NO813321L - Skruebetjent noedfrigjoerings- og sikkerhetsventil - Google Patents

Abstract

Skruebetjent nødfrigjørings- og sikkerhetsventil innbefattende et ventilhus (40b) med en gjennomgående strømningspassasje og beregnet for tilkopling i den nedre del av en rørstreng. En kuleventil (46) er anordnet i ventilhuset (40b) for åpning og lukking av strmningspass-as jen. En koplingsutrustning (48b) er beregnet for tilknytning til en øvre del av rørstrengen og innbefatter en koplingskjerne (52b) som er lsgjrbart og teleskopisk opptatt i ventilhuset. En betjeningskjerneanordning (54b). er drivforbundet med koplingskjernen og forbundet med kuleventilen og kan beveges mellom en første og andre stilling for åpning og lukking av kuleventilen i samsvar med manipuleringer av den øvre del av rørstrengen. En gjengemuffe (56) forbinder ventilhuset og koplingsutrustningen. Ventilhuset, kuleventilen, koplingsutrustningen, betjeningskjerneanordningen og gjengemuffen er anordnet og utført slik at ved løsgjøring av gjengemuffen vil et første bestemt antall omdreininger av koplingsutrustningen motihøyre i forhold til ventilhuset bevirke at betjeningskjerneanordningen beveger seg til sin andre stilling og derved lukke kuleventilen, idet et ekstra bestemt antall omdreininger av koplingsutrustningen mot høyre i forhold til ventilhuset vil være nødvendig for å frigjøre koplingsutrustningen fra ventilhuset.

Description

Oppfinnelsen vedrører sikkerhetsventiler for lukking

av en rørstreng i et brønnhull, med mulighet for løskopling av en øvre del av rørstrengen fra en nedre del av rørstrengen som forblir i brønnhullet.

Ved offshore-boring, behandlings- og prøveoperasjoner benyttes ofte en borestreng eller en annen rørstreng som strekker seg ned fra et flytende fartøy og ned i et under-sjøisk brønnhull som bores, prøves, behandles eller lignende.

I nødssituasjoner, eksempelvis ved uvær, er det ønskelig

å kunne henge opp rørstrengen i brannen, lukke rørstrengen og kople seg løs, slik at en hoveddel av rørstrengen forblir i brønnhullet mens det flytende fartøy kan forlate stedet. . Wødavlastnings- og sikkerhetsventilutstyr for oppnåelse av-dette betegnes ofte som stbrmventiler.

Det er kjent flere typer stormventiler. En kjent stormventil er en type som går under betegnelsen Halliburton SSC Sub-Surface Control Valve. Denne ventil er vist på. en Halliburton tegning TC 013-0023-02, datert 31.12.78, og

bruken av ventilen beskrives på side 3485 i "Halliburton Services Sales and Service Catalog Number 40". Denne ventil

er en sleideventil med en koplingsutrustning og et ventilhus som er skrudd sammen ved hjelp av høyregjenger av Acme-typen. Som beskrevet på side 3485 i "Halliburton Services Sales

and Service Catalog. Number 40" benyttes ventilen sammen med en klempakning under ventilen og en glideskjøt over ventilen. Klempaknirigen senkes ned i brønnhullet og borestrengen dreies så mot høyre hvorved klempakningen bringes til virkning. Deretter dreier man borestrengen mot venstre og bevirker derved en løsskruing av den høyregjengede forbindelse mellom koplingsutrustningen og ventilhuset.. Koplingsutrustningen fri-gjøres da fra ventilhuset og samtidig trekkes en sleide-

ventil i ventilhuset oppover til lukket stilling når koplings-utrus tningens kjernedel beveger seg oppover inne i ventilhuset.

Et,noe beslektet ventilutstyr er det som er kjent

under betegnelsen Halliburton Ball Valve Tubing Tester og som er vist i Halliburton tegning TC 013-0001-45, datert 31.12.78

og som er beskrevet på side 3484 i "Halliburton Services Sales and Service Catalog 1-Jumber 40". Det dreier seg her.,', om enventil som settes inn i en rørstreng og som har en u/or. kuleventil som kan lukkes ved trykksetting av utstyret.

I US patentskrift nr. 3 351 133 beskrives en sikkerhetsventil med en kuleventil som lukkes ved vektbelastning på ventilhuset. Sikkerhetsventilen er beskrevet brukt i forbindelse med en pakning som er anordnet under sikker- .:; hetsventilen.

US patentskrift nr. 3 990 508 beskriver en fjern-, i styrt sikkerhetsventil, og i fig. 7-22 i patentskriftet .

er det vist forskjellige versjoner, herunder også kuleventiler. Det dreier seg om wire-styrte ventiler som lukker når strekket i en wire som går til overflaten av-lastes..

US patentskrift nr. 4 160 484 viser en sikkerhets- . ventil av klafftypen. Denne sikkerhetsventil betjenes i . samsvar med et fluidumstyretrykk som bestemmes ut i fra et sted på overflaten.

US patentskrift nr. 4 103 744 beskriver en sikkerhetsventil hvor det benyttes en kuleventil. Denne sikkerhetsventil føres på plass og hentes opp igjen ved hjelp av. • en wire hvormed ventilen kan settes på plass mot et anlegg i rørstrengen. Ventilen beskrives i bruk i forbindelse med en pakning anordnet under sikkerhetsventilen.

Fra tidligere er det også kjent lignende ventileri i form av sikringsventiler inne i undervanns-utblåsnings-hindrere.'Slike sikringsventiler adskiller seg fra en stormventil derved at de er beregnet til å plasseres i en ut-blåsningshindrer og derfor ikke nødvendigvis har tilknytning til en pakning under ventilen. Som nevnt foran benyttes imidlertid stormventiler i forbindelse med en pakning og kan plasseres i brønnhullet på et hvilket som helst ønsket sted, slik at de altså ikke er avhengig av en plassering på et spesielt sted, slik tilfellet er for de nevnte sikringsventiler.

En sikringsventil som nevnt i avsnittet foran, er beskrevet i US patentskrift nr. 4 116 272. Denne sikringsventil innbefatter bruk av kuleventiler som betjenes hydraulisk. I fig. 3a i patentskriftet er det vist en hurtig-frigjøringsmekanisme som kan betjenes enten hydraulisk eller ved en dreiebevegelse.

US patentskrift nr. 4 009 753 viser en sikringsventil hvor det benyttes både kuleventil og klaffeventil. Det benyttes hydraulisk betjening. En frigjøringslås 114 kan betjenes enten hydraulisk eller ved dreiebevegelse av borestrengen.

US patentskrift nr. 3 967 647 og nr. 3 955 623 viser begge i hovedsaken samme utstyr som i US patentskrift nr. 4 009 753.

US patentskrift nr. 3 568 715 viser en annen sikringsventil med hydraulisk betjent kuleventil. I fig. 8 og 10 i dette patentskrift er det vist en mekanisk låse- eller fri-gjøringsinnretning.

US patentskrift nr. Re. 27 464 viser i hovedsaken

samme innretning som i US patentskrift nr. 3 568 715, og på sidene 10-15 i Otis Engineering Corp. Catalog OEC-5134C

er det også vist en slik innretning.

Nok en sikringsventil er vist i en brosjyre fra Flo-petrol Division of Schlumberger under tittelen "Deep Water Operation System" hvor dette firmaets "E-Z Tree" vises.

En nødfrigjøring- og sikkerhetsventil med fritt gjennomløp ifølge oppfinnelsen innbefatter et veritilhus

med et gjennomgående strømningsløp og utformet for tilkopling til en nedre del av en rørstreng. Én kuleventil med fritt gjennomløp ér anordnet i ventilhuset for åpning og lukking av strømningsløpet. En koplingsutrustning er utformet for sammenkopling med en øvre del av rørstrengen, og utrustningen innbefatter en kjernedel som er løsbart teleskopisk opptatt i ventilhuset. En betjeningskjerne-anordning er drivforbundet meå koplingskjernen og forbundet med kuleventilen og kan beveges mellom en første og andre stilling ofr åpning og lukking av. kuleventilen i samsvar med manipuleringer av den øvre del av "-rørstrengen. En løsgjørbar gjengemuffe forbinder

ventilhuset og koplingsutrustningen med hverandre. Ventilhuset, kuleventilen., koplingsutrustningen, bet jeningsk jerneanordningen og muffen er anordnet og utført slik at ved løs-kopling av muffen vil et første bestemt antall rotasjoner av koplingsutrustningen mot::høyre i forhold til wentilhusét bevirke at betjeningskjernen -går til sin andre stilling og derved lukker kuleventilen, og et bestemt tilleggsantall av rota-j sjoner av koplingsutrustningen mot høyre i forhold til ventil-"huset vil være nødvendig for å frigjøre koplingsutrustningen fra ventilhuset. Ifølge oppfinnelsen er det således tilveie-. !'". bragt en ventil som angitt i krav i, idet foretrukne utfør-elsesformer er angitt i underkravene. I det etterfølgende

skål oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningene,hvor

fig. 1 viser et skjematisk riss av et brønnhull,

et flytende fartøy og en fra dette nedført rørstreng,

fig. 2A-2D viser lengdesnitt av en ventil,

fig.3A-3D viser lengdesnitt av en annen utførelse

av en ventil, ,

fig. 4A-4D viser lengdesnitt gjennom en skruebetjent

ventil ifølge oppfinnelsen.

fig. 5 viser et snitt av en fjærmuffe som anordnes

rundt koplingsutrustningens kjerne i fig. 2B,.

fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 i fig. 5,

fig. 7 viser et snitt etter linjen 7-7 i fig. 4B,

og viser såmmenlåsingen mellom øvre og nedre betjeningskjerne-deler i fig. 4B,

fig. 8 viser et snitt etter linjen 8-8 i fig. 4B

og viser låsemekanismen i fig. 7, og

fig. 9 viser et snitt gjennom en låsemuffe s.om vist

i fig. 2C og 20.

I fig. 1 er det vist et typisk offshore-anlegg

for utførelse av "en borerørprøve. En flytende arbeidsstasjon 10 er plassert over en posisjon 12 på havbunnen 14. Henvisningstallet 16 viser til vannmassen. Brønnhullet er betegnet med 18 og er forsynt med en foring 20 som strekker

seg ned i fra brønnhodet og txl en underjordisk formasjon'

22. Foringen 20 er perforert i sin nedre ende slik at det

tilveiebringes forbindelse mellom formasjonen 22 og det indre av foringen 20. Ved posisjonen 12 er det plassert et brønnhode 24 som innbefatter nødvendig utblåsningshindrende utstyr.

Den flytende arbeidsstasjon 10 har et arbeidsdekk

26 med et tårn 28. Tårnet 28 innbefatter heiseutstyr 30.

I heiseutstyret 30 henger en prøve-rørstreng 32 som går

ned i foringen 20. Rørstrengen 32 kan eventuelt være en rørstreng for utførelse av ulike behandlinger av brønn-hullet, eller det kan dreie seg om en rørformet borestreng med en borkrone i enden,,av en type som benyttes for.boring av et brønnhull eller for utbedringer og lignende av brønn-hullet.

Over brønnhodet 24 vil rørstrengen 32 vanligvis ha

en lengde på 100 m eller mer og den lengden av rørstrengen 32 som strekker seg ned i brønnhullets foring 20 kan være

på flere tusen meter.

I mange of f shore-områder, eksempelvis i Nordsjøen, vil forholdene ofte være så vanskelige, med hensyn til vær og vind etc., at arbeidsstasjonen 10 vil bevege seg for mye i forhold til brønnhodet 24, slik at man må stoppe arbeidene av sikkerhetsgrunner. De vanskelige værforhold som ofte vil være tilstede i slike områder vil ofte betinge at man relativt raskt skal kunne kople seg løs i fra den delen av rørstrengen som befinner seg nede i foringen 20, med til-hørende stenging av denne del av rørstrengen. Det er meget kostbart å holde en offshore-rigg i drift og det er derfor ønskelig at dødtider gjøres så korte som mulig, og dette gjør det også ønskelig å ha utstyr som muliggjør hurtig løskopling fra rørstrengen 32.

Med foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det en nødfrigjøring- og sikkerhetsventil som kan koples til rør-strengen 32 når det meldes om dårlig vær og som kan senkes ned i foringen 20 til et sted relativt nær foringens øvre ende, dvs. i nærheten av brønnhodet 24, idet man så kan^benytte denne ventil for avstenging av en del av rørstrengen.. 32, dvs. den del som forblir i foringen 20, og kan kople løs resten av rørstrengen 32.

For å muliggjøre en slik prosedyre innkoples en pakning 34, en nødfrigjørings- og sikkerhetsventil 36 og en glide-skjøt 38, fortrinnsvis i denne rekkefølge, i rørstrengen 32

og senkes ned i foringen 20, slik det er vist rent skjematisk i fig. 1.

Pakningen 34 er fortrinnsvis av en type som benevnes som Halliburton RTTS Retrievable Påcker, og som er vist og beskrevet på side 3476 i "Halliburton Services Sales and Service Catalog Nuniber 40" Ved en dreiing av rørstrengen 32 med urviseren, sett ovenfra, ekspanderes pakningen 34 og avtetter ringrommet 39 mellom rørstrengen 32 og foringen 20.

Glideskjøten 38 er av teleskop typen og tjener til

å kompensere for arbeidsstasjonens 10 bevegelser opp og ned i forhold til brønnhodet 2.4 og muliggjør således utøvelsen av en konstant vektbelastning på verktøyene under glideskjøten 38.

I fig. 2A-2D er det vist en nødfrigjørinas- orr sikke??---: hetsventil 36.Ventilen 36 har et ventilhus 40

med et gjennomgående strømningsløp 42. Ventilhuset innbefatter en nedre overgang 44 for tilkopling av ventilhuset 40 til en nedre del av rørstrengen 32 under ventilen 36. En kuleventil 46 med fult gjennomløp er anordnet i ventilhuset 40 for åpning og lukking av strømningsløpet 42.

En'koplingsutrustning 48 innbefatter en øvre overgang 50 for sammenkopling med en øvre del av rørstrengen 32.over ventilen 36. Koplingsutrustningen 48 innbefatter en koplingskjerne 52 som er løsgjørbar og teleskopisk opp-

tatt i ventilhuset 40 og er drivforbundet med kuleventilen 46 ved hjelp av en betjeningsinnretning 54, slik at kuleventilen 46 kan åpnes og lukkes i samsvar med en manipul-

ering av rørstrengens 32 øvre del.

En koplingsmuffe 46, som også kan betegnes som en løs-gjørbar, gjenget koplingsinnretning, tjener til løsbar sammenkopling av ventilhuset 40 og koplingsutrustningen 48.

Ventilhuset 40, kuleventilen 46, koplingsutrustningen 48 og muffen 56 er slik anordnet og utført at ved frigjøring

av muffen 56 vil det være nødvendig å utføre et første bestemt antall rotasjoner av koplingsutrustningen 4 8 med urviseren, som sett ovenfra, i forhold til ventilhuset 40 for å f å, ,kuleventilen 46 til å lukke løpet 42, og et ekstra, bestemt antall rotasjoner med urviseren vil være nødvendig for å frigjøre koplingsutrustningen 48 fra ventilhuset 40.

De foran nevnte komponenter skal beskrives nærmere nedenfor.

Koplingskjernen 52 er ved hjelp av en gjerigeforbindelse 58 forbundet med den øvre overgang 50. En dreiebevegelse ;i mellom kjernen 52 og den øvre overgang 50 hindres ved hjelp

av flere settskruer 59.

Fra den øvre overgang 50 går det ned et skjørt 60 i

hvis nedre ende det er utformet en ringformet belasthings-overføringsflate 62. Skjørtet 60 er anordnet konsentrisk om kjernen 52 og i radiell avstand fra denne, slik at det., mellom skjørtet og kjernen 52 dannes et ringrom 64.

Når koplingsutrustningen 4 8 er fult innført i ventilhuset 40, slik det er vist i fig. 2A-2D, ligger belastnings-overføringsflaten 62 an mot en ringformet bæreflate 66 som

er utformet på den øvre enden av ventilhuset 40.

Ventilhuset 40 har en øvre rørformet husdel 68, en midtre overgang 70 som ved hjelp av gjengeforbindelsen 72

er sammenkoplet med den øvre husdel 68, og en nedre rørformet husdel 74 som ved 76 er skrudd sammen med overgangen 70.

En nedre overgang 44 er ved 78 skrudd sammen med den nedre rørformede husdel 74.

Koplingskjernen 52 har flere langsgående utvendige kiler 80. Kilene 80 avsluttes ved øvre ender 82 og nedre ender 84.

En koplingsmuffe 46, som også kan betegnes som en løs-gjørbar, gjenget koplingsinnretning, tjener til løsbar sammenkopling av ventilhuset 40 og koplingsutrustningen 4,8.

Ventilhuset 40, kuleventilen 46, koplingsutrustningen 48 og muffen 56 er slik anordnet og utført at ved frigjøring av muffen 56 vil det være nødvendig å utføre et første bestemt antall rotasjoner av koplingsutrustningen 48 med urviseren, som sett ovenfra, i forhold til ventilhuset 40 for å få kuleventilen 46 til å lukke løpet 42, og et ekstra, bestemt antall, rotasjoner med urviseren vil være nødvendig for å frigjøre koplingsutrustningen 48 fra ventilhuset 40.

De foran nevnte komponenter skal beskrives'nærmere nedenfor.

Koplingskjernen 52 er ved hjelp av en gjengeforbindelse 58 forbundet med den øvre overgang 50. En dreiebevegelse ,, mellom kjernen 52 og den øvre overgang 50 hindres ved hjelp av flere settskruer 59.

Fra den øvre overgang 50 går det ned et skjørt 60 i hvis nedre ende det er utformet en ringformet belastnings-overføringsflate 62. Skjørtet 60 er anordnet konsentrisk ora kjernen 52 og i radiell avstand fra denne, slik at det mellom skjørtet og kjernen 52 dannes et ringrom 64.

Når koplingsutrustningen 48 er fult innført i ventilhuset 40, slik det er vist i fig. 2A-2D, ligger belastnings-overføringsflaten 62 an mot en ringformet bæreflate 66 som er utformet på den øvre enden av ventilhuset 40.

Ventilhuset 40 har en øvre rørformet husdel 68, en midtre overgang 70 som ved hjelp av gjengeforbindelsen 72

er sammenkoplet med den øvre husdel 68, og en nedre rørformet husdel 74 som ved 76 er skrudd sammen méd overgangen 70.

En nedre overgang 44 er ved .78 skrudd sammen med den nedre rørformede husdel 74.

Koplingskjernen 52 har flere langsgående utvendige kiler 80. Kilene 80 avsluttes ved øvre ender 82 og nedre ender 84.

I ringrommet 64, mellom den øyre enden av dette og den øvre enden 82 til de nevnte kiler 80 er det anordnet en fjær 86 som utøver og bestemmer en i lengderetningen virkende kraft pa muffen 56 når koplingsutrustningen 48 tilkoples ventilhuset 40 igjen. Nærmere ora dette nedenfor. Fjæren " 86 består . fordelaktig av flere tallerkenfjærer, som vist. 1 Muffen 56 er en sylindrisk muffe som er plassert ; mellomkoplingskjernen 52 og ventilhuset 40. Muffen 56 har'flere radielt sett innvendige langsgående kiler 88 som står i inngrep med rommene mellom kilene 80 på kjernen 52. Muffen 56 har utvendige venstregjenger 90 som samvirker med innvendige venstregjenger 92 i ventilhuset 40.

Like under gjengepartiet 92 har ventilhuset 40 en radielt innoverragende dreieknast 94. Knastens 94 øvre ende<1>9 6 har anlegg mot muffen 56 i den i fig. 2A viste stilling, og bestemmer således muffens 56 nederste stilling. Dette kan også betegnes som den stilling' hvor muffen 56 er fullt sammenskrudd med ventilhuset 40, dvs. med gjengepartiet 92.

På kjernen 52 er en radielt utoverragende dreieknast 98 som er plassert under kilene 80. Denne knast 98 er vist i fig. 2B. Dreieknasten 98 bestemmer muffens 56 nederste stilling i forhold til koplingskjernen 52 og hindrer at muffen 56 glir nedover og mister samvirket med kilene 80. Knasten 98 kan således også betegnes som en holdeanordning for begrensning av muffens 56 bevegelsesretning nedover.

Koplingsutrustningen 48 kan således bevege seg opp og ned inne i ventilhuset 40 mellom en nedre stilling i hvilken belastningsoverføringsflaten 62 ligger an mot bæreflaten 66, og en øvre stilling i hvilken dreieknasten 98 har anslag mot muffen 56..

Så'lenge muffen 56 har gjengesamvirke med gjengepartiet 92 i ventilhuset 40 vil således koplingsutrustningen 48 være forbundet med ventilhuset 40 og kan ikke fjernes fra dette.

Så snart imidlertid muffen 56 er helt skrudd løs fra samvirket med gjengepartiet 9 2 vil det være mulig å trekke koplingsutrustningen 48 ut fra huset 40.

Koplingsutrustningen 4 8 koples løs fra ventilhuset

40 ved å dreie koplingsutrustningen 48 med urviseren, sett

ovenfra, i forhold til ventilhuset 40, idet man derved fri- • • gjør gjengesamvirket mellom gjengepartiene 90 og 92. Muffen 56 vil da bevege seg oppover og inn i ringrommet 64.

Av fig. 2A vil det gå frem at strekningen 100 mellom fjæren 86 og den øverste gjenge i gjengepartiet 92 i ventilhuset 40 er mindre enn strekningen 102, som er lengden til muffen 56, slik at når muffen 56 befinner seg i ringrommet 64 og sammenkoples med gjengepartiet 92 igjen vil fjæren 86 være trykkpåvirket og presse muffen 56 nedover slik at gjengene 90 vil gå til inngrep med gjengene 92. Da mesteparten av vekten til rørstrengen 62 overføres via belastnings-bære-flåtene 62, 66 vil den langsgående kraft som utøves på muffen 56 for å bevirke samskruingen, bestemmes av fjærkraften til fjæren 86.

Koplingskjernen 52 består av en øvre kjernedel 104

og en nedre kjernedel 10 6. Disse to kjernedeler er skrudd sammen ved 108. Flere settskriier 110 benyttes for å hindre dreiebevegelse mellom kjernedelene 104 og 106.

Kjernen 52 innbefatter en i radiell retning etter-i givende fjærmuffe 112 som er plassert rundt et ytterflate-parti 114 på kjernedelen 106 og befinner seg mellom en nedre ende 116 av den øvre kjernedel 104 og en oppadrettet skulder 118 på den nedre kjernedel 106. Fjærmuffen 112 er vist nærmere i fig. 5 og 6.

Fjærmuffen 112 er utformet som en sylindrisk hylse

med flere'rundt omkretsen avstandsplasserte langsgående gjennomgående spor eller spalter 120. Hver spalte 120 avsluttes ved henholdsvis en øvre og nedre ende 122, .124, slik at den sylindriske hylse således får flere langsgående, paral-lelle fjæravsnitt eller fjærstenger 130. Ytterflaten 132

til disse fjærstengene 130 danner sammen en låseholdeflate 132 på koplingskjernen 52 for fjærsamvirke med en låsean-ordning som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Fjærmuffens 112 øvre og nedre ende har utsparinger

134 og 136 for opptak av ringer 138, som vist i fig. 2B.•

Betjenings-kjerneanordningen 54 er utført med en øvre del 140 som ved 144 er skrudd sammen med en nedre del 142. Den nedre del 14 2 er ved 146 skrudd sammen med kuleventilén 46. Anordningen 54 er i fig. 2B-2D vist i den nederste første stilling i forhold til ventilhuset 40, med kuleventilen 46 i åpen stilling som vist i fig. 2D.

Anordningen 54 kan beveges i lengderetningen inne i ventilhuset 40, til en øvre andre stilling som svarer til en lukket stilling av kuleventilen 46.

En fangfingermekanisme 150 er ved 148 skrudd sammen med den øvre delen 140 av anordningen 54 og tjener til å låse anordningen 54 i den nevnte første stilling, som vist i fig. 2B.

Fangfingermekanismen 150 består av flere fangfingre 152 som strekker seg opp i fra den øvre betjenings-kjernedel 140 rundt koplingskjernen 52. Hver fangfinger 152 har et hode 154 på sin øvre ende.

Ventilhuset 40 er utformet med et innsnevret parti 156 hvis nedadrettede skrå overgangsflate 158 er beregnet for samvirke med fangfingerhodene 154 og hindre en oppadgående bevegelse av disse.

Som vist i fig. 2C er det mellom en nedadrettet flate 159 på den øvre betjeningskjernedel 140 og en oppadrettet flate 160 på den midtre overgang 70 anordnet en skruetrykkfjær 157. Denne skruetrykkfjær 157 presser betjenings-kjerneanordningen 54 oppover i forhold til ventilhuset 40, mot anordningens 54 nevnte andre stilling som svarer til kule<y>entilens 46 lukkede stilling..

Hår koplingsutrustningen 48 er helt innført i ventilhuset 40, som vist i fig. 2A-2D vil en nedre ende 162 av utrustningen 48 ligge an mot en oppadrettet flate 164 på den øvre betjeningskjernedel 140. Fangfingernes hoder 154 befinner seg under innsnevringen 156 og hindres i å bevege seg innover som følge.av den på fjærmuffen 112 utformede låséholdeflate 132. Derved låses betjeningskjerneanordningen 54 i den nevnte første stilling, som svarer.til kuleventilens

56 åpne stilling.

Den nedre koplingskjernedel 10 6 har et overflateparti 166 med redusert diameter under fjærmuffen 112 slik at når koplingsutrustningen 4 8 beveges oppover i forhold til ventilhuset 40 tilstrekkelig til å hodene 154 på fangfingerne 152 befinner seg ved partiet 166 med redusert diameter, vil den oppadrettede klemkraft som fjæren 157 utøver, bevirke at hodene 154 kan styres innover og forbi den nedadrettede overgangsflate 58 og forbi det innsnevrede avsnitt 156, tilstrekkelig til at en øvre ende 168 på den øvre ventilseteholder 170 i kuleventilen 46 får samvirke med en. nedadrettet flate 162 på avstandsringen 174 som er festet til ventilhuset 40 som vist i fig. 2C. Herved bestemmes den andre stilling av betjenings-kjerneanordningen 54, svarende til kuleventilens 46 lukkede stilling.

Kuleventilen 46 innbefatter et kuleorgan 176 som er dreibart ppplagret mellom øvre og nedre ventilseter 178 og 180. Ventilsetene 178, 180 holdes i henholdsvis en øvre ventilseteholder 170 og en nedre ventilseteholder 182.

De øvre og nedre ventilseteholdere 170 og 182 holdes samråen ved hjelp av C-formede fjærer. Endene av disse fjær-ene er vist i snitt og betegnet med 184. Den nedre ventilseteholder 182 er ved 186 gjengeforbundet med en nedre styrekjerne 188 som er glidbart opptatt i boringen 190 i den nedre overgang 44.

En' betjeningsdel 192 for kuleventilen er fastgjort til ventilhuset 40. Denne delen innbefatter en innoverragende knast 194 som opptas i en eksentrisk radiell boring 196 i kulen 176, slik at kulen 176 derved kan dreies fra den i fig. 2D viste åpne stilling og til en lukket stilling, hvorved løpet 42 stenges, når betjenings-kjerneanordningen 54 beveges oppover i forhold til ventilhuset 40.

Ventilen 36 virker på følgende måte. Hår ventilen

36 er festet til rørstrengen 32 og senkes ned i foringen 20 er sammenkoplingsmuffen 56 skrudd helt sammen med gjengepartiet 92, som vist i fig. 2A, og anordningen 54 er låst i den nevnte første stilling, som vist i fig. 2B-2D, med kuleventilen 46 i åpen stilling.

De relative dimensjoner av de ulike komponenter er valgt slik at så lenge muffen 56 er helt innskrudd i gjengepartiet 92 vil kjernens 52 oppadgående bevegelse i ventilhuset 40, som begrenset av samvirket mellom dreieknasten 98

og den nedre enden av muffen 56, være slik at fangfingernes ■ noder 154 holdes låst mot den nedadrettede overgangsflate 158, hvorved betjenings-kjerneanordningen 54 holdes i sin første stilling uavhengig av stillingen til koplingskjernen 52 inne i huset 40.

Når ventilen 36 senkes ned i foringen 20 og før pakningen 34 settes mot foringens vegg vil ventilen 36 være strekkpåkjent, slik at koplingsutrustningen 48 beveges oppover i forhold til ventilhuset 40, fra den stilling som er vist i fig. 2A-2B og til en stilling i hvilken dreieknasten 98 får samvirke med den nedre enden til muffen 56.

Når ventilen 36 er strekkpåkjent og dreieknasten 93 samvirker med den nedre enden til muffen 56 vil dreieknasten 9 8 rage radielt ut forbi den innerste delen av dreieknasten 94 i ventilhuset 40. Dette hindrer en relativ rotasjons-bevegelse mellom koplingsurrustningen 48 og ventilhuset 40 sålenge ventilen 36 er under strekk.

Når således ventilen .36 og pakningen 34 er senket ned til ønsket stilling i foringen 20 og man ønsker å bringe pakningen- 34 til virkning slik at den tetter ringrommet 39 mellom rørstrengen 32 og foringen 20, kan man dreie rør-strengen 32 og således også dreie koplingsutrustningen 48

og ventilhuset 40, idet denne dreiebevegelsen overføres til pakningen 34 som innstilles som følge av dreiebevegelsen.

Pakningen 34 er av konvensjonell type og innstilles eller bringes til virkning ved en dreiebevegelse med urviseren sett ovenfra.

Etter at pakningen 34 er satt på plass vil. vekten av rørstrengen under pakningen bæres av foringen.20 via pakningen 34.

Deretter settes den øvre del av rørstrengen 32 ned.

Dette betyr at ventilen 36 trykkbelastes og belastningsover-føringsflaten 62 på koplingsutrustningen 48. vil samvirke med den ringformede bæreflate 66 på ventilhuset 40.

Ventilén 36 bringes derved i den stilling som er vist

i fig. 2A-2D. I denne stilling befinner dreieknasten 98 på koplingsutrustningen 48 seg under og ute av samvirket med dreieknasten 94 i ventilhuset 40. Det muliggjøres således en relativ dreiebevegelse mellom koplingsutrustningen 48

og ventilhuset 40. Ved en rotasjon mot høyre, som sett ovenfra, av koplingsutrustningen 48 i forhold til ventilhuset 40 vil således muffen 46 begynne å løsne fra gjenge-, partiet 92, som følge av at muffen^96 har ventregjenger.

Dimensjonene i ventilutstyret er slik at etter at koplingsutrustningen 48 er dreiet omtrent tre eller fire fulle omdreininger med urviseren i forhold til ventilhuset 40 vil muffen 56 være beveget oppover tilstrekkelig til

at koplingskjernen 52 øvre stilling, som bestemt av samvirket mellom dreieknasten 9 8 og den nedre enden av muffen

56, er nådd slik at det med redusert diameter utførte

parti 166 på den nedre kjernedel 106 befinner seg ved fangfingernes hoder 154. Hodene 154 kan da bevege seg radielt innover og deretter oppover forbi det innsnevrede parti 156. Skruetrykkfjæren 157 kan da skyve betjenirigs-kjerneanordningen 54 oppover til anordningens andre stilling, som svarer til kuleventilen 46 lukkede stilling.

Det er ikke nødvendig å skru muffen 56 helt-løs i fra gjengepartiet 92 for å muliggjøre en lukking av kuleventilen 46. Kuleventilen 46 vil imidlertid ikke lukke seg før koplingsutrustningen 48 er beveget oppover i forhold til ventilhuset 40 ved løfting av rørstrengen 32.

Videre dreiebevegelse med urviseren av koplingsutrustningen 48 i forhold til ventilhuset 40 vil bevirke at muffen 56 helt frigjør seg fra gjengesamvirket med ventil-., huset 40. Koplingsutrustningen 48 er nå frigjort fra ventilhuset 40 og kan løftes helt ut av samvirket med ventilhuset.

Etter åt værforholdene har bedret seg er det ..ønskelig å kunne kople rørstrengen 32 samråen igjen. Man senker da

rørstrengen ned helt til koplingsutrustningen 48 for samvirke med ventilhuset 40, som henger i foringen 20, og fører koplingskjernen 52 inn i ventilhuset 40.

Når denne gjeninnkopling finner sted befinner betjeningskjerneanordningen 54 seg i sin andre, øvre stilling i

forhold til ventilhuset 40, og den nedre enden 162 til koplingskjernen 52 vil således slå an mot den oppadrettede overflate 164 på betjeningskjerneanordningen 54 og derved skyves anordningen 54 nedover med tilhørende ytterligere nedadrettet bevegelse av koplingskjernen 52. Når fangfingernes hoder 154 går an mot den oppadrettede flate 198 vil den innoverrettede kamstyrevirkning på hodene bevirke at de skyver fjærstengene 130 i fjærmuffen 112 radielt innover, tilstrekkelig til at hodene 154 kan bevege seg nedover forbi det innsnevrede parti 156 og til den nederste første stilling for betjeningskjernen 54 hvor fjærstengene 130 utadrettede pressvirkning skyver hodene 154 utover og , bringer dem tilbake til den stilling som er vist i fig. 2B.

Denne nedadrettede innsnevringsbevegelse av koplingsutrustningen 48 i ventilhuset 40 begrenses ved samvirket mellom flatene 62 og 66, som vist i fig. 2A.

Så snart innføringen er ferdig vil muffen 56 være fanget i ringrommét 64, og fjæren 66 er trykket sammen. Fjæren vil således presse muffen 56 nedover slik at dens gjenger 90 tvinges til samvirke med gjengene 92 i ventil-, huset 40.

Rørstrengen 32 blir så, hengende fra arbeidsdekket l0, dreiet mot urviseren, som sett ovenfra, for derved å tilveiebringe forbindelsen mellom gjengene 90 og 92, helt til koplingsmuffen 56 igjen er skrudd helt på plass, til

den stilling som er vist i fig. 2A.

Det er kjent for fagmannen at skjøtene i et vanlig brønnhullsverktøy vanligvis har høyregjenger. Det er således viktig å sørge for at slike høyregjenger ikke kan skrus løs når rørstrengen 32 dreies mot urviseren eller mot venstre som sett ovenfra.

Dette oppnår man i forbindelse med visse skjøter i ventilen 36 derved at det benyttes låsemuffer av den type

som er vist i fig. 2C og 2D, hvor de er betegnet med 200,

202 og 204.

En slik låsemuffe 202 er vist mer i detalj i fig. 9

og skal beskrives nærmere nedenfor. Låsemuffen 200 og 204

har lignende utførelse.

Den midtre overgang 70 har et ytre høyregjenget parti 20 6 som utgjør en del av den tidligere nevnte gjengeforbindelse 76. Overgangen 70 har også et andre ytre gjengeparti 208, med venstregjenger. ,

Den nedre ventilhusdel 74 har et innvendig høyre-gjenget parti 210 som skrus sammen med gjengene 206 på overgangen 70. Den nedre ventilhusdel 74 har også et ytre venstregjenget parti 212.

Muffen 202 har innvendige venstregjengepartier, i

dette tilfelle et øvre gjengeparti 214, beregnet for skrusamvirke med venstregjengene 20 8 på overgangen 70, og et nedre gjengeparti 216 beregnet for skrusamvirke med venstregjengene 212 på den nedre ventilhusdel 74.

Når et venstre-dreiemoment overføres fra overgangen.

70 til den nedre ventilhusdel 74 vil muffen 202 hindre en dreiebevegelse av overgangen 70 i forhold til den nedre ventilhusdel 74. Grunnen til dette er at en venstredreiing av overgangen 70 i forhold til ventilhusdelen 74 v,i'l be-

virke ytterligere sammenskruing av venstregjengene 208 og 212 med gjengene 214 og 216 på muffen 202, hvorved muffen 202 strekkes eller strekkbelastes.

Nærmere detaljer vedrørende utførelsen av muffen 202 går frem av fig. 9, som viser et halvsnitt. Gjengene 214 dg 216 er fortrinnsvis av Acme-typen. Mellom dem er det

et glatt innvendig sylinderparti 228.

Først bringer man gjengene 214 til samvirket med gjengene 208 og skrur muffen 202 så langt inn på overgangen 70

som mulig. Deretter tilveiebringer man gjengeforbindelsen 76. Låsemuffen 202 dreies så slik at den går nedover og får gjengesamvirke med gjengepartiet 212..

Gjengene 214 og 216 representerer forlengelser av hverandre og har samme stigning. Gjengene 208 og 212 på overgangen 70 og på den nedre ventilhusdel 74 er skåret slik at hår en nedadrettet skulder 224 på overgangen 70

slår an mot en oppadrettet skulder 226 på ventilhusdelen 74 vil en forlengelse av en av gjengene 208 eller 212 sam-svare med den andre.

I fig. 3A-3D er det vist en alternativ utførelse

av ventilen 36 betegnet med henvisningtallet 36A. De komponenter i fig. 3A-3D som i hovedsaken svarer til komponentene i utførelsen i fig. 2A-2D er gitt samråe henvisningstall som i fig. 2A-2D. Komponenter i ventilutførelsen 36A som er modifisert er gitt samme henvisningstall som i utførelsen i fig. 2A-2D, med tillegg av bokstaven "A".

Ventilen 36A er modifisert derved at mekanismen

for låsing av betjeningskjerneanordningen 54 i den første stilling svarende til kuleventilens 46 åpne stilling, er modifisert.

En koplingskjerne 52A, se fig. 3B, mangler en fjærmuffe tilsvarende fjærmuffen 112 i fig. 2B. Isteden<1>har koplingskjernen 52A en massiv og stiv utvendig låseholdeflate 132A som samvirker med fangfingernes 152 hoder 154.

Det modifiserte ventilhus 40A mangler den innvendige innsnevring 156 som er vist i fig. 2B. Isteden er ventilhuset utført med et utspart ringparti 156A for opptak av hodene 154.

Anordningen 54 låses således i sin første stilling

i forhold til ventilhuset 40A, hvilken stilling svarer til kuleventilens 46 åpne stilling, når hodene 154 holdes i utsparingen 156A under påvirkning av holdeflaten 132A

på koplingskjernen 52A.

Hodene 154 frigjøres på lignende måte som i ventilen 36, når et avsnitt 166 på kjernen 52A beveges oppover til

en stilling utfor hodene 154. Dette avsnitt 166 har redusert diameter og muliggjør en bevegelse av hodene radielt innover og ut av samvirket med ringspdret 154A.

En annen endring i forhold til ventilen 36, fremkommer når koplingsutrustningen 4 8A skal føres inn igjen i ventilhuset 40A for å koples sammen de øvre og nedre deler av rør-strengen 32.

War koplingskjernen 52A innføres igjen i ventilhuset 40A vil kjernens nedre ende 162 til å begynne méd ikke få samvirke med den oppadrettede flaten 164 på betjeningskjernen 54. Istedet vil en nedadrettet konisk overgangsflate 230 mellom partiet 132A og partiet 166, som hair redusert diameter, først få samvirke med en oppadrettet avskrådd flate 232 på hvert av hodene 154.- Dette samvirket mellom flatene 230 og 232 holdes helt til kjernen 54 er skjøvet ned i ventilhuset 40A til den stilling som er vist i fig..

3B. Wå vil hodene 154 bevege seg radielt utover og inn i ringsporet 156A. Låseholdeflaten 132 beveger seg så til samvirke med de radielt sett innerste flatepartier på hodene 154 og koplingskjernen 52A vil bevege seg nedover i forhold til kjernen 54 helt til koplingskjernen 52A nedre ende 162

får samvirke med den oppadrettede ringflate 164 på betjeningskjernen 54.

En 'utførelse av ventilen ifølge oppfinnelsen- er vist i fig. 4A-4D og betegnet med 36B.

Hovedmodifikasjonen er at ventilen 36B er utført slik at når koplingsutrustningen 48B dreies et første be.stemt antall med urviseren i forhold til ventilhuset 40B vil betjeningskjerneanordningen 54B bevege seg i lengderentingen

i forhold til ventilhuset 40B og derved lukke kuleventilen 46. En hovedforskjell i virkemåten til ventilen 36B sammenlignet med ventilen 36 er at i ventilen 36 vil dreiebevegelsen et første antall omdreininger ikke direkte bringe

kuleventilen 46 til lukking, men bare tillate at den lukkes ved en etterfølgende langsgående bevegelse av koplingsut- j rustningen 48 i forhold til ventilhuset 40. j

I ventilen 36B er betjeningskjerneanordningen 54B gjengeforbundet med ventilhuset 40B ved hjelp ,v en venstre- ! gjengeforbindelse 234, slik at den dreiebevegelse med urviseren av anordningen 54B i forhold til ventilhuset 40B vil bevirke en løsskruing av gjengeforbindelsen 234, hvorved en nedre del av anordningen 54B beveges oppover i forhold til ventilhuset 40B og derved lukker kuleventilen 46 uten at det er behov for noen langsgående oppadrettet bevegelse av koplingsutrustningen 4 8B i forhold til huset 40B. Kuleventil-^ ■ en 46 kan således sies å være "skruebetjent" med gjengeforbindelsen 234.

Koplingskjernen 52B er modifisert sammenlignet med kjernen 52 i fig. 2A-2B, derved at den ikke innbefatter i en struktur svarende til den ytre låseholdeflate 132 men istedet direkte under dreieknastenv98 har et utvendig parti 166B méd redusert diameter.

: Betjeningskjerneanordningen 54B innbefatter en øvre betjeningskjerne 236 og en nedre betjeningskjerne 238. En nederste del 239 av den nedre betjeningskjerne 238 er dreibart forbundet med en øvre del 248 av den nedre betjeningskjerne 238 ved hjelp av en skulder 243 som holdes mellom ringer 245 og 247. En tapp 251 forbinder den øvre del 241 av den nedre betjeningskjerne 238 med en muffe 253 som er skrudd sammen med ventilhuset 40B ved gjengeforbindelsen 234.

Den øvre betjeningskjerne 236 har flere oppad åpne langsgående spor 240, og i disse er flere knaster, såsom dreieknasten 98 opptatt. Dette muliggjør en rotasjonsbe-vegelse av den øvre betjeningskjerne 236 med koplingskjernen 52B når koplingsutrustningen 48B er satt ned på ventilhuset 40B og dreieknasten 98 befinner seg inne i sporet 240.

En øvre ende 242 av den øvre betjeningskjerne 236 samvirker med den nedre enden av dreieknasten 94 i ventilhuset 40B.

En skruetrykkfjær 244 er anordnet mellom en nedre

ende 246 av den øvre betjeningskjerne 236 og en oppadrettet j

flate 248 på den nedre betjeningskjerne 238. Derved tilveiebringes en nedadrettet presskraft på den nedre betjeningskjerne 238. Hensikten med dette vil gå frem av det etter-følgende.

Betjeningskjerneanordningen 54B innbefatter en beveg-elsesoverføringsanordning 249 som består av gjengeforbindelsen 234 mellom, den nedre betjeningskjerne 238 og ventilhuset 40B, og en sammenlåsingsmekanisme 250 mellom øvre og nedre betjen-ingskjerner 236 og 238. Bevegelsesoverføringsanordningen. 249 utgjør en anordning for overføring av rotasjonsbeveg-eise av koplingsutrustningen 48B over de, nevnte bestemte antall dreiebevegelser i forhold til ventilhuset"40B til en langsgående bevegelse i forhold til \entilhuset 40B for. den nedre betjeningskjerne 238 som er forbundet med kuleventilen 46. Denne langsgående bevegelse av den nedre betjeningskjerne 238 går i fra én første stilling som er . vist i fig. 4B-4D, og svarer til den åpne stilling for kuleventilen 46 som vist i fig. 4D, og til en øvre andre stilling i forhold til ventilhuset 40B, i hvilken andre stilling gjengeforbindelsen 234 er løsnet. Denne andre stilling svarer til en lukket stilling for kuleventilen 46.

Hele betjeningskjerneanordningen 54B kan således sies

å ha en første og en andre stilling svarende til henholdsvis åpen og lukket stilling for kuleventilen 46, men det tør være klart at det er den nedre betjeningskjerne 238

som i virkeligheten beveger seg i lengderétningen, og at den øvre betjeningskjerne 236 ikke beveger seg i lengderetningen når betjeningsanordningen 54B beveger seg fra sin første og til sin andre stilling.

Sammenlåsingsmekanismen 2 50, som best er vist i

fig. 7 og 8, innbefatter en fjærbelastet kule 252 som

er delvis opptatt i en radiell boring 254 gjennom den øvre betjeningskjerne - 236. En skruetrykkfjær 256 er lagt inn i boringen 254 og holdes på plass ved hjelp av en mutterplugg 258. En øvre ende av den nedre betjeningskjerne 238 er forsynt med et spor 260 for opptak av kulen 252.

Som nevnt foran vil den øvre enden 242 til den øvre betjeningskjerne 236 slå an mot dreieknasten 94 i ventilhuset 40B, hvorved den øvre stilling av den øvre betjeningskjerne 236 bestemmes, og fjæren 244 tilveiebringer en oppadrettet presskraft mot den øvre betjeningskjerne 236 slik at den øvre betjeningskjerne 236. alltid vil være plassert i den stilling som er vist i fig. 4B i forhold til ventilhuset. 40B.

En dreiebevegelse med urviseren, som antydet med pilen 262 i fig. 8, vil alltid overføres til den nedre betjeningskjerne 238 ved hjelp av kulen 252 som legger seg an mot en rett sidevegg 264 i sporet 260 når et høyre-dreiemoment overføres fra den øvre betjeningskjerne 2'36 til den . nedre betjeningskjerne 238.

Den andre sideveggen, i sporet 260, dvs. sideveggen motsatt den rette sidevegg 264, er ikke rett, men er delt i et øvre parti 266 og et nedre parti 268 som begge skrår.

Det øvre parti 266 har en meget større vinkel i forhold til

en radiell linje fra den langsgående senterakse til ventilen 36B enn det nedre parti 268 har.

Et dreiemoment mot urviseren, som antydet med pilen

270 i fig. 8, overføres således fra den øvre betjeningskjernen 236 til den nedre betjeningskjerne 238 når dreiemomentet er stort nok til at kulen 252 kamstyres radielt utover og inn i den radielle boring 254, hvorved den øvre betjeningskjerne 236 tillates.å dreie seg fritt i forhold til den nedre betjeningskjerne 238. På denne måten får man bestemt verdien av dreiemomentet mot urviseren som kan overføres fra den øvre betjeningskjerne 2 36 til den nedre betjeningskjerne 238.

Utførelsen i fig. 4A-4D virker i hovedsaken som

følger.

Når ventilen 36B skrus sammen med en pakning 34 og

en glideskjøt 38 i rørstrengen 32 og senkes ned i foringen

20, som vist i fig. 1, er koplingsmuffen 56 skrudd helt sammen med gjengepartiet 92 i ventilhuset 40B, og gjengeforbindelsen 234 mellom den nedre betjeningskjerne 238 og

ventilhuset 40B er også helt sammenskrudd, som vist i fig. 4C. Kuleventilen 46 er i åpen stilling som vist i fig. 4D.

Når rørstrengen 32 senkes ned i foringen 20 til det punkt hvor det er ønskelig å plassere pakningen 34, vil ventilen 36 være strekkbelastet slik at koplingsutrustningen 48B er plassert høyere i forhold til ventilhuset 40B enn vist i fig.4A og 4B. Dreieknasten 98 ligger således an mot en bunnende av muffen 56. Dreieknasten 9 8 vil således ha samvi-ke med dreieknasten 94 i ventilhuset 40B slik at en dreiebevegelse av rørstrengen 32 med urviseren vil bevirke en dreiebevegelse av koplingsutrustningen 48B og ventilhuset 40B, hvorved pakningen 34 innstilles' og bringes til virkning mot foringen 20.

Deretter settes vekten av den øvre del av rørstrengen 32 ned, slik at belastningsoverføringsflaten 62 på koplings-, utrustningen 48B går mot bæreflaten 66 på ventilhuset 40B. Ventilen 36B vil da være i stillingen som er vist i fig. 4A-4D.

Deretter dreier man igjen den øvre delen av rørstrengen 32 med urviseren over et første antall omdreininger i forhold til ventilhuset 40B.

Da dreieknasten 98 er opptatt i sporet' 240 i den øvre betjeningskjerne 236 og øvre og nedre betjeningskjerne 236

og 2 38 er forbundne med hverandre ved hjelp av låsemekanismen 250, vil den nedre betjeningskjerne 238 dreie seg med urviseren og følge med i det nevnte antall første omdreininger

i forhold til ventilhuset 40B. Derved frigjøres venstre-gjengeforbindelsen 234 og den nedre betjeningskjerne 238 vil bevege seg i lengderetningen oppover i forhold til ventilhuset 40B Og derved bevege kuleventilen 46 til lukket stilling.

Ved en fortsatt dreiebevegelse av den øvre del av rørstrengen 32, med et ekstra antall omdreininger, vil forbindelsen i gjengeskjøten 90, 92 løsne helt og koplingsutrustningen 4 8B vil da være frigjort fra ventilhuset 40B

og den øvre del av rørstrengen 32 kan sammen med koplingsut-

rustningen 48B fjernes helt i fra ventilhuset 40B.

Når værforholdene har bedret seg og det er ønskelig

å kople rørstrengen 32 inn igjen, senker man. ned den øvre del av rørstrengen slik at koplingsutrustningen 48B går til . samvirke med ventilhuset 40B. Den nedre ende 162 på kopl-r ingskjernen 52B vil gå an mot den oppadrettede flate 164

på den øvre betjeningskjerne 236, og belastningsoverførings-flaten 62 på den øvre overgang 50 vil gå til anlegg mot. bæreflaten 66 på ventilhuset 40B.

Deretter dreier man den øvre del av rørstrengen 32

mot urviseren slik at man får skrudd sammen muffen 56 med gjengepartiet 92 og også får skrudd sammen den nedre betjeningskjerne 238 og ventilhuset 40B i gjengeskjøten 234.

Som det vil gå frem av fig. 4A og 4C har gj engef or-; ,. bindelsen 234 færre gjenger enn gjengeforbindelsen 90, 92,.

og det kreves således færre omdreininger mot -urviseren for å fullstendiggjøre gjengeforbindelsen 234 og derved åpne kuleventilen 46 igjen, enn det kreves for fullstendig sammenskruing av muffen 56 med ventilhusets gjengeparti 92.

Skruetrykkfjæren 244 gir en nedadrettet presskraft

som virker på den nedre betjeningskjerne 238. Dette hjelper til med å starte sammenskruingen av den nedre betjeningskjerne 238 med ventilhuset 40 i gjengeforbindelsen 234,

som er en venstregjengeforbindelse.

Når gjengeforbindelsen 2 34 er ferdig sammenskrudd

vil kulen 252 ligge på den øvre skrå sideflaten 266 i sporet 260, slik at når en for stor dreiemomentutøvelse forekommer ved sammenskruingen av gjengeforbindelsen 234 vil den øvre betjeningskjerne 236 tillates å dreie seg fritt i forhold til den nedre betjeningskjerne 238. På denne måten unngår man skader på disse komponenter. Låsemekanismen 250 kan således sies- å være en clutch som muliggjør en dreiing av den øvre betjeningskjerne 236 mot urviseren i forhold til den nedre betjeningskjerne 238 etter at gjengeforbindelsen 234 er ferdig sammenskrudd.

Claims (10)

1. Frigjørbar ventil, karakterisert ved at den innbefatter et ventilhus med en gjennomgående strøm-ningspassasje og beregnet til innkopling i en rørstreng,

   en strømningsventil anordnet i ventilhuset for åpning og lukking av strømningspassasjen, en koplingsutrustning beregnet for tilkopling til rørstrengen og innbefattende en koplingskjerne som er teleskopisk opptatt i ventilhuset,

   en betjeningskjerneanordning som er drivforbundet med koplingskjernen og kan bevege seg i lengderetningen inne i ventilhuset mellom en første og andre stilling som svarer til åpen og lukket stilling av strømningsventilen, en løsgjørbar gjenge-forbindelsesanordning for sammenkoplings 'av ventilhuset og koplingsutrustningen, og en bevegelsesoyerføringsanordning for overføring av en dreiebevegelse av koplingsutrustningen et første bestemt antall omdreininger i en første dreieretning i forhold til ventilhuset til en langsgående bevegelse av en nedre del av. bet jeningsk jerneanordningen i forhold til såvel koplingsutrustningen som ventilhuset, hvilken nedre del av betjeningskjerneanordningen er tilknyttet strømningsventil-en, hvilken langsgående bevegelse ér fra en første stilling for den nevnte nedre del, svarende til den nevnte første stilling av betjeningskjerneanordningen og den nevnte åpne stilling av strømningsventilen, og til en andre stilling for den nedre del, svarende til den nevnte andre stilling av betjeningskjerneanordningen og den lukkede stilling av strømningsventilen, idet ventilhuset, strømningsventilen, koplingsutrustningen, betjeningskjerneanordningen,gjenge-forbindelsesanordningen og bevegelsesoverføringsanordningen er slik anordnet og utført at ved løsgjøring av gjengefor-bindelsesanordningen vil det nevnte første bestemte antall omdreininger av koplingsutrustningen i den nevnte første dreieretning i forhold til ventilhuset bevirke at den nevnte nedre del av betjeningskjerneanordningen beveger seg til sin andre stilling og derved lukker strømningsventilen,

   og et ekstra bestemt antall omdreininger av koplingsutrustningen i den nevnte første dreieretning i forhold til ventilhuset vil være nødvendig for å frigjøre koplingsutrustningen fra ventilhuset.
2. 2. Ventil ifølge krav 1, karakterisert ved at gjengeforbindelseanordningen innbefatter en koplingsmuffe anordnet mellom koplingskjernen og ventilhuset, hvilken kopl-ingsmuf fe hair flere langsgående innvendige kiler på en innerflate og har en utvendig flate som er gjenget i en andre dreieretning motsatt den nevnte første dreieretning, koplingskjernen innbefatter flere langsgående ytre kiler som har inngrep med kilene på koplingsmuffen og videre innbefatter en holdeanordning anordnet under de nevnte ytre kiler for be-grensing av koplingsmuffens nedadgående bevegelse i forhold til koplingskjernen, og ved at ventilhuset har en gjenget innerflate for gjengesamvirke med den gjengede ytterflate på koplingsmuffen.
3. 3. Ventil ifølge krav 2, karakterisert ved at koplingsutrustningen, betjeningskjerneanordningen, strøm-ningsventilen, ventilhuset, koplingsmuffen og bevegelsesover-førihgsanordningen er slik anordnet <p> g utført at når koplings-muf fens gjengede ytterflate er helt skrudd sammen med den gjengede innerflate i ventilhuset vil en bevegelse av strøm-ningsventilen til dens lukkede stilling være hindret, når koplingsmuffen er skrudd fra den fullt sammenskrudd stilling et første bestemt antall omdreininger bevirkes betjeningskjernen til å bevege seg til sin andre stilling, hvorved strømningsventilen lukkes og koplingsutrustningen og ventilhuset fremdeles er forbundet, og når koplingsmuffen er helt skrudd løs fra ventilhuset ved hjelp av dét nevnte e'kstra bestemte antall omdreininger vil koplingsutrustningen være frigjort fra ventilhuset og kan trekkes ut fra dette.
4. 4. Ventil ifølge krav 3, karakterisert ved en styreanordning for styring og utøvelse av en langsgående kraft i retning nedad på koplingsmuffen når koplingsutrustningen igjen forbindes med ventilhuset.
5. 5. Ventil ifølge krav 4, karakterisert ' ved åt styreanordningen innbefatter en nedadrettet bé-lastningsoverføringsflate på koplingsutrustningen for samvirke med en oppadrettet bæreflate på ventilhuset når koplingsutrustningen er helt innført i ventilhuset, og en trykkfjær-anordning plassert mellom koplingsutrustningen og en øvre ende av koplingsmuffen for utøvelse av en ettergivende nedadrettet kraft mot koplingsmuffen for derved å bringe koplingsmuffens gjengede ytterflate til begynnende samvirke med ventilhusets gjengede innerflate.
6. 6. Ventil ifølge krav 1, karakterisert ved at betjeningskjerneanordningen innbefatter en øvre betjeningskjernedel som er drivforbundet med med koplingskjernen for dreiebevegelse sammen med denne i forhold til ventilhuset når koplingsutrustningen dreies det nevnte første bestemte antall omdreininger for å bevirke at betjeningskjerneanordningen beveger seg til den nevnte andre stilling, og en nedre betjeningskjernedel med en øvre ende somer drivforbundet med den øvre betjeningskjernedel og har en nedre ende tilknyttet strømningsventilen, idet den nevnte nedre betjenings-kjernedel utgjør den nevnte nedre del av betjeningskjerneanordningen.
7. 7. Ventil ifølge krav 6, karakterisert ved at koplingskjernen innbefatter en radielt utragendr:

   dreieknast og at den nevnte øvre betjeningskjernedel har et

   knastopptagende spor for opptak av koplingskjernens dreieknast.
8. 8. Ventil ifølge krav 6, karakterisert ved at bevegelsesoverføringsanordningen innbefatter en ytre gjengeflate på den nevnte nedre betjeningskjernedel, hvilken gjengeflate er skrudd sammen med en innvendig gjengeflate på ventilhuset, idet de nevnte ytre og indre gjenge-flater er gjengeti en andre dreieretning motsatt den nevnte første dreieretning, og en sammenlåsingsmekanisme for dreiing av den nedre betjeningskjernedel med koplingskjernen og den øvre betjeningskjernedel et første bestemt antall omdreininger i den nevnte første dreieretning i forhold til ventilhuset.
9. 9. Ventil ifølge krav 8, karakterisert ved at sammenlåsingsmekanismen innbefatter en clutch som tillater den øvre betjeningskjernedel å dreie seg i den nevnte andre retning i forhold til den nevnte nedre betjeningskjernedel etter at den nedre betjeningskjernedels ytre gjengeflate er helt skrudd sammen med den indre gjengeflate i ventilhuset når koplingsutrustningen forbindes med ventilhuset igjen og strømningsventilen igjen går tilbake til sin åpne stilling.
10. 10. Ventil ifølge krav 8, karakterisert ved en fjæranordning for utøvelse av en kraft slik at det utvendige gjengeparti på den nedre betjeningskjernedel kan bringes til samvirke med den innbendige gjengeflate på ventilhuset når koplingsutrustningen igjen forbindes med ventilhuset.