NO179023B - Forbrenningsmotor med innvendig forbrenning og lukket syklus - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et apparat med lukket syklus, omfattende en forbrenningsmotor med innvendig forbrenning og et brennkammer, tilførselsorganer for å tilføre inert bæregass, forbrennings-understøttende gass og brensel til brennkammeret, et organ for å få brenselet til å forbrenne i brennkammeret, et organ til å utstøte ekshaustgass fra brennkammeret, en krets hvorigjennom ekshaustgass kan ledes fra brennkammeret og returneres til dette for å skaffe bæregassen, hvor kretsen innbefatter et organ hvormed ekshaustgassen behandles for å fjerne karbondioksyd fra ekshaustgassen, og en anordning hvormed ekshaustgassen komprimeres forut for behandlingen for å fjerne karbondioksyd.

En slik motor som eksempelvis er kjent fra US-PS nr. 4 674 463, tilhørende samme søker, er i stand til å arbeide effektivt når fri atmosfærisk luft ikke står til rådighet, f.eks. under vann eller hvor forbindelse/kobling til atmosfæren er uønsket,

såsom i visse former for gruver.

En hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en ny og forbedret forbrenningsmotor med lukket syklus av den ovenfor angitte art, men som er mer effektiv enn motoren beskrevet i US-PS nr. 4 674 463.

Denne hensikt oppnås i henhold til den foreliggende oppfinnelse ved at kretsen omfatter en turbolader-turbinanordning og en med denne forbundet turbolader-skovlhjulanordning, idet ekshaustgassen for komprimering forut for behandlingen for å fjerne karbondioksyd, først mates til kretsen i driftsmessig relasjon til turbinanordningen og deretter i kompresjonsrelasjon til skovlhjulanordningen.

Et organ kan være anordnet for å mate ekshaustgassen til den driftsmessige relasjon med turbinanordningen.

Et organ kan deretter være anordnet for å mate ekshaustgassen til kompresonsrelasjon med skovlhjulanordningen, slik at all ekshaustgass komprimeres forut for behandlingen for å fjerne karbondioksyd.

Et organ kan være anordnet for å separere den komprimerte ekshasutgass nedstrøms for skovlhjulanordningen i en første del som behandles for å fjerne karbondioksyd og en annen del som ikke behandles for å fjerne karbondioksyd.

Et organ kan være anordnet for å komprimere den første del av ekshaustgassen ytterligere før behandlingen for å fjerne karbondioksyd.

Et organ kan være anordnet for å levere den annen del til forbrenningskammeret uten at den komprimeres ytterligere og behandles for å fjerne karbondioksyd.

Et organ kan være anordnet for å kjøle ekshaustgassen etter at den har forlatt den driftsmessige relasjon med turbinanordningen og før den går inn i kompresjonsrelasjonen ved skovlhjulanordningen.

Et organ kan være anordnet for å kjøle den første del av ekshaustgassen forut for den ytterligere kompresjon.

Et organ kan være anordnet for å kjøle den første del av ekshaustgassen etter den ytterligere kompresjon.

Et organ kan være anordnet slik at den annen del av ekshaustgassen, som mates til kompresjonskammeret uten behandling for å fjerne karbondioksyd, kan kjøles før den kommer inn i kompresjonskammeret.

Organer kan være anordnet for å gjenvinne trykkenergi fra den første del av ekshaustgassen etter behandling for å fjerne karbondioksyd.

Disse organer kan omfatte en injektor hvormed den første del av ekshaustgassen sprøytes inn i en ledning hvorigjennom den annen del av ekshaustgassen strømmer til motorens forbrenningskammer.

Resultatet er en økning i innløpstrykket sammenlignet med motorekshausttrykket, slik at større energi fås ved utløpet av motoren på grunn av redusert returtrykk.

Ekshaustgassen kan behandles med vann for å fjerne karbondioksyd og organet hvormed ekshaustgassen således behandles, kan omfatte en absorbator hvor ekshaustgassen behandles for å absorbere karbondioksyd i vannet.

Tilførselsorganer er foretrukket anordet for å levere en ytterligere komponent til forbrenningskammere i en mengde som reguleres slik at forholdet mellom egenvarmen ved konstant trykk og egenvarmen ved konstant volum, i det følgende betegnes som gammaverdien, for gassen levert til forbrenningskammeret blir lik en forhåndsbestemt verdi.

Gammaverdien kan ligge i området 1,3-1,5.

Den ytterligere komponent kan omfatte en enatomig inert gass bestående av en av de følgende eller en blanding av minst to av de følgende gasser, nemlig xenon, krypton, neon, helium og argon.

En kontrollanordning for innholdet av den forbrenningsunder-støttende gass er anordnet for å opprettholde et forhåndsbestemt forbrenningsunderstøttende gassinnhold i den førte ekshaustgass.

En kontrollanordning for innholdet av forbrenningsunderstøt-tende gass kan være anordnet for å opprettholde et forhåndsbestemt forbrenningsunderstøttende gassinnhold i gassen som skal innføres i forbrenningskammeret.

Tilførselsorganene kan innbefatte en manifold hvor forbren-ningsunderstøttende gass blandes med behandlet ekshaustgass forut for passasje til forbrenningskammeret.

Tilførselsorganene kan dessuten levere den ytterligere komponent til manifolden for blanding med den forbrennings-understøttende gass og den resirkulerte ekshaustgass forut for passasje til forbrenningskammeret.

Motoren kan omfatte et sensororgan som reagerer på en egenskap hos ekshaustgassen som returneres til forbrenningskammeret og et organ innrettet til å variere raten hvormed den ytterligere komponent leveres ved hjelp av tilførselsorganet under styring av sensororganet for å regulere forholdene mellom den inerte bæregass og den ytterligere komponent slik at gammaverdien av gassen levert til forbrenningskammeret har den forhåndsbestemte verdi.

Sensororganet kan være innrettet til å regulere raten hvormed den ytterligere komponent tilføres ekshaustgassen for å skaffe en gass som har en gammaverdi tilnærmet lik den for luft, når den forbrenningsunderstøttende gass er blitt tilsatt ekshaustgassen.

Apparatet kan være en dieselmotor eller en gassturbinmotor.

Apparatet kan forsynes med hydrokarbonbrensel.

Oppfinnelsen skal nå beskrives ved hjelp av et eksempel og med henvisning til den ledsagende tegning.

Fig. 1 viser skjematisk en dieselmotor med lukket syklus.

Fig. 2 viser en skjematisk illustrasjon av en modifikasjon av motoren på fig. 1, med bruk av en utførelse av den foreliggende oppf innelsen.

Forbrenningsmotoren med innvendig forbrenning som er omtalt i det følgende, er innrettet til å arbeide enten under forhold med aspirasjon fra atmosfæren eller i miljøer hvor forbindelsen til fri atmosfære er uønsket eller under vann, idet motoren i det følgende vil bli beskrevet i konteksten av det siste. Motoren omfatter en firesylinders resiprokerende enhet 6 utført for å arbeide i en dieselsyklus og har følgelig et stempel som kan beveges frem og tilbake i en sylinder som skaffer et forbrenningskammer 5 og en innløpsventil eller ventiler hvorigjennom en blanding av gasser inneholdende oksygen eller andre forbrenningsunderstøttende gasser slippes inn i forbrenningskammeret og en ekshaustventil eller -ventiler hvorigjennom ekshaustgass føres fra forbrenningskammeret. Motoren omfatter også et organ 7 for å sprøyte inn brensel i forbrenningskammeret og en krets C hvorigjennom ekshaustgassen føres fra og returneres til forbrenningskammeret.

Kretsen C omfatter en første del 8 som strekker seg til et knutepunkt 9 hvorfra det strekker seg en avledningsdel 10. Nedstrøms for knutepunktet 9 er det en hoveddel 11 av kretsen C som strekker seg via en vannkjøler 12, kompressor 13 og en ytterligere, valgfri vannkjøleenhet 14 til en absorbatorenhet 16.

Nedstrøms for absorbatorenheten 16 fortsetter hoveddelen 11 av kretsen til en injektor 17 hvormed gass som forlater absorbatorenheten 16, injiseres i avledningsgrenen 10. Avledningsgrenen 10 innbefatter en vannkjøler 19 oppstrøms for injektoren 17.

Nedstrøms for injektoren 17 omfatter kretsen en tredje del 20 som mater gass tilbake til forbrenningskammeret 5 via sensoren-heter 21,22,23 og en manifold 24. Et reservoar 25 av argon og et reservoar 2 6 av oksygen er anordnet og innrettet til henholdsvis å mate argon og oksygen til manifolden 24 gjennom respektive styreventiler 27,28.

Absorbatoren 16 er forsynt med et organ til å eksponere vann inne i absorbatoren 16 overfor ekshaustgassen som sirkulerer gjennom denne ved hovedgrenen 11 av kretsen C slik at karbondioksyd i ekshaustgassen absorberes i vannet. Vann sirkuleres gjennom absorbatoren 16 ved hjelp av pumper 29 drevet av en motordrivaksel 30 via en girkasse 31 og en aksel 32. For å regulere mengden av vann som sirkuleres gjennom absorbatoren 16 ved hjelp av pumpen 29, er det anordnet en motordrevet overløpsventil 34 som justeres i samsvar med et signal skaffet på en linje 35 fra sensoren 21 som registrerer trykket i kretsen C nedstrøms for absorbatoren 16.

Under driften av motoren i en ikke-atmosfærisk lukket syklus, leveres oksygen fra reservoaret 26 til manifolden 24 ved motorens arbeidstrykk, som f.eks. kan være omtrent én atmosfære, og føres inn i motorsylinderen sammen med bæregassen. Gassladningen komprimeres i motorsylinderen og får gassens temperatur til å øke og brensel sprøytes inn og forbrennes. Ekshaustgass ledes fra forbrenningskammeret 5 gjennom den første del 8 av kretsen C og en første del av ekshaustgassen passerer via hoveddelen 11 av kretsen C, mens en annen del passerer langs avledningsdelen 10 i kretsen C. Forholdene mellom ekshaustgass som passerer gjennom avledningsgrenen og hovedgrenen, kan variere. I det foreliggende eksempel passerer en tredjedel av ekshaustgassen gjennom avledningsgrenen 10, men hvis ønsket, kan f.eks. inntil to tredjedeler av ekshaustgassen passere via avledningsgrenen 10.

Gassen i avledningsgrenen 10 og hovedgrenen 11 kjøles av vanlige vannkjølere 12,19 hvortil sjøvann tilføres ved omgivende trykk som forefinnes utvendig for en trykkvegg P, innenfor hvilken motoren er installert. Et passende organ (ikke vist) er anordnet for å sirkulere vannet gjennom kjølerne 12,19. Kjølerne sikrer at ekshaustgassen kjøles til en temperatur som nærmer seg temperaturen til vannet utenfor trykkveggen P, f.eks. 10-20%C over vanntemperaturen.

Ekshaustgassen i hovedgrenen 11 komprimeres etter kjøling i kjøleren 12 av kompressoren 13 som kan være av enhver egnet type og gassen kan komprimeres til et trykk på f.eks. fem atmosfærer. Hvis ønsket, kan ekshaustgassen etter kompresjon kjøles ved hjelp av den ytterligere vannkjøler 14 og blir deretter matet inn i absorbatoren 16 hvor ekshaustgassen behandles med sjøvann ved kompresjonstrykket, f.eks. et trykk på omtrent fem atmosfærer, for å fjerne karbondioksyd.

Absorbatoren kan være av enhver egnet type og omfatter fortrinnsvis en rotor forsynt med et trådduk eller annet materiale som har et høyt forhold mellom overflateareal og volum, hvorigjennom vannet slynges radialt utad på grunn av sentrifugalkraften, mens ekshaustgassen bringes til å passere motstrøms gjennom den. Denne absorbatoren skaffer rask absorpsjon av karbondioksyd i sjøvann og er kompakt. Absorbatorenheten 16 er forsynt med en nivåregulator 16a for å sikre at absorbatoren ikke oversvømmes eller kjøres ned under et forhåndsbestemt vannivå.

Den således behandlede ekshaustgass passerer deretter til injektoren 17 hvor den injiseres i avledningsgrenen 10 i hvilke ekshaustgassen ikke er blitt komprimert eller behandlet med karbonoksyd, men bare er blitt kjølt av kjøleren 19 og således befinner seg på motorens arbeidstrykk. Ekspansjonen av gassen i hovedgrenen 11 kan benyttes til å gjenvinne noe av inn-gangseffekten til kompressoren, ved hjelp av en injektor eller en ombygget ekspansjonsmotor. De rekombinerte partier av ekshaustgass passerer deretter via delen 20 i kretsen til sensorenheten 21. Sensoren 21 måler totaltrykket i gasskretsen C, dvs. arbeidstrykket, og skaffer på linjen 3 5 et signal til en ventil 34 for å øke vannstrømmen gjennom absorbatoren 16 hvis trykket overstiger et forhåndsbestemt trykk, og redusere vannstrømmen hvis trykket faller under det forhåndsbestemte trykk, slik at mengden av karbondioksyd fjernet fra ekshaustgassen reguleres. Ekshaustgassen passerer deretter til en sensorenhet 22 som skaffer et kontrollsignal på linjen 3 6 til ventilen 28 som regulerer mengden av oksygen matet til manifolden 24 fra reservoaret 26 for å måle den korrekte mengde av oksygen i bæregassen. Sensorenheten 22 omfatter en vanlig sensor for å detektere oksygeninnhold og kan være forsynt med et organ for å justere oksygentilførselen i samsvar med motorens driftsparametre. Alternativt kan sensoren 22 være anordnet for å registrere oksygeninnholdet i gassene som forlater manifolden 24 og styre ventilen 28 for å skaffe det ønskede oksygeninnhold i den innførte gass.

Ekshaustgassen passerer deretter til en ytterligere sensorenhet 2 3 som er anordnet for å skaffe et kontrollsignal til måleven-tilen 27 som måler mengden av argon matet til manifolden 24 fra reservoaret 2 5 for å sikre at andelen av argon i den innførte gass gir den innførte gass det ønskede forhold mellom egenvarmen ved konstant trykk og egenvarmen ved konstant volum, gamma. I det foreliggende eksempel omfatter sensoren 23 en kompressor som har trykkforhold i størrelsesorden ca. 2:1, hvori ekshaustgassen komprimeres, etterfulgt av et organ for å føre den komprimerte ekshaustgass til en konvergerende/diver-gerende passasje, sammen med et organ for å måle innløpstrykket og strupetrykket i passasjen. Forandringer i gamma endrer forholdet mellom disse to trykk (absolutt), og komparatoror-ganer er anordnet for å sammenligne de to trykk og skaffe en utgangsverdi i relasjon til denne for regulering av ventilen 27. Forandringen i forholdet som finner sted, er meget liten, og det er derfor anordnet meget nøyaktige transdusere og elekt-riske komparatorkretser.

Deretter blir ekshaustgassen ført til manifolden 24, hvor argon og oksygen tilsettes ekshaustgassen for reservoarene 25,26 via ventilene 27,28 i samsvar med sensorenhetene som beskrevet i det ovenstående.

Under en begynnelsesfase av motorens drift i lukket syklus vil andelen av karbondioksyd og argon i den sirkulerende gass øke og andelen av nitrogen vil minke inntil det er etablert en likevektstilstand (avhengig av karakteristikkene til absorpsjonsprosessen) hvorunder raten hvormed karbondioksyd fjernes ved absorpsjon i vann er lik raten hvormed karbondioksyd tilføres under forbrenningsprosessen.

Tilførselen av luft for initial ladning for lukkede syklus-operasjoner kan oppnås ved hjelp av ekstra forsyningsflasker, eller luft kan føres fra det tilgjengelige frie rom i motorav-lukkene. Naturligvis er ytterligere luft ikke nødvendig straks driften i lukket syklus har startet, men bare en fortsatt tilførsel av oksygen. Hvis motoren kobles ut fra et system i lukket syklus og i balansert drift, er initialladningen tilstrekkelig for en ny oppstarting uten tilsetninger.

Alternativt og foretrukket kan driften av motoren settes i gang i atmosfæren i "åpen syklus", hvor ekshaustgassene utstøtes til atmosfæren ved hjelp av en ventil E og luft suges inn i manifoldene fra atmosfæren via en ventil I, og deretter kobles over til lukket syklus, hvori en økende andel av ekshaustgass ledes fra absorbatoren ved progressivt å lukke ventilen E mot atmosfæren, hvilket følgelig forårsaker at den økende andel av behandlede ekshaustgasser returneres til manifolden 24 med en tilsvarende lukning av ventilen I mot atmosfæren. Når omkobling til den lukkede syklus er fullført, kan motoren neddykkes til sitt tiltenkte sted. Omkoblingshastigheten er begrenset av den rate hvormed argon kan tilføres for å opprettholde det ønskede volumforhold på 5:3 mellom argon og karbondioksyd, ellers kan tenningen i dieselmotoren påvirkes og den kunne stanse. Derfor er omkoblingshastigheten påvirket av effektbehovet i drift inntil argonnivået kan nå det ønskede. Når det ønskes å avslutte drift i lukket syklus, åpnes ventilen E til atmosfæren og deretter innløpsventilen I, men om ønskelig kan begge ventiler være åpne samtidig.

Motoren som beskrevet ovenfor, er innrettet til å arbeide i luft eller en ladning som simulerer luft, dvs. en blanding av ladede gasser med et gammaforhold på omtrent 1,4 og innførings-trykket kan være noe over atmosfæretrykk på grunn av økningen i trykket forårsaket av injeksjonen av ekshaustgassdelen som forlater absorbatoren. Vanndampen generert i forbrenningen blir naturligvis kondensert i kjølerne og/eller absorbatoren og blir således fjernet fra ekshaustgassen.

På fig. 2 er det vist en modifikasjon av forbrenningsmotoren med innvendig forbrenning og lukket syklus vist og beskrevet på fig. 1, ved at en turbolader 40 er innbefattet i kretsen C. Ekshaustgassen som utstøtes fra forbrenningskammeret 5 passerer således for til å begynne med å virke på en turbin 41 i turboladeren i driftsmessig relasjon med denne, slik at turbinen 41 driver et skovlhjul 42 via en aksel 43 på vanlig måte. Etter å ha forlatt det driftsmessige forhold til turbinen 41, passerer gassen via en kjøleenhet 44 for å komme i kompresjonsforhold til skovlhjulet 42. Deretter fortsetter den såldes komprimerte ekshaustgass rundt kretsen C på nøyaktig samme måte som den beskrevet i forbindelse med fig. 1. Ved å føre ekshausten gjennom kjøleren 44 som tilføres vann ved trykket for sjødybden på samme måte som kjøleren 12,19 og den valgfrie kjøler 14, kondenseres vanndamp i ekshausten, og organer er anordnet for å pumpe kondensatorvannet ut av trykkveggen P, mens kjøleren 44 i det foreliggende eksempel reduserer ekshaustgasstemperaturen til en temperatur som ligger i området 10-2 0%C over sjøtemperaturen.

Ved å anordne turboladeren går motoren med et høyere inn-løpstrykk enn utløpstrykk, slik at motorens effektivitet øker.

I dette eksemplet er trykk og temperaturer ved de viste steder som følger, men andre trykk og/eller temperaturer kan benyttes om ønsket.

I apparatet på fig. 1 og apparatet på fig. 2 står kompressoren 13 i driftsmessig forbindelse med drivakselen 3 0 ved en girkasse 37 og en drivaksel 38. Drivakselen 29 driver også en generator 3 9 via girkassen 31, hensiktsmessig gjennom en utløsbar kobling (ikke vist). Effekten kan fås fra motoren, enten direkte ved et effektuttak (ikke vist) eller i form av elektrisitet fra generatoren. Hensiktsmessig er generatoren 39 forbundet med et batteri B og kan benyttes som en startmotor.

I alle de ovenfor beskrevne apparater beregnes forholdet mellom argon og karbondioksyd å ha samme forhold egenvarmeforhold, dvs. gamma, som luft i det relevante temperaturområde for kompresjon i motorsylinderen, dvs. mellom 100%C og 500%C. Praktisk uttrykt utgjør f.eks. 3 mol karbondioksyd til 5 mol argon eller helium 8 mol av en blanding som når oksygen tilsettes, i alle praktiske henseender oppfører seg som luft.

Forholdet mellom partialtrykkene til karbondioksyd og argon er molarforholdet, dvs. 3:5. Forholdet mellom karbondioksyd fjerning og argonfjerning er lik løselighetsforholdet ganger 3/5, dvs. 76, 6 x 2 = 19 2.'

2,4 5

Således er forholdet mellom argon og karbondioksyd i den behandlede gass 5:3 lik raten hvormed argon og karbondioksyd leveres til forbrenningskammeret. Med andre ord fjernes karbondioksyd tilført bæregassen på grunn av forbrenningsprosessen.

Selv om det ønskede forhold mellom argon og karbondioksyd er 5:3 for beste drift, kan andre forhold godtas avhengig av motorkonstruksjonen og brenselkvaliteten med hensyn til lavere forhold og avhengig av konstruksjonens robusthet og arbeids-trykknivåer for motoren med hensyn til høyere forhold.

Generelt er driften av kraftenheten selvregulerende, avhengig av driften av absorbatorenheten, forsåvidt som hvis karbondioksyden i bæregassen øker partialtrykket til karbondioksyden i ekshaustgassen tilsvarende og dermed raten hvormed karbondioksyd fjernes ved absorpsjonsprosessen.

Imidlertid vil noe argon bli fjernet av absorbatoren og foretrukket er organer anordnet for å tilføre argon med en liten rate, hensiktsmessig ført inn gjennom manifolden 20 for å erstatte denne tapte argon. Fordelaktig er raten for en slik argontilsetning til manifolden regulert av sensorenheten 22 med ønsket verdi.

Selv om argon ovenfor er blitt beskrevet som inertgass, kan inertgassen inneholde en av de følgende eller en blanding av minst to av de følgende gasser, nemlig xenon, krypton, neon, helium eller argon.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet ovenfor i tilknytning til dieselmotorer, skal det forstås at oppfinnelsen ikke er begrenset i denne henseende og med fordel kan benyttes på andre motortyper, såsom gassturbinmotorer, men også modifiseres til bruk på motorer uten innvendig forbrenning, såsom stirling-motorer. Videre kan ekshaustgassen behandles ved et hvert ønsket trykk som i praktisk henseende kan ligge mellom atmosfæretrykk og 3 0 atmosfærer.

Hvis ønsket, kan sammensetningen av den innførte gass være slik at det oppnås et hvert ønsket gamma for egenvarmeforhold, dvs. herunder gammaforhold utenfor området 1,3 til 1,5.

De ovenfor beskrevne apparatur kan modifiseres ved å utelate det ovenfor beskrevne organ for å fjerne karbondioksyd ved hjelp av vann. Om ønsket kan karbondioksyd fjernes ved på andre måter, f.eks. behandling med kaliumhydroksid.

Om ønsket kan andre gasser enn oksygen utgjøre den forbren-ningsunderstøttende gass, f.eks. hydrogenperoksid, eller en blanding av passende forbrenningsunderstøttende gasser kan tilføres ved hjelp av passende tilførsels- og reguleringsorganer analoge til de beskrevet ovenfor i tilknytning til oksygen.

I denne beskrivelse og i kravene er andelen av karbondioksyd i bæregassen uttrykt i volumprosent av det totale volum av bæregass.

Claims (18)

1. Apparat med lukket syklus, omfattende en forbrenningsmotor (6) med innvendig forbrenning og et brennkammer (5), til-førselsorganer (24,7) for å tilføre inert bæregass, forbren-ningsunderstøttende gass og brensel til brennkammeret, et organ for å få brenselet til å forbrenne i brennkammeret, et organ til å utstøte ekshaustgass fra brennkammeret, en krets (C) hvorigjennom ekshaustgass kan ledes fra brennkammeret (5) og returneres til dette for å skaffe bæregassen, hvor kretsen (C) innbefatter et organ (16) hvormed ekshaustgassen behandles for å fjerne karbondioksyd fra ekshaustgassen, og en anordning hvormed ekshaustgassen komprimeres forut for behandlingen for å fjerne karbondioksyd, karakterisert ved at kretsen (C) omfatter en turbolader-turbinanordning (41) og en med denne forbundet turbolader-skovlhjulanordning (42) , idet ekshaustgassen for komprimering forut for behandlingen for å fjerne karbondioksyd, først mates til kretsen (C) i driftsmessig relasjon til turbinanordningen (41) og deretter i kompresjonsrelasjon til skovlhjulanordningen (42)

2. Apparat i henhold til krav 1, karakterisert ved at der er anordnet organer for å mate all ekshaustgass til den driftsmessige relasjon med turbinanordningen (41) og deretter til kompresjonsrelasjonen med skovlhjulanordningen (42), slik at all ekshaustgass komprimeres forut for behandlingen for å fjerne karbondioksid.

3. Apparat i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at det er anordnet organer (9,10,11) for å separere den komprimerte ekshaustgass nedstrøms for skovlhjulanordningen (42) i en første del som behandles for å fjerne karbondioksid og en annen del.som ikke behandles for å fjerne karbondioksid.

4. Apparat i henhold til krav 3, karakterisert ved at det er anordnet, organ hvormed den første del av ekshaustgassen komprimeres ytterligere forut for behandlingen for å fjerne karbondioksid og den annen del leveres til brennkammeret (5) uten ytterligere kompresjon og behandling for å fjerne karbondioksid.

5. Apparat i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet et organ (44) for å kjøle ekshaustgassen etter at den har forlatt den driftsmessige relasjon med turbinanordningen (41) og før kommer inn i kompresjonsrelasjonen med skovlhjulanordningen (42) .

6. Apparat i henhold til krav 4 eller krav 5 med hensyn på krav 4, karakterisert ved at der er anordnet et organ (12) for å kjøle den første del av ekshaustgassen forut for den ytterligere kompresjon.

7. Apparat i henhold til krav 4 eller et av kravene 5 eller 6 med hensyn på krav 4, karakterisert ved at det er anordnet et organ (14) for å kjøle den første del av ekshaustgassen etter den ytterligere kompresjon.

8. Apparat i henhold til krav 3 eller et av kravene 4-7 med hensyn på krav 3, karakterisert ved at det er anordnet et organ (19) hvormed den annen del av ekshaustgassen som mates til brennkammeret uten behandling for å fjerne karbondioksid, kjøles forut for innførsel i kompresjonskammeret.

9. Apparat i henhold til krav 3 eller et av kravene 6-8 med hensyn på krav 3, karakterisert ved at det er anordnet et organ (17) for å gjenvinne trykkenergi fra den første del av ekshaustgassen etter behandling for å fjerne karbondioksyd.

10. Apparat i henhold til krav 9, karakterisert ved at organet (17) omfatter en injektor hvori den første del av ekshaustgassen injiseres i I en ledning (10,20) hvorigjennom den annen del av ekshaustgassen strømmer til brennkammeret i motoren.

11. Apparat i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet et organ (16) for å behandle ekshaustgassen med vann for å fjerne karbondioksyd.

12. Apparat i henhold til krav 11, karakterisert ved at organet hvormed ekshaustgassen behandles for å fjerne karbondioksyd, omfatter en absorbator (16) hvormed ekshaustgassen behandles for å absorbere karbondioksyd i vann.

13. Apparat i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet tilførselsorganer (28,27;24,23) for å tilføre brennkammeret en ytterligere komponent i en mengde som reguleres slik at forholdet mellom egenvarmen ved konstant trykk og egenvarmen ved konstant volum av gassen levert til brennkammeret (5) blir lik en forhåndsbestemt verdi.

14. Apparat i henhold til krav 13, karakterisert ved at den ytterligere komponent omfatter en enatomig inertgass bestående henholdsvis enten av xenon, krypton, neon, helium eller argon eller en blanding av minst to av dem.

15. Apparat i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet reguleringsorganer (28,22) for innholdet av forbrenningsunder-støttende gass for å opprettholde en forhåndsbestemt mengde av forbrenningsunderstøttende gass i den førte ekshaustgass eller i gassen som skal innføres i brennkammeret.

16. Apparat i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at tilførselsorganet (24) innbefatter en manifold hvor forbrenningsunderstøttende gass blandes med behandlet ekshaustgass forut for passasje inn i forbrenningskammeret (5) .

17. Apparat i henhold til krav 16, når dette avhenger direkte eller indirekte av krav 13, karakterisert ved at tilførselsorganene (25,27;24,23) leverer den ytterligere komponent i manifolden (24) for å blandes med en forbrenningsunderstøttende gass og resirkulert ekshaustgass forut for passasje til forbrenningskammeret (5) .

18. Apparat i henhold til krav 13 eller et av kravene 14-17 når de avhenger av krav 13, karakterisert ved at motoren (6) omfatter en sensoranordning (23) som reagerer på en egenskap hos ekshaustgassen som føres tilbake til forbrenningskammeret (5), og et organ (27) innrettet til å variere raten hvormed den ytterligere komponent leveres ved hjelp av tilførselsorganene under styring av sensoranordningen (23), for å regulere forholdene mellom inert bæregass og den ytterligere komponent slik at det nevnte forhold av gassen levert til forbrenningskammeret har den forhåndsbestemte verdi.