NO178039B - Bjelke, fremgangsmåte for dens fremstilling, anordning og fremgangsmåte for skjöting av to slike bjelker - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en bjelke av betong og stålplate, og som langs sin lengde har hovedsakelig T-formet tverrsnitt, omfattende et stegparti og to fra dette utragende flenspartier. Oppfinnelsen angår særlig en slik bjelke som hovedsakelig har T-profil, men som i sin bruksstilling har omvendt T-form, dvs. med stegpartiet vendende oppover og flenspartiene nedover.

Bjelker av denne typen (såkalte flensbjelker) anvendes ved husbygging som bærebjelker for for eksempel bjelkelagsplater, idet flenspartiene tjener som anlegg for platenes ender. Det har tidligere vært anvendt bjelker bare av betong, hvilket har medført plassproblemer fordi flenspartiene av styrkemessige grunner har måttet gjøres så høye at summen av flenshøyden og en på denne liggende bjelkelagsplates tykkelse i unødig høy grad har minsket såvel romhøyden som den totale byggehøyden. Dessuten kreves det mye armering, hvilket medfører høye kostnader, og forskalingen blir omstendelig, ettersom bjelken støpes i rettvendt stilling. Det har derfor vært forsøkt å benytte bjelker av stål, og først og fremst kommersielt tilgjengelige bjelker med H-profil. Disse medfører imidlertid det problemet at en liggende H-profils øvre flens er til hinder ved pålegging av en plate på den nedre flensen. Utelatelse av den øvre flensen, dvs. anvendelse av en omvendt T-formet stålbjelke, gir imidlertid ikke tilstrekkelig styrke, og det har derfor vært nødvendig å fremstille stålbjelker med kasseformede stegpartier og fra de nedre kanter av disse utragende flenspartier. Også dette er en kostbar løsning.

Det er kjent en bjelke av betong og stålplate, og som oppviser en i tverrsnitt tilnærmet til hatteform bukket plate, dvs. omfattende et hovedsakelig U-formet stegparti og to fra dette utragende flenspartier. Det U-formede stegpartiet er fullstendig fylt med betong, i hvilken det finnes langsgående armering, mens flenspartiene bare utgjøres av plate. En ulempe med denne utførelsen er at den krever stor plate-tykkelse, ettersom platetykkelsen er dimensjonerende for stålflensene med hensyn til bæreevne i bjelkens tverretning. Dessuten oppnås det ikke, uten at omfattende kraftoverfø-ringsorganer festes til U-profilets innsider, f.eks. i form av avstivningsplater, noe pålitelig statisk samvirke med betongen. En ytterligere ulempe er at en bærende flensdel utelukkende av stål blir forholdsvis ømfindtlig for virkningen av brann.

I bygninger med flere etasjer anvendes i noen tilfeller i den såkalte indre bærelinje etasjehøye stolper som bærende elementer for omvendt T-formede bjelker, som i sin tur støtter bjelkelagsplater. Ofte anvendes det herved stålbjelker med H-profil. Bjelkene fremstilles hensiktsmessig i lengder som tilsvarer to såkalte fag- eller bjelkespenn, dvs. to ganger avstanden mellom to stolper i en bærelinje. Ved monteringen legges bjelkene på to stolpetopper, slik at konsoller med lengde opptil nærmeste momentnuUpunkt dannes i et av de påfølgende bjelkespenn og opptil det bortre momentnullpunktet i bjelkespennet i motsatt retning. Når monteringen således fullføres ved anbringelse av bjelker på påfølgende stolpepar i den samme bjelkelinjen, befinner to tilstøtende bjelkeender seg tilnærmet ved et momentnullpunkt i annethvert fag i stolpelinjen. Valget av kontinuerlig opplegging forenkler i og for seg forbindelsesteknikken mellom bjelke og stolpe ved at en bjelkeskjøt kan flyttes fra selve stolpetoppen, der skjøten blir komplisert og kostbar. Kontinuerlig opplegging forutsetter imidlertid kompatibel utforming av bjelkene ved at bjelkene kan skjøtes der bjelkene møtes og at bjelkesonen over stolpeanlegget kan fungere som koblingselement mellom over- og underliggende stolper med høyde som en etasje.

Tradisjonelt anvendte bjelker med såvel stegparti som flenspartier av betong er uegnet for kontinuerlig opplegging, bl.a. fordi de er vanskelige å skjøte på stedet, mens stålbjelker er uegnet som koblingselementer mellom øvre og nedre stolper, dels fordi normalkraften konsentreres til stålbjelkens tynne stegparti og tildels fordi en eventuelt nødvendig vertikal-forbindelse mellom over- og underliggende flenser krever dannelse av hull i disse, slik at en stor del av bjelkens bæreevne går tapt.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en av betong og stål bestående bjelke, som ikke er beheftet med noen av de nevnte ulempene til de kjente bjelkene, men som kombinerer det beste hos betongbjeiken (forholdsvis stor frihet ved dimensjonering og god motstandsevne ved brann) med det beste hos stålbjelken (lav flenshøyde og sveisbarhet ved skjøting), og som særlig er velegnet for kontinuerlig opplegging på stolpetopper i bygninger med flere etasjer.

Dette formål oppnås med en bjelke som kjennetegnes ved de

trekk som fremgår av det etterfølgende patentkrav 1.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte for fremstilling av denne bjelken. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er angitt i patentkrav 15.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å komme frem til en anordning og en fremgangsmåte for skjøting av to bjelker i henhold til oppfinnelsen.

Med en bjelke i henhold til oppfinnelsen kan skjøting av tilstøtende bjelkeender utføres ved hjelp av en kort, U-formet stålplate, med en indre bredde mellom benene som er ubetydelig større en tykkelsen til bjelkens stegparti og med en benhøyde som hovedsakelig -er lik stegpartiets høyde fra overflaten av flenspartiene til stegpartiets overside. Ved at det U-formede ståldekselet ovenfra tres ned over en bjelkeskjøt, slik at U-profilets ender føres til sveisbar avstand til flenspartiets oppovervendende stålflate dannes, etter at eventuell nødvendig stillingsjustering med støttestolpe eller lignende er utført,

en sveiseforbindelse mellom U-profilet og bjelken, hvorved ønsket skjærkraftkapasitet kan oppnås i fugen, samtidig med at

det eventuelt dannes en nødvendig, varig tvangsdeformasjon av konsolldelene.

Med stegpartiet til bjelken i henhold til oppfinnelsen anbragt over et stolpeanlegg oppnås en utmerket skjøting mellom over-og underliggende stolpe, hvorved flensplaten på nivå med flensoverflaten, i den utstrekning de to flenspartienes plater er sammenføyd med bånd eller på annen måte, utgjør en utmerket bristhindrende armering i dette stolpeskjøtpartiet som påvirkes av store, konsentrerte, vertikale normalkrefter.

I den utstrekning en konstruksjon krever vertikale forbin-delsesorganer mellom over- og underliggende stolper er det forholdsvis enkelt å danne vertikale hull i anleggssonene til bjelken i henhold til oppfinnelsen, såvel gjennom stegpartiet som gjennom flenspartiene, slik at vertikale bolter eller armeringsstenger kan monteres og festes med mørtel på stedet.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv en første utførelsesform av en bjelke i henhold til en første utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 viser i større målestokk et tverrsnitt gjennom

bjelken vist i fig. 1.

Fig. 3 viser i perspektiv en flensplate som anvendes i

bjelken vist i fig. 1 og 2.

Fig. 4 viser i tverrsnitt en form for fremstilling av

bjelken vist i fig. 1 og 2.

Fig. 5 viser, sett fra siden, en stolpelinje med på denne kontinuerlig pålagte bjelker som vist i fig. 1 og 2, idet bjelkene er skjøtt i henhold til oppfinnelsen. Fig. 6 viser i lengdesnitt en skjøt mellom to bjelker som vist i fig. 1 og 2, idet skjøten er utført med en skjøteplate i henhold til oppfinnelsen og under utøvelse av fremgangsmåten for skjøting i henhold

til oppfinnelsen.

Fig. 7 viser et tverrsnitt etter linjen VII-VII i fig. 6,

gjennom en bjelke og skjøteplaten.

Fig. 8 viser i perspektiv og delvis gjennornskåret, en andre utførelsesform av en bjelke i henhold til oppfinnelsen. Fig. 9 viser i perspektiv og delvis gjennomskåret en tredje utførelsesform av en bjelke i henhold til oppfinnelsen. Fig. 10 viser i perspektiv og delvis gjennomskåret en fjerde utførelsesform av en bjelke i henhold til oppfinnelsen. Fig. 11 viser et tverrsnitt av bjelken vist i fig. 10 og et lengdesnitt gjennom en hul plate som ligger mot bjelkens ene flensparti.

Bjelken 1 vist i fig. 1 og 2 har i sin bruksstilling omvendt T-formet tverrsnitt, med et stegparti 2 og to fra den nedre del av dette til hver sin side utragende flenspartier 3 og 4. I henhold til oppfinnelsen består stegpartiet 2 utelukkende av betong med innleiret armering i form av langsgående armeringsstenger 5 og tverrarmering i form av bukkede armeringsstenger 6, som med fordel har lukket form og omslutter de langsgående armeringsstengene 5, mens flenspartiene 3 og 4 består av betong og stål. Således oppviser hvert flensparti 3 og 4 et i bjelkens lengderetning ragende plateparti 7, henholdsvis 8, som også rager et stykke inn i betongen i stegpartiet 2, slik at en del av stålplatens tverrflate, som mangler de i det følgende omtalte åpningene 14, kan fungere som strekkarmering i bjelken. For å øke denne tverrflaten kan åpningenes bredde minskes i de bjelkedeler som har stort positivt bøyemoment. Med fordel utgjør platepartiene 7 og 8 flenspartienes begrensningsflater, i det minste på den i bruksstillingen vist i fig. 1 og 2 oppovervendende siden av flenspartiene, som utgjør anleggsflate for f.eks. en bjelkelagsplate som bæres av bjelken. Det er også hensiktsmessig å la platepartiene 7 og 8 med kantpartiene 9 og 10 fortsette nedover omkring flenspartienes ytterkanter, samt med mot hverandre rettede partier 11 og 12 å vinkle platen innover, slik at flenspartienes betongytterkanter på denne måten er helt omgitt av og beskyttet av plater.

For i tverretningen å holde sammen de to platepartiene 7 og 8 utgjør disse i denne utførelsesformen deler av en felles flensplate 13, som er vist separat i fig. 3, men i en stilling opp-ned i forhold til fig. 1 og 2. Den opprinnelig plane platen er ved bukking utstyrt med kantpartiene 9 og 10 samt med de mot hverandre vendende partiene 11 og 12. I platen 13 er det dessuten med jevne mellomrom dannet åpninger 14, mellom hvilke det gjenstår tverrgående bånd 15, som således utgjør strekkarmering for bøyemoment som oppstår i tverretningen av flenspartiene.

For å oppnå samvirke mellom betongen i stegpartiet 2 og flenspartienes betong og flenspartier 13, rager tverrarmeringen 6 gjennom åpningene 14 og er sperret mot flensplaten 13 med langsgående armeringsstenger 5, som befinner seg på hver side av flensplatens tverrgående bånd 15 og innenfor tverrarmeringen 6. I utførelseseksempelet vist i fig. 2 har tverrarmeringen 6 rektangulær form, idet en armeringsstang 5a, 5b er anordnet i hvert av rektangelets nedre hjørner.

I fig. 4 er det vist en form 16, som er beregnet for fremstilling av bjelken 1 vist i fig. 1 og 2, under utøvelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Formen 16 omfatter to vertikale formsider 17 og 18, som er anordnet på et underlag 19 med et innbyrdes mellomrom som tilsvarer bredden til den blivende bjelkens stegparti. For å muliggjøre fremstilling av bjelker med forskjellige høyder i stegpartiet har formen en vertikalt innstillbar formbunn 20. I det viste eksemplet skjer innstillingen med en eller fortrinnsvis flere hydrauliske sylindre 21, med stempler 22 som virker mot formbunnen 20. Selvsagt kan det benyttes andre kraftutøvende organer, slik som skruejekker og lignende. Formsidene

avsluttes oventil med plane kanter 22, 23.

Bjelken støpes i en i forhold til bruksstiIlingen omvendt stilling. Først anbringes hoveddelen av bjelkens armering på formbunnen 20. Denne armering har hensiktsmessig form som en eller flere på forhånd fremstilte armeringskurver, omfattende flere av de i rektangelform lukkede tverrarmeringsstengene eller bøylene 6 og samtlige av de langsgående armeringsstengene 5, bortsett fra stengene 5a og 5b. Avstanden i formens og den blivende bjelkens lengderetning mellom tverr-armeringss tengene 6 eller knippene av disse er slik at den tilsvarer bredden av båndene 15 til flensplaten 13. Der åpningenes bredde i bjelkens felt, dvs. en sone mellom bjelkeanleggene som påvirkes av store positive momenter, er minsket til hva som er minimum for å muliggjøre støping gjennom åpningene, kan bøylene 6 lokalt erstattes med andre opphengningsorganer, f.eks. skruebolter, som føres gjennom hull i platene, slik at boltehodene ligger mot platene. Etter at armeringen er anordnet på formbunnen anbringes en flensplate 13, snudd slik som vist i fig. 3, på formsidenes overkanter 22, 23, hvoretter formbunnen ved påvirkning av den hydrauliske sylinderen 21 heves slik at de to gjenstående armeringsstengene 5a og 5b (eller ved behov flere armeringsstenger) kan innføres mellom det horisontale øvre partiet av tverrarmeringsstengene 6 og flensplatens tverrgående bånd 15. Til slutt senkes formbunnen til et på forhånd bestemt nivå, slik at armeringen blir hengende i stegplatens bånd 15 ved hjelp av de to armeringsstengene 5a og 5b. Formen er nå klar for støping. Ved støpingen fylles først det formrommet som avgrenses av formsidene 17, 18 og formbunnen 20, hvoretter støpingen av betong fortsetter og betongen tillates å fordele seg på de to platepartiene 7 og 8 og å stige så høyt at den når opp til de innoverrettede partiene 11 og 12 av platen og eventuelt også fyller mellomrommet mellom disse. Etterat betongen er herdet tas den ferdige bjelken ut av formen og snus til sin bruksstilling vist i fig. 1. Bjelken har flenspartier 3 og 4 med en betydelig bæreevne, til tross for at de har vesentlig mindre tykkelse enn tilsvarende flenspartier på rene betongbjeiker og vesentlig mindre stålgods-tykkelse enn i tilsvarende stålbjelker. Dessuten begrenses flenspartiene oppover av plan plate, som gir den samme veldefinerte anleggsflate som flensene på en stålbjelke, samtidig med at hoveddelen av flensenes underside avgrenses av betong, som beskytter hoveddelen av flensplaten i tilfelle av brann.

Det skal påpekes at avstanden mellom formsidene 17 og 18 er større enn bredden til åpningene 14, henholdsvis lengden til båndene 15. Platepartiene 7 og 8 vil således befinne seg delvis innenfor de indre begrensningsflater til formsidene 17, 18 og således være delvis innstøpt i stegpartiets betong.

Det vil forstås at støpingen kan utføres på andre måter enn beskrevet ovenfor. Således kan formbunnen 2 0 heves før armeringen anbringes på denne, og avhengig av graden av heving anbringes flensplaten enten på formsidenes øvre kanter 22, 23 eller, ved større heving, på de langsgående armeringsstenger 5, som befinner seg nærmest under armeringsstengene 5a og 5b.

I fig. 5 vises fra siden to fag av en stolpelinje med tre stolper 24, som mellom sine anleggspunkter (stolpesentrum) har en innbyrdes avstand s. På stolpetoppene er kontinuerlig opplagret tre bjelker 1 i henhold til fig. 1 og 2, som hver og en har lengden 2s. Hver bjelke er opplagret på en slik måte at dens ender i størst mulig grad møter en tilstøtende bjelke i momentnullpunkter. Således er den i sin helhet viste bjelken slik opplagret at den med en kortere konsoll rager ut mot høyre i figuren, til det nærmeste momentnullpunktet M1 i det til høyre følgende faget, mens den til venstre rager ut med en lengre konsoll til det bortre momentnullpunktet M2 i det til venstre følgende faget. Bjelkene er skjøtt med skjøteplater eller skjøtedeksler 2 5 i henhold til oppfinnelsen, hvilke er innrettet til å føres ovenfra og ned over en bjelkeskjøt og ved sveising å forbindes med to bjelkers flensplater 13. Et skjøtedeksel er vist mere detaljert i fig. 6 og 7, og består av en i forhold til bjelkelengden forholdsvis kort stålplate, som av en opprinnelig rektangulær plate er bukket til hovedsakelig U-form, med et steg 26 og to fra dette utragende ben 27 og 28. Steget 2 6 har en utstrekning i tverretningen som er tilpasset bredden til angjeldende bjelkers stegparti 2, slik at den innvendige avstanden mellom de to benene 27 og 28 er noe større enn bredden til stegpartiet 2. Utstrekningen av benene 27 og 28 fra steget 26 er tilpasset høyden til stegpartiet 2, slik at benene 27 og 28 med sine langsgående begrensningskanter rekker frem til eller på det nærmeste rekker frem til oversidene av bjelkenes flenspartier 3, henholdsvis 4, dvs. de blottlagte platepartiene 7, henholdsvis 8, når innsiden av steget 26 ligger mot oversiden av de to bjelkenes stegpartier 2.

Når to bjelker skal skjøtes justeres først, om nødvendig, den innbyrdes høydestiIlingen til bjelkeendene ved hjelp av for eksempel en støttestolpe, hvoretter et skjøtedeksel 25 føres ned over skjøteområdet, hensiktsmessig slik at det med en kortere del av sin lengde dekker en bjelkes kortere konsoll og med en lengre del av sin lengde dekker en bjelkes lengre konsoll. Deretter sveises de nedre kantene av skjøtedekselets ben 27 og 28 mot bjelkenes platepartier 7 og 8, hvilket på grunn av skjøtenes plassering i eller nær momentnullpunkter enkelt kan utføres for eksempel med bare en sveis 29 på hver bjelkeside mot bjelken med kortere konsoll og med to sveiser 30 og 31 på hver bjelkeside mot bjelken med lengre konsoll.

Fig. 8 viser en bjelke 32 som med hensyn til det ytre i alt vesentlig tilsvarer bjelken 1 i henhold til fig. 1 og 2. Like eller tilsvarende detaljer har derfor de samme henvisningstall som tidligere. Forskjellen ligger hovedsakelig i at hver flensplate er en separat plate 33. Denne kommersielt tilgjengelige platen har et hovedsakelig Z-formet tverrsnitt, med et steg 34 som delvis rager inn i betongen i stegpartiet 2 og dessuten danner de øvre begrensningsflater 7 og 8 på flenspartiene 3 og 4. Platen 33 har også to flenser 35 og 36. Flensen 35 danner kantpartiene 9 og 10 på flenspartiene 3 og 4, mens flensen 36, ved at den rager vinkelrett fra steget 34, utgjør forankringsorgan for platene 33 i betongen i stegpartiet 2. Flensene 35 og 36 avsluttes med to tilbakebukkede partier 37 og 38. Partiet 37 danner på de to platene 33 de to mot hverandre rettede partiene 11 og 12, mens partiet 38 utgjør et ytterligere forankringsorgan i betongen til stegpartiet.

For bjelkens tverrarmering vises i fig. 8 to forskjellige varianter.

Nærmest det i figuren viste, avskårne stegpartiet 2 vises en tverrarmering 39, som er hensiktsmessig når bjelkens langsgående armering 5 er slakk. Armeringen 39 består av kontinuerlige bøyler 40 med langsgående partier 41 og fra endene av disse nedoverrettede partier 42 og 43, som er forbundet ved hjelp av hovedsakelig horisontale partier 44.

De nedre delene av bøylene 40 er ført gjennom tverrgående åpninger 45 i platene 33, og gjennom de hemper som dannes av partiene 42, 43 og 44 er ført langsgående armeringsstenger 5b.

I avstand fra stegpartiet 2 vises en tverrarmering 46 som er hensiktsmessig når bjelkens langsgående armering er forspent. Denne armering utgjøres av en kontinuerlig, i Z-from bukket armeringsstang 47, som oppviser oppovervendende, bukkede partier 48 og nedovervendende, bukkede partier 49. De nedovervendende, bukkede partiene 49 og de nærmeste deler av armeringsstangen 47 er ført ned gjennom langsgående åpninger 50 i platen 33, og tverrgående armeringsstenger 51 er innført i disse partier. Et langsgående armeringsorgan 5c er også vist ført gjennom et oppovervendende, bukket parti 48. Et annet oppovervendende, bukket parti 48a er vist høyere enn de øvrige. Dette parti vil rage opp over oversiden av stegpartiet og kan utnyttes for samvirke med betong som støpes ovenpå bjelken. Tverrarmeringen omfatter også parallelt med oversiden av stegpartiet 2 ragende armeringsstenger 52, som i forbindelse med støpingen, som også i dette tilfellet med fordel skjer i oppned stilling, henges i armeringsbøylenes langsgående partier 41 i tverrarmeringen 39, henholdsvis i de oppovervendende, bukkede partiene av armeringsstangen 47 i tverrarmeringen 46.

Fig. 9 viser en bjelke 53 i henhold til oppfinnelsen, med et stegparti 2 og flenspartier 54 og 55. Flensplaten 56 til bjelken 53 har form som en korrugert plate, med tverrgående åser 57 og daler 58 samt sider 59 som forbinder disse. Korrugeringen har her trapesform med åser og daler som har forholdsvis stor utstrekning i bjelkens lengderetning i forhold til høyden av sidene 59 og flenspartiene 55, 56. De således plane delene 58 rager ubrutt tvers over bjelkens underside. Dette kan også gjelde åsene 57. Når imidlertid også denne bjelken med fordel støpes i opp-ned stilling, er i såfall åsene 57 og/eller fortrinnsvis dalene 58 utstyrt med åpninger 60 som tilsvarer åpningene 14 i utførelsesformen i henhold til fig. 1 - 3 og utgjør støpeåpninger. Etter behov kan åpningene 60 også benyttes for gjennomføring av tverrarmering mellom bjelkens stegparti 2 og det indre av åsene. Dersom bjelken støpes i opp-ned stilling blir såvel åsene 57 som dalene 58 fylt med betong. Det vil innses av en fagmann at støping av denne bjelken krever en noe mere komplisert form enn den som anvendes ved støping av bjelken i henhold til fig. 1 og 2, selv om formbunnen kan være innrettet på samme måten. Ved formsidenes øvre kanter kreves imidlertid horisontale formdeler som danner stegpartienes plane flater mellom åsene 57, samt ytre formdeler som danner begrensningskantene til flenspartiene 55, 56.

Av den langsgående armering i stegpartiet 2 vises i fig. 9 bare en armeringsstang 5 i stegpartiets oppragende del. Omkring denne griper vertikale tverrarmeringsstenger 61, hvis nedre ender er ført gjennom hull 62 i åsene 57 og holdes mot åsenes undersider ved hjelp av f.eks. muttere. Alternativt kan armeringsstengene 61 gripe omkring langsgående armeringsstenger 5d, som rager gjennom hull 63 i korrugeringenes sider 59 innenfor den del av stegpartiet som befinner seg mellom flenspartiene. Ikke viste langsgående armeringsstenger kan også rage gjennom hull 64 i korrugeringenes sider 58 i stegpartiene 54 og 55.

Fig. 10 viser en bjelke 64 med stegparti 2 og flenspartier 65 og 66. Bjelkens flensplate 67 utgjøres også i dette tilfellet av en korrugert plate med tverrgående åser 68 og daler 69, samt sider 7 0 som forbinder disse. Hver ås og dal har her svalehaleform, og åsenes og dalenes utstrekning i bjelkens lengderetning er av samme størrelsesorden som høyden til sidene 70 og flenspartiene 65, 66. Denne bjelken er beregnet til å støpes i den viste stilling, hvorved bare dalene 69 fylles med betong. På grunn av svaléhaleformen kan samvirke mellom betongen i stegpartiet 2 og betongen i dalene 69 oppnås uten at det behøver å anordnes armeringsorganer som griper inn i platen. Som et eksempel på dette vises et U-formet bukket armeringsorgan 71, som med et horisontalt parti 72 rager gjennom en dal 69 og med oppoverrettede ben 73 og 74 griper omkring langsgående armeringsstenger 5 i stegpartiet. Eventuelt kan ikke viste, langsgående armeringsstenger rage gjennom hull 75 i korrugeringenes sider 70, for inngrep med tverrarmeringsorganer. Likeledes kan langsgående armeringsstenger 5e rage gjennom hull 76 i korrugeringenes sider 70 i flenspartiene 65 og 66.

Det indre av åsene 68, som er uten betong, kan hensiktsmessig tjene som gjennomføringskanaler for f.eks. elektriske ledninger. Dette er vist i fig. 11, idet en gjennom det indre av en ås 68 ført ledning 77 deretter er ført gjennom en kanal 78 i en hul plate 79 som har anlegg mot et flensparti 66. Ledningen rager også gjennom en i kanalen innført plugg 80, som tjener som begrensning ved en senere utført gjenstøping av mellomrommet mellom bjelken og den hule platen.

Claims (18)

1. Bjelke av betong og stålplate, og som langs sin lengde har hovedsakelig T-formet, konstant tverrsnitt, omfattende et stegparti og fra dette utragende flenspartier, karakterisert ved at stegpartiet (2) består bare av betong med i denne innelukket armering (5, 6), og at flenspartiene (3, 4; 54, 55; 65, 66) består av betong og stålplate som rager kontinuerlig i bjelkens lengderetning, idet hvert flenspartis stålplate (7,8; 33; 56; 67) i det minste delvis begrenser en flate på flenspartiet og rager i det minste et stykke inn i betongen i stegpartiet (2) for å samvirke med denne og armeringen (5, 6) som den inneholder.

2. Bjelke som angitt i krav 1, karakterisert ved at platen begrenser den kant (9, 10) av hvert flensparti som vender bort fra stegpartiet.

3. Bjelke som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at platen i det minste delvis danner begge begrensningsflatene (7, 11, 8, 12) til hvert flensparti.

4. Bjelke som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved en for begge flenspartiene (3, 4) felles plate (13), som med et midtre parti (15) rager gjennom stegpartiet (2), idet det midtre partiet er innrettet til samvirke med betongen i stegpartiet (2) og armeringen (5, 6) som er innstøpt i denne.

5. Bjelke som angitt i krav 4, karakterisert ved at det midtre partiet (15) oppviser åpninger (14), gjennom hvilke tverrarmering (6) som er innstøpt i stegpartiet (2) rager.

6. Bjelke som angitt i krav 5, karakterisert ved at platen (13) samvirker med stegpartiet (2) ved hjelp av langsgående armeringsorganer (5) som befinner seg på den siden av platen som vender bort fra stegpartiet (2) og i sin tur samvirker med tverrarmeringen (6) .

7. Bjelke som angitt i krav 6, karakterisert ved at tverrarmeringen består av armeringsbøyler, omfattende parallelt med platen (13) og i avstand fra dens midtre parti (15) ragende armeringsorganer (6), mellom hvilke og platen de langsgående armeringsorganene (5) befinner seg.

8. Bjelke som angitt i krav 1, karakterisert ved en for begge flenspartiene felles plate (56; 67), som oppviser på tvers av bjelkens lengderetning rettede korrugeringer med mot og fra stegpartiet vendende åser (57; 68) og daler (58; 69) og som med et midtre parti rager gjennom stegpartiet, idet det midtre partiet er innrettet til samvirke med stegpartiets betong og den i denne innstøpte armeringen (5, 61; 5, 71).

9. Bjelke som angitt i krav 8, karakterisert ved at det midtre partiets mot stegpartiet vendende åser (57; 68) oppviser hull (62) for armeringsorganer (61) som rager inn i stegpartiets betong.

10. Bjelke som angitt i krav 9, karakterisert ved at det midtre partiet i det minste i dalene (55) oppviser åpninger (60), gjennom hvilke betongen rager mellom stegpartiet (2) og flenspartiene (54, 55) .

11. Bjelke som angitt i krav 8, 9 eller 10, karakterisert ved at de sider (59; 70) av korrugeringene som befinner seg mellom åsene oppviser hull for langsgående armeringsorganer.

12. Bjelke som angitt i et av kravene 8 - 11, karakterisert ved at i det minste de dalene (58; 69) som vender mot stegpartiet er fylt med betong.

13. Bjelke som angitt i et av kravene 1-3, idet hvert flensparti har en separat stålplate, karakterisert ved at platene (33) rager mot hverandre og i avstand fra hverandre avsluttes med innbyrdes parallelle flenser (36), som løper i bjelkens lengderetning og er vinkelrette mot flenspartiene (3, 4).

14. Bjelke som angitt i krav 13, karakterisert ved at hver plate (33) har hovedsakelig Z-formet tverrsnitt.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av en bjelke av betong og stålplate i henhold til hvilket som helst av kravene 1-7 eller 13 og 14, omfattende et stegparti og to fra dette utragende flenspartier, karakterisert ved at på en oppover åpen støpeform for støping av stegpartiet legges for hvert flensparti en plate, som rager ut fra støpeformen og er utstyrt med en oppover vinklet ytterkant, og at støpeformen overfylles med betong, som tillates å flyte ut på hver plate og stige opp til ytterkantens nivå for dannelse av bjelkens flenspartier.

16. Anordning for skjøting av to bjelker i henhold til hvilket som helst av kravene 1-14, karakterisert ved et deksel (25) i form av en stålplate som er bukket hovedsakelig til U-form, med et steg (2 6) og to fra dette utgående ben (27, 28) , idet stegets bredde innvendig mellom benene tilsvarer bredden til bjelkenes stegpartier (2), og idet benenes innvendige høyde fra steget til benenes begrensningskanter tilsvarer høyden til bjelkenes stegpartier.

17. Anordning som angitt i krav 16, karakterisert ved at dekselet (25) er bukket av en opprinnelig rektangulær plate.

18. Fremgangsmåte for skjøting av to bjelker i henhold til hvilket som helst av kravene 1-14 under anvendelse av et deksel i henhold til krav 16 eller 17, karakterisert ved at bjelkene anbringes ende mot ende, og at et deksel (25) anbringes over skjøteområdet, slik at en del av dets lengde dekker en av bjelkene og resten av dets lengde dekker den andre bjelken, at dekselet føres ned over skjøteområdet inntil steget ligger mot eller hovedsakelig ligger mot oversidene av bjelkenes stegpartier, hvoretter dekselets ben sveises mot plate på oversiden av de to bjelkenes flenspartier.