NO176774B - Reguleringsventil for bruk ved brönntesting - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en reguleringsventil for bruk ved brønntesting, som angitt i ingressen til det etter-følgende krav l.

For å gjennomføre produksjonstesting av en undervanns-brønn fra et overflatefartøy, er det vanlig i praksis å benyt-te et undersjøisk hovedventilapparat eller "test-tre" innbefattende et ventilhus av relativt liten lengde som er løs-bart fastgjort til en hydraulisk drevet styreenhet. Apparatet plasseres og monteres i en undersjøisk utblåsnings-sikringsventilsats som befinner seg på sjøbunnen. Hovedventilseksjo-nen er sammenkoplet med en produksjonsrørstreng som strekker seg nedad i en brønn, og styreenheten er forbundet med en seksjon av produksjonsrørstrengen som gjennom et stigerør forløper oppad til overflatefartøyet. Eksempler på liknende anordninger av denne hovedtype er kjent fra US patentskrifter 3 967 647, 3 955 623, 4 234 043 og 4 253 525. I forhold til andre systemer, f.eks. som beskrevet i US patentskrift RE

27 464 har de ovenvnte anordninger den vesentlige fordel at

den hydrauliske styreenhet kan demonteres fra ventilhuset i en krisesituasjon og fjernes med rørstrengen fra stigerøret, mens ventilhuset etterlates i stilling. Ventilhuset opptar øvre og nedre ventilelementer for opprettelse av overtallige stenge-ventiler hvor den øvre ventil består av et normalt lukket klaffelement og den nedre ventil av et normalt lukket kule-element. Begge ventiler åpnes i avhengighet av trykkover-føring gjennom en styreledning som er forbundet med styreenheten, og stenges automatisk hvis styreenheten løsgjøres og fjernes fra ventilhuset. Ventilene tjener for avstenging av produksjonsstrengen mot oppadstrømmende brønnfluider. Grunnet den relativt korte lengde av ventilhuset, kan blindavstengere i utblåsnings-sikringsventilsatsen lukkes mot hverandre i en sone ovenfor ventilhusets øvre ende og derved sikre fullstendig kontroll over brønnen, og det finnes ingen blottlagte, hydrauliske forbindelser e.l. som ellers ville kunne foruren-ses av sjøvann eller borefluider.

Videre er det kjent å innkople en "blokkerings"-ventil i produksjonsstrengen ovenfor styreenheten. Denne ventil som består av en normalt åpen anordning vil, når den lukkes under påvirkning av trykket som overføres til en styreledning ved overflaten, bringes i funksjon og påskynde løsgjøringen av styreenheten fra ventilhuset ved å eliminere nødvendigheten av å avlede trykket i det øvre produksjonsrør. Blokkeringsventilen gjør det også mulig å kontrollere det øvre rør for lekka-sjer forut for brønntestingen. Blokkeringsventilen er særlig viktig ved testing på store vanndyp, fordi den kan stenges og derved forebygge forurensning og innstrømming av gasser av høyt trykk i stigerøret.

Anvendelsen av en separat plassert blokkeringsventil har tidligere betinget tilstedeværelsen av separate sett av hydrauliske styreledninger for drift av hovedventilene og blokkeringsventilen. Dette krav har resultert i kompliserte, hydrauliske systemer som er noe vanskelig å betjene for en opera-tør. Da blokkeringsventilen har vært plassert relativt langt ovenfor styreenheten, har dessuten et kvantum av brønnfluider og/eller gasser fremdeles kunne innstrømme til det indre av stigerøret, etter at styreenheten er løsgjort.

En annen ulempe ved kjente anordninger skyldes den kjens-gjerning at fiuider under trykk kan avsperres i sonen mellom stengeventilen og blokkeringsventilen, og dette er uønsket av forskjellige grunner.

Hovedformålet med oppfinnelsen er å unngå de ovennevnte ulemper og mangler ved kjent teknikk, og dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning av den innledningsvis angitte art, med de nye og særegne trekk som er angitt i den karakte-riserende del av krav 1. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen fremgår av de øvrige, etterfølgende krav.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er således styre-enheten en enhetlig del av blokkeringsventilsystemet og påvirkes som reaksjon på tilført hydraulikktrykk. Denne konstruksjon vil i høy grad forenkle verktøyet sett under ett, og dets virkemåte. Utløpsventilen kan ikke åpnes sålenge det overfø-res et styretrykk som holder stengeventilen åpen, og den er konstruert for sviktsikker stenging som reaksjon på brønn-trykk. I tilfelle av hydraulisk svikt kan utløpsventilen åpnes mekanisk ved betjening av et mekanisk nødhjelpemiddel. Den andre ventilinnretning vil automatisk skyves i åpen stilling når styreenheten tilkoples og holdes åpen av nitrogen- og fjærtrykk, og den vil lukkes automatisk når styreenheten løs-gjøres fra ventilhuset.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Figur 1 viser et skjematisk sideriss, delvis i snitt, av en undervannsbrønn-installasjon, hvor det foretas en produk-sjonstest fra ét overflatefartøy. Figur 2 viser et generelt lengdesnitt av en styreventil-anordning ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 3 viser et øvre planriss av ventilanordningen ifølge figur 2, med tilkopling for de ulike, hydrauliske styreledninger og andre ledninger som fører oppad til far-tøyet . Figur 4A og 4B viser lengdesnitt, utelukkende av den høyre side, av en utførelsesform av oppfinnelsen, hvor figur 4B danner en nedre fortsettelse av figur 4A. Figur 5A - 5C viser lengdesnitt, i likhet med figur 4A og 4B, av en annen utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 6 viser et utstrukket planriss av et tapp- og spor-system som benyttes for aktivisering av ventilene ved utførel-sesformen ifølge figur 4A og 4B. Figur 7 og 8 viser henholdsvis et sideriss og et frontriss av kuleventil-elementene som anvendes ved den utførelses-form som er vist i figur 5A - 5C. Figur 9 viser et frontriss av et åk for aktivisering av kuleventilen ifølge figur 7 og 8.

Som vist i figur 1, er et flytende borefartøy 10 stasjo-nert over en undervannsbrønn 11. En brønnrørhodemontasje 12 med en monteringsfot er fastgjort til den øvre ende av brønn-foringsrøret 13 og er på hensiktsmessig måte forbundet med en utblåsnings-sikringsventilsats 14. Ventilsatsen 14 omfatter et antall sikringsventiler 15 av avstengertype med sideveis bevegelige avstengere som i lukket stilling avstenger ringkammeret mellom foringsrøret og en produksjonsrørstreng 16 som er nedført i brønnen. En ringformet utblåsnings-sikringsventil 17 er typisk montert på den øverste av avstenger-sikrings-ventilene 15, og et stigerør 18 er gjennom et kuleledd 19 forbundet med den øvre ende av ventilsatsen 14. Stigerøret 18 fører oppad til et punkt over vannflaten, hvor det er koplet til fartøyet 10 gjennom et strekkforbindelsessystem (ikke vist). Forskjellige hydrauliske ledninger o.l. strekker seg fra kontrollpunkter ombord på fartøyet og nedad til utblåsnings-sikringsventilsatsen 14, med henblikk på hydraulisk styring av de ulike komponenter i ventilsatsen på kjent måte.

En reguleringsventilanordning 20 som er konstruert i

overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, er innmontert i utblåsnings-sikringsventilsatsen 14. Den nedre ende av anordningen 20 innbefatter en stengeventilseksjon 21 som gjennom et glatt skjøterør 22 er forbundet med en riflet opphengsflens 23 som er dimensjonert for å ligge an mot en oppleggsflate 24 ved den nedre ende av ventilsatsen 14. Avstengerne i den nederste utsblåsnings-sikringsventil kan lukkes mot glattrøret 22, og

flensen 23 tjener som understøttelse for produksjonsrørstren-gen 16. En styreenhet 25 er løsbart forbundet med den øvre ende av ventiiseksjonen, og innbefatter ulike, hydraulisk styrte drivverk og andre mekanismer som muliggjør åpning og lukking av ventilene i systemet, og dessuten tjener for andre funksjoner som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Den

øvre ende av styreenheten 25 er forbudnet med en rørseksjon 26 som strekker seg oppad gjennom stigerøret 18 til et uttakshode 27 ombord på fartøyet 10, og en hydraulikkslangebunt 28 som er påviklet en trommel 29, er nedført langs røret 26 til styre-enheten, for drift av denne. Et kontrollpanel 30 er utstyrt med behørige ventiler og tilknyttet utstyr, slik at en opera-tør kan betjene utstyret i brønnhullet etter ønske.

En sluserør-ventil 31 kan være innkoplet i rørstrengen 26 i passende nivå i stigerøret, og derved gjør det mulig å anvende den øvre del av rørstrengen under uttakshodet som et slusekammer under kabeloperasjonen hvorunder vektøyet kan innføres i brønnrøret og fjernes fra dette under trykk. Det kan benyttes sentreringsringer 3 2 og 4 3 for sentrering av ventilen og styreenhetsmontasjen i kanalen i utblåsnings-sikringsventilsatsen 14, på kjent måte.

Som det fremgår av figur 2, omfatter styreenheten 25 generelt en øvre overgangsdel 4 0 som er gjenget til en øvre husseksjon 41 som i sin tur er gjenget til en nedre husseksjon 42. Den øvre husseksjon 41 kan være forbundet med en sentre-ringsring 43, og et antall hydrauliske slangetilkoplinger er anordnet på oversiden av seksjonen 41, som vist i figur 3. Det kan ialt være anordnet fem slike tilkoplinger med inn-befatning av en ledningsforbindelse A hvorigjennom det tilfø-res hydraulisk trykkfluidum for åpning av hovedventilene som er innmontert i seksjonen 21, en ledningsforbindelse B hvorigjennom det tilføres hydraulisk trykkfluidum for medvirkning til stengning av hovedventilene samt stengning av en blokkeringsventil som er plassert i den øvre ende av styreenheten 25, i overensstemmelse med et særtrekk ved oppfinnelsen, og en ledningsforbindelse C hvorigjennom det tilføres hydraulisk trykkfluidum for løsgjøring av et låsesystem som forbinder styreenheten 25 med ventilseksjonen 21. Det kan være opprettet en annen ledningsforbindelse 45 for injisering av et kjemikalium, eksempelvis hydratinhibitor i strømningskanalen gjennom anordningen i en sone i ventilseksjonen 21. Videre kan det være anordnet en annen ledningsforbindelse 46 som er tilkoplet en kanal som strekker seg gjennom styreenheten 25, ventilseksjonen 21, glattrøret 22 og opphengsflensen til et punkt i brønnhullet hvor en undergrunns-sikkerhetsventil 47 som styres fra overflaten, er anbrakt i produksjonsrørstrengen 16.

Som det videre fremgår av figur 2, er en blokkeringsventil i form av et klaffelement 50 hengslet til en ventilsetering 52 og anordnet for å stenge nedad mot denne. Klaffelementet 50 kan holdes i åpen stilling ved hjelp av den øvre del av et drivrør 53 som kan være innført gjennom ventilseteringen 52, som vist. Drivrøret 53 omfatter en stempelseksjon 54 som er tettsluttende glidbar i den gjennomgående kanal i en hoved-ventil-betjeningsdorhylse 55, og hvis øvre yttervegg omsluttes av pakningsringer 56 mens den nedre yttervegg av større diameter er forbundet med pakningsringen 57. Grunnet forskjellen i pakningsdiametere blir det opprettet et oppadvendt flateparti 58 som kan påvirkes av trykk som tilstreber nedskyving av røret, mens en skruefjaer 59 tvinger røret oppad. Klaffelementet 50 danner således en vanligvis åpen anordning som kan stenges ved trykkoverføring og derved hindre at produksjons-fluider unnviker fra det ovenforliggende rør 26, når styre-enheten 25 løsgjøres fra ventilseksjonen 21.

BetjeningsdorhyIsen 55 omfatter en stempelseksjon 60 av større diameter med påmonterte pakninger 61 som kan beveges glidende mot den sylindriske innervegg 62 av den nedre husseksjon 42. Det avgrenses derved et kammer 63 med variabelt volum, som befinner seg nedenfor stempelseksjonen 60 og er innrettet for opptakelse av et gassmedium, såsom nitrogen under trykk. Den nedre ende av kammeret 63 dannes av en flytende ring 64 som er forbundet med indre og ytre pakningsringer 65 og 66. Husseksjonen 42 er avtettet mot betjeningsdorhylsen 55 ved hjelp av en pakningsring 67 som er anbrakt under ringen 64. Det nedre endeparti 68 av dorhylsen 55 strekker seg gjennom et tetningsparti 70 av redusert diameter som er anordnet i husseksjonen 42 og dimensjonert for innpas-ning i en polert kanal i den øvre endeseksjon 71 av ventilmon-tasjen 21. En rekke pakningselementer 7 2 danner en fluidums-tett forbindelse.

En ytterhylse 74 på husseksjonen 4 2 er innpasset over yttersiden av ventilhusseksjonen 71 og utstyrt med et antall perifert adskilte, radialtrettete utsparinger 75 som opptar sideveis forskyvbare låseknaster eller kiler 76. Kilenes 76 innerprofiler som er innpasset i en ytre, ringformet forsenkning 77 i ventilhusseksjonen 71 vil, i den låste stilling ifølge figur 2, fastholdes i sine innerposisjoner ved hjelp av en ringformet låseflate 78 på den vertikalt bevegelige låsehylse 80. Hylsen 80 tvinges nedad av en skruefjær 81 som virker mellom et oppadvendt skulderparti på hylsen og et nedadvendt skulderparti på en mekanisk løsgjøringsmutter 82. Mutteren 80 er ved gjenger 83 forbundet med husseksjonen 42 og forbundet med låsehylsen 80 ved rifler 84. Hvis husseksjonen 42 dreies mot høyre i forhold til hylsen 80, vil følgelig mutteren 82 forskyves oppad langs huset og hylsen. Gjennom en bruddtapp 86 er mutteren 82 forbundet med husseksjonen 42, og det må derfor overføres til rørstrengen et forutbestemt vridningsmoment som er tilstrekkelig til å knekke tappen 86, innen løsgjøringsmutteren 82 kan betjenes.

Den øvre ende av låsehylsen 80 går over i en stempelseksjon 87 som er forsynt med en pakningsring 88 som avtetter mot et yttersideparti 89 av husseksjonen 42 av mindre diameter.

En pakningsring 90 av større diameter er plassert nedenfor slik at den ringformete sone mellom pakningsringene 88 og 90 kan bringes under trykk og derved bevirke at låsehylsen 80 skyves oppad under motvirkning av kraften fra skruefjæren 81. Når dette inntreffer, flyttes låseflaten 78 fra sin stilling bak kilene 76, hvorved disse kan forskyves utad og løsgjøre styreenheten 25 fra ventilseksjonen 21.

Når styreenheten 25 forbindes med ventilseksjonen 21, bringes en rekke perifert fordelte knaster 92 i inngrep med slisser 93 som utmunner nedad og er anordnet i det nedre endeparti av låsehylsen 80. Som vist har hver sliss en skrue-formet sidevegg, for opprettelse av automatisk inngrep mellom knastene og slissene, når styreenheten nedføres på ventilseksjonen 21. Inngrepet mellom slissene og knastene forebygger relativ dreining av låsehylsen 80, slik at løsgjøringsmutteren kan betjenes ved dreining av rørstrengen, som tidligere beskrevet .

Ventilseksjonen 21 omfatter et ventilhus 100 hvori et rørformet burelement 101 er innmontert for bevegelse i oppad-og nedadgående retning. Buret 101 er utstyrt med diametralt motsatt beliggende, nedadragende ben 102 som gjennom lagertapper 104 er forbundet med et kuleventil-element 103. En tversgående, eksentrisk tapp 105 som er tilnærmelsesvis fastgjort til ventilhuset 100, griper inn i radialrettete slisser 106 i kuleelementet 103, slik at når burelementet 101 skyves nedad, vil kulen dreies til en åpen stilling mot sin midtkanal 107 i aksial flukt med en gjennomløpskanal 108. Ved oppadgående bevegelse av burelementet 101 vil derimot kuleelementet dreies til lukket stilling, hvorved et sfærisk ytterflateparti 109 av elementet bringes i anlegg mot en sfærisk, ringformet anslags-flate på en ventilsetering 110 som er forbundet med burelementet. Kuleelementet 103 bringes også i anlegg mot et rør 111 som tvinges oppad av en skruefjær 112 som kan være innmontert i en forsenkning 113 i ventilhuset 100, nedenfor dettes glatt-rørseksjon. Fjæren 112 vil tvinge kuleelementet 103 og buret 101 oppad, for å bringe kuleelementet til å lukkes.

Et klaffventilelement 115 som er hengslet til buret 101 ovenfor kuleelementet 103, er fjærbelastet for å lukkes oppad mot en ventilsetering 116 som er fastgjort til buret. Klaffelementet 115 danner en ekstra anordning for avstengning mot strømmen av brønnproduksjonssfluider fra produksjonsrørstren-gen 16. Klaffelementet 115 holdes åpent ved hjelp av en rør-formet "brodd" 117 som er innført gjennom ventilseteringen 116 og som tvinges nedad av skruefjæren 59. Klaffelementet 115 danner også en normalt lukket anordning som med sikkerhet kan stenge brønnen. Som nærmere beskrevet i det etterfølgende vil det nedre endeparti 68 av betjeningsdorhyIsen 55, når styre-enheten 25 sammenføres med ventilseksjonen 21 og fastlåses til denne, automatisk låses til buret 101, hvorved oppad- og nedadgående bevegelse av dorhylsen forårsaker motsvarende, langsgående bevegelse av buret.

En utløpsventilmontasje 120 tjener for avleding av overdrevne fluidumstrykk som kan være avsperret mellom kuleventilen 103 og blokkeringsventilelementet 50. Trykket avledes til det indre av stigerøret 18 innen låsemekanismen 7 6 løsgjøres, og utløpsventilen åpnes i avhengighet av trykkoverføring til ledningen C, som nærmere beskrevet i det etterfølgende. Utløpsventilen 120 er slik innrettet at den, i tilfelle av hydraulisk svikt, vil åpnes mekanisk ved hjelp av en koplings-mekanisme 121 under frigjøringen av låsekilene 76 ved betjening av løsgjøringsmutteren 82 som reaksjon på rotasjonsbeve-gelsen av rørstrengen 26.

En utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er vist mer detaljert i figur 4A og 4B hvorved deler som er omtalt i tilknytning til figur 2, er betegnet med samme henvisningstall. Som det fremgår av figur 4A som viser et lengde-halvsnitt (høyre side) er den øvre overgangsdel 40 i styreenheten 25 inngjenget ved 125 i den øvre ende av den øvre husseksjon 41 og forsynt med innergjenger hvori den nedre tappende av rør-strengen 26 er innskrudd. Armaturen 129 for ledningen A er forseglet i et kammer i den øvre ende av husseksjonen 41 og fastholdes i stilling ved hjelp av en låsering 127 og en gjenget hette 128. Underenden av overgangsdelen 40 ligger an mot en anslagsring 52 med en innadrettet flens 130 som hviler mot overenden av en hylse 131 som understøttes av, og er fastkilt til, et innadrettet skulderparti 132 på husseksjonen 41. Anslagsringen 52 er forsynt med øvre og nedre, utvendige pakninger 132 og 13 3 som forebygger lekkasje fra en radial-kanal 134 som forløper mellom en innersone under klaffventil-pakningen 135 og en langsgående kanal 136 i husseksjonen 41.

Kanalen 136 opptar utløpsventilmontasjen 120, som generelt beskrevet i det ovenstående. Montasjen omfatter et øvre differensialstempel 138 med pakninger 139 og 140, og et nedre ventilrør 141 med en skyvestang 14 2 som rager nedad fra underenden av en bøssing 143 som lukker den nedre ende av kanalen 13 6. Et styretrykkfluidum i ledningen A overføres gjennom en åpning 144 til sonen ovenfor den øvre ende av stempelet 138, og utøver derved et nedadrettet trykk mot stempelet. Trykket fra brønnproduksjonsfluidene, som råder i styreenhetens 25 midtkanal 108, overføres gjennom radialkanalen 134, en ringformet sone 145 på utsiden av en styrehylse 146 hvori stempelet 138 er innmontert, og den ringformete sone 147 på inner-siden av hylsen 146, til stempelets oppadvendte flate 148, for å virke nedad mot denne. Brønntrykket overføres også til det ringformete rom 149 utenfor ventilrøret 141, og virker derved oppad mot røret over en tversgående resultantflate som oppstår grunnet differansen i diameter mellom pakningene 140 og 151. Brønntrykket vil derved tilstrebe å skyve ventilrøret 141 oppad, mens det hydrauliske trykk i ledningen A tilstreber å skyve røret nedad. Ved tilstrekkelig, oppadgående bevegelse av røret 141 vil den nedre pakning 151 på røret plasseres ovenfor den øvre ende av bøssingen 143, slik at trykket i kanalen 134 kan avledes forbi skyvestangen 142 og inn i det ringformete kammer utenfor verktøyet. Den nedre ende av skyvestangen 142 ligger an mot den øvre ende av et hylsestempel 153 som er innmontert i den øvre ende av låsløsgjørings-hylsen 80. Hylsen 153 og en hette 154 i den øvre ende av hylsen 80 omfatter aksialt adskilte skulderpartier 155 og 156 som tillater hylsestempelet 153 å skyves oppad tilstrekkelig langt til å åpne utløpsventilrøret, innen skulderpartiene 155 og 156 bringes i anlegg mot hverandre som reaksjon på overfø-ringen av hydraulisk styretrykk til ledningen C. Den nedre ende av hylsestempelet 153 omsluttes av en avstandsring 157 som opptar en gjennomgående bruddtapp 86, slik at mekanisk løsgjøring av låsekilene 76 i avhengighet av rotasjonsbevegel-se av rørstrengen 26 og oppadgående bevegelse av mutteren 82, også vil åpne utløpsventilrøret. Følgelig vil utløpsventil-montasjen 12 0 alltid åpnes innen låsemekanismen løsgjøres, enten under påvirkning av hydraulisk trykk eller ved mekaniske midler. Videre vil brønntrykket i verktøyet tvinge utløpsven-tilen mot åpen stilling. Både ventilrøret 141 og stempelet 138 er utstyrt med gjennomgående aksialkanaler 159 og 160 for trykkutjevning.

Som tidligere omtalt er en kuleventil-betjeningsdor 55 glidbart og tettsluttende innført i husseksjonen 41 som kan omfatte en overdel 162, en ytterdel 163 og en innerdel 164 som hviler mot et skulderparti 165 på ytterdelen, mens dens øvre ende er forbundet med overdelens nedre endeparti. Dorhylsen 55 kan også være av en utførelsesform med flere seksjoner som er sammengjenget og innbefattende en øvre seksjon 166, en koplingsseksjon 167 og en nedre seksjon 168. Stempelet 60 kan være utført som en separat del og montert på dorhylseanordnin-gen som vist i figur 4A. Den flytende avstandsring 64 er anbrakt ved bunnen av et kammer 17 0 av variabelt volum, og forbundet med indre og ytre pakninger 65 og 66. Kammeret 170 kan fylles med et egnet medium, såsom nitrogengass under et begynnelsestrykk av eksempelvis ca. 14 0 kg/cm<2>. Gassen virker oppad mot undersiden av stempelet 60 og dessuten, gjennom en radialåpning 171 samt kanaler 172 og 173, mot en nedadrettet endeflate 174 på klaffbetjeningsrøret 53, hvorved røret tvinges oppad.

Hydraulisk styretrykk virker gjennom ledningen A mot oversiden av stempelet 60, hvorved stempelet og betjeningsdor-montasjen tvinges nedad i husseksjonen 164. Samme trykk virker også gjennom kanaler 175, 17 6, 177 og 178 mot oversiden 58 av klaffrøret 53, og utøver derved en nedadrettet kraft mot dette. Røret 53 tvinges oppad av en skruefjær 59, som vist i figur 4B, og fjæren virker mellom en innadrettet flens 179 på den nedre ende av betjeningsdorseksjonen 168 og den nedre endeflate av røret 53.

Styretrykk som overføres til ledningen B, virker gjennom kanalen 180 mot undersiden av det flytende stempel 64, og øker derved nitrogentrykket i kammeret 17 0. Dette trykk utøver en oppadrettet kraft mot drivstempelet 60 og betjeningsdormonta-sjen 55 som er løsbart fastlåst til buret 101, på en måte som nærmere beskrevet i det følgende.

Som vist i figur 4B, er en låsehylse 182 fastskrudd til den øvre ende av buret 101. Hylsen 182 er forsynt med et antall perifert fordelte hull 183 som er beliggende i et horisontalplan nær hylsens øvre ende, og hvert hull opptar en kule 184. På det nedre endeparti av dorhylseseksjonen 168 er det utformet en utvidelse 185 som er beliggende i slik avstand over underenden av seksjonen at den befinner seg under nivået for kulene 184, når denne underende omsluttes av klaffventil-seteringen 110. Diameteren av hver kule 184 er større enn veggtykkelsen av hylsen 182, slik at når buret 101 skyves nedad, vil en skråflate 186 på ventilhuset 100 styre kulene innad over utvidelsen 185, hvorved dorhylsen fastlåses til buret. Sålenge buret 101 befinner seg i sin nedre posisjon, vil et innerveggparti 187 tvinge kulene 184 innad. Buret 101 må følgelig beveges nedad sammen med betjeningsdorhyIsen, grunnet inngrepet mellom dets nedre ende og ventilseteringen 110, og buret trekkes oppad sammen med dorhylsen, grunnet inngrepet mellom utvidelsen 185 og kulen 184. Idet de frem-føres til den sone som er vist i figur 4B, kan kulene 184 skyves utad og inn i forsenkningen 188 over skulderpartiet 186, for å frigjøre betjeningsdorhylsen fra buret.

Et skyverør 190 for åpning av klaffventilen 115 kan være koplet til den nedre seksjon 168 av betjeningsdorhylsen 55 ved hjelp av motsatt plasserte tapper 191 som er innført i skrå slisser 192 i sideveggen av røret 190, slik det fremgår av det utstrukkete planriss i figur 6. Ytterligere tapper 193 på den nedre ende av det øvre skyverør 53, er likeledes innført i langsgående slisser 194 på den øvre del av det nedre rør 190. Slissene 192 og 194 er slik anordnet at nedadgående bevegelse av dorhylseseksjonen 168 i forhold til røret 190 vil bringe røret til å rotere, idet dorhylseseksjonen 168 er fastgjort ved 196 til et kilespor 195 i husseksjonen. Dreiebevegelse av røret 190 fremkaller motsvarende rotasjon av det øvre skyverør 53, hvorved skråslissene 197 på rørets øvre del 198, som står i inngrep med tappene 199 på hylsen 131, bevirker oppadgående bevegelse av røret og åpning av klaffelementet 50, som vist i figur 4A. Begge klaffelementer 50 og 190 blir derved åpnet mekanisk, når styreenheten 25 låses til ventilhuset 21.

Kuleventilen 103 og dens virkemåte er tidligere beskrevet i tilknytning til figur 2. Selv om det ikke er vist detaljert, kan opphengsflensen 23 (figur 1) være gjenget til rør-stammen under glattroret 22, og derved være justerbar langs rørstammen. En egnet kile kan benyttes for fastlåsing av opphengsflensen 23 i en valgt posisjon.

Under drift blir et verktøy for testing av produksjons-eller borestrengen nedført i brønnen 11 på rørstrengen 16 til testdybden minus vanndybden. Den undersjøiske reguleringsventilanordning ifølge foreliggende oppfinnelse installeres deretter i rørstrengen, og de hydrauliske styreledninger A, B og C forbindes med den øvre ende av styreenheten 25, sammen med kjemikaliuminjiseringsledningen og sikkerhetsventil-styreledningen. Anordningen nedføres deretter gjennom stigerøret 18, til montasjen er plassert i utblåsnings-sikringsventilsatsen 14, med opphengsflensen 23 i anlegg mot skulderpartiet 24. De ulike deler og undermontasjer befinner seg i gjensidi-ge posisjoner som vist i figur 4A og 4B, med buret 101 i dets øvre stilling slik at kuleventilen 103 er stengt. Det nedre skyverør 190 utstrekkes gjennom ventilseteringen 116, for åpning av klaffelementet 115, og det øvre skyverør 53 befinner seg i sin øvre stilling, og holder derved blokkeringsventil-klaffen 50 åpen. Etter at anordningen er plassert, blir den nederste av røravstengerne lukket rundt glattrøret 22, for avtetting av ringkanalen mellom rørstrengen 16 og det innerste foringsrør 13.

For å åpne ventilen 103 slik at brønnen kan produsere, trykksettes ledningen A under styring fra kontrollpanelet 3 0 ombord på fartøyet. Det hydrauliske trykk fra ledningen A virker nedad mot oversiden av stempelet 60, og tvinger derved stempelet og dorhylsemontasjen 55 nedad under motvirkning av nitrogengassen i kammeret 170 og skruefjæren 112. Den nedadgående bevegelse av dorhylsemontasjen 55 medfører motsvarende nedadgående bevegelse av buret 101, og dreining av kuleelementet 103 til åpen stilling. Låsekulene 184 skyves innad over utvidelsen 185, hvorved drivinnretningen og buret forbindes med hverandre. Kuleventilen 103 holdes åpen sålenge det overføres trykk til ledningen A, og brønnen kan derved produsere fluider. Blokkeringsventilelementet 50 som er en vanligvis åpen anordning, holdes åpen som beskrevet under produse-ring fra brønnen.

Når kuleventilen 103 skal lukkes, avlastes trykket i ledningen A. I forening med kraften fra skruefjæren 112 vil trykket fra nitrogengassen i kammeret 17 0 tvinge buret 101 oppad, slik at kulen dreies til lukket stilling. Den beregne-te, oppadrettete kraft grunnet nitrogentrykket er tilstrekkelig til å sikre kapping av en 11,9 mm loggingskabel, dersom et kabelprosessverktøy befinner seg i brønnen, og denne ønskes avstengt som en nødforholdsregel. Det nedre parti av kuleventilen 103 er bortskåret for å muliggjøre snitting og kapping i to av et eventuelt, 2 5 mm kveilrør som måtte befinne seg i brønnen.

For å medvirke til lukking av kuleventilen 103, dersom ytterligere assistanse er nødvendig, kan det overføres trykk til ledningen B. Dette trykk innføres under det flytende stempel 64, gjennom kanalen 180, og øker nitrogentrykket i kammeret 170, for motsvarende øking av den oppadrettete kraft mot stempelet 60 og dorhylsemontasjen 55. Som følge av den økte kraft vil selvsagt eksentertappen 105 overføre et øket vridningsmoment til kuleelementet 103. Trykket i ledningen B overføres også gjennom kanalene 175, 176, 177 og 178 og virker nedad mot flaten 58 på det øvre skyverør 53. Røret 53 forskyves nedad under motvirkning av kraften fra skruefjæren 59, slik at klaffelementet 50 kan dreies til lukket stilling ved hjelp av dets svingfjær. Nitrogentrykket i kammeret 170 vil dessuten virke gjennom kanalen 171, 172 og 173 mot flaten 174. Flaten 164 har imidlertid stort sett samme tverrsnittsstørrel-se som flaten 58 hvorved kraften som oppstår grunnet trykk-overføringen i ledningen B, balanseres i forhold til røret 53. Brønntrykket i verktøyets gjennomgående midtkanal 108 virker oppad mot betjeningsdorhylsen 53 gjennom en flate som delvis avgrenses av en pakningsring 3 00 på husseksjonen 164, og nedad mot denne over en flate som delvis avgrenses av pakningsringen 201 ved den øvre ende av dorhylsemontasjen. Da disse pakningsringer ligger an mot sider av stort sett samme diameter, er dorhylsemontasjen 53 praktisk talt balansert i forhold til brønntrykkene.

Det overtallige ventilsystem som dannes av klaffelementet 115, vil holdes åpent, som vist, sålenge styreenheten 25 er fastlåst til ventilseksjonen 21. Men når styreenheten 25 løsgjøres og fjernes fra ventilhuset 100 vil det nedre skyverør 190 trekkes tilbake gjennom ventilseteringen 116 og derved tillate at klaffen lukkes ved hjelp av sin svingfjær. I lukket stilling vil klaffelementet blokkere oppadrettet strøm-ning, selv om kuleelementet 103 skulle fastkiles i åpen eller delvis åpen stilling.

Løsgjøring og demontering av styreenheten gjennomføres ved trykkoverføring til ledningen C. Dette trykk virker oppad mot differanseflaten som omskrives av ringene 88 og 90 som avtetter hylsestempelet 153, hvorved dette beveges oppad. Ved den innledende, oppadgående bevegelse av hylsestempelet 153, skyves utløpsventilrøret 141 oppad, hvorved dets pakning 151 går klar av bøssingen 143, slik at eventuelt overtrykk som er avsperret mellom kuleventilen 103 og blokkeringsklaffen 50, kan avledes til ringkammeret utenfor styreenheten 25. Ved fortsatt, oppadgående bevegelse av hylsestempelet 1 53 vil låsehylsen 80 skyves oppad og fjerne låseflatene 78 fra stil-lingen bakenfor låsekilene 76. Etter å være ført klar av kilene 76 kan låseflatene 78 fritt forskyves utad i utsparin-gene til frigjort stilling i forhold til ventilhussporet 77. Den oppadrettete kraft fra låsehylsen 80 overvinner kraften fra fjærmontasjen 81 som kontinuerlig tvinger hylsen nedad. Når kilene 76 er løsnet, kan styreenheten 25 trekkes oppad ved hjelp av rørstrengen 2 6 og derved bevirke at ventilhuspaknin-gene 72 tilbaketrekkes fra kanalen i den øvre ventilhusseksjon 71. Idet styreenheten 25 løftes, blir det nedre skyverør 190 trukket ut av klaffseteringen 116, slik at klaffen kan lukkes oppad mot sitt ventilsete. Etterat styreenheten 25 er fjer-net, er lengden av ventilseksjonen 21 såvidt liten at avstengerne i den øvre utblåsnings-sikringsventil av trykkstempel-typen kan lukkes mot hverandre, og derved sikre fullstendig kontroll over brønnen.

For å forhindre at brønnfluider i rørstrengen 2 6 uttømmes i stigerøret 18, kan det øvre skyverør 53 føres nedad, som tidligere beskrevet, ved trykkoverføring til ledningen B. Blokkeringsventilen påskynder løsgjøringen av styreenheten 25 ved å eliminere eller oppheve nødvendigheten av å avlede trykket i rørstrengen 2 6 forut for demonteringen. Følgelig kan blokkeringsklaffen 50 stenges, og muliggjøre trykktesting av hele den øvre rørstreng 26, innen påbegynnelsen av en produksjons- eller borehulltest.

Dersom det skulle vise seg nødvendig å foreta mekanisk løsgjøring av styreenheten 25, kan rørstrengen 26 dreies fra overflaten, med derav følgende, motsvarende dreiebevegelse av husseksjonen 42. Når bruddringen 86 knekkes under påvirkning av et forutbestemt vridningsmoment, vil fortsatt rotasjon bevirke at mutteren 8 2 skyver låsehylsen 8 0 oppad til løsgjort stilling. Innen den faktiske, oppadgående bevegelse av hylsen 80 vil utløpsventilrøret 141 være skjøvet oppad, for avleding av trykk mellom klaffventilen 50 og kuleventilen 103.

For gjenmontering av styreenheten 25 benyttes en prosess i likhet med den demonteringsprosess som er beskrevet i det ovenstående. Styreenheten 25 nedfores gjennom stigerøret, mens ledningen C samtidig befinner seg under trykk for fast-holding av låsehylsen 80 i den øvre stilling. Idet de legges an mot den ytre skråflate på den øvre seksjon av ventilhuset 100 vil kilene 76 tvinges utad og plasseres i stilling rett overfor husforsenkningen 77. Når ledningen C trykkavlastes, vil følgelig fjærene 81 skyve låsehylsen 80 nedad til den stilling hvori kilene 76 er fastlåst i forsenkningen 77. Under gjenmonteringen vil dessuten det nedre skyverør 190 åpne klaffen 115, og blokkeringsklaffen forblir i sin åpne normalstilling, helt til ledningen B bringes under trykk.

En annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er vist i figur 5A - 5C. Denne versjon er i hovedtrekk stort sett identisk med den tidligere beskrevne utførelsesform, men omfatter andre, unike særtrekk som beskrevet i det etterføl-gende. Ventilsystemet innbefatter en blokkeringsventilanord-ning 250, en hydraulisk styrt ventilbetjeningsanordning 255 og en brønnavstengerventil 260 som er løsbart forbundet med betjeningsanordningen. Betjeningsanordningene for blokkeringsventilen og det overtallige ventilelement i avstengerseksjonen er ikke mekanisk forbundet, som i det foregående tilfelle, slik at når ledningen B bringes under trykk vil det overtallige ventilelement i avstengerseksjonen lukkes, og det siste ventilelement som stenges i løpet av driftsekvensen, er blokkeringsventilelementet. Funksjonssvikt hos et ventillukkesystem eller en komponent av dette vil på denne måte ikke innvirke på funksjonen av det annet ventillukkesystem.

Som det fremgår av figur 5A, er et hylsestempel 281 glidbart opplagret i den nedre del av blokkeringsventilhuset 280. Hylsestempelet 281 er forbundet med et stort sett rør-formet ventilbur 282 med en påmontert ventilsetering 283 og to motsatt beliggende, oppadragende armer 284 ved den øvre ende. Et kuleventilelement 285 er svingbart opplagret på armene ved hjelp av lagertapper 286 og er i sine sidevegger forsynt med radialrettete, gjennomgående slisser 287. Et åk 288 som er gjenget til en øvre overgangsdel 290, innbefatter et nedadragende ben 291 hvis nedre ende er forbundet med motsatt beliggende eksentre 292 som griper inn i respektive slisser 287 slik at kulen, ved oppadgående bevegelse av kuleventilelementet i forhold til åket, dreies i én retning, mens nedadgående, relativ bevegelse bevirker dreining i motsatt retning. En skruefjær 293 som virker mellom et oppadrettet skulderparti 294 på en tetningshylse 295, og nedadvendte skulderpartier 296 på motsatt rettete flenser 297 (vist 90° ute av stilling, for enkelhets skyld) som er utformet på de øvre ender av burarmene 284, tvinger buret 282 oppad i ventilhuset 280, for fasthol-ding av kuleventilen i dens åpne normalstilling, som vist i figur 5A.

En trykk-kanal 300 som strekker seg oppad gjennom den nedre seksjon 301 av ventilhuset 2 80, står i sin øvre ende i forbindelse med en oppadvendt flate 302 på hylsestempelet 281, hvorved hydraulisk styretrykk som overføres til denne kanal, utøver en nedadrettet kraft mot hylsestempelet som derved skyves nedad, sammen med buret 282, under motvirkning av kraften fra en skruefjær 293. Kanalen 300 står i forbindelse med ledningen B, som ved den tidligere beskrevne utførelses-form. Ved denne bevegelse lukkes kuleelementet 285, slik at dets sfæriske ytterflate bringes i anlegg mot ventilseteringen 283. En andre trykk-kanal 303 som likeledes strekker seg oppad gjennom det nedre parti 301 av ventilhuset 280 (og er perifert forskjøvet fra den annen kanal) leder tilført trykk til en nedadrettet flate 3 04, hvorved hylsestempelet 281 og buret 282 tvinges oppad. Kanalen 302 er forbundet med ledningen A, som ved den tidligere beskrevne utførelsesform. Denne oppadgående bevegelse som foregår under medvirkning av kraften fra skruefjærén 293, bringer kuleventilen 285 til å åpnes. Det fremgår av dette at kuleventilelementet 285 som danner en blokkeringsventil, normalt vil holdes åpen grunnet påvirkning fra skruefjæren, at ventilen kan holdes åpen med trykk som overføres til ledningen A og at ventilen lukkes ved trykkover-føring til ledningen B.

Pakningsringer 305 og 3 06 ligger an mot ulike innervegg-partier av ventilhusseksjonen 301, som vist, for å frembringe sterapelvirkningen.

Tetningshylsen 295 er likeledes forbundet med pakningsringer 3 07 og 3 08 som forebygger lekkasje av styrelednings-fluidum fra den øvre ende av kanalen 300. Det nedre endeparti 301 av blokkeringsventilhuset 280 er ved 310 inngjenget i det øvre endeparti 311 av den hydraulisk styrbare ventilbetjeningsseksjon 255, og den øvre overgangsdel 290 er forsynt med gjenger 311 for sammenkopling med den nedre ende av den seksjon av produksjonsrørstrengen 2 6 som fører oppad til fartøyet 10.

Som vist i figur 5C, omfatter stengeventilseksjonen 260 et generelt rørformet ventilhus 320 med en låseseksjon 321 i den øvre ende. Et ventilbur 322 er glidbart opplagret i ventilhuset 320, og innbefatter et øvre parti 323 som er forbundet med en ventilsetering 324 og et klaffventilelement 325. Det nedre parti av buret 322 er forbundet med en annen ventilsetering 326 og innbefatter diametralt motsatt beliggende, nedadragende armer 327 som ved hjelp av lagertapper 329 er påmontert et kuleventilelement 328. En egnet utsparing er anordnet i siden av buret 322, nedenfor den øvre ventilsetering 324, for opptakelse av klaffelementet 325, når dette befinner seg i den viste, åpne stilling. En skruefjær 330 virker mellom et skulderparti 331 på ventilhuset 320 og et skulderparti 332 på det nedre parti av buret 322, og tilstreber derved å tvinge buret oppad i ventilhuset.

Et åk 3 35 som er gjenget i det nedre endeparti 3 36 av ventilhuset 320 omfatter, som vist i figur 9, et oppadragende ben 337 med eksentre 3 38 som strekker seg i innbyrdes motsatte retninger og griper inn i radialtforløpende slisser 339 i innbyrdes overforliggende sideveggpartier av kuleventilelementet 328, som vist mer detaljert i figur 7 og 8. Nedadgående bevegelse av buret 322 i ventilhuset 320 vil følgelig bevirke at kuleelementet 328 dreies til åpen stilling, med sin inner-kanal forløpende i aksialflukt med strømningskanalen 341 gjennom ventilhuset, mens oppadgående bevegelse av buret vil medføre at kuleelementet dreies til lukket stilling med sin sfæriske ytterflate 342 i anlegg mot ventilseteringen 326. Som det fremgår av figur 8, er kuleelementet 338 åpent på den ene side som er vendt fra ytterflatepartiet 342, for å lette kappingen av stålkabel eller kveilerør, slik det vil være åpenbart for fagkyndige.

Et låserør 345 som er inngjenget i det øvre endeparti 323 av buret 322, er utstyrt med perifert adskilte utsparinger 346 for opptakelse av sideveis bevegelige låseknaster eller kiler 347. Underenden av låserøret 345 fastholder klaffventilsete-ringen 324 mot buret 323. Et utvendig, ringformet låsespor 350 som er anordnet på yttersiden av det nedre endeparti 351 av et låserør 352, er utformet for opptakelse av de indre partier av kilene 347. Rørets 352 nedre endeflate er anordnet for å ligge an mot ventilseteringen 324 og derved drive buret 322 nedad. Når dette inntreffer er kilene 347, gjennom en innerflate 352, låst i inngrep med sporet 350 slik at etter-følgende, oppadgående bevegelse av låserøret 3 52 vil bevirke at buret 322 trekkes oppad.

En innvendig trykk-kanal 3 60 strekker seg stort sett i den fulle lengde av ventilhuset 320, slik at kjemikalier kan injiseres i produksjonsstrengen nedenfor ventilanordningen, for å forebygge dannelsen av hydrater (is) som vil kunne hindre ventilfunksjonen, eller for å danne en trykkfluidums-kanal for fjernbetjening av en overflatestyrt, undersjøisk sikkerhetsventil som er innkoplet i produksjonsstrengen i brønnhullet. Den øvre ende av kanalen 3 60 utmunner i en radial åpning 361 som løper sammen med pakningskanalen 362 i den øvre del av ventilhuset i en sone som er omgitt av pak-ningselementet 3 64 på underenden av betjeningsseksjonen 255.

Klaffventilen 325 som søker å lukke mot seteringen 324 på grunn av virkningen fra en hengselfjær 3 65, er innrettet til å skyves åpen ved at det gjennom seteringen innføres et skyverør 373 som dreier og deretter holder klaffelementet åpent. Kuleventilelementet 328, som også er en normalt lukket innretning, åpnes ved omstilling av burelementet 3 22 nedad i huset 320, mot kraften fra skrufjæren 330, slik at eksentertappen 338 på åket 337 bringer kulen 328 til å dreie om tappene 329, slik at dens sentrale åpning bringes vertikalt på linje med strøm-ningskanalen i ventilhuset 320.

Den hydraulisk påvirkbare ventilbetjeningsseksjon 255, som er direkte forbundet med blokkeringsventilhusets 280 endeparti 301, omfatter en langstrakt, rørformet husenhet 370 som ved sin nedre ende har en tetningsseksjon 371 med redusert diameter, som vist i fig. 5B. Klaffventil-skyverøret 373 er forskyvbart montert i huset 370, og en kuleventil-betjeningsdor 372 er forskyvbart montert i husenheten utenfor betje-ningsinnretningen 3 73.

Ventilkule-betjeningsdoren omfatter en øvre stempelseksjon 374 som på en innsnevret ytterdiameter bærer en pakningsring 375, og ytterligere pakningsringer 376 på en utvidet diameter. En trykk-kanal A fører til et ringformet kammer 377 hvis inner- og ytterdiametre avgrenses av husets tetnings-flater i inngrep med pakningsringene 375 og 376, slik at hydraulisk fluidtrykk som tilføres kanalen A tvinger betjeningsdoren 372 nedad i huset 370.

Den nedre ende av en ringformet kanal 3 80 under stempelseksjonen 374 i ventilhuset 370 er lukket av en flytende stempelring 381 med indre og ytre pakninger 382 og 383, og kammeret står i forbindelse med en kanal B gjennom en radial åpning, som vist, hvorved trykket i ledningen B virker mot undersiden 384 av seksjonen 374. Betjeningsdorhylsens 372 midtseksjon 385 innbefatter en utadrettet flens 386 med pakning 387 som ligger an mot en innerveggflate av ventilhuset 370 av mindre diameter enn den innerveggflate som berøres av pakningene 376. Det ringformete kammer 388 mellom den flytende ringen 381 og flensen 386 er innrettet for å inneholde luft av atmosfæretrykk eller annet, lavt trykk. Et tredje ringkam-mer 390 som er beliggende under flensen 386, er i sin nedre ende lukket av pakninger 391 som ligger an mot et parti av dorhylseseksjonen 385 av mindre diameter enn flenspakningene 387. Kammeret 390 er innrettet for opptakelse av et kompri-merbart medium, såsom nitrogengass under trykk, som utøver en oppadrettet kraft mot undersiden 392 av flensen 386.

Den øvre seksjon 395 av skyverøret 370 er forbundet med tre sett av pakningsringer 396, 397 og 398 hvor de øvre pakninger 396 ligger an mot stempelseksjonen 374 og de midtre og nedre pakninger 397 og 398 ligger an mot den midtre seksjon 385 av betjeningsdorhylsen 372. De midtre pakninger 397 ligger an mot innerveggpartiet av betjeningsdorhylsen av større diameter enn de øvre pakninger 396, for opprettelse av en oppadvendt resultantflate 399 på skyverøret, som kan påvirkes av nitrogentrykket gjennom kanaler 400 og 401. De midtre pakninger 397 ligger også an mot et innerveggparti av større diameter enn de nedre pakninger, for opprettelse av en nedadvendt resultantflate 402 på skyverøret, som kan påvirkes av trykket i ledningen B gjennom åpninger 403 og 404 og en langsgående kanal (ikke vist). Skyverøret vil således tvinges nedad av nitrogentrykket, og kan tvinges oppad ved overføring av hydraulisk styretrykk til ledningen B. Den nedre seksjon 351 av betjeningsdorhylsen 372 kan være anordnet som en separat hylse, slik som vist, som er gjenget til seksjonen 385 ved 406, idet gjengeforbindelsen er låst med en tapp 407.

For opprettelse av en løsbar låseforbindelse mellom styreenheten 255 og stengeventilseksjonen 2 60 er en låsehylse 410 glidbart montert på yttersiden av ventilhuset 370, og er i sin nedre ende forbundet med en pågjenget sperrehylse 411, som vist i figur 5C. Sperre- og låsehylsene 411 og 410 tvinges nedad av et antall fjæranordninger 412 som er innmontert i aksiale utboringer på en kilehylse 413 hvis øvre ende er gjenget til ventilhuset ved 414. Kilehylsen .413 er nær sin nedre ende forsynt med et antall utsparinger 415, som opptar sideveis forskyvbare knaster eller kiler 416. Kilene 416 kan gripe inn i den ringformete forsenkning 417 på den øvre seksjon 321 av ventilhuset 320, og fastholdes innad i låste stillinger ved hjelp av en indre låseflate 418 på sperrehylsen 411. Når sperrehylsen 411 beveges i forhold til kilehylsen 413, vil et utvidet innerveggparti 419 av hylsen plasseres bak kilene 416 som derved kan beveges utad og frigjøres fra forsenkningen 417.

For aktivering av låsehylsen 410 er et hylsestempel 425 glidbart montert på ventilhuset 370 innenfor låsehylsens øvre endeparti. Trykk som gjennom kanalen C i ventilhuset overfø-res til den differanseflate på hylsestempelet 425 som avgrenses av de øvre og nedre pakningsringer 426 og 427, bringer hylsestempelet til å beveges oppad og, etter å ha berørt et deksel 428 ved den øvre ende, å drive låsehylsen oppad til en kileløsgjørings-stilling. Ved avlasting av trykket i ledningen C vil fjæranordningene 412 tvinge låsehylsen 410 nedad til dens kilelåsings-stilling. Som et overtallig eller ekstra middel for frigjøring av kilen 416, er en gripemutter 430 fastskrudd til ventilhuset 370 med dype gjenger 431 av trapes-type. Mutteren 430 er fastkilt til låsehylsen ved 432 og fastholdes normalt mot dreining i forhold til ventilhuset 370 ved hjelp av en bruddtapp 433. I tilfelle av at det hydrauliske styreledningstrykk er ute av stand til å løsne låsekilene 416, som tidligere beskrevet, kan hele ventilhuset 370 i styreenheten 255 dreies mot høyre ved dreining av produksjons-rørstrengen 2 6 på fartøyet 10. Grunnet inngrepet mellom de nedad utmunnende slisser 435 i den nedre ende av låsehylsen 411 og de utadragende knaster 436 på stengeventilhuset 320 fastholdes låsehylsen 410 mot dreining. Tappen 433 knekkes under påvirkning av et overført vridningsmoment. Ved ytterligere dreiebevegelse vil mutteren 43 0 beveges oppad langs ventilhuset 370 og derved drive hylsestempelet 425 og låsehylsen 410 oppad, til kilene 416 frigjøres.

For å unngå at overdrevne trykk blir avsperret i verktøy-et mellom stengeventilanordningen 2 60 og styreenheten 255, er det innmontert en utløpsventilanordning 450, som vist øverst i figur 5B og nederst i figur 5A. En utboring 451 i det øvre ytterparti av ventilhuset 370 opptar et utløpsventilrør 452 som er forbundet med øvre og nedre pakningsringer 453 og 454 og som innbefatter en skyvestangseksjon 455 ved underenden. Pakningene 453 og 454 vil normalt omslutte en radial utløps-åpning 4 56 som står i forbindelse med verktøyets gjennomløps-kanal 341 gjennom en langsgående, vertikal kanal (ikke vist) i ventilhuset 370 og en nedre kanal 457 i ventilhuset. Røret 452 er forsynt med en midtkanal 458 for utjevning av trykket på begge sider. Et kompensatorstempel 460 er bevegelig innmontert øverst i kanalen, og har som oppgave å adskille trykkfluidum fra ledningen A, som innføres i ventilhuset ved til-knytningen 461, fra stigerørfluider som befinner seg i kanalen 451 under stempelet.

Normalt vil utløpsventilrøret 452 innta en posisjon som vist i figur 5B med sin skyvestang 455 i anlegg mot et skulderparti 462 på ventilhuset 370. I denne stilling vil pakningene 453 og 454 stenge utløpskanalen 456, og under påvirkning av trykket i ledningen A vil kompensatorstempelet 460 skyves nedad og stenge utløpsventilrøret på sikker måte. Men når hylsestempelet 42 5 skyves oppad under påvirkning av trykket i ledningen C, vil stempelets øvre endeflate 462 skyve ventil-røret oppad til dets nedre pakning 454 er brakt klar av ut-løpskanalen 456, hvilket inntreffer innen stempelet bringes i anlegg mot låsehylsehetten. Indre trykk vil således alltid avledes til stigerør-ringkammeret, innen styreenheten løsgjø-res fra stengeventilanordningen.

Ifølge et annet, unikt trekk ved oppfinnelsen er det i ulike komponenter av verktøyet anordnet fluidumskanaler som gir sikkerhet for at dersom en dynamisk pakning som er utsatt for brønnfluidumstrykk skulle lekke av én eller annen grunn, vil brønntrykket overføres gjennom ledningen B og bevirke stenging av ventilen. Som det eksempelvis fremgår av figur 5A, er det anordnet en trykk-kanal i form av en langsgående ledning 500 som fører fra sonen ved flatepartiet 302 til en radial kanal 501 som utmunner på yttersiden av hylsestempelet 281 i en sone mellom pakningsringene 3 06. Hvis den nedre av pakningene 306 som er en dynamisk pakning som er utsatt for brønntrykket i gjennomløpskanalen 341, skulle lekke eller på annen måte være ute av stand til å tåle trykket, vil brønn-trykket overføres gjennom kanalen 501 og bringe kanalen 3 00 under trykk. Gjennom radiale kanaler 502 som strekker seg mellom pakningene 503 (figur 5B), er kanalen 3 00 forbundet med ledningen B. En annen, dynamisk pakning som er utsatt for brønntrykket, er den øverste av pakningene 375 ved den øvre ende av betjeningsdorhylsen 372. Hvis denne pakning skulle lekke, vil brønntrykket ledes gjennom kanalen 502 og inn i kanalen 300 som er forbundet med ledningen B. En liknende konstruksjon er anordnet i tilknytning til den øvre pakning 396 på skyverørseksjonen 395. Hvis denne pakning skulle lekke, vil brønntrykket overføres til en langsgående ledning 504 hvis nedre ende står i forbindelse med kanalen B. Gjennom en radial kanal 505 kan brønntrykket overføres til ledningen B dersom den nederste av pakningene 391 skulle lekke. Hvis pakningen 398 på rørseksjonen 395 skulle lekke, kan brønntryk-ket passere gjennom klaringsspalten 506 og overføres til ledningen B på samme måte som gjennom kanalen 504.

Forskjellige av de vertikale, radiale og andre kanaler og ledninger er av illustrasjonsmessige grunner vist med brutte linjer, og det vil selvsagt innsees at disse kanaler ikke forløper i plan med det viste tverrsnitt, men i perifer avstand fra dette plan.

Totalvirkemåten og utførelsesformen ifølge figur 5A - 5C er i hovedsak den samme som beskrevet i forbindelse med den foregående versjon, og er derfor ikke beskrevet pånytt i detalj. En sammenfatning av driftsprosessen følger i det nedenstående. Overføringen av hydraulisk styretrykk til ledningen A forårsaker følgende funksjoner:

1. brønnstengeventilen 328 åpnes, og

2. kompensatorstempelet 460 skyves nedad mot utløps-røret 452, for å sikre stenging av utløpskanalen 456.

Overføring av trykk til ledningen V utløser følgende prosesser:

1. blokkeringsventilen 285 lukkes, og

2. stengeventilen 328 assisteres under lukking.

Ved trykktilførsel til styreledningen C gjennomføres følgende prosesser: 1. utløpsventilen 452 åpnes for avleding av innvendig trykk, hvoretter 2. låseknastene 416 frigjøres for løsgjøring av styre-enheten og stengeventilanordningen.

Det fremgår av det ovenstående at det er frembrakt en ny og forbedret, undersjøisk testventilanordning som innbefatter de ulike særtrekk og forbedringer som er angitt i beskrivel-sen. Da det av fagkyndige kan foretas visse endringer og modifiseringer uten at det avviker fra oppfinnelsens prinsip-per, er de etterfølgende krav ment å dekke alle slike endringer og modifiseringer som faller innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (5)

1. Reguleringsventil for bruk ved brønntesting, omfattende et relativt kort ventilhus (100) med en gjennomløpskanal, en første ventilinnretning (103) for lukking av gjennomløpskanal len, en styreenhet (25) med en gjennomløpskanal, som er innrettet for å sammenkoples med en rørstreng (2 6) som fører oppad til overflaten, en fjernstyrt innretning (76) for løsbar forankring av styreenheten (25) til ventilhuset, en andre ventilinnretning (50) i styreenheten (25), for lukking av gjennomløpskanalen under løsgjøring av forankringsinnretningen (76), samt midler (14) som reagerer på tilføring av et hydraulisk styretrykk til et indre område i styreenheten (25) for frigjøring av forankringsinnretningen (76), karakterisert ved at sistnevnte midler omfatter en avløpskanal- og ventilinnretning (120) samt et hylsestempel (153) som forskyves ved tilføringen av hydraulisk styretrykk og derved åpner ventilinnretningen (120) for avled-ning av eventuelt overtrykk mellom den første (103, 115) og andre ventilinnretning (50) til styreenhetens (25) utside forut for frigjøring av forankringsinnretningen (76).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter midler (144, 138) for å hindre åpning av avløpskanal- og ventilinnretningen (120) så lenge den første ventilinnretning (103) er åpen.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den videre omfatter en kanalinnretning for over-føring av brønntrykk for å bevirke lukking av avløpskanal- og ventilinnretningen (120) i tilfelle av lekkasje av en tet-ningsring som utsettes for brønntrykk.

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en aksial kaminnretning (82) som reagerer på omdreining av rørstrengen (2 6) i forhold til ventilhuset (100) for frigjøring av forankringsinnretningen (76), samt midler (141) som reagerer på operasjon av aksial-kaminnretningen for å drive avløpsventilinnretningen (120) til åpen stilling.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at den videre omfatter bruddmidler (86) for å hindre operasjon av aksial-kaminnretningen (82) inntil et dreiemoment av forutbestemt størrelse virker på rørstrengen (26).