NO178642B - Peristaltisk pumpe - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en peristaltisk pumpe for tildeling av et flytende stoff, og som omfatter en pumpeanordning omfattende en rotor som oppviser minst ett trinn med minst én pressvalse, idet valsen har en driftsstilling for lokal sammenpressing av minst ett rør som kopler et reservoar for lagring av det flytende stoff til pumpens utgang, idet sammentrykkingen utføres mot minst ett støttestykke, idet pumpeanordningen utgjør en del av en første modul og støttestykket utgjør en del av en andre modul, idet de første og andre moduler er forsynt med en første monteringsanordning for å danne et sett av de to moduler, og en motoranordning for drift av pumpeanordningen.

Peristaltiske pumper er velkjente og er blitt benyttet særlig på det medisinske område i flere år. Sådanne pumper muliggjør tildeling av et medikament kontinuerlig og i små doser til en pasient ved hjelp av intravenøs innføring.

På grunn av at sådanne pumper vanligvis er miniatyri-serte og bærbare, for at pasienten skal kunne bevege seg fritt uten å være bundet til sengen og uten å være under permanent medisinsk overvåkning, er det helt nødvendig at sådanne pumper er meget pålitelige og forsynt med sikkerhetsanordninger.

Prinsippet for sådanne pumper er som følger: Det består i å benytte et rør av deformerbart plastmateriale som lokalt presses mot en fast kappe ved hjelp av en rotor som drives i rotasjon av en motor og er utstyrt med pressvalser. De suksessive trykk som utøves av valsene på røret, gjør det mulig å trekke inn væske som er inneholdt i et reservoar, og utstøte væsken gjennom røret mot pumpens utgang. Gjennom røret forskyves således en lomme av væske som er inneholdt mellom to suksessive valser.

Man vil lett forstå- ^t avstanden mellom hver pressvalse og den kappe mot hvilken røret presses eller klemmes, må være nøyaktig tilpasset slik at røret klemmes på riktig måte. Dersom pressvalsen ligger altfor nær kappen, vil den i. virkeligheten klemme røret altfor kraftig, slik at det er fare for at det deformeres og forlenges. Dersom røret omvendt ikke klemmes på riktig måte, vil pumpen ikke tilveiebringe den riktige medika-mentmengde.

Pumpen er følgelig ikke pålitelig, hvilket kan være farlig for pasienten.

En tidligere kjent peristaltisk pumpe som er beskrevet i FR 2 262 209, omfatter et hus i hvilket det er fast anordnet en rotor som er forsynt med pressvalser og en motoranordning. For å sikre at disse pressvalser presser mot et tilførselsrør, er det anordnet en avtakbar kappe som er montert til et forbindelses-stykke, idet denne kappe og forbindelsesstykket er innstilt i forhold til huset ved hjelp av et sirkulært anslag som er anordnet i huset- Kappen i form av en bøyle har en tynn sone som tillater en viss elastisitet av kappen. En slik pumpe er ikke konstruert for å sikre vanntetthet av rotoren og motoranordningen. Videre er et slikt arrangement ikke egnet for en bærbar, medisinsk pumpe på grunn av at pumpen er forsynt med et ytre reservoar, idet tilførsesrøret således går inn i og ut av pumpen.

På det medisinske område søker man ofte å tilveiebringe en pumpe i to moduler, idet den ene modul inneholder de elementer som må være sterilisert, og en annen modul inneholder de elementer som ikke kan stå imot sterilisering. For eksempel kan man ha én modul som inneholder rotoren og motoren, og én modul som inneholder reservoaret, røret og kappen. Når disse to moduler monteres manuelt, er avstanden mellom rotorens valser og kappen ikke nøyaktig, og de tidligere fremkalte problemer kan oppstå.

De vedheftede tegningsfigurer 1, 2 og 3 illustrerer skjematisk de forskjellige problemer som kan oppstå ved denne type tidligere kjent pumpe i to moduler.

Slike pumper omfatter en motormodul 1 og en reser-voarmodul 2. Motormodulen 1 omfatter et gripehode 3 og en rotor 4 som er forsynt med pressvalser 5. Denne modul 1 er utformet for å innføres i det indre av reservoarmodulen 2 i et hulrom 6 som er anordnet for dette formål (pil SI, innføringsretning). Reservoarmodulen 2 omfatter et væskereservoar 7 som ved hjelp av et rør 8 er koplet til en nål 9 som er plassert ved pumpens utgang. Nålen 9 innføres i pasientens kretsløpssystem 10. En del av røret 8 plasseres foran bunnen av hulrommet 6 som utgjør en støttesone 11.

Modulen 1 innføres i det indre av reservoarmodulen 2 på en slik måte at pressvalsene 5 på den ene side presser røret 8 mot støttesonen 11 (sone A), og gripehodet 3 på den annen side kommer i kontakt med omkretsen av inngangen til hulrommet 6 (sone B), for å sikre tetthet av pumpen. Ikke desto mindre, når man tar i betraktning fremstillingstoleransene for elementene i de forskjellige moduler, blir disse to betingelser praktisk talt aldri oppnådd samtidig. Fig. 1, 2 og 3 illustrerer sådanne kontaktproblemer, idet avstandene mellom de forskjellige elementer er overdrevet for å lette beskrivelsen av disse.

I det tilfelle som er vist på fig. 1, er avstanden mellom pressvalsen 5 og støttesonen 11 altfor stor, og røret 8 klemmes ikke. I denne situasjon blir væsken ikke lenger pumpet og forblir stasjonær i røret 8. I et ekstremt tilfelle kan pasientens blod til og med risikere å strømme tilbake til det indre av pumpen (pil F).

I det tilfelle som er vist på fig. 2, er avstanden mellom pressvalsen 5 og støttesonen 11 altfor liten, og røret 8 sammentrykkes altfor kraftig. Følgelig sirkulerer væsken ikke lenger i røret 8, og motoren som driver rotoren 4, tvinges til å tilveiebringe et høyere dreiemoment for å forsøke å overvinne denne blokkering, og røret 8 deformeres. Til slutt er det fare for at pumpen blokkeres. Røret 8 kan også bli altfor kraftig sammentrykket på grunn av en variasjon av dets dimensjoner på grunn av fremstillingstoleranser. Dersom røret 8 over ett av sine avsnitt oppviser en diameter som er større enn den gjennomsnitt-lige diameter for hvilken avstanden mellom støttesonen 11 og valsene 5 er blitt beregnet, vil det i virkeligheten bli fullstendig sammenpresset.

Fig. 3 viser en tredje type problem. Røret 8 er riktig sammentrykt (sone A), men kontakten mellom gripehodet 3 og hulrommets 6 omkrets (sone B) er ikke perfekt. Resultatet av dette er at pumpen ikke lenger er tett. Når således brukeren for eksempel vasker seg selv, er det fare for at vann trenger inn i det indre av pumpen og skader denne, særlig ved å skade drivmeka-nismen for rotoren eller ved å forårsake en kortslutning av det batteri som energiserer motoren.

Formålet med oppfinnelsen er å overvinne disse ulemper og å øke utnyttelsesfleksibiliteten til peristaltiske pumper samtidig som man sikrer et høyt sikkerhetsnivå.

Ovennevnte formål oppnås med en peristaltisk pumpe av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den videre omfatter en tredje modul som har et utad åpent hulrom, idet den andre modul er utformet for å rommes i hulrommet i den tredje modul, idet den første modul er utformet for å innføres i det minste delvis i hulrommet via en mellomliggende innføringsstilling i hvilken den første modul og den andre modul ved hjelp av den første monteringsanordning er montert slik at det defineres en optimal avstand mellom hver pressvalse og støttestykket, og det nevnte sett av to moduler er utformet for å forskyves fra den mellomliggende innføringsstil-ling frem til en avsluttende innføringsstilling i hvilken det ved hjelp av en andre monteringsanordning er montert med den tredje modul slik at den første modul forsegles.

Takket være den første monteringsanordning kan man således definere nøyaktig avstanden mellom pressvalsene og støttestykket og overvinne pumpeproblemene, og takket være den andre monteringsanordning kan man på uavhengig måte tilveiebringe nøyaktig plassering av disse to moduler inne i den tredje og løse tetningsproblemene.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er stykkestykket en blokk med to grener som munner ut slik at de danner en i hovedsaken V-formet åpning, idet blokken er uthulet parallelt med bunnen av den V-formede åpning innenfor sin tykkelse, slik at det er dannet minst én elastisk vegg som er deformerbar under virkningen av pressvalsen og mot hvilken det nevnte rør sammentrykkes lokalt.

Dette særtrekk muliggjør en ytterligere forbedring av pumpekvalitetene av pumpen ifølge oppfinnelsen. Dersom et slikt rør oppviser variasjoner i diameter på grunn av fremstillingstoleranser, kan i virkeligheten støttestykkets elastiske vegg deformeres på en måte som kompenserer for sådanne variasjoner. Følgelig vil røret alltid bli riktig klemt eller presset, og det er ikke nødvendig at motoren leverer et ytterligere dreiemoment for å sammenpresse et slikt rør.

Av dette følger at pumpen kan konstrueres ved benyttelse av en motor som leverer et mindre dreiemoment og således forbruker mindre energi, og at man kan benytte et batteri med lavere spenning, og som således er lettere og mindre voluminøst. Totalt sett er pumpen således mindre voluminøs og lettere enn pumper ifølge den kjente teknikk, og den er også mindre kostbar.

En annen fordelaktig utførelse av pumpen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den videre omfatter en påfyllingsåpning for fylling av reservoaret, og at den første modul omfatter et gripehode for dekning av påfyllingsåpningen når den første modul er i den mellomliggende innføringsstilling. Denne utførelse resulterer i at det ikke lenger er mulig å modifisere lagringsreservoarets innhold så snart de første og andre moduler er montert.

Det er således mulig å definere reservoarets innhold og å anbringe den peristaltiske pumpe i den mellomliggende inn-føringsstilling i hvilken det ikke lenger er mulig å modifisere lagringsreservoarets innhold, idet pumpen da ennå ikke er blitt startet. Således økes pumpens anvendelsesfleksibilitet samtidig som man bevarer det høye nivå av sikkerhet som er nødvendig på det medisinske område.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1, 2 og 3 er skjematiske tegninger som illustrerer de problemer som oppstår ved tidligere kjente pumper, fig. 4 viser et perspektivriss av en utførelse av den peristaltiske pumpe ifølge oppfinnelsen, idet de tre moduler som utgjør pumpen, ikke er montert, fig. 5 viser et ufullstendig tverrsnitt av den peristaltiske pumpe etter linjen V-V på fig. 11, fig. 6 viser et grunnriss av den andre modul, fig. 7 viser et perspektivriss av den andre modul, fig. 8 viser et grunnriss av den peristaltiske pumpe på fig. 4, hvor reservoaret og rørene for forenkling av fremstillingen ikke er vist, fig. 9 viser et liknende grunnriss som fig. 8, men hvor den første modul og den andre modul er nesten montert, fig. 10 viser et liknende grunnriss som fig. 8, men hvor den første modul og den andre modul er montert, fig. 11 viser et liknende grunnriss som fig. 8, men hvor de tre moduler er montert, fig. 12 viser et grunnriss av den peristaltiske pumpe ifølge en andre utførelse, idet de tre moduler som utgjør pumpen, ikke er montert, og fig. 13 viser et liknende grunnriss som fig. 12, men hvor de tre moduler er montert.

Fig. 4 illustrerer en peristaltisk pumpe ifølge den foretrukne utførelse av oppfinnelsen.

Denne pumpe tillater tildeling av et flytende stoff og omfatter på normal måte en pumpeanordning 20 for det flytende stoff, og en motoranordning 21 for å drive pumpeanordningen

(motoranordningen 21 er vist bare på fig. 5).

Pumpeanordningen 20 omfatter en rotor 22 som oppviser minst ett trinn som har minst én trykk- eller pressvalse. I den viste utførelse oppviser rotoren som er dannet av et legeme 24, to trinn, et første trinn 24a som omfatter tre pressvalser 26a, og et andre trinn 24b som likeledes omfatter tre valser (ikke synlige på fig. 4) og er vinkelforskjøvet 60° i forhold til valsene 26a i det første trinn. Valsene i det nedre trinn 24b fremkommer på den annen side på fig. 5 og er betegnet med 26b.

I overensstemmelse med det normale prinsipp for peristaltiske pumper er disse valser utformet for å sammentrykke lokalt minst ett rør 28 som kopler et lagringsreservoar 30 for det flytende stoff til pumpens utgang 32. Denne sammentrykking utføres mot et støttestykke 34.

Ifølge de foretrukne særtrekk ved oppfinnelsen omfatter pumpen en første modul 36 som omfatter motoranordningen, en andre modul 38 som omfatter støttestykket 34, og en tredje modul 40 som omfatter lagringsreservoaret 30.

For at pumpen skal fungere, må disse tre moduler monteres eller sammenstilles.

Den første modul 36 og den andre modul 38 er følgelig forsynt med en første anordning for innstilling av disse i forhold til hverandre, og en første monteringsanordning som tillater definisjon av et sett av to moduler i hvilke avstanden mellom hver pressvalse 26a, 26b og støttestykket 34 muliggjør en nødvendig og tilstrekkelig klemming av røret 28 for å pumpe det flytende stoff på effektiv måte. Denne første innstillingsanordning og første monteringsanordning skal beskrives senere.

Dette sett av to moduler 36, 38 og denne tredje modul 40 er også forsynt med en andre innstillingsanordning og en andre monteringsanordning som skal beskrives, nærmere senere, og som - så snart de tre moduler 36, 38, 40 er montert - gir mulighet for å oppnå tetning av pumpen. Av fig. 10 kan det innses at settet av de to moduler 36, 38 i det minste delvis rommes i den tredje modul 40.

For at disse tre moduler skal kunne monteres, oppviser den tredje modul 40 den generelle form av en hul kasse eller kappe som avgrenser et utad åpent hulrom 42 i hvis indre den andre modul 38 rommes. Den første modul 36 har i hovedsaken form av en skuff som kan innføres i det utad åpne hulrom 42 langs en rettlinjet bane som definerer en innføringsakse X-X frem til det punkt hvor den monteres med den andre modul takket være den første monteringsanordning (se fig. 10).

Reservoaret 30 for det flytende stoff er anordnet i det utad åpne hulrom 42 i den tredje modul 40, hovedsakelig ved bunnen og langs sidene av sistnevnte, og bak den andre modul 38 (i forhold til innføringsretningspilen SI). Pumpens utgang 32 kan koples for eksempel til den hypodermisk nål eller til en intravenøs nål som innføres i pasientens legeme. Endelig kan dette reservoar 30 fylles takket være en påfyllingsåpning 44 av skilleveggtypen.

Pumpen ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere. Som vist på fig. 4, oppviser den første modul 36 en i hovedsaken langstrakt form og oppviser rotoren 22 i sitt smaleste, fremre parti og motoranordningen 21 såvel som en styreanordning 46 (ikke synlige på denne figur, men fremkommer på fig. 5) i sitt største, bakre parti.

Rotoren 22 fremkommer mer detaljert i det tverrsnitt som er vist på fig. 5. Slik som foran beskrevet, omfatter denne rotor et legeme 24 med i hovedsaken sylindrisk form og hvis akse Y-Y tjener som rotasjonsakse. De øvre og nedre partier av dette legeme danner to trinn 24a og 24b på hver side av et radialt midtplan på hvilket det er anordnet en fortannet krone 48 som er beregnet for å sikre roterende drift av rotoren. Denne krone 48 strekker seg utenfor det generelle skall av det sylindriske legeme 24 som således oppviser sin største diameter på dette sted.

På hvert trinn 24a, 24b er det anordnet tre spindler 50a, 50b som er beregnet å oppta pressvalser slik som tidligere beskrevet, idet disse spindler oppviser akser Z-Z som er parallelle med aksen Y-Y. De tre spindler i hvert trinn er innbyrdes 120° vinkelatskilt, og spindlene 50a i det øvre trinn 24a er 60° forskjøvet i forhold til spindlene 50b i det nedre trinn 24b.

Ved sin frie ende oppviser hver spindel 50a, 50b en ringformet flens 52 som danner en skulder 54. På hvert trinn er de tre pressvalser 26a hhv. 26b i inngrep på respektive spindler 50a, 50b idet de holdes på plass ved låsing mot skulderen 54. For dette formål har hver valse, som oppviser i hovedsaken sylindrisk form, en koaksial åpning 56 som er beregnet å oppta den ene av spindlene. Videre er hver spindel 50a, 50b forlenget med et skaft 58a hhv. 58b med mindre diameter. Dessuten oppviser legemet 24 på hvert trinn tre spor 60a, 60b som munner ut på deres sideflate og i tverrsnitt har i hovedsaken form av en V med avrundet spiss.

Hvert spor 60a, 60b er anordnet mellom to tilgrensende valser i det samme rotortrinn.

Hvert skaft 58a, 58b på en spindel 50a, 50b strekker seg over hele høyden av rotorens 22 legeme 24 og krysser den fortannede krone 48 fra den ene side til den andre gjennom en åpning 61.

Sentrert på sin akse Y-Y omfatter legemet 24 også to blindhull 64 i hvilke det er i inngrep respektive dreietapper 66 som utgjør en del av en blokk 68 som danner den konstruksjon som bærer motoranordningen 21.

Blokken 68 omfatter et legeme 70 og en dekkplate 72 som fortrinnsvis er dannet av gjennomsiktig plastmateriale. Legemet 70 og dekkplaten 72 oppviser en respektiv, utragende del 74 hhv. 76, idet disse to deler utgjør et tverrstykke for å understøtte montasjen ved rotasjon av rotoren 22. Dreietappene 66 er dannet i ett stykke med de respektive, utragende deler 74, 76.

Legemet 70 oppviser dessuten et hulrom 78 som tjener til å romme motoranordningen 21 og styreanordningen 46. Motoranordningen omfatter en drivmotor hvis utgangsaksel 80 bærer et tannhjul 82 som er i inngrep med et mellomliggende hjul 84 som er lagret for rotasjon på en tapp 86 som er anordnet i dette hulrom. Deretter er det mellomliggende hjul 84 i inngrep med rotorens 22 fortannede krone 48.

Motoranordningen 21 og styreanordningen 46 kan være konstruert ved benyttelse av et normalt urverk i hvilket timeviserens akse utgjør utgangsakselen 80. Et . sådant urverk energiseres ved hjelp av en knappcelle (ikke vist på fig. 5).

Videre, og slik som vist på fig. 4, omfatter røret 28 i virkeligheten (i det spesielle tilfelle med en rotor som har to trinn av pressvalser) to rør 28a, 28b, ett for hvert valse-trinn. Disse rør 28a, 28b passerer rundt rotorens omkretsparti når rotoren er montert på støttestykket 34. Disse rør kommer sammen ved de tilsvarende ender ved hjelp av Y-forbindelser 88, 90, idet forbindelsen 88 er koplet til reservoaret 30 (pumpens sugeside), mens forbindelsen 90 står i forbindelse med utgangen 32 (pumpens utdrivingsside). Rørene 28a, 28b blir av rotorens 22 valser presset mot støttestykket 34 som utgjør den andre modul

38 og som nå skal beskrives.

Fig. 6 og 7 viser mer spesielt dette støttestykke. Støttestykket 34 er en blokk som munner ut i hovedsaken i en V-form 92 med avrundet spiss. Dette støttestykke er uthulet parallelt med bunnen av sin V-åpning innenfor sin tykkelse for å danne en utsparing 94 på en slik måte at det dannes to over hverandre anbrakte, elastiske vegger 96a, 96b som svarer til rotorens 22 to trinn 24a, 24b. De to rør 28a, 28b som er omtalt foran, klemmes mot respektive av disse vegger 96a, 96b når rotoren 22 er montert med støttestykket 34. Hver vegg 96a, 96b er ved sine to ender forlenget ved hjelp av renner 97a, 97b som er beregnet å romme de to rør 28a, 28b og å understøtte disse frem til Y-forbindelsene 88, 90 (se fig. 4). Dette støttestykke 34 er utformet for at den første modul 36 skal kunne trenge frem til det indre av V-åpningen 92 langs innføringsaksen X-X. Støttestykket 34 er også symmetrisk i forhold til denne X-X-akse.

Støttestykket er fortrinnsvis dannet som ett stykke og sprøytestøpt i et elastisk, kompressibelt materiale, for eksempel av polyoksymetylen (POM) som selges under varemerket "Hostaform". Støttestykket 34 kunne imidlertid også være anordnet i flere stykker dannet av forskjellige materialer. Som eksempel kunne støttestykket anta formen av en ramme til hvilken det ville være festet to fleksible bånd av gummiaktig eller metall-liknende natur.

Slik det fremgår bedre på fig. 6, er den deformerbare, elastiske vegg 96a (henholdsvis 96b) tykkere i sitt sentrale parti 98 enn i sine to endepartier 99, for bedre å motstå de trykk som utøves av pressvalsene og ikke gå i stykker.

Den spesielle form av veggene 96a, 96b, og det faktum at de er dannet av et elastisk deformerbart materiale, tillater veggene å deformeres under virkningen av pressvalsene og alltid å forbli på den nødvendige avstand fra disse valser for å oppnå en riktig klemming av røret 28. Elastisiteten av disse vegger 96a, 96b gjør det mulig å kompensere for de små forskjeller i dimensjoner på grunn av fremstillingstoleranser av røret 28.

Av sikkerhetsgrunner og særlig når pumpen er innført i vene- eller arterie-kretsløpssystemet, er de elastiske vegger 96a, 96b videre konstruert for å motstå et visst blod-mottrykk. Selv om motoranordningen 21 skulle slutte å virke og forårsake stopp av rotoren 22, og dersom rørene 28a, 28b var sammentrykket i ett eller to nøyaktige punkter mellom veggene 96a, 96b og pressvalsene 26a, 26b, ville således den kraft som utøves av strømmen av blodet i røret 28a, 28b (pumpens utløpsside), ikke være tilstrekkelig til å deformere disse vegger 96a, 96b og tillate retur av blod i retning mot reservoaret 30.

For å svare til medisinske sikkerhetsnormer, er veggene 96a, 96b konstruert for å stå imot i det minste arteriemottrykk på 0,3 bar (0,3 • 10<5> Pa). De kan fortrinnsvis motstå opp til et trykk på 1,5 bar (1,5 • 10<5>Pa).

Under montering av rotoren 22 med støttestykket 34 krever den første modul 36 at den ledes i forhold til den andre modul 38. For dette formål oppviser støttestykkets 34 overside 100 og underside 102 (i forhold til fig. 7) på hver side av symmetriaksen X-X en utsparing 104 som utgjør en skulder 106 som danner en føringsskinne for bunnen av legemet 70 og dekkplaten 72 av den første modul 36 (se fig. 5). Ved den ende som er rettet mot spissen av Ven, ender hver føringsskinne 104 i en motanleggsflate 108. Denne motanleggsflate 108 er orientert i hovedsaken normalt på innføringsaksen X-X. Videre, og som vist på fig. 4, er endene av legemets og dekkplatens utragende deler 74, 76 på hver side av innføringsaksen X-X forsynt med to innskjæringer eller hakk 110 som oppviser en anleggsflate 112 som stor normalt på aksen X-X og samvirker med motanleggsf låtene 108. Disse flater med anlegg og mot-anlegg muliggjør således begrens-ning av banen til den første modul 36 så snart denne er blitt innført til det indre av støttestykket-34. Dette fremgår klarere på fig. 10. Anleggsflåtene 112 og mot-anleggsflåtene 108 utgjør en første innstillingsanordning 114 for den første modul 36 i forhold til den andre modul 38. I en forenklet versjon kunne den første innstillingsanordning 114 utgjøres av en eneste motanleggsf late 108 og av et eneste hakk 110.

Slik det kan innses på fig. 7, oppviser videre hver gren av det V-formede støttestykke ved sin ende 116 to kroker 122 som er rettet mot det indre av det V-formede stykke i sitt øvre parti 118 og i sitt nedre parti 120. Videre, og som vist på fig. 4 og 8, oppviser den første modul 36 i sitt utvidede parti og på sine to sideflater 124 to underskjæringer 126 som er beregnet å samvirke med krokene 122. Krokene 122 og underskjæringene 126 utgjør den første monteringsanordning 128 for den første og den andre modul (se fig. 19). Man kunne også ha bare en eneste krok 122 og en eneste underskjæring 126, og sistnevnte kunne være anordnet på andre flater enn de nevnte. Mellom det smale parti og det utvidede parti av den første modul 36 er det anordnet et skråttstilt sideplan 129 på hver side av aksen X-X.

Den tredje modul skal nå beskrives nærmere, idet det spesielt henvises til fig. 4 og 8-11. Det skal bemerkes at på fig. 8-11 er reservoaret 30 og rørene 28a, 28b ikke vist, for ikke å overlesse disse figurer.

Den tredje modul 40 har den generelle form av en avskåret sylinder. Det utad åpne hulrom 42 som er anordnet i den tykkeste del, har en form som er i hovedsaken lik, og åpningen 130 av dette hulrom er beliggende i den tredje moduls avskårne overflate 132 (se fig. 4). Reservoaret 30 for den væske som skal tildeles, er anordnet i hovedsaken ved bunnen av hulrommet 42 i forhold til åpningen 130 og antar den generelle form av en halvmåne. Det er anordnet rundt den andre modul 38. Slik det fremgår tydeligere på fig. 5, er denne tredje modul 40 i virkeligheten dannet av to halvskall 134, 136 som er ultralyd-sammensveiset under fremstilling.

Reservoaret 30 utgjøres av en blære av fleksibelt plastmateriale, for eksempel av PVC (polyvinylklorid) som er dekket av et ugjennomtrengelig belegg, eller av EVA (kopolymer-etylen/vinyl-akrylat). Det foretrukne volum av blæren er av størrelsesorden 10 cm<3>. Dette volum er imidlertid bare gitt som en indikasjon.

På nivået for den i hovedsaken rektangulære åpning 130 av hulrommet 42 oppviser den tredje modul 40 videre to sidevegger 138, 140 med en tykkelse E og som deretter munner ut i det egentlige hulrom 42. Disse sidevegger 138, 140 danner to skuldre 142 (se fig. 9). Blokken 68 som danner den konstruksjon som bærer motoranordningen 21, er videre forlenget i sin bredeste del med et gripehode 144 som er dannet ved støping (se fig. 4). Dette gripehode letter manipulering av den første modul 36 og blokkerer dessuten, så snart det er innført i den tredje modul 40, fullstendig det utad åpne hulrom 42 såvel som tilgangen til påfyllingsåpningen 44. Deri første modul 46 oppviser videre i det minste én elastisk krok 146 (fortrinnsvis to) som er dannet i ett med gripehodet 144 og er utformet for å samvirke med skulderen 142 (fortrinnsvis begge). Disse skuldrer 142 og de elastiske kroker 146 utgjør den andre monteringsanordning 148 for den første modul 36 (mer nøyaktig, settet av to moduler) med den tredje modul 40 (se fig. 11).

Videre, da avstanden D mellom punktet 149 på hver krok 146 og gripehodet 144 er nøyaktig beregnet under støping av delene på en slik måte at den svarer til tykkelsen E av veggene 138, 140 av det utad åpne hulrom 42, utgjør krokene 146 og veggene 138, 140 også den andre innstillingsanordning 150 for den første modul 36 i forhold til den tredje modul 40.

Som vist på fig. 5, oppviser støttestykket 34 et fremspring 152 på nivået for dets avrundede midtparti på sin overside 100 og sin underside 102. På hver av sine respektive, øvre og nedre, innvendige overflater 154 og 156 oppviser den tredje modul 40 to blindåpninger 158, 159 som er beregnet å samvirke med fremspringet 152. Dette fremspring og den første blindåpning 158 utgjør motstøtteanordningen 160 for den første modul 36 i forhold til den andre modul 38 i den første inn-føringsstilling (se fig. 8).

Som vist på fig. 7, oppviser støttestykket 34 en integrert dannet knott 162 på hver av endene 116 av sine to grener. Hver knott 162 rager ut fra over- og undersidene 100 hhv. 102 av støttestykket 34.

På den annen side er de øvre og nedre, innvendige overflater 154 og 156 av det utad åpne hulrom 142 hver forsynt med to beholdere 166 som er beregnet å samvirke med de nevnte knotter 152 (se fig. 8). Disse beholdere har i hovedsaken avlang form og oppviser en fremkommende sideklaring som avtar langs innføringsaksen X-X. Disse beholdere er med andre ord bredere ved den åpne side av det utad åpne hulrom 42 og er smalere i retning mot bunnen av hulrommet. Hver beholder 166 oppviser et skråplan 164. Knottene 162 og beholderen 166 utgjør en føringsanordning 168 som skal beskrives nærmere i det etterfølgende.

Virkemåten av den peristaltiske pumpe ifølge oppfinnel-

sen skal nå beskrives.

Når pumpen bringes i handelen, presenteres den tredje modul 40 som inneholder den andre modul 38, atskilt fra den første modul 36. Man er i den situasjon som er vist på fig. 8. Sykepleieren kan fylle reservoaret 30 ved hjelp av en sprøyte, takket være skilleveggen 44 (se fig. 4). Den andre modul 38 anbringes inne i det utad åpne hulrom 42, takket være de to fremspring 152 som hver samvirker med de to første blindåpninger 158 (i forhold til innføringsretningen, pilen SI) i hulrommet 42.

Pleieren innfører deretter den første modul 36 i den tredje modul 40, og mer nøyaktig til det indre av åpningen 92 i U-formen av den andre modul 38. Når skråplanene 129 kommer i kontakt med de trekantede kroker 122, spres de to grener av den andre modul 38 utover på grunn av den iboende elastisitet av polyoksymetylen-materialet som er valgt for fremstillingen. Knottene 162 forskyves inn i partiet 162 av beholderne 166. Denne situasjon er vist på fig. 9.

Pleieren fortsetter innføringen av den første modul 36 inntil anleggsflåtene 112 og motanleggsflåtene 108 er i kontakt, og krokene 122 samtidig griper inn i underskjæringene 126 (den situasjon som er vist på fig. 10). Denne sistnevnte operasjon lettes på grunn av at knottene 162 danner anlegg mot skråplanene 164 av beholderne 166, idet dette har en tendens til å bringe de to grener av støttestykket 34 til deres opprinnelige stilling.

Settet av to moduler er i en mellomliggende innførings-stilling (fig. 10). Knottene 162 befinner seg i hovedsaken halvveis langs beholderne 166, og fremspringene 152 begynner å komme ut av blindåpningene 158. I denne mellomliggende inn-føringsstilling er dessuten tilgangen til påfyllingsåpningen 44 tilstrekkelig dekket til å hindre en eventuell tilføyelse eller fjerning av væske ved hjelp av en nål. Man vil også legge merke til at denne mellomliggende innføringsstilling er irreversibel, dvs. det er ikke lenger mulig å atskille den første modul fra den tredje modul så snart den peristaltiske pumpe er blitt anbrakt i den mellomliggende innføringsstilling.

Deretter fortsetter pleieren forskyvning av den første modul, eller mer nøyaktig settet av to moduler 36 og 38, i innføringsretningen SI inntil de elastiske kroker 146 samvirker med skuldrene 142 og gripehodet 144 kommer i kontakt med den avskårne flate 132, slik at tettheten av pumpen sikres (den andre, avsluttende innføringsstilling som er vist på fig. 11).

Denne tetthet forsterkes i virkeligheten ved hjelp av en forsegling 170 som er festet ved liming til den avskårne flate 132 rundt åpningen 130 i den tredje modul 40 (fig. 4).

På samme tid har settet av to moduler 36, 38 fortsatt å bli forskjøvet i retning mot det indre av den tredje modul 40. De to fremspring 152 har forlatt de første to blindåpninger 158 for å passere inn i de to følgende åpninger 159.

Man vil legge merke til at knottene 162 også har forskjøvet seg i retning mot det smaleste parti (bunnen) av beholderne 166 (fig. 11).

Takket være disse særtrekk løser oppfinnelsen problemet med doble kontaktpunkter i de tidligere kjente pumper (sonene A og B på fig. 1-3). Når man innfører den første modul 36 til det indre av den andre modul 38, tilveiebringes i virkeligheten bare kontaktpunktet mellom anleggs- og motanleggsflåtene 112 og 108, idet underskjæringene 126 er noe større enn krokene 122 og det således ikke er noe fast, andre kontaktpunkt mellom disse to moduler.

På samme måte, når man forskyver settet av de to moduler til det indre av den tredje, stopper man i det øyeblikk da gripehodet 144 kommer i kontakt med den avskårne flate 132.

Der har man videre en eneste kontaktsone siden åpnin-gene 159 er større enn fremspringene 152. Sistnevnte utgjør således ikke noe avsluttende anlegg for settet av to moduler 36, 38.

En annen vesentlig fordel med dette arrangement kommer av det faktum at reservoarets 30 påfyllingsåpning 44 er dekket i anordningens mellomliggende innføringsstilling, slik at man hindrer en eventuell variasjon av innholdet av dette reservoar ved hjelp av hvilken som helst sprøyte. Idet det er forutsatt at denne mellomliggende innføringsstilling er irreversibel og at den peristaltiske pumpes motor i denne stilling ennå ikke er blitt startet, er det således mulig med all sikkerhet som kreves på det medisinske område, at en kvalifisert person fyller reservoaret og innfører den første modul 36 i den tredje modul 40 inntil de er plassert i den mellomliggende innføringsstilling. Fra dette øyeblikk kan den peristaltiske pumpe tas over av en mindre kvalifisert person og til slutt installeres på pasienten, idet den komplette forsegling sikrer tetthet av montasjen og start av driften av den motor som tjener til å drive pumpen, skjer så snart installasjonen på pasienten har funnet sted.

Til slutt, for å oppnå de samme fordeler med hensyn til pumping og forsegling som de som er beskrevet foran, kan man også tilveiebringe en andre utførelse av oppfinnelsen som nå skal beskrives summarisk.

Ifølge denne andre utførelse som er vist på fig. 12 og 13, omfatter den første modul 172 rotoren 22 og motoranordningen, og den andre modul 174 omfatter kappen 40 i hvis utad åpne hulrom 42 støttestykket 34 er festet på ikke-fjernbar måte. Den første modul 172 inneholder ikke gripehodet 144 som utgjør en tredje, uavhengig modul 176.

Under montering av disse tre moduler monteres under et første trinn den første modul 172 med den andre modul 174 takket være den første innstillingsanordning 114 og monteringsanordnin-gen 128, slik at man løser pumpingsproblemene. I løpet av et andre trinn monterer man den tredje modul 176 med den andre modul 174 takket være den andre monteringsanordning 148, idet denne tredje modul ganske enkelt spiller rollen til et lokk og blokkerer det utad åpne hulrom 42. Man løser således tetningsproblemene.

Claims (10)

1. Peristaltisk pumpe for tildeling av et flytende stoff, og som omfatter en pumpeanordning (20) omfattende en rotor (22) som oppviser minst ett trinn (24a, 24b) med minst én pressvalse (26a, 26b), idet valsen har en driftsstilling for lokal sammenpressing av minst ett rør (28, 28a, 28b) som kopler et reservoar (30) for lagring av det flytende stoff til pumpens utgang, idet sammentrykkingen utføres mot minst ett støttestykke (34), idet pumpeanordningen utgjør en del av en første modul (36) og

støttestykket utgjør en del av en andre modul (38), idet de første og andre moduler er forsynt med en første monteringsanordning (128) for å danne et sett av de to moduler, og en motoranordning (21) for drift av pumpeanordningen, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en tredje modul (40) som har et utad åpent hulrom (42), idet den andre modul er utformet for å rommes i hulrommet i den tredje modul, idet den første modul er utformet for å innføres i det minste delvis i hulrommet via en mellomliggende innføringsstilling i hvilken den første modul og den andre modul ved hjelp av den første monteringsanordning (128) er montert slik at det defineres en optimal avstand mellom hver pressvalse og støttestykket, og det nevnte sett av to moduler er utformet for å forskyves fra den mellomliggende innføringsstilling frem til en avsluttende innføringsstilling i hvilken det ved hjelp av en andre monteringsanordning (148) er montert med den tredje modul slik at den første modul forsegles.

2. Peristaltisk pumpe ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den tredje modul (40) omfatter lagringsreservoaret (30) for det flytende stoff.

3. Peristaltisk pumpe ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at motoranordningen (21) utgjør en del av den første modul (36).

4. Peristaltisk pumpe ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at støttestykket (34) er en blokk med to grener som munner ut slik at de danner en i hovedsaken V-formet åpning, idet blokken er uthulet parallelt med bunnen av den V-formede åpning innenfor sin tykkelse, slik at det er dannet minst én elastisk vegg (96a, 96b) som er deformerbar under virkningen av pressvalsen (26a, 26b) og mot hvilken det nevnte rør (28, 28a, 28b) sammentrykkes lokalt.

5. Peristaltisk pumpe ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at den deformerbare, elastiske vegg (96a, 96b) omfatter et sentralt parti (98) mellom to endepartier (99) og er tykkere i sitt sentrale parti enn i sine to endepartier.

6. Peristaltisk pumpe ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den første modul (36) er utformet for å innføres i det nevnte hulrom (42) langs en rettlinjet bane som definerer en inn-føringsakse (X-X).

7. Peristaltisk pumpe ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en blokkeringsanordning (160) for å holde den andre modul (38) i den mellomliggende innføringsstilling under montering av de første og andre moduler (36, 38), idet blokkeringsanordningen er anordnet på minst én innvendig sideflate (154, 156) av det utad åpne hulrom (42) i den tredje modul (40), og på minst én tilsvarende sideflate (100, 102) av støttestykket (34).

8. Peristaltisk pumpe ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at minst én innvendig sideflate (154, 156) av det utad åpne hulrom (49) i den tredje modul (40) og minst én tilsvarende sideflate (100, 102) av støttestykket (34) omfatter en førings-anordning (168) for å lette forskyvningen av to moduler (36, 38) fra den mellomliggende innføringsstilling til den avsluttende innføringsstilling.

9. Peristaltisk pumpe ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter en påfyllingsåpning (44) for fylling av reservoaret (30), og at den første modul (36) omfatter et gripehode (144) for dekning av påfyllingsåpningen når den første modul er i den mellomliggende innføringsstilling.

10. Peristaltisk pumpe ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at monteringen av den nevnte montasje av settet av to moduler (36, 38) i den mellomliggende innføringsstilling er irreversibel.