NO179869B - Fremgangsmåte til fremstilling av karbapenem-derivater, samt 4-substituerte azetidinoner som anvendes som mellomprodukter i fremgangsmåten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår nye 4-substituerte azetidinoner med formel i

hvor R1, R2, R3, R4, R5 og X er definert nedenfor, og anvendelse av disse som mellomprodukter ved en fremgangsmåte for fremstilling av karbapenem- og karbacefem-antibakterielle midler. Ved fremgangsmåten gjøres det gjøres bruk av en syre-mediert ring-slutnings-reaksjon som fører til karbapenem III hvor R 1 -R 5 er definert nedenfor.

En rekke karbapenemderivater som inneholder grunnstrukturen

(og besifringsmåten)

er i litteraturen angitt å ha anvendelse som antibakterielle midler. De 2-substituerte karbapenem-forbindelsene er kjent for å være effektive antibakterielle midler. For eksempel angir T.H. Salzmann et al., i "Recent Advances in the Chemistry of b-Lactam Antibiotics", P.H. Bentley and R. Southgate eds.,

Royal Society of Chemistry, 1989, pp. 171-189, at 2-alkyl-3-karboksy-karbapenemer

hvor alkyl er nærmere definert, har antibakteriell aktivitet. R.B. Sykes et al., i "Antibiotic Inhibitors of Bacterial Cell Wall Biosynthesis," D.J. Tipper ed., Pergamon Press, 1987, pp. 184-188 beskriver 2-substituerte-3-karboksy-karbapenemer hvor S-alkyl er nærmere definert, som har antibakteriell aktivitet. I US-patent 4.707.547 angis 2-amino-substituerte-3-karboksy-karbapenemer

hvor amin er nærmere definert, å ha antibakterielle egenskaper. 2-substituerte-3-karboksy-karbapenemer som har substituenter bundet til 2-stillingen i karbapenemringen via karbon, svovel eller nitrogen, har alle interessante antibakterielle egenskaper.

Generelle fremgangsmåter for fremstilling av karbapenem-kjernen er begrenset. I US-patent 4.3 50.631 fører en rhodium-(II) acetat-katalysert ringslutning av a-diazo-/?-ketoester til 2- okso-3-karboksy-karbapenemkjernen. Dette mellomproduktet tjener som et nøkkelprodukt for fremstillingen av andre 2-substituerte-3- karboksy-karbapenemer.

En annen generell metode for å syntetisere karbapenemkjernen finnes i Europeisk patentsøknad 83301073.9 (Beecham). Karbapenem-kj ernen syntetiseres via en intramolekylær Wittigreaksjon som nedenfor er vist, ved å benytte et bestemt eksempel (2-tiopyrimi-dinyl-3-karboksy-karbapenem) fra beskrivelsen i søknaden. Denne intramolekylære Wittig-reaksjonsmetode benyttes også for å fremstille 2-alkyl-substituerte-3-karboksy-karbapenemer som vist i Europeisk patentsøknad 89102859.9 (Fujisawa).

H. Wasserman et al., publiserte i Tetrahedron Letters,

Vol. 25, pp. 3747-3750 (1984), en fremgangsmåte for å fremstille et kjent karbapenem og karbacefam fra det tidligere nevnte US-patent 4.350.631. Ifølge beskrivelsen lukkes en diketoester for å danne et 3-hydroksy-karbapenem via dehydrering med aktivert molekylsikt. Hydroksylgruppen i dette mellomproduktet må fjernes i et reduksjonstrinn for å danne /3-ketoester-karbapenemet som omtales i Merck-patentet. Beskrivelsen til Wasserman et al., gir ingen opplysning eller forslag til fremstilling av forbindelser med den generelle formel I eller II, hvor R er en annen funksjonell gruppe enn den oksogruppe som der benyttes. Dessuten gir beskrivelsen til Wasserman et al., ingen opplysning om den direkte omdannelse av forbindelser med formel I til de cykliserte adduktene III.

Foreliggende oppfinnelse har et dobbelt formål. Det første formål er å tilveiebringe nye familier av 4-substituerte azetidinoner med formel I. Det andre formål er å demonstrere anvende-ligheten av forbindelsene I som forløpere i en 1-trinns syre-mediert cyklisering til karbapenem og karbacefem med formel III.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det har nå vist seg at 4-substituerte azetidinoner med forme] I er synteseforløpere til substituerte karbapenemer III

i

via en syre-mediert ringslutningsreaksjon.

I de ovenfor angitte formler I og III utgjør:

R 1 er hydroksy(lavere)alkyl eller trialkylsilyloksy(lavere)- alkyl;

R 2 er hydrogen eller (C-1 - Crb)alkyl;

R<3> er alkoksykarbonylalkyl, alkanoyloksy, alkylsubstituert fenoksy, fenylalkyltio, halogen, C3-C7 cykloalkyltio, fenyltio, pyrimidintio, alkoksyoksoalkyltio, di(nitrobenzyloksykarbonyl)-pyrazolidin-tio, benzoksazol-tio, hydroksyalkyltio, cyano, alkoksy, pyrrolidin-tio substituert med nitrobenzyloksykarbonyl og dialkylaminokarbonyl, eller dialkoksyfosfinylalkyl; idet alkylgruppene i de angitte

betydninger av R<3> inneholder 1-6 C-atomer;

R 4er hydrogen eller en passende avspaltbar beskyttelsesgruppe

for et amidnitrogen; og

R 5 er hydrogen eller en passende avspaltbar beskyttelsesgruppe for en karboksylsyre;

hvor R<1>, R^, r3 og R^ er som definert ovenfor,

6 6

X er oksygen, svovel eller en del med formel NR hvor R er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet (C-C )lavere alkylgruppe, en del med formel NR 7 , hvor R 7er OH, rettkjedet eller forgrenet (C.-Cfi) lavere alkoksy eller silyloksy, eller en del med formel N-NR 8 R 9 , hvor R 8 og R <9>uavhengig av hverandre, er valgt fra hydrogen, lavere alkyl(C. -Cfi), benzyl, fenyl, CO R 5 , hvor R 5 er som tidligere definert, eller R 8 og R 9 sammen med det tilhørende nitrogen danner en 5- eller 6-leddet cykloalkylring; omsettes med en passende syre.

Karbapenemene III fremstilles ved å behandle de nye 4-alkyl-substituerte azetidinonene I, i et inert oppløsningsmiddel, så som tetrahydrofuran eller metylenklorid, med en passende syre, så som saltsyre, og/eller titantetraklorid ved bruk av temperaturer i området fra -70°C til 50oC, vanligvis med 0 til 40°C som det optimale område. Kontakttidene for reagenser ligger vanligvis i området fra 1 minutt til 240 minutter avhengig av det aktuelle substitusjonsmønster for det anvendte azetidinon.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Nye 4-alkyl-azetidinoner I i henhold til foreliggende oppfinnelse, fremstilles og anvendes for fremstilling av forbindelsene med formel I etter følgende reaksjonsskjema:

I Trinn 1 i Reaksjonsskjema 1, bringes aldehydet med formel V, fremstillet etter litteraturmetoder, i kontakt med fosfonat-anionet VI, for å danne det tilsvarende kjede-forlengede addukt

12 4 5 11

VII, hvor R , R , R og R er som tidligere definert og R er

alkyl eller forgrenet alkyl, så som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sek-butyl eller tert-butyl; en fenylsubstituert alkylgruppe, så som benzyl eller benzhydryl; fenyl, eventuelt substituert med 1 til 3 karbongrupper, så som metyl, etyl og propyl. R 12 er en substituert silylgruppe, så som trimetylsilyl eller tert-butyldimetylsilyl; en acylgruppe, så som en lavere alifatisk acylgruppe, som f.eks. acetyl, propionyl; eller en aralkylkarbonylgruppe, så som benzylkarbonyl eller 4-nitrobenzylkarbonyl. R 10 er et metall-kation, så som litium, natrium eller kalium. Foretrukne R<11-> og

12

R -grupper er metyl og tert-butyldimetylsilyl.

Aldehydet V og fosfonat-anionet VI i Reaksjonsskjema 1, kan omsettes ved å benytte de betingelser som er beskrevet av Nakamura i Tetrahedron Letters, vol. 22, pp. 663-666 (1981) som representa-tive for denne omdannelse.

I Trinn 2 av Reaksjonsskjema 1, behandles vinyleteradduktet VII med en passende halogenkilde, så som, men ikke begrenset til, brom, N-bromsuccinimid, jod, N-jodsuccinimid, N-klorsuccinimid, hvorav brom foretrekkes, i et passende oppløsningsmiddel, så som, men ikke begrenset til, tetrahydrofuran, dietyleter, dimetoksyetan, dioksan, toluen, metylenklorid, hvorav tetrahydrofuran foretrekkes. Et overskudd av halogeneringsreagens i forhold til VII, vanligvis i forholdet 1,1 ekvivalenter av halogenkilden til 1 ekvivalent av vinyleteren VII, foretrekkes. Konsentrasjonene under reaksjonen opprettholdes vanligvis i området 0,2 molar for det begrensende reagens VII.

Det vinyleter-substituerte azetidinon VII kan i et egnet oppløsningsmiddel, behandles med den passende halogenkilde ved temperaturer fra -7 0°C til 4 0°C, hvor et mer snevert temperaturområde fra -70°C til 0°C gir optimale resultater. Kontakttiden mellom reagensene er vanligvis fra 1 minutt til 12 0 minutter, hvor 5 til 10 minutter fører til ønskede resultater.

Reaksjonsproduktet VIII, hvor

12 4 5

R , R , R og R er som definert ovenfor og Hal er F, Cl, Br og I, isoleres etter en rekke konvensjonelle teknikker som innbefatter filtrering, vasking, kromatografi og lignende. Utbyttet av det halogenerte produkt VIII ligger i området 60 til 95%.

I Trinn 3 i Reaksjonsskjema 1, erstattes halogenet i keto-esteren VIII med en passende nukleofil R 3. Ketoesteren IX dannes ved at VIII bringes i kontakt med den korresponderende base av R -H i et egnet oppløsningsmiddel og temperaturomrade. Den korresponderende base av R 3 -H dannes ved a . behandle R 3-H i et egnet vannfritt oppløsningsmiddel, så som tetrahydrofuran, dimetoksyetan, acetonitril eller dimetylformamid, med en egnet base, så som, men ikke begrenset til, litium-, natrium- eller kalium-bis(trimetylsilylamid), natriumhydroksyd, natriumhydrid, trietylamin, diisopropyletylamin, 1,8-diazobicyklo[5.4.0]undek-7-en (DBU), alkyllitium, så som metyl- eller butyllitium, ved temperaturer i området -7 0°C til 2 0°C.

Den halogenerte ketoester VIII bringes deretter i kontakt med den pa forhand dannede korresponderende base av R 3-H. Prosessen kan foretas suksessivt som beskrevet, eller in situ, hvor en egnet base bringes i kontakt med paret R 3-H og halogenketoesteren VIII.

Et overskudd av den korresponderende base av reagenset R 3-H i forhold til reagenset VIII, fortrinnsvis i forholdet 1,1 til 1, kan benyttes. Reaktantkonsentrasjonen holdes vanligvis i området 0,2 til 1,0 molar for det begrensende reagens VIII. Omdannelsen beskrevet i Trinn 3, representerer for fagmannen en konvensjonell reaksjonstype. En oversikt over denne reaksjonstype finnes i N. DeKimpe & R. Verhe i "The Chemistry of a-Haloketones, a-Halo-aldehydes and a-Haloimines", S. Patai & Z. Rappaport eds.,

John Wiley & Sons 1988, pp. 1-368. Produktet IX i Trinn 3, i Reaksjonsskjema 1, isoleres etter konvensjonell teknikk som innbefatter vask med fortynnet syre, fortynning, filtrering, vask med vann, kromatografi, krystallisasjon og lignende. Produktutbyttene varierer fra 20 til 95%. I produktet IX (som er

1 5

I hvor X er 0) er R -R som definert ovenfor.

I formel IX, er R<1> og RA uavhengig av hverandre, valgt fra den tidligere angitte liste. Det foretrekkes at R<1> er l-(tert-butyldimetyl)siloksyetyl eller 1-(trimetylsiloksyetyl) og at R4 er tert-butyldimetylsilyl, trimetylsilyl eller trietylsilyl. Fjerning av disse typer av beskyttelsesgrupper kan oppnås gjennom en rekke konvensjonelle fremgangsmåter, så som sur hydrolyse for silyl-baserte grupper.

I Trinn 4 i Reaksjonsskjema 1, hydrolyseres den foretrukne 1-(tert-butyldimetyl)siloksyetylgruppe på R<1> og tert-butyl-dimetylsilylgruppen pa R 4 av keto-esteren IX til henholdsvis 1-hydroksyetyl og N-H ved hjelp av en standardmetode innenfor feltet, som innebærer at keto-esteren IX bringes i kontakt med hydrogenfluorid i acetonitril-vann som oppløsningsmiddel. Den generelle fremgangsmåte til R.F. Newton et al., Tetrahedron Letters, (1979) no. 41, pp. 3981-3982 blir herunder fulgt. Produktet X som oppnås i dette trinn varierer fra 4 0 til 9 0% etter konvensjonell isolering, innbefattet nøytralisasjon med en svak base, så som natriumbikarbonat-fortynning, ekstraksjon, vask med vann, kromatografi og krystallisasjon. Det er viktig å legge merke 1 4 .

til at i enkelte tilfeller, avhengig av R og R i formel IX, kan det sure avblokkeringstrinn 4 i Reaksjonsskjema 1, være over-flødig, og keto-esteren IX være egnet for den ringslutning som nå skal omtales som Trinn 5 i Reaksjonsskjema 1.

I Trinn 5 i Reaksjonsskjema 1 bringes forbindelser med formel X i kontakt med en passende syre i et egnet oppløsningsmiddel ved temperaturer på -100°C til 40°C. Selv om enhver hensiktmessig temperatur kan benyttes, foretrekkes temperaturer fra -2 0° til 30°C for å unngå uønskede bireaksjoner.

Egnede syrer som kan benyttes i Trinn 5 kan være vandige eller ikke-vandige og omfatte de følgende:

titan-tetraklorid

- titan-triklorid

titan-isopropoksyd

- ti1t3 anbaserte syrer med den generelle formel Ti A y (OR 13) x hvor R er en alkylgruppe som kan være rettkjedet eller forgrenet og ha 1-4 karbonatomer, så som metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl; fenyl-substituerte alkylgrupper, så som benzyl. A er fluorid eller klorid og x og y kan ha verdiene 0, 1, 2 ,3 og 4, men summen av x og y må alltid være 4.

saltsyre

hydrogenbromidsyre

hydrogenjodidsyre

svovelsyre

- salpetersyre

trifluoreddiksyre

Atm, R n-1b3 a, sx ertog e y syreer r smom ed ovdeenn fgoer ndereeflinle ertfo.rmel Sn A x (OR 13) ^ hvor

- jerntriklorid

zirkoniumtetraklorid

bortrifluorid

hydrofluorborsyre

sinkklorid, sinkbromid

- magnesiumhalogenider inkludert klorid, bromid og jodid alummiumbaserte syrer med den genrelle formel Al A (R 14), 14 a d hvor A er klor eller fluor; R er metyl, etyl eller propyl;

a og b kan ha verdier varierende fra 0 til 3, men hvor summen a pluss b alltid må være 3.

Andre sterke syrer som hensiktsmessig kan benyttes er omtalt i "Modern Synthetic Reactions" av H. House, W.A. Benjamin, Inc., Menlo Park, CA 1972.

Passende oppløsningsmidler og oppløsningsmiddelkombinasjoner kan være vannfrie eller tildels, vandige. Noen egnede oppløsningsmidler og oppløsningsmiddelkombinasjoner er: tetrahydrofuran (THF) og THF/vann

dimetoksyetan (DME) og DME/vann

dietyleter, diisopropyleter

- dioksan

aceton og aceton/vann

acetonitril og acetonitril/vann

metanol og metanol/vann

- etanol og etanol/vann

- propanol og isopropanol

benzen og toluen

N,N-dimety1formamid

N,N-dimetylacetamid

- N-metylpyrrolidinon

eddiksyre og eddiksyre/vann

trifluoreddiksyre

metylenklorid

kloroform

1,2-dikloretan

karbontetraklorid

- etylacetat

Oppløsningsmidlet kan benyttes i mengder som oppløser keto-esteren X. I alminnelighet benyttes 0,05 til 2,0 molare oppløs-ninger av X i den syre-medierte ringslutningen for å danne forbindelser med formel III. Fortrinnsvis benyttes en konsentrasjon på 0,15 til 0,5 molar.

Ketoesteren X i Trinn 5 i Reaksjonsskjema 1 kan bringes i kontakt med 1,1 til 5 ekvivalenter, fortrinnsvis 3 ekvivalenter, av en egnet syre innenfor et passende temperaturområde på -100° til -40°C, fortrinnsvis -20 til 0° i et tidsrom varierende fra 0,02 timer til 1 time, fortrinnsvis 0,15 timer, under en inert atmosfære av argon eller nitrogen.

Reaksjonsproduktet III isoleres etter tilsetning av 1 til

5 ekvivalenter av en svak base som har en basitet i området pH 8-10, så som natrium eller kaliumbikarbonat, innstilling av temperaturen på 0° til 20°C etterfulgt av konvensjonelle teknikker som vask, krystallisasjon og/eller kromatografi. Utbyttet av renset produkt III ligger i området 40 til 80%.

Etter dannelsen av det ønskede karbapenem med den generelle formel III, kan den karboksylbeskyttende gruppe R 5 i disse mellomprodukter eventuelt fjernes ved hjelp av konvensjonelle metoder, så som solvolyse, kjemisk reduksjon eller hydrogenering. Benyttes en beskyttelsesgruppe som p-nitrobenzyl, benzyl eller benzhydryl, kan den fjernes ved katalytisk hydrogenering. Mellomproduktene III kan i et egnet oppløsningsmiddel, så som dioksan-vann-etanol, tetrahydrofuran-dietyleter-buffer, tetrahydrofuran-vandig dikaliumhydrogenfosfat-isopropanol, eller lignende, behandles under et hydrogentrykk fra 1 til 4 atm. i nærvær av en hydrerings-katalysator, så som palladium på kull, palladiumhydroksyd, platinaoksyd eller lignende, ved en temperatur fra 20° til 40°C i ca. 0,2 til 4 timer. Beskyttelsegrupper som 2,2,2-trikloretyl kan fjernes ved mild reduksjon med sink. Allyl-beskyttelsesgruppen kan fjernes ved bruk av en katalysator som omfatter en blanding av en palladiumforbindelse og trifenylfosfin i et egnet aprotisk oppløs-ningsmiddel, så som tetrahydrofuran, metylenklorid eller dietyleter. Tilsvarende kan andre konvensjonelle karboksyl-beskyttelsesgrupper fjernes etter kjente fremgangsmåter.

I Trinn 6 avblokkeres således karbapenem-estere med den generelle formel III, avhengig av natur og kjemisk reaktivitet av deres estergruppe, for å danne karbapenem med den generelle formel XI, hvor R 2 og R 3 er som ovenfor definert. Fremgangsmåten for produktisoleringen i Trinn 6 vil avhenge av den anvendte avblokkeringsmetode. Alle metoder benyttet i denne omdannelse skjer imidlertid ifølge konvensjonelle teknikker, innbefattet kromatografi og lyofilisering.

Det er vanlig å isolere karbapenem XI som et alkalimetall-15

salt, hvor R er et litium-, natrium- eller kaliumion, eller som

15

et vann-oppløselig zwitterion, hvorunder R utgjør anion-komponenten i et indre saltpar, avhengig av R 3-substituentens natur.

5

Forbindelser med formel III, hvor R er en fysiologisk hydrolyserbar ester, så som acetoksymetyl, pivaloyloksymetyl, metoksymetyl, etc, kan administreres direkte i verten uten avblokkering i og med at slike estere hydrolyseres in vivo under fysiologiske betingelser.

En variant av Reaksjonsskjema 1 gjør det mulig å benytte andre metoder for å fremstille keto-esteren IX, og disse følger i Reaksjonsskjema 2.

I Trinn 1 i Reaksjonsskjema 2, fører heksametylfosfortriamid-mediert kondensasjon av azetidinonaldehydet V og trikloreddiksyreesteren med formel XII, hvor R 5 er som definert ovenfor, til 12 4 5 hydroksydikloresteren med formel XIII hvori R , R , R og R er som ovenfor definert. Reaksjonsbetingelsene som benyttes i dette trinn tilsvarer de som finnes for tilsvarende omdannelser i J. Villieras et al., Bull. Chem. Soc. France, pp. 898 (1971).

I Trinn 2 i Reaksj onsskj ema 2, dannes a-klor-a, /3-epoksy-12 4 5

esteren med formel XIV, hvor R , R , R og R er som ovenfor definert, ved å bringe hydroksydikloresteren med formel XIII i kontakt med en passende base i et egnet oppløsningsmiddel. Baser egnet for a-klor-a,/3-epoksyester IV-dannelsen innbefatter, men er ikke begrenset til, litium-, natrium- eller kaliumbis(trimetyl-silylamid), natriumhydrid, litiumdiisopropylamid, litiumpiperidid og kalium-tert-butoksyd, og passende oppløsningsmidler er tetrahydrofuran, dimetoksyetan, dietyleter, dimetylformamid, acetonitril, toluen og metylenklorid. Et overskudd av base i forhold til XIII, i alminnelighet i området 1:1-2,0 til 1, foretrekkes. Konsentrasjonen under reaksjonen holdes vanligvis i området 0,2 til 1,0 molar for den begrensende reaktant XIII. Omdannelsen av XIII til XIV skjer i temperaturområdet -20° til 20°C og kontakttiden mellom basen og III er vanligvis fra 0,1 time til 12,0 timer avhengig av den anvendte base.

Reaksjonsproduktet XIV isoleres etter en serie som starter med at reaksjonen avbrytes med et svakt overskudd av en svak syre, så som eddiksyre eller kaliumdihydrogenfosfat, som en IM vandig oppløsning, og etterfølges av konvensjonelle teknikker, innbefattet filtrering, vasking, krystallisasjon, kromatografi og lignende.

I Trinn 3 i Reaksj onsskj ema 2, åpnes a-klor-a, /3-epoksyesteren med formel XIV av den nukleofile korresponderende base av R 3-H, hvor R 3 er som definert ovenfor, i et passende oppløsningsmiddel og temperaturområde. Den korresponderende base av R 3-H dannes ved å behandle R 3-H i et passende vannfritt oppløsningsmiddel, så som tetrahydrofuran, dimetoksyetan, dietyleter, acetonitril, toluen, dioksan eller dimetylformamid, med en passende base, så som, men ikke begrenset til, litium-, natrium- eller kalium bis(trimetylsilyl)amid, natriumhydrid, natriumhydroksyd, kalium-tert-butoksyd, trietylamin, diisopropyletylamin, 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undek-7-en (DBU), alkyllitium, så som metyl-n-butyl- eller sek-butyllitium, metylmagnesiumbromid eller etylmagnesiumbromid. Passende temperaturer for å danne den korresponderende base er fra -70° til 2 0°C avhengig av typen av R<3->H.

a-klor-a, /3-epoksyesteren XIV bringes deretter i kontakt med den korresponderende base av R 3-H. I Trinn 3 kan prosessen ovenfor foretas i angitt rekkefølge eller in situ, hvorunder en passende base bringes i kontakt med paret R 3-H og a-klor-a, /3-epoksyesteren XIV. Et annet alternativ som like gjerne kan benyttes består i å danne den korresponderende base av R -H på forhånd og deretter isolere og rense denne korresponderende base ved å benytte konvensjonell teknikk. En fordel ved på forhånd å danne og isolere den korresponderende base før den bringes i kontakt med a-klor-a,/3-epoksyesteren XIV i Trinn 3, er at det derved oppnås mindre av uønskede biprodukter ved produktisoleringen og rensingen.

I Trinn 3 i Reaksjonsskjema 2 benyttes et overskudd av den korresponderende base av R -H, fortrinnsvis i omradet 1,1-2,0 til 1, i forhold til XIV. Konsentrasjonene under reaksjonen holdes vanligvis i området 0,2 til 1,0 molar for det begrensende reagens, XIV. Reaksjonstemperaturene er vanligvis i området -20° til 50°C avhengig av nukleofiliteten av den korresponderende base av R 3-H. Reaksjoner av denne type foretas helst under en inert atmosfære av nitrogen eller argon.

Produktet IX i Trinn 3 i Reaksjonskjema 2 isoleres på lignende måte som under syntesen av IX i Reaksjonsskjema 1.

En annen alternativ syntese av XIV som begynner med Trinn 4 i Reaksjonsskjema 2, er også beskrevet. Ved å benytte fremgangsmåten omtalt i K. Takai et al., Bull. Chem.Soc. Japan, vol. 53, pp. 1698 (198 0), bringes aldehydet i kontakt med trikloreddiksyreesteren

XII i nærvær av sink og dietylaluminiumklorid i tetrahydrofuran som oppløsningsmiddel for å danne a-kloracetylesteren XV, hvori

12 4 5

R , R , R og R er som beskrevet ovenfor. Utbyttene ved denne fremgangsmåte varierer fra 4 0 til 85% avhengig av naturen av R 2, R 4 og R 5, og produktisolering og rensing etter konvensjonelle teknikker, innbefattet fortynning, vasking, kromatografi og/eller krystallisasjon.

I Trinn 5 i Reaksjonsskjema 2 epoksyderes a-klor-akrylat-esteren XV til a-klor-a,/3-epoksyesteren XIV. For dette formål foreligger en rekke anvendelige epoksyderingsmidler og reaksjonsbetingelser. Fremgangsmåten til W. Adam et al., Tetrahedron Letters, vol. 31, pp. 331-4 (1990) benytter dimetyl-dioksiran for å epoksydere dobbeltbindinger med elektronunderskudd på tilsvarende måte som for forbindelse XV. Også metoden til M. Ashwell et al., Tetrahedron, vol. 46, no. 21, pp. 7429-7442

(1990) er effektiv ved omdannelse av elektronfattige dobbeltbindinger som ved XV til XIV. Produktisolering og rensing følger konvensjonell teknikk og utbyttet av produktet XIV varierer med naturen av R , R og R , men ligger vanligvis i omradet 45-85%. De forbindelser med formel I hvor R<3> er alkoksykarbonylalkyl eller dialkoksyfosfinylalkyl, kan fremstilles ifølge den avdelte søknad nr. 96.1702. En annen strategi for å fremstille 4-alkyl-azetidinoner med den generelle formel I, som adskiller seg fra de vist i Reaksjons-skj emaene 1, 2 og i den avdelte søknad er vist i Reaksjonsskjema 3. I Trinn 1 i Reaksjonsskjema 3 behandles aldehydet med den generelle formel V med et alkalimetallsalt av den tilsvarende ditioketalester XXV for, etter avbrytelse av reaksjonen med en 12 4 5 svak syre, a danne hydroksy-adduktet XXVI hvor R , R , R og R er som definert ovenfor og n = 1 eller 2. Den aktuelle omdannelse er representativ for en vanlig aldol-kondensasjon. Begge diastereomerene av hydroksy-ditioketalproduktet XXVI isoleres i henhold til konvensjonell teknikk. Utbyttet av produktet XXVI varierer 2 5 vanligvis fra 50 til 85% avhengig av naturen av R og R og verdien av n. I Trinn 2 i Reaksjonsskjema 3 omdannes hydroksygruppen i forbindelse XXVI til en tilsvarende utgående gruppe, så som toluensulfonatet (OTS) som vist i forbindelse XXVII, hvor R 1 , R 2, R 4 og R 5 og n er som ovenfor defi■nert. Ved a bringe hydroksy-forbindelsen XXVI i et egnet oppløsningsmiddel, så som tetrahydrofuran, dioksan, metylenklorid eller dietyleter, i kontakt ved en temperatur i området -70 til 20°, fortrinnsvis -20° til 0°C, med en passende sterk base så som, men ikke begrenset til, n-butyllitium eller metyllitium under en inert atmosfære, så som argon, og påfølgende behandling av dette alkoksyd-mellomprodukt med toluensulfonylklorid (TsCl), dannes det derivatiserte tosylatet XXVII.

Utbyttene for produktet XXVII varierer fra 40 til 90%

2 5

avhengig av naturen av R og R og verdien av n.

I Trinn 3 i Reaksjonsskjema 3 hydrolyseres ditioketal-funksjonen av forbindelse XXVII ved bruk av N-bromsuccinimid/ aceton/H O-systemet for a danne keto-esteren XXVIII hvor R 1 , R 2, R 4 og R 5 er som ovenfor definert. Ved foreliggende omdannelse varierer utbyttet av produktet XXVIII fra 55 til 90%.

I Trinn 4 i Reaksjonsskjema 3 fortrenges tosylatet med en passende nukleofil korresponderende base av R 3-H for a danne ket<p->1 5

esteren med den generelle formel I, hvor R -R er som ovenfor definert. Omdannelsen vist i Trinn 4 i Reaksjonsskjema 3 tilsvarer på alle måter den omdannelse som er utførlig beskrevet i Trinn 3

i Reaksjonsskjema 1. Utbyttet av produktet I varierer fra 2 0 til 9 0% avhengig primært av naturen av den nukleofile korresponderende 3

base av R -H.

Det vil innses at enkelte produkter innenfor rammen av formel III

kan dannes som optiske isomerer såvel som epimere blandinger av disse. Det er meningen at foreliggende oppfinnelse skal innbefatte fremstilling av alle slike optiske isomerer og epimere blandinger. Når for eksempel 6-substituenten i III og IV er 1-(t-butyldimetyl)-siloksyetyl, kan substituenten enten være R- eller S-konfigurert, hvorav R-konfigurasjon foretrekkes. På lignende måte kan konfigurasjonen av karbapenem-kjernen være 5R eller 5S og 6R eller 6S, med 5R, 6S som den foretrukne konfigurasjon.

I beskrivelsen av de ovenfor angitte skjematiske reaksjons-diagrammer for syntesen av karbapenem-antibakterielle midler, er det underforstått at det er en viss frihet i valget av nøyaktige reaksjonsparametere. Antydninger angående denne frihet og dens bredde er i alminnelighet indikert gjennom angivelsen av like-verdige oppløsningsmiddel- systemer, temperaturområder, beskyttelsesgrupper og utvalget av de reagenser som er involvert.

Fremstilling 1

1, 3- ditiolan- 2- propansyre, B -\[ l -\( 1 . 1- dimetyletyl) dimetylsilyl1- 3- r 1- f r( l. l- dimetvletvl) dimetvlsilvl1oksy] etyl1- 4- okso-2- azetidinvllmetyllmetylester, r2R- r2a( R* og S*) , 3/ 3( R*) ll-

Benzyl 1,3-ditiolan-2-karboksylat (Gazz. Chim. Ital., 120(3), 165-70, 1990), 682 mg, oppløses i 9,3 ml tetrahydrofuran og avkjøles til -78°C under argonatmosfære. Den avkjølte blandingen tilsettes dråpevis litium-bis(trimetylsilyl)-amid (3,1 ml av en IM oppløsning i tetrahydrofuran). Etter omrøring ved -78°C i

30 minutter tilsttes dråpevis 2-butensyre, 4-[1-[(1,1-dimetyletyl ) dimetylsilyl ] -3- [ 1- [ [(1,l-dimetyletyl)dimetylsilyl]oksy]-etyl]-4-okso-2-azetidinyl]-, metylester, [2R-[2a(E), 3/3(R<*>)]]

(1,14 g) som en oppløsning i 4,6 ml tetrahydrofuran. Etter 1 time avbrytes reaksjonen ved tilsetning av 5 ml 10% eddiksyre og blandingen fortynnes med etylacetat. Etter separasjon av fasene, vaskes det organiske lag to ganger med vann og en gang med saltvann. Etter tørking over vannfritt magnesiumsulfat og filtrering, konsentreres den resulterende oppløsning, hvorpå den rå oljen hurtigkromatograferes (flash chromatography) på silikagel med 15% etylacetat i heksaner. Forbindelsen oppnås som en blanding av diastereomerer (1,4 g, 80%). Produktet er også blitt fremstillet som beskrevet i Tetrahedron Lett., Vol. 24, pp. 3251-4

(1983).

<1>H NMR (CDC1 ) hovedisomer: 6 7,33 (br s, 5H), 5,18 (ABq, 2H), 4,1 (m, 1H) , 3,65 (S, 3H) , 3,52 (m, 1H) , 3,4-3,2 (m, 4H) , 2,9 (m, 1H) , 2,8-2,7 (m, 2H) , 2,33 (dd, 1H) , 1,84 (br t, 1H) , 1,48 (t, 1H) 1,1 (d, 3H), 0,92 (s, 9H), 0,85 (s, 9H), 0,2-0 (4s, 3H hver).

Underordnet isomer: <S 7,32 (br s, 5H) , 5,22 (d, 1H) , 5,1 (d, 1H) , 4,15 (m, 1H), 3,9 (m, 1H), 3,6 (s, 3H), 3,4-3,2 (m, 4H), 3,0-2,9 (m, 2H) , 2,5 (dd, 1H) , 2,35 (dd, 1H) , 2,21 (m, 1H) , 1,38 (m, 1H) , 1,19 (d, 3H), 0,9 (s, 9H), 0,85 (s, 9H), 0,2-0 (4s, 3H hver).

Fremstilling 2

2- azetidinbutansvre. 3- r 1- r[( 1. 1- dimetyletyl)- dimetylsilvl1 - oksvletvll- 4- okso- Ø- T2- r f enylmetoksy) - karbonyl] - 1, 3- ditiolan-2- vl)- metylester, r2R- r2afR* og S *). 2B ( R *) 1 }-

Forbindelsen fremstillet i Fremstilling 1 (504 mg) i 8,3 ml diklormetan avkjøles i et isbad og behandles med iseddik (0,064 ml) og deretter med tetrabutylammoniumfluorid (1,1 ml av en IM oppløsning i tetrahydrofuran). Etter omrøring i 10 minutter, fjernes kjølebadet og blandingen omrøres i ytterligere 20 minutter. Reaksjonsblandingen fortynnes deretter med dietyleter og vaskes to ganger med mettet natriumbikarbonat-oppløsning. Etter vasking én gang med saltvann, tørkes de organiske lagene over vannfritt magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres i vakuum. Den resulterende olje hurtigkromatograferes deretter på silikagel ved bruk av 3 0% etylacetat i heksaner. Begge diastereomerer isoleres. Underordnet isomer: 95,8 mg; .hovedisomer: 271 mg; totalutbytte: 366,8 mg (87%).

■"■H NMR (CDC13) S hovedisomer: 7,35 (br m, sH) , 5,95 (brs, 1H) , 5,20 (s, 2H), 4,12 (m, 1H), 3,67 (s/m, 4H), 3,4-3,2 (m, 4H), 3,0 (m, 1H) , 2,83 (dd, 1H) , 2,65 (m, 1H) , 2,35 (dd, 1H) , 1,9 (m, 1H) , 1, 6 (m, 1H) , 1,15 (d, 3H) , 0,85 (s, 9H) , 0,05 (s, 6H) .

Fremstilling 3

Pentandisvre, 3— r T3 — r 1— r r f 1, 1- dimetyletyl)- dimetylsilvl1oksvl-etvl1- 4- okso- 2- azetidinvl1metvn- r2R- r2afR* og S *). 3f3( R*) 11-

N-bromsuccinimid (748 mg) oppløses i 10 ml 97:3 aceton:H20 og avkjøles til -10°C. Til denne kalde blandingen tilsettes ditiolanet beskrevet i Fremstilling 2 (298 mg) i 10 ml aceton (tilsetning i løpet av 5 minutter). Badtemperaturen får deretter oppvarmes til <10>oC og blandingen omrøres ved denne temperatur i 3 0 minutter. Reaksjonen avbrytes deretter med 10% natriumtiosulfat-oppløsning og blandingen omrøres inntil den er avfarvet. Blandingen fortynnes med etylacetat og ekstraheres. Det organiske lag vaskes en gang med IM natriumbikarbonat-oppløsning, en gang med saltvann og tørkes over vannfritt magnesiumsulfat. Den rå a-keto-ester. renses ved hurtigkromatografi med 30% etylacetat i heksaner for å gi 150 mg (58%) som en farveløs olje.

■""H NMR (CDC1 ) 6 7,35 (m, 5H) , 5,95 (br s, 1H) , 5,35 (d, underordnet isomer), 5,30 (s, 2H), 5,14 (d, underordnet isomer), 4,1 (m, 1H), 3,75 (m, 1H), 3,63 (s, underordnet isomer), 3,6 (s, 3H), 3,57 (m, 1H), 2,88 (dd, 1H), 2,75 (m, 1H), 2,55 (dd, 1H), 2,05 (m, 1H), 1,76 (m, 1H), 1,15 (d, 3H), 0,86 (s, underordnet isomer), 0,84 (s, 9H) , 0,05-0 (3s, 6H) .

Eksempel 1

1- azabicvklor 3. 2. 01hept- 2- en- 3- eddiksyre, 6- f 1-[[( 1, 1- dimetyletvl) dimetylsilvl1oksy1 etyl1- 7- okso- 2-[( fenylmetoksy) karbonyl]-, metylester, f 5R- f 5a, 60 ( R*) 11-

Konsentrert saltsyre (0,350 ml, 37%) tilsettes til 4 ml diklormetan. Denne blandingen omrøres hurtig mens a-keto-esteren beskrevet i Fremstilling 3, i 2 ml diklormetan tilsettes. Etter omrøring i 2 0 minutter, fortynnes blandingen med etylacetat og reaksjonen avbrytes med IM natriumbikarbonat-oppløsning. Det organiske lag vaskes én gang med saltvann og tørkes over vannfritt magnesiumsulfat. Etter filtrering og konsentrering, renses residuet ved hurtigkromatografi med 2 0% etylacetat i heksaner. Det oppnådde rene karbapenem utgjør 78,4 mg (35%).

IR (cm<-1>) 1780

<1>H NMR (CDC1 ) 6 7,46-7,25 (m, 5H), 5,26 (ABq, 2H), 4,2 (m, 2H), 3,85 (d, 1H), 3,7 (s, 3H), 3,6 (d, 1H), 3,15 (m, 1H), 2,95 (m, 1H) , 1,15 (d, 3H) , 0,96 (s, 9H) , 0,09 (s, 6H) .

Eksempel 2

1, 3- ditian- 2- karboksvlsyre, 2 — f 2 — f 1- f( 1. 1- dimetyletyl) dimetylsilyl1- 3-[ 1- r r( 1, 1- dimetyletyl) dimetvlsilyl1oksy1 etyl 1- 4- okso- 2-azetidinvl]- 1- hydroksyetyl1-, fenylmetylester, f2R- r2a( R* eller S*), 3B ( R *) 11-

Benzyl 1,3-ditian-2-karboksylat (J. Org. Chem., 452-9, 1978), 1,45 g, i 20 ml tørr tetrahydrofuran avkjøles til -78°C under argon og behandles dråpevis med litium-bistrimetylsilylamid (6,3 ml av 1,0M oppløsning i tetrahydrofuran). Etter omrøring i 30 minutter ved -78°C, tilsettes aldehydet (2-azetidinacetaldehyd, 3-[1-[[(1,1-dimetyletyl)dimetylsilyl]oksy]etyl]-4-okso-l-(trietylsilyl)-, [2R-[2a, 3/3 (R*) ] ]-) i 10 ml tørr tetrahydrofuran dråpevis. Etter tilsetningen omrøres reaksjonsblandingen i 3 0 minutter. Reaksjonen avbrytes ved -78°C med 10% vandig eddiksyre og blandingen får deretter oppvarmes til romtemperatur. Reaksjonsblandingen fortynnes med etylacetat og ekstraheres. Det organiske lag vaskes 3 ganger med vann og en gang med saltvann. Etter tørking over vannfritt magnesiumsulfat og filtrering, fjernes oppløsningsmidlet i vakuum for å gi en krystallinsk velling som fortynnes med 10% etylacetat i heksaner og avkjøles i is. Krystallene oppsamles og renses med 10% etylacetat i heksaner og deretter med heksaner. Tørking i vakuum ga 2,04 g (61%) hvite krystaller. Produktet svarer til en enkelt diastereomer av tittelforbindelsen.

Smp. 170-172°C.

■"■H NMR (CDC13) 6 7,38 (br s, 5H) , 5,27 (s, 2H) , 4,08-4,02 (m, 2H) , 3,75 (br d, 1H), 3,16 (t, 2H), 2,90 (d, 1H), 2,68 (m, 3H), 2,02-2,05 (m, 2H), 1,83 (br q, 2H), 1,22 (d, 3H), 0,94 (s,.9H), 0,89 (s, 9H), 0,21 (s, 3H), 0,20 (s, 3H), 0,08 (s, 3H), 0,07 (s, 3H).

Eksempel 3

1, 3- ditian- 2- karboksylsyre, 2- r 1-( acetyloksy)- 2-\ 1-[( 1, 1-dimetyletvl) dimetylsilyl1- 3- r 1- r r( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilvl ] oksy1 etyl1- 4- okso- 2- azetidinvletyl1 -, fenylmetylester, r2R- r2a. 3i3fRM 11-

Alkoholen fremstillet i Eksempel 2 (0,340 g) oppløses i 5 ml pyridin og behandles med eddiksyreanhydrid (1 ml). 4-dimetyl-aminopyridin (0,05 g) tilsettes og reaksjonsblandingen omrøres ved romtemperatur i 15 timer. Reaksjonsblandingen fortynnes med dietyleter, vaskes to ganger med 10% saltsyre og en gang med saltvann. Det organiske lag tørkes over vannfritt magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres. Det resulterende residuum kromatograferes på silikagel med 20% etylacetat i heksaner. Tittelforbindelsen isoleres som en farveløs olje 0,348 g (96%).

Eksempel 4

2- azetidinbutansyre, 0 ( acetoksv)- 1- r( 1, 1- dimetyletyl) dimetyl-silvli- 3- ri- r r( l. 1- dimetvletvl) dimetylsilvl1oksvletvll- a, 4-diokso-, fenylmet<y>lester, r2R- r 2a. 3( 3( R*) 11 -

En oppløsning av N-bromsuccinimid (0,774 g) i 9,8 ml av en 97:3 blanding aceton:vann avkjøles til -10°C og behandles med en oppløsning av ditianet fremstillet i Eksempel 3 (0,37 g i 3 ml aceton). Reaksjonsblandingen får deretter oppvarmes til 8°C i løpet av 3 0 minutter. Reaksjonen avbrytes med 10% natriumsulfitt og blandingen fortynnes med etylacetat. Etter ekstraksjon vaskes det organiske lag en gang med IM natriumbikarbonat og en gang med saltvann. Etter tørking over vannfritt magnesiumsulfat og filtrering, fjernes oppløsningsmidlet i vakuum. Det gjenværende residuum kromatograferes med 30% etylacetat i heksaner og fører til 0,227 g (70%) av den ønskede a-keto-ester som en farveløs olje.

<1>H NMR (CDC13) 6 7,36 (m, 5H), 5,4 (br d, 1H), 5,29 (ABq, 2H), 5,21 (ABq, underordnet isomer), 4,95 (m, underordnet isomer), 4,29 (underordnet isomer), 4,1 (m, 1H), 3,74 (m, 1H), 3,6 (m, underordnet isomer), 2,83 (m, 1H), 2,7 (m, underordnet isomer), 2,18 (m, 1H), 2,09 (s, 3H), 1,94 (s, underordnet isomer), 1,88 (m, 1H), 1,1 (d, 3H), 0,9 (s, 9H), 0,84 (s, 9H), 0,1-0 (4s, 3H hver).

Eksempel 5

1, 3 - dit iolan- 2- karboksyl syre, 2- r2- fl-("( l, 1- dimetyletyl) - dimetvlsilyl1- 3- r 1-\\( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilvl1oksy] etyl]- 4-okso- 2- azetidinyl1- 1- hydroksyetyl1 -, fenylmetylester, r2R- r2a( R* eller S<*>). 3B ( R *) 11-

En oppløsning av benzyl-1,3-ditiolan-2-karboksylat (Gazz. Chim. Ital., 120(3), 165-70, 1990), 1,37 g i 20 ml tørr tetrahydrofuran under argon avkjøles til -78°C og behandles med en oppløsning av litium-bistrimetylsilylamid (6,4 ml IM oppløsning i tetrahydrofuran). Etter 40 minutter tilsettes aldehydet 2-azetidinacetaldehyd, 3-[l-[[(1,1-dimetyletyl)dimetylsilyl]oksy]etyl]-4-okso-l-(trietylsilyl)-, [2R-[2a, 3( 3 (R*) ] ] - (2,0 g) i 10 ml tetrahydrofuran hurtig og dråpevis. Etter omrøring ved -78°C i 3 5 minutter, avbrytes reaksjonen med 5 ml 10% eddiksyre, hvoretter kjølebadet fjernes. Rekasjonsblandingen fortynnes med vann og etylacetat og ekstraheres. Det organiske lag vaskes deretter en gang med saltvann, tørkes over vannfritt magnesiumsulfat og filtreres. Konsentrering fører til lysegule oljeaktige krystaller som oppslemmes i heksaner og avkjøles i is. De oppsamlede krystaller utgjør 1,29 g (40%) av tittelalkoholen som en enkelt diastereomer.

Smp.: 133-136°C

<1>H NMR (CDC13) S 7,35 (m, 5H), 5,27 (ABq, 2H), 4,2-3,95 (m, 2H), 3,77 (m, 1H), 3,5-3,27 (m, 4H), 2,94 (m, 1H), 2,63 (dd, 1H), 2,08 (m, 1H) , 1,62 (t, 1H) , 1,20 (d, 3H) , 0,93 (s, 9H) , 0,88 (s, 9H) , 0,21 (s, 3H), 0,20 (s, 3H), 0,08 (s, 3H), 0,06 (s, 3H).

Eksempel 6 1. 3- ditiolan- 2- karboksvlsyre, 2- f2-\ 1- rf1. 1- dimetyletyl)-dimetvlsilyl1- 3-[ 1- r r fl. 1- dimetyletyl) dimetylsilvl1oksy] etyl1-4- okso- 2- azetidinyl1- 1- r f( 4- metylfenyl) sulfonyl1oksy] etyl-.

fenvlmetvlester. r2R- r2a, 3B ( R *) 11-

Alkoholen fra Eksempel 5 (1,29 g) oppløses i 12 ml tørr tetrahydrofuran under argon og fortynnes med 24 ml tørr dietyleter. Denne blandingen avkjøles til -78°C og behandles dråpevis med n-butyllitium (1,54 ml av en 1,6M oppløsning i heksaner). Etter flere minutter tilsettes fast p-toluensulfonylklorid

(0,433 g) i en enkelt porsjon. Reaksjonsblandingen omrøres ved -78°C i 45 minutter og varmes deretter gradvis opp til 0°C i løpet av 3 0 minutter. Reaksjonen avbrytes med vann og blandingen fortynnes med etylacetat. Etter ekstraksjon vaskes det organiske lag en gang med vann og en gang med saltvann. Etter tørking over magnesiumsulfat og filtrering, fjernes oppløsningsmidlet for å gi 1,66 g rå tosylat som en blekgul olje.

■"■H NMR (CDC13) S 7,8 (d, 2H) , 7,37 (br s, 5H) , 7,3 (d, 2H) , 5,26 (d, 1H) , 5,2 (d, 1H) , 5,07 (d, 1H) , 4,24 (m, 1H) , 3,9 (m, 1H) , 3.4- 3,15 (m, 4H), 2,9 (m, 1H), 2,42 (s, 3H), 2,33 (m, 1H), 1,9 (m, 1H), 1,26 (d, 3H), 0,91 (s, 9H), 0,88 (s, 9H), 0,18 (s, 3H), 0,10 (s, 3H), 0,06 (s, 3H), 0,01 (s, 3H).

Eksempel 7

2- azetidin- butansyre. 1- r f 1, 1- dimetyletvl)- dimetylsilyl1- 3- f 1-\ r f 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilvl1oksvletvl1- B \\( 4- metylfenyl)-sulfonyl1oksy]- a , 4- diokso, fenvlmetvlester, r2R- r 2a . 3B fR*) 1]-

N-bromsuccinimid (1,52 g) oppløses i 19 ml 97:3 aceton:vann og avkjøles til -5°C. Ditiolanet fremstillet i Eksempel 6

(0,831 g) i 7 ml aceton tilsettes dråpevis i løpet av 5 minutter. Etter tilsetningen får kjølebadet oppvarmes til 10°C i løpet av 40 minutter. Reaksjonen avbrytes ved 10°C med 10% natriumbisulfitt og omrøres inntil den orange farven er forsvunnet. Fortynning med

etylacetat og vann etterfølges av ekstraksjon. Det organiske lag vaskes med IM natriumbikarbonat og deretter med saltvann. Residuet oppnådd etter tørking over magnesiumsulfat, filtrering og konsentrering renses ved kromatografi på Biosol A. Tittelforbindelsen ble oppnådd som en tilnærmet farveløs olje, 0,239 g (32%) som en blanding av diastereomerer.

■"■H NMR CDC13) 6 7,78 (m, 4H) , 7,44-7,28 (m, 14H) , 5,47 (m, 1H) , 5,38 (d, 1H), 5,3 (ABq, 2H), 5,14 (d, 1H), 4,88 (m, 1H), 4,13

(m, 2H), 3,7 (m, 2H), 2,85 (m, 1H), 2,66 (m, 1H), 2,44 (d, 6H), 2.3 (m, 1H), 2,18 (m, 1H), 2,0-1,8 (m, 2H), 1,10 (d, 3H), 1,04

(d, 3H), 0,9 (m, 36H), 0,1-0 (m, 24H).

Eksempel 8

2- azetidinbutansyre, 1- [" ( 1, 1- dimetvletyl)- dimetylsilyl1- 3- f 1-r f( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilvl] oksy1 etyl1- a , 4- diokso- ff-r ( fenvlmetvl) tiol - . fenvlmetvlester, F2R- f2a( R* og S *) . 3/ 3( R*) ll-

En oppløsning av benzylmerkaptan (0,07 ml) i 4,2 ml tørr tetrahydrofuran avkjøles til 0°C under argon. Til den iskalde blandingen tilsettes natrium-bis(trimetylsilyl)amid (0,406 ml av en IM oppløsning i tetrahydrofuran). Etter 15 minutter tilsettes dråpevis tosylatet fremstillet i Eksempel 7 (0,238 g) i 2,8 ml tørr tetrahydrofuran. Etter omrøring i 2 0 minutter, avbrytes reaksjonen med vann og blandingen fortynnes med etylacetat. Det organiske lag vaskes med saltvann og tørkes over vannfritt magnesiumsulfat. Filtrering og konsentrering fører til råproduktet som en blanding av diastereomerer. Delvis separasjon oppnås ved kromatografi på silikagel med 20% etylacetat i heksaner. Mengden av oppnådd tittelforbindelsen utgjør totalt 0,122 g.

■"■H NMR CDC13 hurtig isomer: <5 7,47-7,22 (m, 10H) , 5,35 (ABq, 2H) , 4,05 (m, 1H), 3,77 (dd, 1H), 3,60 (ABq, 2H), 3,39 (m, 1H), 2,53 (m, 1H) , 2,33 (m, 1H) , 1,55 (m, 1H) , 0,94 (s, 9H) , 0,83 (s, 9H) , 0,21-,02 (4s, 3H hver). Langsom isomer: <5 7,45-7,16 (m, 10H) ,

5.4 (d, 1H), 5,27 (d, 1H), 4,18-3,96 (m, 2H), 3,8 (m, 1H),

3,57 (d, 1H) , 3,43 (d, 1H) , 2,79 (m, 1H) , 2,5-1,99 (m, 2H) ,

1,08 (d, 3H), 0,95 (s, 9H), 0,87 (s, 9H), 0,25-0,04 (4s, 3H hver).

Eksempel 9

Eddiksyre, ( dimetoksyfosfinyl) hydroksy-, fenylmetylester

Tittelforbindelsen ble fremstillet etter fremgangsmåten til E. Nakamura (Tet. Let. vol. 22, 1981, s. 663). Benzylglyoksalat (4,9 g) og dimetylfosfitt i 20 ml benzen behandles herunder med katalytisk p-toluensulfonsyre. Blandingen kokes under tilbakeløps-kjøling med påsatt Dean-Stark-felle i 1 time og 30 minutter. Etter avkjøling, konsentreres reaksjonsblandingen og residuet kromatograferes på silikagel med 30% heksaner i etylacetat til 100% etylacetat. Alkoholen, 4,9 g, oppnås som en lysegul olje.

■'■H NMR (CDC13) 5 7,45-7,30 (m, 5H) , 5,3 (ABq, 2H) , 4,65 (br d, 1H), 3,9-3,7 (4s, br s, 7H).

Eksempel 10

Eddiksyre, ( dimetoksyfosfinyl) \ r ( 1, 1- dimetyletyl) dimetyl-silylloksyl-, fenvlmetvlester

Silylering av alkoholen beskrevet i Eksempel 9 foretas ved å oppløse 3,66 g i dimetylformamid (13 ml) og tilsette tert-butyldimetylsilylklorid (2,21 g) og imidazol (2,27 g). Etter omrøring ved romtemperatur i 1 time og 3 0 minutter, fortynnes blandingen med dietyleter og vaskes fem ganger med vann, en gang med saltvann og tørkes over vannfritt magnesiumsulfat. Filtrering og konsentrering ga 4,88 g av tittelforbindelsen som en tilnærmet farveløs olje.

■"■H NMR (CDC13) S 7,45-7,3 (m, 5H) , 5,25 (ABq, 2H) , 4,67 (d, 1H) , 3,81 (d, 3H), 3,77 (d, 3H), 0,91 (s, 9H), 0,09 (s, 3H), 0,085 (s, 3H) .

Eksempel 11

Eddiksyre, ( dimetoksyfosfinyl) hydroksy- , ( 4- nitrofenyl) metylester

Tittelforbindelsen fremstilles ved å benytte metoden beskrevet i Eksempel 9. p-nitrobenzyl-glyoksalat (4,32 g) og dimetylfosfitt (2,0 ml) i 25 ml benzen behandles med katalytisk p-toluensulfonsyre. Blandingen tilbakeløpsbehandles med påsatt Dean-Stark-felle i 1 time og 30 minutter. Etter avkjøling, fjernes oppløsningsmidlet i vakuum. Den resulterende krystallinske masse oppslemmes i etylacetat og filtreres. De oppnådde hvite krystallene utgjør 3,48 g.

■'■H NMR (CDC1 ) S 8,30 (d, 2H) , 7,73 (d, 2H) , 5,42 (ABq, 2H) , 4,91 (d, 1H), 3,75 (2d, 6H).

Eksempel 12

Eddiksyre, ( dimetoksyfosfinyl) f\( 1 . 1- dimetyletyl) dimetylsilyl1oksy1 -, ( 4- nitrofenyl) metvlester

Alkoholen fremstillet i Eksempel 9 (3,48 g) oppløses i 12 ml dimetylformamid og behandles med 1,81 g t-butyldimetylsilylklorid og 1,86 g imidazol. Etter omrøring ved romtemperatur i 2 timer, fortynnes reaksjonsblandingen med 50% etylacetat/dietyleter og vaskes fem ganger med vann, en gang med mettet natriumbikarbonat og en gang med saltvann. Etter tørking over magnesiumsulfat og filtrering, fjernes oppløsningsmidlet i vakuum for å gi 3,90 g silylert produkt som blekgule krystaller.

"""H NMR (CDC13) 6 8, 23 (d, 2H) , 7,59 (d, 2H) , 5,35 (ABq, 2H) , 4,71 (d, 1H) , 3,84 (d, 3H) , 3,61 (d, 3H) , 0,91 (s, 9H) , 0,11 (s, 3H) , 0,09 (s, 3H).

Fremstilling 4

2- butensvre, 4- ri- r( 1, 1- dimetvletvl) dimetylsilvl1- 3- r 1- r f( 1, 1-dimetyletyl) dimetylsilvl 1 - oksy] - , f enylmetylester , [ 2R- r2a( E), 30( R*) 11-

Horner-Emmons-reagens fremstillet som i Eksempel 10 (0,111 g) i 60 ml tørr tetrahydrofuran under argon, avkjøles til -4 0°C og behandles med litium-bis(trimetylsilyl)amid (0,311 ml av en IM oppløsning i tetrahydrofuran). Etter 5 minutter tilsettes dråpevis 2-azetidinacetaldehyd, 3-[l-[[(1,1-dimetyletyl)dimetylsilyl ] oksy] etyl ] -4-okso-l- (trietylsilyl) - [ 2R- [ 2a, 3/3 (R*) ] ] i 0,4 ml tetrahydrofuran og kjølebadet oppvarmes gradvis til 0°C

(30 minutter). Reaksjonsblandingen fortynnes med Et20 og reaksjonen avbrytes med vann. Den organiske fase vaskes en gang med vann, en gang med saltvann og tørkes over vannfritt mangesium-sulfat. Etter filtrering og konsentrering i vakuum renses det rå residuet ved filtrering gjennom silikagel under eluering med 10% etylacetat i heksaner.

Utbytte: 160 mg (95%) av en tilnærmet farveløs olje, blanding av E:Z-isomerer=82:18 ifølge NMR.

<1>H NMR (CDC13) S 7,43-7,25 (m, 5H), 6,0 (t, 1H, underordnet Z-isomer), 5,45 (t, 1H), 5,2 (s, 2H), 4,1 (m, 1H), 3,7 (m, 1H), 3,0-3,1 (m, 1H) , 2,8 (m, 1H) , 2,58 (m, 1H) , 1,14 (d, 3H) , 1,09 (d, 3H, underordnet Z-isomer), 0,94 (s, 9H), 0,88 (s, 9H), 0,87 (s, 9H), 0,2 (s, 6H), 0,06 (s, 12H).

Fremstilling 5

2- pentensyre, 4-[ l- r( 1. 1- dimetyletyl) dimetylsilyl]- 3- r 1- r f( 1. 1-dimetvletvl) dimetylsilyl] oksy]- 2- azetidinvl" 1- 2- f f( 1, 1- dimetyletyl) dimetvlsilylloksy]-, fenylmetylester, f2R- r2arS* -( E), 3/ 3 ( R*) 11-

Tittelforbindelsen fremstilles ved å benytte fremgangsmåten beskrevet i Fremstilling 4 ved å benytte et annet aldehyd, 2-azetidinacetaldehyd, 1-[(1,1-dimetyletyl)dimetylsilyl]-3-[1-[ [ (1,1-dimetyletyl) dimetylsilyl] oksy]-[2R2a (R*) , 3/3 (R*) ] ]-.

■"■H NMR (CDC13) 6 7,36 (m, 5H) , 5,45 (d, 1H) , 5,18 (s, 2H) ,

4,06 (t, 1H), 3,64 (m, 1H), 3,5 (br s, 1H), 2,88 (dd, 1H),

Fremstilling 6

2- pentensyre, 4- ri- f( 1>1- dimetvletyl) dimetylsilvl1- 3- r 1-F r( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl]- oksy1 etyl]- 4- okso- 2- azetidinvll-2- r rf 1 . 1- dimetyletyl) dimetylsilyl1oksy]-, ( 4- nitrofenyl) metylester. F2S- r2a( S*- E). 3/ 3( S*) 11- E/ Z- forhold 88:12

Tittelforbindelsen fremstilles ved å benytte fremgangsmåten beskrevet i Fremstilling 4 under erstatning av aldehydet med 2-azetidinacetaldehyd, l-[(1,1-dimetyletyl)dimetylsilyl]-3-[l-[ [ (1,1-dimetyletyl) dimetylsilyl]oksy] [2R2a(R*) , 3/3 (R*)]]- og Horner-Emmons-reagenset med det fremstillet i Eksempel 17.

^ NMR (CDC1 ) E-isomer: 6 8,2 (d, 2H), 7,6 (d, 2H), 5,5 (d, 1H), 5,27 (s, 2H), 4,07 (m, 1H), 3,64 (m, 1H), 3,52 (m, 1H), 2,88 (m, 1H) , 1,27 (d, 3H) , 1,06 (d, 3H) , 0,92 (s, 9H) , 0,91 (s, 9H) , 0,89 (s, 9H) , 0,21 (s, 3H) , 0,1 (s, 3H) , 0,09 (s, 3H) , 0,087 (s, 3H) , 0,07 (s, 3H), 0,06 (s, 3H), Z-isomer: 6 8,2 (d, 2H), 7,49 (d, 2H), 6,07 (d, 1H) , 5,28 (q, 2H) , 4,09 (m, 1H) , 3,56 (m, 1H) , 3,18 (m, 1H), 2,93 (dd, 1H), 2,5 (d, 3H), 1,08 (d, 3H), 0,95 (s, 9H), 0,92 (s, 9H), 0,89 (s, 9H), 0,17 (s, 3H), 0,165 (s, 3H), 0,16 (s, 3H), 0,14 (s, 3H), 0,09 (s, 3H), 0,06 (s, 3H).

Fremstilling 7

2- azetidinbutansvre, / 3- brom- l-\( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl]-3 - [ l -\\( 1 . 1- dimetyletyl) - dimetylsilvl 1 oksy 1 etyl 1 - c- metvl- a , 4-diokso-, r4- nitrofenvl) metvlester. r2S- f 2a rS*( R*) og S*( S*) 1, 3ørs* m-

Silyl-enoleteren fra Fremstilling 6 (38,1 mg) oppløses i

0,5 ml tørr tetrahydrofuran under argon og avkjøles i et. isbad. Til denne oppløsningen tilsettes brom (0,004 ml) dråpevis. Etter omrøring i 15 minutter, avbrytes reaksjonen med 10% natriumtio-sulfat og blandingen fortynnes med etylacetat. Etter vasking en gang med saltvann, tørkes det organiske lag over vannfritt

magnesiumsulfat og filtreres. Residuet oppnådd ved konsentrering, renses ved hurtigkromatografi på silikagel (20% etylacetat i heksaner). Det rene bromidet oppnås som en blanding av diastereomerer (4:1) i kvantitativt utbytte.

"""H NMR (CDC1 ) S 8,26 (d, 2H) , 7,59 (d, 2H) , 5,48-5,36 (ABq og d, 3H), 5,05 (d, underordnet isomer), 4,12-4,02 (m, 1H), 3,67 (t, 1H), 3,43 (m, 1H), 2,87 (m, underordnet isomer), 2,58 (m, 1H), 1.25 (d, 3H), 1,18 (d, 3H), 1,08 (d, underordnet isomer), 0,98 (s, underordnet isomer), 0,91 (s, 9H), 0,89 (s, 9H), 0,88 (s, underordnet isomer), 0,33, 0,26, 0,07 (3s, underordnet isomer), 0,21 (s, 3H), 0,13 (s, 3H), 0,1 (s, 3H), 0,06 (s, 3H).

Fremstilling 8

2- azetidinbutansyre, / 3- brom- l- r( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl]-3- r 1- r r( l, l- dimetvletvl)- dimetylsilvl) oksy1 etyl]- a , 4- diokso-, fenvlmetvlester. r2R- T2a. 3/ 3 ( R*) 1 1-

Tittelforbindelsen fremstilles etter fremgangsmåten beskrevet i Fremstilling 7 ved å benytte silyl-enoleteren fra Fremstilling 4 i stedet for den benyttet i Fremstilling 7.

<1>H NMR (CDC1 ) 6 7,40 (m, 5H), 5,35 (ABq, 2H), 4,95 (dd, 1H), 4,15 (m, 1H) , 3,85 (m, 1H) , 2,76 (m, 1H) , 2,46 (m, 1H) , 2,17 (m, 1H) , 1.26 (d, 3H) , 0,96 (s, 9H) , 0,92 (s, 9H) , 0,26 (s, 3H) , 0,22 (s, 3H), 0,11 (s, 3H), 0,10 (s, 3H).

Fremstilling 9

2- azetidinbutansyre , / 3- brom- l- f ( 1, 1- dimetyletvl 1 dimetylsilyl ] - 3- r 1- f f( 1, l- dimetyletyl)- dimetylsilyl] oksy1 etyl]- c- metyl- a, 4-diokso-, fenvlmetvlester. r 2S-\ 2a r S* ( R*) og S* fS*) 1, 3/ 3fS* m-

Tittelforbindelsen fremstilles etter fremgangsmåten beskrevet i Fremstilling 7 ved å benytte silyl-enoleteren fra Fremstilling 5 i stedet for den benyttet i Fremstilling 7.

■'■H NMR (CDC1 ) S 7,4 (m, 5H) , 5,45-5,26 (m, 3H) , 5,02 (d, underordnet isomer), 4,08' (m, 1H og 2H underordnet isomer), 3,67

(t, 1H), 3,44 (m, 1H), 2,86 (m, underordnet isomer), 2,68-2,5

(m, 1H + 1H underordnet isomer), 0,97 (s, underordnet isomer),

0,9 (s, 9H), 0,89 (s, 9H), 0,88 (s, underordnet isomer), 0,31, 0,24, 0,09, 0,07 (s, underordnet isomer), 0,2 (s, 3H), 0,12

(s, 3H), 0,09 (s, 3H), 0,06 (s, 3H).

Fremstilling 10

2- azetidinbutansyre, 1- f( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilvl1- 3- r 1-r f ( 1. 1- dimetyletyl) dimetylsilyl 1 oksy 1 etvl 1 - c- metvl- a , 4- diokso-/ 3-r( fenvlmetvl) tiol-, fenvlmetvlester, r2S- r2afS* fR* eller S *) 1, 36 ( S *) 11-

Bromidet fremstillet som i Fremstilling 9 (0,483 g) oppløses i 6,5 ml tørr tetrahydrofuran under argon og behandles med benzylmerkaptan (0,1 ml). Trietylamin (0,12 ml) tilsettes til blandingen som omrøres ved romtemperatur i 2 0 minutter. Etter fortynning med etylacetat og avbrudd av reaksjonen med mettet natriumbikarbonat, vaskes det organiske lag en gang med vann og en gang med saltvann. Residuet oppnådd etter tørking over magnesium-sulf at, filtrering og konsentrering, kromatograferes på silikagel med 10% etylacetat i heksaner. De to diastereomerene separeres og gir 0,078 g underordnet isomer og 0,3 65 g hovedisomer. Totalutbytte 0,443 g (86%).

IR (ufortynnet) 1744 cm<-1>

■"■H NMR (CDC13) S 7,44-7,17 (m, 10H + underordnet isomer), 5,32

(s, 2H), 5,28 (s, underordnet isomer), 4,23 (d, underordnet isomer), 4,14 (m, 1H) , 4,09 (m, 1H) , 3,83 (d, 1H) , 3,59 (d, 1H) , 3,36 (d, 1H), 2,66 (m, 1H), 2,45 (m, 1H), 1,15 (d, 3H), 1,03

(d, 3H) , 0,93 (s, 9H) , 0,89 (s, 9H) , 0,21 (s, 3H) , 0,16 (s, 3H) , 0, 08 (s, 3H) , 0,05 (s, 3H) .

Fremstilling 11

2- azetidinbutansyre, 1- f( 1, 1- dimetyletyl)- dimetylsilyl1- 3-[ 1-r r( 1. l- dimetyletyl) dimetylsilyl] oksy] etyll- c- metyl- g, 4- diokso-B ( fenvltio) - , fenvlmetvlester, r2S- f2afS*), 3£( S* m-

En oppløsning av forbindelsen fremstillet i Fremstilling 9 (220 mg) og tiofenol (0,04 ml) i 3 ml tørr tetrahydrofuran under argon behandles med diisopropyletylamin (0,092 ml). Etter 3 0 minutter avbrytes reaksjonen med mettet natriumbikarbonat-oppløsning, hvorpå blandingen fortynnes med etylacetat. Det organiske lag vaskes en gang med vann og en gang med saltvann. Etter tørking over vannfritt magnesiumsulfat, filrering og konsentrering, kromatograferes residuet på silikagel med 10% EtOAc i heksaner. Den oppnådde blanding av diastereomerer utgjorde 190 mg (83%).

IR (ufortynnet) 1744 cm"<1>

<1>H NMR (CDC13) <5 7,45-7,24 (m, 10H), 5,3 (ABq, 2H), 4,39 (m, 1H), 4,30 (d, 1H), 4,17 (m, 1H), 2,84 (m, 1H), 2,36 (m, 1H), 1,16

(d, 3H) , 1,02 (d, 3H) , 0,94 (s, 9H) , 0,93 (s, 9H) , 0,24 (s, 3H) , 0,19 (s, 3H), 0,11 (s, 3H), 0,09 (s, 3H).

Fremstilling 12

2- azetidinbutansyre, B -( cvklopentyltio)- 1- r( 1, 1- dimetyletvl)-dimetylsilyl]- 3- r 1- r r( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilvl1oksy1 etyl1 - a , 4- diokso-, fenylmetylester, r2R- r2a( R* og c*), 30 fR*) 11 —

Til en oppløsning av bromidet fremstillet i Fremstilling 8 (0,135 g) i 2 ml tørr tetrahydrofuran ved 0°C under argon tilsettes cyklopentylmerkaptan (0,026 ml). Til denne blandingen tilsettes dråpevis natrium-bis(trimetylsilyl)amid (0,265 ml av en IM oppløsning i tetrahydrofuran). Etter 15 minutter, avbrytes reaksjonen med 10% eddiksyre og blandingen fortynnes med dietyleter. Det organiske lag vaskes en gang med vann, en gang med saltvann og tørkes over vannfritt magnesiumsulfat. Etter filtrering og konsentrering, kromatograferes det resulterende residuum på silikagel med 10% etylacetat i heksaner. Tittelforbindelsen oppnås som en blanding av diastereomerer 0,109 g (78%).

IR 1746 cm"<1>

^-H NMR (CDC13) <5 7,41 (m, 10H) , 5,33 (2ABq, 4H) , 4,14 (m, 2H) , 3,99 (m, 1H), 3,91 (m, 1H), 3,85 (m, 1H), 3,50 (m, 1H), 2,88

(m, 1H), 2,81 (m, 1H), 2,77 (m, 1H), 2,67 (m, 1H), 2,26 (m, 1H), 2,12 (m, 1H), 2,0-1,3 (m, 18H), 1,12 (d, 3H), 1,08 (d, 3H),

0,96 (s, 9H), 0,95 (s, 9H), 0,88 (s, 9H), 0,84 (s, 9H).

Fremstilling 13

1, 2- pyrazolidindikarboksylsyre, 4- r\ 1-\ 1- f 1-\( 1. 1- dimetyletyl)-dimetylsilyl 1— 3— fl— T T ( 3-, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl ] oksy ] etyl 1 - 4- okso- 2- azetidinyn- etyl1- 3-[( 4- nitrofenyl) metoksy]- 2, 3-dioksopropyl1- tiol-, bis f( 4- nitrofenyl) metyl1 ester, r2S- 2ars*( R*) og S* ( S*) 1 , 3/ 3 ( S*) 1 -

Tittelforbindelsen fremstilles etter fremgangsmåten beskrevet i Fremstilling 12 ved å benytte bromidet fra Fremstilling 7 og 1,2-pyrazolidindikarboksylsyre, 4-merkapto-, bis[(4-nitrofenyl)-metyl]ester.

IR (ufortynnet) 1738 cm<-1>

<1>H NMR (CDC13) blanding av diastereomerer <S 8,35-8,1 (m, 6H) , 7,65-7,40 (m, 6H) , 5,45-5,15 (m, 6H) , 4,4-2,55 (m, 10H) , 1,35-0,85 (m, 24H).

Fremstilling 14

2- azetidinbutansyre, !-[(!, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl)- 3-[ 1-[ r ( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl 1 oksy 1 etyl ]-/ 3 r, ( 2- hydroksyetyl) tiol-c- metyl- g , 4- diokso-, ( 4- nitrof enyl) metylester, r 2S- f 2a f/ 3- R* ( eller S*) , c- S* l , 3/ 3 ( S*) 1 1-

Tittelforbindelsen fremstilles etter fremgangsmåten beskrevet i Fremstilling 10 ved å benytte bromidet fremstillet i Fremstilling 7 i stedet for det benyttet i Fremstilling 10 og ved å benytte 2-merkaptoetanol i stedet for cyklopentylmerkaptan.

<1>H NMR blanding av diastereomerer: 6 8,26 (d, 2H) , 7,58 (d, 2H)., 5,37 (q, 2H) , 4,3-3,4 (m, 6H) , 3,15-2,4 (m, 3H) , 1,25 (d, 3H) , 1,17 (d, 3H), 0,93 (s, 9H), 0,89 (s, 9H), 0,18 (s, 6H), 0,08 (d, 6H) .

Eksempel 13

1- azabicyklo r 3. 2. 01hept- 2- en- 2- karboksylsyre, 6- ri- rf( l, l-dimetvletyl) dimetylsilyl1oksvletyl1- 4- metvl- 7- okso- 2-r ( fenvlmetvltiol-, fenvlmetvlester, r 4R- r 4a , 5B , 6B ( R* m -

a-ketoesteren fra Fremstilling 10 (0,129 g) oppløses i 3 ml acetonitril og behandles med trietylamin-trishydrofluorid (0,21 ml). Etter en time avbrytes reaksjonen ved å helle blandingen over i hurtig omrør.t mettet natriumbikarbonat/etylacetat. Det organiske lag fraskilles og vaskes en gang med vann og en gang med saltvann. Etter tørking over magnesiumsulfat og filtrering, fjernes oppløsningsmidlet i vakuum for å gi 0,102 g rå N-H /3-laktam. Dette materialet benyttes i cykliseringstrinnet uten ytterligere rensing.

Det rå N-H /3-laktam (0,102 g) oppløses i 1,3 ml tørr tetrahydrofuran under argon og behandles med titantetraklorid (0,735 ml av en IM oppløsning i metylenklorid). Etter omrøring ved romtemperatur i 1 time og 45 minutter, helles reaksjonsblandingen over i hurtig omrørt mettet natriumbikarbonat/etylacetat. Det organiske lag vaskes deretter en gang med vann og to ganger med saltvann. Det rå residuet som oppnås etter tørking over vannfritt magnesiumsulfat, filtrering, og konsentrering, kromatograferes på silikagel med 2 0% etylacetat i heksaner. Det rå karbapenem oppnås som hvite krystaller 0,056 g (55%).

Smp.: 116-8°C

<1>H NMR (CDC13) <5 7,47-7,28 (m, 10H) , 5,28 (ABq, 2H) , 4,20 (m, 1H) , 4,18-4,04 (m, 3H), 3,30 (m, 1H), 3,19 (m, 1H), 1,23 (2d, 6H), 0,85 (s, 9H), 0,06 (s, 3H), 0,04 (s, 3H).

MS(FAB) 537 (M<+>)

Eksempel 14

1- azabicyklor 3. 2. 01hept- 2- en- 2- karboksylsyre, 6-( 1- hydroksyetyl)- 4- metyl- 7- okso- 3-( fenyltio)-, fenylmetylester, [ 4R-l4a . 5B . 6B ( R *) 11-

a-keto-esteren fremstillet i Fremstilling 11 (0,0837 g) i

0,6 ml acetonitril tilsettes til 4 ml 10% hydrogenfluorid i acetonitril. Etter 30 minutter helles reaksjonen over i hurtig omrørt etylacetat-mettet natriumbikarbonat-oppløsning. Ytterligere mettet natriumbikarbonat-oppløsning tilsettes til den opprinnelig uklare oppløsningen klarnes. Det organiske lag vaskes en gang med vann, en gang med saltvann og tørkes over vannfritt magnesiumsulfat. Filtrering og konsentrering ga 0,053 g råprodukt som en lysegul olje. Råproduktet oppløses i 0,9 ml tørr tetrahydrofuran under argon og behandles med titantetraklorid (0,624 ml av en 1,0M oppløsning i diklormetan). Etter 3 timer helles reaksjonsblandingen over i hurtig omrørt etylacetat-mettet natriumbikarbonat. Blandingen ekstraheres og det organiske lag vaskes to ganger med saltvann og tørkes over vannfritt magnesiumsulfat. Filtrering og konsentrering fører til det rå karbapenem som renses ved kromatografi på silikagel (40% etylacetat i heksaner). Tittelforbindelsen oppnås som hvite krystaller (0,0143 g).

""■H NMR (CDC13) 6 7,6-7,25 (m, 10H) , 5,34 (ABq, 2H) , 4,25-4,1

(m, 2H), 3,18 (dd, 1H), 3,06 (m, 1H), 1,29 (d, 3H), 0,96 (d, 3H).

Eksempel 15

1- azabicyklo r 3. 2. 0] hept- 2- en- 2- karboksylsyre, 3- cyklopentvltio)- 6-( 1- hydroksyetyl)- 7- okso-, fenylmetylester, [ 5R- r5a, 6a( R*) 11 -

Tittelforbindelsen fremstilles fra a-ketoesteren fra Fremstilling 12 ved å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 14. <1>H NMR (CDCl ) 6 7,51-7,15 (m, 5H), 4,2 (m, 2H), 3,5-3,0 (m, 4H), 2,2-1,4 (m, 8H), 1,35 (d, 3H).

Eksempel 16

1- azabicyklo r 3 . 2 . 0" lhept- 2- en- 2- karboksylsyre, 3- ( 2-benzoksazolyltio)- 6-( 1- hvdroksyetvl)- 4- metyl- 7- okso-, ( 4- nitrofenyl) metvlester, r 4R- r 4a , 50 . 60 ( R*) 1 1-

Tittelforbindelsen fremstilles fra a-ketoesteren fra Fremstilling 12 ved å benytte fremgangsmåten i Eksempel 14.

IR (ufortynnet) 1773 cm<-1>

<1>H NMR (CDC1 ) <5 8,25 (d, 2H), 7,65 (d, 2H), 7,40 (m, 2H), 7,15 (m, 2H), 5,55-5,30 (ABq, 2H), 4,46 (m, 1H), 4,30 (m, 1H), 4,00 (m, 1H), 3,40 (m, 1H), 1,35 (d, 3H), 1,15 (d, 3H).

Eksempel 17

1, 2- pyrazolidindikarboksylsyre, 4- f[ 6-( 1- hydroksyetyl)- 4- metyl-2- [ [ H- nitrofenyDmetoksylkarbonyll- 7- okso- l- azabicyklo-[ 3. 2. 0] hept- 2- en- 3- yl1tiol-, bis r( 4- nitrofenyl1 metyl1 ester, r4R- r4a, 50, 60( R) 11-

Tittelforbindelsen fremstilles fra a-ketoesteren fra Fremstilling 13 ved å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 14. IR (ufortynnet) 3500, 1770 cm<-1>

<1>H NMR (CDC13) <5 8, 33-8, 10 (m, 6H) , 7,7-7,4 (m, 6H) , 5,55-5,15

(m, 6H), 4,4-3,98 (m, 5H), 3,75-3,15 (m, 5H), 1,37 (d, 3H),

1,25 (m, 3H).

Eksempel 18

1- azabicvklo[ 3. 2. 01hept- 2- en- 2- karboksylsyre, 6-( 1- hydroksyetyl)-3- [( 2- hydroksyetyl) tiol- 4- metyl- 7- okso-, ( 4- nitrofenyl) metylester, r4R-[ 4a, 50, 6/ 3 ( R*) ]]-

Tittelforbindelsen fremstilles fra a-ketoesteren fra Fremstilling 14 ved å benytte fremgangsmåten beskrevet i Eksempel 14.

■"■H NMR (CDC13) S 8,22 (d, 2H) , 7,65 (d, 2H) , 5,38 (q, 2H) , 4,25 (m, 1H) , 3,84 (m, 1H) , 3,29 (m, 1H) , 3,05 (m, 5H) , 1,38 (d, 3H) , 1,24 (d, 3H).

Fremstilling 15

2- azetidinbutansyre, ff- cvano- l- f, ( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilvl 1-3- r 1- r r f 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl] oksy] etyl1- a , 4- diokso-, fenvlmetvlester, r2R- T2a( R* eller S*) . 3/ 3( R*) 11-

En oppløsning av bromidet fra Fremstilling 8 (190 mg) og

18 mg natriumcyanid i 1 ml dimetylformamid omrøres ved romtemperatur under argon i en time. Oppløsningen fortynnes med 20 ml etylacetat og vaskes med IN saltsyre, vann og saltvann. Det organiske lag tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres i vakuum til en olje. Rensing utføres på 2000 mikron silikaplater under eluering med heksan:etylacetat:70:30 for å gi 60 mg av det ønskede produkt.

CI.M.S. : M<+> 559

NMR (CDC1 ) S 0,8 (s, 9H) , 0,9 (s, 9H) , 1,1 (d, 3H) , 2,4 (m, 1H) , 2,9 (m, 1H), 3,5 (m, 1H), 3,8 (m, 1H), 5,25 (s, 2H), 7,35 (s, 5H).

Eksempel 19

2- azetidinbutansyre, ff- cyano- 3-( 1- hydroksyetyl)- a , 4- diokso-, fenvlmetvlester, f2R- r2a( R* eller S*) , 3/ 3( R*) 11-

En oppløsning av 90 mg av bromidet fra Fremstilling 15 i 5 ml 10% HF i acetonitril omrøres ved romtemperatur i 3 0 minutter. Oppløsningen fortynnes med 3 0 ml etylacetat og vaskes med mettet bikarbonatoppløsning og saltvann. Det organiske lag tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres i vakuum for å gi 47 mg av det ønskede produkt.

NMR (CDCIP 6 .1,22 (d, 2H) , 2,05 (m, 1H) , 2,55 (m, 1H) , 2,90 (m, 1H), 3,60 (m, 1H), 3,90 (m, 1H), 5,25 (s, 2H), 6,90 (s, 1H), 7,40 (s, 5H).

Eksempel 2 0

2- azetidinbutansyre, 1- r f 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl1 — 3 — r 1—

[ rf!, 1- dimetyletvl) dimetylsilyl1oksy " j etyl1- g- metoksy- a. 4- diokso-, metvlester, f2R-[ 2a, 30 fR*)]]-, stereoisomerer

En oppløsning av 215 mg av bromidet fra Fremstilling 8 og

40 mg diisopropyletylamin i 3 ml metanol omrøres ved romtemperatur i fire timer under argon. Oppløsningen fortynnes med etylacetat og vaskes suksessivt med IN saltsyre, mettet natriumbikarbonat og saltvann. Det organiske lag tørkes over magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres i vakuum til en olje. Rensing utføres på en silika-kolonne under eluering med heksan:etylacetat:70:30 for å gi 99 mg av det ønskede produkt som et hvitt faststoff.

NMR indikerer et 4:1 forhold mellom diastereomerene. Hovedisomeren viser metoksylabsorpsjon ved 3,50 <S og 3,75 <S (CDCIP.

Eksempel 21

r2S- r2a, 4arR* feller S*) r IS*, 1 r2R*, 3R*,- 3( S*) 11111- 2-f ( dimetylamino) karbonyl ] - 4- [ |" 1- [ 1- f 1- r ( 1, 1- dimetyletyl) dimetylsilyl 1- 3- f I- T r( 1, 1- dimetvletyl) dimetylsilyl1oksy1 etyl1- 4- okso- 2-azetidinyl1- etvl- 3- rf4- nitrofenyl) metoksy]- 2, 3- dioksopropyl]- tiol-1- pyrrolidinkarboksylsyre ( 4- nitrofenyl)- metvlester og r2S- f 2a, 4a rS*( eller R*) r IS*, 1T2R*, 3R*, 3( S*) 11111- 2-[( dimetylamino) karbonyl1- 4- r r 1- r 1- r 1- T( 1. 1- dimetvletyl) dimetylsilyl 1- 3-[ 1- r r( 1- 1- dimetyletyl) dimetylsilyl1oksvletyl1- 4- okso- 2-azetidinyl ] etyl "| — 3 — r ( 4- nitrof enyl) metoksvl - 2 , 3- dioksopropyl ] tio- 1-pyrrolidinkarboksylsyre ( 4- nitrofenyl) metylester

En oppløsning av forbindelsen fremstillet i Eksempel 14 (1,584 g) i 1,5 ml tørr tetrahydrofuran behandles ved 0°C under argon med 0,39 ml trietylamin etterfulgt av tilsetning av (2S-cis)-2-[(dimetylamino)karbonyl]-4-merkapto-l-pyrrolidinkarboksylsyre-(4-nitrofenyl)metylester (fremstillet etter metoden til M. Sunagana et al., J. Antibiotica, XLIII 519-32 (1990)

(1,000 g) i 5,5 ml tørr tetrahydrofuran. Etter 30 minutter

filtreres reaksjonsblandingen og filtratet konsentreres til en olje som kromatograferes på silikagel med 70-80% etylacetat i heksaner. Begge isomerer separeres som hvite faststoff. Underordnet isomer: 3 01 mg; hovedisomer (mindre polar): 57 6 mg; blanding av isomerer: 735 mg; totalutbytte: 1,612 g (72,4%). Hovedisomer: IR (KBr) 1660 cm"<1>, 1718 cm<-1> og 1740 cm"<1>

Beregnet: (C^H^O^S^S) :

C, 55,97; H, 6,94; N, 7,42; Si, 5,95; S, 3,40 Funnet: C, 55,63; H, 6,95; N, 7,15; Si, 5,71; S, 3,32

"""H NMR (CDC1 ) 8 8,23 (m, 4H) , 7,52 (m, 4H) , 5,24 (m, 4H) , 4,61 (m, 1H) , 4,05 (m, 4H) , 3,33 (m, 1H) , 2,97 (m, 8H) , 2,55 (m, 2H) , 1,81 (m, 1H) , 1,16 (m, 6H) , 0,91 (m, 18H) , 0,24 (m, 6H) , 0,07

(m, 6H) .

Eksempel 22

r2S- r2a, 4o:rR*( eller S* U1S*. 1 f2R*, 3R*,- 3 fS*) 11111- 2-f( dimetylamino) karbonyl1- 4- r r 1- f 1- r3- r 1- r rf 1. 1- dimetvletvl)-dimetylsilvl1oksy] etyl]- 4- okso- 2- azetidinyl1 etyl1- 3- r( 4- nitrofenyl) metoksy]- 2, 3- dioksopropvl1tiol- 1- pyrrolidin- karboksvlsyre-( 4- nitrofenvl) metylester

Tittelforbindelsen fremstilles ved å behandle en oppløsning av [2S-[2a, 4a [R* (eller S*).[ IS* , 1 [ 2R* , 3R* , -3 (S*) ] ] ] ] ]-2 [ (dimetylamino) karbonyl]-4-[[1-[1-[1-[(1,1-dimetyletyl)dimetylsilyl]-3-[1-[[(1,1-dimetyl-etyl)dimetylsilyl]oksy]etyl]-4-okso-2-azetidinyl]-etyl-3-[(4-nitrofenyl)metoksy]-2,3-dioksopropyl]-tio]-1-pyrrolidin-karboksylsyre-(4-nitrofenyl)metylester fremstillet i Eksempel 21 (444 mg) i 7,5 ml acetonitril med 29 dråper trietylamin-tris-hydrofluorid ved romtemperatur i 3 0 minutter under omrøring. Reaksjonen avbrytes med mettet natriumbikarbonat-oppløsning og blandingen ekstraheres med etylacetat. Det organiske lag vaskes en gang med vann, en gang med saltvann og tørkes over vannfritt magnesiumsulfat. Etter filtrering og konsentrering,

oppnås 390 mg (100%) av produktet som en blekgul olje.

■""H NMR (CDC1 ) 6 8,25 (m, 4H) , 7,50 (m, 4H) , 5,95 (d, 1H) , 5,15 (m, 4H), 4,65 (m, 1H), 4,10 (m, 4H), 3,40 (m, 1H), 3,0 (m, 8H), 2,5 (m, 2H) , 1,9 (m, 1H) , 1,1 (m, 6H) , 0,82 (m, 9H) , 0,05 (m, 6H) .

Eksempel 2 3

T4R- r3( 3S*. 5S *) . Aa . 5B ( R * ) 11- 3- r r 5- r( dimetylamino) karbonvll- 1- rf f4-nitrofenyl) metoksy1 karbonyl1- 3- pyrrolidinylltiol- 6- ri- r r( 1. 1-dimetyletyl) dimetylsilvl1oksy1 etyl1- 4- roetyl- 7- okso- l- azabicvklor 3. 2. 01hept- 2- en- 2- karboksylsyre-( 4- nitrofenyl)- metylester

Titantetraklorid (3,12 ml av en 1,0M oppløsning i diklormetan) tilsettes til 1,5 ml tørr tetrahydrofuran under argon ved romtemperatur. Til denne blandingen tilsettes [2S-[2a,4a[R<*>(eller S<*>)-[1S<*>,1[2R<*>,3R<*>,-3(S<*>)]]]]]-2-[(dimetylamino)karbonyl]-4-[[1-[l-[3-[l-[[(1,l-dimetyletyl)dimetylsilyl]oksy]etyl]-4-okso-2-azetidinyl]etyl]-3-[(4-nitrofenyl)metoksy]-2,3-dioksopropyl]tio]-1-pyrrolidin-karboksylsyre-(4-nitrofenyl)metylester (0,392 g) i 2,5 ml tetrahydrofuran. Etter 3 0 minutter, behandles reaksjonsblandingen med iskald, mettet natriumbikarbonat-oppløsning og etylacetat. Det vandige lag ekstraheres med etylacetat. De kombinerte organiske lag vaskes med tre porsjoner saltvann, tørkes over vannfritt natriumsulfat og med vannfritt magnesiumsulfat. Filtrering og konsentrering fører til det rå karbapenem som renses ved kromatografi på silikagel (80% etylacetat i heksaner). Tittelforbindelsen oppnås som en blekgul olje (0,295 g) 77%.

Beregnet (C^H^N^^SiS) :

C, 56,21; H, 6,08; N, 8,63; Si, 3,46; S, 3,95 Funnet: C, 55,66; H, 6,02; N, 8,03; Si, 3,21; S, 3,87

IR (ufortynnet) 1658 cm<-1>, 1711 cm<-1> og 1772 cm<-1>

<1>H NMR (CDC13) 6 8,22 (m, 4H), 7,54 (m, 4H), 5,26 (m, 4H), 4,74 (m, 1H) , 4,20 (m, 3H) , 3,50 (m, 4H) , 3,02 (4S, 6H) , 2,72 (m, 1H) , 1,95 (m, 1H) , 1,25 (m, 6H) , 0,87 (S, 9H) , 0,07 (m, 6H) .

Eksempel 2 4

r4R- r3- f3S*. 5S*) . a . 5B ( R*) 11 — 3- f r 5- rfdimetylamino) karbonyl1- 1-r r( 4- nitrofenyl) metoksy1 karbonyl1- 3- pyrrolidinyl1tiol- 6-( 1-hydroksyetyl)- 4- metvl- 7- okso- l- azabicyklor 3. 2. 0] hept- 2- en- 2-karboksylsyre-( 4- nitrofenyl) metylester

Forbindelsen fremstillet i Eksempel 23 (276 mg) i 6,2 ml tørr tetrahydrofuran behandles med iseddik (0,29 ml) og deretter med tetrabutylammoniumfluorid (1,7 ml av en IM oppløsning i tetrahydrofuran) og omrøres under argon i 19 timer. Reaksjonsblandingen fortynnes med etylacetat og vaskes en gang med mettet natriumbikarbonat-oppløsning og to ganger med saltvann. Det organiske lag tørkes over vannfritt magnesiumsulfat, filtreres og konsentreres i vakuum. Den resulterende oljen hurtigkromatograferes på silikagel ved bruk av etylacetat etterfulgt av 10% metanol i etylacetat. Tittelforbindelsen oppnås som et blekgult faststoff (100 mg) 42%. <1>H NMR (CDC1 ) 5 8,22 (m, 4H), 7,55 (m, 4H), 5,29 (m, 4H), 4,75 (m, 1H) , 4,16 (m, 3H) , 3,50 (m, 4H) , 3,02 (4S, 6H) , 2,68 (m, 1H) , 1,97 (m, 1H), 1,37 (d, 3H), 1,27 (dd, 4H)

MS(FAB) 698 (M+H)

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel, hvor: R<1> er hydroksy(lavere)alkyl eller trialkylsilyloksy(lavere)- alkyl; R 2 er hydrogen eller (C^-Cg) alkyl; R<3> er alkoksykarbonylalkyl, alkanoyloksy, alkylsubstituert fenoksy, fenylalkyltio, halogen, C3-C7 cykloalkyltio, fenyltio, pyrimidintio, alkoksyoksoalkyltio, di(nitrobenzyloksykarbonyl)-pyrazolidin-tio, benzoksazol-tio, hydroksyalkyltio, cyano, alkoksy, pyrrolidin-tio substituert med nitrobenzyloksykarbonyl og dialkylaminokarbonyl, eller dialkoksyfosfinylalkyl; idet alkylgruppene i de angitte betydninger av R<3> inneholder 1-6 C-atomer; og R 5er hydrogen eller en passende avspaltbar beskyttelsesgruppe for en karboksylsyre;karakterisert ved at en forbindelse med formel: 1 i -x 5 hvor R , R^, RJ og R er som definert ovenfor, R 4er hydrogen eller en passende avspaltbar beskyttelsesgruppe for et amidnitrogen; og 6 6 X er oksygen, svovel eller en del med formel NR hvor R er hydrogen, en rettkjedet eller forgrenet (C-Cfi)lavere alkyl-7 7 gruppe, en del med formel NR , hvor R er OH, rettkjedet eller forgrenet (C-C) lavere alkoksy eller silyloksy, eller en del med formel N-NR 8 R 9 , hvor R 8 og R 9 uavhengig av hverandre, er valgt fra hydrogen, lavere alkyl(C -Cfi), benzyl, fe9 nyl, CO *R 5 , hvor R 5 er som tidligere definert, eller R 8 og R sammen med det tilhørende nitrogen danner en 5- eller 6-leddet cykloalkylring; omsettes med en passende syre.

2. Forbindelse, karakterisert ved formel I: hvor R<1->R<5> og X er som definert i krav l.