengig arbeidende styreenheter 3 og 17. Hver styreenhet blir separat forsynt med signaler som relaterer seg til en av avfyringsstyrekanal-ene ved hjelp av avfyringsstyredatamaskinen 13 via våpengrensesnittene 14 og 15. Signalene som mates til styreenhetene 3 og 17 omfatter målsignaler D-p, signaler som angår banedataene Dp til prosjektilene 16 og signaler som relaterer seg til plattformdata Dpi. Dersom det er nødvendig, er det også mulig å innbefatte signaler fra kanonene 11 og 12 via våpengrensesnittene 14 og 15, eller å mate signaler fra transmisjons- og styreanordningen 1 til disse kanonene.

Dette våpensystemet omfatter ikke innretninger for å følge de utskutte prosjektilene 16. Prosjektilbanedata Dp frembringes ved beregning i avfyringsstyredatamaskinen 13. Dersom posisjonsinformasjon til et prosjektil 16 målt ved hjelp av en sensor er tilgjengelig, kan imidlertid denne informasjon selvfølgelig anvendes for å kontrollere eller til og med erstatte de beregnede banedata Dp.

Kontrollenhetene 3 og 17 mater kurskorreksjonsinformasjon Cq til ett eller flere prosjektiler som er skutt i eller rundt det samme avfyringstidspunkt TF og den korresponderende av fyringstiden TF til transmisjonsenheten 4 med det formål å generere identifikasjonskode Iq og transmisjon av kurskorreksj onssignaler (Cq, Iq)f»som omfatter denne kurskorreksjonsinformasjon og identifikasjon, med en r.f. bølgefrek-vens f. I denne utførelse genererer og sender transmisjonsenheten 4 identifikasjonsparametersignaler (Pk)fsom omfatter identi f ikas j onsparametere Pjjmed det formål å mate disse parametere til mottaksenhetene 2. Transmisjonsenheten 4 i denne utførelse genererer også og sender orienteringsreferansesignaler RE, på hvis basis prosjektilene 16 kan bestemme en orientering i forhold til et referansekoordinat-system.

Transmisjons- og styreanordningen 1 er videre utstyrt med justeringsinnretninger 18 for det formål å mate informasjon g som identifiserer kanonene 11 og 12 og informasjon f som identifiserer avfyringsstyredatamaskinen 13 til transmisjonsenhet 4 så vel som til mottaksanordningen. Identifika-sj onsparameteren P^, generert av styreenhetene 3 og 17, blir så tilført informasjon g som identifiserer kanonen. Avfyringsstyredatamaskinen 13 identifiseres ved hjelp av den justerte bærebølgefrekvensen f ved hvilken korreksjons-signalene transmitteres. Transmisjonsenheten 4 kan justeres til et antall forskjellige frekvenser.

Ved siden av nevnte mottaker 5 er mottaksanordningen 2 utstyrt med en utskytningsdetektor 19 i form av en akselera-sjonsdetektor, en klokke 20, identifikasjonsgenerator 7 i form av et identifikasjonsminne, databehandlingsenhet 6, orienteringsbestemmelsesinnretning 21, og kurskorreksjonsinnretning 8 for å utføre kurskorreksjoner. Akselera-sjonsdetektoren 19 genererer i et bestemt tidspunkt etter opptredenen av en bestemt akselerasjon som et resultat av utskytningen av prosjektilet, et utløsesignal Sg for klokken 20. Tiden som er løpt etter dette tidspunkt, registrert av klokken 20, korresponderer praktisk talt med den utløpte flytid til det relevante prosjektilet. Når denne flytiden har overskredet en bestemt verdi, blir identifikasjonsgeneratoren 7 klargjort ved hjelp av signaler som starter fra klokken 20 for å lagre identifikasjonsparameteren Pk=m'som er represen-tert med det neste signalet (Pk=m)f^ ra identifikasjons-parametersignalene (?k)f(k=l,2,3,...m..), som mottas kontinuerlig av mottageren 5. Når identifikasjonsminnet 7 er utstyrt med identifikasjonsparameteren Pk=m»blir den neste identifikasjonsparameter Pkgenerert. Før utskytning er databehandlingsenheten 6 i mottaksanordningen 2 allerede utstyrt med kanon- og avfyringsstyredatamaskin-identifikasjoninformasjon f og g ved hjelp av justerings-innretningen 18. På basis av identifikasjonsparameteren Pk, som er lagret i identifikasjonsminnet 7, velger databehandlingsenheten 6 fra de mottatte kurskorreksjonssignalene (Cq, Iq) den kurskorreksjonsinformasjon Cq=msom er koplet til identifikasjonskoden Iq=m= Pk-

Kurskorreksjonsinformasjonen Cq=mblir så matet til kor-reks j onsinnretningene 8 som foretar kurskorreksjonene. Dette kan realiseres på vanlig måte ved hjelp av små reaksjonsskyveinnretninger montert på omkretsen til prosjektilet, eller ved å endre orienteringen til de justerbare styre-finnene som er anordnet på prosjektilet. For å kunne bestemme den riktige korreksjonstid, blir korreksjonsretningene 8 forsynt med signaler som representerer orienteringen til prosjektilet som skal korrigeres. Disse signaler blir generert i orienteringsbestemmelsesenheten 21 på basis av orienteringsreferansesignaler RR transmittert av transmisjonsenheten 4 og som er mottatt av mottageren 5.

I den beskrevne utførelse roterer prosjektilene om sine langsgående akser og kurskorreksjonene blir utført ved hjelp av små reaksjonsskyveinnretninger. Orienteringen i dette tilfellet passer på en vinkelspinnposisjon til det korrigerbare prosjektilet om den langsgående akse til prosjektilet. Vinkelspinnposisjonsbestemmelsen kan utføres på vanlig måte som beskrevet i patentpublikasjonen EP-A 0.239.156. Den stabiliserte rundantennen for transmisjon av orienteringsreferansesignaler RR blir i denne utførelsen brukt som en antenne for å sende korreksjons- og identifikasjonstil-ordningssignaler.

Korreksjonsinnretningene 8 blir videre matet med signalet generert av klokken 20, som representerer utløpt flytid. Korreksjonsinformasjonen Cq=msom er matet til korreksjonsinnretningene 8 omfatter en kurskorreksjonsretning C, antallet reaksjonsskyveinnretninger som skal utløses NC, og et første punkt i tiden TC for å utføre korreksjon. På basis av disse signalene og informasjon som er matet til korreksjonsinnretningene, beregner korreksjonsinnretningene for hver tilgjengelig reaksjonsskyveinnretning tidspunktet når skyveinnretningen når den optimale vinkelspinnposisjonen for den nødvendige kurskorreksjon. Reaksjonsskyveinnretningen som er nærmest dette første punkt i tiden TC blir valgt og utløst når en skyveinnretning har nådd den korrekte vinkel-spinnposisj onen , idet det tas hensyn til reaksjonstiden for databehandling og utløsning.

Utførelsen av et kurskorreksjonssystem som illustrert på fig. 3 kan tilføyes et eksisterende våpensystem uten at det er nødvendig med drastiske endringer i våpensystemet. I tilfellet med en integrert utforming av et våpenstyredata-maskin- og kurskorreksjonssys-tem i henhold til oppfinnelsen, kan avfyringsstyredatamaskinen selvfølgelig omfatte en eller flere deler av kurskorreksjonssystemet.

Fig. 4 illustrerer en utførelse av styreenheten 3 som er egnet for anvendelse i transmisjons- og styreanordningen 1 på fig. 3. Via våpengrensesni tt 11 indikert på fig. 3, blir styreenheten 3 matet med måleinformasjon , banedata Dp og plattforminformasjon Dp^. Målposisjonsfilteret 22 filtrerer posisjonsdata R-p inneholdt i D-p og mater disse data, sammen med informasjon som omfatter målhastigheten Vj, målakselera-sjon A-p, og mål og målbaneparametere, til en kurskorreksjons- generator 23, hvor disse data hlir brukt i sammensetningen av enhver kurskorreksjonsinformasjon Cq.

Plattformdataene Dp^og prosjektilbanedataene Dp blir matet til en banegenerator 24. Denne banegenerator mater informasjonen som relaterer seg til en prosjektilbane, hvilket er nødvendig for genereringen av kurskorreksjoner av kor-reks j onsgeneratoren 23. Siden avfyringsstyredatamaskinen 13 i denne anvendelse allerede genererer banedata Dp i form av endepunkter (PHP, TS) og startpunkter (plattformposisjon og hastighet), kan banegeneratoren 24 utføre en enklere beregning enn den som ble utført av avfyringsstyredatamaskinen. Banegeneratoren 24 beregner en prosjektilposisjon Rp og en prosjektilhastighet Vp som korresponderer med en tenkt avfyringstid TF. For dette formål omfatter plattformdataene plattformens egen hastighet og egen kursinforma-sj on.

For påfølgende generering av disse avfyringstidspunkter TF er det anordnet en klokke 25 som på basis av innmatet tids-validitetsinformasjon TVM som angår banedataene Dp, synkroni-serer beregningene til banegeneratoren 24 med disse tids-validitetsmomenter TVM. Tidsvaliditetsmomentene TVM kan så tolkes som tenkte eller imaginære avfyringstidspunkter TF hvor imaginære prosjektiler blir avfyrt og for hvilke kurskorreksjoner blir beregnet dersom det er ønskelig.

I et senere trinn mater transmisjonsenheten 4 (fig. 3) en identifikasjonsparameter P^, basert på den imaginære prosjektilbanen som korresponderer med en bestemt avfyringstid TF, til alle prosjektilene som i virkeligheten ble avfyrt i et bestemt tidsrom rundt avfyringstiden TF. Denne imaginære prosjektilbane er kjennetegnet ved prosjektilhastigheten Vp, prosjektilposisjonen Rp, treffpunktet PHP og flytiden TS som korresponderer med denne avfyringstiden TF.

Dataene som relaterer seg til prosjektilbanen Rp, Vp, PHP og TS, sammen med avfyringstiden TF, blir matet til kurskorreksj onsgeneratoren 23, som setter opp kurskorreksjonsinformasjonen Cq. Signalene som representerer avfyringstiden TF, generert av klokken 25, blir matet til transmisjonsenheten 4 (fig. 3) sammen med kurskorreksjonsinformasjon Cq generert av kurskorreksjonsgeneratoren 23.

Claims (7)

1. Kurskorreksjonssystem for trådløs korreksjon av kursen til utskutte prosjektiler, hvor systemet er forsynt med i det minste en sende- og styreanordning, som etter mottak av kursdata til de utskutte prosjektilene er egnet for generering og sending av kurskorreksjonssignaler (Im, C^) ( m = 1, 2, ...), hvor Ijjj er en identifikasjonskode og Cm er en kurskorreksjonsinformasjon, for korreksjon av kursen til de utskutte prosjektilene, en mottakeranordning anbrakt i hvert prosjektil k (k = 1, 2, 3, ...) for å motta kurskorreksjonssignaler som skal bli tilført kurskorreksjonsinnretningen for å utføre kurskorreksjonen, idet mottaksanordningen for hvert prosjektil k er forsynt med en velgerenhet, som inneholder en identifikasjonsparameter , hvor velgerenheten velger en identifikasjonskode Im fra kurskorreksjonssignalene, for hvilken Im = P^, og tilfører korresponderende kurskorreksjonsinformasjon Cm til kurskorreksjonsinnretningen for å utføre kurskorreksjonen,karakterisertved at velgerenhetene til grupper med r suksessive utskutte prosjektiler hver innbefatter samme identifikasjonsparameter, hvor r er et helt tall større eller lik 2.

2. Kurskorreksjonssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat identifikasjonsparametrene er faste etter utskytningen.

3. Kurskorreksjonssystem ifølge krav 2,karakterisert vedat identifikasjonsparametrene er sendt til de utskutte prosjektilene ved hjelp av en utlesningsenhet montert på utskytningsanordningen og at de utskutte prosjektilene er forsynt med en innlesningsenhet for å lese parametrene sendt av utlesningsenheten.

4 . Kurskorreksjonssystem ifølge krav 3,karakterisert vedat mottakeranordningen innbefatter innlesningsenheten og at senderanordningen innbefatter utlesningsenheten.

5 . Kurskorreksjonssystem ifølge krav 3,karakterisert vedat velgerenheten til et prosjektil k er forsynt med en utskytningsdetektor og en tidsinnretning hvor utskytningsdetektoren er egnet for å starte tidsenheten etter utskytningen.

6. Kurskorreksjonssystem ifølge krav 3 eller 5,karakterisert vedat prosjektilene utskutt i løpet av en viss tidsluke danner en gruppe.

7. Prosjektil som anvender kurskorreksjonssystemet som beskrevet i et av de angitte krav.